NO833365L - Fremgangsmaate og apparat for identifisering av radarmaal - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en innretning for identifisering av radarmål, hva enten disse er faste eller mobile. Fremgangsmåten og innretningen er særlig effek-tive for identifisering av skip til sjøs.

For tiden kan skip til sjøs bare identifiseres ved visuell observasjon av skipets navn og registreringshavn som er malt på skroget, eller ved observasjon av flagg eller lampesignaler som indikerer fartøyets fire-bokstavers internasjonale identifikasjonskode. Disse identifikasjonmidler er utilstrekkelige om natten eller i dårlig sikt. Det er følgelig et behov for en forbedret fremgangsmåte for identifisering av skip til sjøs, og da mange observasjoner av skip idag utføres ved hjelp av radar i stedet for visuelt, er det fordelaktig at en sådan fremgangsmåte benytter et radarutløst identifikasjonssignal.

Radaridentifikasjonssystemer har vært kjent i mange år, idet disse oppsto under den annen verdenskrig i IFF (Identity Friend on Foe)-systemet. I sådanne systemer sender en spørreinnretning ut en puls av radiobølger (vanligvis rundt radarfrekvens) som gjenkjennes av en identifiseringsinnret-ning (kjent som responder eller transponder) som er anordnet på et kjøretøy eller et annet objekt innenfor innretningens rekkevidde. Ved mottagelse av pulsen sender responderen eller svarsenderen tilbake et svarsignal, vanligvis i form av et pulstog, som dekodes og fremvises på den svarstasjon som inneholder spørreingretningen. Sådanne systemer, som krever anordning av en svarsender på kjøretøyet eller et annet objekt, er kjent som sekundærradare, til forskjell fra primærradare som arbeider ved hjelp av passiv refleksjon av radiobølger fra mål. Normalt er en sekundærradar knyttet til en primærradar, slik at de svar som mottas fra svarsendere på radarmål, kan korreleres med de ekkoer som mottas av primærradaren fra selve målet. Sekundærradarsysterner er for tiden i bruk på en del navigasjonsbøyer (de såkalte "RACONS") og i ATCR-systemet (Air Traffic Control Responder system). Når føreren på et luftfartøy i forbindelse med det sistnevnte system mottar anmodning fra lufttrafikkontrollen (Air Traffic Control), innstiller føreren sin svarsender slik at denne gir en ønsket 16-bits respons ved mottagelse av et passesdé radar-signal. Denne 16-bits respons overføres over en periode på ca. 15 ys.

ATCR-systemet kan ikke i praksis tilpasses til anvendelse til sjøs. En flyrutepilot er trenet i/bruken av systemet og står i kontinuerlig kontakt med lufttsafikk-kontrollen. Den minimale avstand mellom luftfårtier er 1 nautisk mil (1852 meter) og er vanligvis betydelig større, slik at innretningen i høyden bare må skjelne mellbin to mål som er 1 nautisk mil adskilt. Normalt vet lufttrsiikkontrol-len hvilke fartøyer som skal befinne seg i sitt lisftrom, og kan be disses førere om å innstille sine svarsendere slik lufttrafikkontrollen ønsker. Dessuten bidrar forskjeller i høyde til identifiseringen av luftfartøyer.

Mannskaper nå skip til sjøs er derimot iSke trenet

i bruken av sekundærradarsystemer og står ikke i tontinueirliq kontakt med landradarstas joner. Skipene kan nærme- seg mer til hverandre enn luftfartøyer, og et praktisk sefemdærradar-system bør være i stand til å skjelne mellom to må£ som er 0,5 nautiske mil adskilt på samme peiling. En landstasjon kjenner vanligvis ikke til hvilke skip som er beregnet å

være i dennes nærhet til enhver tid, og på grunn ar reflek-sjoner fra bølger er problemet med radarbirefleksa:'mer alvorlig i systemer som er beregnet for bruk på skip'enn i systemer som er beregnet for luftfartøyer.

