NO154384B - Hjelpeanlegg til aktivering av et skips eller en baats styremaskin. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et hjelpeanlegg til aktivering av et skips eller en båts styremaskin, omfattende en anordning for omkopling fra hovedanlegg til det uavhengige hjelpeanlegg, en trykkmediumkilde som er uavhengig av hovedsystemet, samt en reguleringsventil for skipets styremaskin.

Den senere tids trend ved konstruksjon av havgående laste-skip har gått mot mer kompliserte fartøyer med større tonnasje, som er i stand til å transportere store mengder potensielt farlig last, såsom råolje eller flytende naturgass etc. Selv om sjansene for et alvorlig uhell er små når fartøyet befinner seg i åpen sjø, økes mulighetene for at dette skal skje sterkt når fartøyet er på grunt vann eller i havner eller andre sterkt trafikerte områder. Under disse forhold har en av de viktigste årsaker til alvorlige ulykker vært tapet av styreevne, noe som resulterer i kollisjoner med skip i nærheten, dokker eller andre hindringer.

Vanligvis er styremaskinen i skip hydraulisk drevet, og anleggene for aktivering av denne omfatter en noe komplisert kombinasjon av mekaniske, hydrauliske og elektriske anordninger, såsom beskrevet i US-patentskrifter 2.892.310 og 3.468.126. Selv om de hydrauliske anlegg gir tilfredsstillende drift under normale betingelser, er inngående komponenter utsatt for svikt, og hele anlegget kan bli gjort ubrukbart. Anleggene omfatter ofte ikke noe pålitelig og lettbetjentbar anordning for å muliggjøre aktivering av styremaskinen når hovedaktiveringsanlegget er ubrukbart. De inneholder'bare manuelle aktiveringsanordninger som muliggjør begrenset aktivering av styremekanismen.

Selv om manuelt drevne anordninger kan muliggjøre en viss styring av fartøyet er atskillige ulemper åpenbare. Idet de manuelt drevne anordninger vanligvis er anbrakt i styredriv-verkrommet eller andre områder som er fysisk atskilt fra boren, kan f.eks. styreordrene som avgis av de på broen som kan iaktta fartøyets kurs og dets omgivelser, bli misforstått eller utført for langsomt av de som betjener de manuelle kontrollanordninger. Fartøyet kan således uforvarende feildirigeres inn i en ulykke.

Et annet forslag for å frembringe ekstra aktivering omfatter i det minste delvis fordobling av anordningene i styre-aktiveringsanlegget. Selv om overskudd av inngående komponenter kan gi tilfredsstillende drift i visse situasjoner, vil det være urimelig kostbart, plasskrevende og ikke nødvendigvis helt funksjonssikkert. F.eks. vil dersom fartøyets elektriske system svikter alle elektrisk drevne komponenter i både hoved- og hjelpeanlegg være ubrukbare og derved gjøre hjelpeanlegget in-effektivt .

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe et hjelpeanlegg som er meget funksjonssikkert og som kan inkor-poreres lettvint i praktisk talt enhver type konvensjonell, fluidumdrevet styremaskin, samt som er helt uavhengig av hovedaktiveringsanlegget.

Hjelpeanlegget ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved en annen trykkmediumlagringsanordning som er innrettet til å tilføre energi til hjelpeanlegget og som mottar mediet fra en separat pumpe som er uavhengig av hovedanlegget.

Dersom det i anlegget ifølge oppfinnelsen benyttes både elektrisk og annen aktivering, særlig fluidumaktivering, kan aktiveringen dessuten utføres direkte fra samme sted som hoved-styrekontrollen.

Når det anvendes et trykkfluidum kan den ekstra kontroll av styremaskinen startes og kontroll av styremaskinen utføres i løpet av et forholdsvis kort tidsrom. I tillegg vil tilstrekkelig ekstra styrekraft derved være tilgjengelig for å muliggjøre drift av styremaskinen til tross for motstand mot drift av styremaskinen, såsom f.eks. når sterke vannstrømmer virker mot et skips ror. Dessuten muliggjør trykkfluidet ekstra aktivering av styremaskinen uavhengig av tap av elektrisk kraft og/eller manglende drift både av hovedanlegget og det elektrisk drevne hjelpeanlegg.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et perspektivriss av en utførelsesform av hjelpeanlegget ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et diagram av anlegget i fig. 1.

Fig. 3 viser et blokkdiagram av et elektrisk kontrollpanel for anlegget i fig. 1. Fig. 4 viser fluidumstrømmønsteret i en del av anlegget som er vist skjematisk i fig. 2 når hjelpeanlegget er startet. Fig. 5 viser fluidumstrømmønsteret i en annen del av anlegget i fig. 2 for en høyremanøver ved hjelp av hjelpeanlegget ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 viser fluidumstrømmønteret i samme systemdel som i fig. 5 for en venstremanøver. Fig. 7 viser et perspektivriss av en annen utførelsesform av hjelpeanlegget ifølge oppfinnelsen.

Fig. 8 viser et skjematisk riss av anlegget i fig. 7.

På tegningene viser samme henvisningstall samme deler, og fig. 1-6 viser en utførelsesform av hjelpeanlegget ifølge oppfinnelsen .

Hjelpeanlegget i fig. 1-6 er innrettet til å anvendes i et skip eller en båt og er koplet til den eksisterende styremaskin 10 som er et dobbeltveddersylinderbetjent ror. Veddersylindrene er angitt med henvisningstall 12, 14, 16 og 18, og roret er angitt med henvisningstall 11. Men det vil forstås at oppfinnelsen like godt kan anvendes for styregear av skovl-, lenke- og sjakkeltype samt vilkårlige andre fluidumkontrollerte styre-maskiner som anvendes ombord i skip, båter og liknende.

I den viste utførelsesform omfatter hjelpeanlegget en trykkmediumlagringsanordning, som er innrettet til å holde et kvantum fluidum på et forutbestemt trykknivå. Av denne årsak er et reservoar 20, som er vist i fig. 1 og 2, fylt med et forutbestemt nivå av fluidum (typisk et hydraulisk fluidum såsom olje) og er utstyrt med en utløpsledning 22 som danner fluidumkommunikasjon mellom reservoaret 20 og en pumpe 24, en motor 26 som er drivforbundet med pumpen 24 for pumping av fluidet under trykk til resten av anlegget, noe som vil bli nærmere beskrevet nedenfor. Det vil forstås at reservoaret 20 kan være utstyrt med en konvensjonell ventilasjonsanordning (angitt med henvisningstall 28), et fluidumnivåinspeksjonsvindu 30 og en sil 32 ved begynn-elsen av utløpsledningen 22 for å hindre at små partikler eller andre forurensninger skal komme inn i fluidumledningene. Dessuten kan pumpen/motoren 24/26 drives av fortøyets hovedkraftkilde eller av en uavhengig kraftkilde (f.eks. akkumulatorbatterier) for drift selv om fartøyets hovedkrafttilførsel svikter, eller ved hjelp en pneumatisk motor eller liknende. Dessuten kan en enveisventil 25 være anbrakt nedstrøms for pumpen 24 for å hindre fluidum i å strømme tilbake inn i pumpen.

