NO831778L - Noedoppdriftssystem for et delvis nedsenkbart fartoey. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et nødoppdriftssystem for et halvt nedsenkbart fartøy av den type som benyttes for boring etter og produksjon av.hydrokarboner til sjøs, og særlig et fartøy av den søylestabiliserte type.

Utnyttelsen av undersjøiske petroleumsforekomster og andre offshoreaktiviteter har resultert i idéen om et flytende fartøy som har små bevegelser under varierende sjø-forhold. Det såkalte søylestabiliserte fartøy har vært særlig attraktivt for benyttelse som bore- og produksjonsplatt-form og for betjening av fartøyer innenfor teknikken med petroleumsproduksjon. Sådanne fartøyer utmerker seg som et typisk eksempel ved to innbyrdes adskilte, langsgående skrog som nær sine motsatte ender har anbrakt vertikalt forløpende søyleelementer for understøttelse av en plattform- eller dekkskonstruksjon. Skrogene og søyleelementene er innbyrdes forbundet ved hjelp av en fagverkskonstruksjon og ved hjelp av selve plattformen for å danne et flerbent flytefartøy som har betydelig mindre bevegelse i tung sjø enn et mono-skrog-fartøy. Disse fartøyer kan manøvreres på forskjellige dypgående ved å oversvømme ballastrom eller ballastkamre i de nedsenkbare skrog. Selv om sådanne fartøyer er meget stabile når ballastkamrene oversvømmes og tømmes under kon-trollerte forhold, kan stabiliteten av søylestabiliserte, halvt nedsenkbare fartøyer påvirkes på ugunstig måte ved ukontrollert oversvømmelse av skrogene eller søyleelementene.

Det er følgelig blitt en viktig faktor å tilveiebringe et nødoppdriftssystem eiler.supplerende oppdriftssystem som er tilpasset til å hindre kantring eller synking av et fartøy som er utsatt for uønsket destabilisering som følge av oversvømmelse eller annen katastrofe. Et sådant oppdriftssystem må i et minste redusere synkehastigheten tilstrekkelig til å tillate evakuering av personell. Et sådant nødoppdriftssystem må videre være anordnet slik at det er usannsynlig at det skal bli skadet under normal bruk av fartøyet, eller som et resultat av skade på ett av skrogene eller søyleelementene som forårsaker destabiliseringen. Det er også meget ønskelig å tilveiebringe et nødoppdrifts-system som er innrettet til å kunne retrotilpasses til eksi sterende, søylestabiliserte, halvt nedsenkbare fartøyer og liknende. Et nødoppdriftssystem som oppfyller de foran angitte ønskemål, er tilveiebrakt ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen tilveiebringer et supplerende oppdrif tssystem eller nødoppdriftssystem for et fartøy av den type som har et antall innbyrdes adskilte, oppstående søyler som understøtter en plattform- eller dekkskonstruksjon. Et fartøy for hvilket oppdriftssystemet ifølge oppfinnelsen er tilpasset, omfatter som et typisk eksempel to langstrakte, nedre skrog som er anordnet innbyrdes adskilt i side-om-side-forhold og understøtter minst to søyler nær motsatte ender av skrogene. Fartøyet kan ballastes for å endre sitt dypgående fra en i-transitt-tilstand med et lite dypgående til en arbeids- eller driftstilstand med et stort dypgående, med skrogene og de nedre partier av søylene nedsenket. Oppfinnelsen tilveiebringer et oppdriftssystem som bidrar til å. minimere muligheten for kantring eller synking av fartøyet i det tilfelle at ukontrollert oversvømmelse av alle skrog eller av et parti av ett av skrogene og/eller søyleelementene inntreffer.

I overensstemmelse med oppfinnelsen omfatter et nødoppdriftssystem oppdriftsdeler som er anbrakt i nærheten av hvert av hoved- eller "hjørnesøyleelementene og er innrettet til å fortrenge en tilstrekkelig vannmengde til å opp-rettholde fartøyet i en stilling som vil hindre synking eller redusere synkehastigheten for å tillate evakuering av personell fra fartøyet.

I overensstemmelse med én side ved oppfinnelsen tilveiebringer nødoppdriftssystemet et antall oppblåsbare deler som er dannet av fleksibelt materiale og som kan lagres i en ikke-oppblåst eller bare delvis oppblåst tilstand og er festet inne i søyleelementene eller til dekkskonstruksjonens underside nær hvert av søyleelementene. I overensstemmelse med en annen side ved oppfinnelsen er de oppblåsbare oppdriftsdeler lagret i en sammenfelt eller i hovedsaken ikke-oppblåst tilstand og er festet ved hjelp av et fleksibelt nett eller bånd som delvis frigjør oppdriftsdelene som reak sjon på oppblåsning av disse, samtidig som oppdriftsdelene holdes forbundet med fartøyet.

