NO821334L - Stoette-system for sjoesetting av lange roerledninger - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår generelt gjenfinnbare støttesystem for bruk ved sjøsetting av rørledninger fra et anlegg på land, ned i vannet.

Oppbygningen av anlegg offshore for olje og gassproduk-sjon krever ofte forskyvning av en lang rørledning på eller nær havbunnen, eksempelvis for å forbinde en satelittbrønn med en sentralproduksj onsplattform.

Den vanligste måte å produsere rørledninger på og å plassere disse på havbunnen er å bygge rørledningen på en leggelekter og å senke den oppbygde rørledning.fra leggelekteren mot havbunnen ettersom rørledningen bygges.

I noen situasjoner er det imidlertid ikke mulig å bygge rørledningen på en leggelekter og samtidig senke denne mot havbunnen på grunn av foreliggende harde værforhold. Dette er ofte tilfelle når produksjonsanleggene bygges opp i Nordsjøen. Noen bunter med rørledninger er for kompliserte til oppbygging på en leggelekter.

Det er foreslått at en fullstendig rørledning oppbygges ved en byggeplass på land og deretter sjøsettes fra byggeplas-sen og ned i vannet, hvoretter den taues gjennom vannet til montasjestedet.

Støttesystemer er foreslått for å understøtte rørled-ningen på anleggsstedet på land. Disse tidligere kjente sys-temer omfatter flere ikke flytbare bevegelige støtteanordninger for anlegg mot bunnen anordnet i avstand langs en lengde av rørledningen og sammenkoblet ved hjelp av en støtteforbindel-sesline.

Et problem som oppstår med disse kjente støttesystemer er at de synker ned til havbunnen når de frigjøres. Dette er især et problem der hvor bunnen er dekket med store rullestei-ner o.l. som støtteanordningene kan henge seg opp i.

Et støttesystem er frembragt hvor en flåte er festet

til hver støtteanordning. Denne flåte har en oppdrift som er større enn den samlede vekt av flåten pluss støtteanordningen til hvilken den er festet, og mindre enn den samlede vekt av flåten pluss støtteanordningen pluss et parti av rørsystemets totalvekt som understøttes av støtteanordningen. Når således rørledningen og de flytbare støtteanordninger først trenger ned i vannet, vil støtteanordningene først forsette å under-

støtte en del av vekten av rørledningssystemet og de flytbare støtteanordninger senkes i vannet. Når støtteanordningen fri-gjøres fra rørledningssystemet, flyter imidlertid støtteanord-ningen opp til vannflaten og kan enkelt gjenfinnes.

Det er derfor et generelt mål for den foreliggende oppfinnelsen å frembringe et forbedret støttesystem for sjøsetting av en rørledning.

Et annet mål for den foreliggende oppfinnelse er å frembringe et støttesystem som. flyter og enkelt kan gjenfinnes.

Et videre mål for den foreliggende oppfinnelse er å frembringe et støttesystem omfattende oppblåsbare elastomere flåter med tilstrekkelig oppdrift ved en dybde hvor støttean-ordningen frigjøres fra rørledningssystemet, til at støttean-ordningen flyter opp til vannoverflaten etter frigjøringen.

Andre og ytterligere mål, trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil klart fremgå for fagfolk ved gjen-nomlesning av den følgende beskrivelse i. sammenheng med teg-ningene hvor figur 1-5 viser sekvenser av skjematiske grunnriss over fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse, figur 6 viser et skjematisk vertikalriss av., en rørledning som taues lik en kjedelinje mellom ét fremre slepefartøy og et bakre slepefartøy, figur 7 viser et sideriss av et rørlednings-system understøttet av flere bevegelige støtteanordninger som ligger an mot bunnen, figur 8 viser et snitt av.systemet på figur 7 langs linjen 8-^8, figur 9 viser utspilt en alternativ utførelse av støtteanordningen for anlegg mot bunnen>med en flytbar anordning slik at støtteanordningen vil flyte opp når den er frakoblet rørledningen, figur 10 viser et diagram over systemets oppdrift på figur 9 i forhold til den dybde flåten senkes ned til og figur 11 viser skjematisk flere alternative fremgangsmåter for gjenfinning av de flytbare støtteanordnin-ger på figur 9 etter at disse er frigjort fra rørledningen.

