NO832795L - Maskin til aa behandle roterende fluidum og med redusert fluidumlekkasje. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt området

for roterende fluidum-håndterende maskineri og mer spesielt slikt maskineri som benytter et hjul, montert på en roteren-

de aksel som er anbrakt i et stasjonært hus.

Maskiner som håndterer roterende fluidum, som pumper, sentrifugalkompressorer, ekspansjonsturbiner med radial inn-strømning og enhetlige ekspansjonsenhet-drevne kompressor-enheter bruker vanligvis et hjul, montert på en roterbar aksel som er anbrakt i et stasjonært hus. Hjulet omfatter vanligvis et flertall buede strømningsbaner, som oppretter strømnigskommunikasjon mellom i det vesentlige radialt rettede og aksialt rettede åpninger. Et arbeidsfluidum, som gass ved høyt trykk, bringes til å passere gjennom disse buede strømningsbaner og under denne passasje blir energi overført f.eks. ved gassekspansjon, fra arbeidsfluidumet til hjulet,

som bringes til å rotere og dermed dreier akselen og overfø-rer energien til et utnyttelsessted.

Et problem som oppstår ved bruk av slike roterende maskiner er tap av arbeidsfluidum før dets energi kan overfø-res til hjulet. Slike tap kan f.eks. bestå av høytrykksgass-lekkasjer mellom for- og baksiden av hjulet og det stasjonæ-

re hus. Arbeidsfluidum som går tapt på denne måte, vil ikke passere gjennom de buede strømningsbaner, og dette fører så-ledes til manglende effektivitet i driften av den roterende maskin.

Por at slikt tap av høytrykksgass skal reduseres,

blir roterende fluidum-hånterende maskineri ofte utstyrt med ringformede tetninger på baksiden og forsiden av et vange-hjul. De ringformede bakre og fronttetninger har generelt lik radial avstand fra akselen, slik at arbeidsfluidum med høyt trykk som avtettes med disse tetninger utøver sin kraft over like områder i motstående retninger mot bak- og forsiden av hjulet. På denne måte blir de netto skyvekrefter på akselen, som forårsakes av det avtettede arbeidsfluidum un-

der høyt trykk, redusert til et minimum. Den ringformede fronttetning er generelt anordnet mellom hjulet og huset på

i det vesentlige hjulets øyediameter og som nevnt, har bakre tetning samme eller nesten samme radiale avstand fra akselen

som forreste ringformede tetning.

Enkelte maskiner for håndtering av roterende fluidum er ikke utstyrt med en ringformet fronttetning. I dette tilfelle vil det alltid genereres noe netto skyvekraft mot akselen som følge av ubalansen av kreftene mot hjulet fra flui-dumet. Denne skyvekraft blir opptatt av trykklagre som mot-står skyvekraften og holder akselen aksialt opprettet. For å redusere kraften på trykklagrene til et minimum, er bakre ringformede tetning anordnet i så stor radial avstand fra akselen som praktisk mulig. Dette reduserer trykkdifferensialet mellom baksiden og forsiden av hjulet til et minimum og mini-maliserer dermed også skyvekreftene som genereres av dette trykkdifferensial.

Et problem ved maskiner for håndtering av roterende fluidum er tap av arbeidsfluidum ved lekkasje gjennom de ringformede tetningene. En måte å redusere slik lekkasje på er å anbringe tetningene så nær akselen i radial retning som mulig. Som kjent, er det slik at jo nærmere den ringformede tetning er akselen, dess mindre er det tilgjengelige område for lekkasje av arbeidsfluidum og jo mindre er lekkasjestrømningshas-tigheten som oppstår. Men plasseringen av forreste ringformede tetning er i det vesentlige fiksert rundt øyediameteren, ettersom dette er den eneste praktiske stilling av fronttetnin-gen hvis denne skal være effektiv. Anbringelse av bakre ringformede tetning i en radial avstand fra akselen som er mindre enn fronttetningens radiale avstand for reduksjon av arbeidsfluidum-lekkasje gjennom bakre tetning vil resultere i en trykkforskjell som fremskynder problemet med netto skyvekraft som nevnt ovenfor. En måte å gå løs på slike problemer på er å utforme trykklagrene for en svært høy belastning. Men dette er kostbart og dessuten vanskelig å oppnå.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe et bedret håndteringsapparat for roterende fluidum.

