NO841155L - System for behandling av fargefjernsynssignaler, saerlig secam-typen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et system for behandling av fargefjernsynssignaler, særlig av SECAM-typen, som kommer fra en senderanordning og tilføres til en mottakeranordning,

såsom en registrerings- eller innspillingsanordning (videobåndopptaker, videoplateinnretning).

Det er velkjent at de konvensjonelle systemer som

er beregnet for behandling av krominans- og luminanssignalene av SECAM-typen, er basert på benyttelse av to fargehjelpe-bærebølger på henholdsvis 4,406 og 4,25 MHz som vekselvis overfører krominanssignalene DR for en linje og krominanssignalene Dg for den etterfølgende linje. Hjelpebærebølgene blir frekvensmodulert. For dette formål tilføres krominanssignalene til et modulatortrinn ved hjelp av en elektronisk bryter. Før krominanssignalene blandes med luminans- og synkroniseringssignalene, tilføres disse signaler til et båndbegrensende filter, som reduserer bakgrunnsstøyen, av "antiklokkekurve"-typen (engelsk: anti-bell curve type). Signalene overføres deretter til mottakeranordningen, f.eks. ved hjelp av en kabel.

Disse kjente systemer lider imidlertid av et visst antall ulemper. For eksempel konstateres en manglende fargeskarphet under gjengivelsen av de registrerte eller innspilte signaler, hvilket skriver seg fra det faktum at krominans-informasjonsoverføringspassbåndet er av størrelsesorden 300 kHz, og derfor er meget lite og helt utilstrekkelig for passende fargeskarphet.

For å løse ovennevnte problem, er det allerede blitt foreslått et system for behandling av krominans- og luminanssignaler som kommer for eksempel fra et fargefjernsynskamera.

Et sådant behandlingssystem omfatter en anordning

for generering av krominanshjelpebærebølger og luminansbære-bølgen, og som utgjøres av tre oscillatorer av hvilke i det minste de krominanshjelpebærebølgegenererende oscillatorer er innrettet til å frembringe frekvenser som representerer et multiplum av de konvensjonelle krominanshjelpebærebølge-frekvenser av SECAM-typen, for å øke bredden av informasjons-overf øringsbåndet og også å tillate overføring av binærord, idet oscillatorene er synkronisert på ett og samme høyfrek-vensklokkesignal. På behandlingsanordningens utgangsklemmer

er det således tilgjengelig et signal av bærebølger som er modulert i frekvens av luminanssignalet E<1>^, og av hjelpebære-bølger som er modulert i frekvens av fargedifferansesignalene DR og DB (vanligvis kalt krominanshjelpebærebølgesignaler),

og som er i stand til å kunne overføres i parallell via tilsvarende baner mot en mottakeranordning.

Det foreslåtte system omfatter også tre analog/ digital-omformere som hver er beregnet for behandling av ett av de tre signaler D , D og E' , og som er knyttet til anordninger for eliminasjon av forstyrrelser som kan være til stede i de digitale signaler på utgangen av analog/digital-omformerne og som er tilgjengelige på behandlingsanordningens utgangsklemmer.

Formålet med oppfinnelsen er å dra fordel av kvaliteten og den høye oppløsning av de ovennevnte signaler som er til stede på behandlingsanordningens utgangsklemmer, for å registrere disse på et medium i registreringsanordningen.

For dette formål angår oppfinnelsen et system for oehandling av videosignaler som kommer fra en produksjonsanordning, såsom et fargefjernsynskamera, en videobåndopptaker eller liknende, særlig av SECAM-typen, omfattende en senderanordning som er koplet til produksjonsanordningens utgang og sender i parallell og samtidig til tilsvarende utgangsklemmer et bærebølgesignal som er modulert i frekvens av luminanssignalet E'Y, og hjelpebærebølger som er modulert i frekvens av f argedif f eransesignalene D_, og D_, og minst én mottakeranordning, såsom en anordning for registrering av senderanordningens utgangsvideosignaler på et medium, hvilket system er kjennetegnet ved at registreringsanordningen omfatter tre registreringsbaner av hvilke to baner mottar krominans-

hjelpebærebølgesignalene D_, hhv. D0, mens den tredje bane

KSD

mottar luminansinformasjonssignalet E'Y, idet utgangssignalene fra de tre registreringsbaner tilføres til en blandekrets hvis utgang er koplet til minst én anordning for registrering av videosignalene på registreringsmediet.

Ifølge ett særtrekk ved oppfinnelsen omfatter hver av registreringsbanene følgende anordninger som er koplet i serie, nemlig en forsterkningsanordning, en klippeanordning og en forkorreksjonsanordning hvis operasjoner er synkronisert av linje- og helbilde- eller delbilde-synkroniseringssignalene og, dersom det er hensiktsmessig, styrt av ett og samme høy-frekvens-klokkesignal.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått, og andre formål, særtrekk og fordeler ved denne vil fremgå klarere av den etterfølgende nærmere beskrivelse under henvisning til de skjematiske tegninger som bare som eksempel illustrerer flere utførelsesformer av oppfinnelsen, og der fig. 1 viser et blokkskjerna av en senderanordning for behandling av krominans- og luminanssignalene som kommer for eksempel fra et fargefjernsynskamera, fig. 2 viser et blokkskjerna av en anti-kopierings-anordning, fig. 3 illustrerer skjematisk de signaler som benyttes til å bestemme tidspunktet for nærvær av identifikasjonssignalet for styring av driften av den elektroniske bryter i en fargefjernsynsmottaker av SECAM-typen, fig. 4 viser beliggenheten av synkroniseringspulsene bestående av antikopierings-oscillasjonsserier, fig. 5 viser et blokkskjema av en omformingsanordning, fig. 6 viser et blokkskjema av en registreringsanordning ifølge oppfinnelsen, og fig. 7 viser et blokkskjema av en krets for behandling av de digitale signaler fra senderanordningen.

Fig. 1 viser én utførelsesform av en anordning for behandling av krominans- og luminanssignalene som kommer for eksempel fra en opptaker- eller filmingsanordning, såsom et fargefjernsynskamera, idet sammenstillingen av behandlings-

og opptakeranordningene i det følgende benevnes som senderanordningen.

