NO163381B - Fremgangsmaate for sjoesetting av en roerledning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for sjøsetting av en rørledning ifølge kravinnledningen.

Oppbygningen av anlegg offshore for olje og gasspro-duksjon krever ofte forskyvning av en lang rørledning på eller nær havbunnen, eksempelvis for å forbinde en satelittbrønn

med en sentral produksjonsplattform.

Den vanligste måte å produsere rørledninger på og å plassere disse på havbunnen er å bygge rørledningen på en leggelekter og å senke den oppbygde rørledning fra leggelek-teren mot havbunnen ettersom rørledningen bygges.

I noen situasjoner er det imidlertid ikke mulig å bygge rørledningen på en leggelekter og samtidig senke denne mot havbunnen på grunn av foreliggende harde værforhold. Dette er ofte tilfelle når produksjonsanleggene bygges opp i Nord-sjøen. Noen bunter med rørledninger er for kompliserte til oppbygging på en leggelekter.

Det er foreslått at en fullstendig rørledning oppbygges ved en byggeplass på land og deretter sjøsettes fra byggeplas-sen og ned i vannet, hvoretter den taues gjennom vannet til montasjestedet.

På noen geografiske steder foreligger spesielle problemer ved sjøsettingen av en rørledning fra en anleggsplass på stranden på grunn av grunt vann, sandbunnforhold som gir meget stort drag på enhver slepekabel som tillates å ligge an mot havbunnen og store rullestener i vannet i sjøsettingsområdet. Den foreliggende oppfinnelse frembringer en meget forbedret fremgangsmåte for sjøsetting av lange rørledninger, som holder rørledningen over havbunnen under sjøsettingen og tillater den umiddelbart å bli slept bort fra sjøsettingsstedet mens den henger og som muliggjør gjenfinning av støtteanordningene etter sjøsetting.

Fremgangsmåten omfatter å understøtte rørledningen på anlegget på stranden med flere flytbare støtteanordninger som kan ligge an og beveges mot bunnen og som er adskilt over en lengde av rørledningen, idet anordningen for de mange støtte-anordninger er sammenkoblet ved hjelp av en forbindelsesline

for støttene.Oppfinnelsen er definert i kravet.

En lekter med liten dypgang er plassert utenfor stranden ved sjøsettingstedet. En hovedsjøsettingsline er plassert på sjøsiden fra en lekters mot sjøen vendende ende, til en hovedbøye anordnet på et sted i vannet hvor vannet har tilstrekkelig dybde til å tillate et sjøsettingsfartøy å nærme seg hovedbøyen. Hovedsjøsettingslinen har tilstrekkelig opp-driftsanordninger for å holde sjøsettingslinen over havbunnen.

En sjøsettingsline for rørledningen er forbundet mellom en ende av lekteren som vender mot land og en ende av rørled-ningen som vender mot sjøen. En sjøsettingsline for støtte-anordninger er forbundet mellom enden av lekteren som vender mot land og enden av støttesammenkoblingslinen som vender mot sjøen.

Den ende av hovedsjøsettingslinen som vender mot sjøen frakobles hovedbøyen og kobles til sjøsettingsfartøyet. Når vannet befinner i det vesentlige ved høyvannsmerket, beveger sjøsettingsfartøyet seg ut mot sjøen og sleper rørledningen og sammenkoblingslinen for støttene ned i vannet. Denne slep-ing utføres ved en hastighet som er tilstrekkelig til å slepe hele lengden av rørledningen ned i vannet mens vannet befinner seg i det vesentlige ved høyvannsmerket. Ettersom rørledningen slepes ned i vannet påføres en holdekraft mot rørledningen for således å opprettholde en strekkraft i rørledningen som er tilstrekkelig til å holde rørledningen ovex havbunnen. Denne holdekraft tilføres fortrinnsvis ved hjelp av en kjent friksjonskraft mellom støtteanordningen for anlegg mot bunnen og bunnen (dvs. mellom slepemeiene og et par skinner), eller den kan til-føres ved hjelp av en holdeline som er festet til landenden av rørledningen og/eller forbindelseslinen for støttene.

Når rørledningens landende når en stilling i vannet som er tilstrekkelig til at det bakre slepefartøy kan nærme seg rørledningens landende, forbindes en bakre slepeline med det bakre slepefartøy og en strekkholdekraft påføres den bakre slepeline og rørledningen ved hjelp av det bakre slepefartøy for å holde rørledningen over havbunnen. Deretter frakobles holdelineanordningen fra rørledningens landende. En første slepeline kobles deretter mellom et første slepefartøy og sjø-enden av rørledningen og sjøsettingslinen for rørledningen fra-

kobles rørledningen.

