NO833398L - Fremgangsmaate for behandling av brukt motorolje og syntetisk raaolje - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår behandling av brukt motorolje

og syntetisk råolje. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for å fjerne forurensninger, såsom uønskede nitrogenholdige materialer, metalliske forurensninger o.l., fra brukt motorolje og syntetisk råolje. I henhold til ett aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes det en fremgangsmåte til å redusere metallinnholdet i brukte motoroljer som i det alt vesentlige er blitt renset for faste partikler, vann og lette hydrocarboner.

I henhold til et annet aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes

det en fremgangsmåte for fremstilling av smøreolje fra brukt motorolje.

Med uttrykket "brukt motorolje" menes her brukt veivkasseolje fra motorkjøretøyer, såsom f.eks. personbiler, lastebiler og lokomotiver, foruten gearoljer, fluider for automatisk transmisjon og andre funksjonelle fluider i hvilke hovedbestanddelen er en olje med smørende viskositet. Uttrykket innbefatter imidlertid ikke industrielle oljer som er blitt blandet for å oppfylle spesifikke krav for applikasjoner som ikke har med motorkjøretøyer å gjøre, i industrianlegg eller kraftproduserende anlegg.

Betegnelsen "syntetisk råolje" som her benyttes, er

ment å skulle innbefatte enhver råolje, uansett opprinnelse, bortsett fra naturlig forekommende råolje. Syntetiske råoljer innbefatter oljer fremstilt ut fra naturlig forekommende bitumenavsetninger, selv om kildene er naturlige væsker, samt syntetiske hydrocarbonoljer og halogensubstituerte hydrocarbonoljer, alkylenoxydpolymerer, mono- og dicarboxylsyreestere, syntetiske oljer på silikonbasis, osv., som alle vil bli omtalt nærmere nedenfor. Syntetiske råoljer er anvendelige f.eks. ved fremstilling av smøremidler og normalt væskeformige brensler, såsom bensin, kerosen, jetbrensel og brenselolje. Fremgangsmåter for syntese av syntetisk råolje innbefatter forvæskning av kull, destruktiv destillasjon av kerogen eller kull og ekstraksjon eller hydrogenering av organisk materiale i koksvæsker, kulltjærer, bekholdig sand eller bitumenavsetninger, foruten organiske syntesereaksjoner.

Skjønt nye petroleumreservoirer finnes fra tid til

annen, er det alminnelig antatt at de neste tyve år vil nye funn, sett i et globalt perspektiv, ikke kunne bidra med mer

enn å kompensere for utvinningen. I mellomtiden vil energi-behovene både for utviklingslandene og de utviklede land fort-sette å øke. En måte å takle dette problem på har vært å oppmuntre til bedre utnyttelse av de ressurser vi har, og som innbefatter anslagsvis rundt fire millioner kubikkmeter brukt motorolje som hives eller brennes hvert år i USA. Disse oljer er vanligvis blitt benyttet som veivkassesmøremidler i motorer, som transmisjonsoljer og gearoljer o.l. Brukte motoroljer inneholder vanligvis diverse additiver, såsom rengjøringsmidler, antioxydasjonsmidler, korrosjonsinhibitorer og ekstremt-trykk-additiver, som er nødvendige for en tilfredsstillende yteevne,

i tillegg til faste og væskeformige forurensninger, av hvilke

enkelte er dannet ved oxydasjon av oljen selv, og vanligvis vann og bensin. Mye av denne brukte motorolje ville kunne gjenvinnes og anvendes på ny, dersom den ble oppsamlet, og dersom den kunne foredles på ny på en effektiv måte. I stedet blir så mye som en tredjedel av denne brukte motorolje kastet uten videre, hvorved både land og vann forurenses. En stor mengde av den brukte motorolje brennes, og også dette bidrar til forurensning ved at det frigjøres metalloxyder til atmosfæren fra additiver i oljen.

Ved de fleste gjenvinningsanlegg for fornyet raffinering av olje benyttes svovelsyre for å koagulere asken og polare komponenter i brukt olje til et surt slam. Denne fremgangsmåte, som etterfølges av behandling med alkaliske oppløsninger for å nøytralisere syren, vaskning med vann, avfarging med aktiv leire, stripping og filtrering, gir en smøreolje som er egnet for anvendelse som en motorolje av lav kvalitet eller som en smøre-fettbasis. Det dårlige utbytte av reraffinert olje og miljø-forurensningsproblemer som oppstår når man skal kvitte seg med surt slam og sur leire, gjør en slik gjenvinningsprosess til i beste fall en marginal operasjon.

En rekke alternative prosesser er blitt foreslått for

å gjenvinne brukt motorolje. Propanekstraksjon forut for syre-behandling for å redusere den nødvendige mengde syre og leire er blitt rapportert, men utbyttet av gjenvunnet olje blir fortsatt bare ca. 65%, og investeringskostnadene i anlegget blir meget høyere. Vakuumdestillasjon er blitt foreslått, og det er blitt arbeidet med å hydrobehandle destillert olje til smøreolje. Denne sistnevnte prosess gir et residuum med høyt askeinnhold

og medfører alvorlige problemer med tilsmussing av varmeveksler-utstyr og fraksjoneringsutstyr. En oppløsningsmiddelekstrak-sjonsprosess er blitt foreslått for å gjenvinne brukte smøre-oljer, men volumet av oppløsningsmiddel som har vært nødvendig, har vanligvis vært minst like stort som volumet av behandlet olje og ofte minst 2-3 ganger volumet av den behandlede olje, hvilket fører til høye kostnader til utstyr og problemer med gjenvinning av oppløsningsmidlet.

En rekke prosesser for gjenvinning av brukt olje er blitt beskrevet i patentlitteraturen. Eksempelvis er det i US patentskrift nr. 3.919.076 beskrevet en fremgangsmåte for reraffinering av brukt smøreolje fra biler, ved hvilken oljen først renses for faste partikler og deretter avvannes, hvoretter oljen blandes med 1-15 ganger dens volum med et oppløsnings-middel valgt blant ethan, propan, butan, pentan, hexan og blandinger derav, idet det foretrukne oppløsningsmiddel er propan. Det angis at en spesiell skrubber er nødvendig for å fjerne tungmetallpartikler fra forbrenningsgassene, og blandingen av olje og oppløsningsmiddel strippes, underkastes vakuumdestillasjon, hydrogenering, en ytterligere strippeprosess og filtrering. I US patentskrift nr. 3.930.988 beskrives en fremgangsmåte for gjenvinning av brukt motorolje ved hjelp av en rekke behandlin-ger av oljen, som innbefatter blanding.av oljen med ammonium-sulfat og/eller ammoniumbisulfat under betingelser hvor det avstedkommes reaksjon mellom sulfatet eller bisulfatet og de metallholdige forbindelser som er tilstede i den brukte olje, slik at forurensninger utfelles fra oljen. Det angis i patentskriftet at det kan benyttes et ytterligere, valgfritt trinn i henhold til hvilket oljen behandles under hydrogeneringsbetin-gelser for å fjerne ytterligere forurensninger og danne et olje-produkt med lavt askeinnhold. I US patentskrift nr. 4.021.333 beskrives en fremgangsmåte for reraffinering av olje, i henhold til hvilken brukt olje destilleres for å fjerne en fraksjon med viskositet vesentlig lavere enn viskositeten av smøreolje, og destillasjonen fortsettes for oppsamling av et destillat med stort sett samme viskositet som smøreolje, hvoretter forurensninger ekstraheres fra destillatet fra sistnevnte trinn ved hjelp av et organisk, væskeformig ekstraksjonsraiddel og den organiske væske og de i denne oppløste forurensninger fjernes fra destillatet. I US patentskrift nr. 4.028.226 beskrives en fremgangsmåte for reraffinering av brukt olje, i henhold til hvilken den brukte olje fortynnes med et vannoppløselig, polart fortynningsmiddel, en større mengde av det polare fortynningsmiddel fjernes fra oppløsningen ved tilsetning av vann og den resulterende vandige fase fjernes, hvoretter resten av det polare fortynningsmiddel fjernes fra oljen. Anvendelige fortyn-ningsmidler angis i patentskriftet å være de lavere alkanoler og lavere alkanoner. I US patentskrifter nr. 4.073.719 og 4.073.720 beskrives fremgangsmåter for gjenvinning av brukt olje, ved hvilken det benyttes et oppløsningsmiddel for å oppløse oljen og å felle ut metallforbindelser og oxydasjonsprodukter fra oljen i form av et slam. Oppløsningsmidlet som angis som foretrukket, utgjøres av en blanding av isopropylalkohol, methyl-ethylketon og n-butylalkohol. Mengdeforholdet oppløsningsmiddel til brukt smøreolje er angitt å skulle være i området fra ca. 8 til ca. 3 deler oppløsningsmiddel pr. del olje. I US patentskrift nr. 4.287.049 beskrives en fremgangsmåte for gjenvinning av brukt smøreolje, i henhold til hvilken den brukte olje bringes i kontakt med en vandig oppløsning av et behandlingsmiddel bestående av et ammoniumsalt, i nærvær av en polyhydroxyforbindelse ved temperatur- og trykkbetingelser som er tilstrekkelige til å avstedkomme reaksjon mellom behandlingsmidlet og askedan-nende forurensninger i oljen, hvorved det fås en utfeining av omsatte forurensninger, hvoretter en større andel av vannet og lette hydrocarbonkomponenter fjernes fra reaksjonsblandingen og en oljefase skilles fra utfeiningen ved filtrering.