Et annet formål for oppfinnelsen er å tilveiebringe

et bedret håndteringspparat for roterende fluidum, hvor fluidumlekkasje forbi bakre ringformede tetning er redusert til et minimum-

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et bedret apparat for håndtering av roterende fluidum, hvor fluidumlekkasjen forbi toakre ringformede tetning er redusert til et minimum, samtidig som generering av høye netto skyvekrefter unngås.

Ytterligere en hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et bedret apparat for håndtering av roterende fluidum, hvor netto skyvekraft mot trykklagrene i det vesentlige er null.

Ovenstående og andre formål som vil være innlysende for fagfolk oppnås med et apparat for håndtering av roterende arbeidsfluidum mellom et høyt trykk og et lavt trykk, som omfatter:

(A) et stasjonært hus,

(B) en rotor som omfatter (i) en aksel som er aksialt opprettet for rotasjon i nevnte stasjonære hus, (ii) minst ett hjul montert på akselen, hvor hjulet har et flertall av strømnings-baner som oppretter strømningskommunikasjon mellom i det vesentlige radialt rettede og aksialt rettede åpninger, og (iii) en ringformet tetning for å hindre arbeidsfluidum fra å lekke forbi bakre tetning av nevnte hjul, som er anbrakt i mindre radial avstand fra akselen enn den største radiale avstand fra akselen av nevnte aksialt rettede åpninger, (C) minst en trykklagring som er i stand til å overføre en aksial skyvekraft mellom rotoren og det stasjonære hus,

(D) organer for å bestemme nevnte aksiale skyvekraft,

(E) et balanseringskammer begrenset av rotoren og det stasjonære hus og (F) fluidum-strømningsledninger som i en ende er koblet til balanseringskamret i en ende og i den andre ende, via ventiler

er koblet til minst en trykk-kilde ved et trykk som i det minste er likt nevnte høye trykk og til minst en trykkreduk-sjonsanordning ved et trykk som i høyden er likt nevnte lave trykk, hvor ventilene reagerer på anordningen for bestemmelse av den aksiale skyvekraft,, slik at netto aksiale skyvekraft på trykklagret i det vesentlige blir null.

Betegnelsen "ringformet tetning" brukes i denne kon-tekst for organer for å hemme fluidumlekkasje mellom et hur- tigroterende element og et stasjonært element. Ved foreliggende oppfinnelse blir den ringformede tetning dannet mellom en omkretsflate på rotoren og en motstående flate av huset i pa-rallell avstand fra førstnevnte flate. Generelt er tetningen av labyrinttypen, hvor en rekke tett anordnede, kniv-lignende ribber er anbrakt i en av de motstående flater.

Betegnelsen "hjul" brukes i foreliggende forbindelse om et sentrifugal-løpehjul med flere strømningspassasjer.for omdannelse av trykk, f.eks. statisk energi og kinetisk, dvs dynamisk energi ved bruk av rotasjonsbevegelse. Når det f.eks. gjelder pumper, kompressorer o.l., blir kinetisk energi om-dannet til trykkenergi, mens omdanningen er omvendt i roterende maskiner som turbiner.

Betegnelsen "balanseringskammer" brukes her om et rom som er innelukket av en radialt forløpende flate av rotoren og passende flater av det stasjonære hus, hvor det kan oppret-tes et korrekt trykk for opprettelse av en kraft som benyttes for utbalansering av andre krefter som påvirker rotoren.

I tegningen viser

fig. 1 et partielt snitt av et foretrukket utførelses-eksempel av maskinen/for håndtering av roterende fluidum ifølge oppfinnelsen, hvor den roterende maskin er en enhetlig ekspansjonsenhet-drevet kompressor, og

fig. 2 er et partielt snitt av et annet utførelses-eksempel av balanseringskammer-trykkstyreanordningen i forbindelse med maskinen for fluidumhåndtering ifølge oppfinnelsen.

