NO830812L - Fremgangsmaate og anordning for forvrengningsutligning av deformerte binaere signaler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte dg en anordning for forvrengningsutligning av et mottagersignal som etter demodulasjon består av en deformert linær pulsrekke, véd hjelp .av terskelverdisammenligning. Linære mottagersignaler blir som regel vurdert ved hjelp av en konstant terskelverdi. Hvis mottagersignalet er lik eller større enn vedkommende terskelverdi gjelder som mottager-signalverdi en logisk enerverdi. Hvis signalet derimot er mindre enn terskelverdien gjelder som signalverdi en logisk nullverdi. Hvis mottagersignalet som følge av forstyrrelser og forvrengninger i overføringskanalen er sterkt deformert fører imidlertid denne fremgangsmåte til falske og utillatelige vurderingsresultater. For å unngå dette bør de deformerte mottagersignaler forvrengnings-utlignes.

Fra USA patentskrift 4.109.211 er det kjent en fremgangsmåte for langsom terkselverditilpasning, som tillater mottageren å tilpasse seg til sådanne langsomme forandringer av mottagersignalet som er betinget av tilsvarende langsomme forandringer av overføringskanalens overførings-forhold.

Formålet for foreliggende oppfinnelse er å forvrenings-utligne lineære mottagersignaler på sådan måte at det med minimal feilsannsynlighet atter står ideelle firkantformede linære signaler til rådighet for videre signalbehandling.

I henhold til oppfinnelsen oppnås dette ved den fremgangsmåte som er angitt i den karakteriserende del av patentkrav 1.

Fordelen ved denne løsning er at den under utnyttelse av kjente komponenter innenfor elektronikken, men uten bruk av dyre filtre, bygger opp en inngangsdel av mottageren som er i stand til å motvirke overføringskanalens ikke ideelle adferd og atter opphever følgende av denne ad-

ferd uten å kjenne dens årsaker, således at det for den videre signalbehandling atter kan anvendes klassiske

metoder innenfor digitalteknikken. Det er også en fordel at langsomme forandringer i overføringskanalens adferd automatisk registreres og blir tatt hensyn til. En ytterligere fordel er det at kretsen kan utføres såvel for analog teknikk som digital teknikk. Det forhindres også at støy i de ofte meget lange sendepauser antar karakter av en gyldig telegramkode og derved utløser en vurdering av mottagersignalet samt således blokkerer overføringskanalen i lengre tid, således at et virkelig telegram som sendes i denne tid ikke kan vurderes.

Oppfinnelsen vil så bli nærmere forklart under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå:

fig. 1 viser et blokkdiagram av et overføringssystem,

fig. 2 viser et blokkdiagram av en forvrengningsutligner/,:?. ,

fig. 3 viser tidsfunksjoner av forskjellige<A>signaler, og fig. 4 viser en grafisk avbildning av beregningen av en terskelverdi.

Samme henvisningstall betegner i alle figurer på tegning-ene tilsvarende deler. Alle komponenter som i beskrivelsen er betegnet med begynnelsessifrene 74 er fra firmaet Texas Instruments, Dallas, Texas mens alle komponenter som er betegnet med begynnelsebokstavene LF er fra firmaet National Semiconductor, Santa Clara, California.

Det overføringssystem som er vist i fig. 1 omfatter en sender 1 som over en overføringskanal 2 er forbundet med en mottager 3. Overføringskanalen 2 består f.eks. av ledninger i et fordelingsnett for vekselstrømsenergi,

og hvori informasjonsoverføringen kan skje i motsatt retning av energiforplantningen.

En forvregningutligner 4 av den art som er vist i fig. 2 har en signalinngang 5, en første taktinngang 6, en annen taktinngang 7, en tredje taktinngang 8 samt en signal-utgang 9. En lokaloscillator-J1 0, en "1 "-kanal 11, en "0"-kanal 12 samt en multiplekser 13 danner tilsammen en demodulator 14, f.eks. en kvadratur-demodulator.

Ved hjelp av eh-*-trådsfdrbindelse er følgende direkte forbindelse opprettet: Signalinngangen 5 er forbundet med vedkommende signalinngang på "1"- og "0"-kanalene 11 og 12, idet disse to innganger tilsammen danner inngangen til demodulatoren 14. Utgangen for lokaloscillatoren 10 er forbundet med vedkommende taktinngang for "1"- og "0"-kanalene 11 og 12. Utgangen for multiplekseren 13, som samtidig utgjør utgangen for demodulatoren 14, er forbundet med signalinngangen for en avfølings- og holdekrets 15.

Utgangen for "1"-kanalen 11 er forbundet med den første inngang og utgangen for null-kanalen 12 med en annen inngang for multiplekseren 13.

