NO831776L - Anordning ved trommeltoerke for kondisjonering av tekstiler - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en anordning for kondisjonering av tekstiler i en tørketrommel. Betegnelsen kondisjonering brukes her i betydningen å tildele en hvilken som helst brukerfordel som f.eks. mykhet, antistatiske egenskaper, parfyme, krøllfrihet eller lett strykbarhet.

Siden kondisjoneringsmidler for tilsetning i skyllevann

kom i handelen, har forbrukere vennet seg til å forvente at tekstiler som kommer ut av den hjemlige vaskeprosess besitter et visst nivå av mykhet, antistatiskhet og parfyme. Men, når hele vaskesyklusen utføres i en automatisk vaskemaskin, kan det være vanskelig eller til og med umulig å sette til skyllekondisjoneringsmiddel ved det siste skylletrinnet. Forsøk er derfor blitt gjort for å bibringe en fordel som er sammenlignbar med den som oppnås ved bruk av skyllekondisjoneringsmidler, ved å sette til tekstilkondisjoneringsmidler etter fullførelse av vaskemaskin-syklusen mens tekstilen tørker i en tørketrommel.

Tørking i trommel.gir i seg selv en viss myknende effekt sammenlignet med tørking på snor, men problemet med oppbygning av elektrostatisk ladning, som er spesielt stort ved mo-derne syntetiske fibre, forverres. Selv om således mykning i ordets snevreste betydning kan være unødvendig for trommeltørkede tekstiler, så er kondisjonering i ordets videste, betydning fremdeles svært ønskelig.

US 3 442 692 (Gaiser) anviser metoden for kondisjonering av vaskede tekstiler under tørking i en tørketrommel hvori et kon-dis joneringsmiddel for tekstil bæres på et substratark som

f.eks. et vanlig papirhandkle som tromles med tekstilene. Sub-stratarket er impregnert med kondisjoneringsmiddelet.

Siden Gaisers patent ble publisert er det fremkommet en myriade av patenter og søknader som vedrører varianter og forbed-ringer i dette konseptet. US 3 686 025 (Procter&Gamble) er representativt for denne typen. Der er også blitt foreslått artikler av denne typen basert på en hel blokk eller et helt stykke kondisjoneringsmiddel snarere enn et impregnert ark, se f.eks.

US 4 098 937 (Economics Laboratory) og US 3 948 387 (Kleen Test Products Inc.). Anordninger basert på bruken av et flytende, kondisjoneringsmiddel er også beskrevet. For eksempel viser GB 1 373 952 (Colgate) en beholder med væskeformet kondisjoneringsmiddel som kan festes til tørketrommelen. Beholderen er forsynt med åpninger for væskeutstrømning og er dekket med et lag med filt eller lignende materiale som virker som en forde-lende overflate.

GB 1 383 749 (Colgate) viser en kondisjoneringsartikkel

for vasketøy bestående av en basisenhet, som beholder sin form, som er utformet slik at den greit tromles med vasketøyet i en tørke, med et kondisjoneringsmiddel (fast eller flytende) på basisenhetens overflate eller inneholdt deri. Basisenheten kan f.eks. være sfarisk av form. En beskrevet utførelse er en kule av polystyrenskum belagt med et kondisjoneringsmiddel i fast form som gradvis smitter av ved kontakt med tekstilene i tørken. En. alternativ utførelse har form av en hul hullet kule av f.eks. polyetylen eller propylen i to halvdeler som kan skrus sammen, hvor hulen inneholder et flytende kondisjoneringsmiddel. For å hindre lekkasje av væske når artikkelen er i ro, er.den nedre delen av kulen enten uten åpninger eller har bare meget små åpninger .

GB 1 578 951 (Procter&Gamble) viser en kondisjoneringsartikkel for tekstiler utformet som en lukket fleksibel beholder som inneholder et kornformet kondisjoneringsmiddel. Det sist-nevntes partikkelstørrelse er fortrinnsvis innen området 40 -

120 ym. Minst én av den fleksible beholderens vegger er laget av et dobbelt lag porøst materiale og i bruk i vaskemaskinen eller tørketrommelen spres det kornformede kondisjoneringsmiddelet gjennom den' veggen.

GB 1 587 650 (Procter&Gamble) viser en kondisjoneringsartikkel for tekstiler med indre og ytre beholdere som er konstruert for å plasseres i vaskemaskinen sammen med dé tekstiler som skal vaskes og forbli sammen med tekstilene gjennom hele vaske-, skylle- og tørkesyklusen. Den indre beholderen inneholder et kondisjoneringsmiddel for tekstiler og den ytre beholderen inneholder en elektrolytt- eller pH-kontrollmiddel som midlertidig gjør den indre beholderveggen uoppløselig og således hindrer utløsning av kondisjoneringsmiddelet for tekstil inntil skylletrinnet eller tørketrinnet nås.

Emnet for den foreliggende oppfinnelsen er en forbedret kondisjoneringsanordning for tekstil basert på et tekstilkondisjoneringsmiddel i pulverform.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer følgelig en anordning for kondisjonering av tekstiler i en tørke hvor denne anordningen omfatter en tekstilkondisjonerende blanding i form av frittflytende pulver innrettet innen en første beholder av et materiale som er gjennomtrengelig for nevnte blanding i pulverform, hvor denne første beholderen er innrettet innen en annen beholder som har utløpsåpninger for nevnte blanding i pulverform hvor den andre beholderen i hovedsak beholder sin form og med en slik fasong at den greit tillater bevegelse derav mellom tekstilene i en tørke.

Oppfinnelsens anordning har vesentlige fordeler i forhold til tidligere foreslåtte anordninger basert på impregnerte substratark.

