NO822235L - Skovl for vertikalelevator. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en matningsskovl

for en vertikalelevator.

Man vet at kapasiteten på en skovlelevator av-

henger av et antall faktorer, såsom antall skovler pr. meter elevator, elevatorens hastighet og formen på skovlen. Man vet likeledes at det ikke er mulig å øke antallet skovler pr. meter over en viss grense fordi man for en gitt horison-talprojeksjon av skovlens åpning vil den sistnevnte være for grunn og ikke fylles på en passende måte. Man vet like-

ledes at det ikke er tilstrekkelig homotetisk å forandre dimensjonene på en gitt skovl for å få en skalavirkning.

Adferden hos skovler er i virkeligheten forskjellig alt etter omfanget og kapasiteten vil bli påvirket selv for mindre modifikasjoner.

Foreliggende oppfinnelse er resultatet av lange undersøkelser på formen og spesielt profilen på skovlene for å forsøke å styre de dimensjonelle parametre for skovlen for å forene stort antall skovler pr. meter elevator med god fylling av skovlene og dette ved høy hastighet, og på

en enkel måte som en funksjon av de ønskede dimensjoner på skovlene uten å påvirke elevatorens kapasitet. Profilen på skovlene ifølge oppfinnelsen utgjør et optimum som gir elevatorer med slike skovler en meget høy kapasitet sammenlig-

net med vanlige elevatorer.

Oppfinnelsen har således til formål å tilveiebringe

en skovl for vertikalelevatorer som består av en bakvegg som skal forbindes med den endeløse trekkinntretning på elevatoren, av en fremre overflate som danner bunnen i skovlen og som er forbundet med den bakre overflate og med to side-

flater. Ifølge oppfinnelsen vil den nevnte overflate som dan-

ner bunnen i skovlen, når skovlen ses i profil, ha en del som består av en sirkelbue sentrert i en rett linje som danner en vinkel fra 15 - 25° med den bakre overflate og en vinkellengde som minst tilsvarer 50° hvor høyst 25° er plassert mellom den nevnte linje og den nevnte bakre overflate og hvor minst 25°

er plassert på den andre side av den nevnte rette linje.

Videre er åpningsplanet på skovlen skråstilt i for-

hold til den bakre veggen i en vinkel som ligger mellom 75

og 80°, avstanden som skiller to parallelle linjer fra denne åpning og passerer de to endepunkter av den nevnte sirkeldel tilsvarer ca. 5/6 mindre enn dybden på skovlen. Det er gunstig at sirkeldelen.forlenges med en øvre del som stort sett er rett og som er skråstilt med ca. 10° i forhold til projeksjonslinjen for den øvre del av den sirkulære delen på åpningsplanet og i retning av skovlens ytre.

Videre er den nedre ende av den nevnte sirkulære

del enten knyttet til bakveggen med en forbindelsesdel med liten radius eller forbundet med bakveggen med en lavere rett del som er parallell med åpningsplanet og som avsluttes med

en forbindelsesdel til bakveggen med liten radius.

En av fordelene med oppfinnelsen består i en enkel fremgangsmåte for å bestemme formen på en skovl og spesielt profilen på bunnen som består i å trekke opp to parallelle linjer i en avstand av 5/6 av dybden som danner en gitt vinkel med en rett referanselinje parallell med den bakre overflaten av skovlen, trekke opp en skjæringslinje med de to parallelle linjer skråstilt i forhold til referanselinjen med en gitt vinkel, og la en sirkelbue med en sentervinkel som omtrent tilsvarer 50° og som er sentrert på den nevnte skjæringslinje, passere skjæringspunktene mellom midtlinjen i segmentet av skjæringslinjen som ligger innenfor parallellene med de nevnte paralleller.

Oppfinnelsen vil bedre forstås av den etterfølgende beskrivelse som ikke er begrensende og som gjør det mulig å

se ytterligere fortrinn og karakteristiske trekk.

