NO830580L - Fremgangsmaate og hjelpestyrekontrollsystem for kontroll av fluidumdrevne styremaskiner i skip o.l. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører fluidumdrevne styremaskiner, såsom hydraulisk drevne styremaskiner for skip, båter og liknende (heretter benevnt "vannfartøyer"), nærmere bestemt en fremgangsmåte og et apparat til ekstra kontroll av fluidumdrevne styremaskiner for å muliggjøre kontroll av styremaskinen dersom hovedstyrekontrollsystemet blir defekt eller fullstendig ubrukbart.

Den senere tids trend ved konstruksjon av havgående laste-skip har gått mot mer kompliserte fartøyer med større tonnasje, som er i stand til å transportere store mengder potensielt far-lig last, såsom råolje eller flytende naturgass etc. Selv om sjansene for et alvorlig uhell er små når fartøyet befinner seg i åpen sjø, økes mulighetene for at dette skal skje sterkt når fartøyet på grunt vann eller i havner eller andre sterkt trafikkerte områder. Under disse forhold har en av de viktigste år-saker til alvorlige ulykker vært tapet av styreevne, noe som resulterer i kollisjoner med skip i nærheten, dokker eller andre hindringer.

Vanligvis er styremaskinen i slike vannfartøyer hydraulisk drevet, og styrekontrollsystemene for denne omfatter en noe komplisert kombinasjon av mekaniske, hydrauliske og elektriske anordninger, såsom beskrevet i US-patentskrifter 2.8 92.310 og 3.4 68.126. Selv om de hydrauliske styrekontrollsystemer gir tilfredsstillende drift under normale betingelser, er alle delanordningene utsatt for svikt, og hele styrekontrollsystemet kan bli gjort ubrukbart. Styrekontrollsystemene omfatter ikke noe pålitelig og lettbetjenbar anordning for å muliggjøre kontroll av styremaskinen når hovedstyrekontrollsystemet er ubrukbart. De inneholder bare manuelle kontrollanordninger som mulig-gjør begrenset kontroll av styremekanismen.

Selv om manuelt drevne anordninger kan muliggjøre en viss styrekontroll av fartøyet er atskillige ulemper åpenbare. Idet de manuelt drevne anordninger vanligvis er anbrakt i styredriv-verkrommet eller andre områder som er fysisk atskilt fra broen, kan f.eks. styreordrene som avgis av de på broen som kan iaktta fartøyets kurs og dets omgivelser, bli misforstått eller utført for langsomt av de som betjener de manuelle kontrollanordninger. Fartøyet kan således uforvarende feildirigeres inn i en ulykke.

Et annet forslag for å frembringe ekstra styrekontroll omfatter i det minste delvis fordobling av anordningene i styrekontrollsystemet. Selv om overskudd av inngående komponenter kan gi tilfredsstillende drift i visse situasjoner vil det være urimelig kostbart, plasskrevende og ikke nødvendigvis idiot-sikkert. F.eks. vil dersom fartøyets elektriske system svikter alle elektrisk drevne komponenter i både det foreliggende og det ekstra styrekontrollsystem være ubrukbare og derved gjøre det ekstra system ineffektivt.

Følgelig er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å frembringe en fremgangsmåte og et apparat for ekstra kontroll av fluidumdrevne styremaskiner i vannfartøyer. Det er også et formål med oppfinnelsen å frembringe et hjelpekontrollsystem for fluidumdrevne styremaskiner, og en fremgangsmåte til utfør-else av kontrollen, som er tilgjengelig for stort sett umiddel-bar anvendelse når hovedstyrekontrollsystemet er blitt defekt eller fullstendig ubrukbart.

Dessuten er det et formål med oppfinnelsen å frembringe en fremgangsmåte og et apparat for ekstra kontroll av fluidumdrevne styremaskiner i vannfartøyer, som kan aktiveres direkte fra samme sted hvor hovedstyrekontrollsystemet betjenes.

Et annet formål med oppfinnelsen er å frembringe en fremgangsmåte og et apparat for ekstra kontroll av fluidumdrevne styremaskiner i vannfartøyer, som kan inkorporeres lettvint i praktisk talt enhver type konvensjonell, fluidumdrevet styremaskin.

Det er et ytterligere formal med oppfinnelsen å frembringe en fremgangsmåte og et apparat for ekstra kontroll av fluidumdrevne styremaskiner i vannfartøyer, som kan betjenes ved hjelp av anordninger som er uavhengige av hovedkraftkilden eller enhver annen kraftkilde for hovedstyrekontrollsystemet.

Det er enda et annet formål med oppfinnelsen å frembringe en fremgangsmåte og et apparat for ekstra kontroll av fluidumdrevne styremekanismer i vannfartøyer, som kan gi i det minste begrenset kontroll av styremekanismen uten behov for elektrisk kraft.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å frembringe en fremgangsmåte og et apparat for ekstra kontroll av fluidumdrevne styremaskiner i vannfartøyer, som er fullstendig uavhengig av hovedstyrekontrollsystemet.

Kort sagt omfatter fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen isolasjon av hovedstyrekontrollsystemet fra driftsmessig kopling til styremaskinen og anordning av driftsmessig fluidumkombinasjon mellom en fluidumkilde og styremaskinen for å muliggjøre direktivkontroll av styremaskinen ved hjelp av fluidet når aktivering av hjelpestyrekontrollsystemet er ønsket. Fluidet holdes i det minste delvis under trykk og anvendes også fortrinnsvis både til å isolere det foreliggende styrekontrollsystem og til å kople hjelpekontrollsystemet driftsmessig til styremaskinen.

Ifølge oppfinnelsen kan fluidumkilden omfatte et kvantum fluidum som er lagret under trykk, og et kvantum fluidum som kan settes under trykk f.eks. ved pumping. Fortrinnsvis er trykk-fluidumkilden koplet både til et omførings-kontrollundersystem som er innrettet til å fordele trykkfluidet på en slik måte at det isolerer hovedstyrekontrollsystemet fra styremaskinen, og et hjelpekontrollsystem som er innrettet til å la driftsfluidet strømme inn i og ut av styremaskinen for å bevirke de ønskete kursaktiveringer av styre maskinen.

Ifølge oppfinnelsen kan aktiveringen av hjelpestyrekon-trollapparatet utføres ved hjelp av to uavhengige aktiveringsanordninger. Fluidumstrømning gjennom både omførings-kontrollundersystemet og hjelpekurskontroll-undersystemet kan startes ved elektrisk aktivering eller ved fluidumaktivering. Fortrinnsvis utføres fluidumaktiveringen fullstendig ved hjelp av fluidum fra subsystemet hvor fluidum er lagret under trykk.

Det fremgår av det som er anført ovenfor at det med oppfinnelsen oppnås fordeler.F.eks. kan ekstra kontroll av fluidumdrevne styremaskiner oppnås ifølge oppfinnelsen, noe som mulig-gjør forholdsvis hurtig og pålitelig kontroll av styremaskinen når hovedstyrekontrollsystemet er defekt eller er fullstendig ubrukbart.

Ved å anvende trykkfluidum i hjelpestyrekontrollsystemet kan systemet ifølge oppfinnelsen lettvint tilpasses for anvendelse sammen med stort sett enhver fluidumdrevet styremaskin uavhengig av hovedstyrekontrollsystemet.

Dersom det i hjelpestyrekontrollsystemet ifølge oppfinnelsen benyttes både elektrisk og annen aktivering, særlig fluidumaktivering, kan den ekstra styrekontroll dessuten ut-føres direkte fra samme sted som hovedstyrekontrollen.

Når det anvendes et kvantum fluidum under trykk kan den ekstra kontroll av styremaskinen startes og kontroll av styremaskinen utføres i løpet av et forholdsvis kort tidsrom. I tillegg vil tilstrekkelig ekstra styrekraft derved være tilgjengelig for å muliggjøre drift av styremaskinen til tross for motstand mot drift av styremaskinen, såsom f.eks. når sterke vann-strømmer virker mot et skips ror. Dessuten muliggjør det lagrete kvantum av trykkfluidum ekstra kontroll av styremaskinen uavhengig av tap av elektrisk kraft og/eller manglende drift både av hovedstyrekontrollsystemet og det elektriske drevne hjelpestyrekontrollsystem.

Ved å sørge for isolasjonsmulighet både for å lede det eksisterende styrekontrollsystem utenom styremaskinen og for å

gi adgang for hjelpekurskontrollsystemet til styremaskinen vil hjelpestyrekontrollsystemet ifølge oppfinnelsen ikke innvirke på den normale drift av hovedstyrekontrollsystemet.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et perspektivriss av en utførelsesform av hjelpestyrekontrollsystemet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et diagram av systemet i fig. 1.