På grunn av at skipsmannskaper ikke er feenet i bruken av sekundærradarsysterner, er det i praksis riktig at svarsenderen i et maritimt sekundærradarsystem skai- være slik at den, så snart den er innstilt, vil f un gere* automatisk i lange perioder uten tilsyn av mannskapet. Således må hvert skip medføre en svarsender som gir et entydig sigaal<!>. For å tilveiebringe det nødvendige antall av forskjellige responser, må responsen ha form av et pulstog som inneholder et betydelig antall forskjellige binærsifre (bits). For lettvint refe-ranse bør responsen angi fartøyets fire-bokstavess internasjonale identifikasjonskodesignal (hvilket kreves 24 bits) , eller fortrinnsvis, da ikke alle nasjoners flåter benytter internasjonale identifikasjonskoder, det syvsifreds Lloyd's tall (hvilket krever 28 bits). Tiden mellom mottagelsen på spørresenderen av responsen fra to mål som er 0,5 nautiske mil adskilt på samme peiling, er imidlertid bare ca. 6 ys,

og for å unngå forvanskning (forvrengning av signaler på grunn av at signaler fra to forskjellige mål ankommer til spørre-senderen på samme tid), er det vesentlig at de to responser, slik de mottas av spørresenderen, ikke må overlappe hverandre. Varigheten av det signal som frembringes av svarsenderen, bør følgelig ikke overskride ca. 6 ys. Det å utsende. 24 eller 28 bits i løpet av 6 ys og å motta og dekode med en akseptabel feilprosent på spørresenderen under mottagelsesfarfiold som kan være langt fra gunstige, ville stille slike sSor krav til båndbredden, synkroniseringen og transmis jonsytelsen for svarsenderen at denne svarsender ville bli altfor kompleks og kostbar til at systemet skulle bli praktisk brukbart.

Et spesielt problem som oppstår med et system som

er konstruert for å gi plass for den nødvendige informasjon i ett eller flere signaler med akseptabel varighet, er for-vrengningen av responser fra forskjellige svarsenoere når det finnes to eller flere, tett beliggende svarsender»,. slik at deres respektive svarsignaler ankommer til spørresenderen på samme tid. Denne spesielle form for signalforvrengning eller signalforringelse er vanligvis kjent som forvanskning (engelsk: garbling). Dersom det benyttes et system basert på en pulset radiofrekvens (RF)-kilde med koding uttrykt ved palsposisjon, dvs. adskillelse mellom suksessive pulser, synes åst som om det må tillates minst 5 ys mellom suksessive pulser, slik at kode 6 ville bli representert ved en pulsadskillelse på 5 ys (selv uten den maksimale magnetron-pulshastighets&egrens-

ning ville den minimale adskillelse være vesentlig for å

unngå forvirring på grunn av flerbaneoverføring a¥<"start"-pulsen). Dersom fire bits av en kode overføres hwer gang, slik det synes rimelig, kreves 16 tidsspalter hvilket gir en total mulig tid på 2 0 ys ved benyttelse av en 1 psi-puls.

Dette betyr at forvanskning vil inntreffe dersom svarsendere er adskilt mindre enn 3 km, hvilket ofte kan være atilstrek-kelig i det virkelige liv.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for identifisering av et utvalgt radarmål, ved hvilken fremgangsmåte

et innledende eller første spørreradarsignal utsendes fra en basisstasjon,

det første spørreradarsignal mottas på det utvalgte mål og eventuelle andre sådanne radarmål,

det nevnte signal tilføres til en svarsender på hvert mål slik at svarsenderen bringes til å generere et monitor- eller kontrollsvarsignal med en pulsadskillelse som ikke er mindre enn varigheten av et identifikasjonssignal,

ett eller flere kontrollsvarsignaler fra svarsenderne på eventuelle andre radarmål mottas på hvert mål,

eventuelle kontrollsvarsignaler som mottas og delvis overlapper kontrollsvarsignalet fra hvilket som helst av radarmålene, detekteres, og en forvanskningsflagganordning innstilles på disse,

en eventuell forvanskning mellom kontrollsvarsignaler som mottas fra det utvalgte radarmål og eventuelle andre sådanne radarmål, detekteres på basisstasjonen,