Som også vist i fig. 1-2 er det i fluidumforbindelse med pumpen 24 ved hjelp av en ledning 34 anordnet et antall fluidum-akkumulatorer 36, som kan settes under trykk og som er anordnet i strømningsretningen på den motstående side av pumpen 24 i forhold til reservoaret 20. Akkumulatorene 36 er koplet til ledningen 34 ved hjelp av grenledninger 38a, idet hver akkumulator 36 er koplet til en grenledning 38a ved hjelp av separat ledning 38b. I hver ledning 38b kan det være anordnet en manuell stengeventil 39 såsom en kulestengeventil, for isolasjon av den tilhørende akkumulator 36 for f.eks. å muliggjøre gjenoppladning av gassen i akkumulatoren, eller annet, nødvnedig vedlikehold. Når den åpnes muliggjør hver ventil 39 strømning av fluidum som er lagret i akkumulatoren til de forskjellige deler av hjelpeanlegget slik det er nærmere beskrevet nedenfor, og strømning av fluidum fra pumpen/motoren 24/26 inn i akkumulatorene som er blitt tømt.

Fortrinnsvis er akkumulatorene 36 innrettet til å lagre hydraulisk fluidum under et forutbestemt trykk. For dette formål kan hver enkel akkumulator 36 f.eks. være en blæreformet akkumulator som selges av Miller Fluid Power Corp., og som omfatter en membran for å holde en gass (såsom nitrogen) under trykk i hver akkumulator 3 6 sammen med det lagrete fluidum men uten å blandes med dette. Membranen i hver akkumulator kan omfatte en elastisk og utvidbar pose 40 (fig. 2) som fortrinnsvis er forbundet med akkumulatorens ene endevegg og som er innrettet til å slippe inn gass ved et forutbestemt matetrykk. En trykkmåler 42 som er koplet til hver gasspose 40 kan være anordnet på utsiden av hver akkumulator 36 for angivelse av gasstrykket i denne. Andre egnete akkumulatorer, såsom stempeltypen solgt av Vickers Inc. kan anvendes.

Slik det vil fremgå bedre nedenfor, strømmer ikke fluidum fra reservoaret 20 og/eller akkumulatorene 36 forbi et for-greningspunkt A ved normal styreoperasjon, dvs. når fartøyets fluidumdrevne hovedanlegg er i funksjon. Fluidum pumpes således fra reservoaret 20 inn i hver akkumulator 36 inntil trykket av fluidet som er pumpet inn i disse er lik gasstrykket i gassposene 40.

For dette formål er en regulerbar trykkbryter 44 anbrakt i ledningen 34 i strømningsforbindelse med pumpen 24 og akkumulatorene 36; Trykkbryteren er innrettet til å bestemme trykket i ledningen 34 og frembringe et utgangssignal, koplet til motoren 26, for aktivering av motoren og derved energisering av pumpen 24 når trykket faller under et forutbestemt nivå, og for deakti-vering av motoren 26 når trykket når et annet, forutbestemt nivå. F.eks. kan gassen i posene 40 være foroppladet til et trykk på ca. 105 kg/cm 2, og fluidum pumpes inn i akkumulatorene 36 inntil det totale fluidumtrykk nå o r ca. 210 kg/cm 2 . Så oledes kan trykkbryteren 44 innstilles på o 140 eller 175 kg/cm 2 , slik at nåor trykket i fluidumledningen 34 og derfor i akkumulatorene 36 faller under det nivå, energiseres motoren 26 slik at det pumpes mer fluidum inn i akkumulatorene inntil trykket ca. 210 kg/cm<2 >(større nivå for trykkbryteren 44) er nådd. Deretter slås motoren av.

For å beskytte komponentene i systemet med lagret energi-fluidum mot skade på grunn av for høyt trykk (f.eks. dersom motoren 36 ikke slås av) er en overtrykksventil 46 anbrakt i en ledning 48, som danner fluidumforbindelse mellom ledningen 34 og reservoaret 20 (f.eks. gjennom reservoarinnløpsledningen 21). Overtrykksventilen 46 er innrettet til å åpne og muliggjøre strømning gjennom ledningen 48 når fluidumtrykket i ledningen 34 overskrider en forutbestemt grense, hvorved overtrykk i kraft-systemet hindres. Fortrinnsvis er overtrykksventilen 46 innstilt på ca. 10-15% over akkumulatorenes 36 forutbestemte kapasitet. Når f.eks. akkumulatorene 36 er innrettet til å inneholde fluidum pa ca. 210 kg/cm 2 kan overtrykksventilen 46 innstilles pa o mellom 232 og 243 kg/cm<2>.

Energilagringsdelen av hjelpeanlegget ifølge oppfinnelsen tilfører således et konstant kvantum trykkfluidum som er umiddel-bart tilgjengelig for anvendelse i hjelpeanlegget når dette aktiveres, samt et kvantum fluidum som kan tilføres under trykk for anvendelse i hjelpeanlegget. Fluidum i trykkmediumlagringsanordningen kan anvendes både for drift av styremaskinen 10 og for drift av omførings-kontrollundersystemet som isolerer hovedaktiveringsanlegget fra styremaskinen 10 og kopler hjelpeaktiveringsanlegget til styremaskinen, noe som vil bli beskrevet mer fullstendig nedenfor.

Aktivering av hjelpeaktiveringsanlegget kan utføres elektrisk ved f.eks. å slå om en elektrisk hjelpevelger 200 (fig. 3) når en svikt blir påvist i hovedanlegget (f.eks. ved at ett eller begge pumpeindikatorlys 202 og 204 (fig. 3) slukker, ved hjelp av et alarmsystem eller ved at roret ikke reagerer, etc).

En solenoid S i en solenoidbetjent ventil 50, som er anbrakt i ledningen 34a, er koplet til velgeren 200 (fig. 3) for aktivering når indikatoren 200 beveges fra av-stillingen. Når den er aktivert åpner solenoidventilen 50 slik at trykkfluidum i trykkmediumlagringsanordningen kan strømme fra ledningen 34 til en ledning 54 og også til en omføringsledning 56. Ledningen 54 er koplet til en reguleringsventil 58 som er innrettet til å slippe fluidet inn i de riktige deler av hjelpeanlegget for å muliggjøre en venstre- eller høyremanøver. Ledningen 56 er koplet til en omkoplingsventil 60 som er innrettet til å slippe fluidum inn for å isolere hovedanlegget og å kople hjelpeaktiveringsanlegget til

styremaskinen 10.

I denne utførelsesform er både reguleringsventilen 58 og omkoplingsventilen 60 elektrisk aktivert fireveisregulerings-ventiler hvor solenoider SOL er koplet til velgeren 200. Ventilen 58 kan f.eks. være en dobbelt solenoid, fjærsentrert, solenoiddrevet fireveis ventil, såsom serien DG-4S4 (lukket senter alle porter) fra Vickers, Inc.. Ventilen 60 kan f.eks. være en enkelt solenoid, fjærforskjøvet, solenoiddrevet fireveis ventil, slik som de som selges av Vickers, Inc. under samme generelle serie-betegnelse.