Når en kondisjoneringsartikkel av typen med impregnert substratark som vist i US 3 442 692 (Gaiser) kommer i kontakt med et tekstil i tørketrommelen avsettes kondisjoneringsmiddel lokalt og bare på det aktuelle kontaktområdet. Avsetningen av kondisjoneringsmidler er således ujevn. Hvis tekstilet har en oppstående floss som frottéhåndklær har,, skjer avsetning så å si bare på

flosset. Begge disse virkninger kan demonstreres, når det er snakk om et kationisk kondisjoneringsmiddel, ved å bruke en in-dikatorfarge som f.eks. bromfenolblått.

Ennvidere kan artikkelen av substratarktypen lett bli rul-let sammen og krøllet sammen med tekstilene og på denne måten fanget i kontakt med en relativt liten del av hele vasken og disse tekstilområdene vil så bli overbelastet med kondisjoneringsmiddel mens andre områder av. vasken ikke vil bli kondisjo-nert i det hele tatt. Overbelastning med kondisjoneringsmiddel innenfor spesielle tekstilområder fører til flekking.

Oppfinnelsens anordning derimot kondisjonerer tekstiler ved å spre over dem et tekstilkondisjoneringsmiddel i form av frittflytende pulver. Det pulverformede kondisjoneringsmiddelet i sin primære gjennomtrengelige beholder beskyttes fra direkte kontakt med de fuktige tekstilene og med vanndråper av den andre (ytre) beholderen slik at klumpdannelser ikke kan forekomme. Den andre beholderen hjelper også til å redusere hyppigheten av lo-kal overbelastning med kondisjoneringsmiddel og således flekk-dannelse. Det pulverformede kondisjoneringsmiddel spres som fra en pepperbøsse eller sukkerspreder ettersom den andre beholderen beveger seg mellom tekstilene. Partiklene hefter initielt ved de fuktige tekstilene og spres så helt eller, delvis over tekstilene.

For letthets skyld og av klarhetshensyn benevnes heretter den første beholderen som den indre beholderen og den andre beholderen, som den ytre beholderen.

Det er en vesentlig egenskap ved den foreliggende oppfinnelse at tekstilkondisjoneringsmiddelet er i form av et frittflytende pulver. Jo mindre pulverets partikkelstørrelse er,

jo større jevnhet fordeles det med på tekstilene i tørken, men en partikkelstørrelse mindre enn 20 ym er uønsket av sikkerhets-grunner fordi disse kan innåndes. Partikkelstørrelser over 1000 ym finnes generelt å gi utilstrekkelig jevn kondisjonering hvis ikke store mengder benyttes. Det optimale partikkelstør-relseområdet synes å være 70 - 500 ym og området 90 - 250 ym er spesielt effektivt. Flossavstanden på frottéhåndklær er ca. 250 ym slik at en partikkelstørrelse mindre enn dette er ønskelig for å sikre at pulveret trenger gjennom til basistekstilet slik at hele tekstilet, ikke bare det oppstående flosset, kondi-sjoneres.

Hele pulvermengden bør spres over tekstilene mens' tekstilene fremdeles er fuktige nok til at pulveret vil hefte til dem. Det tidsrom over hvilket pulveret bør spres avhenger følgelig av tek-stilmengden og tekstilenes opprinnelige vanninnhold tillike med selve tørketrommelen. For britiske eller europeiske tørketrom-ler ér det funnet at pulveret fortrinnsvis bør spres over et tidsrom på minst 2, 5 minutt og ikke over 20 minutter, fortrinnsvis ikke over 10 minutter. Tidsrommet over hvilket pulveret spres ut kan kontrolleres ved passende valg av antall hull i den indre beholderen samt deres størrelser.

Den indre beholderen er laget minst delvis av materiale som er gjennomtrengelig for det pulverformede kondisjoneringsmiddelet med et passende antall hull av passende størrelse. Siden den er beskyttet av den ytre beholderen er det intet behov for at den indre beholderen skal holde sin form eller være av en form passende for lettvint tromling mellom tekstilene. Den indre beholderens hullstørrelser bør med fordel tilpasses det pulverformede kondisjoneringsmiddelets partikkelstørrelse slik at det sistnevnte spres ut på en kontrollert måte. Hvis f.eks. partikkelstørrelsen er innenfor det foretrukne område på 70 - 500 ym, bør den indre beholderen fortrinnsvis være vesentlig fri. for åpninger som er større enn 2000 ym og enda mer fortrinnsvis vesentlig fri for åpninger større enn 1000 ym. Ved å bruke en indre beholder som har hullstørrelse tilnærmet like stor som det anvendte pulverets største partikkelstørrelse, fås en spesielt jevn kondisjonering. Noen pulvere kan imidlertid ha en tendens til å klumpe seg ved tørketrommelforhold slik at større partikler dannes og i dette tilfelle må åpningene være store nok til å la klumpene passere.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er den indre beholderen en pung av tynnvegget fleksibelt materiale som over. hele eller deler av sin overflate er utstyrt med åpninger for å tilveiebringe permeabilitet for pulveret. Passende materialer omfatter papir, ikke-vevede tekstiler, plastfilmer og laminater av disse. Om ønskelig kan én eller'flere av pungens vegger ut-gjøres av et materiale som er jevnt utstyrt med åpninger over hele sin overflate og ett eksempel på et meget passende materiale av denne typen er det papiret som benyttes for å lage teposer og kaffeposer, et materiale som vanligvis har en porestør-relse på ca. 200 ym. Dette er meget passende for å spre pulveret som har en partikkelstørrelse mindre enn 250 ym,.og det vil huskes slikt pulver er spesielt fordelaktig ved kondisjonering av frottéstoff som har en flossavstand på ca. 250 ym.

Alternativt kan et hovedsakelig ikke-porøst materiale anvendes og utstyres med et valgt antall hull av en valgt stør-relse i et valgt mønster og denne andre muligheten foretrekkes når det trenges relativt store åpninger, f.eks. 2000 ym.

Selvfølgelig kan mer forseggjorte typer indre beholdere også brukes, f.eks. kan den indre beholderen ganske enkelt være en forminsket utgave av den ytre beholderen hvor foretrukne utforminger beskrives nedenfor. Den indre beholderen kan være stiv eller, fleksibel, men som omtalt nedenfor i større detalj, foretrekkes det å være fleksibelt hvis den er fri til å bevege seg innen den ytre beholderen.

