NO834518L - Fremgangsmaate ved opparbeidelse av komplekse, sulfidiske malmkonsentrater - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved selektiv utvinning av metallinnholdet i flermetalliske, sulfidiske malmkonsentrater som inneholder bly og/eller gull og i dét minste ett av grunnstoffene kobber, nikkel, kobolt, sink, uran, molybden, jern og sølv. Foruten gull innbefattes her også andre edelmetaller som er edlere enn sølv.

De malmkonsentrater eller sliger som med fordel kan opparbeides ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan være av typen flermetalliske rest- eller pyrittsliger som dannes ved mineraloppredningen av komplekse sulfidmalmer for å

oppnå rene kobbersliger, sinksliger, blysliger og/eller svovelkissliger- eller også forskjellige typer av såkalte bulk-/ eller samkonsentrater. Felles for restsliger er at ikke-jernmetallinnhbldet kan være meget lavt, f.eks. 5%

eller derunder, hvilket er tilfellet spesielt for spanske pyrittiske sliger og restsliger. I bulkkonsentrater er blyinnholdet ofte lavt, mens kobber- og/eller sinkinnholdet er betydelig høyere.

Noen kritisk øvre grense for sligenes innhold av f.eks. bly, kobber, sink, sølv og gull finnes ikke for utnyttelsen av den foreliggende fremgangsmåte, men av praktiske grunner er blyinnholdet begrenset til ca. 20%. Ved behov kan imidlertid dette blyinnhold i sligen overskrides, men ved innblanding av blyfattigere materiale, for eksempel inert materiale eller blyfattigere sliger, senkes blyinnholdet slik at chargen som innføres i det første trinn av prosessen vil inneholde høyst ca. 2 0% bly.

Sliger av de ovennevnte typer er dessuten ofte forurenset med slike elementer som arsen, antimon, vismut eller kvikksølv. Disse elementer gir opphav til tekniske og miljømessige problemer i de vanlige smelteverkprosesser.

Det finnes idag ingen attraktiv metode for direkte opparbeidelse av konsentrater av den type som innledningsvis er angitt, til verdifulle metallprodukter.

Bulkkonsentrater pleier å bli<*>videre anriket, men det er

i praksis umulig å få frem blyfrie kobber- og/eller sink-konsentrater. Derved får kobberverk og sinkverk som be-handler disse sliger, såvel tekniske som miljømessige

problemer samtidig som sligenes blyinnhold som oftest går verdimessig tapt. Endog en del kobber, sink og sølv pleier verdimessig å gå tapt ved selektiv oppdeling av bulkkonsentrater .

Det er blitt foreslått selektivt å utlute bulkkonsen-tratets blyinnhold med et oxyderende utlutingsmiddel, som FeCl-j/ hvorved blyinnholdet skulle kunne utnyttes samtidig

som den fortsatte opparbeidelse av det gjenværende bulkkon-sentrat skulle kunne forbedres. Forslagene har imidlertid så vidt vites ikke ført til noen teknisk prosess. Ulemper ved en i slik prosess er at store sligmenger må utlutes og at det er vanskelig ved utlutingen å hindre at også sink går over i oppløsning. Den anvendte utlutingsvæske må oxyderes innen den på ny kan anvendes.

Allerede på 1800-tallet ble utluting av sulfidisk malm med en oxyderende kloridoppløsning bestående av FeCl^og/ eller CuC^ foreslått. Disse forsøk er blitt tatt opp igjen på forskjellige steder i verden i løpet av 1960- og 1970-tallet. Forslag er også blitt fremsatt angående utluting av såvel ren kobberslig som ren blyslig og bulkkonsentrater som inneholder kobber, sink og bly.

