NO823173L - Fremgangsmaate ved fremstilling av boelgepapp under anvendelse av fibre av termoplast - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling av papp av den korrugerte type, eller bølgepapp, som har stor motstandsdyktighet overfor fuktighet, under anvendelse av fibere av termoplastisk polymer.

I henhold til en fremgangsmåte som er kjent i faget,

og som er beskrevet i belgisk patentskrift nr. 866 781, er det mulig å fremstille papp av den ovenfor omtalte type, idet der som papir for dannelse av de flate dekklag og det bølgede element anvendes ark (eller baner) av fibere av synteti.sk termoplast eller blandinger av cellulosefibere med de nevnte fibere av termoplast. Arkene kan varmebehandles i den hensikt å smelte i det minste en del av fibrene av termoplast.

En slik varmebehandling kan utføres i fravær av trykk, f.eks. i en varmlufttunnel, eller ved hjelp av IR-lamper, og eventuelt etterfølges av et sammenpresningstrinn, eller den kan utføres ved samtidig anvendelse av trykk, f.eks. ved at operasjonen utføres i sylinderkalandere, hvor trykket kan ut-øves av den ene av sylinderne, eller i diskontinuerlig drevne presser med flate plater eller i kontinuerlige håndpresser, under anvendelse av et trykk på minst 0,1 kg/cm 2 i kalander-sylinderpressene og minst 0,1 kg/cm<2>i plate- eller hånd-pressene .

I det tilfelle hvor arkene (eller banene) anvendes for fremstilling av det bølgede eller korrugerte element av pappen, blir disse varmformet på egnede, oppvarmede, med' opphøyd pregemønster forsynte eller rillede sylindere som utgjør den såkalte "bølgedannende gruppe", som er velkjent for fagfolk på området fremstilling av bølgepapp av tradisjonell type.

Sylinderne i den bølgedannende gruppe arbeider vanligvis ved temperaturer som er høyere enn den temperatur ved hvilken den termoplastiske polymer som utgjør de syntetiske fibere i arkene eller banene, mykner, hvorved arkene bibeholder den tilsiktede, nødvendige bølgestruktur.

Vanligvis blir det første av de flate dekklag som inngår i bølgepappen, sveiset til toppene av bølgeelementet i selve den bølgedannende gruppe ved varmsmeltning av de termoplastiske fibere som inneholdes i det flate dekklag, mens det andre flate dekklag sveises til de motstående topper av bølge-

elementet i en separat operasjon.

Varmsveisingen og varmebehandlingen av arkene, spesielt av arket som utgjør det bølgede element, med den derav følgende smelting av de termoplastiske fibere som inneholdes i disse, gjør det mulig å oppnå en bølgepapp med gode mekaniske egenskaper i fuktig miljø.

Ved utførelsen av denne fremgangsmåte støter man imidlertid på betydelige praktiske vanskeligheter under varm-sveisingen av de flate dekklag til det bølgede element, enten sveisingen foretas ved hjelp av den bølgedannende gruppe eller ved hjelp av varme plater, på grunn av de høye driftstemperaturer, som vanligvis er 20 - 30°C høyere enn smeltetemperaturen for den termoplastiske polymer i de flate dekklag, og av denne grunn har disse høye driftstemperaturer en tendens til å bevirke en viss nedbygging av cellulosen. I

det spesifikke tilfelle hvor operasjonen utføres ved hjelp av oppvarmede plater, vil de dessuten forårsake sammenklemming av bølgene ved det iminimumstrykk som kreves (ca. 40 g/cm 2).

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes det nu en fremgangsmåte som gjør det mulig å fremstille en bølgepapp under anvendelse av et termoplastisk polymermateriale, idet den gjør det mulig å foreta varmklebingen av de flate dekk-

lag til det bølgende element ved relativt lave temperaturer, hvorved de ovennevnte mangler helt eller delvis elimineres.