Den indre beholderen bør være stor nok til å inneholde en passende mengde kondisjoneringsmiddel og til å levere det ved en passende hastighet, men liten nok til å passe inn i den ytre beholderen. For å spare materiale er det ønskelig at den er så liten som mulig, men hvis den er alt for full hindres bevegel- sen av pulveret og avgivelseshastigheten reduseres. Avhengig av hvilket tekstilkondisjoneringsmiddel som brukes, og således av den nødvendige mengde, er det sannsynlig at en pung av stør-relse som en enkopps tepose (4 cm . 4 cm eller 4 cm . 6 cm) eller én av størrelse som en stor tepose (8 cm . 6 cm) vil være passende.

Den ytre beholderen er hovedsakelig formfast, men er fortrinnsvis ikke helt stiv. Beholderen bør ikke deformeres vesentlig av de tromlede tekstiler når den beveger seg mellom dem, men den bør til en viss grad være energiabsorberende og således lydabsorberende slik at den lyden den lager når den treffer trom-melen ikke er for høy, så derfor en viss grad av bøyelighet i be-holderveggene ønskelig.

Den ytre beholderens form og størrelse bør være slik at den beveger seg fritt mellom tekstilene når tørkeren er i bevegelse, og sprer sitt innhold så jevnt som mulig. Den ytre overflaten bør være så glatt avrundet som mulig, og fri for fremspring og skarpe kanter som kan hefte seg i tekstilene. I prinsipp er enhver utforming passende forutsatt at vinkelen mellom tilstøtende flater ikke er for liten og kanter og hjørner fortrinnsvis avrun-des. Forholdet mellom hovedaksene (storaksen til lilleaksen) foretrekkes ikke å være større enn 5:1, foretrekkes enda mer å være mindre enn 3 : 1, og er fortrinnsvis 2 : 1 eller mindre og spesielt foretrekkes et forhold på ca. 1 : 1.

Den ideelle formen ser ut til å være kuleformet eller hovedsakelig kuleformet, og kule-, elipsoide-, sylinder- og rett-avkortet kjegle-form er også høyst fordelaktige. Andre inte-ressante utforminger innbefatter kuber, heksagonale prismer og par av rettavkortede kjegler som ligger an mot hverandre i sine store ender, og andre mulige utforminger vil være lette å komme frem til for en som har kjennskap til faget.

Det er funnet eksperimentelt at, når europeiske eller britiske tørketromler anvendes, er den ytre beholderens største dimensjon fortrinnsvis minst 6 cm. Mindre beholdere har en tendens til å bli innesperret blant tekstilene.

Den ytre beholderen kan ha en hvilken som helst fornuftig masse, men bør ikke være for tung, for i motsatt fall kan det resultere i skader på tørken.

Selvfølgelig må materialet i den ytre beholderen være rela tivt robust da den vil slås mot tørkens vegger ganske ofte og bli klemt av tekstilene. Den må også være stabil ved de temperaturer som forefinnes i tørken, denne skulle vanligvis ikke gå over 70°C,menkan gå opp til 100°C eller mer i gamle eller dårlig vedlikeholdte maskiner. Følgelig bør den ytre beholderens materiale fortrinnsvis være stabilt ved temperaturer opptil minst 130°C og fortrinnsvis opptil ca. 170°C.

Passende materialer omfatter termoplast og varmeherdende harpiks, tre, harpiksimpregnert papp, papirmasjé og kasein, na-turlig og syntetiske gummier og lettmetaller f.eks. aluminium. Materialer som det ikke passer å ha i berøring med våte tekstiler, f.eks. papp, kan beskyttes ved et belegg av f.eks. gummi eller plast eller metallfolie. En som er kjent innen fagområdet vil lett kunne komme på mange andre lette, robuste og varmesta-bile materialer.

Termoplastiske materialer med tilstrekkelig høyt mykningspunkt (fortrinnsvis over 130°C), og som er robuste nok byr på fremstillingsmessige fordeler i at passende utforminger lett kan fremstilles ved støpeteknikker som f.eks. injeksjonsstøping, ekstrudering eller blåsestøping. Foretrukne materialer omfatter polystyren, h.d.-polyetylen og spesielt, polypropylen. Myknings-punktet til det sistnevnte materialet er over 130°C.

Den ytre beholderen er forsynt med åpninger, f.eks. slisser eller runde hull gjennom hvilke det pulverformede kondisjoneringsmiddelet passerer. Disse er større enn åpningene i den indre beholderen (se nedenfor) slik at de ikke utgjør noen hind-ring for passasje av det pulverformede kondisjoneringsmiddelet. Totalarealet av åpninger i den ytre beholderen er fortrinnsvis minst 3 ganger så stor som totalarealet av åpninger i den indre beholderen og med fordel minst 5 ganger så stort. Det er ønskelig at de enkelte åpningene er så store som mulig forutsatt at den indre beholderen ikke kan falle ut og at den ytre beholderen har tilstrekkelig stivhet og styrke. Åpningenes form er ikke viktig når det gjelder levering av pulver, men kan ha en viss innflytelse på styrken og fleksibiliteten til den ytre beholderen og hvor mye den bråker i bruk. Det er f.eks. funnet at ved en kuleformet polypropylenbeholder gir bruk av avlange slisser snarere enn runde hull vesentlig mindre bråk i bruk,■sannasynlig-vis pga. større fleksibilitet.

Som en valgfri mulighet kan den ytre beholderens overflater, spesielt den indre overflaten og åpningenes kanter, gjøres til en viss grad vannavstøtende (hvis de ikke allerede er det) for å hindre eller redusere inntrengning inn i dets indre av vanndråper som kan samle seg på den ytre overflaten i et tidlig stadium i tørkesyklusen.