Fig. 3 viser et blokkdiagram av et elektrisk kontroll-panel for systemet i fig. 1. Fig. 4 viser fluidumstrømmønsteret i en del av systemet som er vist skjematisk i fig. 2 når hjelpestyrekontrollsystemet er startet ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 viser fluidumstrømmønsteret i en annen del av systemet i fig. 2 for en høyremanøver ved hjelp av hjelpestyrekontrollsystemet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 6 viser fluidumstrømmønsteret i samme systemdel som

i fig. 5 for en venstremanøver.

Fig. 7 viser et perspektivriss av en annen utførelsesform av hjelpestyrekontrollsystemet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 8 viser et skjematisk riss av systemet i fig. 7.

På tegningene viser samme henvisningstall samme deler, og fig. 1-6 viser en utførelsesform av hjelpestyrekontrollsystemet ifølge oppfinnelsen.

Hjelpestyrekontrollsystemet i fig. 1-6 er innrettet til å anvendes i et vannfartøy og er koplet til den eksisterende styremaskin 10 som er et dobbeltveddersylinder betjent ror. Veddersylindrene er angitt med henvisningstall 12, 14, 16 og 18, og roret er angitt med henvisningstall 11. Men det vil forstås at oppfinnelsen like godt kan anvendes-for styregear av skovl-, lenke- og sjakkeltype samt vilkårlige andre fluidumkontrollerte styremaskiner som anvendes ombord i skip, båter og liknende.

I den viste utførelsesform omfatter hjelpestyrekontrollsystemet et kraftundersystem med lagret energifluidum, som er innrettet til å holde et kvantum fluidum på et forutbestemt trykknivå. Av denne årsak er et reservoar 20, som er vist i fig.

1 og 2, fyllt med et forutbestemt nivå av fluidum (typisk et hydraulisk fluidum såsom olje) og er utstyrt med en utløpsled-ning 22 som danner fluidumkommunikasjon mellom reservoaret 20

og en pumpe 24, en motor 26 som er drivforbundet med pumpen 24

for pumping av fluidet under trykk til resten av undersystemet, noe som vil bli nærmere beskrevet nedenfor. Det vil forstås at reservoaret 2 0 kan være utstyrt med en konvensjonell ventila-sjonsanordning (angitt med henvisningstall 28), et fluidumnivå-inspeksjonsvindu 3 0 og en sil 32 ved begynnelsen av utløpsled-ningen 22 for å hindre at små partikler eller andre forurens- . ninger skal komme inn i fluidumledningene. Dessuten kan pumpen/ motoren 24/26 drives av fartøyets hovedkraftkilde eller av en uavhengig kraftkilde (f.eks. akkumulatorbatterier) for drift selv om fartøyets hovedkrafttilførsel svikter, eller ved hjelp av en pneumatisk motor eller liknende. Dessuten kan en enveis-ventil 25 være anbrakt nedstrøms for pumpen 24 for å hindre fluidum i å strømme tilbake inn i pumpen.

Som også vist i fig. 1-2 er det i fluidumforbindelse med pumpen 24 ved hjelp av en ledning 34 anordnet et antall fluidum-akkumulatorer 36, som kan settes under trykk og som er anordnet i strømningsretningen på den motstående side av pumpen 24 i forhold til reservoaret 20. Akkumulatorene 36 er koplet til ledningen 34 ved hjelp av grenledninger 38a, idet hver akkumulator 36 er koplet til en grenledning 38a ved hjelp av en separat led ning 38b. I hver ledning 38b kan det være anordnet en manuell stengeventil 3 9 såsom en kulestengeventil, for isolasjon av den tilhørende akkumulator 36 for f.eks. å muliggjøre gjenopp-ladning av gassen i akkumulatoren, eller annet, nødvendig ved-likehold. Når den åpnes muliggjør hver ventil 3 9 strømning av fluidum som er lagret i akkumulatoren til de forskjellige deler av hjelpekontrollsystemet slik det er nærmere beskrevet nedenfor, og strømning av fluidum fra pumpen/motoren 24/2 6 inn i akkumulatorene som er blitt tømt.

Fortrinnsvis er akkumulatorene 36 innrettet til å lagre hydraulisk fluidum under et forutbestemt trykk. For dette formål kan hver enkel akkumulator 36 f.eks. være en blæreformet akkumulator som selges av Miller Fluid Poweir Corp. , og som omfatter en membran for å holde en gass (såsom nitrogen) under trykk i hver akkumulator 36 sammen med det lagrete fluidum men uten å blandes med dette. Membranen i hver akkumulator kan omfatte en elastisk og utvidbar pose 40 (fig. 2) som fortrinnsvis er forbundet med akkumulatorens ene endevegg og som er innrettet til å slippe inn gass ved et forutbestemt matetrykk. En trykkmåler 42 som er koplet til hver gasspose 4 0 kan være anordnet på ut-siden av hver akkumulator 3 6 for angivelse av gasstrykket i denne. Andre egnete akkumulatorer, såsom stempeltypen solgt av Vickers Inc. kan anvendes.

Slik det vil fremgå bedre nedenfor, strømmer ikke fluidum fra reservoaret 20 og/eller akkumulatorene 36 forbi et forgren-ingspunkt A ved normal styreoperasjon, dvs. når fartøyets fluidumdrevne hovedstyrekontrollsystem er i funksjon. Fluidum pumpes således fra reservoaret 20 inn i hver akkumulator 36 inntil trykket av fluidet som er pumpet inn i disse er lik gasstrykket i gassposene 40.

For dette formål er en regulerbar trykkbryter 44 anbrakt

i ledningen 34 i strømningsforbindelse med pumpen 24 og akkumulatorene 36. Trykkbryteren er innrettet til å bestemme trykket i ledningen 34 og frembringe et utgangssignal, koplet til motoren 36, for aktivering av motoren og derved energisering av pumpen 24 når trykket faller under et forutbestemt nivå, og for de-aktivering av motoren 2 6 når trykket når et annet, forutbestemt nivå. F.eks. kan gassen i posene 4 0 være foroppladet til et trykk på ca. 105 kg/cm<2>, og fluidum pumpes inn i akkumulatorene 36 inntil det totale fluidumtrykk når ca. 210 kg/cm 2. Således kan trykkbryteren 44 innstilles på 140 eller 175 kg/cm 2, slik at

når trykket i fluidumledningen 34 og derfor i akkumulatorene 36 faller under det nivå, energiseres motoren 26 slik at det pumpes mer fluidum inn i akkumulatorene inntil trykket ca. 210 kg/cm<2>(større nivå for trykkbryteren 44) er nådd. Deretter slås motoren av.

For å beskytte anordningene i kraftsystemet med lagret energifluidum mot skade på grunn av for høyt trykk i systemet (f.eks. dersom motoren 36 ikke slås av) er en overtrykksventil 46 anbrakt i en ledning 48, som danner fluidumforbindelse mellom ledningen 34 og reservoaret 20 (f.eks. -gjennom reservoarinnløps-ledningen 21). Overtrykksventilen 4 6 er innrettet til å åpne og muliggjøre strømning gjennom ledningen 48 når fluidumtrykket i ledningen 34 overskrider en forutbestemt grense, hvorved over-trykk i kraftsystemet hindres. Fortrinnsvis er overtrykksventilen 46 innstilt på ca. 10-15% over akkumulatorenes .36 forutbestemte kapasitet. Når f.eks. akkumulatorene 3 6 er innrettet til å inne-holde fluidum på ca. 210 kg/cm 2 kan overtrykksventilen 4 6 innstilles på mellom 232 og 243 kg/cm 2.

Energilagringsdelen av hjelpestyrekontrollsystemet ifølge oppfinnelsen tilfører således et konstant kvantum trykkfluidum som er umiddelbart tilgjengelig for anvendelse i hjelpestyrekontrollsystemet når dette aktiveres, samt et kvantum fluidum som kan tilføres under trykk for anvendelse i hjelpestyrekontrollsystemet. Fluidum i energilagrings-undersystemet kan anvendes både for drift av styremaskinen 10 og for drift av om-førings-kontrollundersystemet som isolerer hovedstyrekontrollsystemet fra styremaskinen 10 og kopler hjelpekurs-kontrollundersystemet til styremaskinen, noe som vil bli beskrevet mer fullstendig nedenfor.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen kan aktivering av hjelpestyrekontrollsystemet utføres elektrisk ved f.eks. å slå om én elektrisk hjelpevelger 200 (fig. 3) når en svikt blir påvist i hovedstyrekontrollsystemet (f.eks. ved at ett eller begge pumpeindikatorlys 202 og 204 (fig. 3) slukker, ved hjelp av et alarmsystem eller ved at roret ikke reagerer, etc).

