NO822201L - Koblingsanordning for telefonformidlingsanlegg, saerlig smaa bistasjonsanlegg, for hvilke der kan oppsettes eksterne forbindelser til formidlingssentraler som krever et sloeyfepulsvalg resp. et flerfrekvenskodevalg - Google Patents

Abstract

Med en koblingsanordning for telefonformidlingsanlegg, spesielt for små bisentralanlegg, på hvilke der skal settes opp eksterne forbindelser til formidlingsstasjoner som krever et sløyfepulsvalg resp. et flerfrekvenskodevalg, kan der i hver ekstern ledning (Li) som fører til valganlegg med sløyfepulsstyring, føyes inn en transistorkobling (Tl, T2) oppbygget i likhet med et bistabilt kippledd. For utsendelse av valgtegn skjer den tilsvarende omkobling av kipptrinnet til hyohmig resp. ' lavohmig tilstand på grunnlag av en sifferinformasjon som formidles i kodet form av en deltagerstasjon (Al). ved krav om flerfrekvenskodevalg blir primærviklingen på en transformator (On) som er koblet med vedkommende ledning (Ln), koblet effektivt til utgangen fra en felles oscillatorkomponent (OB). De enkelte transformatorer blir ved hjelp av en bryter (T8, T9) bestående av en kombinasjon av en npn-og en pnp-transistor skiftevis aktivert av en styreenhet. Takket være den spesielle utforming av bryteren, blir de enkelte transformatorer avkoblet hyohmig.

Description

Koblingsanordning for telefonformidlingsanlegg, særlig små biståsjonsanlegg, for hvilke der kan oppsettes eksterne forbindelser til formidlingssentraler som krever et sløyfe-pulsvalg resp. et flerfrekvenskodevalg

Oppfinnelsen angår en koblingsanordning for telefonformidlingsanlegg, særlig små biståsjonsanlegg, hvor der under medvirkning av en sentral innretning som påvirker en tilsvarende kobleanordning, foruten oppsetting av interne forbindelser for de enkelte tilknytningssteder, for oppbygging av eksterne forbindelser er muliggjort aksess til videre-førende ledninger, hvorav et bestemt antall fører til f or-midlingssentraler som krever et sløyfepulsvalg, og et bestemt .antall fører til formidlingsstasjoner som krever ét flerfrekvenskodevalg, og hvor utvalget av den respektive art som skal komme til anvendelse, og dannelsen av valginformasjonene til enhver tid bevirkes ved hjelp av signaler som ved hjelp av et tilknytningssted hos den sentrale innretning formidles i denne henseende, hvorunder matningen av de engasjerte eksterne ledninger med likestrøm skjer fra den respektive formidlingssentral.

