NO833713L - Broenn-loggesystem - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en universal grensesnitt-anordning tilpasset for bruk i en innretning til geofysisk und-ergrunnsundersøkelse. Mer spesielt angår den en universal grensesnittanordning i en brønnloggesonde mellom et system nede i hullet for datainnsamling, styring og telemetri og loggeinstrumenter for generering av loggedata, og den er tilpasset for bruk med en rekke forskjellige slike loggeinstrumenter uten mo-difisering.

Med bruken av datamaskiner i forbindelse med brønnlogge-systemer samt mer komplisert digital elektronikk nede i borehullet i slike innretninger for geofysisk undersøkelse har det oppstått et behov for å tilveiebringe like kompliserte fremgangs-måter og apparater for tilpasning mellom slike undersøkelses-innretninger nede i hullet og systemets styreanordninger.

Konvensjonelt har det vært vanlig å konstruere en grensesnittanordning eller tilpasningsanordning for hvert apparat nede i borehullet etterhvert som behovet oppsto, idet den spesielle grensesnittanordning ble skreddersydd til en rekke krav med hensyn til signalnivå, effekt, adressering, kommandoer o-.jl. Denne løsning syntes til å begynne med å være forholdsvis til-fredsstillende når antallet mulige apparater og kombinasjoner av disse som f.eks. anvendes i en gitt brønnlogge-operasjon var forholdsvis begrenset.

Etterhvert som dette antallet vokste, ble det uhyre uprakt-isk å tilveiebringe grensesnitt-anordninger som måtte være skreddersydd og konstruert for hver anvendelse. Selv om behovet for en universal grensesnitt-anordning således oppsto, støtte man på alvorlige problemer når man forsøkte å oppfylle de varierende krav til hvert apparat, spesielt på bakgrunn av at de forskjellige apparater vanligvis genererer sterkt varierende typer av data, enten de er analoge, pulstog hvor informasjonen ligger i pulstallet eller konvensjonelt digitalt kodede data.

Tidligere var det f.eks. nødvendig å strekke en separat ledning eller linje fra styreanordningen til grensesnittanord-ningene for hvert av apparatene som genererte analoge data for å samle inn disse analoge data og unngå interferens med digitale dataoverføringer som også inntreffer på separate linjer mellom styreanordningen og grensesnitteanordningene. Et annet problem i tilknytning til separate grensesnitt-anordninger for hvert apparat, var at det på grunn av den foran nevnte skredder-sydde konstruksjon av disse, ble det med konvensjonelle løsning-er tilveiebragt separate kraftforsyninger for hver grensesnitt-anordning. Dette vil så gi opphav til uønskede strømmer på forsynings-skinnene på grunn av mistilpassede kraftforsyninger i hver grensesnitt-anordning.

Ulempene og problemene ved teknikkens stand innbefattet de som er nevnt ovenfor, blir overvunnet ved hjelp av den universelle grensesnitt-anordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse .

I en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse blir det tilveiebragt en universal elektronisk grensesnitt-anordning på et monolitisk substrat eller "brikke" tilpasset for bruk i en loggesonde. Hver grensesnitt-anordning er innkoblet mellom et undergrunns-system for datainnsamling, styring og telemetri og et eller flere loggeinstrumenter eller apparater som alle befinner seg i sonden. Grensesnitt-anordningen frembringer den kombinerte funksjon for dekoding av adresser og kommandoer, samt datainnsamling ved hjelp av en pulstog-teller og en anordning for å føre andre digitale data direkte gjennom grensesnitt-anordningen utenfor telleren på en måte som skal beskrives i det følgende.

I en foretrukket utførelsesform er linjer for datainnmatning/utmatning (I/O), kommandoer og klokkesignaler forbundet mellom grensesnitt-anordningen og en styreanordning nede i borehullet, slik som en mikroprosessor, med datainnmatnings/utmatnings-linjen koblet til en portstyringslogikk for seriemessig innmatning og utmatning, en multiplekser og en linjedrivkrets som heretter kollektivt kalles innmatnings/utmatnings portstyringslogikken. Når kommandolinje-signalet som leverer til innmatnings/utmatnings portstyringslogikken går høyt, blir data-innmatnings/utmatnings-linjen således koblet gjennom portstyrings-logikken til et åttetrinns skiftregister, hvorved et åtte bits adresse- og kommando-ord blir levert på datainnmatnings/utmatnings-linjen gjennom innmatnings/utmatnings portstyringslogikken og forskjøvet inn i det åtte trinns skiftregister hvor det så er tilgjengelig i parallell form for dekoding.

Parallelle utganger fra åtte bits skiftregistere blir levert til passende adresse- og kommando-dekodingskretser. Når kommandosignalet som leveres til adresse-dekodingskretsen går lavt, blir det fem bits mønsteret eller adressefelt-ordet sam-menlignet i dekoderen med en fem bits adresse som også tilføres dekodingskretsen og som omfatter et mønster av adressebit, i-det hvert slikt mønster er entydig tilordnet hver sin respektive grensesnitt-anordning.

Hvis adressefeltet og adressemønsteret passer (noe som be-tyr at denne spesielle grensesnitt-anordning og loggeanordningen som er tilordnet denne er blitt adressert ved hjelp av styre-anordningen nede i borehullet) blir et dekodings-utgangssignal levert til innmatnings/utmatnings portstyringslogikken slik at denne spesielle grensesnitt-anordning alene har styring over datainnmatnings/utmatnings-linjen, til tross for tilkobling av andre grensesnitt-anordninger (og tilhørende loggeinstrumenter) på den samme datainnmatnings/utmatnings-linje.

Når grensesnitt-anordningen er adressert på denne måten, blir derfor kommandofeltet i grensesnitt-anordningen portstyrt ved hjelp av adresse-dekodingen slik at det er tilgjengelig på utgangen av kommando-dekodingskretsen slik at det kan forårsake forskjellige kommandoer av åtte mulige kommandoer som er tilordnet det tre bits kommandofeltet som anvendes. En rekke slike kommandoer ut av dekoderen kan leveres på en kommandolinje utenfor grensesnitt-anordningen til dens tilhørende loggeinstrument for å igangsette enhver ønsket funksjon i instrumentet som er tilforordnet den spesielle kommando. Slike funksjoner kan f.eks. være en tilbakestillings- eller kalibrerings-kommando til en transduser i instrumentet, igangsetting av en diametermåler i instrumentet, levering av telledata på datainnmatnings/utmatnings-linjen fra instrumentet o.l.

Med hensyn til det sistnevnte blir digitale data fra instrumentet levert til innmatnings/utmatnings portstyringslogikken. Man vil huske at på grunn av den gyldige, dekodede adresse, er innmatnings/utmatnings portstyringslogikken gitt eksklusiv tilgang til datainnmatnings/utmatnings-linjen, og derfor vil enhver digital informasjon som kalles opp ved hjelp av den korrekte dekodede kommando, bli levert til grensesnitt-anordningen gjennom innmatnings/utmatnings portstyringslogikken, og den vil videre bli levert på data innmatnings/utmatnings-linjen til styreanordningen nede i hullet for ytterligere behandling og

levering til overflaten.

En 16 bits rippel-teller er tilveiebragt på grensesnitt-anordningen som mottar pulstog-data fra en kilde utenfor grensesnitt-anordningen, slik som gammastråle-pulser fra en loggeanordning som er tilkoblet grensesnittet eller takometerpulser fra en motorkrets som kan befinne seg i instrumentet.

En spesiell dekodet kommando fra kommandofeltet klargjør en sekvenserings-krets, som har til formål å samordne tellefunk-sjonene til pulstelleren samt å levere det tellede resultat til innmatnings/utmatnings portstyrings-logikken og serieoverføre denne på datainnmatnings/utmatnings-linjen til styreanordningen nede i borehullet.

Når den nevnte sekvenseringskrets mer spesielt mottar en kommando fra kommando-dekoderen, genererer sekvenserings-anordningen et utgangs-signal som isolerer tellerinngangen fra ytterligere pulser som kommer inn til grensesnitt-anordningen fra loggeinstrumentet inntil det tidspunkt den oppsamlede telling kan levere fra telleren til portstyrings-logikken for over-føring på datainnmatnings/utmatnings-linjen. En annen utgang fra sekvenserings-kretsen blir levert til det åtte trinns skiftregister for å klargjøre det til å motta den oppsamlede telling i parallell fra telleren. Når denne telleverdi på denne måte er blitt lagret i skiftregisteret, vil en neste sekvenserings-utgang til skiftregisteret omordne inngangene og utgangene til de forskjellige skiftregister-trinn til en konvensjonell form som et virkelig skiftregister og klargjøre den seriemessige taktstyring av den oppsamlede telleverdi som er lagret i skiftregisteret ut til innmatnings/utmatnings portstyringslogikken og til styreanordningen nede i hullet på den datainnmatnings/utmatnings-lin jen som er forbundet med denne. Etter at en slik forskyvning av de tellede data er fullført, genererer sekvenn seringskretsen et teller-tilbakestillings-signal som leveres til telleren i grensesnittet og på nytt klargjør en port som er koblet mellom tellerinngangen og kilden for pulstogdata utenfor grensesnittet som blir levert til porten og dermed til telleren, for å klargjøre telleren til å gjenoppta telling i løpet av en neste tidsramme.

En felles kommando- og taktstyrings-linje eller, klokkelinje er tilveiebragt til hver kommando- og klokke-inngang til hver av grensesnitt-anordningene, som er anordnet i parallell. Kommandolinjen fører en digital kommandopuls som instruerer alle grensesnitt-anordninger om at et adressefelt vil bli overført på datalinjen til alle grensesnitt-anordninger for å adressere den ønskede grensesnitt-anordning.

