NO833370L - Anordning til innmating av sloeyfestroem i en kjennetegnomformer - Google Patents

Description

Anordning til innmatning av sløyfestrøm i en kjennetegnomformer

Oppfinnelsen angår en anordning til innmatning av sløyfe-strøm i en kjennetegnomformer, omfattende to matemotstander som hver ved en pol er koblet til en matespenning og via filtreringsmidler til en og. en leder (a, b) hos en telefonledning.

Innmatning av sløyfestrøm i kjennetegnomformere foregikk hittil symmetrisk over motstander og.drosler. For å styrke dempningen av krysstale benyttet man dessuten minst én kondensator til utsiling. Den varme som utvikles i de ohmske motstander, har hittil forhindret en kompakt konstruksjon av kjennetegnomformerne.

Oppfinnelsens oppgave er å gi anvisning på en anordning

til innmatning av sløyfestrøm i en kjennetegnomformer, hvor den utviklede tapseffekt er liten.

Oppgaven blir ifølge oppfinnelsen løst ved

at der som matemotstand er anordnet en og en seriekobling av en matedrossel og en elektronisk bryter som er ført til matespenningen,

at der finnes en reguleringsinnretning som holder forholdet mellom spenningsfallet på de kopierte matemotstander og sløyfestrømmen konstant ved slutning eller åpning av den elektroniske bryter,

og at der ved matedroslenes brytersidige tilslutning

finnes koblingselementer som sløyfestrømmen flyter over når de elektroniske brytere er åpnet.

De ohmske motstander som bestemmer, rnatestrømmen, er erstattet med en seriekobling av en matedrossel og en elektronisk bryter. Takket være de angitte styrekriterier for de elektroniske brytere blir der kopiert en ohmsk motstand. Er de elektroniske brytere åpnet, må det sørges, for at strømmen, kan fortsette å flyte i induktivitetene i samme retning. Da denne koblingsanordning bare inneholder små ohmske motstander, blir varmeutviklingen liten.

Det er gunstig om der. som koblingselementer tjener dioder. Gjennom koblingsdiodene flyter strømmen ,mens de elektroniske brytere er åpnet. Dette er en meget enkel løsning for å slutte strømkretsen.

Det er gunstig om reguleringsinnretningen betjener de elektroniske brytere med en konstant frekvens og disse bryteres slutningstider varierer. Koblingsfrekvensen kan velges slik at den og dens overharmoniske ikke forårsaker for-styrrelser. Her må man ta hensyn.til samplingsfrekvensen

(f. eks. 8 kHz) .

Det er hensiktsmessig at reguleringsinnretningen inneholder en første komparator hvis første inngang får tilført en spenning proporsjonal med sløyfestrømmen, og hvis annen inngang får tilført en spenning som er proporsjonal med spenningsfallet på de kopierte matemotstander, at der på den spenning som opptrer ved en inngang til den første komparator, er overlagret en trekantspenning med konstant frekvens, og at første komparators utgang er ført til styreinngangene for de elektroniske brytere.

Reguleringsbetingelsene blir på enkel måte realisert med

en komparator. På en inngangsspenning til komparatoren over-lagres en trekantspenning med den ønskede koblingsfrekvens.

Det er gunstig at en forsterker til måling av spenningsfallet på de kopierte matemotstander er koblet til matedroslenes tilslutninger på telefonledningssiden, og at forsterkerens utgang via et lavpassfilter er ført til første komparators annen inngang. Takket være det innkoblede lavpassfilter virker den koblingsregulator som dannes av en og en matedrossel og en og en elektronisk bryter, som induktivitet for talefrekvenser med tilsvarende filtervirkning.

Ytterligere gunstige utformninger av oppfinnelsesgjenstanden er angitt i øvrige underkrav.

I det følgende vil prinsippet for og et utførelseseksempel på den foreliggende oppfinnelse bli nærmere belyst under hen-visning til tegningen. Fig. 1 viser en tradisjonell form for innraatningsanordning for sløyfestrøm. Fig. 2 viser en innraatningsanordning.for sløyfestrøm, ut-ført i samsvar med.oppfinnelsen. Fig. 3 viser et utførelseseksempel på oppfinnelsens gjen-stand. Fig. 4 viser en kobling til måling av sløyfestrømmen. Fig. 5 viser en kobling til måling av spenningen på sløyfemotstanden.

Fig. 6 viser en likeretterkobling til verdidannelse.