Man går altså her ut fra et telefonformidlingsanlegg som særlig kan utgjøre et lite telefon-bistasjonsanlegg, og hvor oppsettingen av eksterne forbindelser med sikte på å nå bestemte formidlingssentraler bevirkes ved hjelp av valgpulser resp. flerfrekvenskodevalg. Den tilsvarende utsendelse av valgtegn skjer ved påvirkning av den dannede ledningssløyfe i en innretning som er felles for alle tilknytningsstedene. Til denne innretning blir de informasjoner fra de enkelte tilknytningssteder som behøves til formålet, formidlet i en egnet annen representasjonsform. Denne signalisering, som f.eks. foretas med binære digitalsignaler,.kan foregå over et signaliseringslederpar som i tillegg til det vanligvis fore-kommende talelederpar danner den respektive tilknytningsledning til en deltagerstasjon. Fra de enkelte deltagertilknytningssteder sendes i den sentrale innretning de informasjoner som behøves til innledning og oppsetning av en ønsket forbindelse. Der blir altså i det minste signalisert avløfting av det respektive håndapparat på talestasjonen og betjening av de betjeningselementer som forekommer for inn-føring av det enkelte valgsiffer og for innføring av andre slags informasjoner. F.eks. kan man ordne seg slik at der ved betjening av en tilsvarende tast skal overføres.informasjon med hensyn til om der skal settes opp en intern forbindelse til en annen deltagerstasjon eller en ekstern forbindelse til en deltagerstasjon i det offentlige nett, eller også til en deltagerstasjon i et annet velgende biståsjonsanlegg. Siffer-informasjonene som skal formidles til den sentrale innretning i kodet form fra et deltagertilknytningssted, blir registrert og tolket med en mottagérkobling som er koblet med signaliseringslederne. Dette fører til at valgsifrene blir.sendt ut i den form som kreves for den formidlingsstasjon som er koblet med vedkommende eksterne ledning. Der blir altså når der skal velges formidlingsstasjoner med sløyfepulsvalg, foretatt avbrudd resp. slutninger av likestrømsløyfen for å karakterisere et siffer, og når der skal velges formidlings-stas joner med flerfrekvenskodevalg, levert flerfrekvenskodetegn svarende til et siffer. Også i det siste tilfelle må man ha mulighet for i tillegg å formidle styretegn ved hjelp av sløyfebrudd på formidlingsstasjonen.

Oppfinnelsens oppgave er å skaffe en enkel anordning og styring for de forskjellige valgmetoder, særlig med henblikk på en mulig overgang fra den ene valgmetode til den annen.

Dette blir oppnådd ved at der i den sentrale innretning kan føyes inn en elektronisk bryter som utgjøres av en transistorkombinasjon oppbygget i form av et bistabilt kippledd, og som ved hjelp av sentralsidig påtrykning av matespenningen kan kobles til i lavohmig tilstand og ved hjelp av de signaler som ved behov påtrykkes for en bestemt tid for å representere dermed kronologisk overensstemmende sløyfesignaler, kan kobles til høyohmig tilstand,

at der i tillegg eller hver for seg i de ledninger som fører til en formidlingsstasjon anordnet for flerfrekvenskodevalg, stadig er innkoblet sekundærviklingen på en transformator hvis primærvikling til enhver tid ved hjelp av en elektronisk bryter med høye avkoblingsegenskaper kan kobles virksomt til utgangen fra en for dem felles oscillatorkomponent som på utgangssiden leverer de lydfrekvenser som tjener til å representere valgsifrene som skal sendes ut,

at både de individuelle påstyringsledninger for alle de nevnte elektroniske brytere og aktiveringen av en lednings-sløyfe som oppviser en bestemt minimumsmotstandsverdi, og også utvalget i aktiveringen av de enkelte frekvenser som skal avgis fra oscillatorkomponenten med tilsvarende på-styringssignaler, blir pådratt fra en felles styrecomputerenhet tilhørende den sentrale styreinnretning.