Blant ulempene ved foreslåtte sulfidutlutingsprosesser

må nevnes:

- den erholdte utlutingsoppløsning blir meget kompleks og vanskelig å separere i de forskjellige metaller, mens 4'éåvel bly som kobber, sink og sølv blir opploist. - Sligens jerninnhold blir utlutet og må senere utfelles i form av jarositt, goethitt eller treverdig jernhydroxyd, hvilket krever tilsetning av kjemikalier ogforårsaker de-poneringsproblemer. - Ef ter. utlutingen foreligger j ernk.lor-i.de t som FeCl2og kobber-kloridet, om dette er blitt anvendt, som CuCl. Disse må oxyderes til hhv. FeCl3og CuCl2for på nytt å kunne anvendes for utluting. - Kobber og sink som er tilstede i sligen, vil foreligge som klorider. Disse må overføres til sulfater for at vel-etablert reduksjonsteknikk (elektrolyse) skal kunne anvendes. - Prosessene er uegnede for sliger som inneholder forurensningene, kvikksølv, arsen, antimon og vismut, og de er også uegnede for edelmetallholdige sliger.

Til tross for store anstrengelser er således ennu ingen prosess blitt utviklet som har kunneterstatte de vanlige smelteverksprosesser for aktuelle typer av komplekse, sulfidiske materialer, f. eks. bulkkonsentrater som inneholder bly, kobber og sink. Som antydet ovenfor er heller ikke slike pyrometallurgiske prosesser attraktive med de krav til produktivitet, utbytte og miljø som idag stilles.

Pyrittiske malmer eller sliger som inneholder kobber, sink og bly i en mengde av under 5%, er siden 1800-tallet blitt behandlet i storindustrien målestokk på en slik måte at materialet først røstes, hvorpå de såkalte kisavbranner utsettes for klorerende røsting. Kobber, sink og bly har da kunnet utlutes, hvorefter det dannede jernoxyd er blitt anvendt som råmateriale for fremstilling av råjern i mas-ovner. Opparbeidelse av utlutingsoppløsningen og separering av metallene fra hverandre er imidlertid en omstendelig og håndteringsmessig uhygienisk prosess. Hele prosessen er således kostnadskrevende og miljøuvennlig. Fabrikkene er derfor blitt nedlagt én efter én.

Den foreliggende fremgangsmåte eliminerer alle de ulemper og vanskeligheter som har vært forbundet med hittil kjente prosesser som antydet innledningsvis, og det tas ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en teknisk og miljø-messig attraktiv fremgangsmåte for opparbeidelse av komplekse, blyholdige, sulfidiske sliger for selektiv utvinning av metallinnholdet i disse.

Den foreliggende fremgangsmåte er for. å løse denne opp-gave særpreget ved den kombinasjon av fremgangsmå.tetr.inn som fremgår av patentkravene.

Det komplekse konsentrat blir således behandlet i en f lertrinnsprosess som omfatter røsting, sulfater ing,, vann-eller svovelsyreutluting (utlutingstrinn 1) samt kloridut-luting . (utlutingstrinn 2), Det har derved overraskende vist seg at konsentratets blyinnhold blir kvantitativt tilbake i materialet'ihelt til utlutingstrinnet 2 og at det har vist seg ikke å forstyrre de øvrige tidligere prosessforløp. Utbyttene av øvrige metaller som er blitt utvunnet i tidligere trinn, blir således ikke på noen måte negativt påvirket ved nær-været av bly og/eller edelmetallinnholdet, og det har således vist seg at disse metaller som er blitt utvunnet i de tidligere prosesstrinn, kan utvinnes med meget høye utbytter. Dette innebærer at utlutingsresten efter utlutingstrinnet 1 kan betraktes og håndteres som et hhv. høy-kvalitativt blyråmateriale eller edelmetallråmateriale. Dessuten har det vist seg at elimineringen av forurensninger som arsen, antimon, vismut, kvikksølv og svovel kan finne sted under røste- og sulfateringstrinnene uten påvirkning av det øvrige metallinnhold i konsentratet. Ved høye inngående bly- og/eller edelmetallinnhold i konsentratet kan det være å foretrekke istedenfor utlutingstrinnet 2 å separere og utvinne bly og/eller edelmetaller fra utlutingsresten fra utlutingstrinnet 1 ad pyrometallurgisk vei ved nedsmelting og reduksjon.