Fremgangsmåten består i at det som bestanddeler av

det bølgede element og av de flate dekklag anvendes ark bestående av eller omfattende to over hverandre lagte lag, idet det ene er fremstilt av cellulosefibere, mens det andre, som hefter til det førstnevnte, er fremstilt av et fibrøst materiale av hvilket minst 5 vekt% utgjøres av en termoplastisk syntetisk polymer; at det flate dekklag deretter bringes i kontakt, ved hjelp av laget av cellulosefibere, med toppene av det bølgede element dannet av laget av cellulosefibere,

idet det mellom det flate dekklag og toppene anordnes en film av termoplastisk polymer med de nedenfor angitte egenskaperj og at det således erholdte sammensatte produkt til slutt opp-varmes, fortrinnsvis under et visst trykk, i det minste hva angår kontaktpunktene mellom det flate dekklag og bølgetoppene,

ved en temperatur mellom en temperatur som med 10°C overskrider smeltetemperaturen for den termoplastiske polymer i filmen, og en temperatur som med 20°C overskrider smeltetemperaturen for den termoplastiske polymer som utgjør de syntetiske fibere som er tilstede i såvel det flate dekklag som i det bølgede element.

Den termoplastiske polymer som utgjør filmen som skal anbringes mellom laget av cellulosefibere i det flate dekklag, og toppene av det bølgede element, må ha de følgende egenskaper: (a) en smeltetemperatur som er lavere enn smeltetemperaturen for polymeren som danner fibrene av syntetisk termoplast som er tilstede i lagene som adhererer til lagene av cellulosefibere i det flate dekklag og i det bølgede element, hvilke er beregnet å skulle klebes til hvar-andre, idet filmen innføyes mellom dem, (b) en viskositet i smeltet tilstand, målt i et kapillarrørs-viskosimeter ved en hastighetsgradient på høyst 10 sekund og ved en temperatur mellom en temperatur som med 10°C overskrider smeltetemperaturen for den termoplastiske polymer og en temperatur som med 20°C overskrider smeltetemperaturen for de ovennevnte syntetiske

g termoplastiske fibre, som er lavere enn 1.10 poise,

men fortrinnsvis lavere enn 1.10^ poise,

(c) en overflatespenning som ikke med mer enn 5 dyn/cm overskrider overflatespenningen av polymeren som utgjør de termoplastiske fibere,målt ved den samme temperatur, og (d) en oppløselighetsparameter som er slik at forholdet mellom denne og oppløselighetsparameteren for polymeren som utgjør de termoplastiske fibere, er fra 0,85 til 1,15, grenseverdiene medregnet, idet parametrene er målt ved 25°C.

Tilstedeværelsen av en film med slike egenskaper, anbragt mellom det flate dekklags celluloselag og toppene av det bølgede element, som også de er dannet av et lag av cellulosef ibere, sammen med tilstedeværelsen av lagene av fibere av termoplast i umiddelbar kontakt med de to ovennevnte celluloselag, gjør det mulig å foreta sammenklebingen mellom flate dekklag og toppene av det bølgede element ved lavere temperaturer eller å oppnå, ved samme temperatur, høyere adhesjonsverdier enn i det tilfelle hvor adhesjonen oppnåes mellom de flate dekklag og det bølgede element dannet av lag eller ark ublandet cellulose ved smelting av en termoplastisk film anbragt mellom de flate dekklag og det bølgede element.

Nærmere bestemt er det mulig, og sogar å foretrekke, at man ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte benytter en temperatur som med 10°C overskrider smeltetemperaturen for den filmdannende polymer, og som er lik smelte-, - temperaturen for polymeren i de termoplastiske fibere som er tilstede i laget av det bølgede element,som skal klebes ved hjelp av den termoplastiske film, når smelte-temperauren for polymeren som utgjør filmen, er minst 10°C lavere enn smeltetemperaturen- for polymeren som utgjør de termoplastiske fibere.

Med temperaturverdier innenfor de foretrukne temperatur-områder er det mulig å oppnå adhesjon også ved temperaturer som er lavere enn smeltetemperaturen for de termoplastiske fibere, uten at imidlertid disse fibres form ødelegges.