I overensstemmelse med en ytterligere side ved oppfinnelsen omfatter et nødoppdriftssystem som inneholder et antall oppblåsbare deler som er anbrakt i det minste nær hvert av hovedhjørne-søyleelementene, et oppblåsningssystem som omfatter en kilde for høytrykksgass og et styresystem for oppblåsning av utvalgte av oppdriftsdelene i overens-atemmelse med destabiliseringsretningen for fartøyet. Styre-systemet for oppblåsning av oppdriftsdelene omfatter en anordning for avføling av oversvømmelse av søyleelementene,

og en anordning for avføling av fartøyets helling fra en normal eller forutbestemt stilling ved måling av fartøyets rulle- og stampeegenskaper. Oppblåsning av oppdriftsdelene ved én eller flere søyler kan utføres når fartøyets helling eller kombinerte rulle- og stampebevegelse overskrider en forutbestemt grense, eller når ett eller flere av søyleele-mentene oversvømmes til et forutbestemt nivå.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et oppdriftssystem for et halvt nedsenkbart, søylestabili-sert fartøy, hvor systemet er festet til fartøyet i et normalt ikke-nedsenket område av fartøyet.

Det er også et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et oppdriftssystem for et søylestabilisert fartøy hvor systemet er innrettet til både å retrotilpasses til eksisterende fartøyer og å tilveiebringes på nykonstruerte fartøyer forut: for driftinnsetting.

Det er også et formål med oppfinnélsen å tilveiebringe et nødoppdriftssystem for et søylestabilisert fartøy hvor systemet har et antall oppblåsbare oppdriftsdeler og et kontrollsystem for overvåkning av oppdriftsdelene i deres lagrede tilstand for. å detektere punkteringer i eller for--ringelse av delene, hvilket ville forårsake tap av oppblås-ningstrykk.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et oppdriftssystem for et.søylestabilisert fartøy hvor systemet ikke krever en vesentlig plass på eller forstyrrer arbeidsrommet på fartøyet, og som ikke krever utstrakt modifikasjon av eksisterende, fartøyer og ikke til-føyer vesentlig vekt til fartøyet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med.utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et perspektivriss av et halvt nedsenkbart fartøy av en type for hvilken driftssystemet ifølge oppfinnelsen er tilpasset, fig. 2 viser et grunnriss av plattformen eller dekket av det på fig. 1 viste fartøy og viser det generelle arrangement av én utførelse av oppdriftssystemet i forhold til hjørnesøyleelementene,. fig. 3 viser et detaljsnitt etter linjen 3 - 3 på fig. 2, fig. 4 viser et ufullstendig sideriss i hovedsaken etter linjen 4 - 4 på fig. 3, fig. 5 viser et kretsskjerna av en styre- og overvåk-ningskrets for oppdriftssystemet ifølge oppfinnelsen, fig. 6 viser et detaljsnitt av ett av søyleelementene og viser et alternativt arrangement av én av de oppblåsbare oppdriftsdeler, fig. 7 viser et. detaljsnitt av ett av søyleelementene og- illustrerer en andre, alternativ /utførelse av oppdriftsanordningen ifølge oppfinnelsen, og fig. 8 viser et krets-skjema av en alternativ utførelse av en styre- og overvåk-ningskrets for oppdriftssysternet ifølge oppfinnelsen.

I den etterfølgende beskrivelse og på tegningene

er like deler betegnet med de samme henvisningstall. Tegningene er ikke. nødvendigvis angitt i målestokk, og målestok-ken av visse komponenter kan være overdrevet samtidig som ikke-vesentlige trekk kan være utelatt for bedre å illustrere særtrekkene ifølge oppfinnelsen.

På fig. 1 er vist et. halvt nedsenkbart fartøy av den såkalte søylestabiliserte type og som er generelt betegnet med henvisningstallet 10. Fartøyet 10 utmerker seg ved å ha to innbyrdes adskilte, generelt langstrakte skrog 12

av hvilke hvert som et eksempel er forsynt med et antall oppdrif tskarare omfattende separate ballastkamre av hvilke disse kamre er vist i noe.skjematisk form på fig. 1 og betegnet med henvisningstallet 13. Ballastkamrene 13. er innrettet til å oversvømmes selektivt for å variere fartøyets driftsdypgående. Fartøyet 10 utmerker seg videre ved fire innbyrdes adskilte, vertikalt forløpende søyleelementer 14 som

er anbrakt ved motsatte lengdeender av de respektive skrog 12. Søyleelementene 14 er av en typisk hulskall- eller rør-formkonstruksjon og.tilveiebringer noe av fartøyets 10 oppdrift. Fartøyet 10 omfatter også en.horisontal plattform-ener dekkskonstruks jon som er generelt betegnet med henvisningstallet 16 og er montert på søylenes 14 øvre ender. Dekkskonstruksjonen 16 er tilpasset til å omfatte dekkshus