Når velgeren 200 beveges til høyrerors-stilling, beveges omkoplingsventilkammeret 60b inn i strømningsbanen i ventilen 60, og ventilkammeret 58b, som muliggjør strømning, beveges inn i reguleringsventilens 58 strømningsbane. Når velgeren 200 beveges til høyrerors-stilling, beveges på tilsvarende måte ventilkammeret 60b inn i omkoplingsventilens 60 strømningsbane (eller holdes i strømningsbanen dersom hjelpeanlegget allerede er blitt aktivert), og ventilkammeret 58c, som muliggjør strømning anbringes i ventilens 58 strømningsbane. I tillegg anbringes kontrollanordningens 62 og 65, som kan være anordninger med variable munninger, i ledningene 54 respektivt 56 for styring av strømningsmengden i disse og derfor i deres tilhørende reguleringsventiler henholdsvis 58 og 60.

I det elektrisk drevne anlegg er det strømningsblokkerende kammer 60a vanligvis anbrakt i omkoplingsventilens 60 strømnings-bane, dvs. i banen for ledningene 65 og 84, for å hindre fluidum i å strømme inn i omkoplingssystemet dersom fluidum lekker forbi ventilen 50. Men når solenoiden i ventilen 60 energiseres, fortrinnsvis samtidig med solenoidventilen 50, er kammeret 60b anbrakt i registrering med ledningene 56 og 84. Strømningsledningen 62a i kammeret 60b er innrettet til å frembringe fluidumkommunikasjon mellom innløpsledningen 56 og ledningen 64 som er koplet til ventilen 60, og strømningsledningen 62b er innrettet til å frembringe strømningskommunikasjon mellom utløpsledningen 84, som vil bli beskrevet nedenfor, og returledningen 82 som også vil bli beskrevet nedenfor.

Ledningen 64 er på sin side koplet til en omføringsfor-delingsledning 66 til fordeling av fluidet i omkoplingssystemet som i denne utførelsesform omfatter en fluidumdrevet ventil-anordning for isolasjon av hovedaktiveringsanlegget fra styremaskinen. Av denne årsak er fordelingsledningen 66 koplet både til en første grenledning 68 og til en andre grenledning 70, som på sin side er koplet til henholdsvis en første isolasjonsventilenhet 72 og en andre isolasjonsventilenhet 74. Isolasjonsventilenhetene 72 og 74 er innrettet til å isolere veddersylindrene 12 og 16 fra det eksisterende anlegg.

I denne utførelsesform omfatter hver av ventilenhetene 7 2 kammer/stempelenheter henholdsvis 72a/72b og 74a/74b og en stengeventil henholdsvis 72c og 74c som drives av den tilhørende kammer/stempelenhet. Grenledningen 68 og 70 er således koplet til den ene ende av kamrene 72a og 74a, slik at fluidum fra trykkmediumlagringsanordningen vil strømme inn i kamrene og virke på den ene side av stemplet, henholdsvis 72b og 74b i disse. I tillegg er utløpsledninger 76 og 78 koplet til de andre ender av kamrene 72a og 74a til dannelse av et avlastningsutløp for eventuelt fluidum på den annen side av stemplene.

Med fordel er begge utløpsledninger 76 og 78 koplet til en samleledning 80 som på sin side er koplet til en returledning 82 som fører tilbake til omkoplingsventilen 60. Som antydet ovenfor er returledningen 82 innrettet til å flukte med ledningen 62b i kammeret 60b når ventilen 60 er i stillingen som muliggjør strøm-ning. I denne stilling er ledningen 62b også koplet til ledningen 84 som på sin side fører til en reservoarinnløps-samleledning 86 for tilbakeføring av fluidum til reservoaret 20 via innløpet 21.

Når det anvendes mer enn et par veddarsylindre for drift av roret 11, er omkoplingsanordningen også innrettet til å isolere den del av hovedaktiveringsanordningen som kontrollerer de ekstra veddarsylindre. For dette formål er en tredje grenledning 88 og en fjerde grenledning 90 koplet til ledningen 66 for drift av en tredje isolasjonsventilenhet 92 og en fjerde isolasjonsventilenhet 94 som kan være tilsvarende til ventilenhetene 72 og 74. Grenledningen 88 danner fluidumkommunikasjon mellom den første grenledning 68 og et kammers 92a innløpsparti, og grenledningen 90 danner fluidumkommunikasjon mellom den andre grenledning 70 og et kammers 94a innløp.

I tillegg er det anordnet returledninger 96 og 98 for av-lastning av enventuelt fluidumtrykk i de andre deler av kamrene 92a og 94a, på tilsvarende måte som returledningene 76 og 78. Returledningen 96 danner således fluidumkommunikasjon mellom sylinderens 92a utløpsside og returledningen 76, og returledningen 98 danner fluidumkommunikasjon mellom kammeret 94a og returledningen 78.

Det vil forstås at ledningene 88, 90, 96 og 98 vil kunne være direkte koplet til deres tilhørende fordelings- og returledninger (66 og 80) istedenfor til grenledningen, 68, 70, 76 og 78. Med den siksakformete fluidumkopling i den ovenfor beskrevne utførelsesform foretrekkes idet denne minimaliserer den totale lengde på ledningene som er nødvendig uten å vesentlig påvirke reaksjonstiden for fullstendig aktivering av hjelpeanlegget ifølge oppfinnelsen. Den medvirker også til å minimalisere den mengde fluidum som er nødvendig for å isolere hovedanlegget og derved frigjøre mer fluidum for selve reguleringen av styremaskinen .

Det vil også forstås at fluidet som strømmer i omkoplingsanordningen også kan anvendes for kontroll av andre operasjoner i hjelpeanlegget, særlig for drift av ytterligere isolasjonsventilenheter 116, 118, 120 og 122 som kopler hjelpeanleggets ledninger til styremaskinen 10, noe som vil bli beskrevet mer fullstendig nedenfor.

Det henvises nå til fig. 4 som viser et skjematisk flyt-diagram av anlegget ifølge oppfinnelsen. Dersom man et øyeblikk ser bort fra nærværet av ventilenhetene 116, 118, 120 og 122 i fig. 4 åpnes ventilen 50 når hjelpeanlegget aktiveres ved aktivering av solenoiden S, og kammeret 60b anbringes i strømnings-banen for ventilen 60 ved aktivering av solenoiden SOL. Fluidum fra energilagringsanordningen tillates å strømme inn i ledningen 56 ved å åpne ventilen 50. Fluidet strømmer deretter gjennom ledningen 62a, som er brakt i flukt med ledningen 56, gjennom ledningen 64 og inn i fordelingsledningen 66 hvor fluidstrømmen deles i den første og den andre grenledning 68 og 70. Fluidum-grenledningen 68 strømmer inn i kammeret 72a hvor det virker på stemplet 72b slik at dette beveges mot høyre og stenger ventilen 72c, hvorved veddersylinderen 12 isoleres fra ledningen, ved 73, som fører til hovedanleggets ledningsnett. Når stemplet 72 beveges mot ventilstengestilling kan eventuelt fluidumtrykk på den annen side av stemplet 72b, som skyldes restfluidumtrykk på den annen side av stemplet 72b, som skyldes restfluidum i andre deler av sylinderen 72a, avlastes idet fluidet kan strømme ut via ledningen 72 og vende tilbake til reservaoret 20 gjennom ledningene 82, 62b, 84, 86 og reservoarinnløpet 21.