Fig. 7 viser en logikkobling til påstyring.

Fig. 8 er et prinsippkoblingsskjerna for en innmatnings-anordning for sløyfestrøm i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 9 er et tidsdiagram over strømmen i en drossel, og

fig. 10 er et tidsdiagram over inngangsspenningene til reguleringsdelen.

Ved den tradisjonelle form for strøminnmatning er telefonlederne a, b over hver sin drossel DRL, DR2 og.hver sin ohmske motstand RI, R2 tilkoblet minuspol resp. gods for matespenningen U . En kondensator C er. innkoblet mellom for-bindelsespunktene a^, b^for droslene DRl, DR2 og de ohmske motstander RI, R2. Tilkoblingspunkter a0og bQ som med hensyn til likestrøm er avkoblet fra telefonlederne a, b ved kondensatorene Cll, C12, fører til en første telefonsentral. Til tilkoblingspunktene a2og b2er der koblet en telefondeltager eller en annen telefonsentral, symbolisert ved motstanden R^. Den samlede ohmske motstand som ligger .mellom tilkoblingspunktene a2og b2, er betegnet med R^. For overføringen av kjennetegn er bare likestrømmotstandene av betydning.

Den matestrøm I som skal til for overføring av kjennetegn, flyter'over den ohmske motstand R2, drosselen DR2, motstanden R Li og drosselen DRl. Overføringen av kjennetegnene skjer f.eks. ved avbrudd i. strørakretsen fra deltageren resp. den annen sentral. I matemotstandene Ri, R2 blir der utviklet anselig varme.

Fig. 2 anskueliggjør en strøminnmatning i samsvar med oppfinnelsen.. Matemotstandene RI .og R2 .på . fig. 1 er her erstattet henholdsvis med en seriekobling av en matedrossel LI med en elektronisk bryter SEI og en liten.ohmsk motstand R3 og med en seriekobling L2, SE2 og R4.. Seriekoblingen

LI, SEI, R3 ligger mellom tilkoblingspunktet a. og minuspolen for matespenningen Ug; seriekoblingen L2, SE2, R4 ligger mellom.tilkoblingspunktet b^ og gods for matespenningen Ug. Mellom tilkoblingspunktene a^og b^ligger igjen kondensatoren C. En første bryterdiode Dl er koblet til den tilslutning til matedrosselen LI som er forbundet med den første elektroniske bryter SEI. Denne diodes katode er koblet til.gods. En annen diode D2 er på tilsvarende måte tilkoblet den annen matedrossel L2. Dens anode er forbundet med minuspolen for matespenningen Ug. En reguleringsinnretning CC styrer de elektroniske

brytere SEI og SE2.

Disse brytere slutter og åpner samtidig. Sammen med matedroslene kopier de ohmske motstander. De ohmske motstander R3, R4 tjener i første rekke som målemotstander for styringen av

de elektroniske brytere SEI og.SE2. Da deres motstandsverdi er meget lav., blir der bare! utviklet uvesentlig' varme. Med sikte på krysstaledempning behøves den viste symmetriske oppbygning av strøminnmatningen. Forsyningsspenningen kan vanligvis om-polariseres for overføring av kjennetegn. I såfall behøves ytterligere brytere og tilsvarende polariserte bryterdioder.

På fig. 3 ses et utførelseseksempel på oppfinnelsesgjenstanden. Denne inneholder her fire elektroniske brytere SE1-SE4. Første elektroniske bryter SEI er via den ohmske motstand R3 (i samsvar med fig. 2) koblet til minuspolen for for syning sspenningen, som ikke er vist nærmere på denne figur. Den annen tilslutning til første elektroniske bryter SEI er forbundet med første matedrossel LI..Annen tilslutning :til første matedrossel LI er forbundet med tilkoblingspunktet a^. Ved disse tilkoblingspunkter er.diodene Dl og D3 tilsluttet. Katoden hos dioden Dl er forbundet, med gods,, mens anoden hos dioden D3 er forbundet med minuspolen. På tilsvarende måte er annen elektroniske bryter. SE2 koblet til gods over den ohmske motstand R4,. mens. den annen tilslutning er forbundet med annen matedrossel . JL2. Annen tilslutning til annen matedrossel L2 er forbundet med ..tilkoblingspunktet b^. Her er diodene D2 og D4 tilkoblet på tilsvarende måte som diodene .Dl og D3. Mellom tilkoblingspunktene a^og b^ ligger kondensatoren C. Ytterligere kondensatorer Cl og C2 fører fra tilkoblingspunktene a1og h1til gods for utfiltrering. Over den ohmske motstand R3 er en tredje elektronisk bryter likeledes tilkoblet forsyningsspenningens minuspol.. Dens utgang er imidlertid likedan som ved .annen elektroniske bryter SE2 koblet til en matedrossel L2. På samme måte er.fjerde elektroniske bryter SE4 via den ohmske motstand R4 koblet til første matedrossel LI.. De elektroniske brytere SEI og SE2 påstyres samtidig via.en transistor TR6 hvis basis er tilkoblet utgangen Og fra en påstyringslogikk AL. De elektroniske brytere SE3 og SE4 blir så påstyrt på tilsvarende måte over en ytterligere transistor TR5 hvis basis er forbundet med en utgang 0^fra påstyringslogikken AL.