18 og 19 for opptagelse av maskineri og personell, såvel

som styreanordninger for manøvrering av fartøyet 10. Far-tøyet 10 er typisk også forsynt med et antall mellomliggende søyleelementer 20 og en fagverkskonstruksjon som forbinder søyleelementene 2 0 og søyleelementene 14 for å danne en i hovedsaken stiv fartøyskonstruksjon. Fartøyet 10 kan være innrettet til å utføre forskjellige funksjoner i forbindelse med for eksempel offshore-utforskning eller boring etter og produksjon av hydrokarboner. Forskjellige utrustningsdeler kan være montert på dekkskonstruksjonen, såsom den som eksempel' viste kran.22.

Fattøyet 10 er av en type som særlig kan tilpasses for drift under varierende sjøforhold samtidig som det er forholdsvis upåvirket av vinder eller bølgevirkning av sjø. Fartøyet 10, som kan være av den generelle, type som er vist

i US patentskrift 4 281 615, er typisk selvdrevet ved hjelp av en fremdriftsanordning som er anbrakt i hvert av skrogene 12, selv om denne egenskap ikke er avgjørende for den foreliggende oppfinnelse. Fartøyet 10 er særlig egnet for manøv-rering i tilstander med varierende dypgående ved styrt over-svømmelse av utvalgte av rommene eller kamrene 13. Dersom for eksempel fartøyet er i transitt eller arbeider i særlig grunne vannområder, kan det arbeide med skrogene 12 bare delvis nedsenket. Dersom fartøyet 10 på den annen side er "dreid til" eller er i drift på et spesielt arbeidsssted, kan det være ballastet ned til en dypgående-tilstand hvor vannlinjen f.eks. vil være den som er angitt med linjen 23 på fig. 1. Fartøyet kan også åpenbart manøvreres i dypgående-tilstander mellom de foran nevnte grenser. Selv om fartøyet 10 er særlig velegnet for drift i tung sjø, tilveiebringer det generelle arrangement av de .innbyrdes ad-

skilte skrog som understøtter plattform- eller dekkskonstruksjonen 16 på fleré"søyleelementer, enn viss grad av sårbarhet overfor destabilisering og kantring dersom ett eller flere av kamrene 13 skulle bli utsatt for ukontrollert oversvømmelse,

hvilket ville resultere i en vesentlig slagside av dekkskonstruks jonen. I denne henseende er det blitt betraktet som ønskelig å sørge for supplerende nødoppdriftsanordninger for å hindre kantring og/eller synking av fartøyet, eller i det minste å bremse synking tilstrekkelig til å tillate evakuering av personell og/eller utrustning fra fartøyet.

Idet det henvises til fig. 2, overveier oppfinnelsen tilveiebringelse av nødoppdriftsanordninger som ikke er normalt nedsenket selv ved fartøyets maksimale driftsdypgående, og som er anbrakt i nærheten av hovedsøyleelementene 14. Selv om det her viste oppdriftssystem er tilpasset for bruk i forbindelse med et søylestabilisert fartøy som har fire innbyrdes adskilte søyler som er anordnet i et i hovedsaken rektangulært mønster-r vil det innses at oppdrif tssyste-met også kan benyttes sammen med andre typer av søylestabi-liserte fartøyer som har en forskjellig søylekonfigurasjon.

Fig. 2 viser et arrangement av supplerende oppdrif tsanordninger som er tilpasset til å understøttes på undersiden av dekkskonstruksjonen 16 i nærheten av hvert av søyleelementene 14. Dersom fartøyet 10 skulle ha en tendens til å kantre eller synke, ville følgelig oppdriftsanordningene ved hvert av hjørnene bli funksjondsdyktige selektivt for å tilveiebringe ytterligere oppdrift for å hindre synking eller nedsette synkehastigheten for å tillate evakuering av personell fra fartøyet. Fig. 2 viser et arrangement av oppdriftsdeler som er generelt betegnet med henvisningstallene 24 og 26 og som er anordnet nær hvert av søyleelementene 14. Arrangementet av oppdriftsdeler 24 og 26 er tilpasset til å understøttes under og ved hjelp av dekkskonstruksjonen 16, slik at fartøyet 10 ved nedsenkning av dekkskonstruksjonen vil forbli i flytende tilstand med i det minste et parti av dekkskonstruks jonen over vannlinjen.;. Ved tilveiebringelse av oppdriftssystemet på dekkkonstruksjonens 16 underside er dessuten systemet beskyttet mot skade på grunn av bevegel se av gjenstander eller utstyr på eller rundt toppen av selve dekkskonstruksjonen, og oppdriftssystemet opptar ikke nyttig plass på dekket.