En større vanskelighet med de fleste gjenvinningspro-sesser er nødvendigheten av å fjerne eller redusere innholdet av forurensninger, spesielt metalliske forurensninger, i tilstrekkelig grad til å muliggjøre hydrogenering av den gjenvundne olje. De fleste hydrogeneringsprosesser krever anvendelse av kostbare katalysatorer som kan forgiftes dersom det er tilstede uakseptabelt store mengder av slike forurensninger. En fjerning av slike forurensninger eller en reduksjon av mengden av disse forurensninger til et akseptabelt nivå er av vesentlig betydning for at slike hydrogeneringsprosesser skal kunne være anvendelige.

En annen måte å nærme seg dette problem på har vært å oppmuntre til utvikling av alternative brensel- og smøremiddel- kilder, av hvilke de mest rikholdige er skiferolje og kull. Betegnelsen "skiferolje" er et praktisk uttrykk som benyttes

for å dekke et bredt område av finkornede sedimentære bergarter som for flestepartens vedkommende ikke inneholder olje som sådan, men et organisk materiale som antas å være avledet hovedsakelig fra organismer som har levet i vandig miljø. Den organiske bestanddel av skiferolje kalles kerogen. Kerogen kan overføres til syntetisk råolje ved destruktiv destillasjon gjennom oppvar-ming til høye temperaturer (vanligvis over 482°C) i en retorte. Retorteprosesser kan inndeles i tre grupper: (1) Overflate-retortebehandling, (2) virkelig in-situ-retortebehandling og (3) modifisert in-situ-retortebehandling. For overflate-retortebehandling blir skiferoljen brutt ut eller utvunnet fra overflaten ved avskrelling av det øverste lag av bergarten eller ved utvinning under overflaten. Bergarten blir så knust og transportert til retorten. Virkelig in-situ-retortebehandling finner sted under grunnen, uten forutgående utvinning av skiferen. Skiferen må fraktureres ved hjelp av hydraulisk trykk, ved hjelp av sprengstoffer eller på annen måte. Modifiserte in-situ-prosesser innebærer en viss grad av utvinning av skiferen for å tilveiebringe et hulvolum i hvilket den gjenværende skifer kan sprenges ut.

Skjønt de fleste syntetiske råoljer som er avledet fra skiferolje, inneholder mindre svovel enn råoljer fra midtøsten, inneholder de mer nitrogen enn typiske råoljer. Eksempelvis inneholder syntetiske råoljer utvunnet fra Green River skiferolje vanligvis ca. 1,3-2,2% nitrogen, sammenlignet med 0,3% for typiske petroleum-råoljer. Nesten alt dette nitrogen må fjernes før konvensjonell raffinering kan foretas. En metallforurens-ning som volder bekymring i syntetiske råoljer avledet fra skiferolje, er arsen. Et annet metall som kan forårsake vanske-ligheter, er jern. Noe av jernet kan foreligge som et fint støv, men inntil 70 ppm jern kan passere gjennom et 0,45 ym filter og kan være bundet i organiske forbindelser. Dessuten er nikkel og skiferpartikler ("finpartikler" eller "aske") poten-sielle kilder til produktforedlingsproblemer. Disse forurensninger må fjernes før den syntetiske råolje transporteres i vanlige rørledninger og før den underkastes raffinering.

Forvæskningen av kull for fremstilling av syntetisk råolje er av særlig stor betydning på grunn av de rike forekoms-ter av kull som finnes, spesielt i USA. De største forskjeller mellom kull og petroleum ligger i mengdeforholdet hydrogen til carbon og i askeinnholdet. Kull har et atomforhold hydrogen: carbon på ca. 0,8, mens forholdet for olje er av størrelsesordenen 1,8. Kull har et askeinnhold som kan være så høyt som ca. 15%, mens olje sjelden inneholder mer enn noen få tiendedels prosent aske. Ved forvæskning av kull er således problemet å øke hydro-geninnholdet i materialet og å eliminere asken. Prosesser for forvæskning av kull kan inndeles i tre generelle kategorier: Pyrolyse, ekstraksjon-hydrogenering og indirekte forvæskning.

Ved pyrolyse oppvarmes kull til en temperatur ved hvilken det begynner å spalte og å avgi væsker og gasser, mens det blir til-bake et carbonholdig restmateriale. Væskene og gassene har høyere hydrogeninnhold enn det opprinnelige kull, mens restmaterialet har lavere hydrogeninnhold. Ved ekstraksjons-hydrogenerings-prosessen tilføres hydrogen til kullet ved hjelp av en rekke for-skjellige metoder, og mindre mengder går tapt. Ved indirekte forvæskning tilføres store mengder hydrogen, og store mengder carbon fjernes i form av carbondioxyd. Uansett typen.av forvæskning er det av vesentlig betydning å fjerne forurensninger, spesielt metalliske forurensninger, fra den resulterende syntetiske råolje, før denne raffineres.

Det ville være fordelaktig å ha til rådighet en fremgangsmåte for behandling av brukt motorolje og syntetisk råolje med henblikk på å fjerne uønskede forurensninger, spesielt uønskede nitrogenholdige materialer og metalliske forurensninger, i tilstrekkelig grad til å muliggjøre videre opparbeidelse av slik brukt motorolje (f.eks. hydrogenering) og syntetisk råolje (f.eks. konvensjonell raffinering).

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for behandling av brukt motorolje og syntetisk råolje med henblikk på

å fjerne uønskede forurensninger, spesielt uønskede nitrogenholdige materialer og metalliske forurensninger, fra slik brukt motorolje eller syntetisk råolje for å muliggjøre videre opparbeidelse av den brukte motorolje (f.eks. hydrogenering) og den syntetiske råolje (f.eks. konvensjonell raffinering).

I grove trekk tilveiebringes det ved hjelp av oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av brukt motorolje eller syntetisk råolje, ved hvilken man: (i) bringer den brukte', motorolje eller syntétiske råolje i kontakt med en effektiv mengde av (A) en flerfunksjonen mineralsyre og/eller anhydridet av en slik syre og (B) en polyhydroxyforbindelse for å avstedkomme reaksjon mellom uønskede.forurensninger som inneholdes i den brukte motorolje eller den syntetiske råolje, og forbindelser (A) og/eller (B) for dannelse av ett eller flere reaksjonsprodukter, og (ii) skiller reaksjonsproduktene fra den brukte motorolje eller den syntetiske råolje.

I en foretrukken utførelsesform anvendes komponent .(B) i overskudd i forhold til komponent .(A), i trinn (i).

I henhold til ett aspekt av den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det en fremgangsmåte for å redusere metallinnholdet i brukt motorolje, ved hvilken fremgangsmåte man: (i) bringer den brukte motorolje i kontakt med en effektiv mengde av (A) en flerfunksjonen mineralsyre og/eller anhydridet av en slik syre og (B) en polyhydroxyforbindelse, inntil praktisk talt alle de metalliske forurensninger har reagert med komponenter (A) og/ eller (B) for dannelse av ett eller flere reaksjonsprodukter,

og (ii) skiller reaksjonsproduktene og eventuelle uomsatte komponenter (A) og/eller (B) fra den brukte motorolje. Fortrinnsvis anvendes komponent (B) i et overskudd i forhold til komponent

(A). Denne fremgangsmåte er særlig egnet for å forbedre rens-ningen av brukt motorolje i tilstrekkelig grad til å muliggjøre

påfølgende hydrobehandling under anvendelse av kostbare hydrogeneringskatalysatorer på en slik måte at forgiftning av slike katalysatorer unngås.

I henhold til et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det en fremgangsmåte for gjenvinning av brukt motorolje, ved hvilken man: (i) skiller fritt vann og faste forurensninger fra oljen, (ii) skiller fine partikler og resterende suspendert vann fra oljen, (iii) vakuumtørrer oljen ved en temperatur fra 121,1° til 204,4°C og ved et trykk i området fra 2 til 50 torr for å fjerne oppløst vann og lette hydrocarboner fra oljen, (iv) vakuumdestillerer oljen ved en temperatur i omr.ådet fra 4,4° til 176,7°C og et trykk i området fra 0,001 til 0,1 torr for å skille ut praktisk talt alle resterende ikke-metalliske forurensninger fra oljen, (v) bringer oljen i kontakt med en effektiv mengde av (A) en flerfunksjonen mineralsyre og/eller anhydridet av en slik syre og (B) en polyhydroxyforbindelse, inntil praktisk talt samtlige metalliske forurensninger i oljen har reagert med komponenter (A) og/eller (B)

under dannelse av ett eller flere reaksjonsprodukter, (vi) skiller de i trinn (v) dannede reaksjonsprodukter og eventuelle uomsatte komponenter (A) og/eller(B) fra oljen, (vii) hydrobehandler oljen i nærvær av hydrogen og en hydrogeneringskatalysator ved en temperatur i området fra 260° til 426,7°C for å fjerne resterende polare materialer og uomsatte forbindelser, og (viii) stripper oljen for å fjerne lette hydrocarboner med kokepunkt under ca. 315,6°C. Uttrykket "praktisk talt samtlige metalliske forurensninger" refererer til at metalliske forurensninger må fjernes i tilstrekkelig grad fra oljen før hydrogenering til at forgiftning av hydrogeneringskatalysatorene unngås.