et undertrykkelsesradarsignal for undertrykkelse av hvilket som helst av radarmål som har forskjellige, innstilte eller nullstilte forvanskningsflagganordningstilstander, hvor til-standen er forskjellig fra forvanskningsflagganordningstilstanden for det utvalgte radarmål, utsendes fra basisstasjonen,

undertrykkelsesradarsignalet på minst ett annet sådant radarmål mottas og undertrykkes,

undertrykkelsesradarsignalutsendelsen gjentas, omnødvendig, inntil alle andre sådanne radarmål er blitt undertrykket,

et første, identifikasjonssignalsøkende spørreradarsignal utsendes fra basisstasjonen,

det første spørreradarsignal mottas ved målet, idet det nevnte signal tilføres til en svarsender slik at denne bringes til å generere et første identifikasjonssignal som inneholder en første dataporsjon angående målets spesielle, individuelle identitet,

det første identifikasjonssignal sendes fra målet,

det første identifikas jonssignal mottas på basisstas jonen,

i det minste et andre, identifikasjonssignalsøken^e spørre-radarsignal utsendes fra basisstas jonen som reaksjon på mottagelsen av det første identifikasjonssignal,

det i det minste andre spørreradarasignal mottas ved målet, idet det nevnte signal tilføres til svarsenderen slik at denne bringes til å generere i det minste et andre identifikas jonssignal som inneholder tilleggsdata angående målets spesielle, individuelle identitet,

det i det minste andre identifikasjonssignal sendes fra målet, det i det minste andre identifikasjonssignal mottas på basisstasjonen, og

de av basisstasjonen mottatte identifikasjonssignåle r behand-les slik at det frembringes et signal som inneholder alle data angående målets spesielle, individuelle identitet.

Med systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse . blir således forvanskning av identifikasjonsrespouser fra forskjellige mål under praktiske forhold i det vesentlige unngått eller redusert.

Ytterligere foretrukne særtrekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende, nærmere beskri-velse av utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av noen av de forskjellige spørre- og svarsignaler som utsendes når det dreier seg om et antall tett beliggende radarmål ved benyttelse av fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser en liknende fremstilling av svarsignaler som mottas ved spørresenderen, fig. 3 viser et flytskjema av den logikk på hvilken fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen er basert, fig. 4 viser et skjematisk blokkskjerna av en svarsender ifølge oppfinnelsen, og fig. 5 viser en gene-rell, skjematisk fremstilling av oppfinnelsen under drift.

Fig. 1 (a) viser tidsinnstillingen for ea- spørre-senderpuls (Tx) som mottas ved tre svarsendere Ar B og C på tre respektive, tett beliggende radarmål Y, X, Z. Fig. 1 (b) viser A's svar eller respons som er to pulser adskilt en tid tr. Fig. 1 (c) viser B's respons slik den sees av,. A og som starter en tid 2ta^etter at A's egen respons starter, hvor taj3 er den tid som er representert ved avstandsadskillelsen mellom A og B. Forvanskning vil opptre ved spørresenderen dersom 2ta^er mindre enn tr, og B' s startpuls, slik den sees av A, da vil opptre mellom A's responspulser. På den annen side vil ingen forvanskning opptre mellom A og C, og Cs startpuls vil bli sett av A etter slutten av A's egen respons (fig. 1 (d)).

Dersom spørresenderen har seksten tidsspalter til-gjengelige for å gi seksten koder, vil 8 være nødvendige for å kreve 8 identifikasjonsdatanapp på 4 bits hver, slik at det blir igjen 8 koder som styrekoder. Disse kunne være som følger: Den første utspørring på en spesiell peiling ville være en styrekode som krever en respons med en pulsadskillelse som er betydelig lengre enn 2 0 ys som er nødvendig for normal kodeoverføring - dette er kontrollsvarsignalet (engelsk: monitor response signal). I intervallet mellom kontrollsvarsignalet ville alle svarsendere lytte, og dersom den ene mottok en puls i intervallet, ville den innstille et internt "forvanskningsflagg", men dersom den ikke mottok noen puls, ville forvanskningsflagget bli nullstilt. Slik som under utsendelser eller overføringer, ville mottakerne være innrettet til å være blokkert av en overføringsbryter TR,

og bare A på fig. 1 ville innstille sitt forvanskningsflagg da A's respons ved B og C ville være sammenfallende med deres egne overføringer (fig. 1 (e) og (f) ) . TR-bryterens respons bestemmer selvsagt den tid med hvilken kontroilresponsen eller kontrollsvaret må overskride den normale identifika-sjonssignalrespons for å sikre at forvanskning ville bli detektert.