I overensstemmelse med en utførelse av oppfinnelsen er oppdrif tssystemetLkjennetegneJ^yed et antall oppblåsbare deler som er dannet av fleksibelt, gummiliknende materiale som

kan lagres i en sammenfelt og ikke-oppblåst eller bare delvis oppblåst tilstand, og som, når de er nødvendige for å tilveiebringe oppdrift for fartøyet 10, kan oppblåses til en utvidet form som. vil tilveiebringe tilstrekkelig fortrengning til i det minste å bremse synking av fartøyet. Arrangementet av oppdriftsdelene 24 er vist mer detaljert på fig. 3 og 4. Det på fig. 3 og 4 viste arrangement er typisk for arrangementene 24 og 26 som er anbrakt ved hvert hjørne av dekkskonstruks jonen 16, som vist på fig. 2, og forskjellen mellom arrangementene 24 og 26 er bare med hensyn til antallet av separate, oppblåsbare deler i hvert arrangement.

Idet det spesielt henvises til fig. 3, er dekkskonstruks jonen 16 typisk kjennetegnet ved langstrakte, innbyrdes adskilte hovedbærebjelker 28 som normalt strekker seg langs hele lengden av dekkskonstruksjonen og er i understøt-tende forbindelse med tverrbjelker 30. En passende dekks-platekledning 32 er typisk anbrakt på toppen av bjelkene 30.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er det overveid at hvert åv^år^^i^gementene av oppdrif tsdeler 24 og 26 omfatter én eller flere fleksible, oppblåsbare tanker eller beholdere 34.

Hver av beholderne 34 kan bestå av en sammenfellbar pose av fleksibelt materiale som er tilpasset til å oppta en gass, såsom komprimert luft under moderat trykk. Beholderne 34,

når de er tilveiebrakt i tilstrekkelige antall, må være i stand til å nedsenkes til dybder på minst 12 - 15 m uten å bryte sammen. Alternativt kan beholderne 34 være utformet

for å være halvstive. Beholderne 34 er tenkt å være i hovedsaken langstrakte, sylindriske poser med ovale eller halvkuleformede ender, og i den oppblåste tilstand vil posens lengdeakse ligge normalt på lengden av bærebjelkene 28.

Dette arrangement anses for å være attraktivt ved at den maksimale trykkforskjell som posene vil bli utsatt for i nedsenket tilstand vil bli minst mulig, selv med en dekks-hellingsvinkel på,'opp.- til 4 0° ,:.fra:horisontalen. Beholderne 34 kan typisk være fremstilt i overensstemmelse med den materialtype og de fremstillingsmetoder som er tilveiebrakt for beholdere som er innrettet til å inneholde forskjellige typer av væsker. Hver av beholderne eller posene 34 kan omfatte en modifisert såkalt putetank som benyttes for lagring av brennstoff eller andre væsker på fjerntliggende eller midlertidige arbeidssteder eller i militære anlegg. En kilde til en tank av den type som overveies ved den foreliggende oppfinnelse, er Goodyear Aerospacé Corporation, Engineered Fabrics Division, Akron, Ohio.

Slik som vist på fig. 4, er.det overveiet at et antall beholdere eller tanker 34 i den oppblåste tilstand vil strekke seg i hovedsaken nedover for å danne langstrakte beholdere som holdes festet til dekkskonstruksjonen 16 ved hjelp av et fleksibelt bånd eller nett som er generelt betegnet med henvisningstallet 36. Nettet 36 er tilpasset til å festes på passende måte rundt sin øvre omkrets til en bære-ramme 38 som er passende festet til undersiden av gulvbjel-kene 30 og mellom hovedbærebjelkene 28.

Slik som vist på fig. 3, er det å foretrekke å lagre oppdriftsbeholderne 34 i en i det minste delvis sammenfelt eller foldet tilstancl. Dette kan oppnås på fordelaktig måte ved å benytte en beholder av fleksibelt materiale som kan lagres sammenfoldet i en tilnærmet trekkspillform for å danne et antall folder 37, slik ;som vist, og passende festet ved hjelp av nettet 36. Nettet 36 er fortrinnsvis samlet i innbyrdes adskilte punkter og festet til rammen 38 for å danne folder 39. I overensstemmelse med oppfinnelsen er det overveiet at nettet 36 i punkter innenfor nettets periferi kan være festet ved hjelp av skjøre festeanordninger 40 som typisk kan være strekkbolter som forbinder nettet med rammen 38. Festeanordningene 40 er innrettet til å briste under en forutbestemt belastning, ved oppblåsning av beholderne 34, for å tillate nettet å bres ut eller falle ned, slik at beholderne 34 tillates å utvide seg til sin helt oppblåste form samtidig som beholderne holdes forbundet med dekkskon-

struksjonen 16. Ved å lagre tankene eller beholderne 34

i en foldet eller bare delvis oppblåst tilstand, blir beholderne ikke utsatt for forringelse ved avdekning mot om-givelsene, og det er ikke så sannsynlig at de vil bli skadet ved at de treffes av en gjenstand dersom for eksempel far-tøyet 10 blir innblandet i en kollisjon. I det arrangement som er vist på fig. 3 og 4, er beholderne 34 dessuten ikke nedsenket under hvilken som helst normal driftstilstand av fartøyet 10. Oppdriftsarrangementet 26 likner'på arrangementet 24. Antallet av beholdere 34 kan imidlertid varieres i overensstemmelse med oppdriftskravene til et spesielt far-tøy.