Den medfølgende tegning viser et skjematisk strømnings-diagram som illustrerer en foretrukken utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for gjenvinning av brukt motorolje.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil av fagmannen kunne utleses av den nedenstående beskrivelse av den foretrukne utførelsesform.

Den brukte motorolje som kan behandles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, innbefatter brukt, veivkasseolje fra motorkjøretøyer, såsom f.eks. personbiler, lastebiler og lokomotiver, samt fluider for anvendelse ved automatisk transmisjon og andre funksjonelle fluider (bortsett fra industrielle oljer som blandes til gitte spesifikasjoner for anvendelse i industrianlegg og kraftproduserende anlegg for andre formål enn i motorkjøre-tøyer) , hvor hovedbestanddelen er en olje med smørende viskositet. Innbefattet i denne gruppe er brukte motoroljer inneholdende mineralske smøreoljer, såsom væskeformige petroleumoljer og opp-løsningsmiddelbehandlede eller syrebehandlede mineralske smøre-oljer av paraffinisk, nafthenisk eller blandet paraffinisk-nafthenisk type som basisolje. Oljer med smørende viskositet, som er avledet fra kull eller skiferolje, kan også være benyttet som basisolje i slike brukte motoroljer. Denne gruppe innbefatter likeledes brukte motoroljer hvor det som basisolje er benyttet syntetiske smøreoljer innbefattende hydrocarbonoljer og halogensubstituerte hydrocarbonoljer, såsom polymeriserte og interpoly-meriserte olefiner (f.eks. polybutylener, polypropylener, propy-len-isobutylen-copolymerer, klorerte polybutylener, osv.), poly-(1-hexener), poly(1-octener), poly(1-decener), osv., og blandinger derav; alkylbenzener {f.eks. dcdecylbenzener, . tetradecylbenzener, dinonylbenzener, di(2-ethylhexyl)-benzener, osv.), polyfenoler (f.eks. bifenyler, terfenyler, alkylerte polyfenyler, osv.), alkylerte difenylethere og alkylerte difenylsulfider, samt deres derivater, analoger og homologer og lignende.

Alkylenoxydpolymerer og -interpolymerer og derivater derav, hvor endehydroxylgruppene er blitt modifisert ved forest-ring, forethring, osv., utgjør en annen klasse av kjente syntetiske smøreoljer som kan foreligge som basisolje i de brukte motoroljer som behandles i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Eksempler på disse er de oljer som fremstilles ved poly-merisering av ethylenoxyd eller propylenoxyd, alkyl- og arylethe-rene av disse polyoxyalkylenpolymerer (f.eks. methylpolyisopropy-lenglycolether med en midlere molekylvekt på 1000, difenylether av polyethylenglycol med en molekylvekt på 500-1000, diethylether av polypropylenglycol med en molekylvekt på 1000-1500, osv.) eller mono- og polycarboxylsyreestere derav, f.eks. eddiksyre-esterene, blandede C3-Cg-fettsyreestere eller Cj 3~oxosyredies-teren av tetraethylenglycol.

En annen egnet klasse av syntetiske smøreoljer som kan være benyttet som basisolje i de brukte motoroljer som behandles i henhold til den foreliggende oppfinnelse, omfatter esterene av dicarboxylsyrer (f.eks. fthalsyre, ravsyre, alkylravsyrer og alkenylravsyrer, maleinsyre, azelainsyre, suberinsyre, sebacin-syre, fumarsyre, adipinsyre, linoljesyre-dimer, malonsyre, alkyl-malonsyrer, alkenylmalonsyrer, osv.) med diverse alkoholer (f.eks. butylalkohol, hexylalkohol, dodecylalkohol, 2-ethylhexylalkohol, ethylenglycol, diethylenglycolmonoether, propylenglycol, osv.). Spesifikke eksempler på disse estere er dibutyladipat, di (2-ethylhexyl)-sebacat, di-n-hexylfumarat, dioctylsebacat, diiso-octylazelat, diisodecylazelat, dioctylfthalat, didecylfthalat, dieicosylsebacat, 2-ethylhexyldiesteren av linoljesyre-dimer, den komplekse ester som dannes ved omsetning av ett mol sebacin-syre med to mol tetraethylenglycol og to mol 2-ethylhexansyre,

og lignende.

Estere som er anvendelige som syntetiske oljer som den brukte motorolje kan være avledet fra, innbefatter likeledes de estere som er fremstilt ut fra C^-C^ monocarboxylsyrer og polyoler og polyolethere, såsom neopentylglycol, trimethylolpropan, pentaerythritol, dipentaerythritol, tripentaerythritol, osv.

Oljer på silikonbasis såsom polyalkyl-, polyaryl-, polyalkoxy-, eller polyaryloxy-siloxanoljene og silikatoljer utgjør en annen klasse av syntetiske oljer som kan foreligge som basisolje i de brukte motoroljer som kan behandles (f.eks. tetraethylsilikat, tetraisopropylsilikat, tetra(2-ethylhexyl)-silikat, tetra(4-methyl-2-ethylhexyl)-silikat, tetra(p-tert-butylfenyl)-silikat, hexa(4-methyl-2-pentoxy)-disiloxan, poly-(methyl)-siloxaner, poly(methylfenyl)-siloxaner, osv.). Andre syntetiske oljer er væskeformige estere av fosforholdige syrer (f.eks. tricresylfosfat, trioctylfosfat, diethylesteren av decyl-fosfonsyre, osv.), polymere tetrahydrofuraner og lignende.

Uttrykket "med smørende viskositet" som her er benyttet, begrenser ikke anvendeligheten av oljen til smøring, men er bare å forstå som en beskrivelse av en egenskap hos oljen..

De ovenfor omtalte brukte motoroljer inneholder vanligvis ett eller flere av diverse additiver, såsom f.eks. oxydasjons-inhibitorer (f.eks. barium-, kalsium- og sinkalkylthiofosfater, di-t-butyl-p-cresol, osv.), slitasjemotvirkende midler (f.eks. organiske blyforbindelser, såsom bly-diorganofosfordithioater, sinkdialkyldithiofosfater, osv.), dispergeringsmidler (f.eks. kalsium- og bariumsulfonater og fenoxyder, osv.) rustinhibitorer (kalsium- og natriumsulfonater, osv.) viskositetsindexforbedrende midler (f.eks. polyisobutylener, polyalkylstyren, osv.) rengjø-ringsmidler (f.eks. kalsium- og bariumsalter av alkyl- og benzen-sulfonsyrer og rengjøringsmidler av den askeløse type, såsom alkylsubstituerte succinimider, osv.). Dessuten vil motoroljene som behandles i henhold til oppfinnelsen, vanligvis inneholde diverse forurensninger som skyldes ufullstendig brenselforbren-ning, samt vann og bensin. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er særlig velegnet for å fjerne de ovenfor angitte nitrogenholdige materialer og metallholdige materialer eller å redusere mengden av disse til et aksepterbart nivå (f.eks. for å mulig-gjøre påfølgende hydrogenering uten forgiftning av hydrogeneringskatalysatoren).

De syntetiske råoljer som kan behandles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, innbefatter enhver råolje, uansett kilde, bortsett fra naturlig forekommende råpetroleum. Disse oljer innbefatter oljer fremstilt ut fra naturlig forekommende bitumenavsetninger, selv om disse bitumenavsetninger er naturlige væsker. Disse oljer innbefatter likeledes syntetiske råoljer fra hvilke de syntetiske basisoljer i de ovenfor angitte brukte motoroljer er avledet (f.eks. syntetiske hydrocarbonoljer og halogensubstituerte hydrocarbonoljer,. alkylenoxydpolymerer, mono-og dicarboxylsyreestere, syntetiske oljer på silikonbasis, osv.). De mest rikholdige kilder for disse syntetiske råoljer er skiferolje og kull. Fremgangsmåter for syntese av slike syntetiske råoljer innbefatter forvæskning av kull, destruktiv destillasjon av kerogen eller kull, ekstraksjon eller, hydrogenering av organisk materiale i koksvæsker, kulltjærer, tjæresand eller bitumenavsetninger samt konvensjonelle organiske synteseprosesser, hvilke alle vil være velkjente for fagfolk på området og følgelig ikke skulle trenge noen nærmere redegjørelse her.

