NO820961L - Fremgangsmaate for farging av papir. - Google Patents

Fremgangsmaate for farging av papir.

Info

Publication number
NO820961L
NO820961L NO820961A NO820961A NO820961L NO 820961 L NO820961 L NO 820961L NO 820961 A NO820961 A NO 820961A NO 820961 A NO820961 A NO 820961A NO 820961 L NO820961 L NO 820961L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
paper
cationic
reaction
water
aid
Prior art date
Application number
NO820961A
Other languages
English (en)
Inventor
Hans-Juergen Degen
Wolf Guender
Guenter Frey
Werner Streit
Rolf Fikentscher
Klaus Wulz
Original Assignee
Basf Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Basf Ag filed Critical Basf Ag
Publication of NO820961L publication Critical patent/NO820961L/no

Links

Classifications

    • DTEXTILES; PAPER
    • D21PAPER-MAKING; PRODUCTION OF CELLULOSE
    • D21HPULP COMPOSITIONS; PREPARATION THEREOF NOT COVERED BY SUBCLASSES D21C OR D21D; IMPREGNATING OR COATING OF PAPER; TREATMENT OF FINISHED PAPER NOT COVERED BY CLASS B31 OR SUBCLASS D21G; PAPER NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • D21H21/00Non-fibrous material added to the pulp, characterised by its function, form or properties; Paper-impregnating or coating material, characterised by its function, form or properties
    • D21H21/14Non-fibrous material added to the pulp, characterised by its function, form or properties; Paper-impregnating or coating material, characterised by its function, form or properties characterised by function or properties in or on the paper
    • D21H21/28Colorants ; Pigments or opacifying agents
    • DTEXTILES; PAPER
    • D21PAPER-MAKING; PRODUCTION OF CELLULOSE
    • D21HPULP COMPOSITIONS; PREPARATION THEREOF NOT COVERED BY SUBCLASSES D21C OR D21D; IMPREGNATING OR COATING OF PAPER; TREATMENT OF FINISHED PAPER NOT COVERED BY CLASS B31 OR SUBCLASS D21G; PAPER NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • D21H17/00Non-fibrous material added to the pulp, characterised by its constitution; Paper-impregnating material characterised by its constitution
    • D21H17/20Macromolecular organic compounds
    • D21H17/33Synthetic macromolecular compounds
    • D21H17/46Synthetic macromolecular compounds obtained otherwise than by reactions only involving carbon-to-carbon unsaturated bonds
    • D21H17/54Synthetic macromolecular compounds obtained otherwise than by reactions only involving carbon-to-carbon unsaturated bonds obtained by reactions forming in the main chain of the macromolecule a linkage containing nitrogen
    • D21H17/55Polyamides; Polyaminoamides; Polyester-amides
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
    • Y10STECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10S8/00Bleaching and dyeing; fluid treatment and chemical modification of textiles and fibers
    • Y10S8/916Natural fiber dyeing
    • Y10S8/919Paper

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Paper (AREA)
  • Color Printing (AREA)
  • Macromolecular Compounds Obtained By Forming Nitrogen-Containing Linkages In General (AREA)
  • Orthopedics, Nursing, And Contraception (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Dental Preparations (AREA)
  • Coloring (AREA)

Abstract

Fremgangsmåte til å farge papir med sure fargestoffer og/eller direktefargestoffer i vandig medium i nærvær av vannløselige omsetningsprodukter som kan fremstilles ved omsetning av alkyleringsmidler som oppviser en aromatisk substituent, med kationiske polyelektrolytter.Papiret kan på denne måte farges med høy fargestyrke samtidig som farge-sylindertosidighet i det vesentlige unngås.