En solenoid S i en solenoidbetjent ventil 50, som er anbrakt i ledningen 34a, er koplet til velgeren 200 (fig. 3) for aktivering når indikatoren 200 beveges fra av-stillingen. Når den er aktivert åpner solenoidventilen 50 slik at trykkfluidum i energilagrings-undersystemet kan strømme fra ledningen 34 til en hjelpekurssystemledning 54 og også til en omføringsledning 56. Ledningen 54 er koplet til en kurskontrollventil 58 som er innrettet til å slippe fluidet inn i de riktige deler av hjelpekurs-kontrollundersystemet for å muliggjøre en venstre- eller høyremanøver. Ledningen 56 er koplet til en omføringskontroll-ventil 60 som er innrettet til å slippe fluidum inn i resten av omførings-kontrollundersystemet for å isolere hovedstyrekontrollsystemet og å kople hjelpekurs-kontrollundersystemet til styremaskinen 10.

I denne utførelsesform er både kurskontrollventilen 58 og omføringskontrollventilen 60 elektrisk aktiverte fireveiskon-trollventiler hvor solenoider SOL er koplet til velgeren 200. Ventilen 58 kan f.eks. være en dobbelt solenoid, fjærsentrert, solenoiddrevet fireveis kontrollventil, såsom serienDG-4S4 (lukket senter alle porter) fraVickers, Inc.,Ventilen 60

kan f.eks. være en enkelt solenoid, fjærforskjøvet, solenoiddrevet fireveis kontrollventil, slik som de som selges av Vickers, Inc. under samme generelle seriebetegnelse. Det vil forstås at størrelsen og kapasiteten for ventilene 58 og 60 vil velges slik at de er forenelige med størrelsen og kapasiteten for resten av hjelpestyrekontrollsystemet i overensstemmelse med vanlig dimensjonering.

Når velgeren 200 beveges til høyrerors-stilling, beveges omføringskontrollventilkammeret 60b inn i strømningsbanen i kontrollventilen 60, og ventilkammeret 58b, som muliggjør strømning, beveges inn i kontrollventilens 58 strømningsbane.

Når velgeren 2 00 beveges til høyrerors-stilling, beveges på tilsvarende måte omføringskontrollventilkammeret 60b inn i kontrollventilens 60 strømningsbane (eller holdes i strømningsbanen dersom hjelpestyrekontrollsystemet allerede er blitt aktivert), og ventilkammeret 58c, som muliggjør strømning, anbringes i kontrollventilens 58 strømningsbane. I tillegg anbringes kontroll-anordningen 62 og 65, som kan være anordninger med variable munninger, i ledningene 54 respektivt 56 for kontroll av strøm-ningsmengden i disse og derfor i deres tilhørende kontrollven-tiler henholdsvis 58 og 60.

I det elektrisk drevne omførings-kontrollundersystem er

det strømningsblokkerende kammer 60a vanligvis anbrakt i kontrollventilens 60 strømningsbane, dvs. i banen for ledningene 65 og 84, for å hindre fluidum i å strømme inn i omføringssystemet

dersom fluidum lekker forbi ventilen 50. Men når solenoiden i kontrollventilen 60 energiseres, fortrinnsvis samtidig med solenoideventilen 50, er kammeret 60b anbrakt i registrering med ledningene 56 og 84. Strømningsledningen 62a i kammeret 60b er innrettet til å frembringe fluidumkommunikasjon mellom inn-løpsledningen 56 og ledningen 64 som er koplet til ventilen 60, og strømningsledningen 62b er innrettet til å frembringe strøm-ningskommunikasjon mellom utløpsledningen 84, som vil bli beskrevet nedenfor, og returledningen 82 som også vil bli beskrevet nedenfor.

Ledningen 64 er på sin side koplet til en omføringsfor-delingsledning 66 til fordeling av fluidet i omførings-kontrollundersystemet som i denne utførelsesform omfatter en fluidumdrevet ventilanordning for isolasjon av hovedstyrekontrollsystemet fra styremaskinen. Av denne årsak er fordelingsledningen 66 koplet både til en første grenledning 68 og til en andre grenledning 70, som på sin side er koplet til henholdsvis en første isolasjonsventilenhet 72 og en andre isolasjonsventilenhet 74. Isolasjonsventilenhetene 72 og 74 er innrettet til å isolere veddersylindrene 12 og 16 fra det eksisterende styrekontrollsystem.

I denne utførelsesform omfatter hver av ventilenhetene 72 kammer/stempelenheter henholdsvis 72a/72b og 74a/74b og en stengeventil henholdsvis 7 2c og 74c som drives av den tilhørende kammer/stempelenhet. Grenledningen 68 og 7 0 er således koplet til den ene ende av kamrene 72a og 74a, slik at fluidum fra energilagringsfluidumkraftsystemet vil strømme inn i kamrene og virke på den ene side av stemplet, henholdsvis 72b og 74b i disse. I tillegg er utløpsledninger 76 og 78 koplet til de andre ender av kamrene 72a og 74a til dannelse av et avlastningsutløp for eventuelt fluidum på den annen side av stemplene.

Med fordel er begge utløpsledninger 76 og 78 koplet til

en samleledning 80 som på sin side er koplet til en reservoar-returledning 82 som fører tilbake til kontrollventilen 60. Som antydet ovenfor er returledningen 82 innrettet til å flukte med ledningen 62b i kammeret 60b når ventilen 60 er i stillingen som muliggjør strømning. I denne stilling er ledningen 62b også koplet til ledningen 84 som på sin side fører til en reservoar-innløps-samleledning 86 for tilbakeføring av fluidum til reservoaret 20 via innløpet 21.

Når det anvendes mer enn et par veddarsylindre for drift

av roret 11, er hjelpesystem-omføringskontrollanordningen også innrettet til å isolere den del av hovedstyrekontrollsystemet som kontrollerer de ekstra veddarsylindre. For dette formål er en tredje grenledning 88 og en fjerde grenledning 90 koplet til omføringsfordelingsledningen 66 for drift av en tredje isolasjonsventilenhet 92 og en fjerde isolasjonsventilenhet 94 som kan være tilsvarende til ventilenhetene 72 og 74. Grenledningen 88 danner fluidumkommunikasjon mellom den første grenledning 68

og et kammers 92a innløpsparti, og grenledningen 9 0 danner fluidumkommunikasjon mellom den andre grenledning 7 0 og et kammers 94a innløp.

I tillegg er det anordnet returledninger 96 og 98 for avlastning av eventuelt fluidumtrykk i de andre deler av kamrene 92a og 94a, på tilsvarende måte som returledningene 76 og 78. Returledningen 96 danner således fluidumkommunikasjon mellom sylinderens 92a utløpsside og returledningen 76, og returledningen 98 danner fluidumkommunikasjon mellom kammeret 94a og returledningen 78.

Det vil forstås at ledningene 88, 90, 96 og 98 vil kunne være direkte koplet til deres tilhørende fordelings- og returledninger (66 og 80) istedenfor til grenledningen, 68, 70, 76 og 78. Men den siksakformete fluidumkopling i den ovenfor beskrevne utførelsesform foretrekkes idet denne minimaliserer den totale lengde på ledningene som er nødvendig uten å vesentlig påvirke reaksjonstiden for fullstendig aktivering av hjelpestyrekontrollsystemet ifølge oppfinnelsen. Den medvirker også til å minimali-sere den mengde fluidum som er nødvendig for å isolere hovedkontrollsystemet og derved frigjøre mer fluidum for selve kontrollen av styremaskinen.

Det vil også forstås at fluidet som strømmer i omførings-kontrollundersystemet også kan anvendes for kontroll av andre operasjoner i hjelpestyrekontrollsystemet, særlig for drift av ytterligere isolasjonsventilenheter 116, 118, 120 og 122 som kopler hjelpestyrekontrollsystemledningene til styremaskinen 10, noe som vil bli beskrevet mer fullstendig nedenfor.

Det henvises nå til fig. 4 som viser et skjematisk flyt-diagram av omførings-kontrollundersystemet ifølge oppfinnelsen. Dersom man et øyeblikk ser bort fra nærværet av ventilenhetene 116, 118, 120 og 122 i fig. 4 åpnes ventilen 50 når hjelpekon trollsystemet aktiveres ved aktivering av solenoiden S, og kammeret 60b anbringes i strømningsbanen for ventilen 60 ved aktivering av solenoiden SOL. Fluidum fra energilagringsfluidumkraftundersystemet tillates å strømme inn i ledningen 56 ved å åpne ventilen 50. Fluidet strømmer deretter gjennom ledningen 62a, som er brakt i flukt med ledningen 56, gjennom ledningen 64 og inn i fordelingsledningen 66 hvor fluidumstrømmen deles i den første og den andre grenledning 68 og 70. Fluidumgrenledningen 68 strømmer inn i kammeret 72a hvor det-virker på stemplet 72b slik at dette beveges mot høyre og stenger ventilen 72c, hvorved veddersylinderen 12 isoleres fra ledningen, ved 73, som fører til hovedstyrekontroll-ledningsnettet. Når stemplet 72 beveges mot ventilstengestilling kan eventuelt fluidumtrykk på den annen side av stemplet 72b, som skyldes restfluidum i andre deler av sylinderen 72a, avlastes idet fluidet kan strømme ut via ledningen 72 og vende tilbake til reservoaret 20 gjennom ledningene 82, 62b, 84, 86 og reservoarinnløpet 21.