Samtidig strømmer den andre del av det delte fluidum i ledningen 66 gjennom den andre grenledning 70 og inn i den første del av kammeret 74a hvor den virker mot stemplet 74b og tvinger ventilen 74c i stengestilling. I tillegg kan fluidum på den annen side av stemplet 74b i kammeret 72a strømme ut derfra gjennom utløpsledningen 78, inn i samledningen 78 hvorfra det kan vende tilbake til reservoaret 20 gjennom ledningene 82, 62b, 84 og 86 samt reservoarinnløpet 21, slik som forklart ovenfor. Følgelig isolerer stenging av ventilen 74 veddersylinderen 16 fra ledningen (ved 75) som fører til hovedanleggets ledningsnett.

Samtidig med stengingen av ventilene 72c og 74c strømmer ytterligere trykkfluidum som er innført i fordelingsledningen 66 både inn i den tredje grenledning 88 og i den fjerde grenledning 90. Fluidum i ledningen 88 strømmer deretter inn i den første del av kammeret 92a, tvinger stemplet 92b mot høyre og stenger derved ventilen 92c og isolerer derved veddersylinderen 14 fra ledningen (ved 93) som fører til hovedaktiveringsanlegget. I mellomtiden vil eventuelt fluidum i den annen del av sylinderen 92 strømme gjennom returledningen 86 for retur til reservoaret 20 gjennom ledningen 76 stort sett slik som beskrevet ovenfor. Det vil forstås at fluidum som strømmer inn i ledningen 96 vil strømme gjennom ledningen 76 til reservoaret 20 istedenfor inn i kammeret 72a på grunn av at banen til reservoaret stort sett ikke gir noen strømningsmotstand og derved representerer banen som har minst motstand.

Tilsvarende strømmer den del av det ytterligere trykkfluidum som kommer inn i ledningen 90 inn i den første del av kammeret 94a og tvinger stemplet 94b til å stenge ventilen 94c, hvorved veddersylinderen 18 isoleres fra ledningen (ved 95) som fører til hovedanlegget. I mellomtiden kan fluidum i den annen del av kammeret 94a strømme ut gjennom utløpsledningen 98, deretter gjennom ledningen 78 og tilbake til reservoaret 20 via ledningen 80, slik som beskrevet ovenfor.

Det henvises igjen til fig. 1 og 2 hvor det elektrisk kontrollerte hjelpeanlegg omfatter den solenoiddrevne reguleringsventil 58, som når den er aktivert regulerer strømningen av trykkfluidum inn i og ut av styregearveddersylindrene. I denne utførelsesform omfatter ventilen 58 et strømningsblokkerende kammer 58a, et strømningskammer 58b for bevegelse av roret mot høyre og et strømningskammer 58c for bevegelse av roret mot venstre, som hvert kan anbringes i strømningsbanen for reguleringsventilen 58 for regulering av strømningen gjennom ledninger 100 og 02 som er koplet til ventilens 58 ned-strøms-strømningsbane. Ledningen 100 er koplet til en samle/- fordelingsledning 104, som på sin side er koplet både til en femte grenledning 106 og til en sjette grenledning 108. Grenledningene 106 og 108 er koplet til veddersylindrene henholdsvis 14 og 16, for enten å føre inn trykkfluidum i begge veddersylindre eller for at restfluidum i begge disse veddersylindre skal kunne strømme ut av dem.

Ledningen 102 forbinder reguleringsventilen 58 med en samle/fordelingsledning 110, som på sin side er koplet både til en syvende grenledning 112 og til en åttende grenledning 114. Grenledningene 112 og 114 er koplet henholdsvis til veddersylinderen 12 og til veddersylinderen 18, enten for å føre inn trykkfluidum i begge veddersylindre eller for at restfluidum fra begge disse veddersylindre skal kunne strømme ut av dem.

Hjelpeanlegget ifølge oppfinnelsen er ikke bare innrettet til å isolere hovedanlegget, men også til å holde hjelpeanlegget isolert fra styremaskinen inntil aktivering av hjelpeanlegget er ønsket. For dette formål er hver av grenledningene 106, 108, 112 og 114 koplet til deres tilhørende veddersylinder 14, 16, 12 eller 18 via ledningene 15, 17, 13 og 19, som også utgjør en del av hovedaktiveringsanlegget. Dessuten omfatter hver grenledning 106, 108, 112 og 114 en koplingsventilenhet henholdsvis 116, 118, 120 og 122, som fortrinnsvis blir styrt av den ovenfor beskrevne omkoplingsanordning, for å sikre at nærværet av hjelpeanlegget stort sett ikke vil ha noen innvirkning på den normale drift av hovedanlegget. Dessuten vil det være klart at med slike ytterligere isolasjonsventilenheter kan hjelpeanlegget ifølge oppfinnelsen innrettes for anvendelse sammen med enhver konvensjonell fluidumdrevet styremaskin uten at det er nødvendig å foreta vesentlige forandringer av maskinen.

Isolasjonsventilenhetene 116, 118, 120 og 122 kan være stort sett like ventilenhetene 72, 74, 92 og 94 som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 1 og 2, og kan f.eks. være hydrauliske høytrykksventiler solgt som Salem Model 108 av Vickers Salem ventildivisjon av Sperry Rand Corp. Dessuten er ventilorganer 116c, 118c, 120c og 122c fortrinnsvis anbrakt så nær som mulig til forgreningspunktet mellom grenledningene 116, 118, 120 og 122 og deres tilhørende veddersylinderledninger henholdsvis 15, 17, 13 og 19 for å muliggjøre isolasjon av hjelpeanlegget fra hovedanlegget i den umiddelbare nærhet av styremaskinen.

Det henvises igjen til fig. 4 hvor betjening av ventilenhetene 116, 118, 120 og 122 utføres på stort sett samme måte som og samtidig med ventilenhetene 72, 74, 92 og 94 med unntagelse av at stengeventilorganene åpnes istedenfor stenges. Trykkfluidum som strømmer i grenledningene 88 og 90 strømmer således inn i henholdsvis sylinderen 120a og 118a via ledninger henholdsvis 121a og 119a og virker derved på stempler henholdsvis 120b og 118b hvorved stengeventiler 120c og 118c åpnes. I mellomtiden tillates eventuelt fluidum på den annen side av stemplene 120b og 118b, som er tilbøyelig til å motvirke bevegelse av stemplene, å strømme ut av sylindrene gjennom ledninger 121b og 119b som er koplet til returledninger 96 og 98 for tilbakeføring til reservoaret 20.

Tilsvarende strømmer ytterligere fluidum i grenledningene 88 og 90 inn i sylindre 116a og 122a gjennom ledninger 117a og 123a. Det innstrømmende fluidum virker på stemplene 116b og 122b slik at disse åpner stengeventilene 116c og 122c, mens eventuelt fluidum på den annen side av stemplene kan strømme ut gjennom ledninger 117b og 123b for å vende tilbake til reservoaret 20 via returledningene 96 og 98.

Fig. 5 viser fluidumstrømmønsteret i hjelpeaktiveringsanlegget for en høyresvingningsmanøver. I bruk anbringes høyresvingningsreguleringskammeret 58b i strømningsbanen for ventilen 58 ved hjelp av solenoidkontrollanordninger SOL, noe som kan utføres samtidig med åpningen av solenoidventilen 50 ved å bevege velgeren 200 til høyrerorsstilling. Det antas at omkoplingsanordningen i det store og det hele har fullført dets operasjon slik som beskrevet ovenfor, slik at ventilenhetene 116c, 118c, 120c og 122c antas å være åpne idet strømning gjennom hjelpeanlegget vil være blokkert inntil disse ventiler er blitt åpnet.