På spørresenderen ville forvanskning bli gjenkjent ved hjelp av det mottatte pulsmønster. Dersom for eksempel xl og x2 på fig. 2 representerer kontrollsvarpulsene fra den ønskede svarsender x, ville en forstyrrende respons fra en svarsender y på kortere avstand resultere i mottatte pulser yl før xl og y2 etter xl. På liknende måte ville forstyrrel-se fra en mer fjerntliggende svarsender z resultere i pulser zl før x2 og z2 etter x2. I praksis ville xl og x2 bli identifisert ved hjelp av en avstandsport som, med passende forsinkelse, er basert på primærradaravstanden, og ved hjelp av den kjente adskillelse trfor kontrollresponsen, og yl og z2 ved hjelp av ytterligere porter før og etter den "ønskede" port for det utvalgte mål, idet hver av de "tidlige", "ønskede" og "sene" porter har en bredde som er noe lengre enn den maksimale identifikasjonssignallengde, f.eks. 25 ys når en maksimal identifikasjonssignalpulsadskillelse på 20 ys benyttes.

Etter å ha mottatt kontrollresponsen vil spørre-senderen "vite" at den var i dén ene av følgende situasjoner:

a) Ingen forvanskning.

b) Forvanskning fra en svarsender på en kortere

avstand enn ønsket.

c) Forvanskning fra en svarsender på en større avstand. d) Forvanskning fra både lengre og større avstander.

I tilfelle a) kunne spørresenderen gå rett frem med krav om identifikasjonskodenapp for benyttelse av datakodene.

I tilfelle b), på grunn av at yl, y2 skriver seg fra en svarsender på kortere avstand, ville denne svarsender få sitt forvanskningsflagg innstilt (kfr. A på fig. 1) . Spørresenderen kunne deretter sende en systemkode for "svar bare dersom forvanskningsflagg ikke er innstilt". Etter at spørresenderen ved mottagelse av det neste sett av kon-trollpulser hadde kontrollert at forvanskningen var blitt eliminert, kunne spørresenderen fortsette med datakoden slik som i tilfelle a) .

I tilfelle c) ville den ønskede svarsender x som frembringer xl, x2, få sitt forvanskningsflagg innstilt av z. Således ville en systemkode "svar bare dersom forvanskningsflagg er innstilt" undertrykke z.

I tilfelle d) vil]e begge svarsendere som frembringer yl, y2 (uønsket) og xl, x2 (ønsket), få sine forvanskningsflagg innstilt (y av x og x av z) . Dette ville kreve to systemkodesykluser på suksessive overføringer. Først ville ordren "send bare dersom forvanskningsflagg er innstilt" undertrykke z, og således nullstille forvanskningsflagget for x. Spørresenderen kunne deretter fortsette slik som i tilfelle b).

Etter at identifikasjonen var blitt mottatt ved benyttelse av datakodene, ville spørresenderen til slutt sende en systemkode "nullstill 7 for å nullstille alle svarsendere til den opprinnelige tilstand, dvs. alle forberedt på å sende en kontrollrespons (kontrollsvar) som svar på den innledende systemkode.

