NO830499L - Anordning for pleuraldrenering. - Google Patents

Description

Beskrivelse

Anordning for pleuraldrenering

Bakgrunn for oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for drenering av pleuralhulrom.

Luft og væske kan komme inn i pleuralhulrommet gjennom

flere abnorme kilder. Brystveggen kan ha blitt punktert ved et uhell eller ved kirurgi, eller lungen kan ha blitt punktert eller oppskåret. I alle tilfeller er drenering av pleuralhulrommet nødvendig. Dette behov for å drenere pleuralhulrommet kan vare en viss tid, og krever en dreneringsmekanisme som med sikkerhet kan virke uten tilsyn.

For å komme frem til en sikker dreneringsmekanisme som kan etterlates på pasienten må flere momenter tas i betraktning. For det første er det ønskelig å ha en vanntetning

mellom ledningen til pleuralhulrommet og enten atmosfæren , eller en vakuumkilde. Likeså er det under ekstreme for-

hold når pleuralhulrommet av en eller annen grunn har lavere trykk enn dreneringsenhetenønskelig å hindre væske i å strømme tilbake og opp i pleuralhulrommet. Vakuum antas å være gunstig for å forbedre dreneringsforholdene. Imidlertid er normale vakuumkilder i sykehus ofte ikke tilstrekkelig pålitelige til å sikre mot skadelige vakuumnivåer. Følgelig er en pålitelig vakuumregulator også fordelaktig

i et slikt system. Endelig er det fordelaktig å ha et system for oppsamlig av det drenerte fluid slik at mengden

og typen av dette fluid kan overvåkes.

Flere forskjellige systemer har blitt utviklet for pleuraldrenering. Disse systemer har blitt klassifisert i histor-isk henseende basert på antall flasker som benyttes i systemet. Et system for brystkassedrenering med vanntetning med en flaske omfatter et enkelt rør fra pasienten gjennom

en stengeanordning og inn i en flaske. Røret rager nesten til bunnen av flasken. Et vakuumutløp rager også gjennom

stengeanordningen og inn i den øvre ende av flasken.

Flasken tilsettes deretter væske for å danne en vanntetning over enden av røret fra pasienten. Systemet med én flaske er ufordelaktig, fordi det ikke er noen kontroll med vakuum-nivået, det er ingen kontroll med fluidet som returnerer til pleuralhulrommet, og graden av fylling (amouht of head)

i flasken kan ikke justeres når fluid fra pasienten bevirker at. vannivået stiger.

På bakgrunn av noen av problemene ved systemet med én flaske ble det utviklet et system med to flasker, hvilket hadde et dreneringsrør fra pasienten og inn i et oppsamlingskammer. Røret befant seg over vannivået, og ingen vanntetning var dannet i den første flasken. Et annet rør forløp fra den første flasken og dypt ned i en annen flaske. Den andre flaske var fylt over enden av forbindelsesrøret for å danne en vanntetning. Et annet rør ledet deretter fra den andre flaske til et vakuumkammer. Denne innretning beskyttet heller ikke pasienten mot for høyt vakuum. Fluid kunne imidlertid ikke returnere til pleuralhulrommet, og drenerings-nivået påvirket ikke vakuumet som pasienten ble utsatt for.

Det ble utviklet et klassisk system med tre flasker, hvilket omfattet den samme mekanisme som systemet med to flasker,

med tillegg av at den annen flaske ikke var tilkoblet en vakuumkilde, men en tredje flaske. Det tredje flaske hadde en enkel vakuumregulator som omfattet et rør som raget fra atmosfæren utenfor flasken til en stilling i nærheten av bunnen. Vann ble tilført bunnen for å danne et bestemt overtrykk. Vakuumet ble begrenset av nivået (the head)

i den tredje flaske. Denne innretning eliminerte de fleste av problemene med de enklere systemer. Imidlertid var mengden av luft i den første flasken hovedsakelig av betyd-ning for å gi tilstrekkelig kapasitet for fluidoppsamling. Dette betraktes som uheldig av mange leger, som foretrakk vanntetningen ved røret som ledet fra pasienten. For eksem-

pel kunne en luftlekkasje i flasken for fluidoppsamling suge luft inn i pleuralhulrommet i et system med tre flasker.