Under høyrerormanøver strømmer fluidum fra trykkmediumlagringsanordningen inn i ledningen 54 (beskrevet ovenfor), deretter gjennom anordningen 62 og inn i ledningen 59a i ventilkammeret 58b. Fluidet strømmer fra ledningen 59a via ledningen 100 inn i fordelings-samleledningen hvor det deles slik at en del strømmer inn i grenledningen 106 og en annen del inn i grenledningen 108. Fluidet i grenlednignen 106 strømmer gjennom den nå åpnete ventil 116c og inn i veddersylinderen 14 via ledningen 15. Tilsvarende strømmer fluidet i grenledningen 108 gjennom den nå åpne ventil 118c og inn i veddersylinderen 16 via ledningen

17 . Fluidet i hjelpeanlegget, som kommer inn i veddersylindrene 14 og 16 er innrettet til å skyve stemplene i disse, som angitt med piler 124 og 126, slik at det genereres et dreiemoment på rorets 11 stamme 138 (fig. 1). For å lette svinging av roret tillates eventuelt restfluidum i veddersylindrene 12 og 18 samtidig å strømme ut av disse via ledningene 13 og 19 gjennom ledninger 112 og 114 via de nå åpne ventiler 120c og 122c. Det utstrømmende fluidum i ledningene 112 og 114 strømmer inn i samle-fordelingsledningen 110 og tilbake til reguleringsventilen 58 gjennom ledningen 102. Fluidet strømmer gjennom ledningen 59b i kammeret 58b og ledes tilbake til reservoaret 20 via ledningen 55, reservoarreturledningen 86 og reservoarinnløpet 21.

Fig. 6 viser fluidumstrømningsmønsteret i hjelpeanlegget for venstresvingningsmanøver. I drift ledes hjelpesystemfluidum som strømmer gjennom ledningen 54 og anordningen 62 inn i reguleringsventilen 58 hvor et venstresvingningsreguleringskammer 58c ved hjelp av velgeren 200 anbringes i reguleringsventilens 58 strømningsbane. Fluidet strømmer gjennom en ledning 59c i kammeret 58c og inn i en samle/fordelingsledning 110 via ledningen 102. I ledningen 110 deles fluidstrømmen slik at en del strømmer inn i grenledningen 112 og den annen del inn i grenledningen 114. Fluidumdelene i ledningene 112 og 114 strømmer henholdsvis inn i veddersylinderen 12 og veddersylinderen 18 via ventilene 120c og 122c som nå er åpne, og ledningene 13 og 19.

Fluidet som strømmer inn i veddersylindrene 12 og 18 er innrettet til å skyve stemplene i disse slik som angitt med piler 130 og 13 2 i fig. 6, hvorved det genereres et dreiemoment på rorets stamme 138. I tillegg blir det samtidig mulig for restfluidum i veddersylindrene 14 og 18 å strømme ut av sylindrene gjennom ledningene 15 og 17 og grenledningene 106 og 108 via ventilene 116c og 118c som nå er åpne. Det utstrømmende restfluidum i ledningen 106 og 108 strømmer inn i ledningen 100. Fluidum i ledningen 100 strømmer gjennom ledningen 59d i kammeret 58c og tilbake til reservoaret 20 via ledningen 55, slik som beskrevet ovenfor.

Det vil forstås at når hjelpeanlegget er blitt aktivert kan det fortsette å funksjonere i et forholdsvis langt tidsrom, f.eks. ca. 1/2 time, idet pumpen 24 vil fortsette å fremskaffe fluidum til systemet fra reservaoret 20 som kontinuerlig etter-fylles av returfluidum. Dette skulle muliggjøre mer enn tilstrekkelig tid for å manøvrere f.eks. av veien for andre fartøyer i trafikkerte farvann eller bort fra grunt vann. I tillegg vil på grunn av at når omkoplingsanordningen er fullstendig denne bli værende slik, og pumpen behøver bare tilføre fluidum for kurs-reguleringsdelen av hjelpeanlegget slik at tilstrekkelig fluidum vil være tilgjengelig for å muliggjøre•tallrike manøvrer på 25-35° til hver side, babord og styrbord, for midtskips ror-stilling.

Det henvises til fig. 7 og 8 som viser en annen utførelses-form av hjelpeanlegget ifølge oppfinnelsen. I denne utførelses-form er både omkoplingsanordningen og hjelpeaktiveringsanlegget innrettet til å drives fullstendig ved hjelp av trykkfluidum fra trykkmediumlagringsanordningen som er beskrevet ovenfor. Fortrinnsvis er det fluidumdrevne hjelpeanlegg kombinert med det elektrisk drevne hjelpeanlegg, som er beskrevet ovenfor. En slik kombinasjon er særlig fordelaktig når det elektriske hjelpeanlegg drives av fartøyets elektriske hovedanlegg. På grunn av at ubruk-barhet av hovedanlegget vil kunne skyldes svikt i hovedkraft-systemet, vil derved i det minste begrenset betjening av styremaskinen være mulig ved hjelp av det fluidumdrevne

hjelpeaktiveringsanlegg.

Ifølge denne utførelsesform av oppfinnelsen er det anordnet aktiveringsanordninger for tilkopling av trykkfluidum i trykkmediumlagringsanordningen til en fluidumdrevet omkoplingsanordning for isolasjon av hovedaktiveringsanlegget fra styremaskinen og til et fluidumdrevet hjelpeanlegg for å muliggjøre betjening av styremaskinen ved hjelp av fluidum i hjelpeanlegget. For dette formål er en ledning 136 i den ene ende via en ledning 138 koplet til ledningen 34 (som vist ved 2 i fig. 2 og 8) i trykkmediuralagringsanordningen, og i dens annen ende via en ledning 140 til en hjelpeanleggvelger 142 (fig. 7 og 8).

Fluidumvelgeren 142 er innrettet til å kople trykkfluidet fra energilagringsanordningen enten til en venstrerorledning 144 eller til en høyrerorledning 146. Fra en av disse ledninger inn-føres deretter trykkfluidet i den fluidumdrevne omkoplingsanordning som vil bli beskrevet mer fullstendig nedenfor. Men velgeren 142 er innrettet til å hindre strømning av trykkfluidum enten til ledningen 144 eller 146 når velgeren er i av-stilling. Denne strømningshindring utføres fortrinnsvis ved hjelp av en strømningsblokkerende mekanisme i velgeren 142 eller ved anvendelse av en returledning 148 som forbinder fluidet i ledningen 140 med reservoaret 20 via en ledning 179, noe som vil bli beskrevet mer fullstendig nedenfor.

Idet velgeren 142 vanligvis vil være anbrakt li rorhuset på broen eller et annet område hvor det er sannsynlig at atskillige personer vil være i nærheten, kan ledningen 140 være innrettet til å tilføre trykkfluidum til velgeren 140 ved et trykk som er redusert i forhold til til trykket i trykkmediumlagringsanordningen, f.eks. ved ca. 10% av trykket i dette. I denne ut-førelsesform er en trykkreduksjonsventil 150 anbrakt i ledningen 140 for å redusere trykket i dette til ovennevnte ønskete nivå. I tillegg kan en overtrykksventil 152 være innkoplet mellom ledningen 140 og reservoaret 20, f.eks. ved hjelp av kopling til ledningen 179 slik som beskrevet nedenfor, for omføring av strømmen av eventuelt fluidum gjennom ledningen 140 når trykket overskrider et forutbestemt nivå, f.eks. 10-20% over det ønskete reduserte trykk i ledningen 140.