Innretningen ifølge den foreliggende oppfinnelsen er spesielt innrettet for bruk ved et rørledningssystem som omtalt i US patentsøknad 048 316, 14. juni 1979, og for bruk ved etterfølgende fremgangsmåter for tauing av en slik rørledning slik det også er omtalt i nevnte søknad som er overdratt til søkeren i den foreliggende søknad.

På figur 7 og 8 er vist et rørledningssystem 10 med

en rørledning 12 som har flere kjettingvekter. 14 festet dertil. Slik det kan ses på figur 6 omfatter, rørledningssystemet 10 også en første sledekonstruksjon 16 for rørledningen som danner enden av rørledningen 12 mot sjøen, samt en siste slede-konstruks jon 18 som danner en ende av rørledningen 12 som' vender mot land. Rørledningssystemet 10 er oppbygget i henhold det i søknaden 048 316 omtalte. Selve rørledningen 12 har en positiv oppdrift. Kjettingvektene 14 gir hele systemet 10 en negativ oppdrift slik at dersom der ikke foreligger løftekref-ter fra ytre kilder, vil rørledningssystemet 10 innta en stilling med rørledningen 12 flytende over bunnen og kjettingvektene 14 liggende an på bunnen av havet 30.

Slik det er vist på figur 7 og 8 er rørledningssyste-met 10 understøttet på en byggeplass på land ved hjelp av flere støtteanordninger 20 som hviler på grunnen og som er adskilt langs en lengde av rørledningssystemet 10..Støtteanordningene 20 er sammenkoblet ved hjelp av en sammenkoblingsline 22 som kan være en stålkabel. Sammenkoblingslinen 22 kan være en kon-tinuerlig kabel som ved mellomliggende steder er. tilkoblet de enkelte støtteanordninger 20, eller den kan bestå av flere kabelsegmenter med deres ender festet til.tilstøtende støtte-anordninger 20.

Støtteanordningene 2 0 er. bevegelige i forhold.til under-grunnen slik at når rørledningssystemet 10 taues ned i sjøen, vil støtteanordningene 20 beveges med rørledningssystemet 10.

En konstruksjonsutførelse av støtteanordningen 20 er .vist på figur 7 og 8 og omhandler flere sleder med glidere 24 som glid-bart ligger på et par med parallelle skinner 26 og 28 som strekker seg ned i vannet 30. Således omtales disse sleder (glidere) som ligger an på skinner som igjen er montert til grunnen generelt, som støtteanordninger med anlegg mot bunnen.

Figur 1-5 viser flere trinn ved fremgangsmåten for sjø-setting av rørledningssystemet som beskrevet nedenfor, med start på figur 1.

Støtteanordningene 20 på figur 7 og 8 omfatter hver en ramme 31 som er understøttet av glidere 24. Festet til rammen 31 er et par med adskilte parallelle sylindriske oppdriftstan-ker 33. Rørledningen 12 hviler på puter 35 som er festet til tankene 33 og kjettingvektene 14 understøttes i en kanal 37 som er festet til rammen 31 mellom tankene 33. Tankene 33 har en oppdrift som er mindre enn vekten av støtteanordningen 20 med tankene 33. Derfor vil støtteanordningene 20 ikke flyte når de er frigjort fra rørledningssystemet 10.

Figur 1 viser et parti av en anleggsplass 32 på land. Skinnene 26 og 28 har deres ender som vender mot sjøen og som strekker seg til et punkt 34 som danner vannets 30 nedre tidevannsmerke. Sanddyner 27 og 29 er vist.

Skinnene 26 og 28 strekker seg på land gjennom en byg-ningskonstruksjon 39 og deretter .videre på land omtrent .2 km. Rørledningssystemet 10 bygges opp i bygningen 39 og lagres på skinner 26 og 28 før sjøsettingen.

Nær skinnene 26 og 28 er anordnet en vinsj 36 på land og første og andre vendeblokker 38 og 40.