Da den sentrale innretning ved de små biståsjonsanlegg der er tale om, i regelen er anbragt i umiddelbar nærhet av de enkelte deltagertilknytningssteder, blir en støydannelse unngått ved anvendelse av en elektronisk kontakt istedenfor en mekanisk kontakt til å bryte sløyfen. Det elektroniske bistabile kippledd muliggjør sammenholdt med en enkel elektronisk bryter en så høy ohmverdi i den koblingstilstand som tilsvarer et avbrudd, at mottagningsreléene i formidlings-stas jonen ikke blir påvirket på forstyrrende måte. Der fås en feilstrøm som kan ignoreres, så mottagningssidige pulsfor-vréngninger ved tolkningen er utelukket. De ledninger som skal pådras med flerfrekvenskodetegn som valginformasjoner, blir koblet med en transformator som en og en bryter er tilordnet. Alle transformatorene kan på sin primærside forbindes med utgangen fra en felles oscillatorkomponent. Kronologisk overlappende aktivering av bestemte.transformatorer blir unngått ved tilsvarende påvirkning av den nevnte bryter. For høyohmig avkobling kan disse brytere hver dannes av to innbyrdes komplementære transformatorer på den måte at der mellom alle utgangene er koblet minst to diodestrekninger med forskjellig polaritet i serie. Derved fås i sperretil- stand av en bryter en meget høy motstandsverdi, så det blir mulig å få en svak dempning som behøves med henblikk på et fastlagt sendenivå. I avhengighet av den tilsvarende på-styring ved hjelp av logikksignaler fra en styrecomputerenhet er det således mulig å sende ut sløyfepulser eller flerfre-kvenskodepulser etter valg. Ved en ombygning av en for-midlingsstas jon som opprinnelig krevet sløyfepulsvalg, til en formidlingsstasjon hvor der behøves flerfrekvenskodevalgtegn, kan man nøye seg med å skyte inn sekundærviklingen på en transformator i vedkommende eksterne ledning uten å foreta andre forandringer. Den elektroniske kontakt som inntil da var bestemmende for frembringelsen av valgpulsene, kan etter ombygningen anvendes til å tilkjennegi bestemte styreinfor-mas joner definert ved et sløyfebrudd, til formidlingsstasjonen. Den motstand som opprinnelig skulle kobles inn virksomt for å danne en holdesløyfe, er ved en levering av flerfrekvenskodetegn nødvendig for å bevirke den sidetonedempning som er foreskrevet for televerket. Ved en ombygning blir altså de allerede eksisterende elementer resp. enheter som er tilordnet hver slik ledning, likeledes benyttet med for bestemte funksjoner.

På tegningen er oppfinnelsen anskueliggjort ved et utførelseseksempel.

Man ser her grunnstrukturen av et lite telefon-bistasjonsanlegg hvor de enkelte deltagertilknytningssteder Al-Am via hver sin deltagertilknytningsledning er forbundet stjerneformig med en sentral innretning ZE. Denne innretning er i regelen plassert like ved flere slike deltagertilknytningssteder. Hver deltagertilknytningsledning består av et talelederpar a, b og et lederpar c, d som tjener til signali-ser ing. Det sistnevnte er for enkelhets skyld vist som en-trådet forbindelse. Signallederparet tjener f.eks. til gjensidig utveksling a.v data mellom et deltagersted og den sentrale innretning. Fra hvert deltagertilknytningssted kan f.eks. informasjoner om arten a,v en ønsket forbindelse såvel som de enkelte valgsifre av et ønsket anropsnummer sendes i kodet form til den sentrale innretning. For de enkelte deltagertilknytningssteder skal der f.eks. finnes mulighet for ved betjening av taster å bevirke utsendelse av bestemte informasjoner. For deltagertilknytningsstedet Al er dette antydet representativt også for de øvrige deltagertilknytningssteder ved den viste tastaturblokk TB. Tasten Tw står symbolsk for en normal valgtastatur, og ved tasten Te skal det anskueliggjøres at det ved betjening av enkelte til-leggstaster er mulig å innlede bestemte betjeningsprosedyrer. Tilsiktes f.eks. oppsetting av en ekstern forbindelse, blir den informasjon som skal formidles ved betjening av en tilsvarende betjeningstast, tatt opp av den sentrale innretning via en tilsvarende mottagningsenhet Ez bg gitt videre til den derværende styrekomputerenhet ST. Den påfølgende betjening av en av de taster som tilhører valgtastaturet, bevirker så - som det vil bli beskrevet senere - avlevering av den tilordnede valginformasjon, styrt ved hjelp av enheten ST. På grunnlag av den i kodet form formidlede informasjon kan disse valginformasjoner alt etter behovene for den formidlingssentral som en engasjert ekstern ledning fører, til, leveres i form av sløyfepulser eller i form av flerfrekvenskodetegn.