I det viste skjema er det ved 1 vist en oppfanger-eller opptakeranordning, såsom et fargefjernsynskamera, og ved 2 er vist en anordning bestående av tre matriser som benyttes til på sine utganger å frembringe krominanssignaler,

dvs. f argedif f eransesignalene D_. = E' - E' , D = E1 - E' ,

K K Yri rJiog luminanssignalet E'y av SECAM-typen-.

Anordningen omfatter tre spenningsstyrte oscillatorer 3, 4 og 5, hensiktsmessig av kvartskrystalltypen, idet oscillatorene 3 og 5 er beregnet for frembringelse av hjelpe-bærebølgefrekvensene for krominanssignalene D hhv. D , mens oscillatoren 4 genererer luminanssignalbærebølgen. Oscillatorene 3 og 5 er innrettet til å frembringe hjelpebærebølger med frekvenser som er lik et multiplum av SECAM-systemets konvensjonelle hjelpebærebølger på 4,406 og 4,250 MHz. I dette tilfelle er forholdet mellom de hjelpebærebølger som frembringes av oscillatorene 3 og 5, identisk med forholdet mellom de forannevnte, konvensjonelle hjelpebærebølger, for å sikre anordningens kompatibilitet eller forenelighet med de konvensjonelle anordninger. Hjelpebærebølgene blir selvsagt frekvensmodulert med signalene D H og D ri.

Som følge av bruken av krominans- eller farge-hjelpebærebølger med en frekvens som er et multiplum av frekvensen av de konvensjonelle hjelpebærebølger, er data-overførings-passbåndet tilstrekkelig bredt til å sikre en god skarphet av fargene og å tillate overføring av ett eller flere binærord som er kodet for eksempel i "N.R.Z." (ikke-nullretur)-modusen, som er i og for seg kjent og anvendes for eksempel på ANTIOPE-teletekstsystemet. Den senere behandling som anvendes på sådanne frekvensmodulerte hjelpe-bærebølger, vil dessuten være begrenset til frekvens-delings-operasjoner.

Som vist på fig. 1, omfatter senderanordningen en antikopieringsanordning 6. Slik det fremgår av fig. 2, inneholder denne i hovedsaken et tastbord 61 som tillater at en forutbestemt puls kan velges ved å påvirke f.eks. én eller flere taster, et leselager (ROM) 62 hvis funksjon er å omforme den informasjon som innføres ved hjelp av tastbordet, til et digitalt signal som fremkommer for eksempel i parallell på lagerets utganger. Disse utganger er koplet til en gruppe parallelle innganger til en multiplekser 63

som på inngangene i en andre gruppe mottar utgangssignalene fra en spenningsdeler 64. Ut fra en klokkefrekvens som er vist ved 65, frembringer spenningsdeleren 64 enten den samme frekvens på alle disse utganger, eller forskjellige frekvenser som er spesielle for hver av de nevnte utganger.

På sin utgang frembringer multiplekseren 63 en sekvens av utbrudd eller serier av svingninger med den samme frekvens eller med forskjellige frekvenser, som svarer til det digitale signal på utgangen av leselageret 62. Denne sekvens av os.cillasjonsserier tilføres til en anordning 66 som er beliggende i banen for de signaler som kommer fra kameraet 1, 2. Oppgaven til anordningen 6 6 er å hindre overføringen av i det minste en del av det identifikasjonssignal som tjener til styring av fasen av den elektroniske bryter i mottakeranordningen av den konvensjonelle SECAM-type.

Anordningen 66 og multiplekseren 63 styres av et portelement 68. Denne port har tre innganger til hvilke det tilføres signaler B, C og D som er vist på fig. 3. Disse signaler frembringes i SECAM-type-koderen og representerer porten for de doble linjefrekvenser, helbilde- eller delbilde- og linje-identifikasjonsbeliggenheten og identifi-kasjonsporten. Ved a på fig. 3 er skjematisk vist den elektroniske bryters styreidentifikasjonssignal som i det minste delvis er erstattet av antikopierings-oscillasjons-seriene. Det fremgår at tiden for nærvær av identifikasjonssignalet a er definert ved det faktum at signalene c og d er i "l"-tilstanden og signalet ved b er i "0"-tilstanden. Ved reversering av signalet b kan derfor tiden for nærvær av identifikasjonssignalet a bestemmes ved hjelp av en port og som vist på fig.. 2.

Når det gjelder virkemåten av den nettopp beskrevne anordning, skal det bemerkes at antikopieringsoscillasjonene har en frekvens som ligger utenfor det passbånd som er reservert for det identifikasjonssignal som er tilveiebrakt i mottakerne av den konvensjonelle SECAM-type. Det er mulig å registrere de signaler som frembringes av kameraet 1, 2, en første gang, for eksempel på et magnetbånd. Dersom man imidlertid skulle ønske å fremstille en andre registrering av denne første registrering, dvs. en kopi, ville kvaliteten av den sistnevnte bli utilstrekkelig og ville resultere i en reproduksjon eller gjengivelse av dårlig kvalitet, for under gjengivelsen av kopien ville den riktige operasjon av SECAM-bryteren ikke være sikret. Når det gjelder frekvensen av antikopieringsoscillasjonene, kan denne hensiktsmessig være den samme frekvens som de oscillasjoner som frembringes av hjelpebærebølge- og bærebølge-oscillatorene 3, 4 og 5 hvis frekvens er lik et multiplum av frekvensen av de konvensjonelle SECAM-hjelpebærebølger.

Det følger av de foregående betraktninger at innføringen av en antikopieringskode som utgjøres av utbrudd eller serier av svingninger med en frekvens som ligger utenfor passbåndet for de konvensjonelle mottakere, i den sekvens av signaler som tilveiebringes av kameraet eller av hvilken som helst annen kilde for fargefjernsynssignaler, forstyrrer enhver bedragersk eller urettmessig registrerings-aktivitet. Tilstedeværelsen av antikopieringskodesignalene i de opprinnelige signalsekvenser og således på det opprinnelige registreringsmedium gjør det videre mulig å sikre at registreringen er en originalregistrering og ikke en kopi.