Illustrerende for typen av nåværende utformninger av systemer med tre flasker er et patent tilhørende R. E. Bidwell med flere, US-patent nr. 3.363.627. Dette patent inntas herved som en referanse som illustrerer tidligere kjent teknikk.

Flere problemer har således blitt løst med variasjoner av

de typer av systemer for pleuraldrenering som er tilgjenge-lige. Imidlertid har noen av forbedringene eliminert for-delaktige trekk ved de tidligere innretningene. Følgelig har det lenge vært behov for forbedring av de nåværende systemer.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse angår en anordning for pleuraldrenering. Denne anordning omfatter en vanntetning ved utløpet av røret fra pasienten, for å minske variasjonsvo-lumet. Samtidig er det anordnet en mekanisme som hindrer fluid å returnere til pleuralhulrommet selv under ugunstige trykkforhold. Problemene med systemet med én flaske, der nivået i den første vanntetning ikke kunne kontrolleres, er fordelaktig løst med den foreliggende oppfinnelse, der et overløp begrenser nivået.

For uten systemfordelene med den foreliggende oppfinnelse utgjør visse praktiske fordeler ytterligere aspekter ved den foreliggende oppfinnelse. Mekanismen er utformet slik at den ikke taper sitt innhold når den legges på siden. Vannet som danner vanntetning holdes tilbake på grunn av utformningen av innretningen, og tetningen etableres på

nytt når innretningen rettes opp. Innretningen er også utformet slik at den har en bred bunn, for å hindre slik

velting. Til tross for den brede bunn er et første rom for oppsamling av fluider utformet med et minsket horison-talt tverrsnittsareal. Det er således oppnådd større nøy-aktighet ved målingen av volumet av drenert fluid som er oppsamlet. Dreneringskammeret er også utformet for å fylles progressivt over skillevegger, for oppnåelse av en mere nøyaktig avlesning av endringen i drenert volum. Innretningen er også fordelaktig anordnet slik at store volumer av oppsamlede fluider kan dreneres fra innretningen uten fare for å danne for høyt vakuumnivå i pleuralhulrommet som en følge av slik drenering. Dette er oppnådd ved at oppsamlingsrommet er satt i direkte kommunikasjon med vakuum-kilden såvel som vakuumregulatoren. Innretningen er også utformet slik at lyd på grunn av bobler holdes på et minimum. Slike lyder er funnet å ha en negativ psykologisk virkning på pasienten.

Følgelig er det et formål med den foreliggende oppfinnelse

å komme frem til en forbedret anordning for pleuraldrenering. Andre formål og fordeler vil fremgå av det følgende.

Kortfattet beskrivelse av tegningene

Fig. 1 viser en anordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, sett ovenfra. Fig. 2 viser anordningen i henhold til oppfinnelsen sett mot forsiden. Fig. 3 viser et vertikalsnitt etter linjen 3 - 3 i fig. 1. Fig. 4 viser et horisontalsnitt etter linjen 4 - 4 i fig. 3. Fig. 5 viser et horisontalsnitt etter linjen 5 - 5 i fig. 3. Fig. 6 viser et horisontalsnitt etter linjen 6 - 6 i fig. 3. Fig. 7 viser et horisontalsnitt etter linjen 7 - 7 i fig. 3. Fig. 8 viser et vertikalsnitt etter linjen 8 - 8 i fig. 3. Fig. 9 viser et vertikalsnitt etter linjen 9 - 9 i fig. 3.

Fig. 10 viser en horisontalprojeksjon etter linjen 10 - 10

i fig. 9.

Fig. 11 viser et vertikalsnitt etter linjen 11 - 11 i fig. 2.