Utgangen for avfølings- og holdekretsen 15 er tilsluttet analogiinngangen på en A/D (analog/digital)-omformer 16.

Utgangen for en første komparator 17 er tilsluttet signal-innganen for en demultiplekser 18.

Den første taktinngang 6 er forbundet med en første inngang og den tredje taktinngang 8 er over en første inverter 19 forbundet med en annen inngang for en første OG-port 20.

Utgangen for den første OG-port 20 er forbundet med styreinngangen for avfølings- og holdekretsen 15, inngangen for en frekvensdeler 21 og vedkommende taktinngang for et første lager 22, et annet lager 23, en m-bit-teller 24 og en adresseteller 25.

Utgangen for frekvensdelen 21 er forbundet med vedkommende styreinngang for multiplekseren 13 og demultiplekseren 18.

"1"-kanalutgangen på demultiplekseren 18 er forbundet med,<T>'ppp"-inngangen og den "0 "-kanalutgang med "ned"-inngangen for m-bittelleren 24.

Den annen taktinngang 7 er forbundet med taktinngangen

for adressetelleren 25 og en D-multivibrator 26 samt med styreinngangen for en monostabil multivibrator 27.

Den tredje taktinngang 8 er forbundet med vedkommende tilbakestillingsinngang på D-multivibratoren 26, adressetelleren 25 samt det første og det annet lager 22 og 23'.

Q-utgangen for den monostabile multivibrator 27 er forbundet med tilbakestillingsinngangen på m-bittelleren 24.

"god"-utgangen på en annen komparator 28 er forbundet med en første inngang på en første frigivningsport 28a, hvis utgang er tilsluttet "opp"—inngangen på adressetelleren 25.

"dårlig"-utgangen for den annen komparator er forbundet med en første inngang for en annen frigivningsport 28b, hvis utgang er tilsluttet ned-inngangen på adressetelleren 25.

Q-utgangen på D-multivibratoren 26 er forbundet med en første inngang på en annen OG-port 29, hvis utgang er tilsluttet signalutgangen 9.

MSB-utgangen (utgangen for den meste betydningsfulle bit) på m-bittelleren 24 er over en annen inverter 30a forbundet med D-inngangen på D-multivibratoren 26 samt en styreinngang C på et grunntallkomplement-element 30b, f.eks. av typen 74H87.

Utgangen for en første dekoder 30c er forbundet med taktinngangen for en frigivningsmultivibrator 30d mens utgangen for en annen dekoder 30e er forbundet med tilbakestillingsinngangen på samme multivibrator 30d.

Q-utgangen på frigivningsmultivibratoren 30d forbindes hver gang med en annen inngang på den annen-OG-port 29

og den annen frigivningsport 28b.

Q-utgangen på frigivningsmultivibratoren 30d forbindes hver gang med en annen inngang på den første frigivningsport 28a.

En logisk "1" verdi er påtrykket D-inngangen på frigivningsmultivibratoren 30d.

En direkte buss-forbindelse foreligger mellom følgende steder: J.

k-bit digitalutgangen på A/D-omformeren 16 og k-bit datautgangen på det annet lager 23, en første k-bit inngang på den første komparator 17 og en k-bit-inngang på første addisjonskrets 31a,

k-bit utgangen for det første lager 22 og en k-bit minus-inngang til en første subtraksjonskrets 31b og en første k-bit inngang til en annen addisjonskrets 32,

k-bit utgangen for det annet lager 23 og en annen k-bit inngang for den første addisjonskrets 31a,

k-bit utgangen for den første addisjonskrets 31a og en k-bit plussinngang for subtraksjonskretsen 31b,

k-bit utgangen for subtraksjonskretsen 31b og en første k-bit inngang for en multiplikasjonskrets 33,

de (m-1) laveste bit-utganger på m-bit telleren 24 og (m-1) bit inngangen på grunntallkomplement-elementet 30b,

(m--l)-bit utgangen på grunntallkomplement-elementet 30b,

og en første (m-1)-bit inngang pa den annen komparator 28,

(m-1)-bit utgangen for et (m-1)-bit lager 34 og en annen (m-1)-bit inngang på den annen komparator 28,

h-bit utgang for adressetelleren 25 og h-bit adresseinn-gangen på et fast verdilager 35;isamt h-bit inngangen på den første og den annen dekoder 30c og 30e,

k-bit datautgangen for fastverdilageret 35 og en annen

k-inngang for multiplikasjonskretsen 33,

k-bit utgangen for multiplikasjonskretsen 33 og en annen k-bit inngang for den annen addisjonskrets 32,

k-bit utgangen for den annen addisjonskrets 32 og k-bit datainngangen for det første lager 22 og en annen k-bit inngang for den første komparator 17.