Det skal også bemerkes at den nevnte antikopieringsanordning er innrettet til å tillate tilkopling til en utvendig anordning. For dette formål er det tilveiebrakt en inngang 69 som er knyttet til en behandlingsenhet 70 som, dersom det er formålstjenlig, samvirker med og er virksom sammen med tastbordet 61 og leselageret 62. Det skal også bemerkes at antikopieringsanordningen også tillater innskriv-ning i delbildene av numre eller tall som tillater identifi-sering av sistnevnte.

Idet det henvises til fig. 2, inneholder antikopieringsanordningen 6 en annen anordning eller krets 71 som tillater fullførelse av en antikopieringsfunksjon. Slik dét fremgår av fig. 4, som viser et oscillogram av én og samme linje som svarer til stav- eller stolpemønsteret for 75% amplitude for fargene hvit, gul, blågrønn, purpurgrønn, rød, blå og svart (fra venstre mot høyre), foregås hvert signal ved A, B og C av en synkroniseringspuls 72 som strekker seg under de mulige minimumsnivåer av hvert signal. Anordningen 71 er nå innrettet til å frembringe synkroniseringspulser 72 ut fra en serie av oscillasjoner med en frekvens som ligger utenfor passbåndfrekvensen i de konvensjonelle SECAM-mottaker-anordninger. Disse oscillasjoner kan være de hjelpebærebølger som frembringes av oscillatorene 3, 5 med en frekvens som er et multiplum av de konvensjonelle SECAM-hjelpebærebølgefrek-venser. Anordningen 71 kan utgjøres av hvilken som helst passende krets som for eksempel er i stand til å utføre funksjonen av en OG-port med to innganger som er anordnet for mottaking av henholdsvis en synkroniseringsportpuls og, ved 73, oscillasjonsserier.

I det sistnevnte tilfelle, som følge av at anti-kopieringsoscillas jonene ligger utenfor mottakeranordningens passbånd, vil de kopier som fremstilles ut fra den første registrering, ikke tillate en reproduksjon eller gjengivelse av god kvalitet som følge av et tap av synkronisme som øker raskt fra kopi til kopi.

Den viste senderanordning omfatter også tre analog/ digital-omformere 10, 11, 12 som hver er beregnet for behandling av ett av de tre signaler DD, D„ og E' . Hver omformer er koplet til utgangen av en av de tre matriser i fjernsyns-kameraet, enten ved hjelp av anordningen 7 eller via antikopieringsanordningen 6. På nedstrømssiden av hver omformer 10-12 er det vist en respektiv omkoplingskrets 13, 14 og 15 som forbinder den omformer som den er knyttet til, med en utgangsdatabuss 17, 18 og 19, enten direkte eller via en interferens- eller forstyrrelseseliminerende anordning 20,

21, 22. Da de digitale signaler i binærkode som frembringes av den tilsvarende analog/digital-omformer 10, 11 eller 12,

på hver buss er til stede i overensstemmelse med en parallellkonstellasjon, er det for hver av databussene tilveiebrakt en parallell-serie-omformer 24, 25 eller 26 for omforming av parallellkonstellasjonen til en konstellasjon av signaler i serie.

Hver av de forstyrrelseseliminerende anordninger

20, 21 og 22 omfatter en behandlingsenhet 27, såsom en mikrodatamaskin eller mikroprosessor, to RAM-lagre 28, 29

for lagring av det fullstendige delbilde eller helbilde som frembringes av kameraet, og det foregående helbilde eller delbilde, såvel som et ROM-lager 30 som inneholder behand-lingsenhetens rutine. Det sistnevnte kan også være programmert for å sikre frembringelse av en meget stabil likespen-nings-tilførselsspenning, ved hjelp av en digital/analog-omformeranordning 31, ut fra et tidligere definert binærsiffer. Denne likespenning kan tjene som en referansespenning for tilførselssystemet for de forskjellige elementer i behandlingsanordningen, særlig for frembringelse av matingen for oscillatorene 3, 4 og 5, på den beskrevne måte. Denne spenning er tilgjengelig på utgangsklemmen 32.

Den forstyrrelseseliminerende anordning kan også være forsynt med en i og for seg kjent anordning som tillater korreksjon av feil som er inneholdt ide digitale signaler som angår flere binærelementer, for eksempel ved å sikre tilstedeværelse av et forutbestemt antall binærtilstander i hvert digitalt signal. Behandlingsanordningen 27 tillater oppfyllelse av denne i og for seg kjente funksjon. Behandlingsenheten kan også være innrettet til å frembringe et signal som indikerer fravær av feil i de digitale signaler.

Når det gjelder samvirket mellom analog/digital-omformerne 10-12 og antikopieringsanordningen, skal det bemerkes at antikopieringskodene allerede kan være innført i sekvensen av krominans- og luminanssignaler i digital form. I dette tilfelle vil antikopieringsanordningen 6 sikre undertrykkelse av omformerne under de tilsvarende tidsinter-valler, dvs. den vil forårsake fri passasje gjennom omformerne av de sekvenspartier som opptas av denne kode.

For å sikre en perfekt synkronisering av driften

av de forskjellige elementer i senderanordningen, inneholder denne en kvartskrystallstyrt oscillator 34 som utgjør en generator for høyfrekvenssignaler, f.eks. av størrelsesorden 100 MHz. Denne oscillator oppfyller funksjonen til en hovedklokke. Slik det fremgår av figuren, avledes linje- og delbilde- og halvlinje-synkroniseringssignalene som er tilgjengelige ved 35, fra hovedklokken. Analog/digital-omf ormerne 10-12, parallell-serie-omformerne 24-26 og de forstyrrelseseliminerende anordninger 20-22 styres også av klokken. Lederne for klokkesignalene for styring av disse elementer er vist ved henholdsvis 36, 37 og 38. Ved 39 tilfører hovedklokken 34 synkroniseringssignalene for de hjelpebærebølge- og bærebølgegenererende oscillatorer 3, 4,

5. Synkroniseringen av disse oscillatorer er således sikret ved at synkroniseringssignalene avledes fra ett og samme høyfrekvenssignal. Det skal bemerkes at alle synkroniserings-og referansesignaler oppnås ved deling av klokkesignalfrek-vensen, slik at det sikres en perfekt stabilitet av de således oppnådde signaler, og en perfekt frekvens- og fase-synkronisme av oscillatorene 3, 4 og 5 og av signalene, dvs. av disses forkant, såvel som av alle de operasjoner som utføres av behandlingssystemet ifølge oppfinnelsen. For å

sikre stabiliteten av klokkeoscillatorens 34 frekvens,

f.eks. for å hindre eventuell termisk drift, er den nevnte oscillator innsatt i en stabiliserende sløyfe (ikke vist) som også inneholder oscillatorene 3, 4 og 5.