Den ytre beholderens indre kan valgfritt utstyres med midler for å holde den indre beholderen i en avstand fra dens yttervegg (er) og således sikre at ingen direkte kontakt skjer med fuktige tekstiler eller vanndråper. Innerveggen(e) kan f.eks. utstyres med fremspring som virker som avstandsstykker. Alternativt kan styremidler som f.eks. pinner eller kroker anordnes for å holde den indre beholderen i en fast stilling, denne for-holdsregel har den fordel at ved ehfleksibel indre beholder som f.eks. en pung, hindres den sistnevnte fra å bli krøllet. Hvis den ytre beholderen er injeksjonsstøpt kan slike pinner eller kroker lettvint tildannes som en integrert del derav. Avstands-ribber eller andre fremspring som nevnt ovenfor kan også lettvint tildannes på denne måten.

Som tidligere nevnt kan den indre beholderen være stiv eller fleksibel, men hvis den er fri til å bevege seg rundt i den ytre beholderen er den fortrinnsvis fleksibel. Dette er av støy-hensyn. Hvis imidlertid plasseringsmidler som beskrevet i det foregående avsnitt er anordnet i den ytre beholderen, kan en stiv indre beholder brukes om ønskelig, uten å skape et støyproblem.

Den ytre beholderen er med fordel robust nok til å kunne brukes om igjen og er bygget slik at en indre beholder lettvint kan settes inn eller tas. ut. Således er flergangsbruk av-den ytre beholderen mulig med en rekke indre beholdere. Ennvidere kan to indre beholdere brukes på én gang hvis en spesielt stor vask overveies. Den ytre beholderen kan f.eks. være konstruert slik at én av dens åpninger ved bøyning kan forstørres i tilstrekkelig grad til at en innerbeholder kan settes inn eller tas ut. Mer passende kan den ytre beholderen bygges av to eller flere deler som lett kan tas fra hverandre og settes sammen igjen. Delene kan om ønskelig være forbundet ved en hengsle eller lignende, slik at de aldri blir helt adskilt. Delene bør holdes sammen av en mekanisme som lar den lukkede beholderens ytre overflate være så glatt som mulig og som ikke kan åpne seg tilfeldig under bruk i tørketrommelen. Eksempler på passende mekanismer omfatter klemløs, en låseskrue og indre kroker som holdes sammen av strikk.

Hvis en rekke innerbeholdere skal brukes med den samme ytterbeholderen kan det være unødvendig å fjerne de brukte in-nerbeholderne før en ny settes inn, hvis den indre beholderen er av typen, f.eks., fleksibel pung som opptar lite plass når den er tømt. I praksis har det vist seg at ti punger kan.brukes etter hverandre innen en slisset polypropylenkule uten å fjerne de tomme pungene.

I denne foretrukne utførelsen av oppfinnelsen hvor den ytre beholderen kan brukes om igjen og fulle innerbeholdere er enkelt-vis tilgjengelige som påfyll, er det klartønskelig at disse indre beholderne er utstyrt med ytre emballasje eller tildekning for å hindre for tidlig uttømning av deres innhold. Den ytre emballasjen eller tildekningen er med fordel også fuktsikker for å beskytte det pulverformede kondisjoneringsmiddelet fra atmosfærisk fuktighet under lagring og håndtering før bruk.

Det er vesentlig at slik ytteremballasje eller tildekning er i nær kontakt med alle innerbeholderens ovérflateområder som er gjennomtrengelige for det pulverformede kondisjoneringsmid-. delet. Hvis der er åpning mellom de to vil pulver lekke ut i denne åpningen og mistes når den ytre emballasjen eller tildekningen fjernes.

Den ytre emballasje eller tildekning er således fortrinnsvis et tynt fleksibelt materiale som kan utformes slik at det tilpasser seg tett og nøyaktig til enhver av innerbeholderens gjennomtrengelige overflater.

Enhver film eller duk som kan gjøres slik at den hefter ved den indre beholderen og deretter kan fjernes, er i prinsipp bruk-bar, og valg av materiale avhenger bl.a. ting av det materiale som er benyttet i innerbeholderen og det arealet som kreves til-dekket.

I tilfellet med teposelignende punger hvor et relativt stort område av pungen, muligens hele overflaten, er pulvergjennomtrengelig og trenger en ytre tildekning, er den ytre tildekningen fortrinnsvis et relativt varig materiale som er ugjennomtrengelig for fukt og parfyme slik at produktet tåler en rimelig lagringstid. Materialer som kan varmforsegles enten som iboende egenskap eller ved hjelp av varmsmeltende klebemidler, er spesielt fordelaktige.

Plastfilm kan være passende, men tynne filmer av den typen (pol.yvinyl.idenklorid) som er avhengig av statisk elektrisk tiltrekning for vedhefting vil bare være effektive hvis det pulverformede kondisjoneringsmiddelet ikke innbefatter et antistatisk middel. Annen plastfilm som ikke er avhengig av statisk tiltrekning kan imidlertid være passende, under disse forhold. Eksempler omfatter Nescofilm (varemerke), en plastisert polyetylenfilm, og Parafilm (varemerke), en parafinvoksbelagt emballa-sjefilm.

Imidlertid er det å foretrekke at den ytre tildekningen omfatter eller består av en metallfolie og aluminiumf ol i-e foretrekkes spesielt, fordi den ikke strekker seg, kan lettvint leg-ges lagvis, er lett å fjerne og utgjør et fuktsikkert ytre lag som også hindrere eller reduserer parfymetap under lagring.. Folien kan med fordel være laminert med et ytre lag av papir slik at et meget tynt lag av den forholdsvis dyre folien kan brukes.

Visse, andre komposittmaterialer kan også forene de ønskede egenskaper. For eksempel kan metallisert termoplastfilm (f.eks. polyester) passende forene fuktugjennomtrengelighet og varmfor-seglende,egenskaper. Bare papir.er ikke ideelt pga. sin util-strekkelige motstand mot fuktighet, men papir belagt med eller laminert med voks eller plastmaterialer kan være meget passende.