Til de taleledere som fører til hvert deltagertilknytningssted A, er den respektive talekobling Sp koblet. Av dennes elementer er bare vist en gaffelomkoblingskontakt GU. Talekoblingen tjener på kjent måte til å behandle talein-formasjonene som skal overføres, og danner lednihgsavslut-ning. Hvert deltagertilknytningssted inneholder videre som antydet for deltagertilknytningsstedet Al, en mottagningskobling E koblet med det respektive signallederpar, samt en sendekobling S. Tolkningen av de mottatte informasjoner såvel som styringen av de derved betingede følgefunksjoner blir foretatt med en styreenhet St som f.eks. kan være en proses-sor. Ved hjelp av denne styreenhet som foreligger i hver terminal, registreres videre betjeningen av en tast Tw resp. Te og bevirkes kodet utsendelse av de tilordnede informasjoner med sendekoblingen S.

Fra den sentrale innretning ZE til de enkelte deltagertilknytningssteder formidles informasjoner som f.eks. inneholder et utsagn om bestemte ledningsbelegninger eller informasjoner som gjelder bestemte tilstander av samtalefor-bindelsen og av anlegget. Disse informasjoner blir så ved hjelp av styreenheten ST som foreligger på hvert deltagertilknytningssted, indikert med tilsvarende styrte indika-torelementer. For optisk visning kan der f.eks. anvendes lysdioder hvormed der kan indikeres bl.a. opptatt tilstand av de forhåndenværende ledninger resp. av de interne ledninger. De styreinformasjoner som ligger til grunn for en slik indikasjon, kan tilføres den respektive signaliseringsleder som binære digitalsignaler på samme måte som de informasjoner som skal overføres fra deltagertilknytningsstedene til den sentrale innretning ZE. En mulighet for dannelse av bi-nærverdiene består i modulasjon av spenningen på signal-lederen.

Etter avløfting av håndapparatet på et av deltagertilknytningsstedene A, f.eks. deltagertilknytningsstedet Al, blir der ved slutning av gaffélomkoblingskontakten GU først sluttet en intern matestrømkrets for dette talested. Matningen skjer ved hjelp av forsynings-spenningskilden U via viklingen Wl resp. W2 hos en tilsvarende matedrossel. Spenningskilden