Likespennings-tilførselsanordningen som er betegnet med henvisningstallet 40, kan også være konstruert for å frembringe ytterst stabile tilførselsspenninger for de hjelpebærebølge- og bærebølgegenererende oscillatorer 3, 4 og 5. Disse spenninger er tilgjengelige på tilførselsanord-ningens utgangsklemmer 41.

Slik som skjematisk vist på figuren, blir anordningen for generering av tilførselsspenningene for oscillatorene hensiktsmessig avledet fra det høyfrekvensklokkesignal som frembringes av hovedklokken 34. Tilførselsanordningen 40 mottar ved 42 dette klokkesignal på for eksempel 100 MHz. I anordningen 40 deles dette signal ved hjelp av en frekvensdeler som er skjematisk vist ved 43 og som ut fra dette frembringer et signal på for eksempel 1 MHz. Dette tilføres til en mettet forsterker 44 som arbeider i av-på-modus og som selv mates med den meget stabile likespenning som er frembrakt ved 32 av én av de forstyrrelseseliminerende anordninger 20, 21 eller 22. En omformer 45 omformer forsterkerens utgangssignal til en likespenning som er tilgjengelig på utgangene 41. Denne spenning er fullstendig stabil som følge av at den er avledet fra klokkefrekvensen ved hjelp av frekvensdeling, hvilket i seg selv allerede sikrer en høy grad av stabilitet, og fra den meget stabile spenning som frembringes av de forstyrrelseseliminerende anordninger ut fra et binærsiffer. Utgangsspenningens amplitude er således nøyaktig styrbar. Det skal også bemerkes at tilfør-selsanordningen 40 er galvanisk atskilt fra tilførselsnett-spenningen ved hjelp av en transformator (ikke vist).

Idet det henvises til fig. 1, fremgår det at behandlingsanordningen på utgangsklemmene 48-50 frembringer utgangssignaler fra oscillatorene 3, 4 og 5, dvs. hjelpe-bærebølgene som er modulert med krominanssignalene, og bære-bølgen som er modulert med luminanssignalet. Det er tilveiebrakt utgangsklemmer 51, 52 og 53 fra hvilke krominans- og luminanssignalene slik de frembringes av fargefjernsyns- kameraet, kan uttas. Systemet inneholder også utgangsklemmer 55, 56 fra hvilke det høyfrekvensklokkesignal som frembringes av oscillatoren 34, og linje- og helbilde- eller delbilde-og halvlinje-synkroniseringssignalene kan uttas. Henvisningstallene 58-60 betegner utgangsklemmene for databussene 17-19, mens de digitale signaler i seriekonstellasjon er tilgjengelige på klemmene 61-63. Ikke-feil-signalet er til stede på utgangen 64. Klemmene 65 og 66 er knyttet til tilførselsanordningen 40 og betegner jord- og tilførsels-potensialet.

Alle de forannevnte utganger eller i det minste en vesentlig del av disse kan være forbundet med et koplingsstykke av flerpinnetypen som kan tilkoples til en mottakeranordning, som for eksempel en vanlig fargefjernsynsmottaker, en monitor for visuell kontroll og liknende. Ved også å tilveiebringe et koplingsstykke, for eksempel av flerpinnetypen, på inngangssiden, kan det oppnås et system som utgjør en uavhengig enhet som kan installeres mellom et fargefjernsynskamera og en passende mottakeranordning. Det er imidlertid også mulig å innsette denne anordning sammen med kameraet og mottakeranordningen, såsom en videobåndopptaker, i den samme kappe for således å oppnå et slags fjernfilmsystem, et sett av filmkopier eller av hvilke som helst dokumenter.

Virkemåten av senderanordningen fremgår umiddelbart av den foregående beskrivelse og av figuren. Det er derfor ikke nødvendig å beskrive denne, bortsett fra virkemåten av de forstyrrelseseliminerende anordninger. Hver av disse virker på følgende måte.

For å eliminere forstyrrelsene sammenlikner behandlingsenheten 27, under styring av den. rutine som er lagret i leselageret, hvert helbilde eller delbilde med det foregående helbilde eller delbilde. Disse helbilder eller delbilder er lagret i RAM-lagrene 28, 29. Som et resultat av denne sammenlikningsoperasjon bevares alle de billedelementer som er felles for begge delbilder. På den annen side elimineres de ikke-identiske elementer. Det skal bemerkes at de to delbilder er forskjøvet i tid med 20 ms. De elementer snm representerer forstyrrelse, er derfor vanligvis ikke lenger de samme i begge delbilder. Ved en passende, forholdsvis enkel programmering kan behandlingsenheten være tilpasset til å skjelne en forskjell i de to delbilder, frembrakt av et objekt som beveger seg foran kameraet, fra en forskjell som er forårsaket av forstyrrelse. I virkeligheten beholder det vandrende objekt sitt generelle omriss, dvs. de billedelementer som representerer dette, bibeholder i hovedsaken sin form. De skifter bare plass i de to delbilder. Denne ikke-endring av den generelle form av billedelementene, og som representerer et objekt i bevegelse fra ett delbilde til det etterfølgende delbilde, tillater skjelning av forstyrrelse som er av tilfeldig karakter og derfor i prinsipp alltid er forskjellig fra ett delbilde til det andre. Det er lett å innse at den forstyrrelseseliminerende anordning kan gjøres enda mer avansert og følsom overfor spesielle parametre ved å tilkople denne til en ekstern datamaskin som er programmert tilsvarende.