Til de tilslutningspunkter for motstandene R3 og R4 som vender bort fra disses respektive poler, er der koblet innganger lg og 1^til en addisjonskobling AD hvis utgang 0^er forbundet med inngangen Ig til en overvåkningskobling MO og med den ikke inverterende inngang til en.første komparator C01. Utgangen fra første komparator C01 er forbundet med inngangen 1^til påstyringslogikken AL. Den inverterende inngang til første komparator C01 er over en kondensator C3 koblet til gods, og over en motstand R7 og forbundet -med utgangen 03 fra en likeretterkobling GL hvis inngang I., er forbundet med utgangen 0^fra en forsterker AMP. Dennes innganger 1^og I 2 er forbundet med hvert sitt av tilkoblingspunktene a^ og b^.

Over en motstand R8 er den inverterende inngang til første komparator C01 likeledes ført til et tilkoblingspunkt IT hvor der opptrer en rektangelspenning. Utgangen fra.en annen komparator C02 er koblet til en ytterligere inngang lg til påstyringslogikken. AL... Den ikke inverterende inngang til annen komparator C02 er via en spenningsdeler R31, R32 forbundet med utgangen 0^ fra forsterkeren AMP.. Den annen tilslutning til motstanden R32 er via en inverter.IN2. forbundet med utgangen Og fra overvåkningskoblingen MO.. Den inverterende inngang

til annen komparator C02 er via en med gods forbundet.ohmsk spenningsdeler R9., RIO forbundet med. utgangen f ra en NAND-port Gl. Første inngang til denne NAND-port er koblet til utgangen

Og fra overvåkningskoblingen MO, og annen inngang til NAND-porten Gl er koblet til en polaritetsstyreinngang Ip som like-ledes via inngangen 1^ inngriper i forsterkeren AMP og bestemmer ..strømretningen., altså polariteten ved tilkoblingspunktene a^og b^.

Den elektroniske bryter SE3 er vist mer detaljert i et utførelseseksempel. Den inneholder en NPN-transistor TR3 som påstyres over PNP-transistoren TR5 og en spenningsdeler R5, R6. Forbindelsespunktet mellom motstandene R5 og R6 er forbundet med basis hos transistoren TR3, mens det annet tilslutningspunkt for motstanden.R5 er koblet til emitteren hos TR3 og dermed også til motstanden R3. En diode D5 ligger mellom kollektoren hos transistoren TR3 og påstyringsinngangen til denne tredje elektroniske bryter SE3. Denne diode forhindrer at transistoren TR3 blir styrt til metning, hvorved transistoren kan få en raskere koblingsfunksjon. Den elektroniske bryter SEI har identisk oppbygning. De elektroniske brytere SE2 og SE4 har også identisk oppbygning, unntagen når det gjelder anvendelsen av PNP-transistorer og polariseringen av tilsvarende dioder.

Før der gås nærmere inn på detaljer ved koblingen, skal der først kort gjøres rede for strøminnmatningsfunksjonen.

Via påstyringslogikken AL blir til enhver tid et par elektroniske brytere SEI, SE2 eller SE3, SE4 periodisk gjennomkoblet. Slutningstidene bestemmes av en reguleringskrets inneholdende forsterkeren AMP, likeretterkoblingen GL, addisjonskoblingen AD og første komparator C01. For den periodiske gjennomkobling sørger overlagringen av en trekantformet spenning dannet av.en på.taktinngangen IT opptredende rektangelspenning ved.hjelp av motstanden R8 og kondensatoren C3. Overlagringen av. denne.spenning er ikke nødvendig for koblingens funksjon, men behøves for at ikke noe forstyrrende frekvensspektrum.skal.bli forårsaket av reguleringsoperasjoner. Via polaritetsstyreinngangen 1^ blir det bestemt hvilket par

av elektroniske brytere som. kommer til anvendelse, og dermed hvilken.polaritet som opptrer på .tilkoblingspunktene a^, b^.