Den foreliggende fremgangsmåte vil nu bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningen som viser et flyt-skjema for en foretrukken utførelsesform av fremgangsmåten.

Det komplekse konsentrat som ofte er ekstremt finkornet efter anrikningsproséssen, kan med fordel agglomereres i en anordning 1 for mikropelletisering eller valsing, f.eks. før det tilføres til røstetrinnet 2, som beskrevet i patent-søkernes tidligere US patentskrift 3856506, hvorved med-rivning av støv unngås i størst mulig grad. Røstingen ut-føres slik at den er magnetittgivende, og med fordel under anvendelse av hvirvelskiktteknikk. Blant egnede røste-prosesser som kan utnyttes også for de her aktuelle konsentrater, kan nevnes dem som er beskrevet i patentsøkernes tidligere US patentskrift 3386815 og tidligere vest-tysk utlegningsskrift 2000085.2.

Fordi røstingen utføres slik at den blir magnetittgivende, dvs. med luftunderskudd slik at konsentratets jerninnhold i vesentlig grad blir. overført til magnetitt (Fe-jO^) , oppnås den fordel at forurensninger som arsen, antimon, vismut og kvikksølv kan avrykes i vesentlig grad samtidig som dannelse av tungt utlutbare og tungt spaltbare ferritter med kobber og sink unngås. Svovelinnholdet blir oxydert og avrøket, men som svoveldioxyd, mens avryking av bly unngås og likeledes sintring av chargen selv ved anvendelse av forholdsvis høye røstetemperaturer innen området 650-1000°C.

Røstingen blir derved utført slik at restinnholdet av sulfidsvovel i røstegodset blir høyst ca. 15%, men fortrinnsvis velges et restinnhold av ca. 5%.

Røstegassen blir renset for sitt innhold av først og fremst arsen og kvikksølv i et gassrensesystem 3 ved hjelp av kjent teknikk. Egnede gassrenseprosesser er beskrevet, f.eks. i patentsøkernes tidligere US patentskrifter 3899308 og 4138231.

Røstegodset blir derefter overført til et sulfaterings-trinn 4 i hvilket sulfateringen finner sted i oxyderende miljø og under tilførsel av et svovelprodukt, f.eks. SO2/SO3/ svovelsyre eller et sulfid, i en slik mengde at sligens innhold av kobber, sink, bly og eventuelt sølv blir overført til sulfater eller oxysulfater. Temperaturen under sulfateringen og oxydasjonen av sulfidsvovelet innstilles slik mellom 600 og 1000°C at jernet blir overført til tungt utlutbar hematitt ( Fe20^) 1 mens kobber, sink og eventuelt sølv blir overført til lett utlutbare sulfater eller oxysulfater. Også blyinnholdet blir overført til sulfat, men dette er ytterst tungt utlutbart til forskjell fra øvrige dannede sulfater. Eventuelt gjenværende kvikksølv fra røstetrinnet 2 blir av-røket tilnærmet kvantitativt under sulfateringen.

Egnede betingelser for sulfateringen er beskrevet f.eks. i patentsøkernes tidligere kanadiske patentskrift 892 475 og tidligere US patentskrift 4069041. Som sulfateringsmiddel kan utlutingsvæske fra utlutingstrinnet 1 benyttes efter at utlutingsvæskens metallinnhold er blitt uvunnet i ønsket grad, men det foretrekkes å benytte gassformige sulfateringsmidler, f.eks. svoveltrioxyd, svoveldioxyd-luftblanding eller bland-inger av disse. En slik blanding av sulfateringsgass kan oppnås ved å tilføre svovelsyre som fordampes og blandes med varm luft i forbindelse med at den innføres i sulfaterings-reaktoren.