Figur 1 viser en lekter 42 med liten dypgang som er plassert ut fra land 3 2 og forankret ved hjelp av ankerliner 44 og 46. Lekteren 42 kan også betegnes som et innskutt flytende fartøy 42.

Hovedlinen 48 for sjøsetting er.utlagt på sjøsiden fra lekterens 42 ende 50 mot sjøsiden, til en hovedbøye 52.

Vannets 30 bunn 54 (figur 6) har en så liten dybde der hvor lekteren 42 ligger at det ikke ville være mulig for et typisk sjøsettingsfartøy å komme frem til dette sted fordi det ville være utilstrekkelig vanndybde. Hovedbøyen 52 er. plassert på et sted i vannet 30 som er tilstrekkelig til å tillate, at et sjøsettingsfartøy kan nærme seg hovedbøyen 52.

Hovedlinen 48 for sjøsetting har tilstrekkelig oppdrifts-anordninger 56 til å holde hovedlinen 48 over vannets 30 bunn 54. For fagfolk vil det tydelig fremgå at oppdriftsanordning-ene 50 enten kan være separate løsbare elementer festet til en line 48 uten oppdrift, eller linen 48 kan være bygget på en slik måte og av et slikt materiale at linen 48.har en innebyg-get oppdrift.

Figur 1 viser også vannets 30 øvre tidevannsmerke.58. Den foreliggende oppfinnelse errisær innrettet for sjøsetting av rørledningssystemet 10 ved flo sjø og er innrettet for sjø-setting ved høye hastigheter slik at hele sjøsettingsprosedyren kan utføres mens vannet 30 befinner seg ved eller tilnærmelses-

vis ved høyvannsmerket 58.

En holdeline 60 er festet til rørledningssystemets 10 ende 18 mot land og er også festet til landenden av støttefor-bindelseslinen 22. Holdelinen 6 0 er montert til en motholds-vinsj 62.

På figur 2 er rørledningssystemet 10 beveget mot sjøen fra stillingen vist på figur 1 til en stilling hvor enden 16 mot sjøen befinner seg nær høyyannsmerket 58. Denne bevegelse ut-føres fortrinnsvis ved bruk av vinsjen 36 og en trekkline (ikke vist) som strekker seg fra vinsjen 36 rundt vendeblokken 38 og er forbundet med rørledningssystemets 10 ende 16 mot sjøen.

Når rørledningssystemet 10 tilnærmelsesvis befinner seg i stillingen vist på figur 2, forbindes en sjøsettingsline 64 for rørledningen mellom lekterens 4 2 ende 66 mot land og rørledningssystemets 10 ende 16 mot sjøen. En sjøsettingsline 68 for støtteanordningene tilkobles tilsvarende mellom lekteren 42 og sjøveisenden av understøttelses-forbindelseslinen 22.

På figur 3 nærmer sjøsettingsfartøyet 70 seg hovedbøyen 52 og en ende 72 mot sjøen av hovedsjøsettingslinen 48 frakobles hovedbøyen 52 og tilkobles sjøsettingsfartøyet 70 som vist på figur 3. Som vist på figur 4 beveges sjøsettingsfartøyet 70 deretter mot sjøen og tauer derved rørledningssystemet 10 og støtteforbindelseslinen 22 med de tilkoblede støtteanord-ninger 20, inn i vannet 30. Figur 4 viser kun rørlednings-systemet 10 for å forenkle illustrasjonen. Understøttelses-forbindelseslinen 22 og støtteanordningene 20 er fremdeles anordnet i det vesentlige under rørledningssystemet .10 og er neddykket i vannet 30. Forbindelseslinen 22 for støttene befinner seg under strekk da den er forbundet mellom sjøsettings-linen 68 for understøttelsene og holdelinen 60.

Ettersom rørledningssystemet 10 og støtteforbindelses-linen 22 taues inn i vannet 30, påføres en holdekraft på holdelinen 60 ved hjelp av motholdsvinsjen 62. Denne kraft er tilstrekkelig til å holde et strekk i rørledningssystemet 10 over vannets 30 bunn 54. Holdelinen 60 og motholdsvinsjen. 62 gir også et bremsesysteiri for å styre rørledningssystemets 10 høye sjøsettingshastighet.