U kan f.eks. utgjøre en spenningstransformator matet med nettspenningen. Hvis det fra vedkommende deltager på grunnlag av betjening av en tilsvarende betjeningstast er meldt at der skal settes opp en ekstern forbindelse, blir der etter foretatt overføring av vedkommende tasteinformasjon til den sentrale innretning, belagt en fri ekstern ledning som f.eks. fører til en formidlingsstasjon VI resp. V2. Ved hjeip av enheten ST hos den sentrale innretning ZE aktiveres det koblerelé K som er tilordnet den respektive deltager, såvel som et relé S ved hjelp av påstyringsinformasjoner.levert av styrekomputerenheten ST. På tegningen er bare vist koble-kontakteire kll-kxl og kl2-kx2 hos koblereléene Klr-Kx som danner den nødvendige kobleinnretning KE. I utførelseseksem- pelet er det relé S som er tilordnet hver tilknytningsledning, heller ikke vist, men bare dets kontakter ls og 2s. Ved hjelp av den aktivering av de nevnte kontakter som forårsakes av enheten ST, blir i første omgang ledningssløyfen sluttet via talekoblingen Sp som finnes på hvert deltagertilknytningssted. I den tilordnede formidlingssentral V avvikles så de påfølgende prosesser på kjent måte. Etter at den tilordnede deltagertilknytningskobling er fastslått, blir bl.a. valg-tonen på sentralsiden tilkoblet den dannede ledningssløyfe. Betjener deltageren så en valgtaste Tw, blir den sifferinformasjon som er tilordnet denne taste, overført til den sentrale innretning ZE over signaliseringslederparet c, d på den allerede beskrevne måte. Denne f.eks. binærkodede informasjon blir tatt opp av en mottagningskobling Ez tilordnet signaliseringslederne, og tilført enheten ST..Ved hjelp av denne styrekomputerenhet ST blir nå enten en byggenhet IS eller en byggenhet MF aktivert og bragt til å avgi valginformasjoner, alt etter om vedkommende eksterne forbindelse forløper over en formidlingssentral som krever et sløyfe-pulsvalg, eller på grunn av den valgte eksterne ledning forløper over en formidlingssentral for en flerfrekvenskode-valgprosess. Det skal antas at ledningen Li er den eneste eller en blant flere ledninger som fører til en formidlingssentral VI for hvilken der skal skje et sløyfepulsvalg. Til hver slik ledning hører en byggenhet IS. Denne blir i ut-førelseseksempelet hver gang behovet foreligger, koblet til den videreførende ledning Li via kontaktene lwe og 2we, samtidig som sløyfen til det respektive deltagersted blir brudt. Enheten ST styrer det respektive tilordnede relé WE som ikke er-vist nærmere. Formidlingsstasjonen Wl som den eksterne ledning Li fører til, kan f.eks. være et valg-bisentralanlegg. Til å frembringe de nødvendige sløyfepulser tjener en elektrisk kontakt bestående av en innretning som er oppbygget som et bistabilt kipptrinn. Den dannes hoved-sakelig av transistorene Tl og T2, motstandene R3 og R4 samt diodene D6-D8. Ved påtrykning av matespenningen på vedkommende ledning i formidlingssentralen VI går der.først en meget svak strøm over emitter-basisstrekningen hos transistoren Tl, dioden D8 og motstanden R5. For sløyfepuls-leveringen er det i den forbindelse forutsatt at transistoren T5 er gjennomstyrt. Transistoren Tl blir styrt noe opp, så der også over motstanden R3 og basis-emitterstsrekningen hos transistoren T2 går en svak strøm. Kollektorstrømmen hos transistoren T2 forsterker nå i sin tur igjen basisstrømmen hos transistoren Tl, så denne blir styrt videre opp. Dette kretsløp fortsetter så lenge til de to transistorer Tl og T2 etter noen mikrosekunder er fullt gjennomstyrt. På denne måte blir der oppnådd steile pulsflånker. Diodene D6 og D7 bevirker at der på basis hos transistoren Tl ligger et mer nega-tivt potensial enn på denne transistors kollektor, så en full gjennomstyring er mulig. Ansporet ved påtrykning av en mate-spenning blir dermed den nevnte elektroniske bryter koblet til lavohmig tilstand. Motstanden Ri og zenerdioden D5 tjener til strømbegrensning i tilfelle av opptredende overspenninger. Dersom spenningsfallet på motstanden Ri overstiger sumspen-ningen av zenerspenningen og basis-emitterspenningen hos transistoren Tl, blir transistoren Tl styrt til høyohmig tilstand, og dens kollektorstrøm dermed begrenset. Motstanden R4 begrenser i forbindelse med diodene D6 og D7 på samme måte kollektorstrømmen hos transistoren T2. Brokoblingen av diodene D1-D4 beskytter mot polaritetsskift. For å danne valgpulsene i samsvar med den i kodet form mottatte sifferinformasjon blir denne kipptrinnanordning nå ved hjelp av styrekoHiputerenheten ST skiftevis koblet til lavohmig tilstand. Dette skjer ved hjelp av tilsvarende påstyringssig-naler som enheten ST legger på påstyringsledningen SU. Hvis der f.eks. til denne styreinngang istedenfor et til å begynne, med foreliggende potensial svarende til.logikkpotensial 1, kobles det potensial som tilsvarer logikkpotensial 0, blir fototransistoren i optokobleren 02 styrt til lavohmig tilstand som følge av den strøm som flyter gjennom motstanden Ri og gjennom lysdioden i optokobleren. Derved blir transistoren T4 styrt opp,, så potensialet på den positive tilslut- ningsside av dioden D8 blir forskjøvet så langt i positiv retning at transistoren Tl blir sperret. Optokobleren 02, hvormed man oppnår adskillelse av sløyfepotensial og på-styringspotensial, arbeider i invertert drift. Dermed blir det sikret at der i høyohmig tilstand ikke opptrer noen altfor høy spenning på dens fototransistor. Takket være anvendelsen av kipptrinnanordningen er sløyfemotstanden meget høyohmig i den tilstand av den åpne sløyfe som ved anvendelse av en mekanisk kontakt ville tilsvare et ledningsbrudd. Uavhengig av tilknytningslengdene av de eksterne ledninger, f.eks. ledningen Li, er den feilstrøm som flyter i den høyohmige tilstand, så liten at den kan ignoreres, så der ikke fås forskjellige utløsningstider for mottagningsreléene i den respektive formidlingssentral. Muligheten for feil-aktig valg blir således utelukket takket være den tilnærmet forvrengningsfrie tolkning av de tilstander av lednings-sløyf en som tilsvarer sløyfebrudd. Ved hjelp av påstyrings-signalene fra enheten ST blir ledningssløyfen altså koblet til høyohmig tilstand pulsvis.i samsvar med sifferinformasjon som skal sendes ut, noe som fører til en tilsvarende aktivering av et mottagningsrelé. Da der ikke blir frembragt noe valgsluttkriterium, blir det ikke viste relé WE alltid utløst når et ikke vist pulsvalglager som i første omgang tar opp sifferinformasjon, er utlest. Dette skjer etter avsluttet innføring av det ønskede anropsnummer eller ved slutten av en utlevert pulsserie dersom deltageren i mellomtiden ikke har manøvrert noen ytterligere valgtast.