Håndteringsapparatet for roterende arbeidsfluidum ifølge oppfinnelsen skal beskrives i detalj under henvisning til fig. 1, hvor en enhetlig ekspansjonsenhet-drevet kompres-sorenhet 10 er vist. Akselen 11 er dreibart montert i bærelagre 12 og 13 og aksialt plassert ved hjelp av trykklagre 14 og 15 i et stasjonært hus 30. Lagrene smøres med smørefluidum som tar ut av et reservoar og avgis til innløpet 15, fra hvilket det ledes gjennom ledninger 17 og 18 til trykklagrene 12 og 13 og trykklagrene 14 og 15 gjennom fødeåpninger med passende størrelse. Smøremidlet flyter aksialt og radialt gjennom bærelagre og trykklagre og smører lagrene og avstøtter akselen mot både radiale og aksiale forskyvninger. Smøremidlet som tømmes fra lagrene 12 og 13 flyter inn i ringformede ut-tagninger 19 hhv 20. Deretter flyter smøremidlet til et ho-vedsamlekammer 21 gjennom utløpsledninger 22 og 23, og i kamret blandes det med smøremiddel som er tømt fra trykklagrene 14 og 15. Smøremidlet fjernes deretter fra kamret 21 og passerer gjennom smøreutløpsledningen 24.

Et turbin-hjul eller løpehjul 25 og et kompressorhjul aller løpehjul 26 er montert på motstående ender av akselen 11 i det stasjonære hus 30. Hvert hjul omfatter et antall, buede passasjer, gjennom hvilke arbeidsfluidumet flyter, idet det passerer fra høytrykk- eller lavtrykk-siden til den andre siden. Passasjene er i det vesentlige radialt rettet på pas-sasjenes høytrykk-side og aksialt rettet på lavtrykk-siden.

Arbeidsfluidum med høyt trykk som skal ekspanderes, blir innført radialt i turbinhjulet 25 gjennom turbininnløpet 27 og turbinvolutten 28. Dette fluidum passerer deretter gjennom turbinhjulets passasjer 29, som dannes av bladene 31 som forløper mellom hjulet 25 og den ringformede vange 32, og for-later tubinen i aksial retning til turbinens utløpsdiffusor. Når arbeidsfluidumet med høyt trykk ekspanderer gjennom turbinhjulet 25, dreier det akselen 11, som i sin tur driver en eller annen kraftbrukende anordning, i foreliggende tilfelle kompressorhjulet 26.

Rotasjon av kompressorhjulet 26- ved hjelp av det eks-panderende arbeidsfluidum som passerer gjennom turbinhjulet 25, trekker inn fluidum gjennom kompressorens sugeside eller innløp 34. Dette fluidum blir satt under trykk idet det flyter gjennom kompressorpassasjene 35, som dannes av blader 36 som forløper mellom hjulet 26 og den ringformede vange 37-, og tømmes gjennom kompressor-diffusoren 41, volutten 38 og kom-pressordiffusorens utløp 39-

Turbinhjulets ringformede fronttetning 46 og kompres-sorhjulets ringformede fronttetning 48 er anbrakt i det vesentlige på hjulets øyediameter.Et hjuls øyediameter er avstanden over hjulets forside. De rådende trykk ved innløp 40 for turbinhjulet 25 og innløpet av diffusor 4l av kompressorhjulet 26 kommuniserer med front- og bakområdet av turbinhjul- hhv. kompressorhjulområdene 42, 43, 44 og 45- De ringformede front- hhv. bakre tetninger 46 , 47 av turbinhjulet 25 hhv 48 og 49 av kompressorhjulet 26 begrenser den mengde arbeidsfluidum som lekker rundt fronten og baksiden av hjulet under forbi-passering av strømningspassasjene 29 og 31 av turbin- hhv kompressorhjulet.

Por å redusere lekkasjen av arbeidsfluidum gjennom bakre, ringformede tetning 47, er denne tetning anordnet radialt nærmere akselen enn den ringformede fronttetning 46 er. Som man vil forstå, vil det ringformede tverrsnittsområde gjennom hvilket lekkende fluidum kan flyte være mindre, jo nærmere akselen bakre ringformede tetning 47 er plassert.