For eksempel kan en pung passende tildannes av et laminat av metallfolie/papir eller papir/metallfolie/papir, betegnelsen papir forstås" å innbefatte"ikke-vevede tekstiler. En side av pungen kan f.eks. være av pulvergjennomtrengelig papir eller ikke-vevet tekstil, f.eks. teposepapir, laminert på metallfolien, valgfritt med et videre ytre lag av papir, og den andre av ugjennomtrengelig materiale (metallfolie alene, ugjennomtrengelig papir eller ikke-vevet tekstil . alene eller et lamina) . Bindingen mellom de forskjellige lagene er fortrinnsvis ved hjelp av varmforsegling ved å bruke små mengder varmsmeltende klebemiddel. Bindingen mellom metallfolien og det g'jennomtrengelige materialet er med.vilje svak slik at det ytre (folie) laget kan skrel-les av rett før innlegging i den ytre beholderen og bruk.

Omtalen ovenfor angår den situasjonen hvor den indre beholderen trenger å være helt eller nesten helt innesluttet av den ytre emballasjen. I det tilfellet hvor en innerbeholder som i seg selv består hovedsakelig av fuktsikkert, relativt holdbart pulverugjennomtrengelig materiale, og som har åpninger plassert over et relativt lite område, benyttes.er det klart bare nød-vendig å tildekke selve dette område slik at den ytre emballa-, sjen eller tildekningen kan være liten i forhold til innerbeholderens totalstørrelse og kravene til tildekningen vil ikke være så strenge når det gjelder holdbarhet og ugjennomtrengelighet for fukt og parfyme.^.En etikett eller lapp belagt med et trykkføl-somt kleb.emiddel kan være tilstrekkelig under disse forhold og denne kan være av et hvilket som helst av de tidligere nevnte materialene om ønskelig, men papir i seg selv kan være tilstrekkelig for en etikett eller lapp med relativt lite areal.

Et eksempel på en innerbeholder av denne typen er en pung av plastfilm, f.eks. polyetylen, som har et lite antall hull plassert forholdsvis tett sammen bare i én vegg. En klebemid-delbelagt etikett av sterkt papir kan brukes for å tildekke bare det gjennomhullede område. Ett problem med denne typen pung oppstår pga. plastfilms lave hefteevne slik at etiketten kan falle av for tidlig under transport eller lagring. Dette problem kan minskes ved å utsette plastfilmen for en passende overflatebehandling eller, fortrinnsvis, å lage hele pungen eller den gjennomhullede veggen av et laminat av plastfilmen med papir eller ikke-vevet tekstil hvor det sistnevnte laget er yt-terst. Dette er et annet eksempel på et komposittmateriale som forener ønskede egenskaper.

Det er selvfølgelig mulig å benytte mange andre materialer og oppbygningsmåter for den indre beholderen og én med innsikt i faget vil lett komme på slike.

Sammensetningen av tekstilkondisjonéringen som benyttes i oppfinnelsens anordning kan omfatte et hvilket som helst materiale som gir tekstiler en forbrukerfordel, -f.eks. mykhet, antistatiske egenskaper, parfyme, krøllmotstand eller strykevillig-het, eller en blanding av disse. Det er vesentlig at sammensetningen er i frittflytende pulverform for at den kan avleveres av oppfinnelsens anordning. Det er videre vesentlig for effektiv kondisjonering at pulveret, så snart det er spredt ut over

de fuktige tekstilene i løpet av tørkesyklusen vil danne en fluid- eller geleaktig fase og spre seg over tekstilene før tør-

king. Denne geldannelsen kan være ved smelting, oppløsning, dispersjon eller en hvilken som helst kombinasjon av disse mekanismer. Det følger således at det er ønskelig at sammensetningen enten smelter ved de temperaturer som forekommer i tørke-syklusens senere del eller har en affinitet for vann ved disse temperaturer slik at effektiv spredning vil skje ved hjelp av normal eller kolloidal oppløsning eller dispersjon, eller opp-viser en kombinasjon av disse egenskaper. Slik smelting, opp-løsning eller annen spredningsmekanisme bør ikke imidlertid finne sted mens pulveret fremdeles er inne i fordelingsanordnin-gen, da tilstopning i motsatt fall kan finne sted og effektiv avlevering forhindres. Som tidligere antydet er imidlertid pulveret som har en tendens under de forhold som råder i tørkesyk-lusens tidligere del til å klumpe seg sammen og danne større partikler fremdeles brukbare i oppfinnelsens anordning forutsatt at hullstørrelsen i innerbeholderen velges slik at den passer til klumpene.

Når det gjelder smeltepunkt er der en tilleggsinnskrenkning at et materiale som smelter ved en for lav temperatur vil smelte mens det fremdeles er i innerbeholderen og vil ikke avleveres. Således er det generelt sant at pulvere som smelter under ca. 50°C ikke er passende for bruk i den foreliggende oppfinnelses anordning.

Hvis tekstilkondisjoneringsmidler med disse forskjellige forutsetningene brukes, kan sammensetningen helt bestå av slike ingredienter som aktivt bidrar til tekstilkondisjonering. Andre kondisjoneringsmidler, f.eks.de som ikke er tilgjengelige som frittflytende pulvere, de som har for høyt eller for lavt smeltepunkt eller for lav oppløsningsevne kan allikevel brukes i oppfinnelsens anordning hvis de kombineres med tilleggsmaterialer som forbedrer disse egenskaper.

De tre fordeler som for tiden mest ettersøkes av kunden er mykning, eliminering av statisk tiltrekning og parfyme. Som vist tidligere gir trommeltørkeprosessen i seg selv et visst bidrag til tekstilenes mykhet, men dette er mindre enn den mykhet som resulterer av bruk av et skyllekondisjoneringsmiddel og tilleggs-mykning er således ønskelig. Mykningsmidler kjent innen faget omfatter hovedsakelig overflateaktive midler som er uoppløselige i vann, spesielt ikke-ioniske og kationiske overflateaktive mid-

ler.