Hva angår fibermaterialet som danner laget som kleber til laget av cellulosefibere i arkene som utgjør det flate dekklag og det bølgede element, kan dette bestå utelukkende av syntetiske fibere av minst én termoplastisk polymer eller av blandinger av slike fibere med inntil 95 vekt%, beregnet på den totale blanding av fibere, av fibere av en annen type, fortrinnsvis cellulosefibere.

Mineralfyllstoffer,' pigmenter og additiver som vanligvis anvendes i konvensjonelle cellulosepapirkvaliteter, kan være tilstede i de to lag som utgjør hvert enkelt ark, blandet med det konstituerende fibermateriale.

Selvfølgelig kan arkene som utgjør de flate dekklag og det bølgede element, og som skal klebes til hverandre via sine celluloselag, bestå av mer enn de to ovenfor beskrevne fibrøse lag, forutsatt at det i hvert av de nevnte sammensatte lag er tilstde et utsidelag dannet av cellulosefibere (hvilket lag er det som skal klebes) og,direkte tilstøtende til dette lag, et lag dannet av fibere av en syntetisk termoplastisk polymer eller dannet av en blanding av slike fibere som inneholder inntil 95 vekt% andre fibere, fortrinnsvis cellulosefibere.

De øvrige lag som inngår i det sammensatte ark, kan, uten at dette har noen betydning, utgjøres av syntetiske fibere, som kan være enten termoplastiske eller ikke-termoplastiske, eller av cellulosefibere alene, eller av blandinger av slike fibere i et hvilket som helst mengdeforhold.

Spesielt kan arket som utgjør det bølgede element, bestå av tre lag, av hvilke det midterste utgjøres av et fibermateriale som inneholder minst 5 vekt% syntetiske fibere av en termoplastisk polymer, mens de to ytterlag utgjøres av cellulosefibere. På denne måte vil begge rekker av bølgetopper være dannet av ett lag av cellulosefibere, og hver av disse rekker kan således forbindes med et flatt dekklag, gjennom sistnevntes lag av cellulosefibere, ved hjelp av den ovenfor beskrevne termoplastiske polymer og i henhold til de ovenfor beskrevne prosedyrer.

Fig. 1 viser ved henvisningstall henholdsvis 1, 2 og

3 arket som utgjør det flate dekklag, det bølgede element og montasjen av bølget element og flatt dekklag, hvilke er bragt til å klebe til hverandre gjennom celluloselag (a) ved hjelp av en termoplastisk film (c). (b) betegner laget av fibrøst materiale som inneholder minst 5 vekt% syntetiske termoplastiske fibere.

Fig. 2 viser ved henvisningstall henholdsvis 2 og 3

det tre-lags bølgede ark, hvor de tre lag er merket henholdsvis (a), (b) og (a), hvor (a) og (b) har samme betydning som i fig. 1 og (c) betegner de termoplastiske filmer som tjener til å binde de to flate dekklag 1 til det bølgede ark (3).

Hva angår den termoplastiske film som skal innlemmes mellom celluloselagene av de sammensatte ark, angår, så må denne film ha en tykkelse på minst 20 um, idet denne tykkelse vanligvis bør være mellom 20 um og 200 um.

Særlig fordelaktige sammenklebingsbetingelser, både

med hensyn til de lave temperaturer som kan benyttes og med hensyn til adhesjonsverdiene som oppnåes, kan oppnåes ved å benytte ark i hvilke laget av bare cellulosefibere, som tjener til å binde de øvrige lag til hverandre, har en spesifikk

vekt på mellom 40 og 120 g/m 2samtidig som det har en tilsynelatende densitet på mellom 0,6 og 0,8 g/cm 3, og ved å anordne mellom de to arks celluloselag en termoplastisk film med en tykkelse mellom 20 og 4 0 pm.

Densitetsverdier for lagene av cellulosefibere på mellom 0,6 og 0,8 g/cm 3kan oppnåes ved at det foretas en egnet raffinering av cellulosefibrene som anvendes for for-målet, i henhold til de i faget kjente teknikker.

Den spesifikke vekt av det lag av arket som består av eller inneholder minst 5 vekt% termoplastiske fibere, må være minst 20 g/m 2, men bør fortrinnsvis være mellom 40 og 120

/ 2

g/m.