Detaljert beskrivelse av den foretrukne. utførelsesform

Idet det vises til detaljene på tegningene, er den foretrukne utførelsesform utformet som en enhetlig beholder 10 av plast, med en støpt del 12 og en frontplate 14. Frontplaten 14 er hovedsakelig plan, og er klebet til den støpte delen 12 for å oppnå en lufttett sammenføyning. Den støpte delen 12 er inndelt ved hjelp av innvendige skillevegger,

i flere rom som har forskjellige funksjoner. Frontplaten 14 danner også en tetning med disse skillevegger for å gjøre hvert rom fullstendig. Plasten som er valgt for dannelse av beholderen 10 er fortrinnsvis klar, i det minste når det gjelder frontplaten 14, for at dreneringen kan overvåkes visuelt. Skalaer 16 er anordnet på frontplaten 14 for enkel måling av væskevolumene i de mange rom i beholderen 10. Et håndtak 18 er anordnet på det øvre parti av beholderen 10, for å forenkle bæringen. Kroker 20 og 22 er surret rundt håndtaket 18, for å muliggjøre enkel festing til en seng eller lignende. Håndtaket 18 omfatter ribber 24 for å holde krokene 20 og 22 på plass ved de ytre ender av håndtaket 18. Håndtaket 18 er U-formet i tverrsnitt, for å forenkle støpingen.

Når det gjelder det ytre av beholderen 10, er et første

rom 26 anordnet i et øvre hjørne av beholderen 10. For å avgrense rommet er en bunn 28 og en vegg 30 kombinert med sidevegger 32, 34, 36 og frontplaten 14, for å avgrense dette første rom 26.

Veggen 30 har en gjennomgående åpning 38. Denne åpning befinner seg ved og over et første nivå bestemt av kanten til veggen, ved 40. Åpningen 38 har tilstrekkelig areal til å muliggjøre uhindret fluidkommunikasjon over det første nivå som bestemmes av kanten 40. Det vil si at dimensjonen til åpningen 38 er tilstrekkelig stor til å slippe gjennom all den drenering som kan forventes fra pasienten og å mulig-gjøre luftkommunikasjon mellom de forskjellige deler av be holderen 10. Åpningen 38 er i den foretrukne utførelses-form også avgrenset i veggen 30 som er i avstand fra veggene som er avgrenset av frontplaten 14 og bakveggen 36. Dette arrangement fremgår best av fig. 8.

Beliggenheten og dimensjonen til åpningen 38 danner et første, fast volum bestemt av arealet til det første rom 26 under det første nivå, nemlig kanten 40. Nivået til væsken som inneholdes i dette"første rom 26 kan ikke stige over dette første nivå uten drenering fra rommet. Således er et bestemt nivå og et bestemt væskevolum i det første rom 26 bestemt av åpningen 38. Avstanden til åpningen 38 fra platen 14 og bakveggen 36 har til hensikt å hindre tap av innhold når beholderen 10 legges på siden. Væskevolumet som inneholdes i det første rom 26 vil ganske enkelt strømme enten til frontveggen 14 eller bakveggen 36, og vil ikke stige over sidene av åpningen 38. Ved oppreisning vil væske returnere til det nedre parti av rommet 26, for å gjen-opprette vanntetningen.

Ragende gjennom toppen 42 er et innløpsrør 44. Innløps-røret 44 rager til et annet nivå inne i det første rom 26. Dette nivå er under det første nivå dannet av kanten 40. Utløpet til røret 44 er i avstand fra bunnen 28, for å sikre uhindret strømning. Røret 44 har også tilstrekkelig dia-meter til å muliggjøre fri passasje av klumpholdig blod.