Oppbygning av elektrostatisk ladning er et spesielt problem ved trommeltørkede tekstiler, spesielt de som er basert på syntetiske fibre. Antistatiske fordeler kan oppnås ved bruk av ladningsbærende materialer, spesielt ioniske blandinger.

Som vel kjent innen faget, kombinerer kationiske overflateaktive midler antistatiske fordeler og mykningsfordeler og brukes meget i både skyllekondisjoneringsmidler og tørketrommelpro-dukter. Mange passende materialer henvises f.eks. til 1 den tidligere nevnte US 3 686 025 (Procter&Gamble).

Den pulverformede: kondisjoneringssammensetningen i oppfinnelsens anordning inneholder således med fordel bl.a. et kationisk tekstilkondisjoneringsmiddel som med fordel er et firever-dig ammoniumsalt. Tekstilsubstantiviske forbindelser av denne generelle typen inneholder to langkjedede alkylgrupper og to lavere alkyl grupper, f.eks.,foretrekkes spesielt di(herdet fettalkyl)dimetylammoniumklorid eller metosulfat. Et passende materiale er Arosurf (varemerke) TA'100 fra Ashland Chemical Company, som er en tørr, frittflytende 95% aktiv utgave av di-stearyl-dimetylammoniumklorid.

Dette materiale er en meget effektiv mykner og antistatisk middel. Det er forholdsvis uoppløselig i vann og smelter ved ca. 65°C og når det brukes i oppfinnelsens anordning i en tør-ketrommels tørkesyklus ved høy temperatur, sprer det seg på tekstilene ved en smeltemekanisme. På grunn av sitt forholdsvis høye smeltepunkt passer det ikke for bruk alene i en tørkesyk-lus med lav temperatur, men dets smeltepunkt kan senkes til ca. 55°C ved innblanding av f.eks. glycerylmonostearat.

Arosurf TA 100 er et eksempel på et tekstilsubstantivisk kondisjoneringsmiddel. Det er imidlertid ikke nødvendig at kon-dis j oneringsmiddelet som brukes i oppfinnelsens anordning er tekstilsubstantivisk, i motsetning til de som brukes ved skylle-kondisjonering, fordi tekstilene ikke fuktes igjen etter påfø-ring av kondisjoneringsmiddelet.

Kondisjoneringsblandingen kan med fordel inneholde en parfyme som fortrinnsvis er tekstilsubstantivisk. Hvis pungens ytre tildekning er av et materiale som f.eks. aluminiumfolie, hindres parfymetap av den ytre tildekningen og parfymen kan være tilsatt på en enkel måte slik som f.eks. tørrdosering. Hvis den ytre tildekningen er av et materiale som ikke vil hindre parfymetap kan parfymen beskyttes ved innkapsling eller lignende.

Den pulverformede kondisjoneringsblandingens frittflytende egenskaper kan om ønskelig forbedres ved tilsetning av små meng- ■ der (ikke mer enn 10 vektprosent) uorganiske friflytende midler som f.eks. Aerosil (varemerke), et silisiumbasert aerogel som kan fås fra Degussa AG i Tyskland, Microsil (varemerke), en ut-skilt silisiumforbindelse som kan fås fra J. Crosfield & Son Ltd, Stor-Britannia eller forskjellige andre silisiumforbindelsér og uppløselige silikater.

Mengden av kondisjoneringsblanding som er tilstede i den indre beholderen vil selvfølgelig avhenge av kondisjoneringsmiddelets natur, men generelt er det funnet at mengder på 0,5 til 12 g, fortrinnsvis 1,5 til 10 g, mer fortrinnsvis 2 til 7 g gir gode kondisjoneringsresultater med en enkelvask som tørkes.

Oppfinnelsen vil nå beskrives i videre detalj, bare som eksempler, med henvisning til.de medfølgende tegningene, hvori: Fig. 1 er et grunnriss, av en anordning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et oppriss av anordningen.

Fig. 3 er et horisontalt snittriss tatt langs linje III-III

i fig. 2 .

Fig. 4 er et vertikalsnitt tatt langs linje IV-IV i fig. 1. Fig. 5 og 6 er forstørrede snittriss av del av anordningen ifølge

figurene 1 til 4.

Fig. 7 er et forstørret snittriss av en alternativ innerbe holder for bruk i en anordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 er et grunnriss av tilnærmet riktig størrelse av innerbeholderen i fig. 7, og

fig. 9, 10 og 11 er perspektivriss av alternative ytterbeholdere for bruk i anordninger i henhold til oppfinnelsen.

I figurene 1 til 4 i de medfølgende tegningene er det vist en anordning 1 i henhold til oppfinnelsen som består av en ytter-beholder 2 og en innerbeholder 3 som inneholder et pulverformet tekstilkondisjoneringsmiddel 4.

Ytterbeholderen 2 er en hul polypropylenkule med en diameter på minst 6 cm, f.eks. 9 cm, og som består av øvre og nedre halvkuler 5 og 6 som er satt sammen ved hjelp av en hurtigkob-lingsanordning 7 slik at den ytre overflaten er glatt. Begge halvkulene er forsynt med en flerhet parallelle slisser 8 som hver har en bredde på ca. 2 - 3mm. Den nedre halvkulen 6 innbefatter fire innebyggede stenger 9 som strekker seg oppover fra dens basis.

Kilt fast mellom.stengene 9 er innerbeholderen 3 som er

en pung av et fleksibelt, porøst nettmateriale med størrelse f.eks. 4 cm . 4 cm, slik at når den er fastkilt mellom stengene 9 holdes den i en viss avstand fra veggene i kulen 2. Pungen 3 inneholder en pulverformet tekstilkondisjoneringsblanding som er knust til en partikkelstørrelse på 180 - 250 ym.

Forbrukeren kan i første omgang kjøpe f.eks. en kule 2 og en flerhet punger 3.