Fremstillingen av de sammensatte ark kan foretas ved hjelp av konvensjonelle fremstillingsmetoder, idet man starter med dispersjoner i vann eller annen inert væske av cellulosefibere eller av syntetiske termoplastiske fibere eller blandinger av slike med cellulosefibere, under anvendelse av kontinuerlig arbeidende maskiner med flate plater eller krumme.former. Fortrinnsvis anvendes vandige suspensjoner inneholdende fra 0,3 til 1,5 vekt% fibrøst materiale.

Fremstillingen av montasjen eller kombinasjonen av det bølgede ark med ett enkelt flatt dekklag i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,,bestående i å innlemme den termoplastiske film mellom celluloselaget i det flate dekklag og toppene av det bølgede element, oppvarmning og sammenpressing, kan utføres i én enkelt operasjon i den bølge-dannende gruppe ved at filmen av termoplastisk polymer til-føres til denne, mellom det flate dekklag og toppene av det bølgede ark som er blitt dannet.

For å påføre et andre flatt dekklag på den således dannede bølgepapp med ett flatt dekklag er det mulig å arbeide med "varme plater" under anvendelse av den termoplastiske film, og å anvende de ovenfor beskrevne utførelsesbetingel-ser, eller å anvende andre metoder for kontinuerlig eller diskontinuerlig sveising.

Som fibere av syntetisk termoplast for anvendelse ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan der anvendes fibere av den tradisjonelle type i form av stapelfibere, men fortrinnsvis benyttes der fibriller eller fibrider av termoplastiske syntetiske polymerer med et spesifikt overflateareal på minst l.m 2/g.

De nevnte fibriller eller fibrider er produkter som lenge har vært kjent i faget som erstatninger for cellulose ved fremstilling av papir og beslektede produkter.

De har vanligvis en lengde fra 1 til 10 mm og en midlere

tilsynelatende diameter på mellom 1 og 500 um.

Fibrillene som er anvendelige ved den foreliggende fremgangsmåte, kan fremstilles i henhold til hvilken som helst av de mange fremgangsmåter som er beskrevet i den tek-niske litteratur.

I denne forbindelse skal nevnes de fremgangsmåter som er beskrevet i britiske patentskrifter nr. 868 651 og 1 287 917 og i tysk patentskrift nr. 2 208 553, i henhold til hvilke de angjeldende fibre, som betegnes som "fibrider", fremstilles ved utfelning av polymerer fra deres oppløsninger, eller under polymeriseringen av monomerene, i nærvær av skjærkrefter. Det vises likeledes til britiske patentskrifter nr. 891 943 og 1 262 531, US patentskrifter nr. 3 770 856, 3 750 383 og 3 808 091, belgisk patentskrift nr. 789 808, fransk patentskrift nr. 2 176 858 og tysk patentsøknad nr. 2 343 543, i i henhold til hvilke de ovennevnte fibriller fåes i form av mer eller mindre sammenhengende aggregater eller som filament-lignende strukturer (plexofilamenter) ved ekstrudering gjennom filamentstrukturer (plexofilamenter) ved ekstrudering gjennom en spinnedyse av oppløsninger, emulsjoner eller dispersjoner av polymerene i ett eller flere væskemedier, under betingelser hvor det finner sted praktisk talt øyeblikkelig fordamp-ning av væskefasen (flash-spinneprosesser). I slike tilfeller kan de således erholdte fibrøse aggregater eller plexofila-ménter lett brytes opp i diskontinuerlige fibriller eller enkeltfibriller med et overflateareal på minst 1 m 2/g ved ' hjelp av oppkuttings- og/eller raffineringsoperasjoner.

Andre fremgangsmåter ved hjelp av hvilke det er mulig' å fremstille direkte fibriller som lar seg anvende ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er de som beskrives i itali- enske patentskrifter nr. 947 919 og 1 030 809 og i britiske patentskrifter nr. 1 355 912 og 1 355.913.