De flytende støtteanordninger og forbindelseslinen for støttene gjenfinnes deretter.

På dette tidspunkt henger rørledningen i en bue mellom det første slepefartøy og det siste slepefartøy og kan umiddelbart taues til anleggsstedet. Hele denne sjøsettingsmetode gjennomføres uten at rørledningen kommer i anlegg mot havbunnen for således å unngå de problemer som tidligere er nevnt.

Det er derfor et generelt mål for den foreliggende oppfinnelse å frembringe en forbedret fremgangsmåte ved sjøsett-ing av en rørledning fra et anleggssted på land. Et annet mål for den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en fremgangsmåte for sjøsetting av en rørledning fra et anleggssted på land mens rørledningen holdes over havbunnen.

Det er videre mål for den foreliggende oppfinnelse å frembringe en fremgangsmåte for sjøsetting av en lang rørled-ning fra et anlegg på land hvor grunne vannforhold hindrer et første slepefartøy i å forbinde en slepeline direkte til rør-ledningens sjøende for å sjøsette denne.

Det er et videre mål for den foreliggende oppfinnelse

å frembringe en fremgangsmåte for sjøsetting av rørledninger hvor alle slepekabler holdes over havbunnen for således å unngå problemer som oppstår ved drag av slepekablene på havbunnen.

Det er et annet mål for den foreliggende oppfinnelse å frembringe fremgangsmåter for sjøsetting av lange rørledninger hvor rørledningen sjøsettes ved relativt høye hastigheter for å utnytte fordelen med tidevannsforandringene.

Et annet mål ved den foreliggende oppfinnelse er å frembringe fremgangsmåter for sjøsetting av rørledninger ved store sjøsettingshastigheter hvor sjøsettingshastighetene kan styres ved hjelp av et bremsesystem.

Et ytterligere mål for den foreliggende oppfinnelse er

å frembringe en fremgangsmåte for sjøsetting av rørledninger hvor støtteanordniger for rørledningen kan gjøres flytende og enkelt kan gjenfinnes etter at rørledningen er sjøsatt.

Andre og ytterligere mål, trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil klart fremgå for fagfolk ved gjen-nomlesning av den følgende beskrivelse i sammenheng med teg-ningene hvor figur 1-5 viser sekvenser av skjematiske grunn-riss over fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse, figur 6 viser et skjematisk vertikalriss av en rør-ledning som taues lik en kjedelinje mellom et fremre slepefar-tøy og et bakre slepefartøy, figur 7 viser et sideriss av et rørledningssystem understøttet av flere bevegelige støttean-ordninger som ligger an mot bunnen, figur 8 viser et snitt av systemet på figur 7 langs linjen 8-8, figur 9 viser utspilt en alternativ utførelse av støtteanordningen for anlegg mot bunnen, med en flytbar anordning slik at støtteanordningen vil flyte opp når den er frakoblet rørledningen, figur 10 viser et diagram over systemets oppdrift på figur 9 i forhold til den dybde flåten senkes ned til og figur 11 viser skjematisk flere alternative fremgangsmåter for gjenfinning av de flytbare støtteanordninger på figur 9 etter at disse er fri-fjort fra rørledningen.

Fremgangsmåtene ifølge den foreliggende oppfinnelse er spesielt innrettet for bruk ved et rørledningssystem som omtalt i US patentsøknad 048 316, 14. juni 1979, og for bruk ved etterfølgende fremgangsmåter for tauing av en slik rørled-ning slik det også er omtalt i nevnte søknad som er overdratt til søkeren i den foreliggende søknad.

På figur 7 og 8 er vist et rørledningssystem 10 med en rørledning 12 som har flere kjettingvekter 14 festet dertil. Slik det kan ses på figur 6 omfatter rørledningssystemet 10 også en første sledekonstruksjon 16 for rørledningen som danner ende av rørledningen 12 mot sjøen, samt en siste slede-konstruks jon 18 som danner en ende av rørledningen 12 som vender mot land. Rørledningssystemet 10 er oppbygget i henhold til det i søknaden 048 316,omtalte. Selve rørledningen 12 har en positiv oppdrift. Kjettingvektene 14 gir hele systemet 10 en negativ oppdrift slik at dersom der ikke foreligger løfte-krefter fra ytre kilder, vil rørledningssystemet 10 innta en stilling med rørledningen 12 flytende over bunnen og kjettingvektene 14 liggende an på bunnen av havet 30.