Idet det nå henvises til fig. 5, er oppdriftsdelene som omfatter beholderne 34, innrettet til å overvåkes og oppblåses ved hjelp av et styresystem som er vist i skjematisk form. I de skjematiske diagrammer på fig. 5 og 8 er bare et representativt antall beholdere 34 vist, og det vil være klart at et større eller et mindre antall beholdere vil være anordnet etter behov, i overensstemmelse med oppdriftskravene til et spesielt fartøy. Hver av beholderne 34 er forsynt med et innløpsrør 35 og en maksimumsbegrensende ventil 33 ved hjelp av hvilke beholderne kan oppblåses til et passende trykk for å hindre sammenbrudd på den forventede drifts-dyb de, og for å h indre revning av beholderne på grunn av overtrykk. I overensstemmelse med oppfinnelsen overveies det at beholderne kan oppblåses til et arbeidstrykk på fra 0,35 til 1,4 kg/cm 2 ved hjelp av en kilde for høytrykksgass, såsom komprimert luft som er tilgjengelig fra en kilde som kan tilveiebringe rask oppblåsning av hver beholder. Et separat styresystem for oppdriftsdelarrangementene 24 og 26 for hver søyle vil vanligvis være anordnet, og styrekretsen iberegnet overvåkningsutrustningen kan opprettholdes på en sentral apparattavle i dekkshuset 18 eller 19 for konstant overvåkning av oppdriftssystemets tilstand.

For å sørge for den ønskede, raske oppblåsning av beholderne 34, er kilden for trykkluft fortrinnsvis et antall høytrykksfluidum-lagringsbeholdere eller trykkluftbeholdere som er vist skjematisk på fig. 5 og betegnet med henvisnings tallet 41. Hver av trykkluftbeholderne 41 kan f.eks. ha en volumkapasitet på ca. 700 1 og.være i stand til å lagre trykkluft med et trykk på ca. 250 kg/cm 2. Trykkluftbeholderne 41 er innrettet til å forbindes med innløpsrørene 35 for oppdriftsbeholderne 34 via passende grenrør. og rørledninger som er koplet til en normalt lukket, motordrevet ventil 42. De separate rørledninger som fører til hver av. beholderne 34, er fortrinnsvis forsynt med énveis- eller tilbakeslagsventi-ler 44 for å hindre tilbakestrømning av trykkluft ut av hvilken som helst av beholderne 34 i tilfelle av svikt av en annen av beholderne. Hver av beholderne 34 kan også være forsynt med en manuelt påvirkbar ventil 46 som kan lukkes i det tilfelle at én eller annen av beholderne må fjernes fra systemet for utskiftning, eller reparasjon. Manuelle ventiler 4 8 er fortrinnsvis også anordnet for hver av trykkluftbeholderne 41 for å muliggjøre fjerning av hvilken som helst av disse komponenter fra systemet, etter behov.

Ventilen 42 er innrettet til å styres ved hjelp av et tilstandsfølende system som kan omfatte en passende kon-troller eller styreanordning som er generelt betegnet med henvisningstallet 50 og som er innrettet til å avføle hel-lingen av dekkskonstruksjonen 16. Styreanordningen 50 kan omfatte en anordning for avføling av fartøyets rulle- og stampebevegelse, og ved avføling av en forutbestemt grensetilstand for rulling og/eller stamping virker styreanordningen slik at den åpner ventilen 42 for å oppblåse de beholdere 34 som er knyttet til et spesielt av arrangementene av oppdrif tsdeler 24 eller 26. Dersom for eksempel fartøyets 10 rulle- og stampebevegelse indikerte at det var sannsynlig at fartøyet ville, gå under ved å synke i retning mot hvilken som helst eller en kombinasjon av to av søyleelementene 14, ville arrangementene 24 og 26 av oppdriftsdeler som er knyttet til dette eller disse spesielle søyleelementer, bli oppblåst for å foregripe en tendens til å kantre eller synke i den indikerte retning. Det på fig. 5 viste styresystem omfatter dessuten også en avfølingsanordning 52 for avføling av oversvømmelse av ett av søyleelementene 14. Avfølings-anordningen 52 kan f.eks. omfatte en flottørbryter som er anbrakt i det indre av hvert av søyleelementene, slik som vist i det skjematiske diagram og på fig. 1 og 6. Bryteren 52 er vist i et parallellkretsarrangement med styreanordningen 50, selv om bryteren 52 også kunne være. anordnet i serie med styreanordningen, slik at oppdriftsdelene ville bli brakt i stilling bare ved avføling av en grensetilstand for rulling og/eller stamping sammenkoplet med et oversvømmelsessignal. Den viste styrekrets omfatter også en manuell opphevelses-bryter 54 som kan manøvreres av personell ombord på fartøyet 10 i det tilfelle at man ønsket å bringe i stilling oppdriftsdelene i hvilket som helst av arrangementene 24 eller 26 etter ønske.