De termoplastiske fibere, og spesielt fibriller eller fibrider, kan inneholde uorganiske fyllstoffer, såsom kaolin, talkum, titandioxyd, osv., i mengder av inntil 70 vekt%, beregnet på vekten av de således fylte fibere.

Også blandinger av slike fibriller med termoplastiske fibere av. konvensjonell type kan benyttes. Som cellulosefibere er det mulig å anvende alle dem som anvendes for fremstilling av papir av konvensjonell type, på basis av cellulose eller cellulosederivater.

I lagene av de sammensatte ark kan det som delvise erstatninger (mindre enn 50%) for cellulosefibrene også være tilstede naturfibere av annen type (f.eks. av ull eller asbest) og likeledes glassfibere.

Når de termoplastiske fibere som helt eller delvis ut-gjør laget i nabostilling til cellulosefiberlaget som skal klebes, utgjøres av blandinger av fibere av forskjellige polymerer, må polymeren som danner filmen som skal innlemmes mellom arkene, tilfredsstille samtlige av de ovenfor angitte betingelser (a) - (d) med hensyn til minst én av de typer av termoplastiske fibere som er tilstede (eller med hensyn til polymeren som danner fibrene).

Dersom de enkelte termoplastiske fibre skulle være dannet av en blanding av polymerer i stedet for av bare én type polymer, må det som er angitt under punkter (a) - (d) vedrørende smeltetemperaturene, overflatespenningsverdiene og oppløselighetsparametrene for polymerene som danner fibrene, forståes som refererende seg til de tilsvarende verdier for

. slike blandinger av polymerer.

Den termoplastiske polymer som utgjør filmen, kan være en hvilken som helst filmdannende termoplastisk polymer, som fortrinnsvis har en krystallinitet på minst 20%, forutsatt at den oppviser de karakteristika som er angitt under punkter (a) - (d) med hensyn til det polymere materiale som danner de termoplastiske fibre som er tilstede i arkene.

Eksempler på polymerer for fremstilling av filmen er olefinpolymerer, såsom polyethylen og polypropylen, vinylpoly- merer, såsom polyvinylklorid, polyvinylalkohol, polyvinylacetat, polymethylacrylat, polystyren, .polyamider, poly-tetrafluorethylen, polyesterharpikser og blandinger av slike polymerer.

Smeltetemperaturen for polymerene ansees å være den temperatur ved hvilken forsvinningen av den siste krystallitt i polymeren kan iakttas under et optisk mikroskop.

Oppløselighetsparameteren for en polymer uttrykkes ved kvardratroten av forholdet mellom molekylenes kohesjonsenergi og det molare volum, og den anvendes ofte for å bestemme for-likeligheten mellom polymerer og oppløsningsmidler.

Generelle metoder for dens bestemmelse er beskrevet

av J. Brandrup og E.H. Immergut i "Polymer Handbook", Inter-sc. Publisher, 1966, fra side 341, 4..avsnitt, og utover.

En spesiell bestemmelsesmetode basert på prinsippet

med summering av bidragene fra de kjemiske grupper, atomér og bindinger som er tilstede i molekylene, til de totale molare tiltrekningskrefter, ble foreslått og beskrevet av P.A. Small i Journal of Applied Chemistry nr. 3, side 77, 1953. Verdiene for oppløselighetsparametrene ved 25°C for noen polymerer er oppført nedenfor. Disse verdier er beregnet i henhold til P.A. Small.

Filmen av. termoplastisk polymer kan fremstilles i henhold til hvilken som helst konvensjonell metode som benyttes for fremstilling av filmer av polymerer, såsom ved ekstrudering, støping, osv.

Med hensyn til arkene som utgjør det flate dekklag og det bølgede element kan det sies at fibrene av syntetisk termoplast som er tilstede i laget som hefter til celluloselaget som skal klebes i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fortrinnsvis er fremstilt av termoplastiske polymerer med minst 20% krystallinitet, såsom f.eks. polyethylen med lav eller høy tetthet, polypropylen bestående hovedsakelig av isotaktiske makromolekyler, ethylen/propylen-copolymerer, som enten kan ha statistisk fordeling eller foreligge som blokkpolymerer, poly-4-methyl-l-penten, polyamider, polycarbonater, vinylplaster, såsom polyvinylklorid og polyvinylacetat, ethylen/vinylacetat-copolymerer, acryl-plaster i sin alminnelighet, og polyestere.