Det sulfaterte gods blir derefter overført til et

første utlutingstrinn 5 i hvilket godset utlutes med vann eller svake vandige svovelsyreoppløsninger. Utlutingen kan finne sted i flere deltrinn med suksessivt økende svovelsyreinnhold i utlutingsoppløsning, og denne suksessive økning av syrekonsentrasjonen kan også fås ved å benytte en kontinuerlig motstrømsutluting.

Ved utlutingen utlutes kobber, sink og metaller fra andre lett utlutbare sulfater eller oxysulfater. Bly og i det minste i det vesentlige hele jerninnholdet blir tilbake i utlutingsresten. Avhengig av sligtype og røste- og sul-fateringsbetingelsene kan hoveddelen av sølvet bli utlutet her eller ved utlutingen II i det annet utlutingstrinn 10.Utlutingsresten skilles fra den komplekse sulfatoppløsning

i et filtersystem 6.

Den erholdte komplekse sulfatoppløsnings innhold av utlutede metaller blir utvunnet fra sulfatoppløsningen i et separeringstrinn 7 ved anvendelse av en egnet metode, f.eks. utfelling, sementering og/eller væske/væskeekstråksjon. Som utfellingsmiddel kan svovelholdige midler anvendes, for eksempel sulfider som hydrogensulfid, natriumsulfid eller, for utfelling av kobber, sinksulfid eller sulfidisk sinkslig. Med sementering menes utfelling av et metall på et mer elektronegativt metall, f.eks. sementering av kobber med sinkpulver. Derved kan kobber, sink og sølv separeres fra hverandre. De enkelte metaller kan derefter på kjent måte utvinnes ved elektrolyse av en kobbersulfatoppløsning eller sinksulfatoppløsning i et trinn 8 eller ved opparbeidelse av kobber- eller sølvsementat i et smelteverk.

Som antydet ovenfor blir sulfatoppløsningen som er blitt renset for metaller, resirkulert i prosessen gjennom en ledning 9 for på ny <&\ bli benyttet som utlutingsoppløsning og eventuelt også som sulfateringsmiddel. Overskudd av sulfatoppløsning kan med fordel resirkuleres til røstetrinnet og der således nedbrytes, under spaltning av sulfatinnholdet med dannelse av svoveldioxyd som følger med de vanlige røste-gasser for rensing og påfølgende svovelsyreproduksjon.

Hvilke metoder som skal anvendes for å utvinne metall innholdet fra utlutingsoppløsningen beror på hvilke metaller og hvilke mengder av disse som foreligger i væsken. Dersom konsentratet eksempelvis er kobberbasert, blir med fordel først sølv utsementert med kobberpulver, hvorefter sinken blir separert fra kobberet ved krystallisasjon, WX, dvs. flytende ionebytter eller ved en eller annen utfelling. Den gjenværende rene kobbersulfatoppløsning blir til slutt elektrolysert med blyanoder, hvorved metallisk kobber og svovelsyre dannes. En del av denne svovelsyre kan anvendes for utlutings- og sulfateringstrinnene som antydet ovenfor,

og resten spaltes på samme måte som andre sulfater i opp-løsningen ved tilbakeføring til røstetrinnet.

Dersom konsentratet er sinkbasert, blir med fordel sølvet først utsementert med sinkpulver, hvorved kobberet blir fraseparert, WX, eller utsementert med sinkpulver. Den gjenværende rene sinksulfatoppløsning blir elektrolysert med blyanoder, hvorved metallisk sink og svovelsyre dannes. Svovelsyren blir utnyttet som beskrevet ovenfor ved behandling av kobberbaserte konsentrater.

I utlutingskretsen fra det første utlutingstrinn 5 finnes konsentratets innhold av jern, bly og gull samt sølv dersom dette ikke er blitt fjernet i det første utlutingstrinn 5.