Slikisom tidligere nevnt, anses det som ønskelig

å lagre oppdriftsbeholderne 34 i en i hovedsaken sammenslått eller sammenfoldet tilstand og å overvåke beholdernes tilstand slik at.mulige lekkasjer kan oppdages og repareres etter behov. Slik som vist på fig. 3-, er beholderne 34 innrettet til å lagres i en delvis oppblåst eller trykksatt tilstand som f.eks. kan sørge for trykksetting av beholderne til et trykk på ca. 0,035 til 0,07 kg/cm2. På fig. 5 er vist et overvåknings- og alarmstyresystem omfattende en kilde 60 for lavtrykksluft som er forbundet med hver av beholderne 34 via passende rørledningsanordninger som er koplet til beholderne mellom innløpsrørene 35 og tilbakeslagsventilene 44.

De rørledninger som sammenkopler kilden 60 med hver av beholderne 34, inneholder også énveisventiler 6 2 som er anordnet mellom hver av beholderne og hver beholders forbindelse med kilden 60, slik at lekkasje fra en spesiell beholder 34 kan detekteres. Det på fig. 5 viste styresystem omfatter og-så en tilstandsovervåknings- og alarmenhet som er generelt betegnet med henvisningstallet 64 og som er innrettet til å ha f.eks. trykkindikatorer 66 og passende alarmindikatorer 68 som ville signalere en tilstand med redusert trykk i hvilken som hélst av beholderne 34, hvilket ville indikere ut-vikling av en lekkasje i en spesiell beholder. Enheten 64

er også tilpasset til å overvåke trykket i det grenrør som er koplet til høytrykksluftbeholderne 41.

Idet det kort henvises til fig. 8, er det der ( vist et arrangement som likner på arrangementet på fig. 5, men som omfatter en anordning for evakuering av.hver av beholderne 34, hvilken anordning omfatter en vakuumpumpe 70. I arrangementet på fig. 8 er enveisventilene 62 reversert i retning, slik at lekkasje av luft 'inn i hvilken som helst av beholderne 34 som følge av f.eks. en punktering av behol-derveggen kan detekteres med hensyn til den spesielle beholder som lekker. En styretrykkdrevet ventil 71 er også innrettet til å lukkes ved åpning av ventilen 42, for å hindre evakuering av beholderne 34 dersom oppdriftssystemet er aktivert. Et overvåknings- og alarmsystem for overvåkning av et positivt eller negativt trykk kan følgelig være anordnet for de fleksible oppdriftsdeler bestående av beholderne 34, slik at integriteten av nødoppdriftssystemet kan obser-veres og kontrolleres til enhver tid. Det vil innses at de styrekretser som er vist på fig. 5 og 8, tjener som eksempel i den henseende at ytterligere beholdere 34 kan tilføyes til kretsanordningen. Et separat sett av trykkluftbeholdere 41 kan være tilveiebrakt for hvert oppdriftsarrangement 24 eller 26, eller et eneste sett av høytrykksluftbeholdere kan være anordnet sammen med et passende rørledningsarrangement og en ventil 42 for hvert oppdriftsdel-arrangement 24 og 26. De skjematiske diagrammer på fig. 5 og 8 er videre typiske for ett av arrangementene av oppdriftsdeler 24 eller.26, og kon-trolleren eller styreanordningen 50 kunne også være tilpasset til å påvirke hvilken som helst av et antall ventiler 42 i overensstemmelse med den indikerte retning av overdrevet helling av fartøyet.

Destabilisering og senking av fartøyet 10 kan for-årsakes av uønsket oversvømmelse av ett eller flere av søyle-elementene 14 og 20 og, avhengig av fartøykonstruksjonsegen-skaper, uten hensyn til om alle eller noen av ballastrommene 13 er fylt med vann eller ikke. Dersom spesielt fartøyet