Over det første rom 26 er røret utvidet til en stiv beholder 46. Denne beholder 4 6 er hensiktsmessig satt sammen av to deler, slik det fremgår av fig. 3, og omfatter en stuss 48 for anbringelse av et rør. Beholderen 46 utgjør et tredje rom som har et volum som er større enn volumet under det første nivå i det første rom 26. Dersom trykket således er større i beholderen 10 enn i innløpet, vil væsken i det første rom 26 stige i røret 44 og inn i det tredje rom som utgjøres av beholderen 46. Når denne væsken har steget inn i beholderen 46, kan luft strømme opp gjennom røret 44, gjen nom arealet av beholderen 46, som er uten hindringer, og gjennom stussen 48. På denne måte kan ikke fluid bli suget tilbake inn i pleuralhulrommet.

Røret 50 som er tilkoblet stussen 48 fører til pleuralhulrommet til pasienten. For å hindre deformasjon av røret er en plaststrimmel 52 viklet rundt røret 50, for å bevirke spredning av spenningene, for å hindre deformasjoner.

En ledeplate 54 er anbragt i det første rom 26, mellom ut-løpet 44 og åpningen 38. Denne ledeplate er utformet til å hindre tap av innhold som en følge av voldsom bobling fra røret 44. Væsken som føres med av boblingen vil stige opp på rørsiden av ledeplaten 54, og vil returnere snarere enn å bli blåst gjennom åpningen 38.

I toppen 42 befinner det seg også en stuss 56 som er koblet til et rør 58 fra en vakuumkilde. I toppen befinner det seg dessuten en skiveventil 60, slik det best fremgår av fig. 9 og 10. Skiveventilen 60 er av elastisk material, for å tillate minskning av overtrykk gjennom åpningene 62. Således vil overtrykk fra pasienten slippes ut av beholderen 10 dersom vakuumledningen er blokkert eller trykket sammen. Vakuumutløpet ved stussen 56 og trykkreduksjon-en i skiveventilen 60 befinner seg over det første nivå som bestemmes av kanten 40 på veggen 30. Ettersom åpningen 38 er slik avgrenset at den ikke kan fylles med væske, er det vakuum-kommunikasjon fra det første rom 26 til resten,av beholderen 10.

Det første rom 26 er via åpningen 38 i kommunikasjon med

et annet rom 64 som er avgrenset i beholderen 10. Dette rom rager fra sideveggen 32 til en skillevegg 66 mellom frontplaten 40 og en bakvegg 68. Dette annet rom 64 er delt i flere separate kammere 70, 72, 74 og 76 ved hjelp av skillevegger 78, 80 og 82. Skilleveggene rager ikke opp

I

til toppen 84 av det annet rom 64, slik at væske kan passere over hver av skilleveggene, slik at hvert kammer fylles etter tur.

Det første kammer 70 har en separat bakvegg 86 som er betydelig nærmere frontplaten 14 enn bakveggen 68. På denne måte er tverrsnittsarealet til kammeret 70 betydelig redu-sert. Dette gir en mere nøyaktig avlesning av volumnivået i kammeret 70 på skalaene 16. En åpning 88 er anordnet gjennom bunnen 28, for adkomst inn i hoveddelen av kammeret 70.

Skilleveggen 66 adskiller vakuumkontrollanordningen fra det annen rom 64. Skilleveggen 64 rager imidlertid ikke helt opp til toppen 90, slik at vakuumkontrollen vil være i kommunikasjon med resten av systemet. Vakuumkontrollen omfatter et innløpsrør 92. Innløpsrøret 92 rager fra det

øvre parti av beholderen og ned nesten til bunnen 94. Vann anbringes i det området som er avgrenset av skilleveggen 66, for å gi et bestemt trykk. Når vakuumet i beholderen 10 er tilstrekkelig til å overvinne overtrykket, suges luft inn gjennom røret 92, for å minske det overskytende vakuum.

En kapsel 96 med slisser 98 er festet til ende av røret 92, for å eliminere de innkommende luftbobler. Lyden av disse bobler er psykologisk plagsom for pasienten, og kapselen hjelper til å lyddempe anordningen.