Hvis deltageren under en bestående ekstern samtalefor-bindelse anroper en annen intern deltager, blir den tilsvarende informasjon, som f.eks. består i betjening av den anropstast som er tilordnet den annen deltager, via signali-seringslederen er overført til den sentrale innretning ZE. På grunnlag av denne informasjon blir der ved hjelp av styrekomputerenheten ST påtrykt påstyringsledningen H et potensial som aktiverer optokobleren 01. Det betyr at der på grunn av den forsyningsspenning Uv som opptrer på optokoblerens lysdiode,. muliggjøres en strømgjennomgang gjennom denne diode via begrensningsmotstanden RIO. Derved blir fototransistoren i optokobleren 01 lavohmig og styrer opp transistoren T3, som forsterker fototransistorens strøm. Transistoren T5 blir således koblet til høyohmig tilstand via basismotstanden R8. Dermed blir shuntingen av motstanden R9 opphevet, og denne motstand innlagt virksomt i den dannede holdesløyfe. Det forutsetter at relé WE, som ikke er aktivert under en samtale-forbindelse, blir energisert med et tilsvarende styresignal og derfor kobler sine kontakter lwe og 2we til arbeidsstilling. Hvis disse kontakter på grunn av en stilsvarende styrekommando for reléet WE igjen går tilbake til sin utgangsstiIling, blir den av deltageren ønskede tilkobling til den eksterne ledning foretatt på ny.

Det skal antas at ledningen Ln alene eller som en blant flere ledninger fører til en formidlingssentral V2 som krever et flerfrekvenskodevalg. Hver av disse ledninger er innenfor innretningen MF ført i sløyfe via sekundærviklingen på hver sin transformator 0. Når det gjelder ledningen Ln, er dette transformatoren On. Der er også vist en ytterligere transformator 01 hvis sekundærvikling er koblet med en ytterligere ledning som likeledes ville kunne føre til. denne formidlingssentral. I utførelseseksempelet blir det antatt at denne transformator via sin sekundærvikling wsl kan kobles til ledningen LI av grunner som vil bli forklart senere.