Overvåkningskoblingen MO sørger via,NAND-porten Gl for bibeholdelse av polariteten ved åpnet sløyfe mellom tilkoblings punktene a, og b^. Dette skjer ved påtrykning av forskjellige terskler på den inverterende inngang til annen komparator C02 og ved omkobling av spenningsdeleren R31, R32.

På fig. 4 ses addisjonskoblingen AD. Den inneholder en PNP-transistor TR8 hvis. emitter er koblet til inngangen 1^

over en ohmsk motstand Ril. Denne transistors basis er forbundet med kollektoren hos en NPN-transistor TR9 hvis emitter via en motstand. R13 er koblet til minuspolen for matespenningen Ug. Basis hos denne NPN-transistor er forbundet med basis og kollektor.hos en ytterligere NPN-transistor hvis kollektor via en motstand R12 er koblet til gods. Emitteren hos transistoren TR7 er koblet til inngangen 1^. Transistorene TR7 og TR9 danner således en kjent strømspeilkobling. På kollektoren hos PNP-transistoren TR8 opptrer summen av inngangsspenningene til denne addisjonskobling, da R13 er lik Ril. En filterkondensator C4 ved kollektoren hos transistoren TR8 sørger for konstant like-spenning. Addisjonskoblingens utgang 0^er. forbundet med,overvåkningskoblingen MO, som består av en tredje komparator C03. Terskelen blir fastlagt med en spenningsdeler R14, R15 ved den inverterende inngang til tredje komparator C03. Andre koblings-anordninger hvor overvåkningskoblingen har en hysterese, er likeledes gunstige.

Addisjonskoblingen måler spenningsfallene på motstandene

R3 og R4 og dermed matestrømmen. På grunn av.eventuelle usymmetrier er det hensiktsmessig å måle både den. utsendte og den tilbakeflytende strøm.

Forsterkeren AMP på fig. 5 inneholder to operasjonsfor-sterkere Al, A2 og en transistor TR50. Inngangen 1^til forsterkeren AMP er over en motstand R18 forbundet med den inverterende inngang til første operasjonsforsterker Al. En tilbakekoblingsmotstand, R20.fører, fra utgangen til den inverterende inngang. En.ytterligere motstand R19 fører fra den inverterende inngang til minuspolen for spenningen Ug. Annen inngang 1^ til forsterkeren AMP er via en spenningsdeler R16, R17 tilkoblet den ikke inverterende inngang til første operasjonsforsterker Al. Over en motstand R21 er første operasjonsforsterkers utgang forbundet med den inverterende inngang til annen operasjonsforsterker A2. I tilbakekoblings-veien for annen operasjonsforsterker A2 ligger en parallell-kobling av en motstand R22 og en kondensator C5. Den ikke inverterende inngang til denne operasjonsforsterker er jordet. Polaritetsstyreinngangen II er forbundet med basis hos en PNP-transistor TR50 hvis kollektor over en motstand R2 6 er koblet til minuspolen for matespenningen U . Dessuten er kollektoren hos transistoren TR5.0 via seriekoblingen av motstandene R23, R24 og R25 likeledes koblet til den inverterende inngang til annen operasjonsforsterker. A2. Forbindelsespunktet mellom motstandene.R23 og R24 såvel som forbindelsespunktet mellom motstandene R24 og R25 er forbundet .rmed gods og med kondensatorer henholdsvis C6 og C7.

Forsterkeren AMP skal ved sin utgang 0^levere et signal svarende til spenningsfallet på matemotstanden som er kopiert med seriekoblingen av en og en matedrossel og en elektronisk bryter. Det betyr at der ved svake matestrømmer bare blir levert en liten utgangsspenning og ved større matestrømmer en større utgangsspenning. Går der derimot ingen matestrøm, må utgangen 0-^fra forsterkeren AMP avgi null volt. Målingen blir hensiktsmessig foretatt ved. tilkoblingspunktene a^, b^.