Når rørledningssystemets 10 ende 18 mot land når omtrent den stilling som er vist på figur 4, forbindes en sjøgå-ende holdeline 74 av polypropylen med landenden av både rør-ledningssystemet 10 og støtteforbindelseslinen 22 og den før-ste holdeline 60 frakobles. Strekkraften i rørledningssyste-met 10 og støtteforbindelseslinen 22 opprettholdes av den sjø-gående holdeline 74.

På figur 5 har fartøyet 70 fortsatt å taue rørlednings-systemet 10 ned i vannet 30 inntil rørledningssystemets 10 ende 18. mot land har nådd en stilling i vannet 30 hvor vannet har dybde tilstrekkelig til åt det bakre slepefartøy 76 kan flyte.

En vimpelbøye 78 plukkes deretter opp av det bakre slepefartøy 76 og en bakre slepeliné 80 (figur 6) forbindes mellom rørledningssystemets 10 ende 18 mot land og det bakre slepefartøy 76.

Deretter påfører det bakre slepefartøy 76 en motholds-kraft til den bakre slepeliné 80 for å holde rørledningssyste-met 10 over vannets 30 bunn 54 og de sjøgående holdelineanord-ninger 74 frakobles rørledningssystemet 10.

Et fremre slepefartøy 82 tilkobles deretter rørledn-ingssystemets 10 ende 16 mot sjøen ved hjelp av en fremre slepeliné 84 og sjøsettingslinen 64 for rørledningen frakobles deretter rørledningssystemet 10. På dette tidspunkt ser rørled-ningssystemet 10 ut som på figur 6 hvor det henger i en bøye-linje mellom det førende slepefartøy 82 og det siste slepefar-tøy 76.

Figur 9 viser en alternativ utførelse av støtteanord-ningen. Støtteanordningen på figur 9 er betegnet med 86 og er en flytende støtteanordning 86. Den flytende støtteanordning 86 omfatter en konstruksjonsramme 88 med et sadellegeme 90 som strekker seg oppad derfra for anlegg mot rørledningen 12. Festet til rammen 88 er flere hjul 92 for.inngrep med skinnene 26 og 28. Av fagfolk vil det forstås at meier eller glidere som eksempelvis gliderne 22 kunne erstatte hjulene 92.

Festet til støtteanordningene 86 er en flåte 94. Flåten 94 er fortrinnsvis et oppblåsbart elastomert legeme med toroidal form. Flåten 94 kan være en slange fra et pneumatisk dekk eller lignende, og således relativt billig.

Flåten 94 er festet til rammen 88 ved hjelp av en ring-formet støttedel 96. Flåten 94 er festet til støttedelen 96 ved hjelp av flere stropper 98. Støttedelen 96 er selv festet til rammen 88 ved hjelp av flere braketter 100 hvis nedre ender er sveist til rammen 88 og øvre ender er boltet til støttedelen 96 av tre. Slik det kan ses av figur 9 passer den toroidale flåte 94 omkring sadellegemet 90.

På figur 7 og 8 kan det ses at hver støtteanordning understøtter et parti av vekten av rørledningen 12 og også understøtter en av kjettingvektene 14 som er kveilt opp på toppen av støtteanordningen 20.. På tilsvarende måte er kjettingvekten 14 lagt opp på toppen av trestøttedelen 96 i støtte-anordningen 86.

Hver flåte 94 har en oppdrift som er større enn den samlede vekt av flåten 9 4 pluss støtteanordningen 86 til hvilken den er festet og mindre enn den samlede vekt av flåten 94 pluss støtteanordningen 86 til hvilken den er festet samt det parti av rørledningssystemets 10 totale vekt som understøttes av støtteanordningen 86 slik at når det parti av rørlednings-systemets 10 totale vekt som til å begynne med bæres av støtte-anordningen 86 fjernes fra støtteanordningen 86, denne vil flyte opp til til vannflaten.