Klokkelinjen fører klokkepulser for tids-styring av grense-snittanordningene. I tillegg blir imidlertid et likespenningsnivå påtrykket kommando- og klokkelinjene ved hjelp av en enkelt kraftforsyning. Hvert grensesnitt er forsynt med en likeretter- og filterkrets som er koblet over kommando- og klokke-linjene, hvorved det likerettede og filtrerte likespenningsnivå på linjene blir benyttet til energisering av hver grensesnitt-anordning .

En første multiplekser er tilveiebragt mellom datalinjen fra styreanordningen og datainngangen til grensesnittanordningen. En annen multiplekser er tilveiebragt mellom den datalinje som er koblet til styreanordningen og enhver ønsket analog spennings-signalkilde i sonden. Begge multipleksere blir styrt ved hjelp av en kommandoutgang fra grensesnitt-anordningen hvorved en multiplekser vil være aktivert under nærvær av den spesielle kommandoutgang, og ved fravær av kommando-utgangen vil den andre multiplekseren være klargjort, idet kommando-utgangene blir generert ved hjelp av tilpasnings-responsen til en korreleEende kommando som overføres på datalinjen fra styreanordningen til grensesnitt-anordningen. Når den første multiplekser er aktivert, kan digitale data overføres mellom styreanordningen og grensesnitt-anordningen på datalinjen og gjennom den første multiplekser. I alternativet når den annen multiplekser er aktivert, kan analoge spenninger fra den analoge spenningskilde påtrykkes den samme datalinje for overføring til styreanordningen.

I en annen utførelsesform blir kommandoutgangene fra en første grensesnitt-anordning benyttet til å aktivere og styre rotasjonsretningen av en motor som benyttes i sonden for ett av et antall mulige formål. Energisering av en motor i den ene eller andre retning genererer en positiv status-spenning som blir overført til datainngangen på en annen grensesnitt-anordning samt til innmatnings/utmatnings portstyringslogikken i den første grensesnitt-anordning. Adresse-delene for den annen grensesnitt-anordning er koblet i den lave tilstand slik at nærværet av den høye statusbit ikke vil passe med adresse-feltet til den annen grensesnitt-anordning og dermed ikke vil aktivere den annen grensesnitt-anordning, mens statusbiten vil bli sluppet gjennom innmatnings/utmatnings portstyringslogikken i den første grensesnitt-anordning og til datalinjen til styre-anordningen som dermed vil detektere at motoren for øyeblikket er aktivert og at den første grensesnitt-anordning dermed er opptatt. Når motoren fullfører operasjonen på grunn av grensebrytere eller lignende, går status-spenningen lav, noe som igjen blir levert på den samme linje som høystatus spenningsindika-sjonen til både innmatnings/utmatnings portstyringslogikken til den første grensesnitt-anordning og datainngangen til den annen grensesnitt-anordning. Den første grensesnitt-anordning kan så adresseres av styreanordningen og en passende kommando som leveres til denne for å generere en utgangskommando fra den første grensesnitt-anordning, leveres til kommandoinngangen på den annen grensesnitt-anordning for derved å klargjøre den annen grensesnitt-anordning til å dekode adresse-data som leveres fra lavstatus-biten til datainngangen på den annen grensesnitt-anordning, og som så aktiverer den annen grensesnitt-anordning. Telleren i den første og den annen grensesnitt-anordning mottar henholdsvis pulstog fra en passende datakilde slik som et motortakometer på en radioaktivitetstraser-motor, hvorved den første grensesnitt-anordning kan telle pulser i en retning og den annen grensesnitt-anordning kan telle pulser i den annen retning, idet en sammenligning mellom de to respektive tellinger indikerer posisjoneringen av motorakselen. Følgelig kan den første grensesnitt-anordning som nevnt foran adresseres fra en kommando fra styre-anordningen for den første grensesnitt-anordning som igjen genererer en kommando-utgang som overføres til kommando-inngangen på den annen grensesnitt-anordning for å klargjøre denne, på grunn av overensstemmelsen mellom lavstatus-signalet på datainngangen til den annen grensesnitt-anordning og adresse-delene, slik at den annen grensesnitt-anordning bringes til å overføre telledata gjennom sin datalinje-utgang til innmatnings/ utmatnings portstyringslogikken til den første grensesnitt-anordning og således ut over datalinjen for den første grensesnitt-anordning til styreanordningen.

På lignende måte kan den første grensesnitt-anordning adresseres når lavstatus-spenningen på den første grensesnitt-anordning ellers ikke er aktiv, for å forårsake at telledata fra den første grensesnitt-anordning blir overført til styre-anordningen, hvorved en sammenligning mellom de to tellinger fra henholdsvis den første og den annen grensesnitt-anordning kan foretas for å bestemme tilstanden til motorakselens orientering .

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret grensesnitt-anordning mellom et loggeinstrument nede i et borehull og et tilhørende undergrunns-system for datainnsamling, styring og telemetri.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en universell grensesnitt-anordning som er tilpasset for bruk mellom en rekke forskjellige loggeinstrumenter og et mikroprosessor-system nede i hullet for datainnsamling, telemetri og styring.

Nok et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en universell grensesnitt-anordning for bruk sammen med en rekke forskjellige loggeinstrumenter tilveiebragt på et monolitisk substrat.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en universell grensesnitt-anordning tilpasset til å motta fra en ekstern loggekilde og overføre til en ekstern data-innmatnings/utmatnings-linje digitale loggedata enten hovedsakelig på den form de mottas, eller alternativt og som respons på et kommandosignal fra styreanordningen nede i borehullet, en funksjon av slike data innbefattet pulstellinger o.l.

Det er også et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en grensesnitt-anordning mellom en mikroprosessor nede i et borehull og en loggeanordning der en av en rekke funksjoner i loggeanordningen kan styres selektivt som respons på en av en rekke kommandoer fra mikroprosessoren. Et annet formål med oppfinnelsen er å sørge for overføring av digitale og analoge data på samme datalinje mellom en styreanordning nede i et borehull og en grensesnitt-anordning.

Ytterligere et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en rekke grensesnitt-anordninger som energiseres fra den samme likespenningskilde, der energien blir tilveiebragt ved hjelp av felles kommando- og klokke-linjer som er tilkoblet en rekke grensesnitt-anordninger.

Det er videre et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe

en forbedret anordning til å kontrollere tilstanden til en periferi-innretning som er anordnet i en loggesonde.

Dessuten er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret anordning for å oppnå telledata fra en rekke pulskilder som er tilordnet loggesonden ved hjelp av en tilsvarende rekke med grensesnitt-anordninger, hvorved hver grensesnitt-anordning som kan adresseres selektivt, er forsynt med en teller for å telle et av en rekke pulstog.

Disse og andre formål og fordeler blir forklart i større detalj i den følgende beskrivelse under henvisning til tegning-ene, hvor: Figur 1 skisserer et skjema over et borehulls-loggesystem som anvender den foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er et mer detaljert blokkskjema over undergrunns-systemet for datainnsamling, styring og telemetri som er skissert på figur 1. Figur 3 er et mer detaljert blokkskjema over fjernstyre-anordningen som er skissert på figur 1, og hvori den foreliggende oppfinnelse inngår. Figur 4 er et tids-skjema som skisserer virkemåten til fjernstyrings-anordningen på figur 3. Figur 5 er et skjema over en annen utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse. Figur 6 er et skjema over ytterligere en annen utførelses-form av den foreliggende oppfinnelse.

Det vises først til figur 1 hvor det er skissert et brønn-loggesystem tilpasset for bruk i forbindelse med den universelle grensesnitt-anordning ifølge den foreliggende oppfinnelse. Det skisserte system omfatter fortrinnsvis et loggesystem på overflaten som kan være én av en rekke kjente konstruksjoner på området, en loggesonde 12 og en loggekabel 14 som er koblet mellom overflatesystemet 10 og sonden 12, og hvis formål er å sørge: for mekanisk understøttelse og bevegelse av sonden 12 i borehullet 16, samt å tilveiebringe forbindelser for elektrisk energi og telemetri-signaler.

I sonden 12 er det tilveiebragt et undergrunns-system 18 for datainnsamling, styring og telemetri, som både mottar og overfører signaler på kabelen 14 samt på en tre-tilstands instrumentbuss 26 som igjen er forbundet med ethvert ønsket antall universelle grensesnittanordninger ifølge den foreliggende oppfinnelse som skjematisk er vist på figur 1 som grensesnitt-anordninger 28, 30 og 32. Hver slik grensesnittanordning er anordnet mellom et tilsvarende loggeinstrument eller fjernenhet 20, 22 og 24 og systemet 18, idet disse fjernenheter omfatter hva som konvensjonelt er kjent som sondens 12"instrumentstreng". Grensesnitt-anordningen 28 og dens tilsvarende fjernenhet 20 er funksjonsmessig sammenkoblet ved hjelp av tilsvarende digitale utgang 34a, pulstog-utgang 34b og instrumentstyre-utgang 34c, hvis formål vil bli beskrevet i det følgende. På tilsvarende måte er grensesnitt-anordningen 30 og fjernenheten 22 forbundet ved hjelp av utganger 36a-c og grensesnitt-anordningen 32 og fjernenheten 24 er likeledes forbundet ved hjelp av utganger 38a-c.

Det vises nå til figur 2 hvor et mer detaljert blokkskjema over undergrunns-systemet 18 på figur 1, er vist. En avkoblings-krets 40 kan være tilveiebragt på konvensjonell måte for å levere energi fra kabelen 14 på kraftlinjen 42 til en passende kraftforsyning 44 som vil være frakoblet fra telemetri-informasjon som føres på kommunikasjonslinjen 45 og som leveres til en passende kabel-kommunikator 46.