Pungen 3 som i første omgang leveres tii forbrukeren, er vist i fig. 5. En første vegg 10 i pungen 3 er av et materiale, som er ugjennomtrengelig for den pulverformede tekstilkondisjo-neringsblandingen 4 og består av et ytre lag 11 av aluminiumfolie laminert pa et indre lag 12 av papir. Folielaget 11 kan være meget tynt ettersom det bæres og forsterkes av papirlaget 12. En andre vegg 13 i pungen består også av et laminat, dets indre lag 14 er av porøst papir med porestørrelse ca. 250 ym tilsvarende det som benyttes i teposer og kaffeposer og dens ytterlag 15 er av aluminiumfolie. Omønskelig kan et tilleggs-lag papir (ikke vist) lamineres på utsiden av ett eller begge folielagene 11 og 15. Dette ville tillate at til og med tynnere folielag kunne benyttes. Tykkelsene på alle fire lagene som er vist i fig. 5 og 6 er selvfølgelig sterkt overdrevet av illustra-sjonshensyn.

Lagene er festet til hverandre i sine kantområder 16 ved hjelp av varmforsegling og en liten mengde varmsmeltende klebemiddel er blitt anbragt der for dette formålet. Bindingen mellom papirlagene 12 og 14 er relativt sterk, mens derimot bindin-gene mellom henholdsvis aluminiumlagene 11 og 15 og papirlagene 12 og 14 er relativt svake pga. aluminiums lavere egenadesjon. Et endeområde 17 av laget 15 strekker seg ut over et av forseg-lingsområdene for å utgjøre en trekksnipp for forbrukeren.

Det vil bemerkes at pung 3 som vist i fig. 5 er helt dekket med aluminiumfolie og dets innhold 4 er således beskyttet fra atmosfærisk fuktighet og parfyme som måtte være tilstede i blan-dingen 4 holdes også tilbake.

Rett før bruk tar forbrukeren tak i trekksnippen 17 og fjerner laget 15, hvorpå det gjennomtrengelige laget 14 kommer frem som vist "i fig. 6. Laget 15 går lett av uten at laget 14 rives eller at forseglingen mellom de andre lagene brytes fordi det som tidligere nevnt er svakt bundet til pungens andre deler. Laget 15 kan nå kastes og pungen 3 er klar til bruk. Selv om bindingen mellom lagene 11 og 12 også er forholdsvis svak, går alumihiumlaget 11 vanligvis ikke av fordi der ikke er anordnet noen trekksnipp eller annen startanordning.

Forbrukeren trekker så kulen 2 fra hverandre, kiler fast pungen mellom stengene 9 og trykker kulen sammen igjen. Anordningen er nå klar til bruk i en tørketrommel.

Fig. 7 og 8 viser en alternativ utførelse av-en pung som er passende for bruk i den foreliggende oppfinnelsen. Pungen 18 som er vist i fig. 8 i nogenlunde normal størrelse og i fig. 7 i forstørret utgave tilsvarende den i fig..5 og 6, er utført i et laminat av polyetylenfilm 19 og papir 20 hvor filmen 19 er in-nerst. Som vist er pungen 18 dannet av et enkelt laminatark hvor én kant 21 utgjøres av en brett og de andre kantene 22 lukkes ved hjelp av varmforsegling, alternativt kan to ark brukes og alle fire kanter lukkes ved varmforsegling. Hull 23 med ca. 2 mm (2000. ym) diameter er slått i pungens ene vegg og antall hull og deres størrelse er valgt for å gi en passende leverings-hastighet på pulveret 4. Hullene 23 er plassert relativt nær hverandre slik at de bare opptar et forholdsvis lite areal i pungens vegg. En klebelapp 24, vist i fig. 8 ved prikket linje, dekker det område som hullene opptar, den hefter uten vanskelig- het til papiret i pungens yttervegg, men kan lett fjernes av forbrukeren rett før bruk. Fig. 9, 10 og 11.viser alternative utførelser på ytterbeholderen som brukes i den foreliggende oppfinnelses anordning. Beholderen 25 i fig. 9 har form som et sekskantet prisme med akseforhold (forholdet mellom storaksen og lilleaksen) på ca. 1 : 1, er dannet av brettet harpiksimpregnert papp og har relativt store sirkelformede åpninger 26. Fig. 10 og 11 viser to beholdere 27 og 28 av sprøytestøpt plastmateriale, begge i form av to mot hverandre stående rett av-

kortede kjegler og beholderne 27 og 28 har akseforhold på henholdsvis ca. 2 : 1 og ca. 1,5 : 1. Begge kan deles i øvre og nedre deler 29 og 30 som bare er forbundet med en liten innebyg-get hengsle (ikke vist) for at en innerbeholder kan settes inn og de to deiene deretter klemmes på plass igjen.

Oppfinnelsen illustreres videre ved hjelp av de følgende ikke-begrensende eksempler.

EKSEMPLER 1 TIL 5

Følgende eksperiment ble utført for å sammenligne mykheten oppnådd ved oppfinnelsens anordning med den som ble oppnådd ved tre kontrollsystemer.

Omganger av 2 kg oppdelt håndklefrotté som hver inneholdt 12 stykker hvert stykke på ca. 18 . 20 cm, ble vasket ved 95°C

under typisk engelske forhold i enHoover (varemerke) Electro-nic 1100 vaskemaskin med Persil (varemerke) Automatic pulver (120 g) og Londonvann (24° fransk hardhet). Hver omgang ble så trommeltørket i en Bendix (varemerke) Modell 7447 tørketrom-mel innstilt på full varme og tørkesyklusens varighet var 60 minutter.

Åtte omganger ble benyttet, hvorav fem (eksemplene 1 til 5) ble behandlet med anordninger som beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 1 - 4 i de medfølgende tegningene. Innerbeholderen var i hvert tilfelle en varmforseglet pung ca. 6 cm . 8 cm, laget av Crompton (varemerke)- 65031 AB teposepapir og ytterbeholderen var en slisset polypropylenkule. Hver pung inneholdt

Aerosurf (varemerke) TA 100 pulver med partikkelstørrelse 180 - 250 pm i mengder varierende fra 0,75 til 12,0 g.