Et flytskjema av spørresenderlogikken er vist på fig. 3. Det vil innses at det kan være nødvendig å gjenta prosessen med undertrykkelse av forstyrrende svarsendere på større avstand, da for eksempel z kan få sitt forvanskningsflagg innstilt av en svarsender på enda større avstand. Fig. 4 viser et blokkskjema av en passende mål-svarsender som omfatter en spørresignalmottagende antenne 11, en mottaker 12, en responslogikkanordning 13 og en sender 14 med en senderantenne 15 for sending av kontrollrespons- og identifikasjonssignaler. En forvanskningsdetektor 16 er tilkoplet på mottakerens 12 nedstrømsside og er koplet til senderen 14 via en port 17 for detektering av kontrollrespons-eller kontrollsvarsignaler som mottas av andre mål som ligger tilstrekkelig nær til å frembringe forvanskning med svar-senderens eget kontrollsvarsignal, og er koplet til respons-logikk-anordningen 13 for å signalisere sådan forvanskning til denne hvoretter responslogikken er innrettet til å innstille et "forvanskningsflagg". Responslogikken 13 inneholder en undertrykkelsesanordning for undertrykkelse av over-føringen av eventuelle respons- eller svarsignaler i overensstemmelse med dens forvanskningsflaggtilstand og senere spørresignaler som mottas slik som beskrevet foran. Fig. 5 viser skjematisk en kystvaktstasjon 20 med en spørreinnretning 21 og tre tett beliggende målfartøyet X, Y, Z med respektive svarsendere B, A, C på en felles peiling fra spørreinnretningen.

Spørreinnretningen 21 omfatter en pulsgenerator 31 og en sender 32 for generering og sending av spørrepulser, og en mottaker 33. En behandlingsanordning 34 behandler de første og andre (og eventuelle senere) identifikasjonssignaler for å frembringe og til slutt fremvise et utgangssignal svarende til den fullstendige målidentitet. Det er også inkludert en forvanskningsdetekterende anordning 35 for deteksjon av forvanskning mellom kontrollsvarsignaler som mottas fra forskjellige mål, en undertrykkelsesstyreanordning 36 for styring av pulsgeneratoren for å generere undertrykkelsessignaler for undertrykkelse av uønskede målsvarsendere, og en identifikasjonsutspørringsstyreanordning 37 for styring av pulsgeneratoren slik at det andre spørresignal først sendes etter mottagelse av det første identifikasjonssignal.

Med det foran beskrevne arrangement er det mulig å oppnå pålitelig identifikasjon med meget snevre måladskillel-ser. Teoretisk settes grensen av pulsbredden pluss svar-senderens TR-bryter-responstid, noe som er lik 1 1/2 kabel.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også

en innretning for utførelse av en fremgangsmåte for identifisering av et utvalgt radarmål i overensstemmelse med oppfinnelsen, hvor spørreinnretningen omfatter

en pulsgeneratoranordning for vekselvis generering av ett eller flere innledende spørresignaler, ett eller flere undertrykkelsessignaler, et første identifikasjonssignalsøkende spørresignal eller et andre identifikasjonssignalsøkende spørresignal,

en sendeanordning som er i stand til å sende det ene eller det andre av de nevnte signaler,

en mottagningsanordning som er i stand til å motta vekselvis kontrollsvarsignaler fra et antall mål og første og andre identifikasjonssignaler fra det utvalgte mål, idet hvert av identifikasjonssignalene inneholder data angående en forskjellig del av målets identitet, og

en behandlingsanordning som, ved mottagning av de første og andre identifikasjonssignaler, vil generere et tredje signal som inneholder alle data angående målet som er inneholdt i begge identifikasjonssignaler, idet det tredje signal svarer til målets fullstendige identitet,

idet spørreinnretningen også omfatter

en forvanskningsdetekterende anordning for deteksjon av eventuell forvanskning mellom kontrollsvarsignaler som mottas fra det utvalgte mål og hvilket som helst annet mål,

en undertrykkelsesstyreanordning som er innrettet til å styre pulsgeneratoranordningen slik at den genererer de nevnte undertrykkelsessignaler for undertrykkelse av radarmål med en forvanskningsindikasjonsanordning som er i en forskjellig tilstand i forhold til det utvalgte måls forvanskningsindikasjonsanordning, og

en identifikasjonsutspørringsstyreanordning som er innrettet til å styre pulsgeneratoranordningen og/eller sendeanordningen slik at det andre spørresignal sendes først etter at mottagningsanordningen har mottatt det første identifikasjonssignal.

Det er meget ønskelig at spørreinnretningen ifølge oppfinnelsen omfatter én eller flere avstandspor.ter og/ eller en peilingsport, idet portene er innskutt mellom mottagningsanordningen og behandlingsanordningen, idet avstands-portene er slik at de bare vil tillate passering av signaler som mottas av mottagningsanordningen under et respektivt, forutbestemt intervall etter at ett av spørresignalene er blitt utsendt av sendeanordningen, og peilingsporten er slik at den bare vil tillate passering av signaler som mottas av mottagningsanordningen mellom to forutbestemte peilinger.