Description

Fra BRD off.skrift 24 58 443 er det kjent en .fremgangsmåte til fremstilling av et farget papir ved hvilken det som fargestoff anvendes reaktivfargestof fer, og. som hjélpe-middel anvendes polyalkyléniminer, som eventuelt kan. være kvaternisert'.. Fargingen kah- foretas i massen eller etter, dannelsen av papirhanen.
For nedsettelse' eller eliminering av tosidig farging
av fyllstoffholdig papir' som er farget med kationiské farge-
. stoffer i massen, er det kjent fra BRD-off.skrift 20 12 217
å utføre fargingen i nærvær, av kationiské polymere forbindelser og å tilsette de kationiské fargestoffer først"etter at den kationiské polymere forbindelse er tilsatt massesuspen-sjonen. De kjente hjelpemidler"for fremgangsmåter til far-<1>ging av papir oppviser imidlertid ved anvendelse av sure fargestoffer eller direktef arges tof f er bare en utilfreds-stillende virkning.'
Oppfinnelsen tar sikte på å .tilveiebringe et virksomt hjelpemiddel for''en fremgangsmåte til farging av papir med sure fargestoffer, og/eller direktefargestoffer i vandig
■ medium,, hvilket hjelpemiddel gjør det mulig å farge papir
ved høy. fargestyrke under vidtgående unngåelse av fargingens sylinder-tosidighct. • .
Dette oppnås ved at man som kationiské hjelpemidler anvender vannoppløselige omsetningsprodukter som kan fremstilles ved reaksjon mellom alkyleringsmidler som oppviser en aromatisk s.ubs tituént, og kationiské polyelektroly-tter. Særlig- virksomme.hjelpemidler for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, oppnås" når de vannoppløselige omsetningsprodukter av alkyleringsmidler som inneholder en aromatisk substituent,
og de kationiské polyelektroly tter i et annet ..trinn modifiseres ved omse tning med' cyanamid og/eller dicyandiami.d.
'Som fargestoffer kan man ved fremgangsmåten- ifølge oppfinnelsen anvende 'Sure fargestoffer eller direktefargestof-
fer såvel(som blandinger av de to nevnte fargestoff-klasser. Fargestoffene i de nevnte klasser kan 'uttas fra Color-Index. Sure fargestoffer ér angitt i eksempelvis Color-Index, bind 1, 3. opplag-, ^The Society of Dyers and Colorists og American Association of Textile Chemists and Colorists, s.' 1003-1560.
Noen typiske sure fargestoffer som er egnet.til .farging av papir,' er eksempelvis de sure gulfargestoffer CI 13 065 og 47 035, oransjefargestoffene CI'13 090, CI 15 575 og CI 15 510 samt de røde,sure fargestoffer CI 45 380 og CI 15 620. Direktefargestoffer er angitt i Color Index, bind 2, på sidene 2007-2477. Typiske direktefargestoffer som .vanlig-vis anvendes til farging av papir, er de gule direktefarge-sLoffer CI 29 000, CI 24 895, CI 13 9 50, CI 29-025 , CI 40 000-,
CI 40 001 og CI.24 890, -de oransje direktefargestoffer
CI 40 215, CI' 40 265 og 29 156, de røde direktef argestof fer CI 29 175, CI 28 160, CI 22 120. og. CI 25. 410,.. de blå. direktefargestoffer CI 23 155' og CI 24 340 og det fiolette direktefargestoff CI 25 410..
De kationiské.hjelpemidler som.anvendes ved fremgangsmåten ifølge: oppfinnelsen, er oppløselige i vann og fremstilles ved omsetning av. alkyleringsmidler- som inneholder en aromatisk substituent, med kationiské polyelektrolytter.
Egnede alkyleringsmidler er eksempelvis benzylhalogenider,' såsom benzylklorid, benzylbromid og benzyljodid, styrenoksyd, klormetylbifenyler og bisklormetylbif enyler , eksempelvis -
4-klormetylbifeny1 og' 4,4'-bisklormetylbifenyl og a- eller'