I de vedheftede tegninger er

fig. 1 en skisse av en profil av en skovl ifølge oppfinnelsen;

fig. 2 viser mulige utviklinger av skovlen ifølge oppfinnelsen ved en utvidelse av kapasiteten.

I figurene viser linjen 1 bakveggen i en skovl i figurens plan. Ved denne veggen er skovlen forbundet med det bevegelige og endeløse element (ikke vist , men som kan bestå

av én eller to kjeder, en drivrem eller lignende) ved hjelp av

bolter eller tilsvarende festeinnretninger. Fremryggen 2

som danner bunnen i skovlen og'som er forbundet med bakveggen 1 har en sirkulær profil hvor sentrum 0 er plassert på en rett linje 3 som danner en vinkel A med retningen på bakveg-

gen 1. Denne vinkelen kan ligge mellom 15 og 25° og er fortrinnsvis i nærheten av 20°. Vinkellengden på den sirkulære profil 2 tilsvarer minst 50° og i de fleste skovler med små dimensjoner overstiger den ikke 50°. Denne vinkelen består av summen av vinklene B og C (i figuren er disse like), vinkelen B er høyst 25° og, i de fleste praktiske tilfeller, ligger den mellom 22 og 25°, vinkelen C tilsvarer minst 25° og i praksis kan den nå opp i 4 0° for skovler med store dimensjon-

er .

Det er kjent å skråstille åpningsplanet 4 i skovlen

1 forhold til horisontalen. Denne skråstillingen defineres med vinkelen D som danner dette planet 4 med bakveggen 1 i skovlen. For den beskrevne skovl ligger vinkelen D mellom 75 og 80° slik at når den bakre overflate i skovlen er i ver-tikalstilling, vil skråstillingen i forhold til horisontal-planet for plan 4 være 10 - 15°, noe som i hovedsak tilsvarer den vinkelen som er den naturlige skråstilling for produktet som medføres.

Som definert foran, begrenses den sirkulære profil

2 av to punkter 5 og 6. Det er nødvendig at avstanden a som skiller de to rette linjer 7 og 8, som er parallelle med hverandre og med retningen av åpningsplanet 4, stort sett tilsvarer 5/6 av dybden av skovlen. Punktet 6 utgjør bunnen, av få skovlen (dvs. det punkt som er lengst nede når den bakre overflate 1 er vertikal) og disse 5/6 er de nedre 5/6 av den totale dybden. Den siste sjettedelen b av denne dybden defineres av den øvre del 9 i' den fremre overflate av skovlen som forlenger den sirkulære delen 2. Denne delen 9 har en stort sett lineær profil. Retningen er slik at den danner en vinkel E på ca. 10° med den ortogonale projeksjonslinje 10 av punktet 5 på åpningsplanet 4 plassert utenfor skovlens åpning. Man legger merke til at forbindelsen mellom denne delen 9 og delen 2 finner sted under en vinkel G som ikke kan overstige

180° (vinkelen G er vinkelen mellom delen 9 og tangenten i punktet 5 med delen 2).

Endelig viser fig. 1 at delen 2 fra punktet 6 for-binder seg med den bakre overflate 1 ved hjelp av en del med liten radius 11 hvor denne radius bestemmes av dybden av skovlen a + b når denne fremstilles ved stansing. Man har i figurene ikke vist sideveggene i skovlene som kan være plane enten fullstendig fra åpningen eller ha en øvre del med en konfigurasjon som ligner på delen 9 i forhold til åpningsplanet og disse sideveggene konvergerer fortrinnsvis mot bunnen av skovlen.