På figur 2 er det også vist et antall kretser som vanligvis ikke er tilknyttet de forskjellige loggeinstrumenter i loggestrengen, og hvis formål er å utlede informasjon fra brøn-nen som er av generell interesse uansett de forskjellige loggeinstrumenter som blir anvendt. Eksempler på slike data kan omfatte anordninger i sonden 12 for å detektere når sonden 12 passerer foringsrørkraver når den beveges gjennom borehullet 16, idet en slik krets på figur 2 er indikert som kraveposisjons-krets 48. Når det gjelder et annet eksempel, er det ofte ønskelig å overvåke spenningen til kraftforsyningen nede i borehullet som leveres til avkoblings-kretsen 40, en funksjon som kan utføres ved å levere kabelhodespenningen på en kabelhode-overvåkningslinje 54 til en passende kabelhode-spenningskrets 52 som er velkjent på området. Med hensyn til et ytterligere eksempel er det ofte ønskelig å overvåke beholdertemperaturen i en flaske som er anordnet i sonden 12 og hvis formål er å

bære kjølemiddel for avkjøling av elektroniske kretser i be-holderen, og følgelig er det på figur 2 skissert en beholder-temperatur-krets 50 for overvåkning av denne temperaturen.

På grunn av den økede kompleksitet av moderne loggeinstrumenter og tilgjengeligheten til digital elektronikk som er egnet for anvendelse nede i borehull, har ønskeligheten av å tilveiebringe mulighet for datamaskin-tilpasning nede i borehullet mellom overflatesystemet 10 og rekken av fjernenheter slik som 20, 22 og 24, blitt opplagt. Det vises fremdeles til figur 2 hvor man vil legge merke til at undergrunns-systemet 18 fortrinnsvis kan være forsynt med en styreanordning 56 nede i hullet i form av en av flere tilgjengelige mikroprosessorer.

Et ønsket trekk ved en slik styreanordning 56 er å mulig-gjøre kommunikasjon med ikke bare de forannevnte kretser 48, 52 og 50, men også med kabelkommunikatoren 46 og dermed overflatesystemet 10, samt med de forskjellige fjernenheter 20, 22 og 24. Hver slik krets er følgelig forsynt med respektive fjernenhet-grensesnitt-anordninger 64, 66, 68, 70, 28, 30 og 32 ifølge den foreliggende oppfinnelse. En buss-grensesnitt-anordning 62 kan videre være tilveiebragt, idet denne er forbundet med data-, klokke- og kommando-linjer i en periferibuss 60, hvilke linjer også går til grensesnitt-anordningene 64, 66, 68 og 70, idet buss-grensesnitt-anordningen 62 videre ved hjelp av en buss 58 er koblet til styreanordningen 56, hvorved data-, kommando- og klokke-linjene i periferibussen 60 er i forbindelse med styreanordningen 56 nede i borehullet.

På samme måte som nevnt foran er det ønskelig å tillate styreanordningen 56 nede i borehullet å kommunisere med de forskjellige fjernenheter 20, 22 og 24 gjennom deres respektive grensesnitt-anordninger 28, 30 og 32. På figur 2 er det følge-lig vist en instrumentbuss 26 for tre tilstander som har data-, kommando- og klokke-linjer slik som de i perifieribussen 60,

og som er koblet mellom styreanordningen 56 og grensesnitt-anordningene 28, 30 og 32 for fjernenhetene for dette formål.

I noen tilfeller kan de logiske og andre signal-nivåer som grensesnitt-anordningene 28, 30 og 32 for fjernenhetene arbeider, adskille seg fra de spenningsnivåer ved hvilke styreanordningen

56 nede i borehullet fortrinnsvis opererer på, og følgelig er det mellom buss-grensesnitt-anordningen 62 og grensesnitt-anordningene for fjernenhetene innkoblet en nivåforskyver 72. Det vises nå til figur 3 hvor et mer detaljert funksjonsmessig blokkskjema over grensesnitt-anordningen 28 for en fjernenhet er vist. Som nevnt er det et trekk ved den foreliggende oppfinnelse at behovet for skreddersydd konstruksjon av grensesnitt-anordninger for spesielle anvendelser ikke lenger er nødvendig. Selv om beskrivelsen av grensesnitt-anordningen 28 for en fjernenhet ifølge den foreliggende oppfinnelse i det følgende vil bli beskrevet under henvisning til figur 3 og 4, vil man derfor forstå at denne beskrivelse like godt kan passe for en identisk grensesnitt-anordning slik som grensesnitt-anordningene 64, 66, 68, 70, 30 eller 32. Det vises nå til figur 3 hvor det først skal bemerkes gene-relt at grensesnitt-anordningen 28 er forbundet med styreanordningen 56 i undergrunns-systemet 18 ved hjelp av den foran nevnte instrumentbuss 26 med tre tilstander, som igjen omfatter en datalinje 26a, en klokkelinje 26b og en kommandolinje 26c. Grensesnitt-anordningen 28 er anordnet mellom instrumentbussen 26 og dens respektive loggeinstrument 20 med forbindelser mellom grensesnitt-anordningen 28 og instrumentet 20 funksjonsmessig skissert som utganger 34a, 34b og 34c.

Det overordnede formål med grensesnitt-anordningen 28 som skal beskrives mer detaljert i det følgende, er å sørge for mulighet til å finne ut når styreanordningen 56 nede i borehullet ønsker å "snakke" med den, og motta forskjellige slags data fra instrumentet 20 som respons på kommandoer fra styre-anordningen 56 på buss 26, og levere slike data på bussen 26

til styreanordningen 56, og endelig å motta kommandoer på buss 26 som deretter kan leveres til loggeinstrumentet 20 for styring-/av en rekke operasjoner ved loggeinstrumentet 20 under styring av styreanordningen 56 nede i borehullet (som igjen kan styres fra overflatesystemet 10 om ønsket).

Det vises nå mer detaljert til figur 3 under henvisning til det tidsskjemaet som er vist på figur 4, idet en kommando på kommandolinjen 26c fra styreanordningen 56 nede i hullet som har en logisk høy tilstand, indikerer at en kommando skal leveres på datalinje 26a fra styresystemet 18 og dermed enten fra overflatesystemet 10 eller styreanordningen 56 som befinner seg i undergrunns-systemet 18. Ved at et antall loggeinstrumenter og andre kretser som nevnt kan være tilkoblet den samme buss-grensesnitt-anordning 62, er det først ønskelig å tilveiebringe en anordning hvorved bare én slik krets kan ha eksklusiv adgang til bussen for datainnmatning eller datautmatning. Først er det derfor ønskelig med en anordning for å gjøre det mulig for styreanordningen 56 nede i borehullet å bli istand til selektivt å adressere enhver ønsket grensesnitt-anordning for en fjernenhet og dens tilhørende kretser.

Kommandosignalet 26c blir derfor levert til en seriemessig innmatnings/utmatnings portstyrekrets, multiplekser og linje-driv-krets (heretter betegnet innmatnings/utmatnings portstyringslogikk 164), hvorved portstyringslogikken i innmatnings/utmatnings portstyringslogikken 164 forbinder datalinjen 26a via innmatnings/utmatnings portstyringskretsen 164 og datainngangs-linjen 163 til et åtte trinns skiftregister 74. Et åtte-bits ord som skal beskrives, og som kommer inn på datalinjen 26a blir forskjøvet inn i skiftregisteret 74 via portstyringslogikken 164 og datainnmatningslinjen 163, det blir klokket inn ved hjelp av klokken 26b som er koblet til skiftregisteret 74 på klokkens negative flanker. Det nevnte ord består av en entydig fem bits adresse som dermed er tilstede på adressefelt-linjene 76a-e og svarer til den spesielle grensesnitt-anordning 28 som blir adressert, og et tre bits kommando-ord er tilstede på kommando-feltlinjene 76f-h.

På bakflanken av den kommando 26c som leveres på linje 168 til en adressedekoder 78 etter at det åtte bits ordet er blitt forskjøvet inn i skiftregisteret 74, vil adressedekoderen 78 sammenligne eller dekode bitene på skiftregisterets utgangs-linjer 56a-e med tilsvarende adressestreng-linjer 84a-e fra adressestrengene 82, hvilke strenger er innstilt til å tilsvare det entydige, ønskede adressefelt for den spesielle grensesnitt-anordning 28 den er tilordnet. Hvis en tilpasning således blir dekodet av dekoderen 78 mellom bitene på linjene 76a-e og linjene 84a-e fra adressestrengene 82, vil en asynkron låseanordning i adressedekoderen 78 låses når kommandosignalet på linjen går lavt. Dette frembringer så en "adresse gyldig"-utgang 165 fra adressedekoderen 78 såvel som et klargjørings-signal 128

som klargjør innmatnings/utmatnings portstyringslogikken 164

slik at grensesnitt-anordningen 28 deretter har eksklusiv tilgang til den seriemessige innmatnings/utmatnings-bussen 26 uansett den spesielle kommando i kommandofeltet 76f-h, idet slik styring vil fortsette inntil en neste adresse til en grensesnitt-anordning blir mottatt når kommandosignalet 26c igjen går høyt.