Den første og den annen addisjonskrets 31a og 32, subtraksjonskretsen 31b og multiplikasjonskretsen 33 danner tilsammen en terskelverdiregneenhet 36.

Den første komparator 17 er en digigalkomparator, og første og annet lager 22 og 23 er hvert et digitallager med k-bit pr. celle. Begge lagre 22 og 23 har hver 2M celler og består f.eks. hver av k 2M-cellede skriftregistre, hvis taktinnganger og tilbakestillingsinnganger er innbyrdes forbundet. •

Fig. 3 og 4 vil bli nærmere beskrevet i forbindelse med følgende funksjonsbeskrivelse.

Den utsendte impulsrekke består i tidsrekkefølge etter hverandre av et bit-mønster for forsekvens, en start-gruppe som f.eks. består av de åtte bit '.'1:0010001 " samt de egentlige informasjonsinneholdende telegrammer, som f.eks. alltid begynner med en "0"-bit. Forsekvensen består av en bit-rekke av f.eks. tolv bit som avvekslende er "1"-bit og "0"-bit.

Sélv ved et antatt ideelt firkantformet sendesignal før sendermodulatoren vil det avgitte utgangssignal fra mot+* tagerdemodulatoren i avhengighet av de ikke ideelle egen-skaper for overføringskanalen 2 som regel være meget sterkt forvrengt. I mottageren 3 anvendes derfor en tilpasset terskelverdi som varierer med tiden under varigheten T2av hver bit og følgelig danner terskelverdifunksjoner. Dannelsen av disse terskelverdifunksjonene finner sted under pulsrekkeutsnitt som inneholder like mange og avvekslende logiske !'1"-verdier og "0 "-verdier, hvilket vil si fortløpende i forsekvensen og ved hvert bit-skift under resten av pulsrekken. Tidsgrensene for disse avsnitt be-høver ikke utbetinget å stemme overens med bit-tidsgrensene.

Beregningene av terskelverdiene skjer ved hjelp av terskelverdiregneenheten 36,fremfor alt under forsekvensen,og deres tilpasning burde stort sett være avsluttet senest ved slutten av startgruppen. Ved begynnelsen av forse*.-/n:; kvensen er de beregnede terskelverdier meget lave, men; vil etter hvert tilpasse seg under forsekvensens forløp og vil vanligvis i løpet av denne sekvens anta den endelige tilpassede verdi. Deretter finner bare eventuelle fin-tilpasninger sted ved hvert bit-skift.

Mottagersignalet er f.eks. "Chirp"-frekvensmodulert og demoduleres i demodulatoren 14 i forvrengningsutligheren ■■ : 4 (se fig. 2). Denne demodulator kan f.eks. utgjøres av en kjent kvadraturdemodulator og vil i det følgende således bare bli kort beskrevet, da denne modulator ikke er gjenstand for patentkrav. Lokaloscillatoren 10 avgir et hjelpesignal som er felles for "1"-kanalen 11 og "0"-kanalen 12 og som i begge kanaler tjener til å frembringe "Chirp'xref eransesignaler . I .hver, av de to kanaler vil det eventuelt frembrakte mottagersignal som påtrykkes signalinngangen 5 på forvrengningsutligneren 4 multiplisert med hver av to innbyrdes 90° faseforskøvede "Chirp"-referanse-signaler og resultatene av disse multiplikasjoner blir så filtrert. De således frembrakte analoge verdier ^^og ( k ^ i hver kanal og hvori i = 0 gjelder for "0"-kanalen 12 og i = 1 for "1"-kanalen 11, kombineres med hinannen ved hjelp av den matematiske formel:

Hvis en "1"-bit mottas er A|- >> A^. Ved mottagelse av

en "0"-bit gjelder det omvendte forhold. I begge til-feller er A^og Aq begge som regel forskjellig fra null.

I fig. 3 er det tilfelle hvor en "1"-bit mottas grafisk opptegnet, idet utgangssignalet fra "1"-kanalen 11 er vist i diagram a og utgangssignalet fra "0"-kanalen 12 er vist i diagrammet b.

Ved hjelp av det multiplekstaktsignal som avgis fra fre- / kvensdeleren 21 og er vist i diagrammet e i fig. 3 av-føler multiplekseren 13 de analoge verdier A^ og Aq tids-avvekslende og overfører de avfølte signalutsnitt til utgangen for multiplekseren 13. Det således frembrakte utgangssignal er vist i diagram c i fig. 3 og består for hver bit-varighet T ? av 2M avfølte verdier, hvilket vil si M avfølingsverdier pr. kanal. M er f.eks. lik 20. Disse avfølingsverdier betegnes pr. kanal generelt med verdien A.., antar verdiene fra og med en til og med

M.