Samtidig strømmer den andre del av det delte fluidum i ledningen 66 gjennom den andre grenledning 70 og inn i den første del av kammeret 74a hvor den virker mot stemplet 74b og tvinger ventilen 74c i stengestilling. I tillegg kan fluidum på den annen side av stemplet 74b i kammeret 72a strømmer ut derfra gjennom utløpsledningen 78, inn i samleledningen 8 0 hvorfra det kan vende tilbake til reservoaret 20 gjennom ledningene 82,. 62b, 84 og 86 samt reservoarinnløpet 21, slik som forklart ovenfor. Følgelig isolerer stenging av ventilen 74 veddersylinderen 16 fra ledningen (ved 75) som fører til hovedstyrekontroll-ledningsnettet.

Samtidig med stengingen av ventilene 72c og 74c strømmer ytterligere trykkfluidum som er innført i fordelingsledningen 66 både inn i den tredje grenledning 88 og i den fjerde grenledning 90. Fluidum i ledningen 88 strømmer deretter inn i den første del av kammeret 9 2a, tvinger stemplet 92b mot høyre og stenger derved ventilen 92c og isolerer derved veddersylinderen 14 fra ledningen (ved 93) som fører til hovedstyrekontrollsystemet. I mellomtiden vil eventuelt fluidum i den annen del av sylinderen 92 strømme gjennom returledningen 96 for retur til reservoaret 20 gjennom ledningen 76 stort sett slik som beskrevet ovenfor. Det vil forstås at fluidum som strømmer inn i ledningen 96 vil strømme gjennom ledningen 76 til reservoaret 20 istedenfor inn i kammeret 72a på grunn av at banen til reservoaret stort sett ikke gir noen strømningsmotstand og derved representerer banen som har minst motstand.

Tilsvarende strømmer den del av det ytterligere trykkfluidum som kommer inn i ledningen 90 inn i den første del av kammeret 94a og tvinger stemplet 94b til å stenge ventilen 94c, hvorved veddersylinderen 18 isoleres fra ledningen (ved 95) som fører til hovedstyrekontrollsystemet. I mellomtiden kan fluidum i den annen del av kammeret 94a strømme ut gjennom utløpsled-ningen 98, deretter gjennom ledningen 78 og tilbake til reservoaret 20 via ledningen 80, slik som beskrevet ovenfor.

Det henvises igjen til fig. 1 og 2 hvor det elektrisk kontrollerte hjelpekurs-kontrollundérsystem omfatter den sole-noiddrevne kontrollventil 58, som når den er aktivert kontrollerer strømningen av trykkfluidum inn i og ut av styregear-veddersylindrene. I denne utførelsesform omfatter kontrollventilen 58 et strømningsblokkerende kammer 58a, et strømnings-kammer 58b for bevegelse av roret mot høyre og et strømnings-kammer 58c for bevegelse av roret mot venstre, som hvert kan anbringes i strømningsbanen for kontrollventilen 58 for kontroll av strømningen gjennom ledninger 100 og 102 som er koplet til kontrollventilens 58 nedstrøms-strømningsbane. Ledningen 100

er koplet til en samle/fordelingsledning 104, som på sin side er koplet både til en femte grenledning 106 og til en sjette grenledning 108. Grenledningene 106 og 108 er koplet til veddersylindrene henholdsvis 14 og 16, for enten å føre inn trykkfluidum i begge veddersylindre eller for at restfluidum i begge disse veddersylindre skal kunne strømme ut av dem.

Ledningen 102 forbinder kontrollventilen 58 med en samle/ fordelingsledning 110, som på sin side er koplet både til en syvende grenledning 112 og til en åttende grenledning 114. Grenledningene 112 og 114 er koplet henholdsvis til veddersylinderen 12 og til veddersylinderen 18, enten for å føre inn trykkfluidum i begge veddersylindre eller for at restfluidum fra begge disse veddersylindre skal kunne strømme ut av dem.

Hjelpekontrollsysternet ifølge oppfinnelsen er ikke bare innrettet til å isolere hovedstyrekontrollsystemet, men også til å holde hjelpekurskontrollsystemet isolert fra styremaskinen inntil aktivering av hjelpestyrekontrollsystemet er ønsket. For dette formål er hver av grenledningene 106, 108, 112 og 114 koplet til deres tilhørende veddersylinder 14, 16, 12 eller 18 via ledningene 15, 17, 13 og 19, som også danner en del av hovedstyrekontrollsystemet. Dessuten omfatter hver grenledning 106, 108,

112 og 114 en koplingsventilenhet henholdsvis 116, 118, 120 og 122, som fortrinnsvis blir kontrollert av det ovenfor beskrevne omførings-kontrollsystem, for å sikre at nærværet av hjelpestyrekontrollsystemet stort sett ikke vil ha noen innvirkning på den normale drift av hovedstyrekontrollsystemet. Dessuten vil det.

være klart at med slike ytterligere isolasjonsventilenheter kan hjelpekontrollsystemet ifølge oppfinnelsen innrettes for anvendelse sammen med enhver konvensjonell fluidumdrevet styremaskin uten at det er nødvendig å foreta vesentlige forandringer av maskinen.

Isolasjonsventilenhetem 116, 118, 120 og 122 kan være stort sett like ventilenhetene 72, 74, 92 og 94 som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 1 og 2, og kan f.eks. være hydrauliske høytrykksventiler solgt som Salem Model 108 av Vickers Salem ventildivisjon av Sperry Rand Corp. Dessuten er ventilorganer 116c, 118c, 120c og 122c fortrinnsvis anbrakt så

nær som mulig til forgreningspunktet mellom grenledningene 116, 118, 120 og 122 og deres tilhørende veddersylinderledninger henholdsvis 15, 17, 13 og 19 for å muliggjøre isolasjon av hjelpekontrollsystemet fra hovedkontrollsystemet i den umiddelbare nærhet av styremaskinen.

Det henvises igjen til fig. 4 hvor betjening av ventilenhetene 116, 118, 120 og 122 utføres på stort sett samme måte som og samtidig med ventilenhetene 72, 74, 92 og 94 med unntagelse av at stengeventilorganene åpnes istedenfor stenges. Trykkfluidum som strømmer i grenledningene 88 og 90 strømmer således inn i henholdsvis sylinderen 120a og 118a via ledninger henholdsvis 121a og 119a og virker derved på stempler henholdsvis 120b og 118b hvorved stengeventiler 120c og 118c åpnes.

I mellomtiden tillates eventuelt fluidum på den annen side av stemplene 120b og 118b, som er tilbøyelig til å motvirke bevegelse av stemplene, å strømme ut av sylindrene gjennom ledninger 121b og 119b som er koplet til returledninger 96 og 98 for til-bakeføring til reservoaret 20.

Tilsvarende strømmer ytterligere fluidum i grenledningene

88 og 90 inn i sylindre 116a og 122a gjennom ledninger 117a og 123a. Det innstrømmende fluidum virker på stemplene 116b og 122b slik at disse åpner stengeventilene 116c og 122c, mens eventuelt fluidum på den annen side av stemplene kan strømme ut gjennom ledninger 117b og 123b for å vende tilbake til reservoaret 20 via returledningene 96 og 98.

Fig. 5 viser fluidumstrømmønstret i hjelpefluidumkurs-kontrollundersystemet for en høyresvingningsmanøver. I bruk anbringes høyresvingningskontrollkammeret 58b i strømningsbanen for kontrollventilen 58 ved hjelp av solenoidkontrollanordninger SOL, noe som kan utføres samtidig med åpningen av solenoidventilen 50 ved å bevege velgeren 200 til høyrerorsstilling. Det antas at omførings-kontrollundersystemet i det store og det hele har fullført dets operasjon slik som beskrevet ovenfor, slik at ventilenhetene 116c, 118c, 120c og 122c antas å være åpne idet strømning gjennom hjelpekurskontrollundersystemet vil være blok-kert inntil disse ventiler er blitt åpnet.

Under høyrerormanøver strømmer, fluidum fra energilagrings-undersystemet inn i ledningen 54 (beskrevet ovenfor), deretter gjennom strømningskontrollanordningen 62 og inn i ledningen 59a i kontrollventilkammeret 58b. Fluidet strømmer fra ledningen 59a via ledningen 100 inn i fordelings-samleledningen hvor det deles slik at en del strømmer inn i grenledningen 106 og en annen del inn i grenledningen 108. Fluidet i grenledningen 106 strømmer gjennom den nå åpnete ventil 116c og inn i veddersylinderen 14 via ledningen 15. Tilsvarende strømmer fluidet i grenledningen 108 gjennom den nå åpne ventil 118c og inn i veddersylinderen 16 via ledningen 17.