Det vises fremdeles til figurene 3 og 4 hvor en kommando-dekoder 80 er tilveiebragt, som blir klargjort av "adresse gyldig"-utgangen 165 for å tillate kommando-dekoderen 80 å mate ut på kornmando-utgangene 88a-c og 86 en funksjon av sitt kommando-felt på tre bits som leveres til kommando-dekoderen 80 på kom-mandof eltlinjene 76f-h. Man vil forstå at det er valgfritt om kommandofeltet 76f-h skal dekodes helt, delvis eller ikke dekodes i det hele tatt av kommando-dekoderen 80 internt i grensesnittanordningen 28. Dessuten vil man også forstå at i den gitte utførelsesform der det tilveiebringes tre kommandobit, er tilsammen åtte forskjellige dekodede kommandoer tilgjengelige når grensesnitt-anordningen 28 er adressert. Disse kommandoer har til formål å styre forskjellige funksjoner enten internt i grensesnitt-anordningen 28 eller å styre funksjoner i loggeinstrumentet 20 som den er tilkoblet, ved å levere slike kommandoer eksternt i forhold til grensesnitt-anordningen 28 til det spesielle instrument 20. De tre kornmando-utgangene 88a-c har til hensikt å representere funksjonsmessig en rekke forskjellige kommandoer som er vist kollektivt som utganger 34c,

og som kan sendes til loggeinstrumentet 20 for å instruere det om å utføre forskjellige funksjoner. Disse funksjoner kan som en illustrasjon omfatte åpning av diametermålere eller side-veggputer, utføre tilbakestillings-funksjoner, sende forskjellige datatellinger eller andre data som befinner seg i instrumentet 20 til grensesnitt-anordningen 28 (og deretter, ved hjelp av instrumentbussen 26 til styreanordningen 56 nede i hullet, og endelig til loggesystemet 14 på overflaten om dette ønskes).

En slik kommando som heretter mer spesielt vil bli kjent

som klargjørings-signalet 86 for sekvenserings-kretsen represen-terer funksjonsmessig en kommando fra kommandofeltet 76f-h som fortrinnsvis er internt i grensesnitt-anordningen 28. En slik kommando kan ha to formål. En kommando på klargjørings-signalet 86 for sekvenserings-kretsen kan først forårsake at en sekvenserings-krets 88 i grensesnitt-anordningen 28 genererer en sekvenserings-utgang 166 til innmatnings/utmatnings portstyrings-logikken 164. Dette vil så tillate at portstyrings-logikken 164 slipper gjennom et tog av pulser generert av en digital datagenerator 92 som er en del av loggeinstrumentet 20, gjennom grensesnitt-anordningen 28 via utgang 34a, innmatnings/utmatnings portstyrelogikken 164 og datalinjen 26a. Dette pulstoget kan skjelnes fra en utgang 34b som også leveres til grensesnitt-anordningen 28 fra en pulstog-generator 90 i loggeinstrumentet 20 (som skal beskrives nærmere i det følgende), idet pulsene på utgang 34a ikke telles av grensesnitt-anordningen 28 og det endelige resultat av tellingen ikke leveres til innmatnings/utmatnings portstyrelogikken 164 og dermed til utgangen 26a. I stedet passerer bit på 34a gjennom grensesnitt-anordningen 2 8 i uendret form, og kan dermed være status-bit som indikerer de forskjellige tilstander i loggeinstrumentet 20, eller i et annet eksempel, et tog av pulser som skal telles av styreanordningen 56 nede i hullet.

Det vises nå mer spesielt til virkemåten av grensesnitt-anordningen 28 hvor den foran nevnte tellesekvens blir innledet av klargjørings-signalet 86 for sekvenserings-kretsen, idet det først skal nevnes at det kan oppstå situasjoner i et loggeinstrument 20 hvor en del-enhet er tilstede (funksjonsmessig representert ved pulstog-generatoren 90) hvor ønsket informasjon som skal gjenvinnes befinner seg i en pulstelling på utgangn 34b. Men et enkelt, men illustrerende eksempel kan være i tilfelle av gammastråle-logging hvor det kan være ønskelig å telle det antall gammastråler som faller inn på instrumentet 20. Ytterligere et annet eksempel kan være i en anvendelse hvor en motordriv-anordning er innbefattet i instrumentet 20 og det er ønskelig å telle takometerpulser i tilknytning til motoren, hvorved den totale telling funksjonsmessig indikerer det antall omdreininger av motoren (som f.eks. i anvendelser hvor det er ønskelig for styreanordningen 56 nede i hullet å vite posisjonen av en kurv i en strømningsmåler av kurvtypen som er anordnet inne i borehullet 16) .

Ved slike anvendelser er det ønskelig å forsyne grensesnitt-anordningen 28 med en passende pulsteller hvorved det nevnte pulstog som genereres i loggeinstrumentet av pulstog-generatoren 90, kan leveres til grensesnitt-anordningen 28 gjennom utgang 34b for telling før grensesnitt-anordningen 28 leverer det samlede resultat på datalinjen 26a. I slike tilfeller vil et forskjellig klargjørings-signal 86 for sekvenserings-kretsen som svarer til et forskjellig bit-mønster 76f-h i kommandofeltet, forårsake at sekvenserings-kretsen 88 igangsetter forskjellige kommandosignaler som skal beskrives i det følgende,

for å bevirke pulstellingen og leveringen av den resulterende pulstelling på datalinjen 26a.

Det vises fremdeles til figur 3 hvor man vil se at utgang 34b som inneholder det pulstog som leveres gjennom port 94 og dermed på portutgangen 96 til en 16 bits rippel-teller sammensatt av to åtte trinns tellere 98 og 102 som er sammenkoblet ved hjelp av linje 100. Port 94 blir styrt ved hjelp av en utgang 112 fra sekvenserings-kretsen 88 slik at den slipper gjennom pulser på utgang 34b til seksten bits telleren bare ved ønskede tidspunkter som skal beskrives. Etterhvert som pulsene blir levert på portutgangen 96 til tellerne 98 og 102, vil deres oppsamlede telleverdier bli levert kontinuerlig på respektive tellerutganger 108a og 108b til en passende multiplekser 106. Sekvenserings-kretsen 88 tilveiebringer også en utgang 104 som får multiplekseren 106 til å forbinde utgangene enten fra teller 98 eller 102 til skiftregisteret 74, hvis åtte bit dermed blir forskjøvet inn i skiftregister 74 fra multiplekser 106 på multiplekser-utgang 110. Disse åtte bit blir forskjøvet på parallell måte fra multiplekseren 106 til skiftregister 74 i løpet av en klokkepuls, og blir deretter forskjøvet seriemessig ut av skiftregisteret 74 på skiftregister-utgang 126 til innmatnings/utmatnings portstyrelogikken 164, og deretter forskjøvet seriemessig ut på datalinjen 26a i løpet av vedkommende klokkepuls og de syv følgende klokkepulser. Sekvenserings-kretsen 88 genererer så et neste signal på sekvenserings-utgangen 104 som på lignende måte får multiplekseren 106 til å levere de åtte bitene i den gjenværende av tellerne 92 og 102 i parallell form til skiftregisteret 74 på multiplekser-utgang 110 i løpet av den neste klokkepuls. Disse åtte bit blir så på lignende måte seriemessig forskjøvet ut av skiftregister 74 gjennom skiftregister-utgang 122 til portstyrings-logikken 164 og deretter ut på datalinje 26a.

Det vises nå for et øyeblikk mer spesielt til skiftregister 74, hvor man vil legge merke til at figur 3 funksjonsmessig skisserer en syv-linjers og åtte-linjers forbindelse 162 og 110 mellom multiplekser 106 og skiftregister 74 med en styrelinje 116 som løper til skiftregister 74 fra sekvenserings-kretsen 88. Grunnen til dette er at inngangene til de forskjellige trinn i skiftregister 74 varierer i form i avhengighet av den funksjon skiftregisteret 74 utfører i et spesielt øyeblikk. Når skiftregister 74 mottar åtte bit med parallelle data fra enten teller 98 eller 102 som beskrevet tidligere, er hvert inngangstrinn til skiftregister 74 forbundet til en spesiell utgangsbit i teller 98 eller 102, som representert ved multiplekser-utgang 110 under styring av sekvenserings-utgangen 116.

Når imidlertid alle åtte bit etter en klokkepuls på denne måten er blitt parallell-forskjøvet ut fra enten teller 98 eller teller 102 gjennom multiplekser 106 på multiplekser-utgang 110 til skiftregister 74, og det deretter ønskes å serieforskyve disse bit ut på innmatnings/utmatnings-buss 26a, må skiftregisteret 74 forandre konstruksjon til et konvensjonelt åtte trinns skiftregister hvor inngangen til et trinn er koblet til utgangen på det foregående trinn i serie på vanlig kjent måte. Dette er funksjonsmessig skissert på figur 3 ved linjer 162 mellom multiplekser 106 og skiftregister 74 og ved styrelinjen 116 fra sekvenserings-kretsen 88 som tjener til å gjenskape skiftregisteret 74 på den nevnte måte på et passende tidspunkt som skal beskrives senere under henvisning til tids-skjemaet på figur 4.

Mens skiftregister 74 således er blitt kalt et åtte-trinns skiftregister, er det mer nøyaktig beskrevet som et synkront, innstillbart åtte-trinns skiftregister med dobbelt velgbare inn-ganger til hvert trinn, synkront ved at de åtte bit fra enten teller 98 eller 102 blir taktstyrt inn i skiftregisteret 74 i parallell i løpet av én klokkepuls. Uttrykket "dobbelt" refer-erer til det faktum at inngangen til hvert trinn kan komme fra enten utgangen av det forangående skiftregister-trinn på vanlig skiftregister-måte, eller under lasting av de åtte bit kan inngangene komme fra multiplekser 106 i avhengighet av tilstanden til utgangs-styresignalet 116 fra sekvenserings-kretsen. Skiftregister 74 skiller seg videre fra et typisk innstillbart skift register ved at hvert trinn via multiplekser 106 og styrelinje 104 kan innstilles på forhånd fra en av to inngangskilder, enten teller 98 eller 102.