Representative eksempler på de flerfunksjonene mine-ralsyrer som kan anvendes i henhold til oppfinnelsen som komponent (A) innbefatter arsensyre, arsensyrling, borsyre, metabor-syre, kromsyre, dikromsyre, orthoperjodsyre, mangansyre, nitroxylsyre, hyposalpetersyrling, fosforsyre, metafosforsyre, peroxomonofosforsyre, difosforsyre, selensyre, selensyrling, orthosilisiumsyre, metasilisiumsyre, technetiumsyre, peroxodi-fosforsyre, hypofosforsyre, fosfonsyre, difosfonsyre, rhenium-syre, svovelsyre, disvovelsyre, peroxomonosvovelsyre, thiosvovel-syre, dithionsyre, svovelsyrling, disvovelsyrling, thiosvovel-syrling, dithionsyrling, sulfoxylsyre, polythionsyre og" orthotel-lursyre. De foretrukne syrer er fosforsyre og svovelsyre. Alternativt kan komponenten (A) være anhydridet av en av de ovenfor angitte syrer. De foretrukne anhydrider er difosforpentoxyd, difosforpentasulfid og svoveltrioxyd.

Komponent (B) kan velges blant et bredt utvalg av organiske polyhydroxyforbindelser som innbefatter alifatiske, cycloalifatiske og aromatiske polyhydroxyforbindelser, som kan være monomere eller polymere. Polyhydroxyforbindelsene kan også inneholde annen funksjonalitet, såsom ethergrupper, estergrupper osv. Representative eksempler på monomere polyoler eller poly-hydroxyf orbindelser innbefattende alifatiske, cycloalifatiske og aromatiske forbindelser, for anvendelse i henhold til oppfinnelsen, er ethylenglycol, propylenglycol, trimethylenglycol, 1,2-butylenglycol, 1,3-butandiol, 1,4-butandiol, 1,5-pentandiol, 1.2- hexylenglycol, 1,1O-decandiol, 1,2-cyclohexandiol, 2-buten-1,4-diol, 3-cyclohexen-1,1-dimethanol, 4-methyl-3-cyclohexen-1 ,1-dimethanol, 3-methylen-1., 5-pentandiol, 3 , 2-hydroxyethyl-cyclohexanol, 2,2,4-trimethyl-1,3-pentandiol, 2,5-dimethyl-2,5-hexandiol og lignende, alkylenoxyd-modifiserte dioler såsom diethylenglycol, (2-hydroxyethoxy)-1-propanol, 4-(2-hydroxy-ethoxy)-1-butanol, 5-(2-hydroxyethoxy)-1-pentanol, 3-(2-hydroxy-propoxy)-1-propanol, 4-(2-hydroxypropoxy)-1-butanol, 5-(2-hydroxy-propoxy)-1-pentanol, 1-(2-hydroxyethoxy)-2-butanol, 1-(2-hydroxy-ethoxy) -2-pentanol, 1-(2-hydroxymethoxy)-2-hexanol, 1-(2-hydroxy-ethoxy) -2-octanol og lignende. Representative eksempler på ethylenisk umettede lavmolekylære polyoler er 3-allyloxy-1,5-pentandiol, 3-allyloxy-1,2-propandiol, 2-allyloxymethyl-2-methyl-1.3- propandiol, 2-methyl-2-[(4-pentenyloxy)-methyl]-1,3-propan-diol og 3-(o-propenylfenoxy)-1,2-propandiol. Representative eksempler på lavmolekylære polyoler med minst 3 hydroxylgrupper er glycerol, 1,2,6-hexantriol, 1,1,1-trimethylolpropan, 1,1,1-trimethylolethan, pentaerythritol, 3-(2-hydroxyethoxy)-1,2-propandiol, 3-(2-hydroxypropoxy)-1,2-propandiol, 6-(2-hydroxy-propoxy)-1 , 2-hexandiol, 2,(2-hydroxyethoxy)-1,2-hexandiol, 6-(2-hydroxypropoxy)-1,2-hexandiol, 2,4-dimethyl-2-(2-hydroxyethoxy)-methylpentandiol-1,5, mannitol, glactitol, talitol, iditol, allitol, altritol, guilitol, arabitol, ribitol, xylitol, erythri-tol, threitol, 1,2,5,6-tetrahydroxyhexan, meso-inisitol,.sucrose, glucose, galactose, mannose, fructose, xylose, arabinose, dihydroxyaceton, glucose-alfa-methylglucosid, 1,1,1-tris-[(2-hydroxyethoxy)-methyl]-ethan og 1,1,1-tris- [(2-hydroxypropoxy)-methyl]-propan. Eksempler på difenylolforbindelser er 2,2-bis-(p-hydroxyfenyl)-propan, bis-(p-hydroxyfenylmethan og de for-skjellige difenoler og difenylolmethaner som er beskrevet i henholdsvis US patentskrift 2.506.486 og US patentskrift nr. 2.744.882. Hvert av disse patentskrifter innlemmes hermed ved henvisning. Eksempler på trifenylolforbindelser som kan anvendes, er alfa, alfa, omega-tris(hydroxyfenyl)-alkaner, såsom 1,1,3-tris(hydroxyfenyl)-ethan, 1,1,3-tris(hydroxyfenyl)-propan, 1,1,3-tris(hydroxy-3-methylfenyl)-propan, 1,1,3-tris(dihydroxy-3-methylfenyl)-propan, 1,1,3-tris(hydroxy-2,4-dimethylfenyl)-propan, 1,1,3-tris(hydroxy-2,5-dimethylfenyl)-propan, 1,1,3-tris(hydroxy-2,6-dimethylfenyl)-propan, 1,1,4-tris(hydroxyfenyl)-butan, 1,1,4-tris(hydroxyfenyl)-2-ethylbutan, 1,1,4-tris-(di-hydroxyfenyl)-butan, 1,1,5-tris(hydroxyfenyl)-3-methylpentan, 1,1,8-tris(hydroxyfenyl)-octan, og 1,1,10-tris(hydroxyfenyl)-decan. Tetrafenylolforbindelser som kan anvendes i henhold til oppfinnelsen, er alfa, alfa, omega, omega-tetrakis(hydroxyfenyl)-alaner såsom 1,1,2,2-tetrakis(hydroxy-fenyl)-ethan, 1,1,3,3-tetrakis(hydroxy-3-methylfenyl)-propan, 1,1,3,3-tetrakis(di-hydroxy-3-methylfenyl)-propan, 1,1,4,4-tetrakis(hydroxyfenyl)-butan, 1,1,4,4-tetrakis(hydroxyfenyl)-2-ethylbutan, 1,1,5,5-tetrakis(hydroxyfenyl)-pentan, 1,1,5,5-tetrakis(hydroxyfenyl)-3-methylpentan, 1,1,5,5-tetrakis(dihydroxyfenyl)-pentan, 1,1,8,8-tetrakis(hydroxy-3-butylfenyl)-octan, 1,1,8,8-tetrakis(dihydroxy-3-butylfenyl)-octan, 1,1,8,8-tetrakis(hydroxy-2,5-dimethylfenyl)-octan, 1,1,10,1O-tetrakis(hydroxyfenyl)-decan og de tilsvarende forbindelser som inneholder substituentgrupper i hydrocarbon-kjeden, såsom 1,1,6,6-tetrakis(hydroxyfenyl)-2-hydroxy-hexan, 1.1.6.6- tetrakis(hydroxyfenyl)-2-hydroxy-5-methyl-hexan og 1.1.7.7- tetrakis(hydroxyfenyl)-3-hydroxyheptan.

Med uttrykket "polymer polyhydroxyforbindelse" menes en lineær, langkjedet polymer med ende-hydroxylgrupper, men uttrykket innbefatter likeledes forgrenede, flerfunksjonene, polymere hydroxyforbindelser som angitt nedenfor. Blant de.egnede polymere polyhydroxyforbindelser innbefattes polyetherpolyoler, såsom polyalkylenetherglycoler og polyalkylen-arylenether-thio-etherglycoler og polyalkylenethertrioler. Om ønskes, kan også blandinger av disse polyoler benyttes.

Polyalkylenetherglycolene kan representeres ved formelen HO(RO)nH, hvor R er et alkylenradikal som ikke nødvendigvis behøver å være det samme i hvert tilfelle, og hvor n er et helt tall. Representative glycoler er polyethylenetherglycol, poly-propylenetherglycol, polytrimethylenetherglycol, polytetramethy-lenetherglycol, polypentamethylenetherglycol, polydecamethylen- etherglycol, polytetramethylenformalglycol og poly-1,2-dimethyl-ethylenetherglycol. Også blandinger av to eller flere polyalkylenetherglycoler kan anvendes, om så ønskes.

De organiske polyhydroxyforbindelser kan være polyoxy-alkylenforbindelser, såsom de som fås ved kondensasjon av et overskudd av ett eller flere alkylenoxyder med en alifatisk eller aromatisk polyol. Slike polyoxyethylenforbindelser føres i handelen under varemerket "Surfynol" (av Air Products and Chemicals, Inc. of Wayne, Pa., og "Pluronic" eller "Tetronic"

(av BASF Wyandotte Corp. av Wyandotte, Mich.) Eksempler på spesifikke polyoxyethylenkondensasjonsprodukter som er anvendelige ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er "Surfynol 465" , som er et produkt erholdt ved omsetning av ca. 10 mol ethylenoxyd med 1 mol tetramethyldecynediol. "Surfynol 485" er produktet som fås ved omsetning av 3 0 mol ethylenoxyd med tetramethyldecynediol. "Pluronic L 35" er et produkt som fås ved omsetning av 22 mol ethylenoxyd med polypropylenglycol erholdt ved kondensasjon av 16 mol propylenglycol.