Endelig tilveiebringer oppfinnelsen en innretning

i hvilken identifikasjonsinnretningen (eller "svarsenderen") omfatter

en mottagningsanordning for mottagning av et innledende spørresignal, et undertrykkelsessignal og et første og et andre spørresignal, idet det andre spørresignal er forskjellig fra det første signal,

en signaldiskriminator som er koplet til mottagningsanordningen for å skjelne mellom de første og andre spørresignaler,

en signalgenerator som er koplet til sigaaldiskri-minatoren for å generere et kontrollsvarsignal og et første og et andre identifikasjonssignal som inneholder forskjellige data, idet signalgeneratoren er anordnet slik at når signal-

diskriminatoren indikerer mottagning av et første spørresig-nal av mottagningsanordningen, vil signalgeneratoren generere det første identifikasjonssignal, mens generatoren vil generere det andre identifikasjonssignal når signaldiskriminatoren indikerer mottagning av et andre spørresignal av mottagningsanordningen ,

en sendeanordning for sending av kontrollsvarsignalet og første og andre identifikasjonssignaler som genereres av signalgeneratoren,

en forvanskningsdeteksjonsanordning for deteksjon av et eventuelt kontrollsvarsignal som mottas fra andre mål, hvilket kontrollsvarsignal delvis overlapper kontrollsvarsignalet fra den nevnte svarsender og innstiller en forvansk-ningsf lagganordning som reaksjon på deteksjon av et sådant kontrollsvarsignal, og

en undertrykkelsessignaldetektor for deteksjon av et undertrykkelsessignal som er dannet for mottagning på svarsendere som har den samme forvanskningsflaggtilstand som den nevnte svarsender, og undertrykkelse av signalgenerator-og/eller sendeanordningen som reaksjon på mottagning av undertrykkelsessignalet, slik at sending av kontrollsvar-

og identifikasjonssignaler av svarsendere på andre mål enn et utvalgt mål, kan undertrykkes.

For å redusere feilprosenten ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, inneholder det fullstendige identifikasjonssignal fortrinnsvis et antall kontrollbits, og spørre-innretningen omfatter en anordning (såsom en mikroprosessor) for å avvise hvilket som helst fullstendig identifikasjonssignal som ikke inneholder overensstemmende kontrollbits.

Identifikasjonssignalene er hensiktsmessig forskjellige fra de respektive spørresignaler.

For å korrelere identifikasjonssignalene fra svarsenderen med den "blip" som representerer målet på søke-radaren, er sistnevnte med fordel forsynt med en innretning ved hjelp av hvilken operatøren kan "strobe" det mål som han ønsker å identifisere, ved å benytte søkeradarens avstands-strobe og peilingsskyver og deretter anmode spørreradaren om å fremvise den dekodede respons fra det strobede mål. På sitt enkleste kunne denne fremvisning deretter nedskrives på søkeradarens .fremvisningsskjerm ved benyttelse av et passende, utviskbart skrivemiddel, for eksempel en tusjpenn.

(Selv om det ville være mulig å innbygge kretser i innretningen som ville bringe den dekodede respons til å fremvises ved siden av den blip som representerer målet, og å følge blip'en tvers over skjermen, er et slikt raffinement i praksis unødvendig under hensyntagen til den forholdsvis langsomme bevegelse av skip tvers over en skipsradarskjerm). I til-feller hvor primærradaren er en del av et datamaskinstyrt overvåkningssystem, såsom f.eks. et fartøytrafikkledesystem, ville spørresenderen være innrettet til å akseptere avstands-og peilingsinformasjon fra styredatamaskinen og overføre identifikasjonskoder til denne.