Det vises nå kort til tids-skjemaet på figur 4 i forbindelse med figur 3, hvor man bør legge merke til et par punkter. Som beskrevet tidligere, når kommandoen 26c er lav og grensesnitt-anordningen 28 blir korrekt adressert som nevnt tidligere, har grensesnitt-anordningen 28 eksklusiv tilgang til datalinjen 26a som vist på figur 4. Dessuten viser tids-skjemaet på figur 4 klart at sekvenserings-kretsen 88 blir klargjort av kommandoen 26c under en hel seksten bits datautgangs-sekvens på datalinje 26a. Man vil også legge merke til at sekvenserings-utgangen 104 forandrer status åtte klokkepulser etter at sekvenserings-kretsens utgangs-syklus begynner, noe som avspeiler at multiplekseren 106 er blitt kommandert til å levere de parallelle utganger fra den gjenværende av tellerne 98 eller 102 til skiftregister 74 bare etter at de andre utgangene fra tellerne 98 eller 102 er blitt levert til skiftregister 74 og forskjøvet ut i serieform ved hjelp av åtte klokkepulser.

Det vises fremdeles til figurene 3 og 4 hvor man videre vil legge merke til fra sekvenserings-utgangen 112 at tellerne 98 og 102 bare blir styrt av inntil det annet av de to sett på åtte bit er blitt forskjøvet ut av tellerne 98 og 102 og lagret i skiftregister 74 klart for serieforskyvning ut gjennom innmatnings/ utmatnings portstyrelogikken 164 til datalinjen 26a, på hvilket tidspunkt tellerne .98 og 102 blir portstyrt tilbake på sekvens-seringsutgangen 112, tilbakestilt ved hjelp av sekvenseringsut-gang 114 og deretter tillatt å akkumulere tellinger igjen som kommer tilsyne på utgang 34b fra pulstog-generatoren 90 i loggeinstrumentet 20.

Det vises nå til figur 5 hvor det er skissert en utførelses-form av den foreliggende oppfinnelse som utnytter en grensesnittanordning 28 for en fjernenhet innbefattende data-, klokke-og kommando-linjene 26a-c som er skissert på figur 3. I utfør-elsesformen på figur 5 vil man legge merke til at multiplekserne 170 og 171 er innskutt mellom grensesnitt-anordningen 28 og datalinjen 186 (som blir dirigert til den nevnte styreanordning 56 nede i hullet). Multiplekserne 170 og 171 er igjen under styring av en av de tidligere beskrevne kommandoutganger på grense snitt-anordningen 26, i dette tilfelle illustrert som kommando-utgang 88a for formål som skal beskrives senere. Når derfor multiplekseren 170 blir aktivert som reaksjon på kommando-utgang 88a, kan digitale data overføres på linje 172 fra datalinje 186 gjennom multiplekseren 170 og på datalinje 26a til grensesnitt-anordningen 26. Omvendt kan digitale data over-føres ut fra grensesnitt-anordningen 28 på linje 26a gjennom multiplekser 170 og videre på datalinjer 172 og 186 til styre-anordningen 56 nede i hullet.

Som nevnt tidligere kan mange analoge signaler være tilstede i loggesonden som det er ønskelig å innsamle, idet et slikt representativt signal er skissert på figur 5 som signal 184, som kan være generert av en konvensjonell transduser eller lignende. Den analoge utgangen 185 fra denne kan på konvensjonell måte kobles ved hjelp av kapasitive anordninger som funksjonsmessig indikeres av kondensator 183 på linje 175 til multiplekser 171. Som multiplekser 170 kan multiplekser 171 som reaksjon på kommando-utgangen 88a aktiveres alternativt med multiplekser 170 for derved å overføre det analoge signalet 184 gjennom multiplekseren 171 på multiplekser-linjen 174 til datalinjen 186. Man vil således forstå at datalinjen 186 enten kan føre digitale signaler mellom grensesnitt-anordningen 28 og styreanordningen 56 nede i hullet, eller alternativt kan føre analoge signaler fra den analoge signalkilden 184 til styre-anordningen 56 nede i borehullet (etter hvilket de selvsagt kan omdannes til digital form ved hjelp av en passende analog/digital-omformer som ikke er vist), eller det analoge signalet kan dirigeres under styring av styreanordningen 36 til et annet passende bestemmelses-sted.

Det vises fremdeles til figur 5 hvor man lett ser at grensesnittanordningen 23 ifølge den foreliggende oppfinnelse må være forsynt med en egnet kraftkilde. En nærmere undersøkelse av figur 5 viser derfor at det til kommandolinjen 187 og klokkelinjen 188 kan være tilkoblet en vanlig likespennings kraft-forsyningskrets sammensatt av og funksjonsmessig skissert ved hjelp av et par dioder 176 og 177 koblet til de respektive kommando- og klokkelinjer 188 og 187, og en konvensjonell kondensator- og motstands-krets 178 og 179. Man vil huske at van-r-ligvis fører kommando- og klokke-linjene pulsede eller digitale data for de nevnte formål, idet kraftforsynings-spenninger blir tilveiebragt på en ytterligere forskjellig linje. Dessuten vil man vanligvis vente at hver grensesnitt-anordning 28 har sin egen tilordnede kraftforsynings-regulering. Selv om de samme kommandolinjer 187 og 26c og klokkelinjer 188 og 26b kan dirigeres til en rekke grensesnitt-anordninger 28, 30 og 32 som er anordnet i parallell til de nevnte linjer 187, 26c, 188 og 26b, og selv om disse kommando- og klokke-linjer kan føre digitale data som nevnt foran i den utførelsesform som er skissert på figur 5, kan de imidlertid også føre likespennings kraftfor-syningsnivåer som kan være overlagret med digitale data.

Selv om de korrekte respektive digitale data vil bli levert til kommando- og klokke-inngangene til grensesnitt-anordningen 28 ved hjelp av kommandolinje 26c og klokkelinje 26b, vil følge-lig en likespent forsynings-spenning dermed være tilgjengelig ved knutepunktene mellom diodene 176 og 177 og kondensator- og motstands-kretsen 178 og 179, og denne forsynings-spenningen kan leveres på linje 180 til grensesnitt-anordningen 28 såvel som til multiplekser 171 gjennom motstandskretsen 181 og 182.

I den utførelsesform som er vist på figur 4 er det derfor ikke bare sørget for å levere både analoge og digitale data på datalinjen 186, men det er også sørget for energisering av en rekke grensesnitt-anordninger slik som 28, 30 og 32 ved hjelp av den samme kraftkilde. Denne likespennings kraftkilden kan dessuten levere på de identiske linjer som fører kommando- og klokkepulser som tilføres grensesnitt-anordningene 28, 30 og 32 for de tidligere beskrevne formål.

Av figur 5 vil man videre legge merke til at ved å energisere ytterligere grensesnitt-anordninger slik som 30 og 32 (ikke vist på figur 5) som er koblet i parallell til den samme kraftkilde på kommandolinje 187 og klokkelinje 188, unngår man at det flyter store strømmer mellom anordningene på disse linjer, noe som kan inntreffe hvis de er forsynt med separate kraftforsyninger fra de samme kraftforsynings-linjer. Dermed blir shunting av hver anordning til forsynings-skinner på linjene 187 og 188 når hver har sin egen forsyning, unngått.

Det vises nå til figur 6 hvor det er skissert to grensesnitt-anordninger 28 og 28a anordnet i tandem. Formålet med å skis-sere utførelsesformen på figur 6 er å illustrere flere aspekter ved flersidigheten til grensesnitt-anordningene 28, 30 og 32 ifølge den foreliggende oppfinnelse. I den skisserte utfør-elsesform kan grensesnitt-anordningene spesielt anvendes først for det formål å styre en periferianordning (i det illustrerte tilfelle en energisert sentraliserings-anordning), og kan inn-befatte indikasjoner på dennes tilstand til styreanordningen 56 nede i borehullet på en måte som skal beskrives i det følg-ende. I utføreslesformen på figur 6 er dessuten teller-egenskapen til hver grensesnitt-anordning utnyttet på en måte som også skal beskrives og illustreres mer detaljert. Figur 6 skisserer mer spesielt en anvendelse av en rekke grensesnitt-anordninger der datatellinger av to forskjellige, men beslektede typer kan innsamles ved hjelp av respektive tellere i hver grensesnittanordning, nemlig indikering av opp- og ned-tellinger, retning og størrelse på motoraksel-rotasjon, f.eks. i en strøm-ningsmåler av kurvtypen.

I tillegg viser figur 6 et ytterligere trekk hvor den samme adresse blir brukt til å styre to grensesnitt-anordninger.

Mer spesielt kan en første grensesnitt-anordning adresseres og

en rekke kommandoer dekodes av denne som anvendes til å utføre forskjellige kommando-funksjoner. En spesiell slik dekodet kommando blir imidlertid benyttet som kommando-inngang til én annen grensesnitt-anordning for å gjøre det mulig for den annen grensesnitt-anordning å dekode en status-signalkommando som er tilstede på dens datainngang/utgang og som genereres fra en periferisk kilde. Denne dekodede kommando forårsaker så at tellerutgangen fra den annen grensesnitt-anordning blir levert på den datainngangs/utgangsport til inngangen 34a til den første grensesnitt-anordning. Tellingen i den annen grensesnitt-anordning blir således levert gjennom den første grensesnitt-anordning på datainngangs/utgangs-porten i den første grensesnitt-anordning til styreanordningen nede i borehullet.