Utlutingsresten blir derefter utlutet i et annet utlutingstrinn 10 med en oppløsning av kalsiumklorid under nøyaktig regulerte betingelser hva gjelder konsentrasjon, temperatur og pH, som beskrevet for opparbeidelse av jern-holdige avfallsmaterialer av typen jarositt eller andre restmaterialer fra hydrometallurgiske sinkprosesser ifølge norsk patentskrift 781470. Bly og eventuelt gjenværende sølv blir da utlutet med et utbytte på minst 95%, mens jern og gull forblir uoppløst. Blyklorid kan utvinnes fra den erholdte kloridoppløsning ved hjelp av kjente metoder, f.eks. avkjøling og krystallisasjon. Blyhydroxyd eller blycarbonat kan utfelles ved tilsetning av kalk eller alkali enten til den opprinnelige kloridoppløsning eller til opp-løst utkrystallisert blyklorid. Blyhydroxyd og blycarbonat kan overføres til metallisk bly ved kalsinering og påfølgende reduksjon. Metallisk bly kan fremstilles fra fraseparert blyklorid ved elektrolyse i vandig oppløsning eller salt-smelte, ved reduksjon med hydrogengass, f.eks. ved fremgangsmåten beskrevet i patentsøkernes tidligere internasjonale patentsøknad PCT/SE79/00199 publisert under WO 80/00852, eller blykloridet blir overført til blysulfat som kan opparbeides til metallisk bly i elektroovner eller i en såkalt Kaldo-ovn i eksisterende smelteverk.

Istedenfor kalsiumklorid kan natriumklorid eller et annet alkaliklorid eller klorid av et annet jordalkalimeta11 enn kalsium anvendes i det annet utlutingstrinn.

Dersom gull forekommer i sligen og skal utvinnes, må klorgass blåses inn under utlutingen med kalsiumklorid. Et gullutbytte på ca. 97% kan oppnås.

Den foreliggende fremgangsmåte gjør det således mulig

å behandle endog meget komplekse og forurensede blyholdige konsentrater med høyt blyutbytte. Samtidig kan biprodukter eller forurensninger, som kobber, sink, gull, sølv, kvikk-sølv, arsen, antimon eller vismut, utvinnes med høyt utbytte. Bly blir primært utvunnet som blyklorid ved en utlutings-operasjon. Ved denne utluting er utlutingsgodsmengden blitt kraftig redusert fordi sligens innhold av svovel, kobber og sink foruten arsen, antimon, vismut og kvikksølv allerede er blitt utvunnet fra sligen. Utlutingsmidlet behøver ikke å være oxyderende, bortsett fra hvis gull er tilstede i godset som skal utlutes, og dette letter regenereringen og gjenanvendelsen av utlutingsmidlet.

Jernoxyder som skriver seg fra kloridutlutingen, blir

deponert eller anvendt for fremstilling av råjern.

Som antydet ovenfor kan. utlutingen med kloridoppløs-ning i det annet utlutingstrinn for.utvinning av bly og/eller edelmetaller i visse tilfeller med fordel erstattes av en pyrometallurgisk opparbeidelse av utlutingsrester fra det første utlutingstrinn. Dette kan fremfor alt være aktuelt dersom utlutingsresten inneholder sammenligningsvis høye innhold av bly og/eller edelmetall. I avhengighet av utlutingsrestens blyinnhold kan det velges å behandle utlutings resten som et blyråmateriale eller som et edelmetallråmateriale. Dersom utlutingsresten vurderes som et blyråmateriale, blir den sammen med andre blyråmaterialer behandlet ved kjente metoder i et blyverk ved nedsmelting f.eks. i en Kaldo-konverter eller elektrisk smelteovn, hvorved et edelmetallholdig råbly fås. Dersom edelmetallinnholdet er av primær interesse, blir utlutingsresten i form av et smeltemateriale overført til et kobbersmelteverk. Ved de ovenfor beskrevne prosesstrinn ifølge oppfinnelsen er det opprinnelige malmkonsentrat som var uanvendbart for blyverk, således blitt overført til et blyråmateriale som tilfredsstiller de tekniske, økonomiske og miljømessige krav som et blysmelteverk av den ovennevnte type i dag må stille.