3-halogenmetylnaf taliner , eksempelvis ct-klormetylnaf talin , , (3-klormetylnaf talin, d-brommetylnaf talin og (3-brommetyi-naftalin. Alkyleringsmidlenes aromatiske substituenter kan,
foruten.de nevnte grupperinger, ha ytterligere substituenter,
eksempelvis C.^- til C-^2'-aH<:yl5ruPPer' klor, brom, f enyl, p.-klormety lf enyl, h.ydrok-symety 1 og klormetyl.- 'Fortrinnsvis anvender man som a.lkyleringsmiddel benzylklorid. -■
Alle kationiské polyelektrolytter kan i prinsippet anvendes sorn den andre komponent ved. fremstillingen av de kationiske hjelpemidler. Fortrinnsvis inneholder de kationiské polyelektrolytter aminoalk<y>l<g>rupperinger'. Eksempler på kationiské. polyelektrolytter er polyetyleniminer,■ som har minst 5 . aminoalkylgrupper , polyvinylaminer- og f orne.ttingsprodukter av ammoniakk eller aminer, særlig.av diåminer eller oligoaminer'med 1,2-dikloretan, epiklorhydrin, diklorhydrineter. eller klorhydrineter av minst toverdige alkoholer. Diklor-'hydrineter erholdes eksempelvis ved, omsetning mellom 2. mol epiklorhydrin og.l mol vann. Klorhydrineter av minst to verdige' alkoholer kan fremstilles av glykoler eller pol.yoler' hvis niolekylvekt er høyst 300 og som erholdes ved omsetning av 1-1/5 mol epiklorhydrin pr. mol OH-grupper i den fler-verdige- alkohol eiler polyglykol under syrekatalyse'(eksempelvis ll^ SO^. ell.er BF^) • Egnede diamin.er eller oligoaminer er eksempelvis etylendiamin,.propylendiamin, dietylentriamin,
.dipropylentriamin, trietylentetramin, bisaminopropyl-etylendiamin, tetraetylenpentamin, piperazin, arninoety lpiperazin', aminopr.opylpiperazin, diamlnoetylpiperazin og. diaminopropy1-piperazin.' Viskositeten av fornettingsproduktene mellom
ammoniakk og diaminene eller oligoaminene er i 40 prosentig vandig løsning, høyst 40.0.00 mPas.
Polyvinylaminer fremstilles ved at•man polymeriserer eksempelvis vinylformamid radikalisk og forsåper polymeri--såtet i surt miljø. -
Ytterligere kationiské polyelektrolytter er. kondensasjonsprodukter som inneholder, karbon.amid-grupper og på hvilke alkylenimin-enheter er påpodet. Ved denne substans-klasse dreier det seg først og'fremst om poiyarriidoaminer som fremstilles ved omsetning av.dikarboksylsyrer med 4-10
karbonatomer med polyalkylenpolyaminer- som oppviser 3-10. basiske nitrogenatomer i molekylet. Egnede dikarboksyl-syrer er eksempelvis ravsyre,. maleinsyre, adipinsyre, glutar-syre, korksyre, sebacinsyre eller tereftalsyre. Ved fremstillingen av pplyami.dene er det også mulig å anvende blandinger av dikarboksylsyre, eksempelvis blandinger av adipinsyre og glutarsyre"eller maleinsyre og adipinsyre. Fortrinnsvis anvender mari adipinsyre. Disse karboksylsyrer . kondenseres med polyalkylehpolyaminer eller blandinger•derav, hvilke inneholder 3-10 basiske nitrogenatomer i molekylet, eksempelvis dietylentriamin, trietylentetramin, tetraetylenpentamin, ..dipropylentriamin, tripropylentetramin eller di-heksametylentrlamin .' Aminene kan ' eventuelt' inneholde opp til 10 vekt% av et diamin, såsom etyiendiarnin eller heksametylendiamin. Kondensasjonen av dikarboksy1 syrene med polyalkylenpolyaminene utføres fortrinnsvis uten fortynning, men kan også'utføres i et løsningsmiddel som er inert over-for visse substanser. Kondensasjonen utføres i temperatur-
området 80-2 00°C. Det vann som dannes under reaksjonen, avdestilleres fra systemet.. Kondensasjonen'kan også utfø- •'