Alle taktsignaler er synkronisert med nullgjennomgangene for nettspenningen. Frembringelse av de således også innbyrdes synkrone taktsignaler finner sted ved hjelp av kjente metoder innenfor digitalteknikken og er her hverken beskrevet eller avbildet i fig. 2, da disse metoder ikke er gjenstand for patentkrav.

Det taktsignal som er påtrykket den tredje taktinngang 8 er vist i diagram g i fig. 3 og består av en kort impuls med varighet ' som begynner ved / igangsettingen og tilbakestiller de to lagre 22 og 23 samt D-multivibratoren 26 samt adressetelleren 25 til null ved begynnelsen av pulsrekken. Det systemtaktsignal som er påtrykket den første taktinngang 6 og er vist i diagram d i fig. 3 overføres gjennom den første og-port 20 til inngangen for frekvensdeleren 21, hvor dets frekvens ved hjelp av signalets negative flanke deles med to og overføres til styreinngangen på avfølings- og holdekretsen 15 samt til taktinngangene på m--bit telleren 24 og de to lagrre 22 og 23 Signalets periode er , dets pulsvarighet og / og dets første pulsmellomrom begynner ved igangsetningen. Ved hjelp av dette signal avføles avfølings- og holdekretsen 15, som f.eks. kan være av type LF398, en gang pr. multipleksavføling, f.eks. midt i denne, avfølings-verdiene A^ _. , på utgangssiden av demodulatoren 14 under pulsvarigheten '" ;, £or deretter under pulsmellomrommene å holde disse avfølte verdier på sådan måte at de i den etterfølgende A/D-omformer 16, som f.eks. er av typen AD ADC80 fra firmaet Analog Devices, Norwood, Massachusetts, kan omformet til k-bit digitalverdier. På utgangssiden av denne A/D-omf ormer. 16 opptrer følgelig 2M digitalverdier for hver bit-varighet T2.

Den første OG-port 20 tjener bare til å forsinke begynnelsen av den første puls i system-taktsignalet med verdien -ved hjelp av den første inverter 19, således at det firkantformede tredje taktsignal ved begynnelsen av pulsrekken fra den tredje taktinngang 8 gis anledning til å tilbakestille D-multivibratoren 26 og de to lagre 22

og 23 til null. Først etter pulsvarigheten (tø,-, fri-

gir så det tredje'taktsignal, som er null under resten av mottagersignalets varighet, over inverteren 19 OG-porten 20 for systemtaktsignalet, således at resten av den første taktpuls, som er forkortet med tidsverdien

<</>jb^',:4irsamt alle etterfølgende pulser kan overføres til utgangssiden av OG-porten 20. Betingelsen for en sådan korrekt arbeidsfunksjon er<<>^><\>j ^3-.

Det bit-taktsignal som er påtrykket den annen taktinngang 7 er vist i diagram f i fig. 3 og har en periode

T2lik bit-varigheten samt en pulsvarighet ^ 2-^3Da det under hver bit-varighet T2finner sted 2M avføling-er, gjelder ligningen T2= 2M»T^.

"x

Frekvensléderen 21 er f.eks. en D-multivibrator av typen 74LS74 og foran frekvensdelerens taktinngang er det koblet inn en ekstra inverter som ikke er vist. Den første puls i frekvensdelerens utgangssignal samt i bit-taktsignalet begynner ved igangsetningen.

De tP lagre 22" og 23 har, som allerede nevnt 2M k-bit celler og arbeider begge som skiftregistre. Hvert lager er f..eks. bygget opp.iav flere skif tregistre av type 74LS164. Lager-verdiene i de to parallelt drevne lagre 22 og 23 blir ved hjelp av systemtaktsignalet forskjøvet fra venstre mot høyre i avbildingen i fig. 2 samt fra celle til celle, nemlig i det første lager 22 de 2M innbyrdes avvekslende terskelverdier som er beregnet i terskelverdiregneenheten 36 og har. bits varighet i de to kanaler 11 og 12, samt i det annet lager 23 de 2M likeledes innbyrdes avvekslende avfølingsverdier av den løpende bit som leveres av A/D-omformeren 16. Fra den annen bit er de 2M av-følingsverdier lagret i det annet lager 23, mens det i det første lager 22 er lagret de to 2M terskelverdier av det forutgående bit. Hvis bitene i pulsrekken nummereres fortløpende, inneholder den høyre celle i det annet lager 23 som er avbildet i fig. 2, avfølingsverdien A.r.. _1, mens den tilsvarende høyre celle i det første lager 22 inneholder terskelverdien S.. 1 av den (m-1)-te bit,

i /3/in— i ,

når avfølingsverdien A.. av den løpende bit nummer

i, ] ,m

m ligger på utgangssiden av A/D-omformeren 16.