Jo mindre tetningsområdet er ved en lignende tetningsutform-ning, dessto mindre blir fluidumlekkasjen gjennom tetningen og jo større er effekten av maskinen for roterende fluidum. Skjønt de fleste maskiner for håndtering av roterende fluidum vil omfatte ringformede fronttetninger, kan enkelte typer, især slike som ikke har en ringformet vange, unnlate å bruke ringformede fronttetninger. Derfor kan beliggenheten av bakre ringformede tetning defineres bedre ved at den har mindre radial avstand fra akselen enn den største radiale avstand fra akselen av de aksialt rettede åpninger, hvilken avstand er definert ved punkt 91 for turbinhjulets 25 aksialt rettede åpninger 29. I utførelseseksemplet ifølge fig. 1 er bakre ringformede tetning 49 av kompressorhjulet 26 også vist i mindre radial avstand fra akselen enn største radiale avstand fra akselen ved punkt 92 av de aksialt rettede åpninger 35. Skjønt dette er en foretrukket anordning, når det benyttes mer enn ett hjul på akselen, er det ikke nødvendig, men det er bare nødvendig at ett hjul på akselen bruker bakre ringformede tet-ningsbeliggenhet som definert i foreliggende oppfinnelse.

Utførelseseksemplet ifølge fig. 1 illustrerer en anordning, hvor de bakre, ringformede tetningene 47 og 49 omfatter sirkulære ringer som forløper parallelt med akselen 11 og strekker seg fra baksiden av hjulene 25 hhv 26. Ved en annen anordning kunne bakre ringformede tetning være orientert ortogonalt på akselen langs hjulets bakside. Ved enda en anordning ville bakre ringformede tetning ikke være nær hjulet, slik den er ved de tidligere omtalte anordninger. I stedet kan bakre, ringformede tetning f.eks. være anordnet på akselen, som tetningene 70 og 71 i utførelseseksemplet ifølge fig. 1.

Fordi bakre, ringformede tetning 47 er anbrakt radialt nærmere akselen 11 enn forreste ringformede tetning 46, er det projiserte område av hjulet foran området 43 større enn det projiserte område av hjulet foran området 42. Når et arbeidsfluidum med høyt trykk fyller disse områder, blir en netto aksial, utadrettet kraft påført hjulet. Retningen av denne aksiale, utadrettede kraft er mot venstre i utførelseseksemp-let ifølge fig. 1. Størrelsen av denne aksiale kraft avhenger av den relative radiale stilling av tetning 47 i forhold til tetning 46 og enten kammer 50 er luftet til lavtrykksiden av hjulet eller ikke, f.eks. gjennom passasjen 51.

Den aksiale kraft som genereres ved anbringelse av bakre, ringformede tetning i overensstemmelse med apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse vil bringe akselen til å be-vege seg aksialt og dermed utøve en trykkendring i smøremidlet i trykklagret. En trykk-bestemmende anordning føler denne trykkendring og betjener en ventil for å variere trykket i et balanseringskammer, slik at det utøves en motsatt rettet kraft mot rotoren, hvilket resulterer i at netto aksiale kraft mot trykklageret blir i det vesentlige null. Slik det er van-lig kjent på området, brukes betegnelsen rotor for å beskrive hele det roterende element, inklusive akselen og eventuelt annet utstyr, som turbin-, pumpe- eller kompressorhjul.

Fig. 1 illustrerer et utførelseseksempel, hvor det er brukt et par trykklagre. Det vil ses at en trykkøkning i trykklager 14 vil ledsages av en trykkreduksjon i trykklager 15 og omvendt. Den trykk-bestemmende anordning som er illust-rert i fig. 1, omfatter fluidumfylte ledninger 64 og 65, som er koblet til trykklagrene 14 hhv. 15 og rettet mot motstående sider av stemplet 63. Når trykket i trykklagrene endres som følge av endret trykkbelastning, vil stemplets 63 stilling automatisk bli justert. Denne endring av stillingen blir kom-munisert via ledning 66 med mekaniske, elektriske eller hydrau-liske midler til ventilen 55 for styring av trykket i balansé-ringskamret 52.