Slik det er vist på figur 7 og 8 er rørledningssystemet 10 understøttet på en byggeplass på land ved hjelp av flere støtteanordninger 20 som hviler på grunnen og som er adskilt langs en lengde av rørledningssystemet 10. Støtteanordningene 20 er sammenkoblet ved hjelp av en sammenkoblingsline 22 som kan være en stålkabel. Sammenkoblingslinen 22 kan være en kontinuerlig kabel som ved mellomliggende steder er til-koblet de enkelte støtteanordninger, 2 0 eller den kan bestå

av flere kabelsegmenter med deres ender festet til tilstøtende støtteanordninger 20.

Støtteanordningene 20 er bevegelige i forhold til under-grunnen slik at når rørledningssystemet 10 taues ned i sjøen, vil støtteanordningene 20 beveges med rørledningssystemet 10. En konstruksjonsutførelse av støtteanordningen 20 er vist på figur 7 og 8 og omhandler flere sleder med glidere 24 som glid-bart ligger på et par med parallelle skinner 26 og 28 som strekker seg ned i vannet 30. Således omtales disse sleder (glidere) som ligger an på skinner som igjen er montert til grunnen generelt, som støtteanordninger med anlegg mot bunnen.

Støtteanordningene 20 på figur 7 og 8 omfatter hver en ramme 31

som er understøttet av glidere 24. Festet til rammen 31 er et par med adskilte parallelle sylindriske oppdriftstanker 33. Rørledningen 12 hviler på puter 35 som er festet til tankene 33 og kjettingvektene 14 under-støttes i en kanal 37 som er festet til rammen 31 mellom tankene 33. Tankene 33 har en oppdrift sem er mindre enn vekten av støtteanordningen 20 med tankene 33. Derfor vil støtteanordningene 20 ilske flyte når de er frigjort fra rørledningssystemet 10.

Hver glider 24 omfatter en tresliss 25. Slissene 25 er festet til gliderne 24 ved hjelp av bolter (ikke vist) som er forsenket inn i bunnen av slissene slik at de ikke vil komme til anlegg mot skinnen 26 eller 28 når slissene 25 slites ned.

Skinnene 26, 28 er dekket med talkum slik at et tre på talkumdek-ket stål gir en friksjonsfaktor mellom sledene 20 og skinnene 26 og 28. Treslisser 25, fortrinnsvis av eik gir i forhold til stålskinner en friksjonsfaktor i størrelsesordenen 0,12 - 0,18. Da vekten av sledene og be-lastningene som tæres av disse kan bestemmes, gir dette en på forhånd fast-lagt friksjonskraft mellom sledene og skinnene, basert på denne friksjonsfaktor.

Andre fordeler foreligger også ved bruk av støtteanordningene 20 med sleder som vist på figur 7 og 8 i forhold til støtteanordninger 86 med hjul som vist på figur 9.

Dersom skinnene 26 og 28 er slitt eller av andre grunner ikke er ensartede og nøyaktig plassert, kan støtteanordningen 86 med hjulene 92 noen ganger vippe på skinnene ved stor hastighet. Den omvendte kanalformkonstruk-sjon av meiene 24 med nedad hengende flenser 23 tillater noen sideveis beve-geise av meiene 24 i forhold til skinnene 26 og 28 for således å tillate sleden å virke tilfredsstillende på skinnene som ikke ville gi et tilfredsstillende spor for en innretning med hjul.

Kombinasjonen av nøyaktig dimensjonerte meier 24 og oppdriftstanker 33 danner en støtteanordning 20 som kan trek-kes over havbunnen uten å grave seg ned i havbunnen. Dette gjelder vanligvis ikke med en innretning med hjul fordi hjulene vil grave seg ned i havbunnen. For å oppnå denne gode kombinasjon er det nødvendig å kjenne den belastning som havbunnen kan bære. Meienes 24 anleggsflate avhenger av deres størrelse. Støtteanordningens 20 nedsenkede vekt kan styres ved modifisering av vannvolumet som fortrenges av oppdrifts-tankene 33.

Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse beskrives i det etterfølgende i sammenheng med figurene 1-5.

Figur 1 viser et parti av en anleggsplass 32 på land. Skinnene 26 og 28 har deres ender som vender mot sjøen og som strekker seg til et punkt 34 som danner vannets 30 nedre tidevannsmerke. Sanddyner 27 og 29 er vist.