Den første komparator 17, som f.eks. er av typen 74LS85, sammenligner i rekkefølge avfølingsverdien A.. -med de

i / J /iri / tilsvarende terskelverdier S...som avgis av terskelverdiregneenheten 36. Ved positiv beslutning, hvilket vil si når A.. > S.. opptrer en logisk "1 ".•'•verdi på 1 r J /Hl i / 1 /Ifl komparatorens utgangsside. Den tilkoblede demultiplekser 18, som arbeider synkront med multiplekseren 13, skiller de positive beslutningsverdier fra de to kanaler 11 og 12 fra hverandre og fører verdiene fra "1"-kanalen 11 til "1"-kanalutgangen på demultiplekseren 18, mens verdiene fra "0"-kanalen 12 føres til kanalens "0"-kanalutgang.

For hver positiv beslutning innenfor en bit i "1"-kanalen forøkes innholdet i m-bit telleren 24, som arbeider som såvel fremover som bakover-teller, med en, mens innholdet i "0"-kanalen for hver positiv beslutning forminskes med en, således at det ved slutten av hvér bit vil være lagret i m-bit telleren 24 en tilsvarende differanse G<=>(N^-Nq). N^ er her antallet positive beslutninger i "1"-kanalen, mens Ng er antallet positive beslutninger i "0"-kanalen.

Ved mottagelse av en "1"-bit er alle beslutninger i "1"-kanalen teoretiske positive, mens alle beslutninger i "0"-kanalen vil være negative. Ved mottagelse av en "0"-bit gjelder teoretisk det omvendte. PÅ grunn av tilstedeværelsen av forvrengninger kan disse beslutnings-* resultater imidlertid være forfalsket og omkastet for noen avfølingsverdier.

Beslutningen angående den logiske verdi av en mottagerbit treffes på grunnlag av antallet positivt fortløpende ut-prøvninger av hver kanal. Denne statistiske metode har

den fordel at vedkommende bit dekodes riktig, da sterke støypulser ("spikerpulser") bare forstyrrer en eneste eller noen få avfølingsverdier. Ganske vist må antallet av-følingsverdier pr. bit ikke være for lite, hvilket inne-bærer at det i det minste bør velges av størrelseorden atten.

Med stor sannsynlighet forblir N.. større enn NQved mottagelse av en "1"-bit og Ng større enn N ved mottagelse av en "0"-bit, hvilket vil si at mer enn halvparten av de 2M avfølinger treffer beslutning for den ene eller den anne bit, og fortegnet eller MSB (mest betydningsfulle!) bit) av differansen G =(N^-Nq) gjør det mulig med høy sansynlighet å bestemme den logiske verdi for den under-søkte bit. Når det er tale om en "1"-bit er MSB lik "0" samt lik "1" når det er tale om en "0"-bit. Denne verdi av MSB inverteres ved hjelp av den annen inverter 30 og blir ved begynnelsen av den neste bit lest inn i D-multivibratoren 26. Bitrpulsrekken ankommer således en bit forsinket i bit-taktsignalets rytme til signalutgangen 9 på forvrengningsutligneren 4, såsant den annen OG-port 2 9 er frigitt. G betegner godheten av bit-motagelsen og gir opplysning om kvaliteten av bit-dekningen. Den negative flanke av bit-taktsignalet tilbakestiller deretter ved hjelp av den monostabile multivibrator 27 m-bit telleren 24 forsinket til null.

I fig. 2 ble det ikke tatt hensyn til at de to første avfølingsverdier for hver kanal av praktiske grunner som regel ikke ble vurdert. Med M = 20 er der imidlertid likevel igjen 36 avfølingsverdier A^ ^ for vurderingen. Godhetsfaktorens G har da en verdi mellom -18 og +18.

Hvis verdien av G = (t^-Ng) > 0 blir dens (m-1) laveste

bit overført uforandret igjennom grunntallkomplement-elementet 30b til den første (m-1)-bit inngang på den annen komparator 28,, som f.eks. også er av typen 74LS85.

Er derimot G < 0 blir disse (m-1) bit i grunntallkomplement-elementet 30b først komplementert og først derpå

ført til den første (m-1) bit inngang på den annen komparator 28.