Fluidet i hjelpesystemet, som kommer inn i veddersylindrene 14 og 16 er innrettet til å skyve stemplene i disse, som angitt med piler 124 og 126, slik at det genereres et dreiemoment på rorets 11 stamme 138 (fig. 1). For å lette svinging av roret tillates eventuelt restfluidum i veddersylindrene 12 og 18 samtidig å strømme ut av disse via ledningene 13 og 19 og gjennom ledninger 112 og 114 via de nå åpne ventiler 120c og 122c. Det utstrømmende fluidum i ledningene 112 og 114 strømmer inn i samle-fordelingsledningen 110 og tilbake til kontrollventilen 58 gjennom ledningen 102. Fluidet strømmer gjennom ledningen 59b i kammeret 58b og ledes tilbake til reservoaret 20 via ledningen 55, reservoarreturledningen 86 og reservoarinnløpet 21.

Fig. 6 viser fluidumstrømningsmønsteret i hjelpekurs-kontrollundersystemet for venstresvingningsmanøver. I drift ledes hjelpesystemfluidum som strømmer gjennom ledningen 54 og strømningskontrollanordningen 62 inn i strømningskontrollventilen 58 hvor et venstresvingningskontrollkammer 58c ved hjelp av velgeren 200 anbringes i strømningsbanen for kontrollventilen 58. Fluidet strømmer gjennom en ledning 59c i kammeret 58c og inn i en samle/fordelingsledning 110 via ledningen 102. I ledningen 110 deles fluidumstrømmen slik at en del strømmer inn i grenledningen 112 og den annen del inn i grenledningen 114. Fluidum-delene i ledningene 112 og 114 strømmer henholdsvis inn i veddersylinderen 12 og veddersylinderen 18 via ventilene 120c og 122c som nå er åpne, og ledningene 13 og 19.

Fluidet som strømmer inn i veddersylindrene 12 og 18

er innrettet til å skyve stemplene i disse slik som angitt med piler 130 og 132 i fig. 6, hvorved det genereres et dreiemoment på rorets stamme 138. I tillegg blir det samtidig mulig for restfluidum i veddersylindrene 14 og 18 å strømme ut av sylindrene gjennom ledningene 15 og 17 og grenledningene 106

og 108 via ventilene 116c og 118c som nå er åpne. Det utstrøm-mende restfluidum i ledningen 106 og 108 strømmer inn i fordelings/samleledningen 104 og deretter inn i ledningen 100. Fluidum i ledningen 100 strømmer gjennom ledningen 59d i kammeret 58c og tilbake til reservoaret 20 via ledningen 55, slik som beskrevet ovenfor.

Det vil forstås at når hjelpestyrekontrollsystemet er blitt aktivert kan det fortsette å funksjonere i et forholdsvis langt tidsrom, f.eks. ca. k time, idet pumpen 24 vil fortsette å fremskaffe fluidum til systemet fra reservoaret 20 som kontinuerlig etterfylles av returfluidum. Dette skulle mulig-gjøre mer enn tilstrekkelig tid for å manøvrere f.eks. av veien for andre fartøyer i trafikkerte farvann eller bort fra grunt vann. I tillegg vil på grunn av at når omførings-kontrollundersystemet er fullstendig dette forbli slik og pumpen behøver bare tilføre fluidum for kurskontrolldelen av hjelpestyrekontrollsystemet slik at tilstrekkelig fluidum vil være tilgjengelig for å muliggjøre forholdsvis tallrike manøvrer på ca. 25-35° til hver side, babord og styrbord, for midtskips rorstilling.

Det henvises til fig. 7 og 8 som viser en annen utførelses-form av hjelpestyrekontrollsystemet ifølge oppfinnelsen. I denne utførelsesform er både omførings-kontrollundersystemet og hjelpekurskontrollundersystemet innrettet til å drives fullstendig ved hjelp av trykkfluidum fra energilagringsfluidum-kraftunder-systemet som er beskrevet ovenfor. Fortrinnsvis er det fluidum drevne hjelpestyrekontrollsystem kombinert med det elektrisk drevne hjelpestyrekontrollsystem, som er beskrevet ovenfor. En slik kombinasjon er særlig fordelaktig når det elektriske hjelpestyrekontrollsystem drives av fartøyets elektriske hovedsystem.

På grunn av at ubrukbarhet av hovedstyrekontrollsystemet vil kunne være forårsaket av svikt i hovedkraftsystemet, vil derved i det minste begrenset hjelpekontroll av styremaskinen være mulig ved hjelp av det fluidumdrevne hjelpestyrekontrollsystem.

Ifølge denne utførelsesform av oppfinnelsen er det anordnet aktiveringsanordninger for tilkopling av trykkfluidum i energi-lagringskraftsystemet til et fluidumdrevet omførings-kontroll-undersystem for isolasjon av hovedstyrekontrollsystemet fra styremaskinen og til et fluidumdrevet kurskontrollundersystem for å muliggjøre kontroll av styremaskinen ved hjelp av fluidum i energilagringsundersystemet. For dette formål er en ledning 136 i den ene ende via en ledning 138 koplet til ledningen 34

(som vist ved 2 i fig. 2 og 8) i energilagringsfluidumkraftsystemet, og i dens annen ende via en ledning 140 til en hjelpe-systemvelger 142 (fig. 7 og 8) .

Fluidumvelgeren 142 er innrettet til å kople trykkfluidet fra energilagringsfluidumkraftundersystemet enten til en venstre-rorledning 144 eller til en høyrerorledning 146. Fra en av disse ledninger innføres deretter trykkfluidet i det fluidumdrevne omførings-undersystem som vil bli beskrevet mer fullstendig nedenfor. Men velgeren 142 er innrettet til å hindre strømning av trykkfluidum enten til ledningen 144 eller 146 når velgeren er i av-stilling. Denne strømningshindring utføres fortrinnsvis ved hjelp av en strømningsblokkerende mekanisme i velgeren 14 2 eller ved anvendelse av en returledning 148 som forbinder fluidet i ledningen 140 med reservoaret 20 via en ledning 179, noe som vil bli beskrevet mer fullstendig nedenfor.

Idet velgeren 14 2 vanligvis vil være anbrakt i rorhuset

på broen eller et annet område hvor det er sannsynlig at atskillige personer vil være i nærheten, kan ledningen 140 være innrettet til å tilføre trykkfluidum til velgeren 142 ved et trykk som er redusert i forhold til trykket i energilagringsfluidumkraftsystemet, f.eks. ved ca. 10% av trykket i dette.

I denne utførelsesform er en trykkreduksjonsventil 150 anbrakt

i ledningen 14 0 for å redusere trykket i dette til ovennevnte ønskete nivå. I tillegg kan en overtrykksventil 152 være inn-

koplet mellom ledningen 140 og reservoaret 20, f.eks. ved hjelp av kopling til ledningen 179 slik som beskrevet nedenfor, for omføring av strømmen av eventuelt fluidum gjennom ledningen 14 0 når trykket overskrider et forutbestemt nivå, f.eks. 10-20% over det ønskete reduserte trykk i ledningen 14 0.

Med fordel kan en trykkmåler 154 være koplet til ledningen 140, nær forbindelsesstedet mellom ledningen 140 og velgeren 142. Måleren 154 vil være nyttig for overvåking av det tilgjengelige trykk i ledningen 140 og derved av den tilgjengelige "fluidum-kraf t" for trykkfluidet i energilagringsfluidumkraftsystemet,

og for kontroll mot lekkasje i energilagringsundersystemet.

Følgelig tilføres et kvantum trykkfluidum konstant til velgeren 142 ved hjelp av akkumulatorene 36 og pumpen/motoren 24/26. Trykkfluidet kan derved anvendes ikke bare for drift av styremekanismen, noe som vil bli beskrevet mer fullstendig nedenfor, men også for å muliggjøre starting av hjelpestyrekontrollsystemet.

Venstreror- og høyrerorledningene 144 og 14 6 er begge driftsmessig koplet både til en fluidumaktivert omføringskontrollventil 154 og til en fluidumaktivert kurskontrollventil 156. Ledningen 144 er koplet til en aktivatorkammerventil 158 i omføringskon-trollventilen 154 ved kombinasjonen av ledninger 160 og 162. Ledningen 14 6 er på tilsvarende måte koplet til aktivatorkammer-ventilen 158 ved hjelp av kombinasjonen av ledningen 160 og en ledning 164. Begge ledninger 162 og 164 inneholder fortrinnsvis enveis- eller tilbakeslagsventiler, henholdsvis 162a og 164a,

for å muliggjøre strømning bare i én retning, antydet med piler i fig. 7 og 8, for å hindre fluidum i den ene av ledningene 144 eller 146 fra å strømme tilbake inn i den annen. Venstrerorledningen 144 er også koplet direkte til en aktivatorkammerventil 166 i kurskontrollventilen 156, og høyrerorledningen 146 er koplet direkte til en aktivatorkammerventil 168 i kurskontrollventilen 156, noe som vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Ledningene 144 og 14 6 er begge også koplet til ledningen

145 ved hjelp av ledninger 144a og 146a. Ledningen 145 er på sin side koplet til en aktivatorventil H (slik som angitt ved ( j) i fig. 1-2 og 7-8) som er driftsmessig koplet til strømningskon-trollventilen 52. i tillegg er ledningene 144a og 146a fortrinnsvis utstyrt med enveisventiler 147 for å hindre fluidum fra den ene av ledningene 144 eller 146 fra å strømme tilbake i den annen.