I hver ledning som således er ført til formidlingssentralen V2, kan sekundærviklingen ws på en transformator 0 tilkobles virksomt. Dette kan f.eks. skje med kontaktene på et relé som energiseres på det givne tidspunkt.. For ledningen Ln i utførelseseksempelet skjer således innkobling av viklingen wsn. Hver primærvikling på en transformator er over en filteranordning F koblet til utgangen fra en oscillatorkomponent OB. Primærviklingen på de enkelte transformatorer over hvilke flerfrekvenskodetegnene innmates som valginformasjoner i likestrømsløyfen som skal dannes, kan kobles inn resp. ut med en egen elektrisk bryter. Hver av disse brytere består av to innbyrdes komplementære transistorer, og deres respektive koblingstilstander bestemmes ved hjelp av styresignaler levert av styrekomputerenheten ST. For viklingen wpn på den transformator On som i:utførelses-eksempelet er koblet med ledningen Ln, består denne bryter av transistorene T8 og T9, som motstanden R15 er tilordnet som kollektormotstand for transistoren T8 og motstandene Ri6 og R17 som basismotstander. For viklingen wpl på transformatoren Dl består bryteren av transistorene T6 og T7 som motstandene R12-R14 er. tilordnet. Uv betegner en kilde for forsyningsspenning. Under forutsetning av at flere ledninger som en og en slik transformator med bryter er tilordnet, fører til en formidlingssentral V2, blir det ved hjelp av styrekomputerenheten ST sikret at bare en bryter ad gangen blir styrt til sluttet tilstand. Skal.flere ledninger be-tjenes, kan de enkelte brytere til enhver tid aktiveres vekselvis i pausene mellom de valginformasjoner som skal leveres. Takket være den spesielle utforming av disse brytere blir det oppnådd at hver bryter er meget høyohmig i sperret tilstand. Dette fører igjen til en med henblikk på et fastlagt sendenivå ønskelig svak dempning av det utgangssignal som leveres av den felles oscillatorkomponent. Disse utgangssignaler danner tegn som f.eks. i avhengighet av valgsifréne som skal sendes ut, setter seg sammen av to blant y mulige frekvenser. Sammensetningen av disse flerfrekvens-tegn bestemmes ved hjelp av enheten ST på grunnlag av den sifferinformasjon som formidles fra det respektive deltagersted. I samsvar med det siffer som skal sendes.ut, blir der ved hjelp av denne enhet gitt et aktiveringssignal til bestemte innganger El-Ey til oscillatorkomponenten OB, slik at de frekvenser som er definert ved den respektive inngang, er inneholdt i oscillatorkomponentens utgangssignal. Dette utgangssignal blir så bare for en primærvikling. wp på en transformator gjort virksom ved åpning av den respektive tilordnede spesielle bryter. Ved behov kan samme oscillatorkomponent vekselvis kobles virksomt til flere eksterne ledninger. Den høyohmige avkobling av de enkelte transfor-

matorer blir oppnådd ved den spesielle utforming av bryterne.

I utførelseseksempelet er der etterkoblet oscillatorkomponentens utgang et filter F som tjener til å minske andelen av overharmoniske.

Skal en formidlingssentral hvor en sløyfepulsvalg-metode opprinnelig var lagt til grunn, ombygges slik at der behøves en flérfrekvenskode-valgmetode, er det på et senere tidspunkt på enkel måte mulig å tilordne de eksterne ledninger som fører til denne formidlingssentral, en og en transformator 0. Ønskes det f.eks. å ombygge formidlingssentralen. VI, kan transformatoren 01 tilordnes med hensyn til den eksterne forbindelsesledning Li. Dette fører da bare til virksom tilkobling av vedkommende sekundærvikling wsl.. Samtidig må der innen enheten IS, som forøvrig forblir uforandret, skje en brytning av den forbindelse som består over den antydede taste Ts. Det er altså mulig uten særlige forandringer å tilkoble en enhet MF som behøves for å frembringe flerfrekvenskodetegnene. Utstyringen av den transformatorvikling som er tilordnet en bestemt ledning, skjer ved hjelp av enheten ST. For flérfrekvenskodevalgmetoden behøves en bestemt motstand