Den annen komparator 28 sammenlignes fortløpende den absolutte verdi av de (m-1) laveste utgangsbit fra m-bit telleren 24 med en lagret positiv digitalreferansegodhetsverdi Gq i (m-1)-bitlageret 34. Dette (m-1)-bitlager er pro-grammerbart og består f.eks. av en dobbelt linjeomformer ("Dual in line"), på hvis (rei— 1 ) kontakter det er påtrykket bestemte logiske verdier. Hvis verdien G^ nås eller overskrides under en bitvarighet T2opprettes på god-utgangen på den annen komparator 28 og dermed også ved en ikke sperret første frigivningsport 28a på opp-inngangen pa adressetelleren 25, en logisk verdi. Hvis derimot verdien Gq derimot ikke oppnås, vil dårlig-utgangen på den annen komparator 28 med ikke sperret annen frigivningsport 28b påtrykke en logisk "1" .verdi på ned-inngangen for adressetelleren 25. Denne teller ved hjelp av bittaktsignalet for de innbyrdes påfølgende bit i pulsrekken differansen mellom antallet overskridelser av verdien Gq og antall ganger denne verdi ikke ble oppnådd. Det kan da utskilles fire områder: 1) 18 > G > GQ: En "1" bit er mottatt og kvaliteten av dens deteksjon er god. 2) Gq > G > 0 : En "1" bit er mottatt, men kvaliteten av dens deteksjon er dårlig. 3) 0 > G > -Gq : En "0" bit er mottatt, men med dårlig deteksjonskvalitet. 4) -GQ> G > -18: En "p" bit er mottatt og kvaliteten av den deteksjon er god.

Bitkvaliteten er med andre ord god når den absolutte verdi av G er større enn eller lik G^.

Den nevnte kvalitet kan imidlertid også være dårlig, enten fordi den motagende bit er meget sterkt forvrengt, eller fordi terskelverdiene S.. fremdeles ikke er tilstrekke-i/;

i, j ,m lig tilpasset overføringsforholdene.

Utgangen fra adressetelleren ,25 fører til de tilordnede innganger på de to dekodere 30c og 30e samt til adresse-inngangene på fast verdilagerét 35, som f.eks. er av typen 7488 og hvori det med stigende adresse og i den angitte rekkefølge er lagret følgende h-bit digitalverdier av en avveiningskonstant K: 1/2, 1/4, 1/4, 1/4, 1/4, 1/8, 1/8, 1/8, 1/8. De to tellere 24 og 25 er f.eks. av type 74LS191. Hvis telleverdien av adressetelleren 25 når verdien 8 opprettes på utgangen av den første dekoder 30c og dermed også på- Q-utgangen for frigivningsmultivibratoren 30d en logisk "1" verdi. Denne Q-utgang sperrer da ved hjelp av f rigivningsporten 28a f reintell-ingen av adressetelleren 25. Hvis denne tellverdi imidlertid oppnår verdien null frembringes en logisk "1" verdi på utgangen fra den annen dekoder 30e, som tilbakestiller frigivningsmultivibratoren 30d til null. Denne gang sperrer dennes Q-utgang ved hjelp av den annen frigivningsport 28b tilbaketellingen av adressetelleren 25. Den inn-stilte Q-utgang på frigivningsmultivibratoren 30d frigir den annen OG-port 29 for bit-pulsrekken og tjener som er signal som angir nærvær av bærebølge. Den første dekoder 30c er en OG-port med h innganger, og den annen dekoder 30e er NELLER-port med like mange innganger. Begge fr.i-givningsporter 28a og 28b er bygget opp av flere NAND-porter av typen 74LS00, NELLER-porter av typen 74LS02

samt invertere av typen 74LS04.

Hver gang G^utenfor grenseområdene nås eller overskrides under en bit, forhøyes adressen i fastverdilageret 35

med en og terskelverdiregneenheten 36 :får tilført en verdi som er lavere eller av samme størrelse som K. I

det annet tilfelle nedsettes denne adresse med en og terskelverdiregneenheten får tilført en verdi som er høy-ere eller av samme størrelse som K.

Terskelverdiene S.. beregnes ved hjelp av terskelverdiregneenheten 36 på følgende måte (se også fig. 4):

, hvor A.. er middel-

verdien av de samme avfølingsverdier A.. av to bit som

1 1 3 r

følger etter hinannen.

A er f.eks. den aritmetiske middelverdi:

i, j ,m

A.. er middelverdien av den gamle avfølingsverdi A... som er lagret i det annet lager 23, og den tilhør-

ende nye avfølingsverdi A.. som er avvist av A/D-

1 / 3 >m

omformeren 16.

Ligningen (1) gir, når A erstattes med sin verdi i ■■ ■ i.u ligningen (2):

Betydningen av parametrene i de ovenfor angitte ligninger vil fremgå av den grafiske avbildning i fig. 4, når det gjelder avfølingsverdien av den første bit i ".V verdien og den tilsvarende nummererte avfølingsverdi av en etter-følgende bit i "0" verdien.