10 var i drift.i en tilstand med stort dypgående med et vesentlig antall av ba 11 as trommene .13 fylt med vann eller i det minste delvis fylt med vann, kunne uønsket vannfylling eller strukturell ødeleggelse av hvilket som helst av søyleelementene 14 forårsake at fartøyet 10.ble truet med kantring eller synkin<g.>..Det. overveies følgelig at oppdriftsanordningene kan være anordnet inne i det indre rom som er dannet i hvert av søyleelementene 14, i form av ..oppblåsbare elementer som likner på de oppblåsbare oppdriftsbeholdere 34. Idet det henvises til fig. 6, er ett av søyleelementene 14 der vist i vertikalt lengdesnitt i noe skjematisk form og omfattende en oppdriftsanordning i form av en fleksibel, oppblåsbar tank eller beholder som er generelt betegnet med henvisningstallet 80. Beholderen 80 er vist lagret i en ikke-oppblåst eller sammenfelt tilstand i et øvre parti av søylen 14 som normalt ikke er nedsenket. Dersom søylen 14 gjennom-hulles eller på annen måte utsettes for uønsket vannfylling, eller dersom den. skades alvorlig ved kollisjon med et annet fartøy, kan følgelig beholderen 80 oppblåses for å hindre fullstendig vannfylling av søylen og tilføye oppdrift til fartøyet 10. Beholderen 80 likner på beholderne 34 og er utformet for å oppblåses slik at den i hovedsaken opptar det indre rom 81 i søylen 14. Avhengig av den spesielle, indre konstruksjonsutforming av søyleelementene 14, kan én eller flere beholdere 80 være anordnet for oppblåsning for å oppta det indre rom av ett eller flere spesielle kamre inne i søyleelementene. For eksempel inneholder søyleelementene 14 som et typisk eksempel ankerkjettingskasser eller andre arbeids- eller lagringsrom som er adskilt ved hjelp av vertikalt adskilte skott. Hvert av rommene eller kamrene kunne følgelig være forsynt med en tank eller beholder 80 som er lagret i enten sammenfelt eller delvis oppblåst tilstand og er understøttet ved hjelp av sådanne anordninger som nett eller stropper som er betegnet med henvisningstallet 82.

Nettet 82 er tilpasset til å forbindes med passende struktur inne.i søyleelementet 14 ved hjelp av skjøre festeanordninger som likner på festeanordningene 40, slik at festeanordningene ved trykksetting av beholderen 80 vil briste for å frigjøre beholderen 80 for fullstendig oppblåsning. Hver av beholderne 80 er tilpasset til å anordnes i en styrekrets, såsom den krets som er vist på fig. 5 og 8, for oppblåsning ved motta-gelse av et passende signal som reaksjon på vannfylling av et spesielt søyleelement.

Selv om det for de oppblåsbare beholdere 34 og 80 er vist to spesielle beliggenheter som vil gi beskyttelse for beholderne, er også andre arrangementer mulige innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse, såsom f.eks. oppblåsbare krager som er anbrakt rundt det ytre av., søyleelementene 14 og 20 like under dekkskonstruksjonen 16.

En fordel med oppdriftssystemet ifølge oppfinnelsen er at en minimal tilleggsvekt tilføyes til fartøyet 10, og det rom som opptas av oppdriftssystemet, er også redusert til et minimum. Oppfinnelsen overveier imidlertid også tilveiebringelse av faste oppdriftsanordninger som er anbrakt inne i det indre av hvert av søyleelementene 14. Idet det henvises til fig. 7, er det indre av ett av søyleelementene 14 vist forsynt med en supplerende oppdriftsanordning omfattende romopptagende, lukket-celle-skummateriale som er generelt betegnet med henvisningstallet 90. Skummaterialet 90 kunne være anbrakt i ett eller flere separate rom inne i hvert av søyleelementene 14 og 20 for å hindre vannfylling av disse rom og for å tilføye oppdrift til fartøyet 10 i tilfelle av uønsket vannfylling av ballastrommene i skrogene 12, eller i tilfelle av gjennomhulling eller sammenbrudd av ett av søyleelementene 14. Skummaterialet 90 kunne også være tilveiebrakt i store blokker eller liknende og fastgjort mellom bærebjelkene 28 i stedet for eller i tillegg til arrangementene av oppdriftsdeler 24 og 26.

Ut fra den foregående beskrivelse vil det innses at det er tilveiebrakt et nødoppdriftssystem eller supplerende oppdriftssystem for et søylestabilisert fartøy som er innrettet til å hindre synking eller minimere synkehastigheten i tilfelle av uønsket vannfylling av ett eller flere av de nedsenkbare skrog såvel som ett eller flere av søyleelemen-tene . Et sådant oppdriftssystem kan minimere faren for tap av fartøyet og/eller personell i tilfelle man støter på ekstremt strenge sjøforhold, feilaktig funksjon av styre-systemet for ballastkamrene, kollisjon med en "dommedags-klippe" eller annen uønsket gjennomhulling av skrogene 12 eller stabiliseringssøylene. Videre kan forskjellige substi-tusjoner og modifikasjoner av det viste arrangement gjøres uten å avvike fra oppfinnelsens ramme.