Med fordel kan en trykkmåler 154 være koplet til ledningen 140, nær forbindelsesstedet mellom ledningen 140 og velgeren 142. Måleren 154 vil være nyttig for overvåking av det tilgjengelige "fluidumkraft" for trykkfluidet i trykkmediumlagringsanordningen, og for kontroll mot lekkasje i hjelpeanlegget.

Følgelig tilføres et kvantum trykkfluidum konstant til velgeren 142 ved hjelp av akkumulatorene 36 og pumpen/motoren 24/26. Trykkfluidet kan derved anvendes ikke bare for drift av styremekanismen, noe som vil lbi beskrevet mer fullstendig nedenfor, men også for å muliggjøre starting av hjelpestyre-kontrollsystemet.

Venstreror- og høyrerorlednignene 144 og 146 er begge driftsmessig koplet både til en fluidumaktivert omkoplingsventil 154 og til en fluidumaktivert kursgeruleringsventil 156. Ledningen 144 er koplet til en aktivatorkammerventil 158 i omkoplingsventilen 154 ved kombinasjonen av ledninger 160 og 162. Ledningen 146 er på tilsvarende måte koplet til aktivator-kammerventilen 158 ved hjelp av kombinasjonen av ledningen 160 og en ledning 164. Begge ledninger 162 og 164 inneholder fortrinnsvis enveis- eller tilbakeslagsventiler, henholdsvis 162a og 164a, for å muliggjøre strømning bare i én retning, antydet med piler i fig. 7 og 8, for å hindre fluidum i den ene av ledningene 144 eller 146 fra å strømme tilbake inn i den annen. Venstrerorledningen 144 er også koplet direkte til en aktivatorkammerventil 166 i kursreguleringsventilen 156, og høyrerorsledningen 146 er koplet direkte til en aktivatorkammerventil 168 i kursreguleringsventilen 156, noe som vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Ledningene 144 og 146 er begge også koplet til ledningen 145 ved hjelp av ledninger 144a og 146a. Ledningen 145 er på sin side koplet til en aktivatorventil H (slik som angitt ved(£)i fig. 1-2 og 7-8) som er driftsmessig koplet til strømnings-reguleringsventilen 52. I tillegg er ledningene 144a og 146a fortrinnsvis utstyrt med enveisventiler 147 for å hindre fluidum fra den ene av ledningene 144 eller 146 fra å strømme tilbake i den annen.

Ventilen 52 styrer strømningen av fluidum gjennom ledningen 136a som er koplet til trykkmediumlagringsanordningen ved hjelp av ledningen 138. Ledningen 136a er i dens annen ende koplet til en fordelingsledning 170, som på sin side er koplet både til en ledning 174, som fører inn i omføringskontrollventilen 154, og til en ledning 176 som fører inn i kurskontrollventilen 156.

Ledningene 174 og 176 er på samme måte som ledningene 54 og 56, som er beskrevet ovenfor, utstyrt med strømningsregulerings-anordninger, henholdsvis 175 og 177, for å muliggjøre regulering av fluidet som strømmer gjennom dem. I tillegg er ledningene 144a og 146a fortrinnsvis utstyrt med enveisventiler 147 for å hindre fluidum fra den ene av ledningene 144 eller 146 fra å strømme tilbake i den annen.

Til omkoplingsventilen 154 er det også koplet en utløps-ledning 178 som bevirker fluidumforbindelse med reservoaret 20 via samleledningen 179, slik som angitt ved 1 i fig. 1-2 og 7-8. Dessuten er ledninger 180 og 182 koplet til omkoplingsventilen 154 på den annen side i forhold til ledningene 174 og 178. Ledningene 180 og 182 er også koplet til henholdsvis fordelingsledningen 66 og samleledningen 80, slik som angitt ve d (3) og (4) i fig. 1-2 og 7-8.

Det vil forstås at omkoplingsventilen 154 tilsvarer omkoplingsventilen 60 som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1-2 med unntagelse av at den er en fluidumaktivert ventil istedenfor en elektrisk aktivert ventil. Plasseringen av det strømningsblokkerende kammer 154a og det strømningstillatende kammer 154b i ventilens 158 strømningsbane (dvs. i forhold til ledningene 174 og 178 på den ene side og ledningene 180 og 182 på den annen side) styres av den fluidumdrevne aktivatorventil 158.

I bruk anbringes velgeren når det er ønskelig med starting av det fluidumdrevne hjelpeaktiveringsanlegg i den ønskete retning, dvs. for høyreror- eller venstrerorstilling. Trykkfluidum fra trykkmediumlagringsanordningen tillater derved å strømme gjennom ledningen 140 og inn i enten både venstrerorledningen 144 og ledningen 162 både høyrerorledningen 146 og ledningen 164, avhengig av den valgte retning for velgeren 42. Fluidet i den ene eller annen ledning kan deretter strømme inn i aktivatorkammeret 158 via ledningen 160, noe som bevirker at det strømningstillatende kammer 154b erstatter det strømnings-blokkerende kammer 154a i omkoplingsventilens 154 strømningsbane. Ledningen 155a vil således frembringe strømningsforbindelse mellom ledningene 174 og 180, og ledningen 155b vil sørge for strømningsforbindelse mellom ledningene 178 og 182.

Samtidig med aktiveringen av ventilen 154 vil fluidum i den valgte av ledningene 144 og 146 også strømme inn i kammeret i ventilen H (fig. 1 og 2) og derved bevirke at ventilen 52 åpnes. Når ventilen 52 er åpnet kan trykkfluidum i trykkmediumlagringsanordningen strømme inn i omkoplingsventilen 154 via ledningene 138, 136a, 170 og 174.

Trykkfluidum som kommer inn i ventilen 154 passerer deretter gjennom ledningen 155a i det strømningstillatende kammer 154b og inn i ledningen 180. Fra ledningen 180 strømmer fluidet inn i fordelingsledningen 66 hvorfra det strømmer inn i ventilene 72a, 74a, 92a og 94a for stenging av ventilene 72c, 74c, 92c og 94c, samt inn i ventilkamrene 120a, 118a, 116a og 122a for åpning av ventilene 120c, 118c, 116c og 122c, stort sett slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1, 2 og 4.

Samtidig danner ledningen 155b fluidumforbindelse mellom ledningen 182 og ledningen 178 som fører tilbake til reservoaret 20 via ledningen 179. Således blir det mulig for eventuelt restfluidum som er oppsamlet i samleledningen 80 (fig. 1 og 2) fra sylindrene 72a, 74a, 92a, 94a, 116a, 118a, 120a og 122a (slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 4) å strømme til reservoaret 20 via ledningene 182, 155b, 178 og 179.

Følgelig vil hovedaktiveringsanlegget (angitt ved rør-ledningselementer 73, 75, 93 og 95) kunne betjenes isolert fra styremaskinen 10, mens ledningene (angitt ved elementene 106,

108, 112 og 114) i hjelpeanlegget er driftsmessig koplet til veddersylindrene 14, 16, 12 og 18, noe som også er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 4.