Den første addisjonskrets 31a danner middelverdien A.. =

(A.. „ + A.. )12. Delingen med 2 finner sted ved i,^m-l i,3,m" ^ hjelp av utgangsforbindelsen for den første addisjonskrets 31a, da delingen av et binært tall med to gir samme verdi, bare med en fordel at sifrene er forskjøvet en plass mot høyre. Subtraks jonskretsen 31b beregner A = Å.. -S.!;. 1

multiplikasjonskretsen 33 beregner verdien K .A/og den

annen addisjonskrets 32 beregner verdien av den nye terskel-

verdi

Subtraksjonskretsen 31b er bygget opp på kjent måte, f.eks. ved hjelp av et grunntallkdmplement-element av typen 74H87 og en addisjonskrets av typen 74LS83. Alle anvendte 0G-porter er f.eks. av typen 74LS08, alle invertere f.eks. av typen 74LS04, alle D-multivibratorer f.eks. av typen 74LS74 og de to addisjonskretser 31a og 32 f.eks. av typen 74LS83. Den monostabile multivibrator ér f.eks. av typen 74121. Demultiplekseren 18 består f.eks. av flere demultipleksere av typen 74LS154.

Da verdien av K alltid er mindre enn en, adderes i henhold til ligning (1) bare en del av A til den gamle terskelverdi S.. „ for å få den nye terskelverdi

1,3,m-1

S... Konstanten K er en aweiningsfaktor og har ved

i,3,m

begynnelsen av forsekvensen den relativt høye verdi 1/2.

Den bestemmer hvor hurtig terskelverdien forandres, hvilket vil si hvor raskt den tilpasser seg forholdene i overfør-ingskanalen 2. Ved hjelp av denne konstant fremskyndes eller forsinkes terkselverditilpasningen alt etter som overføringsforholdene er gode eller dårlige.

Under forsekvensen forandres de beregnede terkselverdier fortløpende med begynnelse i en forholdsvis dårlig tilpasning i samsvar med verdien K = 1/2.

Under forløpet av forsekvensen forbedrer tilpasningen at terskelverdiene S.. seg hver gang når G > G_ ,

hvilket vil si når G ligger i området 1 eller 4, idet K

i dette tilfellet i rekkefølge antar verdiene 1/4, 1/4,

1/4, 1/4, 1/8, 1/8, 1/8, 1/8. Senest etter avslutningen av startgruppen og vanligvis allerede under forsekvensen er de endelige tilpassede terskelverdier nådd. Dette er tilfellet når K for fjerde gang antar verdien 1/8. I dette øyeblikk frembringes et signal som angir at bærebølge er nærværende ("carrier present"),/hvilket frigir den annen OG-port 29, således at gjennomkoblingen av vedkommende telegram forberedes. Hvis deteksjonen forringes i tidens løp, hvilket vil si at G ligger i området 2 eller 3, finner det beskrevne forløp sted i omvendt retning.

Ved spesielle valg av verdiene av K, nemlig fire ganger verdien 1/4 og fire ganger verdien 1/8, er en tids-filterfunksjon, f.eks. et filter av første orden inne-bygget i terskelverditilpasningen, således at plutselige kortvarige forstyrrelser neppe påvirker terkselverditilpasningen og ikke unødig forskyver terskelverdiene S.. m.

Inngangssignalene til dette filter er. middelverdiene og dets utgangssignal er terskelverdifunksjonen. Terskelverditilpasningen er i begynnelsen,på grunn av en stor K-verdi, meget hurtig, hvilket vil si at dens tidskonstaht er meget lav fordi mottagningens godhet ennå er meget liten, men blir deretter langsommere,takket være en påfølgende større tidskonstant,under pulsrekkens forløp.

Signalutgangen 9 på forvrengningsutligneren 4 er tilkoblet en ikke vist ytterligere dekoder, som på kjent måte av-koder den pulsrekke som er frigjort av den annen OG-port 29. Hvis startgruppen mottas og avkodes riktig, frigir denne dekoder en tilsluttet, men likeledes ikke vist, ytterligere OG-port ved slutten av startgruppen for det etterfølgende eventuelt avkodede telegram.

Hvis bitkvaliteten forringes under telegrammotagningen hindrer "hysteresen" av K-verdiene, at telegrammet direkte avbrytes. Først når K atter når verdien 1/2, hvilket vil si når adressetelleren 25 antar verdien 0, skjer en av-brytelse av gjennomkoblingen ved hjelp av den annen dekoder 30e og av frigivningsmultivibratoren 30d, og signalet for nærværende bærebølge tilbakestilles på nytt til "0".