Skinnene 26 og 28 strekker seg på land gjennom en byg-ningskonstruksjon 39 og deretter videre på land omtrent 2 km. Rørledningssystemet 10 bygges opp i bygningen 39 og lagres på skinner 26 og 28 før sjøsettingen.

Nær skinnene 26 og 28 er anordnet en vinsj 36 på land og første og andre vendeblokker 38 og 40.

Figur 1 viser en lekter 4 2 med liten dypgang som er plassert ut fra land 32 og forankret ved hjelp av ankerliner 44 og 46. Lekteren 42 kap også betegnes som et innskutt flytende fartøy 42.

Hovedlinen 48 for sjøsetting er utlagt på sjøsiden fra lekterens 42 ende 50 mot sjøsiden, til en hovedbøye 52.

Vannets 3 0 bunn 54 (figur 6) har en så liten dybde der hvor lekteren 42 ligger at det ikke ville være mulig for et typisk sjøsettingsfartøy å komme frem til dette sted fordi det ville være utilstrekkelig vanndybde. Hovedbøyen 52 er plassert på et sted i vannet 30 som er tilstrekkelig til å tillate at et sjøsettingsfartøy kan nærme seg hovedbøyen 52.

Hovedlinen 48 for sjøsetting har tilstrekkelig oppdrifts-anordninger 56 til å holde hovedlinen 48 over vannets 3 0 bunn 54. For fagfolk vil det tydelig fremgå at oppdriftsanordning-ene 50 enten kan være separate løsbare elementer festet til en line 48 uten oppdrift, eller linen 48 kan være bygget på en slik måte og av et slikt materiale at linen 48 har en innebyg-get oppdrift.

Figur 1 viser også vannets 30 øvre tidevannsmerke 58. Den foreliggende oppfinnelse er især innrettet for sjøsetting av rørledningssystemet 10 ved flo sjø og er innrettet for sjø-setting ved høye hastigheter slik at hele sjøsettingsprosedy-ren kan utføres mens vannet 30 befinner seg ved eller tilnærmelsesvis ved høyvannsmerket 58.

Fortrinnsvis har støtteanordningene 20 med meier 24 treslisser 25 som glir på skinner 26 og 28 med talkum.en kjent friksjonskraft mellom støtteanordningen 20 og skinnene 26 og 28 for å gi en holdekraft mot rørledningen 12 tilstrekkelig til å holde denne i strekk og holde den over havbunnen ettersom rørledningen 12 slepes ned i vannet. Når dette system benyttes foreligger intet behov for ved starten å feste en holdeline til rørledningens 12 landende.

Dersom det imidlertid benyttes en støtteanordning 86 med hjul tilsvarende det som er vist på figur 9, kan det være nødvendig å feste en holdeline 6 0 (se figur 1) til rørlednings-systemets 10 landende og til forbindelseslinens 22 landende. Holdelinen 60 er montert til en holdevinsj 62. Denne holdeline benyttes således til å holde rørledningssystemet 10 i strekk når dette slepes ned i vannet.

På figur 2 er rørledningssystemet 10 beveget mot sjøen fra stillingen vist på figur 1 til en stilling hvor enden 16 mot sjøen befinner seg nær høyvannsmerket 58. Denne bevegelse utføres fortrinnsvis ved bruk av vinsjen 36 og en trekkline (ikke vist) som strekker seg fra vinsjen 36 rundt vendeblokken 38 og er forbundet med rørledningssystemets 10 ende 16 mot sjøen.

Når rørledningssystemet 10 tilnærmelsesvis befinner

seg i stillingen vist på figur 2, forbindes en sjøsettingsline 64 for rørledningen mellom lekterens 42 ende 66 mot land og rørledningssystemets 10 ende 16 mot sjøen. En sjøsettings-

line 68 for støtteanordningene tilkobles tilsvarende mellom lekteren 42 og sjøveisenden av understøttelses-forbindelseslinen 22.

På figur 3 nærmer sjøsettingsfartøyet 70 seg hovedbøyen 52 og en ende 72 mot sjøen av hovedsjøsettingslinen 48 frakobles hovedbøyen 52 og tilkobles sjøsettingsfartøyet 70 som vist på figur 3. Som vist på figur 4 beveges sjøsettingsfartøyet 7 0 deretter mot sjøen og tauer derved rørledningssystemet 10 og støtteforbindelseslinen 22 med de tilkoblede støtteanord-ninger 20, inn i vannet 30. Figur 4 viser kun rørlednings-systemet 10 for å forenkle illustrasjonen. Understøttelses-forbindelseslinen 22 og støtteanordningene 20 er fremdeles anordnet i det vesentlige under rørledningssystemet 10 og er neddykket i vannet 30.