Som antydet ovenfor er venstrerorledningen 144 og høyre-rorledningen 146 også koplet henholdsvis til aktiveringskammeret 166 og aktiveringskammeret 168 i kursreguleringsventilen 156. Ventilen 156 er lik ventilen 58, som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1 og 2, med unntagelse av at den aktiveres med fluidum istedenfor med elektrisitet. Reguleringsventilen 156 er således utstyrt med et strømningsblokkerende kammer 156a, et høyrerorstrømningstillatende kammer 156b samt et venstreror-strømningstillatende kammer 156c, som er lik kamrene 58a, 58b og 58c.

Innløpsledningen 176 og utløpsledningen 184 er koplet til den ene side av ventilen 156, og ledninger 186 og 188 er koplet til dens annen side. Innløpsledningen 176 er koplet til trykkmediumlagringsanordningen ved hjelp av ledningene 17 og 136a, og ledningen 184 er koplet til reservoaret 20 ved hjelp av ledningen 179. I tillegg er ledningene 186 og 188 koplet til fordelings/- samleledninger.a henholdsvis 104 og som angitt ved 5 og 6 i fig. og i fig. 1-2 og 7-8. Av den grunn er det ønskete strømnings-mønster for fluidumforbindelse mellom ledningene 176 og 184 på den ene side og ledningene 186 og 188 på den annen side bestemt av det spesielle strømningstillatende kammer (156b eller 156c) som er anbrakt i ventilens 156 strømningsbane.

Når aktivatoren 142 beveges til høyrerorstillingen, strømmer fluidum fra trykkmediumlagringsanordningen gjennom ledningen 146 og inn i kammeret 158 slik at det strømningstil-latende kammer 154b anbringes i reguleringsventilens 158 strømningsbane. Hovedaktiveringsanlegget isoleres derved fra styremaskinen, og hjelpeanlegget koples derved til styremaskinen slik som beskrevet ovenfor. Samtidig innføres også fluidum fra ledningen 146 i reguleringsventilens 156 aktivatorkammer 168, hvorved det strømningstillatende kammer 156b anbringes i kurs-kontrollventilens 156 strømningsbane. Ledningen 157a danner derved strømningsforbindelse mellom innløpsledningen 176 og ledningen 186, og ledningen 157b danner fluidumforbindelse mellom utløpsledningen 184 og ledningen 188.

Av den grunn kan fluidum fra trykkmediumlagringsanordningen strømme inn i fordelings/samleledningen 104 via ledningene 138, 136a, 170, 176, 157a og 168. Fra' fordelings/samleledningen 104 strømmer fluidet inn i veddersylindrene 14 og 16 og bevirker dreining av rorstammen 138 i retningen for pilene 124 og 126 slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 5. I tillegg er fordelings/samleledningen 110 koplet til reservoaret 20 via ledningene 188, 157b, 184 og 179. Følgelig kan restfluidum i veddersylindrene 12 og 18 vende tilbake til reservoaret 20 og derved redusere enhver fluidummotstand mot bevegelse av vedderne, noe som også er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 5.

Når aktivatoren 142 beveges til venstrerorstilling, vil trykkfluidum fra trykkmediumlagringsanordningen strømme inn i venstrerorledningene 144 slik at hovedanlegget vil bli isolert fra styremaskinen, og hjelpeanlegget vil bli koplet til styremaskinen, stort sett slik som beskrevet ovenfor. Det er klart at dersom hjelpeanlegget allerede er startet, vil det fortsette å betjene styremaskinen, idet fluidumtrykket i ledningen 160, og av den grunn i kammeret 158, forblir konstant.

Fluidum i venstrerorledningen 144 strømmer også inn i reguleringsventilens 156 aktivatorventilkammer 166, noe som bevirker at det venstrerorstrømningstillatende kammer 156c settes i fluidumforbindelse med ledningene 176 og 184. Dersom en høyrerormanøver tidligere er blitt foretatt, koples ledningene 144 og 146 fortrinnsvis til returledningen 148 via egnete port-anordninger i velgeren 142, slik at eventuelt restfluidum i kamrene 166 og 168 automatisk vil bli ført tilbake til reservoaret 20 når velgeren beveges enten til venstre eller høyre-rorstilling.

Fluidum fra trykkmediumlagringsanordningen kan deretter strømme inn i fordelings/samleledningen 110 gjennom ledningene

138, 136a, 170 og 176 via ledningene 157c og 188. Fluidum i ledningen 110 vil således strømme inn i veddersylindrene 12 og 18 og bevirke dreining av rorstammen 138 i retningen for pilene 130 og 132, slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 6.

Samtidig koples fordelings/samleledningen 104 til reservoaret 20 ved hjelp av ledningene 184 og 179 via ledningene 186 og 157d. Av den grunn vil eventuelt restfluidum i veddersylindrene 14 og 16, som samles i ledningen 104, kunne strømme tilbake til reservoaret 20 og derved hindre enhver fluidummotstand mot bevegelse av vedderne, noe som også er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 6.

Som nevnt ovenfor er den fluidumdrevne kursregulerings-ventil 156 og den fluidumdrevne omkoplingsventil 154 begge fluidumaktiverte fireveiskursreguleringsventiler som vil reguleres direkte av fluidum i ledningene 144 og 146. Ventilen 156 kan f.eks. være en hydraulisk aktivert fireveisregulerings-ventil, fjærsentrert med hydrauliske dobbeltaktivatorer, såsom seriene DG-3S4 (lukket senter, alle porter) fra Vickers, Inc. Omkoplingsventilen 154 kan f.eks. være en hydraulisk aktivert fireveiskursreguleringsventil, fjærforskjøvet med en enkelt hydraulisk aktivator, fra Vickers, Inc. under samme serie-betegnelse.

Det vil forstås at de to enveisventiler 147 er nyttige når det gjelder å hindre- fluidum i en av ledningene 144 eller 146 fra å strømme inn i den annen. En slik strømning vil ellers forårsake at begge aktivatorkamre 166 og 168 fylles og derved hindre at et av de strømningstillatende kamre 156b eller 156c anbringes i ventilens 156 strømningsbane. Tilsvarende hindrer enveisventilene 162a og 164a fluidum i en av ledningene 144 og 146 i å strømme inn i begge aktivatorkamre 166 og 168.

I en alternativ utførelsesform (ikke vist) kan ledningen 136a og ventilehheten H/52 utelates sammen med ledningene 144a, 146a og 145. Istedenfor kan ledningen 136 koples både til ledningen 140 og til fordelingsledningen 170, idet fluidumaktivering av hjelpeaktiveringsanlegget kan hindres ved hjelp av blokkeringskamrene 154a og 156a. Men utførelsesformen som er beskrevet i forbindelse med fig. 8 foretrekkes idet ventilenheten H/52 bevirker ytterligere beskyttelse mot utilsiktet aktivering av det fluidumaktiverte hjelpeanlegg, f.eks. ved lekkasje eller annen fullstendig svikt av et av blokkeringskamrene 154a eller 156a.