For oppvarmning av den sammensatte struktur dannet

av det flate dekklag, den termoplastiske film og det bølgede ark kan det, når oppvarmningen utføres i fravær av trykk, anvendes fceks. enten en varmlufttunnel eller en varm sylinder. Når imidlertid operasjonen utføres under trykk, kan det anvendes enten en presse eller en kalander bestående av en valse av et hardt materiale, f.eks. av stål.

Fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, benyttes det kalandere som arbeider under trykk på mellom 10 og 100 kg/cm 2.

Som ovenfor nevnt ligger temperaturen ved hvilken opp-varmningsoperasjonen utføres, mellom en temperatur

som med 10°C overskrider.smeltetempera-

turen for polymeren som utgjør filmen, og en temperatur som med 20°C overskrider smeltetemperaturen for de termoplastiske fibere som er tilstede i laget som hefter til det lag av cellulosemateriale som skal ta del i sammenklebingen.

Den aktuelle temperatur ved hvilken behandlingen ut-føres, må, innenfor dette område, velges blant de temperaturer ved hvilke polymeren som utgjør filmen, oppviser de ovenfor angitte verdier med hensyn til viskositet (b) og overflatespenning (c), dersom slike verdier ikke oppvises ved samtlige av de oppvarmningstemperaturer som omfattes av det ovennevnte område.

I slike tilfeller kan temperaturen ved hvilken sammen-bindingen skal foretas, bestemmes på basis av forutgående viskositets- og overflatespenningsbestemmelser utført for

polymeren som inngår i filmen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør fremstilling av papp av en hvilken som ønsket vekt. Dessuten vil den derved erholdte papp, når denne har samme vekt som papp fremstilt utelukkende av cellulosefibere eller av fibere av en blanding av cellulose og syntetisk termoplast, oppvise bedre mekaniske egenskaper i tørr tilstand, til tross for at de bibeholder de sistnevntes varmformningsegenskaper, selv når de har høyere vekt.

Denne fremgangsmåte kan også, under oppnåelse av de samme vesentlige fordeler, utnyttes for binding av flate dekklag til det bølgede element i tilfeller hvor de termoplastiske syntetiske fibere som er tilstede i laget som hefter til celluloselaget som skal klebes, på forhånd er blitt varm-smeltet ved oppvarmning og eventuell samtidig eller påfølgende sammenpressing av arkene og derved har tapt sin fibrøse mor-fologi.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

Under anvendelse av en papirmaskin med to baner og under anvendelse av henholdsvis: (a) en vandig dispersjon av. 4% Kraft-cellulose, raffinert

opp til 23°SR, og

(b) en vandig dispersjon av 4% av en fiberblanding bestående av 35 vekt% Kraft-cellulose og 65 vekt% fibriller av polyethylen med høy tetthet (med smeltetemperatur 130°C), idet fibrillene hadde en vektsmidlere lengde på 3 mm, en tilsynelatende diameter på 17 pm og et spesifikt overflateareal på 6 m 2/g, og deres overflate var blitt fpr-behandlet med acetylisert polyvinylalkohol i henhold til fremgangsmåten beskrevet i italiensk patentskrift

nr. 1 006 878 for å fremme dispergerbarheten i vann,

ble det fremstilt to sammensatte ark, hvert bestående av et cellulosefiberlag som etter tørring hadde en vekt på o 100 g/m<2>og en tykkelse på 160 pm (svarende til en tetthet på 0,625 g/cm 3) og et lag bestående av polyethylenfibriller blandet med cellulosefibere, hvilket lag etter tørring hadde en spesifikk vekt på 80 g/m 2 og en tykkelse på 145 pm. De to sammen-