Senderanordningen slik den er vist på fig. 1 og beskrevet i det foregående, kan selvsagt modifiseres på forskjellige måter. Således trenger ikke krominans- og luminanssignalene å tas på utgangen av kameraet. De kan komme fra hvilken som helst annen senderanordning. Man kan også tenke seg den mulighet at man til de hjelpebærebølgegenere-rende oscillatorer 3 og 5 ikke tilfører krominanssignalene i deres analoge form, men i deres digitale form som oppnås på utgangene av analog/digital-omformerne 10-12, og, dersom det er hensiktsmessig, etter behandlingen ved hjelp av de forstyrrelseseliminerende anordninger. På denne måte ville man oppnå utgangssignaler som er befridd for tilfeldig forstyrrelse. Det skal igjen understrekes at valget av bære-bølgefrekvensene må gjøres på en slik måte at alle de avle-dede informasjoner og signaler kan overføres og behandles slik at de oppviser en god skarphet, og slik at de bevares i sin opprinnelige tilstand uten praktisk talt å gjennomgå noen forringelse. Systemet kan tillate overføring av digitale signaler i hvilken som helst passende kode, f.eks. av signaler av N.R.Z. (ikke-nullretur)-typen, såsom de signaler som benyttes for ANTIOPE-systernet.

Fig. 5 er et blokkskjema som illustrerer én utfø-relsesform av en krets for omforming av de videosignaler som

er tilgjengelige på senderanordningens utgangsklemmer 48, 49

og 50, for overføring av disse på kompatibel måte til en mottakeranordning (ikke vist) av den konvensjonelle SECAM-type, såsom en fargefjernsynsmottaker eller liknende.

En sådan krets 70 omfatter en første behandlings-bane A for krominanshjelpebærebølgesignalet D som er tilgjengelig på senderanordningens utgang 48, og denne bane utgjøres av følgende anordninger som er koplet i serie,

nemlig en deler 71 som mottar krominanshjelpebærebølgesigna-let D , og et omkoplingselement 72, som for eksempel en analog bryter. Kretsen 70 omfatter også en andre behandlings-bane B for krominanshjelpebærebølgesignalet DD £5 som er tilgjengelig på senderanordningens utgang 50, og på samme måte som den første bane utgjøres denne bane av følgende elementer som er koplet i serie, nemlig en deler 73 som mottar kromi-nansh j elpebærebølgesignalet DD, og et omkoplingselement 74, som for eksempel en analog bryter.

Utgangene fra omkoplingselementene 72 og 74 er i fellesskap forbundet med en blanderkrets 75 via en antiklokke-krets (engelsk: antibell circuit) 76 for forming av den hjelpebærebølge som tilføres til denne, for således å sikre, dersom det er hensiktsmessig, ytterligere beskyttelse mot støy. Det skal bemerkes at elementenes 72 og 74 utganger er koplet til kretsen 76 via en logisk anordning eller portanord-ning. Blanderkretsen 75 tillater at det sammensatte videosignal kan utvikles, og for dette formål tilføres kretsen luminanssignalet som er demodulert av en diskriminator 77 hvis inngang er koplet til utgangen av en forsinkelseslinje 78 som er nødvendig for i blanderen å sikre det riktige sam-mentreff i tid med fargedifferansesignalene, idet forsinkelseslinjen 78 på sin inngang mottar luminansinformasjonen som er tilgjengelig på senderanordningens utgangsklemme 49j den fortløpende blanding, ved halve linjefrekvensen, av hjelpe-bærebølgene som er modulert med henholdsvis fargedifferansesignalene DR og Dg, innbefattet identifikasjonssignalene;

og endelig toget av linje- og helbilde- eller delbilde- og halvlinjesynkroniseringssignalene S som er tilgjengelige på senderanordningens utgangsklemme 56. Det således oppnådde, sammensatte videosignal kan deretter på i og for seg kjent

måte overføres via luften til mottakeranordningen, eller via en kabel som forbinder senderanordningen med mottakeranordningen.

For å tillate den sekvensielle eller fortløpende overføring av videosignalene D og Dn som er tilgjengelige i parallell på senderanordningens utgangsklemmer 48 og 50, sikrer en styreanordning 79, som for eksempel en flipp-flopp eller vippe av J-K-typen, påkopling eller utkopling, ved linjefrekvensen, av omkoplingselementene 72 og 74 i hver av banene A og B. Vippens 79 utgang Q er forbundet med omkoplingselementets 72 styreinngang, mens den komplementære utgang Q er koplet til omkoplingselementets 74 styreinngang. Vippens 79 klokkeinngang mottar linjesynkroniseringssignalene som kommer fra senderanordningen, og hvis fallende forflanke, ved linjefrekvensen, utfører en tilstandsendring på vippens utganger Q og Q som vist på fig. 4. Det vil derfor innses at omkoplingselementene 72 og 74 koples av og på ved linjefrekvensen og til blanderen vekselvis overfører videosignalet D for varigheten av en linje (lukket tilstand av bryterens 72 brytekontakt) , og deretter videosignalet D,., under varigheten av den etterfølgende linje (lukket tilstand av bryterens 74 brytekontakt mens bryterens 72 brytekontakt er åpen), og så videre.

Omformingskretsen ifølge oppfinnelsen sikrer

derfor en effektiv overføring fra den simultane modus til den fortløpende modus av videosignalene som er tilgjengelige på senderanordningens utgang, uten noe tap av informasjon.

Fig. 6 viser én utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen for registrering av videosignaler som er til stede i omformingskretsen på fig. 5.

Denne registreringsanordning omfatter tre registreringsbaner C, D og E som samtidig mottar henholdsvis krominanssignalet D_., krominanssignalet DD og luminanssignalet E'Y. Krominanssignalene DR og D^tas enten på utgangen fra ELLER-porten (klemmen 76a) på fig. 5, eller direkte på utgangene fra omkoplingselementene 72 og 74 (klemmene 72a, 74a), mens luminanssignalet tas på inngangen til forsinkelseslinjen 78 (utgangsklemmen 78a). Forbindelsen mellom inngangsklemmene til registreringsbanene C, D og E i registreringsanordningen og de utgangsklemmer på hvilke signalene uttas, kan være tilveiebrakt ved hjelp av en kabel med et flerpinnskoplings-stykke ved hver av dennes ender.