Claims (19)

1. Nødoppdriftssystem for et flytende fartøy som omfatter en dekkskonstruksjon som normalt er anbrakt over van-nets overflate, og en skrogkonstruksjon som er forbundet med dekkskonstruksjonen og omfatter et antall innbyrdes adskilte søyleelementer som understøtter dekkskonstruksjonen, og hvor i det minste partier av skrogkonstruksjonens indre danner oppdriftskamre for fartøyet, karakterisert ved at nødoppdriftssystemet omfatter anordninger som er anbrakt i nærheten av respektive av søyleelementene og tilveiebringer supplerende oppdrift for fartøyet.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at oppdriftsanordningene ikke er nedsenket når fartøyet flyter i en tilstand med driftsdypgående.

3. System ifølge krav 1, karakterisert ved at oppdriftsanordningene omfatter minst én oppblåsbar del som er anbrakt i nærheten av respektive av søyleelementene.

4. System ifølge krav 3, karakterisert ved at den oppblåsbare del er lagret i en i det minste delvis sammenfelt tilstand og er operativt forbundet med en kilde for trykkfluidum for i.hovedsaken fullstendig oppblåsning av den oppblåsbare del.

5. Systera ifølge krav 4; karakterisert ved at det omfatter en rørledningsanordning som sammenkopler trykkfluidumkilden og den oppblåsbare del, en ventilanordning som er innskutt i rørledningsanordningen, og en styreanordning for manøvrering av ventilanordningen for å lede trykkfluidum til den oppblåsbare del.

6. System ifølge krav 5, karakterisert ved at styreanordningen omfatter en føler for avføling av vannfylling av det nevnte søyleelement.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at føleren er anbrakt i et kammer som er dannet ved bunnen av respektive av søyleelementene.

8. System ifølge krav 5, karakterisert ved at styreanordningen omfatter en avfølingsanordning for avføling av en forutbestemt helling av fartøyet.

9. System ifølge'' krav k a .'r a kterisert ved at styreanordningen omfatter en styrekrets for avføling av fluidumtrykket i den oppblåsbare del i den lagrede tilstand, idet styrekretsen er innrettet til å signalere en endring i fluidumtrykket som indikerer lekkasje av fluidum i forhold til den oppblåsbare del.

10. System ifølge krav 9, karakterisert ved at den oppblåsbare del er lagret i en delvis oppblåst tilstand, og at styrekretsen omfatter en trykkluftkilde for delvis oppblåsning av den 6ppblåsbare del.

11. System ifølge krav 9, karakterisert ved at styrekretsen omfatter en anordning for opprettholdel-se av trykket i det indre av den oppblåsbare del i dennes lagrede tilstand, på et trykk som er mindre enn atmosfære-trykket.

12. System ifølge krav 4, karakterisert ved at trykkfluidumkilden omfatter i det minste én trykkbe-holder som inneholder komprimert luft med forholdsvis høyt trykk.

13. System ifølge krav 3, karakterisert ved at den oppblåsbare del omfatter en fleksibel pose som er tilpasset til å sammenfoldes for å redusere det rom som opptas av den oppblåsbare del i en lagret tilstand.

14. System ifølge krav 13, karakterisert ved at den oppblåsbare, del er anbrakt i et kammer som er dannet i det. nevnte søyleelement.

15. System ifølge krav 13, karakterisert ved at det omfatter et antall av de. fleksible poser som er understøttet på dekkskonstruksjonens underside nær respektive av søyleelementene.

16. System ifølge krav 15, karakterisert ved at det omfatter en poseunderstøttende anordning for under-støttelse av de fleksible poser i den lagrede tilstand, idet den poseunderstøttende anordning er innrettet til i det minste delvis å frigjøre de fleksible poser for å utvide det rom som opptas av de fleksible poser når de fleksible poser oppblåses.

17. System ifølge krav 16, karakterisert ved at den poseunderstøttende. anordning omfatter et nett, idet nettet er festet til dekkskonstruksjonen ved et omkrets-parti av nettet og omfatter en anordning for understøttelse av samlede partier av nettet for å sørge for. at nettet under-støtter de fleksible poser i den lagrede tilstand, idet anordningen for understøttelse av de samlede partier er innrettet til å frigjøre de samlede partier ved oppblåsing av de fleksible poser, for å la nettet tillate de fleksible poser å utvide seg samtidig som det forblir i understøttende forbindelse med de fleksible poser.

18. System ifølge krav 1 eller 15., karakterisert ved at fartøyet omfatter to innbyrdes adskilte, nedsenkbare skrog, idet hvert av skrogene er forbundet med den nedre ende av innbyrdes adskilte par av søyleelementene.

19. System ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at oppdriftsanordningen omfatter et i hovedsaken stivt skummateriale som er.anbrakt i et kammer i søyleele- mentet for å redusere det volum av kammeret som kan fylles med vann.