Til første inngang 1^til forsterken AMP ligger ved åpen sløyfe minuspolen ved matespenningen U , og ved den annen inngang 1^m til forsterkeren AMP ligger der derimot gods (null volt). Takket være dimensjoneringen av spenningsdelerne R16, R17 og R18, R19, R2 0 oppstår der ved utgangen fra første operasjonsforsterker Al en positiv spenning. Transistoren TR50 er imidlertid sperret av det opptredende godspotensial ved dens inngang. Summen av. de strømmer som innmates i den inverterende inngang til annen operasjonsforsterker A2 via motstanden R21 og den med -Ug forbundne seriekobling av motstandene R23-.R26, er null. Dermed ligger utgangen fra forsterkeren A2.på null. På grunn.av det opptredende negative potensial på polaritetsstyreinngangen I fås en orapolarisering av spenningene ved inngangene 1^og I2til forsterkeren AMP. Ved dimensjoneringen av den ohmske spenningsdeler blir det oppnådd at der da ved utgangen fra første operasjonsforsterker Al ligger null volt ved åpen sløyfe. Da transistoren TR50 nå er gjennomkoblet.og der ved dens kollektor altså ligger null volt, opptrer dette potensial likeledes på den inverterende inngang til annen operasjonsforsterker A2. Flyter matestrøm, blir utgangspotensialet fra annen operasjonsforsterker A2 negativt. Ved omvendte.inngangspotensialer.ville det derimot ved flytende matestrøm bli mer positivt.

Kondensatorene C6, C7 danner sammen med motstandene R23, R24 et lavpassfilter og. sørger for at utgangsspenningen fra forsterkeren AMP forandrer seg langsomt ved et ønsket polari-tetskift på telefonlederne.

For reguleringen behøves en reguleringsstørrelse som er uavhengig av polariteten. Derfor er der til utgangen 01fra forsterkeren AMP koblet en likeretterkobling GL (fig. 6) som på kjent måte ved en inngangsspenning forskjellig fra null stadig leverer samme negative utgangsspenning. Likeretterkoblingen inneholder en tredje og en fjerde operasjonsforsterker A3

resp. A4. Utgangen fra tredje operasjonsforsterker A3 er via en diode D10 forbundet med likeretterkoblingens utgang 03. Utgangen fra fjerde operasjonsforsterker A4 er likeledes via en ytterligere diode Dll forbundet med utgangen 0^. Over en motstand R29 er utgangen 0^ koblet til operasjonsforsterkerens positive driftspotensial +U_. For oversiktens skyld er drifts-spenningstilslutningene +U til operasjonsforsterkeren ikke inntegnet. Tredje operasjonsforsterker: A3 er tilbakekoblet over en motstand R28. Via en ytterligere motstand R27 er den inverterende inngang forbundet med inngangen til likeretterkoblingen GL. Denne inngang er likeledes forbundet direkte med den ikke inverterende inngang til fjerde operasjonsforsterker A4. Også denne operasjonsforsterker er tilbake-

koblet med en motstand R30. En ytterligere motstand R31 fører fra den inverterende inngang til gods. Også den ikke inverterende inngang til tredje operasjonsforsterker.A3 ligger på godspotensial. Da operasjonsforsterkerne behandler.inngangs-signalet så å si med motsatt polaritet, vil til enhver tid det negative utgangssignal bestemme spenningen ved.utgangen O^ fra likeretterkoblingen. Jo mer spenningen på inngangen 1^

avviker fra null volt, jo mer negativ blir likeretterkoblingens utgangspotensial.

Diodene D10 og Dll kan bortfalle ved åpen-kollektor-operasjonsforsterkere, f.eks. TAA 27 61 fra firma Siemens, Miinchen.

Påstyringslogikken på fig. 7 inneholder to NAND-porter

G2, G3 og en inverter IN.. Inngangen 1^til gitterlogikken fører til den respektive første inngang til hver NAND-port. Utgangene fra NAND-portene G2 og G3 er betegnet med 0^og Og. Inngangen lg til påstyringslogikken er direkte forbundet med annen inngang til NAND-porten G3 og via inverteren IN forbundet med annen inngang til NAND-porten G2.

Via påstyringslogikken påstyres til enhver tid et par elektroniske brytere SEI,: SE2 resp. SE3, SE4. Utvalget skjer via inngangen lg, som er forbundet med utgangen fra annen komparator C02. Via inngangen 1^til påstyringslogikken bestemmes varigheten av gjennomkoblingen av første komparator C01.