satte ark ble så ført til en bølgedannende gruppe sammen med en 20 um tykk film bestående av et polyethylen med lav tetthet (d = 0,906 g/cm<3>) og et smeltepunkt på 110°C. Nevnte polyethylen oppviste i temperaturområdet 120° - 155°C en viskositet på under 0,8 x 10 5 poise målt i et kapillarrørs-viskosimeter ved en hastighetsgradient på høyst 10 ^ sekund, og en overflatespenning som var lik overflatespenningen av polyethylenet med høy tetthet som var benyttet i fibrillene, samtidig som det oppviste en oppløselighetsparameter som var slik at forholdet mellom denne og oppløselighetsparameteren for polymeren i fibrillene var 0,98. Fig. 3 viser en bølgedannende gruppe og sammenstillingen av de sammensatte ark og filmen for fremstilling av montasjen av flatt dekklag og bølget element (med ett enkelt dekklag). Fig. 3 viser et ark eller en bane 1 som utgjør det flate dekklag, sammen med celluloselaget (a) og laget (b)

av blandede fibere av cellulose og termoplast, et ark 3 som sammen med lagene (a) og (b) skal danne det bølgede eller korrugerte ark i den bølgedannende gruppe, de med opphøyde pregemønstere forsynte valser 4 og 5 som roterer i de ved pilene viste retninger, og som sammen utgjør den bølgedannende gruppe, polymerfilmen 2 som innlemmes mellom det flate dekklag 1 og toppene av det bølgede element eller ark på valse 5, IR-forvarmeren 7 for polymerfilmen og det bølgede element varmsveiset til det flate dekklag.

Fig. 3 viser dessuten ved R materullene fra hvilke de ovennevnte ark (baner) og filmer avspoles. Temperaturen av den bølgedannende gruppe er 14 0°C (- 2), mens trykket som utøves, er 80 kg/cm 2. Produktet som ble oppnådd (med ett enkelt dekklag) ble underkastet adhesjonenstester for å bestemme adhesjonen mellom det flate dekklag og toppene av det bølgeformede element. For dette formål ble en 5 cm bred og 25 cm lang strimmel, av en bølgepapp med ett enkelt flatt dekklag skåret ut. Dekklaget ble så skilt manuelt fra det bølgede element, idet man startet fra kortsiden. Papirendene ble så festet mellom klemmene av et INSTRON-dynamometer, hvoretter de ble skilt fra hverandre med en hastighet av 1 cm/sekund. Adhesjonskraften mellom det flate dekklag og det bølgede element ble bestemt for minst 10 adhesjonslinjer eller -punkter mellom det flate dekklag og det bølgede element. I dette spesielle tilfelle viste adhesjonen, uttrykt som middelverdien for 10 målinger, å være 530 (- 120) g/cm.

Eksempel 2

En bølgepapp sammensatt av bølget element og flatt dekklag (med ett enkelt dekklag) ble fremstilt ved at man gikk frem som beskrevet i eksempel 1, bortsett fra at det i det bølgede element og i det flate dekklag ble benyttet 288 um tykke ark av vanlig Kraft-cellulose med en spesifikk vekt på 180°C g/m<2>, svarende til en tilsynelatende tetthet på 0,625 g/cm .