Det vises først til den anvendelse hvor det er ønskelig å styre en periferianordning, idet det på området er kjent forskjellige sentraliserings-organer som gjør det mulig selektivt å styre den vertikale orientering av en loggesonde i forhold til borehullets vertikalretning for forskjellige formål. Et slikt formål inntreffer når det er ønskelig å måle strømnings-hastigheten gjennom borehullet, og mer spesielt f.eks. for- skjeller i strømnings-hastigheter mellom hullets sentrum og borehullets periferi der det som kjent på området kan benyttes en strømnings-måler av kurvtypen.

Ved slike anvendelser er det ønskelig først å orientere loggesonden og dermed strømnings-måleren i sentrum av borehullet for å måle strømnings-hastigheter i nærheten av dette,

og så å omplassere sonden og strømnings-måleren som utgjør en del av denne mot borehullsveggen for det formål å måle strøm-nings-hastighetene langs denne. Ved anvendelse av slike energi-serte sentraliserings-organer er det vanlig å tilveiebringe en motor for styring av sentraliserings-organets armer langs borehullet hvorved rotasjon av motoren i én retning vil få armene til å posisjonere sonden i en posisjon hovedsakelig innenfor borehullets sentrum, og omvendt rotasjon av motoren i den motsatte retning vil få sentraliserings-armene som er i kontakt med borehullsveggene, til å bevege sonden i en retning mot veggene.

Det vises derfor mer detaljert til figur 6 hvor man vil se at en toveis servomotor 208 er tilveiebragt for å bevirke den nevnte bevegelse av sentraliserings-armene. Ved mottagelse av et kommando-signal 26c, blir et passende kommando- og adressefelt levert på datalinjer 26a og lagret i grensesnitt-anordning 28 for dekoding. Antas det at det er ønskelig å bevege sentrali-seringsarmene i én retning, kan en av kommandoene som dekodes av grensesnitt-anordningen 28 (etter at det entydige adressefelt som er tilordnet grensesnitt-anordningen 28 er gjenkjent eller dekodet ved hjelp av grensesnitt-anordningen 28 for å tillate dekoding av kommandofeltet) være kommando 88a, som vil slå på transistor 201 og tillate energi fra en passende kraftkilde 204 å energisere spole 200. Denne spolen 200 er så anordnet for å trekke inn brytere 206 og 215 hvorved likespennings-kraften blir tilført gjennom zener-diode 205, bryter 206, motor 208, grensebryter 211, diode 213, bryter 215 og dioder 216 og 217 for å bringe motoren til å rotere en retning inntil det nås en grense som detekteres ved hjelp av grensebryteren 211. Man vil legge merke til at under dreining av motoren vil transistoren 220 på grunn av det dobbelte diodefall som forårsakes av diodene 216 og 217, være forspent i på-tilstand og trekke transistorens kollektor mot jord hvorved transistor 221 er slått av. På

denne måte blir energi fra kraftkilden 209 levert gjennom

motstand 222, gjennom diode 224 og motstand 223 for å tilveiebringe en høytilstands-indikering på linje 34a og datalinje 26a på de respektive grensesnitt-anordninger 28 og 28a for formål som skal beskrives i det følgende.

Antas det nå for et øyeblikk at det er ønsket å bevege sentraliserings-armene i motsatt retning, vil en passende kommando 88b som dekodes av grensesnitt-anordningen 28, bli levert til basis i transistor 203 som på samme måte som virkemåten til transistor 201, vil bli slått på slik at energi fra kilden 204 vil bli levert for å aktivere spole 202. Denne spolen eller viklingen som er maken til spolen 200, er tilordnet en bryter 214 som blir trukket inn ved aktivering av 202, slik at energi blir levert fra kraftkilden 204 gjennom zener-diode 205, gjennom bryter 214, diode 212, grensebryter 210, gjennom motoren 208, gjennom bryter 207 (som også er forbundet med spole 202), og diodene 216 og 217 for derved å dreie motoren 208 i motsatt retning og posisjonere sentraliserings-armene som er forbundet med denne, i motsatt retning. Dette vil fortsette inntil det tidspunkt da grensebryteren 210 detekterer at motoren er ved den motsatte grense for sin bane, hvorved grensebryter 210 åpner. På samme måte som med dreining av motoren 208 i den motsatte retning inntil grensebryteren 210 åpnes, vil man forstå at strømmen gjennom diodene 216 og 217 på tilsvarende måte vil forspenne transistor 220 i på-tilstanden, transistor 221 i av-tilstand, hvorved spenning igjen blir påtrykket transistorens 221 kollektor fra kraftkilden 209, noe som gir et høytilstands-nivå for levering til linjene 34a og 26a i grensesnitt-anordningene henholdsvis 28 og 28a.

Kort sagt vil kommandoene 88a og 88b fra grensesnitt-anordningen 28 forårsake at sentraliserings-motoren 208 enten åpner eller lukker sentraliserings-armene inntil de når sine ytterpunkter. Under slik bevegelse i en av retningene vil dessuten et høytilstands-nivå opptre på kollektoren 221 som vil bli levert til grensesnitt-anordningene 28 og 28a inntil det tidspunkt da motoren 208 er dreiet til et av ytterpunktene, hvorved tilstandsnivået av kollektoren til 221 etter åpning av en av de respektive grensebrytere 210 eller 211, vil gå til den lave tilstand og dermed overføre en lavstatus-bit til grensesnitt-anordningene 28 og 28a. På grunn av den tidligere be skrivelse av anvendelsen av signalet på linje 34a i forbindelse med figur 3, vil man forstå at ved avsøkning av datalinjen 34a av styreanordningen 36 nede i hullet, kan den høye eller lave tilstand av linje 34a leveres på datalinjen 26a til styre-anordningen 56. På denne måten vil styreanordningen 56 nede i borehullet vise om grensesnitt-anordningen 2 8 og den tilhørende motorkrets er i "opptatt" eller "ikke opptatt" tilstand.

Det vises nå til de ytterligere trekk som er skissert på figur 6 hvor det er ønskelig å oppnå forskjellige tellinger av grensesnitt-anordningene 28 og 28a, idet man vil legge merke til at i en anvendelse kan det være ønskelig å kjenne et spesielt antall omdreininger som har inntruffet med hensyn til en motoraksel, samt retningen av slike omdreininger. I en anvendelse som allerede er nevnt og som er kjent på området, er det f.eks. vanlig å benytte en strømnings-måler av kurvtypen i borehullet. Rotasjonsretningen av strømnings-målerens aksel indikerer konvensjonelt strømnings-retningen og omdreinings-hastigheten indikerer strømnings-hastigheten. Et takometer er forbundet med akselen for å frembringe to rekker med pulstog som hver er tilordnet en respektiv rotasjonsretning av akselen, med frekvensen av pulsene funksjonsmessig forbundet med akselens dreiningshastighet. Man vil følgelig forstå at ved å telle pulsene i de to pulstogene og periodisk utspørre tellerne og sammenligne de relative tellinger, kan det utledes en indika-sjon på retningen og størrelsen av strømningen gjennom borehullet.

I slike anvendelser vil man videre under henvisning til figur 6 forstå at tellerne 98 og 102 i grensesnitt-anordningen 28 kan anvendes til å telle et av disse pulstogene og tellerne 98 og 102 i den andre grensesnitt-anordningen 28a kan benyttes til å telle det andre pulstoget, idet disse pulstog henholdsvis opptrer som opptellerinngang 34b og nedtellerinngang 34b.

Det vises nå mer spesielt til den funksjon av utførelses-formen på figur 6 hvor den samlede telling av grensesnitt-anordningene 28 og 28a ønskes avsøkt av styreanordningen 56

nede i borehullet, idet man vil huske at når en kommando-inngang 26c til en spesiell grensesnitt-anordning er i høy tilstand, er grensesnitt-anordningen klargjort til å motta kommando-og adressefelter på sin datainngangs-linje 26a, og at når

kommandoinngangen 26c er i den lave tilstand, kan den spesielle grensesnitt-anordning dekode adresse- og kommandofeltene og virke på den dekodede kommando. Når derfor kommandoinngangen 26c til grensesnitt-anordningen 28 er i den høye tilstand, blir et adresse- og kommando-felt klokket inn i skiftregisteret i grensesnitt-anordningen 28 på datainngangslinjen 26a. Fordi adressen og kommandoen enda ikke er blitt dekodet, er kommandoene 88a og 88b fremdeles lave. Den private kommando 88c, er imidlertid i denne anvendelse fortrinnsvis invertert hvorved den forblir i den høye tilstand under klokking av adresse- og kommandofeltene inn i grensesnitt-anordningen 28.

Fordi kommandoene 88a og 88b i grensesnitt-anordningen 28 er lave, er motorkretsen 208 ikke aktiv, og følgelig er som tidligere beskrevet den status-bit som opptrer over motstand 223 og dermed datainngangen 34a til grensesnitt-anordning 28 og datainngang 26a til grensesnitt-anordning 28a, lave. Fordi den private kommando 88c til grensesnitt-anordning 28 er forbundet til kommando-inngang 26c til grensesnitt-anordning 28a, og fordi kommandoene er i den høye tilstand som muliggjør innklokking av adresse- og kommandofelter i grensesnitt-anordning 28a, blir nuller som opptrer på datainngang 26a til grensesnitt-anordning 28a klokket inn i skiftregisteret til den annen grensesnitt-anordning 28a. Man vil således forstå at et adresse-og kommandofelt sammensatt av bare nuller, således blir over-ført til grensesnitt-anordningen 28a.