Det forstås lett av figur 7 og 8 at støtteanordningene 86 vil begynne å synke hår rørledningssystemet 10 kommer ned i vannet 30. Så snart støtteanordningene 86 har beveget seg noe nedad bort fra rørledningen 12, vil det eneste parti av rørled-ningssystemet 10 som da understøttes av. støtteanordningen 86, være vekten av kjettingen 14. Når neddykkingsdybden av støtte-anordningen 86 under rørledningen 12 øker,, vil den del av kjettingvekten 14 som understøttes av. støtteanordningen 86 også avta.

Således har flåten 94 fortrinnsvis en oppdrift som er mindre enn den samlede vekt av flåten 94, støtteanordningen 86 pluss kjettingvekten 14, slik at så lenge støtteanordningen 86 understøtter en vesentlig del av kjettingvekten 14, vil støtte-anordningen 86 holdes under vann.

Ved bruk av en oppblåsbar elastomer flåte tilsvarende flåten 94, må totalkonstruksjonen av systemet ta i betraktning det faktum at de ytre trekk som virker på den oppblåsbare flåte når denne senkes dypere ned i vannet,øker og dermed nedsetter volumet av det vann som fortrenges av flåten og således nedsetter flåtens oppdrift. For enhver gitt oppblåsbar elastomer flåte som er festet til en støtteanordning med. en fast vekt under vann, er det mulig å nedsenke den totale flåte og støtte-anordningen til en dybde slik at flåtens oppdrift senkes til en verdi som er mindre enn den totale vekt av flåten og støtte-anordningen slik at flåten ikke lenger er i stand til å holde støtteanordningen flytende og at hele konstruksjonen på dette tidspunkt vil synke til havbunnen. Konstruksjonen av systemet må imidlertid være slik at flåten 94 ikke vil synke til denne kritiske dybde under sjøsettingen av rørledningen.

Et eksempel på en slik konstruksjon er vist på figur 10 som er et diagram hvor vekten av flåten.94 er inntegnet samt flåtens oppdrift, som en funksjon av dybden flåten er senket ned til.

På figur 10 danner den horisontale akse flåtens 94 ned-senkede dybde og den vertikale akse har en skala i kilogram og både vekten og oppdriften er innført på den vertikale skala.

Kurven 102 på figur 10 representerer flåtens 94 oppdrift som en funksjon av dybden. Kurvens 102 stilling kan for-flyttes f.eks. til et sted som er vist stiplet, ved variasjon av flåtens 94 indre trykk. Det kan ses at flåtens oppdrift ved overflaten er lik 152 kilo i det spesielle eksempel som er vist på figur 10. En andre kurve 104 på figur 10 viser totalvekten av .støtteanordningene 86, flåten 94 og delvekten av kjettingen 14 som understøttes av støtteanordningen 86 for en bestemt dybde.

For et rørledningssystem som omtalt foran, har kjettingvektene 14 en lengde på 2,07 m og en vekt på 27,4 kg/m i saltvann slik at kjettingvekten 14 har en totalvekt på tilnærmet 57 kg. Den totale vekt av støtteanordningen 86 og flåten 94 som er festet dertil, er tilnærmet 100 kg. Det er tydelig at en i den beskrevne utførelse kan se bort fra flåtens 94 vekt slik at det kan sies at støtteanordningen 86 veier tilnærmet 100 kg. Det er imidlertid mulig at alle typer flåter kan festes til støtteanordningen 86 hvor flåten i seg selv ville ha en vesentlig vekt slik at flåten naturlig nok må ha::en oppdrift som er tilstrekkelig til å understøtte hele anordningen til hvilken den er festet etter frigjøring fra rørledningssy-stemet 10, for å overvinne vekten av støtteanordningen samt mulig vekt av selve flåten.

Den totale vekt av støtteanordningen 86 og kjettingvekten 14 er således tilnærmet 156 kg, slik det er vist ved den annen kurves 104 venstre ende.