Ettersom rørledningssystemet 10 og støtteforbindelses-linen 22 taues ned i vannet 30, påføres en holdekraft for å holde rørledningssystemet 10 i strekk tilstrekkelig til å holde rørledningssystemet 10 over havbunnen 54.

Denne holdekraft påføres fortrinnsvis ved å frembringe en kjent friksjonskraft mellom støtteanordningen 20 anordnet på treslisser 25 og skinner 26 og 28 innsatt med talkum.

Denne friksjonskraft bør være større enn tyngdekraften som virker på grunn av skråstilte skinner 26 og 28. På denne måte gir den kjente friksjonskraft også en bremsekraft som er tilstrekkelig til å holde rørledningssystemet 10 dersom slepeoperasjonen avbrytes.

Med det ovenfor beskrevne arrangement vil sjøsettings-kraften som må frembringes, av sjøsettingsfartøyet 70 måtte bestemmes av friksjonskraftene mellom slissene 25 og skinnene 26 og 28. Ettersom rørledningssystemet 10 slepes inn i vannet vil de totale friksjonskrefter kontinuerlig avta slik at det kreves en kontinuerlig avtagende slepekraft. Rørledningssyste-met 10 slepes fortrinnsvis ved en i det vesentlige konstant hastighet i størrelseordenen. 75 til 90 m/min som er tilnærmet den største hastighet ved hvilken man kan gå ved siden av rør-ledningen mens denne beveges og foreta manuelle operasjoner på denne. Fortrinnsvis holdes kontakt via radio mellom en overvåkingsmonitor for rørledningens hastighet og operatøren av slepefartøyet 70.

Dersom det benyttes en holdeline 6 0 påføres holdekraf-ten til holdelinen 60 ved hjelp av holdevinsjen 62, idet holde-kraftene er tilstrekkelig til å holde strekk i rørlednings-systemet 10 slik at dette holdes over havbunnen 54. Holdelinen 60 og motholdsvinsjen 62 gir også et bremsesystem for å styre rørledningssystemets 10 høye sjøsettingshastighet.

Ved en av fremgangsmåtene for å tilføre den første holdekraft når rørledningssystemets 10 landende 18 når tilnærmet den stilling som er vist på figur 4, forbindes en sjøgå-ende holdeline 74 av polypropylen med landenden av både rør-ledningssystemet 10 og støtteforbindelseslinen 22 og den første holdeline 60 (om denne er benyttet) frakobles. Strekk-kraften i rørledningssystemet 10 og støtteforbindelseslinen 22 opprett-holdes av den sjøgående holdeline 74.

På figur 5 har fartøyet 70 fortsatt å taue rørlednings-systemet 10 ned i vannet 30 inntil rørledningssystemets 10 ende 18 mot land har nådd en stilling i vannet 3 0 hvor vannet har dybde tilstrekkelig til at det bakre slepefartøy 76 kan flyte.

En vimpelbøye 7 8 plukkes deretter opp av det bakre selpefartøy 76 og en bakre slepeline 80 (figur 6) forbindes mellom rørledningssystemets 10 ende 18 mot land og det bakre slepefartøy 76.

Deretter påfører det bakre slepefartøy 76 en motholds-kraft til den bakre slepeline 80 for å holde rørledningssyste-met 10 over vannets 30 bunn 54 og de sjøgående holdelineanord-ninger 74 frakobles rørledningssystemet 10.

Et fremre slepefartøy 82 tilkobles deretter rørlednings-systemets 10 ende 16 mot sjøen ved hjelp av en fremre slepeline 84 og sjøsettingslinen 64 for rørledningen frakobles deretter rørledningssystemet 10. På dette tidspunkt ser rørled-ningssystemet 10 ut som på figur 6 hvor det henger i en bøye-linje mellom det førende slepefartøy 82 og det siste slepefar-tøy 76.