Hver av registreringsbanene utgjøres av en seriekopling av en forsterker 81 som mottar det tilsvarende videosignal, en anordning 82 for klipping av forsterkerens utgangssignal, og en anordning 83 for forkorreksjon av de høye frekvenser. De frekvensmodulerte luminans- og krominanssignaler som er tilgjengelige på utgangene av forkorreksjonsanordningene 83, blandes deretter i en blandekrets eller blander 84 i et visst forhold, idet en strømforsterker (ikke vist) er koplet til blanderens utgang og overfører video-signalene til spolene i minst én registreringsdel 85, såsom et videomagnethode,

via en dreietransformator TR.

I de eksisterende systemer kan enten et eneste videohode benyttes til å registrere et komplett delbilde på

et eneste spor av et magnetisk medium, såsom et magnetbånd, eller to diametralt motstående magnethoder er nødvendig, ett for registrering av et komplett delbilde på et videospor, og det andre for registrering av et annet delbilde på det etter-følgende spor. Det er også mulig å registrere videosignalene på en magnetskive ved hjelp av i og for seg kjente metoder som ligger utenfor rammen av oppfinnelsen.

I stedet for å registreres på et magnetisk medium, kan de videosignaler som er tilgjengelige på utgangen av blanderkretsen, registreres på en videoplate, og tilføres for dette formål til en optisk laserstråle-modulator, idet den nevnte modulator virker på et styrt objektiv eller slave-objektiv som er beliggende over videoplaten, slik det er i og for seg kjent.

Anordningene 81-83 som benyttes i hver registreringsbane, synkroniseres ved hjelp av linje- og delbilde-synkroniseringssignalene, såsom de som er tilgjengelige på senderanordningens utgangsklemme 56 og tilføres til inngangs-klemmen 56', og, dersom det er hensiktsmessig, klokkes anordningene av ett og samme høyfrekvensklokkesignal ved 55', som for eksempel det som er tilgjengelig på senderanordningens utgangsklemme 55.

Linje- og delbilde-synkroniseringssignalene benyttes også for den nødvendige styring av registreringsanordningens mekaniske system, dvs. kapstanmotorene og videohodet i video-båndopptakere med roterende hoder, eller motorene for de bevegelige deler og platen i tilfelle av en videoplate-registreringsanordning.

Antikopieringssignalene som er innført i video-signalene slik som allerede omtalt foran, blir selvsagt også registrert på re.gistreringsmediet via de tre registreringsbaner.

Ved hjelp av registreringsanordningen ifølge oppfinnelsen er det mulig å overvåke eller kontrollere registreringen eller innspillingen av videosignalene på mediet ved å fremvise de nevnte signaler på en kontrollmonitor (ikke vist) som mottar sammensatte signaler som er tilgjengelige på utgangen av blanderkretsen 75 på fig. 5. Anordningen på fig. 6

er selvsagt innbygget i registreringsinnretningen, såsom videobåndopptakeren eller videoplateinnretningen, og hele settet av elementer 78, 77, 76 og 75 på fig. 5 kan også være innbygget i registreringsinnretningen, slik at det på dennes utgang oppnås sammensatte videosignaler for monitoren.

Til registreringsanordningen på fig. 6 kan det knyttes en anordning (ikke vist) for automatisk eller manuelt valg av minst én av registreringsbanene C, D og E. En sådan anordning kan virke for eksempel på brytere av analog type som er koplet til forkorreksjonsanordningenes 83 utgang og hindrer overføring av minst ett av de signaler som er til stede på inngangene til hver av forsterkeranordningene 81. Den eventuelle benyttelse av en eneste registreringsbane ved hjelp av utvelgelsesanordningen, f.eks. banen C, tillater lagring av dokumenter på grunn av den høye billedskarphet, idet bare den røde komponent av videoinformasjonen da blir registrert.

De digitale signaler som fremkommer i seriekonstellasjon på senderanordningens respektive klemmer 61, 62 og 63, kan registreres direkte og separat på et registreringsmedium etter å være blitt behandlet, dersom det er hensiktsmessig, via deres registreringsbaner som omfatter en seriekopling av en forsterkeranordning, en klippeanordning og en forkorreksjonsanordning, slik som i tilfellet med registreringsbanene på fig. 6. Disse videosignaler i digital form registreres separat på tre forskjellige spor på et registreringsmedium som kan være enten av den magnetiske type eller av den optiske type. Teknikkene for registrering på flere spor er i og for seg kjente og trenger ikke å beskrives. Antikopieringssignalene som er til stede i de digitale signaler, registreres selvsagt også på mediet.

Fig. 7 viser et blokkskjema av en anordning 90 for behandling av de videosignaler i digital form som fremkommer i en parallellkonstellasjon på senderanordningens utgangsklemmer 58, 59 og 60.

Som vist på denne figur, blir disse signaler som

er til stede på inngangsklemmene 58'', 59'' og 60" , omformet til analog form ved hjelp av digital/analog-omformerne 91, 92 og 93. De tilgjengelige, analoge videosignaler tas på utgangsklemmene 91a-93a fra disse omformere og registreres direkte og separat på tre forskjellige spor av registreringsmediet av den magnetiske eller optiske type, idet disse signaler også inneholder antikopieringssignalene.

Utgangene fra digital/analog-omformerne 91-9 3 er koplet til inngangene til respektive oscillatorer 94-96,

idet oscillatorene er for eksempel av kvartskrystalltypen og er spenningsstyrt. Oscillatorene 94 og 95 er beregnet for å frembringe bærebølgefrekvenser for krominanssignalene D

hhv. D_. på utgangen av digital/analog-omf ormerne 91 og 92, mens oscillatoren 96 genererer bærebølgen for luminanssignalet som er tilgjengelig på utgangen av digital/analog-omformeren 93. Oscillatorene kan være innrettet til å frembringe hjelpe-bærebølger med frekvenser som er lik. et multiplum av de konvensjonelle hjelpebærebølgefrekvenser på 4,406 og 4,25 MHz av SECAM-typen. Forholdet mellom de hjelpebærebølger som genereres av oscillatorene 94 og 95, må selvsagt være identisk med forholdet mellom de forannevnte, konvensjonelle hjelpebærebølger. Slik som allerede omtalt foran, sikrer anvendelsen av krominanshjelpebærebølger med en frekvens som er et multiplum av frekvensen av de konvensjonelle hjelpe-bærebølger, god fargeskarphet ved senere reproduksjon eller gjengivelse av de registrerte signaler på et fargefjernsyns-apparat.