res i' nærvær av laktbner eller iaktamer av karboksylsyrer
med 5-12 karbonatomer. Disse produkter innbygges -i poly-■ amidoaminet. Pr.mol dikarboksylsyre anvendes 0,8-1,4
mol av et polyalkylenpolyamin. 'Kondensasjonsprodukter som inneholder'karbonamid-grupper, erholdes også ved omsetning a<y>(met)akrylester
med di-aminer, såsom etylendiamin og heksametylendiamin,
eller-oligoaminer; en ytterligere fremstillingsmulighet for slike forbindelser består i å kondensere urea med bis-^ aminoetylmetylamin..
De nevnte vannoppløselige kondensas jonsprodukter inneholdende ka.rbonamid-grupper modifiseres kationisk ved at
man innfører alkylenimin-enheter. Dette skjer enklest eksempelvis på den måte at man på kondensasjonsproduktene påpoder alkyléniminer, særlig etylenimih,'i nærvær av
Lewis--syrer, eksempelvis bortrif luorideterat eller svovelsyre. Ved podningsreaksjonen anvender.man, beregnet på
100 vektdeler- av et kondensat som inneholder .karbpnamid-grupper, 20-400, fortrinnsvis 50-300', vektdeler etylenimin. Produkter av denne art.er kjent fra eksempelvis BRD-utleg-ningsskrif-.t ,24 34 .816.
.Alkylenimingrupper kan også fremstilles ved reaksjon, mellom amirioalkyl-svovelsyre-h.alvestére og de karbonamid--gruppe-holdige kondensa-ter, 1 det alkaliske pH-område.'
En aminoetylering. av de karbonamidgruppe-holdi.ge kondensa-ter kan eksempelvis.utføres■ved at man bringer disse produkter til å reagere med (3-aminoétyi-svovelsyre-halvester .-De.kationiské■polyelektrolytter. omsettes fullstendig
eller båre delvis med alkyleri-ngsmidlene • inneholdende- en aromatisk - substitue.nt. Minst 10%'av aminoalky lgruppene i den'kationiské polyelektrolytt skal omsettes-med alkylerings-midlene inneholdende en aromatisk substituent. Spesielt ved
omset-ningsproduktene av pipe.raziner og epiklorhydrin, utgjør,
etter en delvis, kvaternisering av de kationiské polyelektrolytter, andelen av kvaternære nitrogenatomer i polyelektro-lytten .fortrinnsvis 30-60%.
Spesielt virksomme midler oppnås når omsetningsproduk-• tene-av alkyleringsmidler som oppviser en aromatisk substituent, og de kationiské polyelektrolytter i et annet trinn
modifiseres med cyanamid eller dicyandiamid.. Pr..100 vektdeler av en delvis alkylert kationisk polyelektrolytt an-' vender man 1-100, fortrinnsvis.5-20 vektdeler cyanamid og/eller dicyanamid. Omsetningen utføres i vandig løsning ved temperaturer'i området 70-100°C.
Etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir papir, farget i nærvær av de ovenfor beskrevne kationiské hjelpemidler. Fortrinnsvis blir da fargingen utført i massen, d.v.s.' -under fremstillingen av papiret.. For. dette formål tilsetter man papirmassen sure f argestof fer ,. ' direktefargestoffer eller en blanding, av fargestoffer av de to .nevnte klasser'og det kationiské hjelpemiddel og avvanner papir-, massen på" vanlig måte på en papirmaskin. Man oppnår, da direkte det- f argede. papir . Sammen med dette f remgangsmåte^-trinn er det også mulig å utføre en -papirliming, idet man til papirmassen tilsetter ytterligere et mass.elimings-middel. Rekkefølgen ved tilsetningen av fargestoffer og-kationisk hjelpemiddel til papirmassen er ikke avgjørende for utfallet av . fargingen. Man kan tilsette blandinger av. de. aktuelle fargestoffer og det kationiské hjelpemiddel -til papirmassen, eller "man kan først tilsette fargestoffer og deretter det kationiské hjelpemiddel, - eller først hjelpemidlet og deretter fargestoffene.- For fargingen av papir