Ventilen 52 styrer strømningen av fluidum gjennom ledningen 136a som er koplet til energilagringsfluidumkraftundersystemet ved hjelp av ledningen 138. Ledningen 136a er i dens annen ende koplet til en fordelingsledning 170, som på sin side er koplet både til en ledning 174, som fører inn i omfør-ingskontrollventilen 154, og til en ledning 176 som fører inn i kurskontrollventilen 156.

Ledningene 174 og 176 er på samme måte som ledningene 54 og 56, som er beskrevet ovenfor, utstyrt med strømningskontroll-anordninger, henholdsvis 175 og 177, for å muliggjøre kontroll av fluidet som strømmer gjennom dem. I tillegg er ledningene 144a 146a fortrinnsvis utstyrt med enveisventiler 147 for å hindre fluidum fra den ene av ledningene 14 4 eller 14 6 fra å strømme tilbake inn i den annen.

Til omføringskontrollventilen 154 er det også koplet en utløpsledning 178 som bevirker fluidumforbindelse med reservoaret 20 via samleledningen 179, slik som angitt ved (l) i fig. 1-2 og 7-8. Dessuten er ledninger 180 og 182 koplet til om-føringskontrollventilen 154 på den annen side i forhold til ledningene 174 og 178. Ledningene 180 og 182 er og<*>så koplet til henholdsvis fordelingsledningen 66 og samleledningen 80, slik som angitt ved (5) og (4) i fig. 1-2 og 7-8.

Det vil forstås at omføringskontrollventilen 154 til-svarer omføringskontrollventilen 60 som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1-2 med unntagelse av at den er en fluidumaktivert ventil istedenfor en elektrisk aktivert ventil. Plasseringen av det strømningsblokkerende kammer 154a og det strømningstillatende kammer 154b i ventilens 158 strømnings-bane (dvs. i forhold til ledningene 174 og 178 på den ene side og ledningene 180 og 182 på den annen side) styres av den fluidumdrevne aktivatorventil 158.

I bruk anbringes velgeren når det er ønskelig med starting av det fluidumdrevne hjelpestyrekontrollsystem i den ønskete retning, dvs. for høyreror- eller venstrerorstilling. Trykkfluidum fra energilagringsundersystemet tillates derved å strømme gjennom ledningen 14 0 og inn i enten både venstrerorledningen 144 og ledningen 162 eller både høyrerorledningen 14 6 og ledningen 164, avhengig av den valgte retning for velgeren 42. Fluidet i den ene eller annen ledning kan deretter strømme inn

i aktivatorkammeret 158 via ledningen 160, noe som bevirker at

det strømningstillatende kammer 154b erstatter det strømnings-blokkerende kammer 154a i omføringskontrollventilens 154 strøm-ningsbane. Ledningen 155a vil således frembringe strømningsfor-bindelse mellom ledningene 174 og 18 0, og ledningen 155b vil sørge for strømningsforbindelse mellom ledningene 178 og 182.

Samtidig med aktiveringen av kontrollventilen 154 vil fluidum i den valgte av ledningene 144 og 146 også strømme inn i ledningen 145, enten via ledningen 144a eller ledningen 146a. Fluidum som strømmer i ledningen 14 5 vil strømme inn i kammeret i ventilen H (fig. 1 og 2) og derved bevirke at ventilen 52 åpnes. Når ventilen 52 er åpnet kan trykkfluidum i energilag-ringsf luidumkraf tundersystemet strømme inn i omføringskontroll-ventilen 154 via ledningene 138, 136a, 170 og 174..

Trykkfluidum som kommer inn i ventilen 154 passerer deretter gjennom ledningen 155a i det strømningstillatende kammer 154b og inn i ledningen 180. Fra ledningen 18 0 strømmer fluidet inn i fordelingsledningen 6 6 hvorfra det strømmer inn i ventilene 72a, 74a, 92a og 94a for stenging av ventilene 72c, 74c, 92c og 94c, samt inn i ventilkamrene 120a, 118a, 116a og 122a for åpning av ventilene 120c, 118c, 116c og 122c, stort sett slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1, 2 og 4.

Samtidig danner ledningen 155b fluidumforbindelse mellom ledningen 182 og ledningen 178 som fører tilbake til reservoaret 20 via ledningen 179. Således blir det mulig for eventuelt restfluidum som er oppsamlet i samleledningen 80 (fig. 1 og 2) fra sylindrene 72a, 74a, 92a, 94a, 116a, 118a, 120a og 122a (slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 4) å strømme til reservoaret 20 via ledningene 182, 155b, 178 og 179.

Følgelig vil hovedstyrekontrollsystemet (angitt ved rør-ledningselementer 73, 75, 93 og 95) kunne betjenes isolert fra styremaskinen 10, mens hjelpestyrekontrolledningene (angitt ved elementene 106, 108, 112 og 114) er driftsmessig koplet til veddersylindrene 14, 16, 12 og 18, noe som også er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 4.

Som antydet ovenfor er venstrerorledningen 14 4 og høyre-rorledningen 14 6 også koplet henholdsvis til aktiveringskammeret 166 og aktiveringskammeret 168 i kurskontrollventilen 156. Kontrollventilen 156 er lik kontrollventilen 58, som er beskrevet

ovenfor i forbindelse med fig. 1 og 2, med unntagelse av at den aktiveres med fluidum istedenfor med elektrisitet. Kontrollven-

tilen 156 er således utstyrt med et strømningsblokkerende kammer 156a, et høyrerorstrømningstillatende kammer 156b samt et venstrerorstrømningstillatende kammer 156c, som er lik kamrene 58a, 58b og 58c.

Innløpsledningen 176 og utløpsledningen 184 er koplet til den ene side av ventilen 156, og ledninger 186 og 188 er koplet til dens annen side. Innløpsledningen 176 er koplet til energi-lagringsf luidumkraftundersystemet ved hjelp av ledningene 17 og 136a, og ledningen 184 er koplet til reservoaret 20 ved hjelp av ledningen 179. I tillegg er ledningene 186 og 188 koplet til fordelings/samleledningene henholdsvis 104 og 110 som angitt ved (5) og (§) i fig. 1-2 og 7-8. Av den grunn er det ønskete strømnings-mønster for fluidumforbindelse mellom ledningene 176 og 184 på den ene side og ledningene 186 og 188 på den annen side bestemt av det spesielle strømningstillatende kammer (156b eller 156c) som er anbrakt i ventilens 156 strømningsbane.

Når aktivatoren 14 2 beveges til høyrerorstillingen, strøm-mer fluidum fra energilagringsundersystemet gjennom ledningen 146 og inn i kammeret 158 slik at det strømningstillatende kammer 154b anbringes i kontrollventilens 158 strømningsbane.Hoved-styrekontrollsystemet isoleres derved fra styremaskinen, og hjelpestyrekontrollsystemet koples derved til styremaskinen slik som beskrevet ovenfor. Samtidig innføres også fluidum fra ledningen 146 i kurskontrollventilens 156 aktivatorkammer 168, hvorved det strømningstillatende kammer 156b anbringes i kurskontrollventilens 156 strømningsbane. Ledningen 157a danner derved strømningsforbindelse mellom innløpsledningen 176 og ledningen 186, og ledningen 157b danner fluidumforbindelse mellom utløpsledningen 184 og ledningen 188.

Av den grunn kan fluidum fra energilagringsfluidumkraftundersystemet strømme inn i fordelings/samleledningen 104 via ledningene 138, 136a, 170, 176, 157a og 168. Fra fordelings/ samleledningen 104 strømmer fluidet inn i veddersylindrene 14

og 16 og bevirker dreining av rorstammen 138 i retningen for pilene 124 og 126 slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 5. I tillegg er fordelings/samleledningen 110 koplet til reservoaret 20 via ledningene 188, 157b, 184 og 179. Følgelig kan restfluidum i veddersylindrene 12 og 18 vende tilbake til reservoaret 2 0 og derved redusere enhver fluidummotstand mot bevegelse av vedderne, noe som også er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 5.