De videosignaler som tilføres til anordningen 90, er videre uten forstyrrelser, da de er blitt behandlet av de forstyrrelseseliminerende anordninger 20-22 i senderanordningen, hvilket ytterligere sikrer en høy kvalitet av disse signaler. Det skal understrekes at det, i stedet for å ta videosignalene DR, Dfi og E'Y fra utgangen av fargefjernsyns-kameraet, er mulig å ta de signaler som tidligere er registrert på et medium, såsom et magnetbånd eller en videokassett eller en videoplate, for å utsette disse for den forstyrrelseseliminerende prosess ved hjelp av kretsene 20-22, og å registrere eller innstille signalene på nytt etter disses korreksjon og innføring i videosignalene av antikopierings-koden. En sådan behandling har den fordel av den forbedrer kvaliteten av de tidligere registrerte signaler som inneholder forstyrrelsene.

For å bli registrert på samme måte som de videosignaler som er tilgjengelige på senderanordningens utgangsklemmer 48-50, blir utgangsvideosignalene fra oscillatorene 94 og 95 enten tilført direkte til inngangene til omkoplingselementene 72 og 74 på fig. 5, eller til delernes 71 og 73 innganger dersom hjelpebærebølgene er multiplisert, idet luminanssignalet som er tilgjengelig på oscillatorens 96 utgang, tilføres direkte til inngangen til registreringsbanen E på fig. 6. Oscillatorene 94-96 klokkes selvsagt av ett og samme høyfrekvensklokkesignal, såsom det som er tilgjengelig på senderanordningens utgang 55, og mottar også linje- og delbilde-synkroniseringssignalene. De spenninger som er tilgjengelige på senderanordningens utgangsklemmer 32, benyttes også som referanse for oscillatorene 94-96, slik at disse svinger med en nøyaktig frekvens og alltid gjenopp-tar denne frekvens etter modulasjonen.

Den måte på hvilken de videosignaler som er tilgjengelige på de forskjellige grupper av utgangsklemmer 48, 49, 50; 61, 62, 63 og 58, 59, 60, dirigeres mot anordningene på fig. 5, 6 og 7, og derfra mot registreringsanordningene og, om ønsket, mot mottakeranordningen, kan oppnås fra en styre-enhet, som for eksempel en mikroprosessor.

Det skal også bemerkes at ikke-feil-signalet som er tilgjengelig på utgangene 64, kan benyttes i en sentral enhet som, dersom det er hensiktsmessig, kan stanse driften av hele registreringsanordningen når minst én feil detekteres i det digitale signal.

Den foreliggende oppfinnelse tillater således generelt en registrering av god kvalitet og med en høy skarphet av de krominans- og luminans-hjelpebærebølgesignaler som fremkommer samtidig på utgangene fra en anordning for behandling av videosignaler som tilføres fra en vilkårlig kilde, såsom et fargefjernsynskamera eller en gjengivelsesanordning (videobåndopptaker, videoplateinnretning).

Claims (24)

1. System for behandling av videosignaler som kommer fra en produksjonsanordning, såsom et fargefjernsynskamera, en videobåndopptaker eller liknende, særlig av SECAM-typen, omfattende en senderanordning som er koplet til produksjonsanordningens utgang og sender i parallell og samtidig til tilsvarende utgangsklemmer et bærebølgesignal som er modulert i frekvens av luminanssignalet E'y'°9 hjelpebærebølger som er modulert i frekvens av fargedifferansesignalene D og DnJD, idet hjelpebærebølgene har en frekvens som er lik et multiplum av de konvensjonelle hjelpebærebølgefrekvenser, og minst én mottakeranordning, såsom en anordning for registrering av senderanordningens utgangsvideosignaler på et medium, karakterisert ved at registreringsanordningen omfatter tre registreringsbaner (C, D og E) av hvilke to baner (C, D) mottar krominanshjelpebærebølgesignalene D hhv. D_, mens den tredje bane mottar luminansinformasjonssignalet E'Y, idet utgangssignalene fra de tre registreringsbaner tilføres til en blandekrets (84) hvis utgang er koplet til minst én anordning (85) for registrering av videosignalene på det nevnte medium.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av de nevnte baner inneholder følgende anordninger som er koplet i serie, nemlig en forsterkeranordning (81), en klippeanordning (82) og en forkorreksjonsanordning (83) hvis operasjoner er synkronisert ved hjelp av linje- og delbilde- eller helbilde-synkroniseringssignalene og, dersom det er hensiktsmessig, er klokket ved hjelp av det samme høy-frekvens-klokkesignal.

3. System ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det mellom senderanordningens utgangsklemmer (48, 49) og de nevnte to registreringsbaner (C, D) er innsatt en krets (70) for omforming, ved linjefrekvensen, av modusen med parallell overføring til modusen med sekvensiell overføring av krominans-hjelpebærebølgesignalene (DR, Dg), idet omformingskretsen har to parallelle behandlingsbaner (A, B), slik at den vekselvis overfører videosignalet DR til utgangen av den ene av banene under varigheten av en linje, og deretter overfører videosignalet .D til utgangen av den andre bane under varigheten av den påfølgende linje.

4. System ifølge krav 3, karakterisert ved at hver av de nevnte behandlingsbaner (A, B) inneholder et omkoplingselement (72, 74) som påvirkes av en styreanordning (79) ved linjefrekvensen.

5. System ifølge krav 4, karakterisert ved at styreanordningen (79) er en vippe hvis klokkeinngang mottar linjesynkroniseringssignalene og hvis direkte utgang (Q) er forbundet med styreinngangen i ett av omkoplingselementene (72), mens den komplementære utgang (Q) er forbundet med styreinngangen til det andre omkoplingselement (74) .