Det kan likeledes benyttes materialer av typen "Carbowax", som er polyethylenglycoler med annen molekylvekt. Eksempelvis har "Carbowax No. 1000 en molekylvekt i området fra ca. 950 til 1050 og inneholder fra 20 til 24 ethoxyenheter pr. molekyl. "Carbowax No. 4 00 0 har en molekylvekt i området fra ca. 30 00 til 3700 og inneholder 68-85 ethoxyenheter pr. molekyl. Også andre kjente ikke-ioniske glycolderivater, såsom polyalkylenglycol-ethere og methoxypolyethylenglycoler, som er kommersielt til-gjengelige, kan anvendes.

Representative polyalkylenethertrioler fremstilles ved omsetning av ett eller flere alkylenoxyder med én eller flere lavmolekylære alifatiske trioler. Eksempler på slike er ethylenoxyd, propylenoxyd, butylenoxyd, 1,2-epoxybutan, 1,2-epoxyhexan, 1,2-epoxyoctan, 1,2-epoxyhexadecan, 2,3-epoxybutan, 3,4-epoxyhexan, 1,2-epoxy-5-hexen og 1,2-epoxy-3-butan og lignende. I tillegg til blandinger av disse oxyder kan det være tilstede mindre mengder av alkylenoxyder med cycliske substituenter, såsom styrenoxyd, cyclohexenoxyd, 1,2-epoxy-2-cyclohexylpropan og et methylstyrenoxyd. Eksempler på alifatiske trioler er glycerol, 1,2,6-hexantriol, 1,1,1-trimethylolpropan, 1,1,1-trimethylolethan, 2,4-di-methylol-2-methylol-pentandiol-1,5 og trimethyletheren av sorbitol.

Representative eksempler på polyalkylenethertriolene

er polypropylenethertriol (molekylvekt 700) fremstilt ved omsetning av 608 deler 1,2-propylenoxyd med 92 deler glycerin; polypropylenethertriol (molekylvekt 1535) fremstilt ved omsetning av 14 01 deler 1,2-propylenoxyd med 134 deler trimethylolpropan; polypropylenethertriol (molekylvekt 2500) fremstilt ved omsetning av 2366 deler 1,2-propylenoxyd med 134 deler 1,2,6-hexantriol; og polypropylenethertriol (molekylvekt 6000) fremstilt ved omsetning av 5866 deler 1,2-propylenoxyd med 134 deler 1,2,6-hexantriol. Andre egnede polytrioler er polyoxy-propylentrioler, polyoxybutylentrioler, "Niax-triolene" "LG56", "LG42", "LG112" fra Union Carbide og lignende; "Triol G-4000" fra Jefferson Chemical og lignende, "Actol 32-160" fra National Aniline og lignende.

Polyalkylen-arylenetherglycolene ligner polyalkylenetherglycolene, bortsett fra at enkelte arylengrupper er tilstede. Representative arylengrupper er fenylen-, nafthaien- og anthracengrupper, som kan være substituert med diverse substituenter, såsom med alkylgrupper. Vanligvis bør det i disse glycoler være tilstede minst én alkylenethergruppe med en molekylvekt på ca. 500 for hver arylengruppe som er tilstede.

Polyalkylenether-thioethergiycolene og polyalkylen-arylenetherglycolene .ligner de ovenfor beskrevne ..polyether-glycoler, men noen av etheroxygenatomene.er erstattet med svovelatomer. Disse glycoler lar seg lett fremstille ved kon-densering av diverse glycoler, såsom thiodiglycol, i nærvær av en katalysator, såsom p-toluensulfonsyre.

Fortrinnsvis utgjøres komponent (B) av cellulosefibre, polyvinylalkohol, fenolformaldehydharpiks, glycerol eller ethylenglycol. Cellulosefibre foretrekkes spesielt, fordi de er lettanskaffelige og billige.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er særlig velegnet for å fjerne uønskede mengder av nitrogenholdige materialer og metalliske forurensninger fra brukt motorolje og syntetisk råolje. Fortrinnsvis blir hele mengden eller i det vesentlige hele mengden av slike nitrogenholdige materialer og/eller metalliske forurensninger fjernet fra den brukte motorolje før denne hydrogeneres, og fra den syntetiske råolje før denne transporteres gjennom vanlige transportrørledninger og/eller raffineres. Uttrykket "praktisk talt hele mengden" som her er benyttet, refererer seg til det krav at de nitrogenholdige materialer og metalliske forurensninger må fjernes i tilstrekkelig grad til å muliggjøre hydrogenering av den brukte motorolje uten at hydrogeneringskatalysatoren forgiftes, og til å muliggjøre transport av den syntetiske råolje gjennom vanlige transport-rørledninger og/eller raffinering, idet den spesifikke grad av fjerning avhenger av de spesifikke krav som stilles ved hydro-generingsprosessen, transporten eller raffineringsprosessen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utføres fortrinnsvis i en omrørt beholder. Størrelsen, utformningen og konstruksjonen av beholderen er avhengig av volumet av brukt motorolje eller syntetisk råolje som skal foredles. En effektiv mengde av komponent (A) og en effektiv mengde av komponent (B) blandes med oljen som skal behandles i beholderen, inntil hele eller i det vesentlige hele mengden av de uønskede nitrogenholdige materialer og/eller metalliske forurensninger har reagert med komponentene (A) og/eller (B). Fortrinnsvis tilføres hver av komponentene (A) og (B) i en mengde av fra 0,1 til 5 vekt%, beregnet på vekten av oljen i beholderen. Fortrinnsvis anvendes komponent (B) i overskudd i forhold til komponent (A) for å lette utskillelsen av uomsatte komponenter (A) og/eller (B). Mengdeforholdet mellom komponent (B) og komponent (A) er fortrinnsvis i området fra et svakt overskudd til 5:1, og helst i området fra et svakt overskudd til 2:1. Temperaturen av oljen som behandles, holdes fortrinnsvis i området fra 4,4°

til 176,7°C, og aller helst i området fra 65,6° til 121,1°C. Når komponent (B) er et fibrøst materiale (f.eks. cellulosefibre), kan produktet av reaksjonen mellom de uønskede nitrogenholdige materialer og/eller metallforurensninger og komponenter (A) og/eller (B) og eventuelle uomsatte komponenter (A) og/eller (B) skilles fra oljen i f.eks. et roterende vakuumfilter, hvis

utformning og konstruksjon vil være helt konvensjonell og avhengig av oljevolumet som behandles og arten av det fibrøse materiale. I tilfeller hvor komponent (B) er en væske, kan utskillelsen foretas ved hjelp av en sentrifuge med høy hastighet eller ved adsorpsjon og/eller absorpsjon med leire eller cellulosefibre. Når komponent (B) er et fibrøst materiale,

kan produktene av reaksjonen mellom metallforurensningene og

komponenter (A) og/eller (B) og eventuelle uomsatte komponenter

(A) og/eller (B) brennes og derved tjene som varmekilde. Graden av fjerning av slike uønskede nitrogenholdige materialer og/eller

metalliske forurensninger er avhengig av kravene som stilles til den påfølgende foredling eller behandling av den brukte motorolje eller syntetiske råolje (f.eks. hydrobehandling når det gjelder brukt motorolje, og transport i vanlige transportrørledninger og/eller konvensjonell raffinering når det gjelder syntetisk råolje) .

Mekanismen for reaksjonen mellom de uønskede nitrogenholdige materialer og/eller metalliske forurensninger og komponenter (A) og/eller (B) er ikke kjent. I visse tilfeller synes det som om reaksjonen forløper mellom de nitrogenholdige materialer og/eller metalliske forurensninger og komponent (A), mens det i andre tilfeller synes som om reaksjonen skjer med komponent (B), og i ytterligere andre tilfeller at reaksjonen skjer mellom de nitrogenholdige materialer og/eller metalliske forurensninger og begge komponenter (A) og (B). Enten reaksjonen skjer med den ene av komponentene (A) og (B) eller med begge, er det av vesentlig betydning at begge komponenter (A) og (B) er tilstede.

Idet det nå henvises til tegningen, blir brukt motorolje først oppvarmet i forvarmer 10 og deretter ført til en isolert bunnfellingstank 12. Oljen oppvarmes til en temperatur som er tilstrekkelig høy til å redusere oljens viskositet tilstrekkelig til å fremme utskillelse av hovedvannmengden og de faste forurensninger fra oljen, men tilstrekkelig lav til å forhindre fordamp-ning av uønskede mengder relativt flyktige materialer, såsom bensin. En foretrukken temperatur for driften av forvarmeren 10 og bunnfellingstanken 12 vil være i området fra 37,8° til 82,2°C. Den nødvendige oppholdstid for oljen i bunnfellingstanken 12 er avhengig av mengden av vann og faste forurensninger som skal fjernes fra oljen, men den er fortrinnsvis i området fra 12 til 24 timer. Forvarmeren 10 er fortrinnsvis en dampoppvarmet rørvarme-veksler, skjønt den også kan oppvarmes med varm olje. Fortrinnsvis blir dampen eller den varme olje oppvarmet i forbrenningsovn 14, som nedenfor omtalt. Utformningen og konstruksjonen av forvarmeren 10 og bunnfellingstanken 12 er helt konvensjonell og avhengig av volumet av oljen som skal behandles.