Balanseringskamret 52 er begrenset av det stasjonære hus 30 og kompressorhjulet 26. Trykket i balanseringskamret 52 blir modulert, slik at det oppveier enhver netto aksial skyvekraft som påvirker akselen 11. Dette oppnås ved at balanseringskamret 52 ved hjelp av ledningen 53, ventilen 55 og ledning 58 er koblet til en trykkilde ved et trykk som minst er likt det høye trykket av arbeidsfluidumet. I dette tilfelle er trykkilden kompressor-diffusorutløp 39- Balanseringskamret 52 er også via et parti av labyrinttetningen 49 med en passende grad av strømningsmotstand koblet via ledning 54, gjennom ventil 56, ledning 59 og ventil 57, samt ledningene 60, 6l og 62 til trykkutløp ("Pressure sinks") 160, 161 hhv l62. Trykkutløpene er skjematisk antydet i fig. 1 og kan være valgfrie, passende anordninger, inklusive lufting mot atmos-fære. Hvert trykkutløp er ved et forskjellig trykk, og minst ett trykkutløp er ved et trykk som ligger nærmest mulig opp til arbeidsfluidumets lave trykk. Driften av ventilen 56 sty-res av differensial-trykkcellen 67 som sikrer at trykket i ledning 54 forblir under en fastsatt verdi, som f.eks. 0,7 kp/ cm p lavere enn trykket ved innløpet til kompressordiffusoren 41. På denne måte kan ingen radial utadstrømning av fluidum skje gjennom området 45.

Når apparatet ifølge fig. 1 utsettes for en netto skyvekraft som påvirker rotoren i retning mot høyre i fig. 1, vil det opptre en økning i smøremiddeltrykket i trykklageret 15 i forhold til smøremiddeltrykket i trykklageret 14. Dette trykkdifferensial vil føre til at stemplet 63 beveges oppad og sender et passende signal via linjen 66.til ventilenheten 55, 56 og 67. Ventilen 56 vil åpnes og mermed utsette balanseringskammer 52 for et av trykkutløpene via ventil 57. På denne måte vil trykket i kammer 52 reduseres for å yte en netto skyvekraft på kompressorhjulet 26 som er like stor og motsatt rettet i forhold til den opprinnelige netto aksiale skyvekraft som utviklet seg, slik at rotoren arbeider under null skyvebelastning. j

Når apparatet ifølge fig. 1 utsettes for en netto skyvebelastning som påvirker rotoren i retning mot venstre i figuren 1, vil det opptre en økning i smøremiddeltrykket i trykklager 14 i forhold til smøremiddeltrykket i trykklager 15. Dette trykkdifferensial vil føre til at stemplet 63 be veges ned og sender et passende signal via linje 66 til ventilenheten 55, 56 og 67- Ventilen 55 vil bli åpnet og dermed opprette et passende trykk i kammer 52, som gir en netto skyvekraft på kompressorhjulet 26 som er like stor og motsatt rettet i forhold til den opprinnelig utviklede netto aksiale skyvekraft, slik at rotoren arbeider under null netto skyvekraft .

Hittil måtte maskiner for håndtering av roterende fluidum bruke bakre ringformede tetning beliggende i stor radial avstand fra akselen og på omtrent samme radiale avstand som den ringformede fronttetning, hvis en slik var i bruk. Dette resulterer i et merkbart tap av arbeidsfluidum som føl-ge av lekkasje gjennom bakre ringformede tetning. Ved bruk av apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse kan arbeidsfluidum-tap gjennom bakre ringformede tetning reduseres uten økning av. den aksiale skyvebelastning som må opptas av trykklageret. Skjønt det er kjent trykklager-kompensasjonssystemer, har slike systemer hittil kunnet kompensere belastningen på lageret bare i begrenset grad og bare i den aksiale skyveretning som forårsakes av arbeidsfluidumtrykk mot hjulåpningen. Håndteringsapparatet for roterende fluidum ifølge foreliggende oppfinnelse kan kompensere et stort område av trykk, fra trykk som er lavere enn arbeidsfluidumets lave trykk til trykk over arbeidsfluidumets høye trykk og i begge aksiale skyveretninger.

I utførelseseksemplet som er vist i fig. 1, er balanseringskammeret 52 anordnet bak kompressorhjulet 26. Dette kammer kan imidlertid anbringes på ethvert hensiktsmessig sted som'er begrenset av rotoren og det stasjonære hus for utøvelse av et trykk mot rotoren for å kompensere den aksiale skyvebelastning på lageret. Balanseringskammeret kan f.eks. ligge bak turbinhjulet. Det kan også anordnes i forbindelse med en sepa-rat balanseringsskive som er festet til akselen.