Ytterligere detaljer ved en passende innretning

for generering og behandling av identifikasjonssignaler og passende parametre for en sådan er vist og beskrevet i den publiserte britiske patentsøknad GB-A-1572903.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for identifisering av et utvalgt radarmål fra et antall andre sådanne mål, karakterisert ved at den omfatter de trinn å sende et innledende spørreradarsignal fra en basisstasjon, å motta det innledende spørreradarsignal på det utvalgte mål og de andre sådanne radarmål, å tilføre det nevnte signal til en svarsender på hvert sådant mål, slik at svarsenderen bringes til å generere et kontrollsvarsignal med en pulsadskillelse som ikke er mindre enn varigheten av et identifikasjonssignal, å motta på hvert mål ett eller flere kontrollsvarsignaler fra svarsenderne på hvilket som helst av de andre radarmål, å detektere eventuelle kontrollsvarsignaler som mottas og som delvis overlapper kontrollsvarsignalet på hvilket som helst av radarmålene, og innstille en forvanskningsflagganordning på disse, å detektere på basisstasjonen en eventuell forvanskning mellom kontrollsvarsignaler som mottas av det utvalgte radarmål og hvilket som helst annet sådant radarmål, å sende fra basisstasjonen et undertrykkelsesradarsignal for å undertrykke hvilket som helst av radarmål som har forskjellige, innstilte eller nullstilte, forvanskningsflagganordningstilstander, hvilken tilstand er forskjellig fra forvanskningsflagganordningstilstanden for det utvalgte radarmål, å motta undertrykkelsesradarsignalet på minst ett annet sådant radarmål og undertrykke dette, å gjenta, om nødvendig, undertrykkelsesradarsignalutsendelsen inntil alle andre sådanne radarmål (z) er blitt undertrykket, å sende fra basisstasjonen et første, identifikasjon ssignal søkende spørreradarsignal, å motta det første spørreradarsignal på målet, idet det nevnte signal tilføres til målets svarsender slik at svar senderen bringes til å generere et første identifikasjonssignal som inneholder én første dataporsjon angående målets spesielle, individuelle identitet, å sende det første identifikasjonssignal fra målet, å motta det første identifikasjonssignal på basisstas jonen, å sende fra basisstasjonen, som reaksjon på mottagning av det første identifikasjonssignal, i det minste et andre, identifikasjonssignalsøkende spørreradarsignal, å motta det i det minste andre spørreradarsignal på målet, idet det nevnte signal tilføres til svarsenderen slik at denne bringes til å generere i det minste et andre identifikas jonssignal som inneholder tilleggsdata angående målets spesielle, individuelle identitet, å sende det i det minste andre identifikasjonssignal fra målet, å mo,tta det i det minste andre identif ikas jonssignal på basisstasjonen, og å behandle identifikasjonssignalene som mottas av basisstasjonen, slik at det frembringes et signal som inneholder alle data angående målets spesielle, individuelle identitet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det f ulls teridige identif ikas jonssignal inneholder et antall kontrollbits, og at spørreinnretningen omfatter :.en portanordning som avviser hvilket som helst innkom-mende signal som ikke inneholder de riktige kontrollbits.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det andre identifikasjonssignalsøkende spørre-signal er forskjellig fra det første identifikasjonssignal-søkende spørresignal.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at basisstasjonen er forsynt med manuelt for-håndsinnstillbare avstands- og peilingskontroller og med avstands- og peilingsportanordninger som bare vil tillate passering av responser som kommer fra mål som har avstander og peilinger som ligger innenfor grenser som er bestemt av innstillingen av avstands- og peilingskontrollene.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at basisstasjonen utsender hvert spørresignal med mellomrom inntil et tilsvarende identifikasjonssignal mottas, og deretter utsender det påfølgende spørresignal.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at målet er et skip og at basisstasjonen, etter sending av et antall spørreradarsignaler og mottagning av et antall tilsvarende identifikasjonsignaler, vil frembringe et signal som indikerer enten det fire-bokstavers internasjonale identifikasjonskodesignal eller Lloyd <*>s tall for skipet.