Det kan observeres for et rørledningssystem 10 tilsvarende det omtalte at rørledningen 12 vil flyte bort fra støtte-anordningen 86 hår flåten 94 senkes til en dybde på tilnærmet 1 m. Således representerer den venstre flate del 106 av den annen kurve 104 den første meter nedsenkning av flåten 94 hvor støtteanordningen 86 fremdeles understøtter.hele totalvekten av kjettingen 14 pluss støtteanordningen 86 på 156 kg... Fra en nedsenket dybde på 1 m til en nedsenket dybde.på 3,2 m vil støtteanordningen 86 understøtte et lineært avtagende parti av kjettingvektene 14. Den totale vekt av støtteanordningen 86 pluss partiet av kjettingvekten 14 som understøttes derav for dybder mellom 1 m og 3,2 m er vist med den nedad skrånende del 108 av kurven 104.

Ved enhver dybde større enn 3,2. m understøttes ikke lenger kjettingvekten 14 av støtteanordningen 86 slik at den høyre del av det horisontale parti 110 av den annen kurve 104 representerer vekten av støtteanordningene 86 på 100 kg.

Det kan ses på figur 10 at den annen, kurve 104 først krysser den første kurve 102 ved et punkt 112 som representerer en dybde på tilnærmet 2,2 m. for flåten 94. For en dybde på

2,1 m vil flåtens 94 oppdrift være lik vekten av støtteanord-ningen 86 pluss det parti av kjettingvekten 14 som understøttes av denne og støtteanordningen 86 vil således ikke synke ytterligere. Ved denne dybde på omtrent 2,1. m vil enhver sideveis påvirkning på flåten 9 4 bringe denne til å bevege seg sideveis ut fra kjettingvekten 14 og flåten 94 som. på denne frigjøres fra rørledningssystemet 10, og støtteanordningen 86 vil flyte opp til vannets 30 overflate. Det er naturlig at noen av støtte-anordningene 86 kan frigjøre seg selv fra rørledningssystemet 10 før hele rørledningen 12 taues inn i vannet 30.

Det fremkommer således som viktig.at hele totalsyste-mets konstruksjon er slik at flåten 94 aldri vil synke til en dybde under den dybde hvor dens oppdrift er større enn vekten av støtteanordningen. Ved eksemplet vist på figur 10 betyr dette at flåten 94 aldri skulle synke.til en dybde som er større enn omtrent 5.2 m, fordi dersom dette skjer vil den fortsette å synke på grunn av minkende oppdrift.

De totale krefter som virker på støtteanordningen 86

på grunn av dens vekt, understøtte vekt og oppdrift av flåten 94 kan generelt beskrives ved å se på forholdet mellom de to kurver 102 og 104. På venstre side av figur 2 befinner den annen kurve 104 seg over den første kurve 102 og representerer således nedsynkningen av flåten 94 til en dybde fra 0 m til en dybde på tilnærmet 2,1 m. Detter er en sone 114 med negativ oppdrift hvor vekten som virker nedover er større oppdrifts-kraften. Ved dybder for flåten 94 mellom 2,1 og 5,2 m, har. flåten 94 en oppdrift som er større enn vekten som understøttes av støtteanordningen 86 og der foreligger således en sone 116 med positiv oppdrift. For dybder større enn 5,2 m blir oppdriften igjen mindre vekten som virker nedover mot støtteanord-ningen 86 og der fremkommer således en annen sone 118 med negativ oppdrift.

Fortrinnsvis er hele systemet konstruert slik at kjettingvekten 14 har en slik lengde at hår rørledningen 12 anordnet ved vannets 30 overflate og kjettingvekten 14 strekker seg nedad med i det vesentlige hele sin lengde., med støtteanordnin-gen 86 anordnet under og med anlegg mot den nedre ende'av kjettingvekten, vil flåten 94 som er festet til støtteanordningen 86 ha en oppdrift som er større enn den totale vekt av flåten 94 og støtteanordningen 86. Det eliminerer enhver mulighet til at flåten 94 kan synke ned til den andre sone 118 med negativ oppdrift.

Figur 11 viser skjematisk flere fremgangsmåter for gjenfinning av flytende støtteanordninger 86 etter at rørlednings-systemet er sjøsatt.