Fig. 8 anskueliggjør prinsippet for sløyfestrøminnraatnings-anordningen ifølge oppfinnelsen i forenklet form. Mellom tilkoblingspunktene a, og b.. ligger motstanden RT. Denne symboli-XXLi

serer igjen en telefondeltager eller en sentral, inklusive telefonledningens motstand. Tilkoblingspunktet b^er via en induktivitet L og en elektronisk bryter SE koblet til plusspolen for matespenningen U. Minuspolen for matespenningen U er forbundet med tilkoblingspunktet a^ og med anoden hos en diode D hvis katode er forbundet med forbindelsespunktet mellom induktiviteten L og den elektroniske bryter SE. Denne elektroniske bryter ,SE styres av en reguleringsinnretning CC, og som reguleringsstørrelser får.denne tilført spenningsfallet Unepå den matemotstand som kopieres, av induktiviteten L og den

Rb

elektroniske bryter SE, og sløyfestrømmen Ig. Ved hjelp av filtreringsledd som ikke er .vist, blir der utfra strømmen iL gjennom induktiviteten L skaffet en jevnere sløyfestrøm Ig.

På fig. 9 ses et tidsdiagram over strømmen ,iL gjennom induktiviteten L. I de. skraverte tidsområder er den elektroniske bryter SE sluttet,. hvorved. strømmen gjennom induktiviteten L tiltar. Under åpning av den elektroniske bryter SE fortsetter strømmen å flyte i samme retning via dioden D, samtidig som den kontinuerlig avtar på grunn av motstanden R_ inntil den ved fornyet slutning.av den elektroniske bryter SE igjen tiltar. Dermed stiller der.seg inn en midlere matestrøm"^Lrasom tilsvarer den forlangte sløyfestrøm Ig.

Det utførelseseksempel på anordningen ifølge oppfinnelsen som er vist på fig. 3, arbeider etter det ovenfor belyste prinsipp.. Den ikke inverterende inngang til komparatoren C01 får tilført en spenning UIg som.er proporsjonal med sløyfestrømmen.. Med tiltagende sløyfestrøm blir denne spenning mer negativ. Den inverterende.inngang til komparatoren C01 får tilført en spenning URg som er proporsjonal, med spenningsfallet på den kopierte matemot stand, og som likeledes blir mer negativ med tiltagende spenningsfall. På grunn av den overlagrede trekantspenning UD skjer åpning og slutning av den elektroniske bryter med en på forhånd gitt frekvens. Er sumspenningen U = URg + UD mer negativ enn spenningen U^^, blir de elektroniske v brytere gjennomkoblet under tidsrommet Tl. Ved hjelp av reguleringskoblingen blir.det sørget for at de to spenninger ved inngangen til komparatoren C01 er omtrent like store, altså at forholdet mellom spenningsfallet.på de kopierte matemotstander til den målte sløyfestrøm er konstant. Derved får den ved en og en induktivitet og en og en elektronisk bryter kopierte matemotstand en karakteristikk som en normal motstand. For å forhindre overbelastning av matedroslene må matestrømmen be-grenses til en tillatelig maksimalverdi. Begrensningen skjer her ved hjelp av.påstyringsgrensen for forsterkeren AMP, en grense som bestemmer den maksimale spenning U c på.komparatoren COl. Sluttelig kan det også nevnes at den,kopierte, materaot-stand på grunn av anvendelsen av et lavpassfilter C5, R22 i forsterkeren AMP får en induktiv.komponent.

Qmbythjngiav. polaritet på lederne ay b hos telefonledningen svarende til ét retningsskift i matestrømmen må bare foregå langsomt for ikke å forstyrre pågående samtaler. I det normale tilfelle ligger negativt potensial på.a-lederen og positivt potensial på b-lederen. Transistoren TR50 (fig. 5) er sperret, så potensialet på den inverterende inngang -til annen operasjonsforsterker A2 er negativt ved flytende sløyfestrøm. Blir transistoren TR50 nå ledende,, så blir potensialet på den inverterende inngang til annen operasjonsforsterker A2 i første omgang.null volt og deretter positivt. På grunn av tilbake-koblingen av annen operasjonsforsterker A2 forblir spenningen ved den inverterende inngang på omtrent null volt.