7. Innretning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, for identifisering av et utvalgt radarmål fra et antall andre sådanne mål, og som har en spørreinnretning som omfatter en pulsgeneratoranordning for vekselvis generering av ett eller flere innledende spørresignaler, ett eller flere undertrykkelsessignaler, et første identifikasjonssignalsøkende spørresignal eller et andre identifikasjonssignalsøkende spørresignal, en sendeanordning som er i stand til å sende hvilket som helst av de nevnte signaler, en mottagningsanoredning som er i stand til å motta vekselvis kontrollsvarsignaler fra et antall mål og første og andre identifikasjonssignaler fra det utvalgte mål, idet hvert av identifikasjonssignalene inneholder data angående en forskjellig del av målets identitet, og en behandlingsanordning som, ved mottagning av de første og andre identifikasjonssignaler, vil generere et tredje signal som inneholder alle data angående målet som er inneholdt i begge identifikasjonssignaler, idet det tredje signal svarer til målets fullstendige identitet, karakterisert ved at spørreinnretningen videre omfatter en forvanskningsdetekterende anordning for deteksjon av eventuell forvanskning mellom kontrollsvarsignaler som mottas fra det utvalgte mål og hvilket som helst annet sådant mål, en undertrykkelsesstyreanordning som er innrettet til å styre pulsgeneratoranordningen slik at den genererer de nevnte undertrykkelsessignaler for undertrykkelse av radarmål med forvanskningsindikasjonsanordninger som er i en tilstand som er forskjellig fra det utvalgte måls forvanskningsindikasjonsanordning, og en identifikasjonsutspørringsstyreanordning som er innrettet til å styre pulsgeneratoranordningen og/eller sendeanordningen slik at det andre spørresignal utsendes først etter at mottagningsanordningen har mottatt det første identif ikas jonssignal .

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at spørreinnretningen omfatter en portanordning som er innskutt mellom behandlingsanordningen og utgangsanordningen, idet portanordningen bare tillater passering av et fullstendig identifikasjonssignal som inneholder forutbestemte kontrollbits .

9. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at spørreinnretningen omfatter en avstandsport og/eller en peilingsport, idet portene er innskutt mellom mottagningsanordningen og behandlingsanordningen, idet avstandsporten er slik at den bare vil tillate passering av signaler som mottas av mottagningsanordningen under et forutbestemt intervall etter at det ene av spørresignalene er blitt utsendt av sendeanordningen, og peilingsporten er slik at den bare vil tillate passering av signaler som mottas av mottagningsanordningen mellom to forutbestemte peilinger.

10 . Innretning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, for identifisering av et utvalgt radarmål far et antall andre sådanne mål, karakterisert ved at den har en identifikasjonsinnretning ("svarsender") som omfatter en mottagningsanordning for mottagning av et innledende spørresignal, et undertrykkelsessignal og et første og et andre spørresignal, en signaldiskriminator som er koplet til mottagningsanordningen for å skjelne mellom de første og andre spørresignåler, en signalgenerator som er koplet til signaldiskriminatoren for generering av et kontrollsvarsignal og et første og et andre identifikasjonssignal som inneholder forskjellige data, idet signalgeneratoren er slik anordnet at når signaldiskriminatoren indikerer mottagning av et første spørresignal av mottagningsanordningen, vil signalgeneratoren generere det første identifikasjonssignal, mens signalgeneratoren vil generere det andre identifikasjonssignal når sig-naldiskrimina toren indikerer mottagning av et andre spørre-signal av mottagningsanordningen, en sendeanordning for sending av kontrollsvarsignalet og første og andre identifikasjonsignaler som genereres av signalgeneratoren, en forvanskningsdeteksjonsanordning for detektering av hvilket som helst kontrollsvarsignal som mottas fra andre mål, hvilket kontrollsvarsignal delvis overlapper den nevnte svarsenders kontrollsvarsignal, og innstilling av en for-vanskningsf lagganordning som reaksjon på deteksjon av et sådant kontrollsvarsignal, ~og en undertrykkelsessignaldetektor for detektering av et undertrykkelsessignal som er dannet for mottagning på."' , svarsendere som har den samme forvanskningsflaggtilstand som den nevnte svarsender, og undertrykkelse av signalgenerator-og/eller sendeanordningen som reaksjon på mottagelse av et undertrykkelsessignal, slik at utsendelse av kontrollsvar-og identifikasjonssignaler av svarsendere på andre mål enn et utvalgt mål, kan undertrykkes.