Når aktivatoren 142 beveges til venstrerorstilling, vil trykkfluidum fra energilagringsundersystemet strømme inn i venstrerorledningen 144 slik at hovedstyrekontrollsystemet vil bli isolert fra styremaskinen, og hjelpestyrekontrollsystemet vil bli koplet til styremaskinen, stort sett slik som beskrevet ovenfor. Det er klart at dersom hjelpestyrekontrollsystemet allerede er startet, vil det fortsette å kontrollere styremaskinen, idet fluidumtrykket i ledningen 160, og av den grunn i aktivatorventilkammeret 158, forblir konstant.

Fluidum i venstrerorledningen 144 strømmer også inn i kurskontrollventilens 156 aktivatorventilkammer 166, noe som bevirker at det venstrerorstrømningstillatende kammer 156c anbringes i fluidumforbindelse med ledningene 176 og 184.

Dersom en høyrerormanøver tidligere er blitt foretatt, koples ledningene 144 og 146 fortrinnsvis til returledningen 148 via egnete portanordninger i velgeren 142, slik at eventuelt restfluidum i kamrene 166 og 168 automatisk vil bli ført tilbake til reservoaret 20 når velgeren beveges enten til venstre-

eller høyrerorstilling.

Fluidum fra energilagringsfluidumkraftsystemet kan deretter strømme inn i fordelings/samleledningen 110 gjennom ledningene 138, 136a, 170 og 176 via ledningene 157c og 188. Fluidum i ledningen 110 vil således strømme inn i veddersylindrene 12

og 18 og bevirke dreining av rorstammen 138 i retningen for pilene 130 og 132, slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 6.

Samtidig koples fordelings/samleledningen 104 til reservoaret 20 ved hjelp av ledningene 184 og 179 via ledningene 186 og 157d. Av den grunn vil eventuelt restfluidum i veddersylindrene 14 og 16, som samles i ledningen 104, kunne strømme tilbake til reservoaret 20 og derved hindre enhver fluidummotstand mot bevegelse av vedderne, noe som også er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 6.

Som nevnt ovenfor er den fluidumdrevne kurskontrollventil 156 og den fluidumdrevne omføringskontrollventil 154 begge fluidumaktiverte fireveiskurskontrollventiler som vil reguleres direkte av fluidum i ledningene 144 og 146.Kontrollventilen 156 kan f.eks. være en hydraulisk aktivert fireveiskurskontrollventil, fjærsentrert med hydrauliske dobbeltaktivatorer, såsom serieneDG-3S4 (lukket senter, alle porter) fra Vickers, Inc. Kontrollventilen 154 kan f.eks. være en hydraulisk aktivert fireveiskurskontrollventil, fjærforskjøvet med en enkelt hydraulisk aktivator, fra Vickers, Inc. under samme seriebetegnelse.

Det vil forstås at de to enveisventiler 147 er nyttige

når det gjelder å hindre fluidum i en av ledningene 144 eller 146 fra å strømme inn i den annen. En slik strømning vil ellers forårsake at begge aktivatorkamre 166 og 168 fylles og derved hindre at et av de strømningstillatende kamre 156b eller 156c anbringes i ventilens 156 strømningsbane. Tilsvarende hindrer enveisventilene 162a og 164a fluidum i-en av ledningene 144

og 146 i å strømme inn i begge aktivatorkamre 166 og 168.

I en alternativ utførelsesform (ikke vist) kan ledningen 136a og ventilenheten H/52 utelates sammen med ledningene 144a, 146a og 145. Istedenfor kan ledningen 136 koples både til ledningen 140 og til fordelingsledningen 170, idet fluidumaktivering av hjelpestyrekontrollsystemet kan hindres ved hjelp av blokkeringskamrene 154a og 156a. Men utførelsesformen som er beskrevet i forbindelse med fig. 8 foretrekkes idet ventilenheten H/52 bevirker ytterligere beskyttelse mot utilsiktet aktivering av det fluidumaktiverte hjelpekontrollsystem, f.eks. ved lekkasje eller annen fullstendig svikt av et av blokkeringskamrene 154a eller 156a.

Det vil også forstås at styreevnen som oppnås ved hjelp

av det fluidumaktiverte hjelpestyrekontrollsystem ifølge oppfinnelsen er begrenset til den mengde trykkfluidum som er tilgjengelig fra energilagringsfluidumkraftsystemet. Dersom således pumpen/motoren 24/26 gjøres ubrukelig ved hjelpestyrekontroll bare foretas i den grad fluidum er lagret i akkumulatorene 36. Ikke desto mindre er nødstyrekapasitet tilgjengelig til tross for svikt hos praktisk talt alle skipets systemer, idet både aktivering og kurskontroll ved hjelp av hjelpestyrekontrollsystemet oppnås fullstendig ved hjelp av fluidet som er lagret under trykk.

Etter at feilen i hovedstyrekontrollsystemet eller hva ellers årsaken til hovedstyrekontrollsystemets manglende drifts-messige brukbarhet er blitt utbedret, vil kontroll av styremaskinen bli tilbakeført til hovedstyrekontrollsystemet. Dette kan utføres f.eks. ved hjelp av manuelle tilbakestillingsanordninger, som er angitt med henvisningstall 208, som er forbundet med hver av ventilaktiveringskamrene 72a, 74a, 92a og 94a for åpning av ventilene 72c, 74c, 92c og 94c, hvorved veddersylindrene koples til hovedstyrekontrollsystemet. De manuelle tilbakestillingsanordninger 208 er også forbundet med ventilkamrene 116a, 118a, 120a og 122a for stenging av ventilene 116c, 118c, 120c og 122c for isolasjon av hjelpekurskontrollventilene 58 og 156 fra veddersylindrene.

Den fluidumaktiverte omføringskontrollventil 154 kan tilbakestilles ved hjelp av en egnet manuell tilbakestillingsanord-ning, eller fortrinnsvis ved hjelp av en innvendig fjærtilbake-føringsanordning i ventilen 154 hvor kammeret 158 tømmes innvendig i ledningen 174 for anbringelse av det strømningsblok-kerende kammer 154a tilbake i strømningsbanen for kontrollventilen 154. Tilsvarende er manuelle tilbakestillingsanordninger eller fortrinnsvis innvendige tømmeanordninger i kontrollventilen 156 forbundet med aktivatorventilkamrene 166 og 168 for tilbake-stilling av det strømningsblokkerende kammer 15& i kontrollventilens 156 strømningsbane. De solenoidaktiverte kontroll-véntiler 58 og 60 kan også tilbakestilles automatisk ved hjelp av innvendige fjærtilbakeføringsanordninger etter at solenoid-kontrollanordningen SOL er blitt deenergisert.

Men isolasjon av hjelpekurskontrolledningene fra styremaskinen samt gjenkopling av hovedstyrekontrollsystemet til styremaskinen kan hensiktsmessig utføres ved hjelp av omførings-kontrollventilene 154 eller 60. Selv om dette trekk ved oppfinnelsen bare blir beskrevet i forbindelse med det fluidumaktiverte hjelpekontrollsystem vil det lett forstås at det like godt kan anvendes i forbindelse med den elektrisk drevne om-føringskontrollventil 60.

Det henvises igjen til fig. 8 hvor omføringskontrollventilen 154 kan være utstyrt med et strømningsreverserende kammer 154c, som er antydet med strekete linjer. Kammeret 154c kan anbringes i kontrollventilens 154 strømningsbane ved hjelp av en vilkårlig egnet anordning, såsom en manuell betjent innstillingsanordning (ikke vist), eller et fluidumdrevet kontrollkammer 158, som er koplet til en aktivator 159 og en fluidumkilde, f.eks. pumpeen/ motoren 24/26 som skulle ha overtatt driften igjen.

Når kontrollen av styremaskinen skal tilbakeføres til hovedstyrekontrollsystemet, anbringes det strømningsreverserende kammer 154c i kontrollventilens 154 strømningsbane, mens ledningen 154c forbinder ledningen 174 med ledningen 182 og ledningen 155d forbinder utløpsledningen 178 med ledningen 180. Følgelig vil fluidum fra energilagringsfluidumkraftundersystemet strømme inn i fordelingsledningen 80 fra ledningen 170 og deretter inn i ledningene 78, 98, 76 og 96. Fluidet strømmer deretter inn i de riktige deler av sylindrene 72a, 74a, 92a og 94a for åpning av ventilene 72c, 74c, 92c og 94c og inn i de riktige deler av sylindrene 120a, 118a, 116a og 122a for stenging av ventilene 120c, 118c, 116c og 122c.

Samtidig kan eventuelt restfluidum i de forskjellige sylindre oppsamles i samleledningen 66 via ledningene 68, 70, 88 og 98 og tilbakeføres til reservoaret 20 gjennom ledningene 180, 155d, 178 og 179. Når nevnte stenging og åpning av ventilene er fullført kan det strømningsblokkerende kammer 154a føres tilbake i ventilens 154 strømningsbane.