Figur 9 viser en alternativ utførelse av støtteanord-ningen. Støtteanordningen på figur 9 er betegnet med 86 og er en flytende støtteanordning 86. Den flytende støtteanordning 86 omfatter en konstruksjonsramme 88 med et sadellegeme 90 som strekker seg oppad derfra for anlegg mot rørledningen 12. Festet til rammen 88 er flere hjul 92 for inngrep med skinnene 26 og 28. Av fagfolk vil det forstås at meier eller glidere som eksempelvis gliderne 22 kunne erstatte hjulene 92.

Festet til støtteanordningene 86 er en flåte 94. Flåten 94 er fortrinnsvis et oppblåsbart elastomert legeme med torodial form. Flåten 94 kan være en slange fra et pneumatisk dekk eller lignende, og således relativt billig.

Flåten 94 er festet til rammen 88 ved hjelp av en ring-formet støttedel 96. Flåten 84 er festet til støttedelen 96

ved hjelp av flere stropper 98. Støttedelen 96 er selv festet til rammen 88 ved hjelp av flere braketter 100 hvis nedre ender er sveist til rammen 88 og øvre ender er boltet til støttedelen 96 av tre. Slik det kan ses av figur 9 passer den toroidale flåte 94 omkring sadellegemet 90.

På figur 7 og 8 kan det ses at hver støtteanordning understøtter et parti av vekten av rørledningen 12 og også understøtter en av kjettingvektene 14 som er kveilt opp på toppen av støtteanordningen 20. På tilsvarende måte er kjettingvekten 14 lagt opp på toppen av trestøttedelen 96 i støtte-anordningen 86.

Hver flåte 94 har en oppdrift som er større enn den samlede vekt av flåten 94 pluss støtteanordningen 86 til hvilken den er festet og mindre enn den samlede vekt av flåten 94 pluss støtteanordningen 86 til hvilken den er festet samt det parti av rørledningssystemets 10 totale vekt som understøttes av støtteanordningen 86 slik at når det parti av rørlednings-systemets 10 totale vekt som til å begynne med bæres av støtte-anordningen 86 fjernes fra støtteanordningen 86, denne vil flyte opp til vannflaten.

Det forstås lett av figur 7 og 8 at støtteanordningene 86 vil begynne å synke når rørledningssystemet 10 kommer ned i vannet 30. Så snart støtteanordningene 86 har beveget seg noe nedad bort fra rørledningen 12, vil det eneste parti av rørled-ningssystemet 10 som da understøttes av støtteanordningen 86, være vekten av kjettingen 14. Når neddykkingsdybden av støtte-anordningen 86 under rørledningen 12 øker, vil den del av kjet-ingvekten 14 som understøttes av støtteanordningen 86 også avta.

Således har flåten 94 fortrinnsvis en oppdrift som er mindre enn den samlede vekt av fjåten 94, støtteanordningen 86 pluss kjettingvekten 14, slik at så lenge støtteanordningen 86 understøtter en vesentlig del av kjettingvekten 14, vil støtte-anordningen 86 holdes under vann.

Ved bruk av en oppblåsbar elastomer flåte tilsvarende

flåten 94, må totalkonstruksjonen av systemet ta i betraktning det faktum at de ytre trekk som virker på den oppblåsbare flåte når denne senkes dypere ned i vannet, øker og dermed nedsetter volumet av det vann som fortrenges av flåten og således nedsetter flåtens oppdrift. For enhver gitt oppblåsbar elastomer flåte som er festet til en støtteanordning med en fast vekt under vann, er det mulig å nedsenke den totale flåte og støtte-anordningen til en dybde slik at flåtens oppdrift senkes til en verdi som er mindre enn den totale vekt av flåten og støtte-anordningen slik at flåten ikke lenger er i stand til å holde støtteanordningen flytende og at hele konstruksjonen på dette tidspunkt vil synke til havbunnen. Konstruksjonen av systemet må imidlertid være slik at flåten 94 ikke vil synke til denne kritiske dybde under sjøsettingen av rørledningen.

Et eksempel på en slik konstruksjon er vist på figur

10 som er et diagram hvor vekten av flåten 94 er inntegnet samt flåtens oppdrift, som en funksjon av dybden flåten er senket ned til.

På figur 10 danner den horisontale akse flåtens 94 nedsenkede dybde og den vertikale akse har en skala i kilogram og både vekten og oppdriften er innført på den vertikale skala.