De tre gjenstående omgangene (sammenlignende eksempler A til C) ble brukt som kontroller. En (A) var blitt behandlet under skyllingen med den anbefalte dosen av et'kommersielt tilgjen-gelig skyllekondisjoneringsmiddel (Comfort (varemerke) fra Lever Brothers Ltd), én (B) var trommeltørket med et kommersielt til-gjengelig impregnert stoff ca. 23 . 28 cm i størrelse, som inneholdt ca. 3 g av et voksformet faststoff tekstilkondisjoneringsmiddel (Bounce (varemerke) fra Procter&Gamble), og den tredje

(C) ble trommeltørket uten tekstilkondisjoneringsmiddel i noen

form.

Etter tørking ble mykheten i håndklefrottéstykkene fra de forskjellige omgangene sammenlignet av et panel på 4 dommere, og resultatene av sammenligningene ble statistisk behandlet og normert på en tilfeldig valgt skala hvor de mykeste prøvene (de som var behandlet med skyllekondisjoneringsmiddel) ble gitt karakteren 3,0 og de groveste prøvene (de som ikke på noe trinn var behandlet med kondisjoneringsmiddel) ble gitt karakteren 7,5.

Resultatene var som følger:..

Det vil bemerkes at selv med den laveste dosen kondisjoneringsmiddel (0,75 g) gir oppfinnelsens anordning bedre mykning enn det impregnerte stoffet. Det siste gir faktisk lite mer mykning enn selve trommeltørkeprosessen.

Med en stor dose kondisjoneringsmiddel (12 g) kan oppfinnelsens anordning gi større mykning enn skyllekondisjoneringsmidde-let .

EKSEMPEL 6

Følgende eksperiment ble utført for å demonstrere oppfinnelsens anordnings effektivitet mot oppbygning av elektrostatisk ladning.

Fire omganger med blanding av bomullstøystykker og syntetiske tøystykker ble vasket i en Miele (varemerke) 429 automatisk vaskemaskin, det ble benyttet den anbefalte dosen med Persil Automatic pulver og vaskesyklusen ble avsluttet med tørking i sentrifuge.

Omgangene ble så tørket i en Bendix Modell 7447 tørketrom-mel innstilt på full varme og hvor varigheten av tørkesyklusen

var 60 minutter.

■ Den første omgangen ble tørket uten tilsetning av kondisjoneringsmiddel i noen form. Da omgangen ble fjernet fra tør-keren ved slutten av syklusen klynget de syntetiske tekstilbi-tene seg til hverandre og var ladet med statisk elektrisitet og da de ble trukket fra hverandre knitret og gnistret det.

De andre, tredje og fjerde omgangene ble alle tørket sammen med en.anordning som beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 1 - 4 i de medfølgende tegninger, hvor anordningene inneholdt henholdsvis 1,0, 1,5 og 3 g Arosurf pulver. I-ngen sammenhenging eller statisk elektrisitet ble funnet da den tørkede omgangen ble fjernet fra tørketrommelen.

Claims (10)

1. Anordning for kondisjonering av tekstiler i en tørketrom-mel, hvilken anordning omfatter en tekstilkondisjoneringsblanding innrettet innen en første beholder som i sin tur er innret tet innen:en andre beholder, karakterisert ved at tekstilkondisjonerings- blandingen (4) er i frittflytende pulverform og den første beholderen (3, 18) er gjennomtrengelig derfor, den andre beholderen (2 , 25, 27, 29) har. åpninger (8, 26) for utslipp av nevnte blan- . ding i pulverform og den andre beholderen (2, 25, 27, 29) i hovedsak beholder sin form og er formet slik at den tillater lettvint tromling derav blant tekstilene i en tørketrommel.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den andre beholderen (2, 25, 27, 29) er av en slik størrelse at dens største dimensjon er minst 6 cm.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den andre beholderen (2, 27, 29) er av termoplastisk materiale med et mykningspunkt over 130°C.

4. Anordning ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at den andre beholderens form er slik at forholdet mellom dens hovedakser (storakse til lille-akse) er mindre enn 3:1.

5. Anordning ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at den første beholderen (3,

18). er en pung av et tynt, fleksibelt materiale med minst ett porøst veggområde.

6. Anordning ifølge et av kravene 1 - 5, karakterisert ved at den første beholderen (3, 18) er forsynt med en ytre tildekning (11, 15, 24) som er ugjennomtrengelig for den pulverformede tekstilkondisjonerings-blandingen (4) og hvor den ytre tildekningen (11, 15, 24) er i intim kontakt med ethvert overflateområde av den første beholderen (3, 18) som er gjennomtrengelig for tekstilkondisjonerings-blandingen (4).

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at den første beholderen (3). er en pung av papir.eller ikke-vevet tekstil som er gjennomtrengelig for det pulverformede tekstilkondisjoneringsmiddelet ■ (4). over hele eller deler av sitt område, hvor den ytre tildekningen (11, 15) omfatter metallfolie laminert til nevnte papir eller ikke-vevede tekstil og hvor minst en del (15) av nevnte metallfolie er lett å fjerne for å eksponere et gjennomtrengelig område av nevnte papir eller ikke-vevede tekstil.

8. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at den første beholderen (18) er en pung av plastfilm (19) med papir eller ikke-vevet tekstil (20) laminert derpå på dens ytterside og med en flerhet åpninger (23) for passasje av pulverformet tekstilkondisjoneringsmiddel og hvor den ytre tildekning (24) omfatter ett eller flere stykker papir belagt med trykkfølsomt klebemiddel og plassert slik at de dekker og lukker nevnte åpninger (23).

9. Anordning ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at tekstilkondisjonerings-blandingen (4) har en partikkelstørrelse som ligger i området fra 20 til 1000 ym.

10. Anordning ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at den første beholderen (3, 18) inneholder fra 0, 5 til 12. g tekstilkondisjoneringsblanding (4).