Samtidligere beskrevet er et av de siste trinn ved sjø-settingen av rørledningssystemet 10, frakoblingen av, rørled-ningssjøsettingslinen 64 fra rørledningssystemets 10, sjøveis ende. På samme tid frakobles sjøsettingslinen 68 for. støtte-anordningene fra forbindelseslinen 22 for. støtteanordningene. Dersom det benyttes en ikke flytende type støtteanordninger som eksempelvis støtteanordningene 20, vil forbindelseslinen 22 for støtteanordningene og alle tilkoblede støtteanordninger 20 synke ned til havbunnen etter frigjøring fra lekteren 42. Dersom det imidlertid benyttes flytende støtteanordninger som eksempelvis støtteanordningen 86, vil forbindelseslinen 22 og alle støtteanordninger 86 flyte på.havoverflaten.

De flytende støtteanordninger 86 og forbindelseslinene 22 kan deretter innhentes på mange ulike måter.. Figur 11 viser flere slike fremgangsmåter. En første måte å innhente flytende støtteanordninger 86 er å forbinde forbindelseslinen 22 til en innhentingsvinsj 120 anordnet på land. Deretter kan forbindelseslinen ,22 vikles opp på land ved hjelp av. vinsjen 120 og . således også trekke de flytende støtteanordninger 86 mot. stranden.

En annen fremgangsmåte for innhenting av flytende støt-teanordninger 86 er å forbinde små båter,, eksempelvis båter 122 og 124 til forbindelseslinen 22.og de flytende støtteanordnin-ger 86 og å slepe forbindelseslinen 22 og de flytende støtte-anordninger 86 mot stranden.

En tredje fremgangsmåte for.innsamling er vist i det øvre parti av figur 11 hvor en båt 126 er ankret i vannet 30 ved hjelp av ankerliner 122 og forbindelseslinen 22 er forbundet med en opphalingsvinsj 130 på båten 126. Deretter vikles forbindelseslinen 22 opp på båten 126 ved hjelp av vinsjen 130 og trekker således forbindelses linen 22 og de flytende støtte-anordning 86 mot båten 126.

Claims (4)

1. Gjenfinnbart støttesystem for sjøsetting av et rør-ledningssystem fra en anleggsplass på land ned i et vann, karakterisert ved flere bevegelige støtte-anordninger som ligger an mot bunnen, anordnet med avstand langs en lengde av rørledningssystemet for å understøtte rør-ledningssystemet på anleggsstedet på land, idet hver støtte-anordning understøtter et parti av rørledningssystemets totalvekt, en forbindelsesline som forbinder støtteanordningen med flere andre støtteanordninger og flere, flåter, en festet til hver støtteanordning, hvor hver flåte har en oppdrift som er større enn den totale vekt av flåten pluss støtteanordningen til hvilken den er festet og mindre enn den totale vekt av flåten pluss støtteanordningen pluss partiet av rørlednings-systemets totalvekt som understøttes av støtteanordningen slik at når partiet av rørledningssystemets totalvekt fjernes fra hver støtteanordning, vil støtteanordningen flyte opp til vannoverflaten.

2. Støttesystem ifølge krav 1, karakterisert ved at rørledningssystemet omfatter en rørledning med flere kjettingvekter festet dertil, idet hver støtteanordning under-støtter en kjettingvekt, og at hver flåte har en oppdrift som er mindre enn den totale vekt av flåten pluss støtteanordnin-gen til hvilken den er festet pluss kjettingvekten som under-støttes av støtteanordningen.

3. Støttesystem ifølge krav 2, karakterisert ved at hver flåte omfatter et oppblåsbart elastomert legeme slik at hver flåtes oppdrift avtar ettersom ' flåten synker dypere i vannet og at kjettingvektene hver har en lengde som er slik at når rørledningen er plassert i det vesentlige ved vannflaten og kjettingvekten strekker seg nedad over den vesr entlige del av lengden med støtteanordningen anordnet under og med anlegg mot kjettingvekten, flåten som er festet til støtteanordningen har en oppdrift som er større enn totalvekten av flåten pluss støtteanordningen.

4. Støttesystem ifølge krav 3, karakterisert ved at hvert oppblåsaber elastomere legeme er toroidal-formet.