Det kan med fordel blandes et deemulgeringsmiddel med oljen for å forbedre utskillelsen av vann og faste forurensninger fra oljen under bunnfellingstrinnet i tanken 12. Deemulgeringsmidlet blandes fortrinnsvis med oljen i tilførselsledning 16 for å utnytte turbulensen i ledningen til å oppnå god blanding av deemulgeringsmidlet med oljen. Et eksempel på et kommersielt tilgjengelig deemulgeringsmiddel som er anvendelig ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er "Betz 380", som fremstilles av Betz Laboratories, Inc. Deemulgeringsmidlet blandes fortrinnsvis med oljen i en mengde av fra 100 til 5000 deler deemulgeringsmiddel pr. 1.000.000 deler olje, dvs. i en mengde av fra 100 til 5000 ppm, fortrinnsvis i en mengde av ca. 1000 ppm. Bruken av et slikt deemulgeringsmiddel er foretrukket, men er ikke av kritisk betydning.

Slammet fra bunnfellingstanken 12 føres til forbrenningsovnen 14, hvor det forbrennes. Varmen som utvikles under for-brenningen av slammet og av andre forurensninger som fjernes fra oljen på nedstrømssiden av bunnfellingstanken 12, slik det vil bli gjort nærmere rede for nedenfor, anvendes fortrinnsvis som en varmekilde for forvarmer 10 og for varmevekslere 20 og 30,

som nedenfor omtalt. Mediet for overføring av varme fra forbrenningsovn 14 til forvarmer 10 og til varmevekslere 20 og 3 0 er fortrinnsvis damp eller varm olje. Utformningen og konstruksjonen av forbrenningsovnen 14 er helt konvensjonell og avhengig av volumet av olje som skal behandles, og av miljøvernhensyn.

Oljen fra hvilken hovedvannmengden og faste forurensninger er fjernet, føres fra bunnfellingstanken 12 til en sentrifuge 18 som drives med høy hastighet. Sentrifugen 18 benyttes for å fjerne fine partikler og eventuelt gjenværende suspendert vann fra oljen. Sentrifugen er fortrinnsvis utformet med tanke på å skille oljen og vannet fra det partikkelformige materiale og deretter skille oljen fra vannet. Et eksempel på en kommersielt tilgjengelig sentrifuge med høy hastighet som kan anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er en De Laval sentrifuge som er konstruert for drift ved en hastighet på ca. 12.000 eller 13.000 omdreininger pr. minutt. Det vil imidlertid forstås at utformningen og konstruksjonen av sentrifugen er helt konvensjonell og avhengig av volumet av olje som skal behandles, og av kravene til separasjon som stilles til sentrifugen. Også andre sentrifuger med høy hastighet enn den ovennevnte De Laval sentrifuge kan benyttes.

Vannet og de partikkelformige faste materialer som fjernes fra oljen i sentrifugen 18, føres til forbrenningsovnen 14. Oljen føres fra sentrifugen 18 til varmeveksleren 20. Oljens temperatur økes til området fra 121,1° til 204,4°C, fortrinnsvis til en temperatur i området fra 176,7° til 204,4°C, i varmeveksleren 20. Oljen føres deretter til vakuumtørker 22. Varmeveksleren 20 kan oppvarmes med damp når oljens.temperatur ikke behøver være høyere enn ca. 176,7°C. Dersom imidlertid høyere temperaturer er nødvendige, foretrekkes det å benytte varm olje som varmeoverføringsmedium.

Vakuumtørkeren 22 drives fortrinnsvis ved en temperatur i området fra 121,1° til 204,4°C, fortrinnsvis i området fra 176,7° til 204,4°C, og ved et trykk i området fra 2 til 50 torr, fortrinnsvis i området fra 10 til 25 torr. Oppholdstiden for oljen i vakuumtørkeren må være slik at den er tilstrekkelig til å fjerne oppløst vann, lette hydrocarboner, dvs. hydrocarboner med kokepunkt under 315,6°C, og ikke-kondenserbare substanser, såsom luft, fra oljen. Vakuumtørkeren 22 er fortrinnsvis en konvensjonell inndamper av typen med fallende film.Utformningen og konstruksjonen av tørkeren 22 er avhengig av volumet av olje som skal behandles og av kravene til separasjon som stilles til tørkeren. Den tørrede og avgassede olje føres fra vakuumtørkeren 22 til en avdrivningskolonne 24.

Avdrivningskolonnen 24 er fortrinnsvis en tynnfilmkolonne med kort bane som drives ved et høyt vakuum, nemlig ved et vakuum på fra 0,001 til 0,1 torr, fortrinnsvis fra 0,001 til 0,05 torr, og ved en temperatur, i.området fra 4,4° .til 176,7°C, fortrinnsvis i området fra 37,8° til 176,7°C. Utformningen og konstruksjonen av avdrivningskolonnen 24 er helt konvensjonell og er avhengig av volumet av olje som skal behandles. Avdrivningskolonnen 24 drives under slike betingelser at alle eller praktisk talt alle gjenværende forurensninger i oljen fjernes, bortsett.fra en del av de metalliske forurensninger. Metalliske . forurensninger fjernes fra oljen i avdrivningskolonnen 24, men vanligvis ikke i tilstrekkelig store mengder til å unngå beskadigelse eller forgiftning av de nedenfor omtalte hydrogeneringskatalysatorer. Ved de angitte driftstemperaturer er den forkoksning som finner sted i avdrivningskolonnen, vanligvis ubetydelig. Imidlertid må temperaturer over ca. 176,7°C unngås, for å unngå overdreven koksdan-nelse. Bunnproduktet fra avdrivningskolonnen 24 føres til forbrenningsovnen 14. Den destillerte olje fra avdrivningskolonnen 24 føres til en reaktor 26. Reaktoren 26 benyttes for det formål å fjerne, eller redusere til et akseptabelt nivå, mengden av uønskede nitrogenholdige materialer og metalliske forurensninger som fortsatt finnes i oljen, før denne underkastes hydrogenering, som nedenfor omtalt. I reaktoren 26 blandes oljen med (A) fra 0,1 til 5 vekt%, fortrinnsvis ca. 0,5 vekt%, beregnet på vekten av oljen i reaktor 26, av en flerfunksjonen mineralsyre og/eller anhydridet av en slik syre og (B) fra 0,1 til 5 vekt%, fortrinnsvis ca. 1 vekt%, beregnet på vekten av oljen i reaktor 26, av en polyhydroxyforbindelse. Reaksjonen mellom de uønskede nitrogenholdige materialer og/eller metalliske forurensninger i oljen og komponent (A) og/eller komponene (B) tillates å.pågå i reaktor 26 inntil alle eller praktisk talt alle de uønskede nitrogenholdige materialer og/eller metalliske forurensninger i oljen har reagert med den ene av eller begge komponenter (A) og (B). Det foretrekkes å benytte komponent (B) i overskudd i forhold til komponent (A). Mengdeforholdet mellom komponent (B) og komponent

(A) er fortrinnsvis i området fra et svakt overskudd av først-nevnte til et forhold på 5:1, aller helst fra et svakt overskudd

av komponent (B) til et forhold på 2:1. Temperaturen av oljen i reaktor 26 er vanligvis i området fra 4,4° til 176,7°C, fortrinnsvis fra 65,6° til 121,1°C. Reaktoren 26 er fortrinnsvis en omrørt beholder av konvensjonell utformning og konsentrasjon, idet størrelse, utformning og konsentrasjon avhenger av volumet av olje som skal behandles.

Oljen, reaksjonsprodukter og eventuelle uomsatte komponenter (A) og/eller (B) føres fra reaktoren 26 til en separator 28. I det tilfelle hvor det benyttes cellulosefibre og andre fibrøse bestanddeler som komponent (B), er separatoren 28 fortrinnsvis, et roterende vakuumfilter som kan være av konvensjonell utformning og konstruksjon, idet den spesifikke utformning og konstruksjon avhenger av volumet av olje som skal behandles, og av den spesifikke art av det fibrøse materiale. I det tilfelle hvor det benyttes væskeformige materialer som komponent (B), er separatoren 28 fortrinnsvis en sentrifuge beregnet for drift ved høy hastighet, skjønt separasjon også kan oppnås ved adsorpsjon og/eller absorpsjon med leire eller cellulosefibre. Også i dette tilfelle er den spesifikke utformning og konstruksjon av separatoren 28 avhengig av volumet av olje som skal behandles, og av arten av den væskeformige komponent (B). Residuet fra separatoren 28, dvs. produktene av reaksjonen mellom metallforurensningene og komponenter (A) og/eller (B) og eventuelle uomsatte komponenter

(A) og (B), føres til forbrenningsovnen 14.