Dersom utlutingsrestens innhold av bly og edelmetaller er sammenligningsvis lave og ugunstige i forhold til dens jerninnhold, er det mulig ved hjelp av en mineralanriknings-prosess å separere utlutingsrestens jerninnhold som i det vesentlige foreligger i form av jernoxyder (magnetitt og hematitt),fra bly- og edelmetallinnholdet før det sistnevnte opparbeides i et blyverk.

Eksempel

En kompleks sulfidslig med hovedanalyseverdier som er gjengitt i den nedenstående tabell III, ble i agglomerert form røstet i en hvirvelskiktovn ved 800°C under tilførsel av 1,43 m 3 luft pr. kg slig, svarende til et støkiometrisk luftunderskudd på 86%. Røstegodsets hovedsakelige analyseverdier er blitt gjengitt i tabell III.

Røstegodset ble overført til en sulfateringsreaktor av hvirvelskikttypen, Oppholdstiden i reaktoren var 4 timer.

I løpet av denne tid ble konsentrert svovelsyre tilført via en oppvarmet ledning til reaktorens vindkasse hvor den ble fordampet og blandet med luft med en temperatur av 80 0°C, hvorefter gassblandingen ble anvendt som fluidiseringsgass i reaktoren. Skikttemperaturen ble holdt ved 670°C. Luft ble tilsatt i en mengde av 13 m 3/h og svovelsyre i en mengde av"2,64 kg/h. Gasshastigheten var 0,27 m/s (NTP). Analyseverdiene for det sulfaterte materiale fremgår av tabell III. Det sulfaterte materiale ble derefter utlutet i fire trinn. I de tre første trinn ble fortynnet svovelsyre anvendt som utlutingsvæske/og utlutingen ble utført i overensstemmelse med skjemaet i den nedenstående tabell I.

I hvert utlutingstrinn ble 5 1 utlutingsoppløsning og ca. 2 1 vaskevæske anvendt pr. kg inngående utlutingsgods.

Utlutet gods fra det tredje trinn ble utlutet i ytter-ligere ett trinn med en sur vandig oppløsning inneholdende 2,5 mol CaCl2pr. liter og med tilsetning av klorgass.

Utlutingsutbyttene beregnet som det akkumulerte utbytte efter de forskjellige utlutingstrinn, fremgår av den nedenstående tabell II.

Utlutingsresten efter utlutingstrinnet 4 og som hoved-sakelig utgjøres av jernoxyd, hadde de analyseverdier som fremgår av den nedenstående tabell III.

Tabell III

Sammenstilling av analyseverdiene for inn- og utgående materiale

Innhold i % eller g/t

En lang rekke forsøk av den type som er blitt beskrevet

i eksemplet, men med varierende luftunderskudd og med bl.a. forskjellige oppholdstider og temperaturer ved røstingen, viste at avdrivningen av arsen og antimon under røstingen, som i det beskrevne eksempel var forholdsvis lav, kan forbedres betydelig ved lengre oppholdstider og større luftunderskudd. I slike tilfeller må det imidlertid regnes med en viss avryking også av blysulfid, men denne er også avhengig av gassmengden. Avrøket blysulfid kan imidlertid resirkuleres som sulfat eller oxysulfat for røsting eller det kan over-føres for utluting II. Prosessen kan således modifiseres med hensyn til sammensetningen for de materialer som skal opparbeides og de muligheter for opparbeidelse av blystøv som kan foreligge. Dersom en sterk avdriving av arsen og antimon er ønsket ved røstingen, bør røstingen således utføres med et luftunderskudd som høyst svarer til 85% av det støkiometriske behov. Dersom en sterk avdrivning av bly er ønsket, velges en temperatur over 800°C og et luftunderskudd under 90%.