Kurven 102 på figur 10 representerer flåtens 94 oppdrift som en funksjon av dybden. Kurvens 102 stilling kan for-flyttes f.eks. til et sted som er vist stiplet, ved variasjon av flåtens 94 indre trykk. Det kan ses at flåtens oppdrift ved overflaten er lik 152 kg i det spesielle eksempel som er vist på figur 10. En andre kurve 104 på figur 10 viser totalvekten av støtteanordningene 86, flåten 94 og delvekten av kjettingen 14 som understøttes av støtteanordningen 86 for en bestemt dybde.

For et rørledningssystem som omtalt foran, har kjettingvektene 14 en lengde på 2,07 m og en vekt på 27,4 kg/m i salt-vann slik at kjettingvekten 14 har en totalvekt på tilnærmet 57 kg. Den totale vekt av. støtteanordningen 86 og flåten 94 som er festet dertil, er tilnærmet 100 kg. Det er tydelig at en i den beskrevne utførelse kan se bort fra flåtens 94 vekt slik at det kan sies at støtteanordningen 86 veier tilnærmet 100 kg. Det er imidlertid mulig at alle typer flåter kan festes til støtteanordningen 86 hvor flåten i seg selv ville ha en vesentlig vekt slik at flåten naturlig nok må ha en oppdrift som er tilstrekkelig til å understøtte hele anordningen til hvilken den er festet etter frigjøring fra rørledningssy-stemet 10, for å overvinne vekten av støtteanordningen samt mulig vekt av selve flåten.

Den totale vekt av støtteanordningen 86 og kjettingvekten 14 er således tilnærmet 156 kg, slik det er vist med den annen kurves 104 venstre ende.

Det kan observeres for et rørledningssystemet 10 tilsvarende det omtalte at rørledningen 12 vil flyte bort .fra støtte-anordningen 86 når flåten 94 senkes til en dybde på tilnærmet 1 m. Således representerer den venstre flate del 106 av den annen kurve 104 den første meter nedsenkning av flåten 94 hvor støtteanordningen 86 fremdeles understøtter hele totalvekten av kjettingen 14 pluss støtteanordningen86 på 156 kg. Fra en nedsenket dybde på 1 m til en nedsenket dybde på 3,2 m vil støtteanordningen 86 understøtte et lineært avtagende parti av kjettingvektene 14. Den totale vekt av støtteanordningen 86 pluss partiet av kjettingvekten 14 som understøttes derav for dybder mellom 1 m og 3,2 m er vist med den nedad skrånende del 108 av kurven 104.

Ved enhver dybde større enn 3,2 m understøttes ikke lenger kjettingvekten 14 av støtteanordningen 86 slik at den høyre del av det horisontale parti 110 av den annen kurve 104 representerer vekten av støtteanordningene 86 på 100 kg.

Det kan ses på figur 10 at den annen kurve 105 først krysser den første kurve 102 ved et punkt 112 som representerer en dybde på tilnærmet 2,2 m for flåten 94. For en dybde på 2,1 m vil flåtens 94 oppdrift være lik vekten av støtteanord-ningen 86 pluss det parti av kjettingvekten 14 som understøttes av denne og støtteanordningen 86 vil således ikke synke ytterligere. Ved denne dybde på omtrent 2,1 m vil enhver sideveis påvirkning på flåten 94 bringe denne til å bevege seg sideveis ut fra kjettingvekten 14 og flåten 94 som på denne frigjøres fra rørledningssystemet 10, og støtteanordningen 86 vil flyte opp til vannets 30 overflate. Det er naturlig at noen av støt-teanordningene 86 kan frigjøre seg selv fra rørledningssystemet 10 før hele rørledningen 12 taues inn i vannet 30.

Det fremkommer således som viktig at hele totalsyste-mets konstruksjon er slik at flåten 94 aldri vil synke til en dybde under den dybde hvor dens oppdrift er større enn vekten av støtteanordningen. Ved eksemplet vist på figur 10 betyr dette at flåten 94 aldri skulle synke til en dybde som er større ennomtrent 5,2 m, fordi dersom dette skjer vil den fortsette å synke på grunn av minkende oppdrift.

De totale krefter som virker på støtteanordningen 86

på grunn av dens vekt, understøtter vekt og oppdrift av flåten 94 kan generelt beskrives ved å se på forholdet mellom de to kurver 102 og 104. På venstre side av figur 2 befinner den<v >annen kurve 104 seg over den første kurve 102 og representerer således nedsynkingen av flåten 94 til en dybde fra 0 m til en dybde på tilnærmet 2,1 m. Dette er en sone 114 med negativ oppdrift hvor vekten som virker nedover er større enn oppdrifts-kraften. Ved dybder for flåten 94 mellom 2,1 og 5,2 m, har flåten 94 en oppdrift som er større énnvekten som understøttes av støtteanordningen 86 og der foreligger således en sone 116 med positiv oppdrift. For dybder større enn 5,2 m blir oppdriften igjen mindre enn vekten som virker nedover mot støtte-anordningen 86 og der fremkommer således en annnen sone 118 med negativ oppdrift.