Skovlen ifølge oppfinnelsen er således fullstendig-definert. Et av de første fortrinn ligger i enkelheten av profilen som tillater en enkel utførelse og fremstilling" spesielt ved stansing. Formen i den fremre overflate og bunnen som defineres av stykkene 9 og 2 sikrer en god fylling ved inntrengning i produktmassen på bunnen av elevatoren og en god tilbakeholdningsevne på produktet når elevatoren går oppover. Man har konstatert at. skovlen ifølge oppfinnelsen under fylling oppfører seg som et skjæreverktøy, produktet "kuttes" av kanten 9 og "strømmer" langs stykket 2 uten brudd som en kontinuerlig spon. Denne innretning gjør det mulig å unngå at produktet presses tilbake fra bunnen av skovlen, noe som hindrer fylling og fullstendig å fjerne vibrasjoner som oppstår på grunn av støt.av produktet i skovlen. Dette fører til bedre drift av elevatoren og mindre slitasje. Ved tøm-mingen dreier skovlen rundt en øvre del av elevatoren, og delen 9 utgjør et holdeelement for produktet for å motvirke tendensen hos skovlen til å slippe for tidlig. Høyden og vinkelen på denne delen er i denne forbindelse viktige parametre og de verdier som er nevnt ovenfor er et optimalt kom-promiss for å sikre denne holdefunksjonen og gjennomtreng-ningsfunksjonen i produktmassen ved bunnen av elevatoren.

Formen på skovlen ifølge oppfinnelsen slik som den er definert, har som viktigste konsekvens en bestemmelses-metode for den optimale profil i en skovl som spesielt skal benyttes i en installasjon med gitte egenskaper.

En av disse egenskaper ligger i den ønskede ytelse for elevatoren som, for en gitt hastighet, bestemmes av pro-jeksjonen av åpningen av skovlene på et horisontalplan og antall skovler pr. lengdeenhet på elevatoren. Man ser at den ønskede ytelse direkte bestemmer dybden på skovlen. Fra denne enkle gitte størrelse tillater oppfinnelsen raskt å bestemme den optimale skovl for det fremsatte krav.

Det er tilstrekkelig å trekke opp, når man kjenner

a + b, og således a og b, de to rette linjer 7 og 8 som danner en kjent vinkel D med vertikalen. Man trekker deretter opp den rette linje 3 som danner vinkelen A med vertikalen. Denne linjen 3 skjærer de rette linjer 7 og 8 som bestemmer et segment h-vor man finner midtlinjen. Denne midtlinjen skjærer hver av de rette linjer 7 og 8 i punktene 5

og 6. Det er således tilstrekkelig å trekke sirkelbuen som passerer punktene 5 og 6 med en sentrumsvinkel på 50° og plassert på den rette linje 3 for å få delen 2 som man på

den ene side forlenger med delen 11 og på den annen med delen 9. Når man trekker opp vertikalen 11 og planet 4, er profilen på skovlen gitt.

Man kan deretter tilpasse den første opptrukne skovlen på en slik måte at man nøyaktig justerer kapasiteten på skovlen til den ønskede som vist i fig. 2. Man gjenfinner i denne figuren de beskrevne elementer med de samme referanser.

Man kan således øke kapasiteten i skovlen uten å forandre høyden (a + b) ved å forskyve punktet 6 utover (til 6a). Delen 2 forlenger seg således ved en plan del 2a parallell med åpningsplanet 4 som selv er forbundet med bakveggen la ved en tilknytningsdel lia som ligner delen 11. Denne skovlen med en større åpning har de samme tekniske egenskaper som skovlen i fig. 1, men er bedre tilpasset visse typer produkter såsom klebrige materialer.

Man kan likeledes øke høyden (dybden) på skovlen

(c + d) ved å forlenge utenfor punktet 5 profilen 2 (til punktet 5a). Sentervinkelen for delen 2b av forlengelsen av profilen 2 er slik at,,tillagt vinkelen C på 25°, danner den en vinkel F som kan nå 40°. De 5/6 av dybden i skovlen

er således vist med avstanden c, skovlen forlenger seg utenfor punktet 5a i en del 9a som har de samme geometriske egenskaper som delen 9 beskrevet ovenfor.