Den termoplastiske film og de øvrige driftsbetingelser var

de samme som i eksempel 1. Adhesjonen mellom det flate dekklag og bølgetoppene var 180 (- 30) g/cm.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en bølgepapp, ved hvilken flate dekklag bringes til å hefte til et bølget element, karakterisert vedat det som bestanddeler av det bølgende element og av de flate dekklag anvendes ark bestående av eller omfattende to over hverandre lagte lag, av hvilke det ene er fremstilt av cellulosefibere, mens det andre, som hefter til det førstnevnte, er fremstilt av et fibrøst materiale av hvilket minst 5 vekt% utgjøres av en termoplastisk syntetisk polymer; at det flate dekklag deretter bringes i kontakt, via laget av cellulosefibere, med toppene av det bølgede element dannet av laget av cellulosefibere, idet det mellom det flate dekklag og toppene anordnes en film av termoplastisk polymer med følgende egenskaper: i (a) en smeltetemperatur som er lavere enn smeltetemperaturen for polymeren som danner fibrene av syntetisk termoplast som er tilstede i lagene som adhererer til lagene av cellulosef ibere i det flate dekklag og i det bølgede element, hvilke er beregnet å skulle klebes til hverandre, idet filmen innføyes mellom dem, (b) en viskositet i smeltet tilstand, målt i et kapillarrørs-viskosimeter ved en hastighetsgradient på høyst 10<_1>sekund og ved en temperatur mellom en temperatur som med 10°C overskrider smeltetemperaturen for den termo- j plastiske polymer og en temperatur som med 2 0°C over- I skrider smeltetemperaturen for de ovennevnte syntetiske termoplastiske fibre, som er lavere enn 1.10 Qpoise, (c) en overflatespenning som ikke med mer enn 5 dyr/cm over- -' skrider overflatespenningen av polymeren som utgjør de termoplastiske fibere, målt ved den samme temperatur, og (d) en oppløselighetsparameter som er slik at forholdet mellom denne og oppløselighetsparameteren for polymeren som utgjør de termoplastiske fibere, er fra 0,85 til ,1,15, grenseverdiéne medregnet, idet parametrene er målt ved 25°C; og at det således erholdte sammensatte produkt til slutt opp-, varmes, eventuelt under trykk, i.det minste hva angår kontaktpunktene mellom det flate dekklag og bølgetoppene, ved en temperatur mellom en temperatur som med 10° overskrider smeltetemperaturen for den termoplastiske polymer i filmen, og en temperatur som med 20° overskrider smeltetemperaturen for den termoplastiske polymer som utgjør de syntetiske fibere som er tilstede i såvel det flate dekklag som i det bølgede element.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat oppvarmningen av det sammensatte produkt utføres ved. en temperatur mellom en temperatur som med 10°C overskrider smeltetemperaturen for polymeren i filmen, og smeltetemperaturen for polymeren i den syntetiske termoplast i fibrene, når smeltetemperaturen for polymeren i filmen er minst 10° lavere enn smeltetemperaturen for polymeren i filmen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat fibrene av syntetisk termoplast anvendes i det minste delvis i form av fibriller med et spesifikt overflateareal på minst 1 m 2/g.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3,karakterisert vedat viskositeten av den filmdannende termoplastiske polymer i smeltet tilstand er 5 lavere enn 1.10 poise.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4,karakterisert vedat den termoplastiske polymer i filmen er polyethylen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5,karakterisert vedat den termoplastiske polymer i filmen er polyethylen av lavtetthetstypen, og at fibrene av syntetisk termoplast som er tilstede i laget i nabostilling til laget av cellulosefibere som skal inngå i klebeoperasjonen, er fibriller av høytetthetspolyethylen med et spesifikt overflateareal på minst 1 m 2/g.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat oppvarmningen av det sammensatte produkt utføres ved en temperatur mellom 120° og 135°C.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5,karakterisert vedat den termoplastiske polymer i filmen er et høytetthetspolyethylen, mens fibrene av syntetisk termoplast som er tilstede i laget støtende til laget av cellulosefibrene som skal inngå i sammenklebingen, er polypropylenfibriller med et spesifikt overflateareal på minst 1 m<2>/g.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisert vedat oppvarmningen av det sammensatte produkt utføres ved en temperatur mellom 145° og 165°C.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1-9,karakterisert vedat arkene som utgjør det bølgede element og/eller det flate dekklag, er blitt underkastet en forutgående oppvarmning og eventuelt også sammenpressing, med derav følgende smelting av de tilstedeværende fibere av syntetisk termoplast.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1-10,karakterisert vedat cellulosefibrene som er tilstede i arkene som utgjør det bølgede element og/eller det flate dekklag, har en spesifikk vekt i området fra 40 til 120 g/m 2 og en tilsynelatende tetthet på mellom 0,6 og 0,8 g/cm .

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1-11,karakterisert vedat laget som inneholder fibere av syntetisk termoplast, og som er tilstede i arkene som utgjør det bølgede element og/eller det flate dekklag og befinner seg i nabostilling til laget av cellulosefibere som skal inngå i sammenklebingen, har en spesifikk vekt på 2 mellom 4 0 og 120 g/m .