6. System ifølge krav 5, karakterisert ved at vippen (79) er en J-K-vippe.

7. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at hver av de nevnte behandlingsbaner (A og B) i serie med hvert omkoplingselement (72, 74) inneholder en frekvensdeler (71, 73) som mottar det tilsvarende krominanshjelpebærebølgesignal.

8. System ifølge ett av kravene 4-7, karakterisert ved at begge omkoplingselementer (72, 74) er analoge brytere.

9. System ifølge ett av kravene 4-8, karakterisert ved at utgangene fra omformingskretsens (70) omkoplingselementer (72, 74) er multiplekset via en ELLER-port mot en blanderkrets (75) som på den ene side, via en seriekrets som omfatter en forsinkelseslinje (78) og en diskriminatorkrets (77), også mottar luminanssignalet som er tilgjengelig på utgangsklemmen (49), og på den annen side mottar synkroniseringssignalene som kommer fra senderanordningens utgangsklemme (56), idet blanderkretsen (75) frembringer et sammensatt videosignal for fremvisning og styring på en mottakeranordning, såsom en monitor eller en fargefjernsynsmottaker, av det videosignal som er registrert på det nevnte registreringsmedium.

1 0. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at registreringsanordningen (85) er et roterende magnethode som er knyttet til registreringsmediet, såsom et magnetbånd eller en magnetplate.

11. System ifølge ett av kravene 1-9, karakterisert ved at registreringsanordningen (85) er en optisk laserstrålingsmodulator som er knyttet til registreringsmediet, såsom en optisk plate.

12. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter en anordning for automatisk eller manuell utvelgelse av minst én av registreringsbanene (C, D og E).

13. System ifølge krav 1, karakterisert ved at krominans- og luminanssignalene som er til stede i digital form i overensstemmelse med en seriekonstellasjon på senderanordningens utgangsklemmer (61, 62, 63), registreres direkte og separat på tre forskjellige, magnetiske eller optiske spor i registreringsmediet.

14. System ifølge krav 1, karakterisert ved at krominans- og luminanssignalene som er til stede i digital form i overensstemmelse med en parallellkonstellasjon på utgangsklemmene (58, 59, 60), tilføres til de respektive tre digital/analog-omformere (91, 92, 93) hvis utganger er forbundet med respektive tre registreringsan-ordninger, såsom roterende magnethoder eller optiske laser-strålings-modulasjonsanordninger, for registrering av krominanssignalene (DD, D_)og luminanssignalet (E'„) på tre for- K ri Y skjellige spor.

15. System ifølge krav 14, karakterisert ved at tre oscillatorer (94, 95, 96), som f. eks. er spenningsstyrt, er forbundet med respektive utganger av de nevnte tre digital/analog-omformere (91, 92, 93), idet to (94, 95) av oscillatorene tilveiebringer henholdsvis det hjelpebære-bølgesignal som er modulert med krominanssignalet .D og det hjelpebærebølgesignal som er modulert med krominanssignalet' D B, og som tilføres til de nevnte to registreringsbaner (C, D), idet den tredje oscillator (96) tilfører det av luminanssignalet (E'y) modulerte bærebølgesignal til den nevnte tredje registreringsbane (E).

16. System ifølge krav 15, karakterisert ved at oscillatorene klokkes ved hjelp av det samme høyfre-kvens-klokkesignal.

17. System ifølge ett av kravene 14-16, karakterisert ved at det mellom oscillatorenes (94, 95) utgangsklemmer og de to registreringsbaner (C og D) er anordnet en krets (70) for omforming, ved linjefrekvensen, av modusen med parallell overføring til modusen med sekvensiell overføring av krominans-hjelpebærebølgesignalene (D , D ), idet omformingskretsen inneholder to parallelle behandlingsbaner (A, B) for således vekselvis å overføre videosignalet ,D til utgangen av den ene av banene under varigheten av en linje, og deretter overføre videosignalet D til utgangen av den andre bane under varigheten av den påfølgende linje.

18. System ifølge krav 17, karakterisert ved at hver av de nevnte behandlingsbaner (A, B) inneholder et omkoplingselement (72, 74) som påvirkes av en styreanordning (79) ved linjefrekvensen.

19. System ifølge krav 18, karakterisert ved at styreanordningen (79) er en vippe hvis klokkeinngang mottar linjesynkroniseringssignalene og hvis direkte utgang (Q) er koplet til styreinngangen til det ene av omkoplingselementene (72), mens den kom <p> lementære utgang (y) er koplet til styreinngangen til det andre omkoplingselement (74).

20. System ifølge krav 19, karakterisert ved at vippen (79) er en (J-K)-vippe.

21. System ifølge ett av kravene 14-20, karakterisert ved at hver av de nevnte behandlingsbaner (A og B) i serie med hvert omkoplingselement (72, 74) inneholder en frekvensdeler (71, 73) som mottar det tilsvarende krominans-hjelpebærebølgesignal hvis hjelpebærebølgefrekvens er lik et multiplum av den konvensjonelle hjelpebærebølge-frekvens.

22. System ifølge ett av kravene 14-21, karakterisert ved at de nevnte to omkoplingselementer (72, 74) er analoge brytere.

23. System ifølge ett av kravene 14-22, karakterisert ved at utgangene fra omformingskretsens (70) omkoplingselementer (72, 74) er multiplekset via en ELLER-port mot en blanderkrets (75) som på den ene side, via en seriekrets som omfatter en forsinkelseslinje (78) og en diskriminatorkrets (77),også mottar luminanssignalet som er tilgjengelig på senderanordningens utgangsklemme (49), og på den annen side mottar synkroniseringssignalene som kommer fra senderanordningens klemme (56), idet blanderkretsen (75) frembringer et sammensatt videosignal for fremvisning og styring på en mottakeranordning, såsom en monitor eller en fargefjernsynsmottaker, av det videosignal som er registrert på det nevnte registreringsmedium.

24. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter en anordning for automatisk eller manuell utvelgelse av de videosignaler som skal registreres på de forskjellige grupper av utgangsklemmer (48, 49, 50; 58, 59, 60; 61, 62, 63).