Fig. 2 illustrerer en alternativ utførelse av balanseringskammer-trykkstyringen. Henvisningstallene i fig. 2 svarer til henvisningstallene i fig. 1 når det gjelder elemen-ter som er felles for begge figurer. Fig. 2 illustrerer et kompressorhjul og kan betraktes som et annet utførelseseksempel av høyre side av fig. 1. Som det vil fremgå, er bakre, ring formede tetning anbrakt i det som kan kalles den konvensjonel-le stilling, dvs i omtrent samme radiale avstand fra akselen som forreste ringformede tetning og i større radial avstand enn den største radiale avstand fra akselen av de aksialt rettede åpninger. Skjønt apparatet for håndtering av roterende fluidum ifølge foreliggende oppfinnelse kan omfatte mer enn ett hjul, er det bare nødvendig at ett av hjulene omfatter den bakre ringformede tetning som ligger nærmere akselen enn den største radiale avstand fra akselen til de aksialt rettede åpninger.

I fig. 2 er den radialt ytterste ende 68 av kompressorhjulet 26 utformet slik at eventuell radial utstrømning av fluidum vil bli innført i det vesentlige tangensialt i kompressorens utløpsfluidum. På denne måten er behovet for ledningen 54 i fig. 1 eliminert. I stedet kan det brukes en en-kelt ledning 53, som kommuniserer med trykkbalanseringskammer 52 for variasjon av trykket i balanseringskammeret 52. Når trykket i balanseringskammeret 52 er større enn det statiske trykk ved innløpet til kompressordiffusoren 4l, vil netto ut-gående fluidumstrømning ikke. vesentlig hemme driftseffektivi-teten av kompressoren 26, ettersom dette fluidum er tangensialt rettet mot den utadstrømmende gass.

Skjønt apparatet for håndtering av roterende fluidum ifølge oppfinnelsen er beskrevet i detalj under henvisning til et spesielt utførelseseksempel, skal det bemerkes at mange andre utførelseseksempler av oppfinnelsen ligger innenfor den ide og ramme som er satt av de etterfølgende krav.

Claims (10)

1. Håndteringsapparat for et roterende arbeidsfluidum for behandlingsarbeidsfluidum mellom et høyt og et lavt trykk, karakterisert ved at det omfatter (A) et stasjonært hus, (B) en rotor som omfatter (i) en aksel, som er aksialt opprettet for rotasjon i det stasjonære hus, (ii) minst ett hjul, som er montert på akselen, hvor hjulet har et flertall strøm-ningsbaner som oppretter strømningskommunikasjon mellom i det vesentlige radialet rettede og aksialt rettede åpninger, og (iii) en ringformet tetning for å hindre arbeidsfluidum fra å lekke forbi baksiden av hjulet og som er anbrakt i mindre radial avstand fra akselen enn den største radiale avstand fra akselen av de aksialt rettede åpninger, (C) minst ett trykklager, som er i stand til å overføre en aksial skyvebelastning mellom rotoren og det stasjonære hus, (D) organer for å bestemme den aksiale skyvebelastning, (E) et balanseringsorgan begrenset av rotoren og det stasjonære hus og (F) fluidumstrømningsledninger som i en ende er koblet til balanseringskammeret og i den andre enden, via ventiler, er koblet til minst en trykkilde ved et trykk som i det minste er likt nevnte høye trykk og til minst et trykkutløp ved et trykk som i høyden er likt nevnte lave trykk, hvor ventilan-ordningen reagerer på organet for bestemmelse av den aksiale skyvekraft, slik at netto aksiale skyvebelastning på trykklageret i det vesentlige er null.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ringformede tetning ligger nær nevnte hjul og er innrettet parallelt med akselen.

3. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ringformede tetning ligger nær nevnte hjul og er innrettet ortogonalt til akselen.

4. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ringformede tetning ligger nær akselen .

5. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at hjulet er et turbinhjul.

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at et kompressorhjul er montert på akselen på den ende som er motstående til turbinhjulet.

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at balanseringskammeret er begrenset av det stasjonære hus og kompressorhjulet.

8. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at det har et andre trykklager som er i stand til å overføre en aksial skyvekraft mellom rotoren og det stasjonære hus i motsatt retning av den aksiale skyve-kraftens retning på første trykklager.

9. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at organet for bestemmelse av den aksiale skyvebelastning er et trykkbetjent stempel.

10. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at trykkilden har et høyere trykk enn nevnte høye trykk.