Hvis styreanordningen 56 ønsker å avsøke eller styre noen av de funksjoner som er tilknyttet grensesnitt-anordningene 28 eller 28a mens kommandoinngangen 26c til grensesnitt-anordning 28a er i den høye tilstand, vil det adressefeltet som leveres på datalinje 26a til grensesnitt-anordning ~i28a av styre-anordningen 56 under den periode i hvilken kommandoen 26c er høy, svare til adresse-strengen til den første grensesnitt-anordning 28 (ikke vist på figur 6). Under den foran-nevnte innklokking av adresse- og kommandofeltet til grensesnitt-anordningen 28 vil dessuten kommandofeltet svare til den spesielt ønskede funksjon som skal utføres av grensesnitt-anordningene 28 eller 28a, f.eks. styring av motoren 208, av-søking av telleverdiene i grensesnitt-anordningen 28 som svarer til pulstoget for opptellerinngangen eller avsøking av telleverdier som svarer til nedtellerinngangen 34b i grensesnitt-anordningen 28a, e.l.

Når kommandolinjen 26c på figur 6 går lav, blir adresse-

og kommandofeltet som er lagret i skiftregisteret i grensesnitt-anordningen 28, undersøkt, og en sammenligning mellom adresse-feltet og adresse-strengen til grensesnitt-anordningen 28 blir foretatt eller dekodet av grensesnitt-anordningen 28. Hvis det detekteres likhet, blir det kommandofeltet som er lagret i skiftregisteret i grensesnitt-anordningen 28 deretter dekodet. Som nevnt kan mange kommandoer dekodes på denne måten. Hvis f.eks. kommandofeltet er sammensatt av bare nuller, kan dekoderen til grensesnitt-anordningen 28 være innrettet slik at den leverer en kommando til sekvenserings-kretsen i grensesnitt-anordningen 28 for å bringe tellerne i grensesnitt-anordningen 28 til å levere sine oppsamlede telleresultater på datalinjen 26a til styreanordningen 56. Man vil forstå at inntil en privat kommando 88c er blitt dekodet av grensesnitt-anordningen 28, vil den private kommandoen 88c forbli i den høye tilstand. Fordi denne private kommando 88c leveres som kommando-inngang 26c til grensesnitt-anordningen 28a, virker følgelig grensesnitt-anordningen 28a ikke på noe adresse- eller kommandofelt som nettopp er klokket inn til grensesnitt-anordningen 28a.

Antas det at det foran nevnte kommando-felt som befinner seg i grensesnitt-anordningen 28a, blir dekodet som en kommando 88a eller 88b, vil man av den foregående beskrivelse av motorkretsen 208 forstå at kommandoene 88a eller 88b vil få motoren 208 til å bevege seg i sin respektive retning inntil grense-bryterne 210 eller 211 aktiveres. Mens motoren er i drift, vil man videre huske at tilstandsbiten som opptrer over f alltranrs .'.'j :•-sistoren 223 vil være i den høye tilstand og leveres til datainngangslinjen 34a til grensesnitt-anordningen 28. Styre-anordningen 56 kan deretter levere en adresse og en passende kommando til grensesnitt-anordningen 28 for å tillate passasje av datainngangen 34a gjennom grensesnitt-anordningen 28a til styreanordningen 56, og således kan styreanordningen 56 detektere den høye tilstand på datainngangs-linjen 34a og kan derfor detektere motorens 208 tilstand. Man vil videre forstå at hvis motoren 208 har stanset og fått tilstandsbiten for kryss-fallmotstanden 223 til å gå til den lave tilstand, vil en lignende utspørring av grensesnitt-anordningen 28 og mer spesielt tilstanden til datainngangs-linjen 34a avdekke at motoren 208 er i av-tilstanden.

Under henvisning til figur 6 vil nå beskrivelsen av akti-veringen av grensesnitt-anordningene 28 og 28a når det er ønskelig at styreanordningen 56 skal samle inn telledata fra disse,

nå gjøres mer detaljert. Et av de nevnte kommandofelter som overføres til grensesnitt-anordningen 28 kan fortrinnsvis og som et beskrivelses-eksempel være binært "100" eller aritmetisk "4", idet en slik entydig kommando også svarer til den dekodede private kommando 88c for grensesnitt-anordningen 28 når en slik kommando dekodes (idet man husker at den private kommando er blitt invertert), vil kommandoutgangen 88c fra grensesnitt-anordningen 28 gå til den lave tilstand, noe som også vil skje med kommando-inngangen 26c til grensesnitt-anordningen 28a som er forbundet med denne. Kommandoen 26c til grensesnitt-anordningen 28 som går i den lave tilstand, vil forårsake at grensesnitt-anordningen 28a undersøker eller dekoder sine adresse- og kommandofelter som tidligere er klokket inn i og befinner seg i skiftregisterne i grensesnitt-anordningen 28a. Man vil legge merke til at adresse-strengene 88a-e til grensesnitt-anordningen 28a, er blitt jordet, og følgelig vil det bli detektert en adresse-likhet mellom disse adresse-strengene 88a-

e og de nuller som er klokket inn i datainngangen 26a til grensesnitt-anordningen 28a når tilstandsbiten over fall-motstanden 223 er i den lave tilstand (noe som indikerer inaktivitet av motoren 208). Grensesnitt-anordningen 28a vil således bli adressert

eller aktivert for ytterligere å dekode kommandofeltet. Den dekodede kommandoen til grensesnitt-anordningen 28a vil forårsake at dennes sekvenserings-krets igangsetter de tellere som befinner seg i grensesnitt-anordningen 28a på en måte slik at den oppsamlede telling i grensesnitt-anordningen 28a på datainngangen/utgangen 26a til grensesnitt-anordningen 28a leveres til datainngangslinjen 34a til grensesnitt-anordningen 28. Man vil huske at når en kommando-inngang 26c er i den høye tilstand vil en adressert grensesnitt-anordning være garantert eksklusiv tilgang til datainngangs/utgangs-bussen 26a, og ved adressering av grensesnitt-anordningen 28a kan følgelig telledata fra grensesnitt-anordningen 28a sendes fra dens datautgang 26a

til datainngangen 34a på grensesnitt-anordningen 28 og gjennom grensesnitt-anordningen 28 på dens datautgang 26a til styre-anordningen 56.

På denne måten vil man se at som reaksjon på passende kommandoer fra styreanordningen 56 nede i hullet, kan en første periferisk innretning på grunn av kombinasjonen av grensesnitt-anordningene 28 og 28a som er skissert på figur 6 i dette tilfelle motoren 208, selektivt adresseres og styres på enhver ønsket måte fra styreanordningen 56. På grunn av arrangementet med grensesnitt-anordningene 28 og 28a, kan de dessuten bringes til å akkumulere telledata av enhver ønsket type fra enten to forskjellige kilder, eller to forskjellige typer tellinger fra en og samme kilde (i dette tilfelle et motortakometer). Tellinger på linje 34b til grensesnitt-anordningen 28 kan svare til bevegelse av akselen i én retning og tellinger på linje 34b til grensesnitt-anordningen 28a kan svare til bevegelse i den motsatte retning, slik at sammenligning av tellinger ved hjelp av styreanordningen 56 vil gi relativ posisjonering av akselen. Slike telledata kan dessuten bringes til å leveres til styre-anordningen 56 nede i hullet på et ønsket tidspunkt fra hver av grensesnitt-anordningene 28 eller 28a og som respons på kommandoer til en av grensesnitt-anordningene 28 eller 28a fra styre-anordningen 56 nede i hullet etter at grensesnitt-anordningen 28 er blitt adressert.

Claims (28)

1. Universal grensesnitt-anordning for bruk i et undergrunns brønn-loggesystem med en styreanordning og en inngang/utgangs-buss som er koblet mellom styreanordningen og en rekke grensesnittanordninger, idet flere universal grensesnitt-anordninger kan brukes med henholdsvis første og andre brønnlogge-kretser som har henholdsvis første og andre utganger, idet hver universal grensesnitt-anordning erkarakterisert ved: en telleranordning for telling av pulser fra de respektive første utganger og som har et tellerutgangs-signal, og en overførings-anordning for å motta tellerutgangen og de nevnte andre signaler og som er koblet til styreanordningen, idet overføringsanordningen som reaksjon på styreanordningen alternerende overfører tellerutgangs-signalet eller den annen utgang til styreanordningen.

2. Anordning ifølge krav 1,karakterisert veden adresse-dekoder for aktivering av en spesiell av overførings-anordningene fra flerheten av universal grensesnitt-anordninger som reaksjon på en tilsvarende respektiv adressekommando fra styreanordningen.

3. Anordning ifølge krav 2,karakterisert vedat overførings-anordningen omfatter en sekvenserings-anordning: for tilbakestilling av telleranordningene og portstyring av den første utgang til telleranordningen.

4. Anordning ifølge krav 3,karakterisert vedat telleranordningen og overførings-anordningen er anordnet på det samme monolitiske substrat.

5. Apparat ifølge krav 4,karakterisert veden kommando-dekoder som klargjøres av og forbindes til adressedekoderen for å levere kommandosignaler til respektive brønn-loggekretser tilordnet hver av grensesnitt-anordningene.

6. Undergrunns brønn-loggesystem,karakterisertved: en mikroprosessor styreanordning, en inngangs/utgangs-buss som er koblet til styreanordningen, en loggedata-generator med en datagenerator-utgang, en pulstog-generator for loggedata som har en pulstog-utgang, en loggefunksjons-krets og en universell grensesnitt-anordning som er koblet mellom bussen, data-generatoren, pulstog-utgangen og loggekretsen, om-fattende : en adresse-dekoder med en adresse-utgang, en sekvenserings-anordning som har første, andre, tredje og fjerde utganger, en kommando-dekoder som klargjøres av adresse-utgangen og som har første og andre kommando-utganger, hvilken første utgang klargjør loggefunksjons-kretsen, og hvilken annen utgang klargjør sekvenserings-anordningen for ko-ordinering av leveringen fra datagenerator- og pulstog-generator-utgangene til bussen, en skiftregister-anordning koblet til bussen, en telleranordning med en tellerutgang for å telle pulstog-utgangen som er koblet mellom pulstog-generatoren og skiftregist-eranordningen og som tilbakestilles av den første sekvenserings-utgang, idet den annen sekvenserings-utgang portstyrer pulstog-utgangen til telleranordningen, hvilken tredje sekvenserings-utgang portstyrer tellerutgangen til skiftregister-anordningen, og hvilken fjerde sekvenserings-utgang portstyrer datagenerator-utgangen til bussen.