Det vil også forestås at styreevnen som oppnås ved hjelp av det fluidumaktiverte hjelpeanlegg ifølge oppfinnelsen er begrenset til den mengde trykkfluidum som er tilgjengelig fra trykkmediumlagringsanordningen. Dersom således pumpen/motoren 24/26 blir ubrukelig, vil aktivering med hjelpeanlegget bare foretas i den grad fluidum er lagret i akkumulatorene 36. Ikke desto mindre er nødstyrekapasitet tilgjengelig til tross for. svikt hos praktisk talt alle skipets anlegg, idet både aktivering og kursregulering ved hjelp av hjelpeaktiveringsanlegget oppnås fullstendig ved hjelp av fluidet som er lagret under trykk.

Etter at feilen i hovedaktiveringsanlegget er blitt ut-bedret, vil aktivering av styremaskinen bli tilbakeført til hovedaktiveringsanlegget. Dette kan utføres f.eks. ved hjelp av manuelle tilbakestillingsanordninger, som er angitt med henvisningstall 208, som er forbundet med hver av ventilaktiverings-kamrene 72a, 74a, 92a og 94a for åpning av ventilene 72c, 74c, 92c og 94c, hvorved veddersylindrene koples til hovedaktiveringsanlegget. De manuelle tilbakestillingsanordninger 208 er også forbundet med ventilkamrene 116a, 118a, 120a og 122a for stenging av ventilene 116c, 118c, 120c og 122c for isolasjon av reguleringsventilene 58 og 156 fra veddersylindrene.

Den fluidumaktiverte omkoplingsventil 154 kan tilbakestilles ved hjelp av en egnet manuell tilbakestillingsanordning, eller fortrinnsvis ved hjelp av en innvendig fjærtilbakeførings-anordning i ventilen 154 hvor kammeret 158 tømmes innvendig i ledningen 17 4 for anbringelse av det strømningsblokkerende kammer 154a tilbake i strømningsbanen for omkoplingsventilen 154. Tilsvarende er manuelle tilbakestillingsanordninger eller fortrinnsvis innvendige tømmeanordninger i ventilen 156 forbundet med aktivatorventilkamrene 166 og 168 for tilbakestilling av det strømningsblokkerende kammer 156a i reguleringsventilens 156 strømningsbane. De solenoidaktiverte ventiler 58 og 60 kan også tilbakestilles automatisk ved hjelp av innvendige fjærtilbake-føringsanordninger etter at solenoidkontrollanordningen SOL er blitt deenergisert.

Men isolasjon av hjelpeanleggets ledninger fra styremaskinen samt gjeninnkopling av hovedaktiveringsanlegget til styremaskinen kan hensiktsmessig utføres ved hjelp av om-koplingsventilene 154 eller 60. Selv om dette trekk ved oppfinnelsen bare blir beskrevet i forbindelse med det fluidumaktiverte hjelpekontrollsystem vil det lett forstås at det like godt kan anvendes i forbindelse med den elektrisk drevne omkoplingsventil 60.

Det henvises igjen til fig. 8 hvor omkoplingsventilen 154 kan være utstyrt med et strømningsreverserende kammer 154c, som er antydet med strekete linjer. Kammeret 154c kan anbringes i ventilens 154 strømningsbane ved hjelp av en vilkårlig egnet anordning, såsom en manuell betjent innstillingsanordning (ikke vist), eller et fluidumdrevet kammer 158, som er koplet til en aktivator 159 og en fluidumkilde, fkes. pumpen/motoren 24/26 som skulle ha overtatt driften igjen.

Når aktiveringen av styremaskinen skal tilbakeføres til hovedaktiveringsanlegget, anbringes det strømningsreverserende kammer 154c i omkoplingsventilens 154 strømningsbane, mens ledningen 154c forbinder ledningen 174 med ledningen 182 og ledningen 155d forbinder utløpsledningen 178 med ledningen 180. Følgelig vil fluidum fra trykkmediumlagringsanordningen strømme inn i fordelingsledningen 80 fra ledningen 170 og deretter inn i ledningene 78, 98, 76 og 96. Fluidet strømmer deretter inn i de riktige deler av sylindrene 72a, 74a, 92a og 94a for åpning av ventilene 72c, 74c, 92c og 94c og inn i de riktige deler av sylindrene 120a, 118a, 116a og 122a for stenging av ventilene 120c, 118c, 116c og 122c.

Samtidig kan eventuelt restfluidum i de forskjellige sylindre oppsamles i samleledningen 66 via ledningene 68, 70, 88 og 98 og tilbakeføres til reservoaret 20 gjennom ledningene 180, 155d, 178 og 179. Når nevnte stenging og åpning av ventilene er fullført kan det strømningsblokkerende kammer 154a føres tilbake i ventilens 154 strømningsbane.

Med fordel kan omkoplingsventiler 210 innkoples mellom innløps- og utløpsledningene som er forbundet med hver av stengeventilenhetene i omkoplingsanordningen for å muliggjøre manuell overtakelse dersom f.eks. skade opptrer på noen av komponentene eller en av dem aktiveres utilsiktet.

Det vil forstås av fagfolk på området at størrelsen på ledningene i kurskontrolldelen på hjelpeanlegget generelt kan sammenliknes med størrelsen på de i hovedanlegget, f.eks. fra ca. 1,2 til ca. 10 cm i diameter, avhengig av størrelsen på styremaskinen 10. Men de kan være noe redusert i størrelse idet be-vegelsen av roret vil være langsommere enn med hovedanlegget. Størrelsen på ledningene i omkoplingsanordningen i hjelpeanlegget kan være generelt mindre (f.eks. fra ca. 1,2 til ca. 2,5 cm i diameter) idet disse bare skal betjene de forskjellige stenge-ventilenheter.

Idet fluidet i hjelpeaktiveringsanlegget strømmer i deler av samme ledningsnett som styrefluidet i hovedaktiveringsanlegget, foretrekkes det at fluidet i hjelpeanlegget er samme type som fluidet i hovedanlegget. Dessuten vil det forstås at omkoplingsanordningen vil kunne være et pneumatisk drevet system eller annet egnet aktiveringssystem for isolasjon av hovedanlegget fra styremaskinen og kopling av hjelpeanlegget til styremaskinen, idet omkoplingsfunksjonen og kursregulerings-funksjonen kan utføres uavhengig av hverandre.

Antallet akkumulatorer kan økes eller reduseres avhengig av størrelsen på maskinen 10 som skal betjenes av dem.

Claims (5)

1. Hjelpeanlegg til aktivering av et skips eller en båts styremaskin, omfattende en anordning for omkopling fra hovedanlegg til det uavhengige hjelpeanlegg, en trykkmediumkilde som er uavhengig av hovedsystemet, samt en reguleringsventil for skipets styremaskin, karakterisert ved en trykkmediumlagringsanordning som er innrettet til å tilføre energi til hjelpeanlegget og som mottar mediet fra en separat pumpe (24) som er uavhengig av hovedanlegget.

2. Hjelpeanlegg i samsvar med krav 1, karakterisert ved at trykkmediumlagringsanordningen omfatter et antall parallellkoplede trykkakkumulatorer (36).

3. Hjelpeanlegg i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at trykkmediet for energisering av hjelpeanlegget er hydraulisk olje.

4. Hjelpeanlegg i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at omkoplingsventilen (60) og/eller reguleringsventilen (58) i styremaskinen (10) er innrettet til å aktiviseres av hjelpeanleggets trykkmediumkilde.

5. Hjelpeanlegg i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at omkoplingsventilen (60) og/eller reguleringsventilen (58) er elektrisk styrt.