Via annen operasjonsforsterker A2 og likeretterkoblingen blir det ved hjelp av første komparator C01 bevirket at slut-ningstiden for de elektroniske brytere SEI, SE2 blir langsomt nedregulert til null. Så blir det annet par elektroniske brytere SE3, SE4 påstyrt ved hjelp av annen komparator C02, mens de hittil aktive elektroniske brytere SEI, SE2 forblir sperret. Derpå.blir sløyfestrømmen igjen regulert opp, inntil den størrelsesmessig når sin opprinnelige verdi. Herved kan omkoblingen av polariteten på telefonlederne skje uten for-styrrelse og uten bruk av kostbare lavpassfiltre.

Claims (10)

1. Anordning til innmatning av sløyfestrøm i en kjennetegn-omf ormer, omfattende to matemotstander som. hver med en pol er koblet til en matespenning og via filtreringsmidler er koblet til hver sin leder (a, b) hos en telefonledning, karakterisert ved at der som matemotstand er anordnet en og en seriekobling av en matédrossel (LI, L2) og en elektronisk bryter (SEI, SE2) som er ført til matespenningen . (Ug), at der finnes en reguleringsinnretning (CC) som holder forholdet mellom.spenningsfallet på de kopierte matemotstander og sløyfestrømmen XlI cd) konstant ved slutning eller åpning av de elektroniske brytere (SEI, SE2), og at der ved den mot bryterne vendende tilslutning på matedroslene (LI, L2). er anordnet koblingselementer som sløyfe-strømmen (I ) ved åpnede elektroniske brytere (SEI, SE2) flyter over.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som koblingselementer tjener dioder (Dl, D2).

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at reguleringsinnretningen (CC) aktiverer de elektroniske brytere (SEI, SE2) med en konstant frekvens og de elektroniske bryteres slutningstider varierer.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at reguleringsinnretningen inneholder en første komparator (C01) hvis første inngang (+) får tilført en med sløyfe-strømmen proporsjonal spenning (U.^), og hvis. annen inngang (-) får tilført en spenning (uRg) proporsjonal med spenningsfallet på de kopierte matemotstander, at der på den spenning som opptrer på den ene inngang til første komparator.. (C01), er over lagret en trekantformet spenning med konstant frekvens, og at første komparators (C01) utgang er ført til styreinngangene til de elektroniske brytere (SEI, SE2).

5. Anordning som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at,en forsterker (AMP) til måling avs penningsfallet på de kopierte matemotstander er koblet til de tilslutninger (a^ b^ ) til matedroslene (LI, L2) som vender mot telefonledningen, og at forsterkerens utgang .via et lavpassfilter (A2, C5, R22) er ført til annen inngang (-) til.første komparator. (C01).

6. Anordning som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at der finnes to par av elektroniske brytere (SEI, SE2; SE3, SE4), hvorav ett og ett par kobler telefonledningens ledere (a, b) omvendt til de to potensialer (-, +) av matespenningen (Ug)•

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at der finnes en forsterker (AMP) som inneholder lavpass-filteret (A2, C5, R22), og hvis utgang (0^ ) via en likeretterkobling (GL) er ført til annen.inngang (-) til første komparator (C01) , at forsterkerens (AMP) utgang.(0^ ) er ført til første inngang (+) til en annen komparator (C02) som til enhver tid bestemmer utvalget av et par elektroniske brytere (SEI, SE2 eller SE3, SE4), samt hvis annen inngang (-) får en sammenlignings-spenning tilført, og at komparatorenes (C01, C02) utganger er forbundet med innganger (1^ , lg) til en påstyringslogikk, over hvilken det respektive ene par av elektroniske brytere (SEI, SE2; SE3, SE4) aktiveres.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved et ytterligere lavpassfilter (R23, C6, R24, C7) som påstyres via en polaritetsstyreinngang (1^ ) og ved et polaric tetskift langsomt ompolariserer forsterkerens (AMP) utgangsspenning.

9. Anordning som angitt i et av kravene 1-8, k a r a k - twrisert ved at en overvåkningskobling (MO) for sløyfestrømmen med sin utgang er logisk sammenknyttet med polaritetstyreinngangen (Jp) °9 bestemmer sammenlignings- potensialet ved annen inngang (-) til annen komparator (C02).

10. Anordning som angitt i krav 3> karakterisert ved at de elektroniske brytere (SEI, SE2; SE3, SE4) drives med den n-dobbelte (n=l, 2, 3 ...) frekvens av 8 kHz.