7. Apparat ifølge krav 6,karakterisert vedat skiftregister-anordningen er et flertrinns skiftregister som synkront kan forhåndsinnstilles og som har dobbelte velgbare inn-ganger til hvert trinn.

8. Apparat ifølge krav 7,karakterisert vedat sekvenserings-anordningen omfatter en femte utgang for å omordne skiftregister-anordningen fra et flertrinns skiftregister til en parallell låseanordning.

9. Apparat ifølge krav 8,karakterisert vedat den tellede pulstog-utgang blir overført i parallell til skiftregisteret.

10. Apparat ifølge krav 9,karakterisert vedat skiftregisteret seriemessig forskyver den tellede pulstog-utgang og datagenerator-utgangen på bussen til styreanordningen.

11. Fremgangsmåte for innsamling av loggedata og styring i et brønn-loggesystem med en rekke universelle grensesnitt-anordninger anordnet mellom en undergrunns styreanordning og respektive brønn-loggekretser,karakterisert ved: definering av en rekke adressekoder som hver svarer til en forskjellig av grensesnitt-anordningene, generering av forhåndsvalgte adressekoder som svarer til en forhåndsvalgt grensesnitt-anordning, generering av en kommando-kode fra en rekke kommandoer som omfatter minst første og andre kommandoer, overføring av adresse- og kommando-kodene til grensesnitt-anordningene , dekoding av den forhåndsvalgte adresse-kode i den tilsvarende forhåndsvalgte grensesnitt-anordning, dekoding av kommando-koden i den forhåndsvalgte grensesnitt-anordning som reaksjon på den dekodede adresse-kode, utledning av en telling av pulser i den forhåndsvalgte grensesnitt-anordning fra en første av loggekretsene, generering av en ramme med loggedata fra en annen av loggekretsene , overføring av pulstellingen gjennom den forhåndsvalgte grensesnitt-anordning til styreanordningen som reaksjon på den første kommando, og overføring av rammen med loggedata gjennom den forhåndsvalgte grensesnitt-anordning til styreanordningen som reaksjon på den annen kommando.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisertved at kommando-koden innbefatter en tredje kommando for å styre en tredje av loggekretsene.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12,karakterisertved overføring av pulstellingen for lagring i den forhåndsvalgte grensesnitt-anordning før overføringen av pulsene.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisertved utkobling av tellingen av pulsene under overføringen av pulstellingen til lageret.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14,karakterisertved ny igangsetting av tellingen av pulsene etter overføring-en av pulstellingen.

16. Universell grensesnitt-krets for tilpasning mellom en rekke brønn-loggeinstrumenter og en styreanordning nede i brønnen,karakterisert ved: en rekke grensesnitt-anordninger for fjernenheter, hvor hver av grensesnitt-anordningene er koblet til minst én av loggeinstrumentene og har en kommando-inngang, klokkeinngang og inngang for forsynings-spenning, en kommandobuss-linje som er forbundet til styreanordningen og til hver av kommando-inngangene til hver grensesnitt-anordning for fjernenhetene for å føre kommandoer mellom grensesnitt-anordningene og styreanordningen, en klokkelinje som er koblet til styreanordningen og til hver av klokkeinngangene på hver av grensesnitt-anordningene for fjernenhetene for å føre klokkepulser til grensesnitt-anordningene fra styreanordningen, og en likeretteranordning for hver av grensesnitt-anordningene for fjernenhetene koblet til kommandobuss-linjen, klokkelinjen og inngangen for forsynings-spenningen til hver grensesnitt-anordning for fjernenheter for å tilveiebringe energi fra kommandobuss-linjen og klokkelinjen til hver av inngangene for forsynings- spenning.

17. Anordning ifølge krav 16,karakterisert veden likestrøms kraftforsyning for å påtrykke et likespennings potensialnivå mellom kommandobuss-linjen og klokkelinjen.

18. Apparat ifølge krav 17,karakterisert vedat likeretter-anordningen omfatter første og andre diode-anordninger som har sine respektive anoder sammenkoblet og koblet til inngangen for forsynings-spenning, idet den første diode-anordning har en respektiv katode koblet til kommando-busslinjen og den annen diode-anordning har en repsektiv katode koblet til klokkelinjen.

19. Anordning ifølge krav 18,karakterisert veden filteranordning for hver av grensesnitt-anordningene for fjernenhetene som hver er koblet til en av inngangene for forsynings-spenning.

20. Universell grensesnitt-anordning for tilpasning mellom et brønn-loggeinstrument og en styreanordning nede i brønnen,karakterisert ved: en grensesnitt-anordning for en fjernenhet som er koblet til loggeinstrumentet og som har en datainngang, en kommando-inngang og en klokkeinngang, en datalinje som er koblet til styreanordningen for å føre data mellom styreanordningen og grensesnitt-anordningen for fjernenheten, en kommandobuss-linje som er koblet mellom en grensesnitt-anordning for fjernenheten og styreanordningen for å føre kommandoer til grensesnitt-anordningen fra styreanordningen, en klokkelinje som er koblet mellom grensesnitt-anordningen for fjernenheten og styreanordningen for å føre klokkepulser til grensesnitt-anordningen fra styre-enheten, en første multiplekser-anordning koblet mellom datalinjen og datainngangen, en signal-generator for generering av en analog loggemålings-signalutgang, en annen multiplekser-anordning koblet mellom nevnte utgang og datalinjen, idet grensesnitt-anordningen for fjernenheten har en kommandoutgang koblet til den første og den annen multiplekser-anordning for selektivt å aktivere en av disse som reaksjon på en kommando på datalinjen.

21. Anordning ifølge krav 20,karakterisertved at den analoge måling blir levert på utgangen gjennom den annen multiplekser-anordning og på datalinjen til styre-anordningen som reaksjon på aktivering av den annen multiplekser-anordning ved hjelp av en første av kornmando-utgangene fra grensesnitt-anordningen for fjernenheten.

22. Anordning ifølge krav 21,karakterisertved at digitale data blir overført på datalinjen mellom grensesnitt-anordningen for fjernenheten og styreanordningen gjennom den første multiplekser-anordning som reaksjon på aktivering av den første multiplekser-anordning ved hjelp av en første av kornmando-utgangene fra grensesnitt-anordningen for fjernenheten.

23. Anordning ifølge krav 22,karakterisertved at datalinjen som reaksjon på de første og andre kommando-utganger vekselvis bærer analoge signaler fra signal-generatoren og digitale signaler fra styreanordningen og grensesnitt-anordningen for fjernenheten.

24. Apparat ifølge krav 23,karakterisert vedat generering av de første eller andre kommando-utganger fra grensesnitt-anordningen for fjernenheten skjer som reaksjon på en kommando på datalinjen fra styreanordningen til grensesnitt-anordningen for fjernenheten.

25. Grensesnitt-apparat for bruk i et undergrunns brønnlogge-system,karakterisert ved: en styreanordning i brønnen som har en klokketerminal, en kommando-terminal og en data-terminal, en klokkelinje, en kommandolinje, en datalinje, en første grensesnitt-anordning for en fjernenhet som har en første klokketerminal, en første kommandoterminal og en første data-terminal, en kommandoutgang og en digital datagenerator-inngang, hvilke klokke-, kommando- og data-linjer henholdsvis forbinder styreanordningens klokketerminal, styreanordningens kommandoterminal og styreanordningens dataterminal med henholdsvis den første grensesnitt-anordningens klokketerminal, den første grensesnitt-anordningens kommandoterminal og den første grensesnitt-anordningens dataterminal, en annen grensesnitt-anordning for en fjernenhet som har en annen klokketerminal, en annen kommandoterminal og en annen dataterminal, og en annen pulstog-generator-inngang, idet den første kommandoutgangen fra den første grensesnitt-anordningen er forbundet med kommandoterminalen til den annen grensesnitt-anordning, og den digitale datagenerator-inngangen til den før-ste grensesnitt-anordning er forbundet med den annen grensesnitt-anordnings dataterminal, hvilken annen grensesnitt-anordning videre omfatter jordede adresse-strenger for tilveie-bringelse av et null-adressefelt til den annen grensesnitt-anordning, og en tilstands-detekteringsanordning for generering av et lavt eller høyt tilstands-signal tilkoblet den digitale data-generatorinngangen til den første grensesnitt-anordning og data-terminalen til den annen grensesnitt-anordning.

26. Apparat ifølge krav 25,karakterisert veden periferisk kretsanordning som vekselvis styres av den annen og den tredje kommandoutgang fra den første grensesnitt-anordning .

27. Apparat ifølge krav 26,karakterisert vedat den periferiske kretsanordning er forbundet med tilstands-detekterings-anordningen, og ved at den periferiske kretsanordning genererer en tilstands-spenning som leveres til tilstands-detekteringsanordningen og indikerer elektrisk aktivering av den periferiske kretsanordning.

28. Apparat ifølge krav 27,karakterisert vedat den periferiske kretsanordning er en toveis motor som kan kommanderes til å løpe i en første retning som reaksjon på den annen kommando-utgang og en motsatt retning som reaksjon på den tredje kommando-utgang.