Ved den øvre ende av røret 92 er festet et overgangsrør 100 i bunnen av en beholder 102. Beholderen 102 gir enkel adkomst for fylling av vakuumkontrollen gjennom røret 92.

For å hindre tetning av vakuumkontrollen og å hjelpe til med å eliminere lyden av luftbobler i systemet, er et løs-bart deksel 104 anbragt over beholderen 102. Dekselet 104 fjernes naturligvis for fylling av vakuumkontrollen.

I frontplaten 14 benyttes adkomsttetninger 106, slik det best fremgår av fig. 2 og 11. Adkomsttetningene 106 er av gummi eller et annet meget elastisk material, som vil gi tetning etter at en injeksjonssprøyte har blitt ført inn for utsuging av fluid og deretter fjernet. For å holde tetningene 106 på plass omfatter frontplaten 14 sylindriske utsparinger 108 som har en skulder 110. En sperrering 112 er klebet til frontplaten 14 for å hindre at tetningen 106 faller ut.

Det er således beskrevet en anordning som omfatter et system for pleuraldrenering, med en vanntetning i nærheten av innløpsrøret, en innretning for å hindre tilbakestrømning, vakuumkontroll, og en nøyaktig gradert beholder for å inne-holde pleuralutslippet. Mens utførelsesformer og anvend-elser av oppfinnelsen er vist og beskrevet, vil det fremgå for fagmenn at mange flere modifikasjoner er mulige uten å avvike fra oppfinnelsesideene. Oppfinnelsen er derfor ikke begrenset av annet enn omfanget av de vedføyde patentkrav.

Claims (9)

1. Anordning for pleuraldrenering, omfattende en beholder som har et første rom, et annet rom og en vegg mellom disse, idet veggen har en åpning ved og over et første nivå, for å muliggjøre uhindret fluidkommunikasjon over dette første nivå, et innløpsrør som rager nedover og inn i det første kammer, til en åpning på et annet nivå under det første nivå, og en vakuumkilde over det første nivå.

2. Anordning for pleuraldrenering som angitt i krav 1, idet det første rom omfatter sidevegger som rager til den nevnte vegg, idet åpningen er i avstand frå de nevnte sidevegger .

3. Anordning for pleuraldrenering som angitt i krav 1, og som videre omfatter en vakuumkontrollanordning i kommunika sjon med det første kammer, for å hindre at vakuumet over-stiger et fast nivå.

4. Anordning for pleuraldrenering som angitt i krav 1, videre omfattende et tredje rom i innløpsrøret, hvilket tredje rom har større volum enn volumet til det første kammer under det første nivå.

5. Anordning for pleuraldrenering som angitt i krav 1, idet det første kammer omfatter en ledeplate mellom den nevnte røråpning og den nevnte åpning.

6. Anordning for pleuraldrenering som angitt i krav 1, idet det annet kammer omfatter skillevegger som rager opp-over fra bunnen av det annet kammer, for å nødvendiggjøre fylling av et og et av de volumer som er avgrenset av de nevnte skillevegger.

7. Anordning for pleuraldrenering, omfattende en beholder som har et første rom, et annet rom anbragt i nærheten av og ragende under det første rom, og en vegg mellom disse, hvilken vegg har en åpning ved og over et første nivå som muliggjør uhindret fluidkommunikasjon over det første nivå fra det første rom til det annet rom, et innløpsrør som rager nedover i det første kammer, til en åpning på et annet nivå under det første nivå, og en vakuumkilde over det første nivå i det første rom, og i kommunikasjon med det annet rom gjennom den nevnte åpning.

8. Anordning for pleuraldrenering som angitt i krav 7, og som videre omfatter en vakuumkontrollanordning i kommunikasjon med det første kammer, for å hindre at vakuumet over-stiger et fast nivå.

9. Anordning for pleuraldrenering som angitt i krav 7, og som videre omfatter et tredje rom i innløpsrøret, hvilket tredje rom har et volum som er større enn volumet til det første kammer under det første nivå, hviket tredje rom befinner seg over det første nivå.