Åpningen på skovlen er således plassert i 4a, hvor den bakre overflate er overflaten 1 forlenget oppover eller overflaten la. Man ser av dette skjema at man innenfor vide rammer kan variere den opprinnelige formen på skovlen uten å modifisere bruksegenskapene. Til disse muligheter kan man endelig legge til de fullstendig homotetiske variasjoner av skovlen. Man kan ved disse fremgangsmåter tilpasse skovlen til produktet og installasjonen samtidig som de essensielle genskaper bevares.

Oppfinnelsen, har interessante anvendelser ved lasting og lossing.

Den er ikke begrenset av beskrivelsen som er gitt, men, tvert imot, kan det tenkes en rekke variasjoner uten at dette går ut over oppfinnelsens ramme.

Claims (8)

1. Skovl for vertikalelevator som består av en bakvegg (1) som kan forbindes med den endeløse trekkeinnretningen på elevatoren, med en fremre overflate' (2-9) som danner bunnen i skovlen og som er forbundet med den bakre overflate (1) og av to sideflater, karakterisert ved at når skovlen ses i profil, har den nevnte flate som danner bunnen i skovlen en del (2) som består av en sirkelbue med sentrum på en rett linje(3) som danner en vinkel (A) på 15 - 25° med den bakre flate (1) og en vinkellengde (B + C) som minst tilsvarer 50°, hvor høyst 25° (B) er plassert mellom den rette linje (3) og den nevnte bakre flate (1) og hvor minst 25° (C) er plassert på den andre siden av den nevnte rette • linje (3).

2. Skovl ifølge krav 1, karakterisert ved at planet for åpningen på skovlen (4) er skråstilt i forhold til den bakre veggen méd en vinkel (D) mellom 75 og 80°, avstanden (a) som skiller de to parallelle linjer (7, 8) med denne åpningen (4) og som passerer gjennom endepunktene (5, 6) i den nevnte sirkulære del (2) tilsvarer ca. 5/6 av dybden i skovlen.

3. Skovl ifølge krav 2, karakterisert ved at den sirkulære delen (2) forlenger seg med en øvre del (9) som er omtrent rett og som er skråstilt i ca. 10° (E) i forhold til projeksjonslinjen (10) for den øvre ende (5) i den sirkulære del (2) i åpningens plan (4) og i retning utover i forhold til skovlen.

4. Skovl ifølge krav 3, karakterisert ved at den nevnte øvre del (9) sammen med tangenten i den nevnte sirkulære del (2) i forbindelsespunktet (5) danner en vinkel (G) som minst tilsvarer 180°.

5. Skovl ifølge et hvilket som helst av kravene foran, karakterisert ved at den nedre ende (6) i den sirkulære del er forbundet med bakveggen (1) med en forbindelse med liten radius (11).

6. Skovl ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at den nedre ende (6) i den sirkulære del (2) er forbundet med bakveggen (1) med en nedre del (2a) som stort sett er rett og parallell med åpningens plan (4) og som avsluttes med en forbindelsesdel med liten radius (lia) til bakveggen (1.) .

7. Skovl ifølge krav 1, karakterisert ved at vinkelen (A) som den rette linje (3) i sentrum av sirkelbuen (2) danner med den bakre veggen (1) i skovlen tilsvarer 20°.

8. Fremgangsmåte for å bestemme profilen (2) på bunnen av en skovl ifølge et hvilket som helst av kravene foran med en bestemt dybde (a +b), karakterisert ved at man trekker opp to parallelle linjer (7, 8) i en avstand på 5/6 (a) av dybden hvor der er en gitt vinkel ' ( D) med en rett referanselinje (1) parallell med den bakre flate i skovlen (1), trekker opp en skjæringslinje (3) med de rette parallelle linjer (7, 8) som er skråstilt i forhold til den rette referanselinjen (1) i en annen gitt vinkel (A), og ved å la en sirkelbue (2) med en sentrumsvinkel (B + C) som stort sett tilsvarer 50° og som er sentrert på den nevnte skjæringslinje (3) passere gjennom skjæringspunktene (5, 6) på midtlinjen for det indre segment av skjæringslinjen (3) med parallellene (7, 8) med de nevnte paralleller.