Den rensede olje fra separatoren 28 føres til varmeveksleren 30, hvor den oppvarmes til en temperatur i området fra 260° til 426,7°C. Oljen føres deretter fra varmeveksleren 30 til en hydrobehandler 32. I hydrobehandleren 32 underkastes oljen hydrobehandling for å fjerne gjenværende polare forbindelser og umettede forbindelser for dannelse av et produkt som egner seg for anvendelse som et brensel eller som et råmateriale for fremstilling av smøreoljeblandinger. Hydrobehandlingsbetingelsene er velkjente i faget og innbefatter temperaturer i området fra 260° til 426,7°C og trykk i området fra 10,5 til 210,9 kg/cm<2>, i nærvær av en tilstrekkelig stor mengde hydrogen til effektivt å fjerne uønskede bestanddeler som fortsatt er tilstede i oljen. Egnede hydrogeneringskatalysatorer er f.eks. nikkel-molybden-sulfid på aluminiumoxyd, koboltmolybdat, wolfram-nikkel-sulfid på aluminiumoxyd o.l. Varmeveksleren 30 og hydrobehandleren 3 2 er av konvensjonell utformning og konstruksjon, som avhenger av volumet av oljen som skal behandles. Den rensede olje fra hydrobehandleren 32 føres til en stripper 34.

Stripperen 34 benyttes for å skille ut fra oljen uønskede lette hydrocarboner, dvs. hydrocarboner med kokepunkt under f.eks. 315,6°C eller 371,1°C, som dannes i oljen som en følge av hydrobehandlingen. Stripperens utformning er helt konvensjonell.

Den strippede olje er egnet for fremstilling av smøreolje.

En fordel ved den ovenfor beskrevne gjenvinningsprosess er at man oppnår relativt høye utbytter av smøreoljeråmaterialer med egenskaper som er sammenlignbare med egenskapene av ny olje. En annen fordel består i at de relativt små mengder slam og andre avfallsmaterialer som dannes, kan brennes og således tjene som en varmekilde.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen beskrives nærmere i de følgende eksempler. Med mindre annet er angitt, er alle deler og prosentangivelser regnet på vektbasis.

Eksempel 1

Del A; En brukt motorolje oppvarmes til en temperatur

i området fra 65,6° til 82,2°C og tillates å bunnfelles i en isolert bunnfellingstank i ca. 24 timer. Slam tas ut fra bunnen av bunnfellingstanken. Den slamfrie olje sentrifugeres i en Sharples Model TI åpen sentrifuge som drives ved ca. 23.000 omdreininger pr. minutt. Den sentrifugerte olje har et blyinn-hold på 1697 ppm. Oljen vakuumtørres ved en temperatur på fra 176,7° til 204,4°C og ved et trykk på fra 10 til 25 torr for å fjerne lavtkokende hydrocarboner og oppløste gasser. Den tør-rede og sentrifugerte olje gir den analyse som er oppført i tabell I-A.

Den tørrede og sentrifugerte olje føres fra vakuumtør-keren til en 381 millimeters kortbanet tynnfilm-sentrifugalav-driver (fremstilt av Consolidated Vacuum Corporation). Tilfør-selen til avdriveren er på 4385 g, mens destillatmengden er 3816 g, hvilket gir et utbytte på 87%. Den destillerte olje oppviser den analyse som er oppført i tabell I-A.

Del B: 2250 g av destillatet omrøres sammen med 22,5 g "Alpha Cellulose Flock", Grade C #40, som er et produkt fra International Filler Corporation og utgjøres av cellulosefibre. Temperaturen økes til 121,1°C i løpet av ca. 1 time. Etter hvert som temperaturen øker, tilsettes langsomt 11,2 g P2S5under omrøring. Etter ca. 1 times oppvarmning og omrøring er det tilsatte ?2^ 5 f°rbrukt. De oppslemmede faste stoffer fjernes fra oljen ved filtrering, hvorved det fås en ravfarvet demetallisert olje med egenskaper som angitt i tabell I-A.

Del C: 1600 g av den demetalliserte olje hydrobehandles med "HT-500", som er en hydrodesulfureringskatalysator fremstilt av Harshaw Chemical Company, i en omrørt reaktor som står under trykk. Katalysatoren, som tilføres i form av et ekstrudat av dimensjoner 1,59 mm x 4,76 mm, males i en kulemølle og siktes til en partikkelstørrelse på ca. 60 mesh før bruk. Katalysatoren tilføres i en tilstrekkelig mengde til å gi et nikkel-innhold, beregnet på vekten av oljen, på 0,1%. Katalysatoren aktiveres ved injeksjon av carbondisulfid inn i olje-katalysator-oppslemningen etter at reaktoren er blitt befridd for oxygen ved spyling med nitrogen, og settes deretter under et hydrogen- trykk på 35,2 kg/cm . Temperaturen økes til 343,3°C i løpet av 1,5 timer, hvorunder trykket øker til 73,8 kg/cm<2>. Aktive-ring av katalysatoren synes å finne sted ved temperatur mellom 232,2° og 246,1°C med et ledsagende trykkfall på 4,2 kg/cm<2>. Hydrobehandlingen fortsettes i ytterligere 1 time, hvoretter reaktoren tillates å avkjøles. Den hydrobehandlede olje tas ut fra reaktoren gjennom et bunnutløp og skilles fra faste kataly-satorpartikler ved filtrering. Oljen har de følgende egenskaper: En farve i henhold til ASTM D 1500-64 på 1,0 og et svovelinnhold på 0,28 vekt%. Den hydrobehandlede olje strippes ved 193,3°C bunntemperatur og et trykk på 1-2 mm Hg i en kort strippekolonne for å fjerne 3% lavtkokende hydrocarboner som et topprodukt.

Den resulterende olje er praktisk talt luktfri og har de i tabell I-B angitte egenskaper. I sammenligningsøyemed er også typiske egenskaper av kommersielt tilgjengelig, ubrukt smørings-oljeråmateriale oppført i tabell I-B.

Det ovenstående viser at et smøreoljeråmateriale fremstilt ut fra brukt motorolje i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen generelt, med unntak for oxygenstabilitet, oppviser fysikalske egenskaper og elementaranalyse som er ekvivalente med den for nytt smøreoljeråmateriale. Oxygenstabiliteten av oljen fremstilt etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, målt ved hjelp av oxydasjonstestmetoden i roterende bombe som er nevnt i tabell I-B, er vesentlig bedre enn for det testede nye smøreoljeråmateriale.

Eksempel 2

En brukt motorolje renses for alle ikke-metalliske forurensninger under de betingelser som er angitt under del A

i eksempel 1. Prøven demetalliseres.ved at en oppslemning av 2500 g olje og 30 g "Alpha Cellulose Flock", Grade C #40 oppvarmes under omrøring til 71,1°C. 15 g P2°5settes til oppslemningen, og temperaturen økes langsomt til 104,4°C. Blandingen

omrøres så i en halv time ved 104,4°C. Oljen tillates å stå for bunnfeining, og de faste stoffer fjernes ved filtrering gjennom et filtreringsskikt av cellulosefibre. Filtratet er ravfarvet, klart og skinnende og praktisk talt luktfritt, og det oppviser de egenskaper som er angitt i tabell II.

Eksempel 3:

En brukt motorolje renses for alle ikke-metalliske forurensninger under betingelsene angitt i del A av eksempel 1. Prøven demetalliseres ved at det dannes én oppslemning av 2500 g av oljen og 30 g "Alpha Cellulose Flock", Grade C #40, som så oppvarmes under omrøring til 71,1°C. 10 g konsentrert H2S04settes til oppslemningen og temperaturen økes langsomt til 82,2°C. Blandingens temperatur holdes ved 82,2°C og blandingen omrøres i en halv time. Oljen tillates å stå for å bunnfelles, og en gråsort cellulosemasse filtreres fra oljen ved hjelp av et skikt av cellulosefibre. Filtratet har en ravgul farve, er praktisk talt luktfritt og oppviser de egenskaper som er oppført i tabell III.

Claims (45)

1. Fremgangsmåte for behandling av brukt motorolje eller syntetisk råolje, karakterisert ved at man: (i) bringer den brukte motorolje eller den syntetiske råolje i kontakt med en effektiv mengde av (A) en flerfunksjonen mineralsyre og/eller anhydridet av en slik syre og (B) en polyhydroxyforbindelse for å omsette uø nskede forurensninger som inneholdes i den brukte motorolje eller i den syntetiske råolje, med komponenter (A) og/eller (B) for dannelse av ett eller flere reaksjonsprodukter, og (ii) skiller reaksjonsproduktene fra den brukte motorolje eller den syntetiske råolje.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponenten (B) anvendes i overskudd i forhold til komponenten (A) i trinn (i).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponent (A) er valgt fra gruppen bestående av fosforsyre, svovelsyre, difosforpentoxyd, difosforpentasulfid og svoveltrioxyd.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponent (A) er fosforsyre.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponent (B) er valgt fra gruppen bestående av cellu-losef ibre, polyvinylalkohol, fenolformaldehydharpiks, glycerol og ethylenglycol.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponent (B) er cellulosefibre.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at temperaturen av nevnte brukte motorolje eller syntetiske råolje er i området fra 4,4° til 176,7°C under trinn (i).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at temperaturen av nevnte brukte motorolje eller syntetiske råolje under trinn (i) er i området fra 65,6° til 121,1°C.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom komponent (B) og komponent (A) under trinn (i) er i området fra et svakt overskudd til ca. 5:1.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom komponent (B) og komponent (A) under trinn (i) er i området fra et svakt overskudd til ca. 2:1.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det i trinn (i) anvendes fra 0,1 til 5 vekt% av komponent (A), beregnet på vekten av den brukte motorolje eller den syntetiske råolje, og fra 0,1 til 5 vekt% av komponent (B), beregnet på vekten av brukt motorolje eller syntetisk råolje.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponenter (A ) og (B ) bringes i kontakt med den brukte motorolje eller den syntetiske råolje inntil praktisk talt alle de nevnte uø nskede forurensninger har reagert med komponenter (A) og/eller (B).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de uønskede forurensninger er nitrogenholdige materialer og/eller metalliske forurensninger.