på ledningssiden. Dertne motstand kan realiseres med den motstand R9 som allerede foreligger for dannelsen av en holdesløyfe, samtidig som det ved styringen er sikret at denne motstand under utsendelsen av valgtegn er innsløyfet virksomt over den forhåndenværende elektroniske bryter hos enheten IS. Denne allerede beskrevne elektroniske bryter som er oppbygget som enflip-flop,.kan i tilfellet av en ombygning for levering av flerfrekvenskodetegn anvendes til å tilkjennegi styreinformasjoner, som erkarakterisert vedet definert kortvarig brudd på den dannede sløyfe, for den tilknyttede formidlingssentral. Ved hjelp av et slikt kortvarig avbrudd er det mulig å bevirke forskjellige funksjoner, f.eks. engasjering av et register ved ettervalgsprosesser. Prinsipielt er det mulig dermed å utløse de funksjoner som vanligvis er tilordnet den såkalte '.jordtaste.'

Claims (2)

1. Koblingsanordning for telefonformidlingsanlegg, særlig små bisentralanlegg, hvor der under medvirkning.av en sentral innretning som påvirker en tilsvarende kobleanordning, foruten oppsetting av interne forbindelser for de enkelte tilknytningssteder, for oppbygging.av eksterne forbindelser er muliggjort aksess til videreførende ledninger, hvorav et bestemt antall fører til formidlingssentraler som krever et sløyfepulsvalg, og et bestemt antall fører til formidlingssentraler som krever et flérfrekvenskodevalg, og hvor utvalget av den art som til enhver tid kommer til anvendelse, såvel som dannelsen av valginformasjonene, bevirkes på grunnlag av signaler som ved hjelp av et tilknytningssted formidles i så måte til den sentrale innretning, samtidig som matningen av den engasjerte eksterne ledning skjer fra den respektive formidlingssentral, karakterisert ved at der i den sentrale innretning (ZE) kan innføyes i hver videreførende ledning (Li) en i form av et bistabilt kippledd oppbygget transistorkombinasjon (Tl, T2) som danner elektronisk bryter som ved den sentralsidige påtrykning av matespenningen kan kobles til lavohmig tilstand, og ved signaler (SU) som ved behov påtrykkes for en bestemt varighet for å representere dermed kronologisk overensstemmende sløyfesignaler, kan kobles til høyohmig tilstand, at der i tillegg eller til enhver tid separat i,de ledninger (Ln) som fører til en for flerfrekvenskodevalg anordnet formidlingssentral, stadig er innkoblet styrevik-lingen (swn) på en transformator (Un) hvis primærvikling (wpn) til enhver tid ved hjelp av én elektronisk bryter (T8, T9) med høye avkoblingsegenskaper kan kobles .virksomt til utgangen fra en for dem felles oscillatorkomponent (OB) som på utgangssiden leverer de lydfrekvenser som tjener til å representere valgsifrene som skal sendes ut, i en på forhånd gitt kombinasjonskode, og at såvel de individuelle påstyringsledninger for alle de nevnte elektroniske brytere og aktiveringen av en lednings-sløyf e som har en bestemt minimal-motstandsverdi, som utvalget i aktiveringen av de enkelte frekvenser hos oscillatorkomponenten som skal avgis, pådras med tilsvarende påstyrings-signaler fra en felles styrekomputerenhet (ST) tilhørende den sentrale styreinnretning.

2. Koblingsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den elektroniske bryter som til enhver tid kobler en transformators (On) primærvikling til virksom tilstand, dannes av et par innbyrdes komplementære transistorer (T8, T9) ^som til enhver tid kan styres i tidsrom som ikke overlapper hverandre.