Den foreliggende fremgangsmåte byr således på mulig-heten for meget høye samlede utbytter av utvinnbare metaller

og høy elimineringsgrad for forurensningene.

Arsen og antimon kan avdrives i røstetrinnet til mellom 70 og 95%. Av tilstedeværende kvikksølv forflyktiges ca. 90% under røstetrinnet, mens resten kan avdrives i sulfateringstrinnet. De maksimale utbytter ved en rekke utførte forsøk var for kobber ca. 98,6%, for sink 97,4%, for bly 97,4%, for sølv 97,1% og for gull 98,3%.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte ved selektiv utvinning av metallinnholdet i flermetalliske, sulfidiske malmkonsentrater som inneholder bly og/eller gull og andre edelmetaller og i det minste ett av grunnstoffene kobber, nikkel, kobolt, sink, uran, molybden, jern og sølv, karakterisert ved at konsentratet behandles ved anvendelse av den følgende kombinasjon av prosesstrinn: a) røsting under magnetittgivende betingelser b) sulfatering i oxyderende miljø under tilførsel av sulfateringsmiddel i en slik mengde og ved en slik temperatur at konsentratets innhold av ikke-jernmetaller blir overført til sulfater og/eller oxysulfater c) utluting i vann eller en svak vandig oppløsning av svovelsyre for utvinning av eventuelt innhold av kobber, nikkel, kobolt, sink, uran og molybden og i det minste en del av sølvinnholdet d) utluting av utlutingsresten fra trinn c) i en oppløsning av klorid av alkali- eller jordalkalimetall for utvinning av blyinnholdet og eventuelt gjenværende sølvinnhold.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor eventuelt innhold av gull og metaller fra platinagruppen i konsentratet utvinnes, karakterisert ved at utlutingen i trinn d) utføres under tilførsel av klorgass.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at utlutingsoppløsningen fra trinn d) avkjøles for utkrystallisering av blyklorid.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at utlutingsoppløsningen fra trinn d) forsynes med kalk eller alkali for utfelling av blyhydroxyd eller blycarbonat,

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kalsiumklorid anvendes som klorid.

6. Fremgangsmåte ved selektiv utvinning av metallinnholdet i flermetalliske, sulfidiske malmkonsentrater som inneholder bly og/eller gull og andre edelmetaller og i det minste ett av grunnstoffene kobber, nikkel, kobolt, sink, uran, molybden, jern og sølv, karakterisert ved at konsentratet behandles ved anvendelse av den følgende kombinasjon av prosesstrinn: a) røsting under magnetittgivende betingelser b) sulfatering i oxyderende miljø under tilførsel av sulfateringsmiddel i en slik mengde og ved en slik temperatur at konsentratets innhold av ikke-jernmetaller blir over-ført til sulfater og/eller oxysulfater c) utluting i vann eller i en svak vandig oppløsning av svovelsyre for utvinning av eventuelt innhold av kobber, nikkel, kobolt, sink, uran og molybden og i det minste en del av sølvinnholdet d) smelting av utlutingsresten fra trinn a) under forslagging av jerninnholdet for utvinning av blyinnholdet og/eller edeImeta11innholdet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor en utlutingsrest med et vesentlig blyinnhold behandles i trinn d), karakterisert ved at smeltingen utføres under utvinning av et edelmetallholdig råbly.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-7, karakterisert ved at utlutingsvæske fra trinn c) efter utvinning av metallinnhold delvis tilbake-føres som utlutingsvæske og eventuelt også som sulfateringsmiddel,

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at gjenværende utlutingsvæske fra trinn c) tilbakeføres til røstingen i trinn a) for nedbrytning og omvandling av dets sulfatinnhold til svoveldioxyd.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1-9, karakterisert ved at utlutingen i trinn c) utføres som en motstandsutluting, kontinuerlig eller i flere deltrinn med suksessivt øket svovelsyreinnhold.