For utførelse av terskelverdiregneenheten 36 anvendes for-trinnsvis en mikroprosessor.i>Den funksjon som her er beskrevet gjelder under en antagelse at det anvendes serie-drevne ^elektroniske omkoblere. Det er imidlertid også mulig å utføre denne funksjon ved hjelp av para1lelldrevne elektroniske .omkoblere. En sådan løsning er imidlertid som regel mer kostnadskrevene.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for forvreningsutligning av et mot-tagers ignal som etter demodulasjon består en av en deformert binær pulsrekke, ved hjelp av terskelverdisammenligninger, karakterisert ved at mottagersignalet flere ganger innenfor en bit-varighet { T^) sammenlignes med en terskelverdi som varierer under denne bit-varighet (T^ ), idet terskelverdifunksjonen tilpasses ved begynnelsen av mottagningen og etterkorrigeres under pulsrekkens for-løp.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at et bit-mønster anvendes som forsekvens for å tilpasse terskelverdifunksjonen ved begynnelsen av mottagersignalets mottagning.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at terskelverdif unk-sjonen innenfor varigheten (T^ ) av en bit består av en heltallig rekke av diskrete terskelverdier S.. , og at mottagersignalet som skal sammenlignes består av det samme antall diskrete avfølingsverdier A. i/ J ,m

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at en mottatt bit får logisk enerverdi når flertallet av de diskrete avfølings-verdier A.. som ligger over den tilsvarende diskrete terskelverdi S. tilhører en enerkanal (11), samt får logisk nullverdi når dette flertall tilhører en null-kanal (12) .

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at det for dannelse av terskelverdifunksjonen anvendes pulsrekkeutsnitt med samme antall, innbyrdes avvekslende logiske enerverdier og null-verdier, hvorav det utledes middelverdier.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at middelverdiene er aritmetiske middelverdier.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at middelverdiene anvendes som inngangsstørrelse for et tids-filter, hvis utgangssignal er terskelverdifunksjonen.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at filteret er et filter av første orden.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at filteret har vari-able tidskonstanter, som ved tilpasningens begynnelse og ved dårligere overføringsforhold er små samt ved gode over-føringsforhold er store.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 5-9, karakterisert ved at tilpasningen av terskelverdifunksjonen hovedsakelig er avsluttet ved slutten av forsekvensen, samt at etterkorreksjon skjer på grunnlag av ytterligere egnede telegramutsnitt med samme antall, innbyrdes avvekslende logiske enerverdier og null-verdier.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-10, karakterisert ved at det for hver bit av pulsrekken bestemmes en godhetsfaktor (G) og at dens absolutt-verdi sammenlignes med en positiv referansegodhetsverdi (G^ ).

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at hver gang absolutt-verdien av referansegodhetsverdien (G^ ) nås eller overskrides forhøyes adressen i et fast verdilager (35) med verdien en og forminskes i motsatt tilfelle med verdien en, idet det i fastverdilageret (35) med stigende adresse er lagret fallende éller ensartede verdier av en avveiningskonstant (K).

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-12, karakterisert ved at terskelverdifunksjonen pr. bit består av et heltallig antall diskrete terskelverdier (S.. ) som beregnes ved hjelp av formelen i, j ,m

hvor S. , er den tilsvarende nummererte diskrete ters-i,j,m-l kelverdi av den foregående bit, K erren avveiningskonstant som er lagret i fastverdilagret (35) og A.^ . ^ er en middelverdi av to avfølingsverdier av mottagersignalet som til-svarer de to terskelverdier S. og S. ,. i,j,m ^ i,j,m-l

14. Anordning for forvrengningsutligning av et mottagersignal som består av en deformert binær pulsrekke ved hjelp av terskelverdisammenligninger, karakterisert ved at anordningen omfatter i det minste: enr.avfølings- og holdekrets (15) for 2M dobbeltavføling av det demodulerte mottagersignal under en bit av varighet (T ) , en analog/digital-omformer (16), en første komparator (17) til sammenligning av de av- følte verdier med tilhørende diskrete terskelverdier, et første lager (22) for lagring av terskelverdier som er beregnet ved hjelp av en terskélverdiregneenhet (36), et annet lager (2 3) for lagring av avfølingsverdiene av det demodulerte mottagersignal, en m-bit teller (24) for bestemmelse av antallet positive terskelverdibeslutninger, og en D-multivibrator (26) for dannelse av dé forskjellige bit i anordningens utgangssignal.

15. Anordning som angitt i krav 14, karakterisert ved at den ytterligere omfatter: et-(m-l)-bitlager (34) for lagring av en positiv referansegodhetsverdi (Gq) i - en annen komparator (28) for sammenligning av den aboslutte verdi av godhetsfaktoren (G) med referansegodhetsverdien (Gq) > en adresseteller (25) for å frembringe adresser for et fastverdilager (35) hvori verdier av en avveiningskonstant (K) er lagret, samt - en og-port (29) for å frigi anordningens utgangssignal .

16. Anordning som angitt i krav 14 eller 15, karakterisert ved at terskelverdiregneenheten (36) utgjøres av en mikroprosessor.