Med fordel kan omføringsventiler 210 innkoples mellom innløps- og utløpsledningene som er forbundet med hver av stenge-ventilenhetene i omføringskontrollsystemet for å muliggjøre manuell overtakelse i det tilfelle f.eks. skade opptrer på noen av anordningene eller en av dem aktiveres ved uhell.

Det vil forstås av fagfolk på området at størrelsen på ledningene i kurskontrolldelen av hjelpestyrekontrollsystemet generelt kan sammenliknes med størrelsen på de i hovedkontrollsystemet, f.eks. fra ca. 1,2 til ca. 10 cm i diameter, avhengig av størrelsen på styremaskinen 10. Men de kan være noe redusert i størrelse idet bevegelsen av roret vil være langsommere enn ved hovedstyrekontrollsystemet. Størrelsen på ledningene i om-føringskontrolldelen av hjelpekontrollsystemet kan være generelt mindre (f.eks. fra ca. 1,2 til "ca. 2,5 cm i diameter) idet disse bare skal betjene de forskjellige stengeventilenheter.

Idet fluidet i hjelpestyrekontrollsystemet strømmer i deler av samme ledningsnett som styrefluidet i hovedstyrekontrollsystemet, foretrekkes det at hjelpesystemfluidet er samme type som hovedstyrefluidet. Dessuten vil det forstås at omførings-kontrollsystemet vil kunne være et pneumatisk drevet system eller annet egnet aktiveringssystem for isolasjon av hovedstyrekontrollsystemet fra styremaskinen og kopling av hjelpekurskontrollsystemet til styremaskinen, idet omføringsfunksjonen og kurskontrollfunksjonen kan utføres uavhengig av hverandre.

Det vil lett forstås av fagfolk på området at oppfinnelsen ikke er begrenset til de spesielle utførelsesformer som er vist og beskrevet. Således kan f.eks. antallet akkumulatorer økes eller reduseres avhengig av størrelsen på maskinen 10 som skal betjenes av dem. Dessuten kan oppfinnelsen tilpasses til anvendelse i ethvert fluidumdrevet styresystem, også hydraulisk fluidumdrevne systemer eller pneumatisk drevne systemer.

Claims (14)

1. Hjelpestyrekontrollsystem for kontroll av fluidumdrevne styremaskiner i skip, båter og liknende hvor hovedstyrekontrollsystemet er defekt eller ikke kan drives, karakterisert ved at det omfatter et fluidumlagringssystem som frembringer i det minste et kvantum fluidum under trykk for drift av styremaskinen og som er stort sett uavhengig av hovedstyrekontrollsystemet, et første aktiveringssystem som er innrettet til når det er aktivert å muliggjøre kurskontroll av styremaskiner ved hjelp av fluidum fra fluidumlagringssystemet uavhengig av hovedstyresystemet, samt et andre aktiveringssystem som er innrettet til når det er aktivert å muliggjøre kurskontroll av styremaskinen ved hjelp av fluidum fra energilagringssystemet, idet kraft tilføres til det andre aktiveringssystem ved hjelp av fluidet fra fluidumlagringssystemet, slik at styremaskinen kan drives, i det minste i et begrenset tidsrom, ved hjelp av hjelpekontrollsystemet dersom også det første aktiveringssystem er blitt defekt.

2. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at energilagringssystemet omfatter en elektrisk drevet pumpeanordning som er innrettet til å holde fluidet under trykk og tilføre ytterligere fluidum under trykk til styremaskinen når hjelpekontrollsystemet startes av det første aktiveringssystem .

3. Fremgangsmåte til å muliggjøre kontroll av fluidumdrevne styremaskiner i skip, båter, og liknende hvor hovedstyrekontrollsystemet er defekt, karakterisert ved at det anordnes et kvantum fluidum under trykk uavhengig av hovedstyrekontrollsystemet, og at en strøm av trykkfluidet ledes inn i styremaskinen ved hjelp av den ene av to hjelpekontrollaktiver-ingsanordninger som er uavhengig av hovedstyrekontrollsystemet for kursaktivering av styremaskinen.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at den ene hjelpekontrollaktiveringsanordning tilføres kraft ved hjelp av trykkfluidet.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved at hjelpekontrollaktiveringsanordningen isolerer hovedstyrekontrollsystemet fra styremaskinen og frembringer strømningsforbindelse mellom trykkfluidet og styremaskinen .

6. Energilagringsfluidumkraftsystem for tilførsel av trykkfluidum til en fluidumaktivert styremaskin i skip, båter og liknende, karakterisert ved at det omfatter en trykkfluidumkilde, en pumpeanordning i strømningsforbindelse med fluidumkilden for pumping av trykkfluidet, en akkumulator i strømningsforbindelse med pumpeanordningen for opptakelse av fluidum fra pumpeanordningen idet akkumulatoren er innrettet til å lagre trykkfluidet, samt en anordning for stort sett å hindre utslipp fra fluidum som er lagret i akkumulatoren før det er ønskelig, slik at fluidum kan lagres i akkumulatoren under trykk og slippes ut fra den stort sett bare når det er ønskelig.

7. System i samsvar med krav 6, karakterisert ved at det omfatter en avlastningsanordning i strømnings-forbindelse mellom pumpeanordningen og fluidumkilden, innrettet til å muliggjøre fluidum nedstrøms for pumpen å strømme tilbake til kilden når fluidumtrykket i akkumulatorene overskrider en første forutbestemt verdi.

8. System i samsvar med krav 7, karakterisert ved en trykkbryteranordning som er i strømningsforbindelse med fluidet i akkumulatoren og som er driftsmessig forbundet med pumpeanordningen og innrettet til å aktivere pumpeanordningen når trykket av fluidet som er lagret i akkumulatoren ligger under en andre forutbestemt verdi, og å deaktivere pumpeanordningen når trykket i fluidet som er lagret i akkumulatoren når en tredje forutbestemt verdi.

9. Isolasjonssystem for isolasjon av et hovedstyrekontrollsystem fra en fluidumaktivert styremaskin i skip, båter og liknende, karakterisert ved en fluidumkilde som i det minste delvis blir holdt under trykk, en omførings-kontrollventilanordning i strømningforbindelse med fluidumkilden og innrettet til når det er ønskelig å muliggjøre strøm-ning av fluidum fra fluidumkilden og å hindre strømningen av fluidum fra fluidumkilden, samt en første isolasjonsventilenhet for hver fluidumopptakende anordning i styremaskinen, hvor hver første isolasjonsventilenhet er innrettet til når det er ønskelig å muliggjøre og å hindre fluidumforbindelse mellom den fluidumopptakende anordning og hovedstyrekontrollsystemet for styremaskinen, idet hver første isolasjonsventilenhet står i strømningsforbindelse med omføringskontrollventilanordningen, slik at når fluidum tillates å strømme gjennom omføringsventil-anordningen kan fluidet strømme inn i den første isolasjonsventilenhet og derved hindre strømningsforbindelse mellom hovedstyrekontrollsystemet og de fluidumopptakende anordninger.

10. System i samsvar med krav 9, karakterisert ved at det omfatter en andre isolasjonsventilenhet for hver fluidumopptakende anordning i styremaskinen, hvor hver andre isolasjonsventilenhet står i strømningsforbindelse med omførings-kontrollventilanordningen og er innrettet til når det er ønskelig å muliggjøre og hindre fluidumforbindelse mellom dens til-hørende fluidumopptakende anordning og en kilde for hjelpekurs-kontrollfluidum, slik at når fluidet tillates å strømme gjennom omføringsventilanordningen kan fluidet strømme inn i de andre isolasjonsventilenheter og derved muliggjøre strømningsfor-bindelse mellom styremaskinen og hjelpekurskontrollfluidum-kilden .

11. Hjelpestyrekontrollsystem for kontroll av styremaskiner i skip, båter og liknende, karakterisert ved at det omfatter en anordning for aktivering av kontroll av styremaskinen når hovedstyrekontrollsystemet er defekt.

12. System i samsvar med krav 11, karakterisert ved at det omfatter mer enn en anordning som er innrettet til å muliggjøre driftsmessig kurskontroll av styremaskinen når hovedstyrekontrollsystemet er defekt.

13. System i samsvar med krav 11, karakterisert ved at det omfatter en elektrisk drevet hjelpestyrekontroll-aktiveringsanordning og en fluidumdrevet hjelpestyrekontroll-aktiveringsanordning, som hver er innrettet til å muliggjøre aktivering av hjelpestyrekontrollen.

14. System i samsvar med krav 11, karakterisert ved at det omfatter en elektrisk drevet hjelpestyrekontroll-aktiveringsanordning og en fluidumdrevet hjelpestyrekontroll-aktiveringsanordning, som hver er innrettet til å muliggjøre aktivering av hjelpestyrekontrollen, samt en elektrisk kontroll-anordning og en fluidumdrevet hjelpekurskontrollanordning, som hver er innrettet til å muliggjøre kurskontroll av styremaskinen.