Fortrinnsvis er hele systemet konstruert slik at kjettingvekten 14 har en slik lengde at når rørledningen 12 anordnet ved vannets 30 overflate og kjettingvekten 14 strekker seg nedad med i det vesentlige hele sin lengde med støtteanordnin-gen 86 anordnet under og med anlegg mot den nedre ende av kjettingvekten, vil flåten 94 som er festet til støtteanordningen 86 ha en oppdrift som er større ennden totale vekt av flåten 94 og støtteanordningen 86. Det eliminerer enhver mulighet til at flåten 94 kan synke ned til den andre sone 118 med negativ oppdrift.

Figur 11 viser skjematisk flere fremgangsmåter for gjenfinning av flytende støtteanordninger 86 etter at rørlednings-systemet er sjøsatt.

Som tidligere beskrevet er et av de siste trinn ved sjø-settingen av rørledningssystemet 10, frakoblingen av rørled-ningssjøsettingslinen 64 fra rørledningssystemets 10 sjøveis ende. På samme tid frakobles sjøsettingslinen 68 for støtte-anordningene fra forbindelseslinen 22 for støtteanordningene. Dersom det benyttes en ikke flytende, type støtteanordninger som eksempelvis støtteanordningene 20, vil forbindelseslinen 22 for støtteanordningene og alle tilkoblede støtteanordninger 20 synke ned til havbunnen etter frigjøring fra lekteren 42. Dersom det imidlertid benyttes flytende støtteanordninger som eksempelvis støtteanordningen 86, vil forbindelseslinen 22 og alle støtteanordninger 86 flyte på havoverflaten.

De flytende støtteanordninger 86 og forbindelseslinene 22 kan deretter innhentes på mange ulike måter. Figur 11 viser flere slike fremgangsmåter. En første måte å innhente flytende støtteanordninger 86 er å forbinde forbindelseslinen 22 til en irinhentingsvinsj 120 anordnet på land. Deretter kan forbindelseslinen 22 vikles opp på land ved hjelp av vinsjen 120 og således også trekke de flytende støtteanordninger 86 mot stranden.

En annen fremgangsmåte for innhenting av flytende støt-teanordninger 86 er å forbinde små båter, eksempelvis båter 122 og 124 til forbindelseslinen 22 og de flytende støtteanord-ninger 86 dg å slepe forbindelseslinen 22 og de flytende støtteanordninger 86 mot stranden.

En tredje fremgangsmåte for innsamling er vist i det øvre parti av figur 11 hvor en båt 126 er ankret i vannet 30 ved hjelp av ankerliner 122 og forbindelseslinen 22 er forbundet med en opphalingsvinsj 130 på båten 126. Deretter vikles forbindelseslinen 22 opp på båten 126 ved hjelp av vinsjen 130 og trekker således forbindelseslinen 22 og de flytende støtte-anordninger 86 mot båten 126.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved sjøsetting av en rørledning (12) fra en anleggsplass (32) på land, hvor rørledningen understøt-tes av flere langs rørledningen fordelte støtteanordninger (20) på bakken, som hver bærer sin del av rørledningens pluss støtteanordningens totalvekt, hvor et sjøsettingsfartøy (70) forbindes med rørledningens (12) ende (16) mot sjøen, sjøset-tingsf artøyet (70) beveges mot sjøen og derved sleper rørled-ningen ned i vannet, hvor støtteanordningene (20) frigjøres fra rørledningen slik at støtteanordningene flyter opp til vannflaten, idet hver støtteanordnings oppdriftstank (33) har en oppdrift som er mindre enn den samlede vekt av opp-drif tstanken , støtteanordningen den er festet til samt den del av rørledningens totalvekt den understøtter, KARAKTERISERT VED å påføre rørledningen (12) en holdekraft som er tilstrekkelig til å holde den under strekk over havbunnen når den slepes ut i vannet idet holdekraftens størrelse fremkommer som en kjent friksjonskraft mellom støtteanordningen (20),

   og skinner (26, 28) på hvilke støtteanordningene (20) glir ved at skinnene innsettes med talkum.