14. Fremgangsmåte for behandling av brukt motorolje eller syntetisk råolje inneholdende uønskede nitrogenholdige materialer og/eller metalliske forurensninger, karakterisert ved at man: (i) bringer den brukte motorolje eller den syntetiske råolje i kontakt med en effektiv mengde av (A) en flerfunksjonen mineralsyre og/eller anhydridet av en slik syre og (B) cellulosefibre for å omsette de nitrogenholdige materialer og/ eller metalliske forurensninger med komponenter (A) og/eller (B) for dannelse av ett eller flere reaksjonsprodukter, og (ii) skiller reaksjonsproduktene fra den brukte motorolje eller syntetiske råolje.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at komponent (B) anvendes i overskudd i forhold til komponent (A) under trinn (i).

16. Fremgangsmåte for å redusere metallinnholdet i brukt motorolje, karakterisert ved at man: (i) bringer den brukte motorolje i kontakt med en effektiv mengde av (A) en flerfunksjonen mineralsyre og/eller anhydridet av en slik syre og (B) en polyhydroxyforbindelse, inntil praktisk talt alle de nevnte metalliske forurensninger har reagert med komponentene (A ) og/eller (B) under dannelse av ett eller flere reaksjonsprodukter, og (ii) skiller reaksjonsproduktene fra den brukte motorolje.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at komponent (A) er valgt fra gruppen bestående av fosforsyre, svovelsyre, difosforpentoxyd, difosforpentasulfid og svoveltrioxyd.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at komponent (A) er fosforsyre.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at komponent (B) er valgt fra gruppen bestående av cellulosefibre, polyvinylalkohol, fenolformaldehydharpiks, glycerol og ethylenglycol.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at komponent (B) er cellulosefibre.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at temperaturen av nevnte brukte motorolje er i området fra 4,4° til 176,7°C under trinn (i).

22. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at temperaturen av nevnte motorolje under trinn (i) er i området fra 65,6° til 121,1°C.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at komponent (B) anvendes i overskudd i forhold til komponent (A) under trinn (i).

24. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at forholdet mellom komponent (B) og komponent (A) under trinn (i) er fra et svakt overskudd til ca. 5:1.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at forholdet mellom komponent (B) og komponent (A) under trinn (i) er i området fra et svakt overskudd til ca.

2:1 .

26. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at det i trinn (i) anvendes fra 0,1 til 5 vekt% av komponent (A), beregnet på vekten av den brukte motorolje, og fra 0,1 til 5 vekt% av komponent (B), beregnet på vekten av den brukte motorolje.

27.F remgangsmåte for behandling av brukt motorolje eller syntetisk råolje, karakterisert ved at man: (i) bringer den brukte motorolje i kontakt med (A) fra 0,1 til 5 vekt%, beregnet på vekten av den brukte motorolje eller den syntetiske råolje, av en flerfunksjonen mineralsyre og/eller anhydridet av en slik syre og (B ) fra 0,1 til 5 vekt% beregnet på vekten av den brukte motorolje eller den syntetiske råolje, av cellulosefibre, inntil praktisk talt alle de metalliske forurensninger i den brukte motorolje eller den syntetiske råolje har reagert med komponent (A) og/eller (B) under dannelse av ett eller flere reaksjonsprodukter, og (ii) skiller reaksjonsproduktene fra den brukte motorolje eller den syntetiske råolje.

28. Fremgangsmåte ved gjenvinning av brukt motorolje, karakterisert ved at man: (i) skiller hovedvannmengden og faste forurensninger fra oljen, r (ii) skiller partikkelformede faste materialer og gjenværende suspendert vann fra oljen, (iii) vakuumtørker oljen ved en temperatur i området fra 121,1°C til 204,4°C og et trykk i området fra 2 til 50 torr for å fjerne oppløst vann og lette hydrocarboner fra oljen, (ivj vakuumdestillerer oljen ved en temperatur i området fra 4,4° til 176,7°C og et trykk i området fra 0,001 til 0,1 torr for å fraskille praktisk talt alle gjenværende ikke-metalliske forurensninger fra oljen, (v) bringer oljen i kontakt med en effektiv mengde av (A) en flerfunksjonen mineralsyre og/eller anhydridet av en slik syre og (B) en polyhydroxyforbindelse inntil praktisk talt alle metalliske forurensninger i oljen har reagert med komponent (A) og/eller (B) under dannelse av ett eller flere reaksjonsprodukter, (vi) skiller reaksjonsproduktene som er dannet i trinn (v), og eventuelle uomsatte komponenter (A) og/eller (B) fra oljen, (vii) hydrobehandler oljen i nærvær, av hydrogen og en hydrogeneringskatalysator ved en temperatur i området fra 260° til 426,7°C for å fjerne gjenværende polare materialer og umettede forbindelser, og (viii) stripper oljen for å fjerne lette hydrocarboner med kokepunkt lavere enn 315,6°C.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at et deemulgeringsmiddel tilsettes til oljen før eller under trinn (i) for å lette separeringen av vannet og faste forurensninger fra oljen.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at temperaturen av oljen er i området fra 37,8° til 82,2°C under trinn (i).

31. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at hovedvannmengden og faste forurensninger skilles fra oljen i trinn (i) i en bunnfellingstank, idet oljens midlere oppholdstid i bunnfellingstanken er i området fra 12 til 24 timer.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at de partikkelformige faste stoffer og gjenværende suspendert vann skilles fra oljen under trinn (ii) i en sentrifuge som drives ved høy hastighet.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at oljen destilleres under trinn (iv) i en kortbanet tynnfilmavdriver.

34. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at komponent (A) er valgt fra gruppen bestående av fosforsyre, svovelsyre, difosforpentoxyd, difosforpentasulfid og svoveltrioxyd.

35. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at komponent (A) er fosforsyre.

36. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at komponent (B) er valgt fra gruppen bestående av cellulosefibre, polyvinylalkohol, fenolformaldehydharpiks, glycerol og ethylenglycol.

37. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at komponent (B) er cellulosefibre.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at temperaturen av oljen under trinn (v) er i området fra 4,4° til 176,7°C.

39. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at forholdet mellom komponent (B) og komponent (A) er i området fra et svakt overskudd til ca. 5:1 under trinn (v) .

40. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at forholdet mellom komponent (B) og komponent (A) er i området fra et svakt overskudd til ca. 2:1 under trinn (v) .

41. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at trykket under trinn (vii) er i området fra 10,5 til 210,9 kg/cm <2> .

42. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at katalysatoren som anvendes i trinn (vii), er valgt fra gruppen bestående av nikkel-molybden-sulfid på aluminiumoxyd, koboltmolybdat og wolfram-nikkel-sulfid på aluminiumoxyd.

43. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at komponent (B) anvendes i overskudd i forhold til komponent (A) under trinn (v).

44. Fremgangsmåte for gjenvinning av brukt motorolje, karakterisert ved at man: (i) skiller hovedvannmengden og faste forurensninger fra oljen, (ii) skiller partikkelformige faste materialer og gjenværende oppslemmet vann fra oljen, (iii) vakuumtørker oljen ved en temperatur i området fra 121,1°C til 204,4°C og et trykk i området fra 2 til 50 torr for å fjerne oppløst vann og lette hydrocarboner fra oljen, (iv) vakuumdestillerer oljen ved en temperatur i området fra 4,4° til 176,7°C og et trykk i området fra 0,001 til 0,1 torr for å fraskille praktisk talt alle gjenværende ikke-metalliske forurensninger fra oljen, (v) bringer oljen i kontakt med (A) fra 0,1 til 5 vekt%, beregnet på vekten av oljen, av en flerfunksjonen mineralsyre og/eller anhydridet av en slik syre og (B) fra 0,1 til 5 vekt% beregnet på vekten av oljen, av cellulosefibre, inntil praktisk talt alle metalliske forurensninger i oljen har reagert med komponent (A) og/eller (B) under dannelse av ett eller flere reaksjonsprodukter, (vi) skiller reaksjonsproduktene dannet i.trinn (v) og eventuelle uomsatte komponenter (A) og/eller (B) fra oljen, (vii) hydrobehandler oljen i nærvær av hydrogen og en hydrogeneringskatalysator ved en temperatur i området fra 260° til 426,7°C for å fjerne gjenværende polare materialer og uomsatte forbindelser, og (viii) stripper oljen for å fjerne lette hydrocarboner med kokepunkt under 315,6°C.

45. Fremgangsmåte ifølge■krav. 44, karakterisert ved at komponent (B) anvendes i overskudd i forhold til komponent (A) under trinn (v).