i massen behøver man i alminnelighet. 0,1-10% fargestoff, beregnet på vekten åv dé tørre papirfibre. Det kationiské hjelpemiddel anvendes i en mengde på 1.0-300 vekti, f-ortrinns-vis 30-150 vekt%, beregnet på fargestoff. ' Fargingsfrem-gangsmåten. kan utføres innenfor et bredt temperaturområde, eksempelvis■ fra romtemperatur opp til.ca. 60°C, fortrinnsvis. 20-50°C.
Papiret kan imidlertid i henhold til oppfinnelsen også farges etter papirbane^danrielsen, ved at man påf<J>ø.rer det
kationisk-e hjelpemiddel og. ett'eller flere aktuelle fargestoffer etter hverandre på overflaten av-papiret, eksempelvis ved pås-prøyting av hjelpemidlet og påfølgende påføring
av fargestoffet i limpressen. Videre er det mulig å tilsette papirmassen et av de kationiské hjelpemidler og deretter påføre en løsning av fargestoffene i vann i limpressen. Likeledes kan fargestoffet tilsettes massen og det kationiské hjelpemiddel påføres i.'limpressen.. Det- som herved.er viktig, er at fargingen skjer i kombinasjon med. det kationiské hjelpemiddel.. Ved.tørkingen av papir, som er farget med sure. f argestof fer ,'• inntrer i praksis ofte. problemet med. farge-tosidighet (sylinder-tosidighet).
Hermed menes det -forhold at oversiden og undersiden av det fremstilte fargede papir får forskjellig fargestyrke eller fargetone, eventuelt fargestyrke og fargetone.. Denne
farge-tosidighet utgjør, i regelen en betydelig kvalitets-forringelse. ' Etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen
oppnår man farging méd høy fargestyrke og'praktisk talt ensartet -farging, på oversiden og undersiden av det dan-nede, papir. En ytterligere fordel sammenlignet'med kjente fremgangsmåter er den-kjennsgjerning at det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, spesielt ved anvendelse av sure fargestoffer, oppnås en vesentlig bedre retensjon av fargestoffet enn hva som er tilfelletved de kjénte. fremgangsmåter. Papirmaskin-avvannet inneholder ca. halvparten<1>eller :mindre av ikke-utnyttede fargestoffer -.sammenlignet ..med papirmaskin-avvann fra fargingsfremgangsmåter ved hvilke kjente hjelpemidler anvendes. Endelig har papir som er
•farget i henhold til den foreliggende fremgangsmåte, en-høy utblødningsekthet i kontakt med andre materialer, som f.eks. papir, levnetsmidler, tekstiler, i nærvær av en-fuk-tende væske, så~som vann, melk, vandig alkohol og såpelut. - Oppfinnelsen vil bli nærmere belyst i det følgende. De i eksemplene angitte deler er vektde.ler, og prosentangi-velsene- er basert på vekten av stoffene. Angivelsene ved-rørende bedømmelsen av sylindér-tosidigheten i eksemplene ble tilveiebrakt etter.følgende laboratoriemetode: På en låboratorie-formingsinnretning ble fargede papirark fremstilt, idet-man før tørkingen av det , fuktige' fargede papirark på en 90°C varm sy linder,,'som var belagt med filt, la en vanndamptett plastskive på filtsiden av det
fuktige papirark. Pl.astskiven fungerte under tørkeprosessen
som dampsperre, slik at vanndampen måtte unnvike på siden.'
Da sylindér-tosidigheten oppstår ved at fargestoffet.vand-
rer fra papirarket sammen med den unnvikende vanndamp,, er dette fenomen særlig lett å observere med- den ovenfor angitte f orsøksanordning. Ved sylinder-tosidigheten av fargingen blir papiret under plastskiven helt eller delvis utarmet på fargestoff. Tosidigheten ble bedømt som. f.ølger:
Fargestyrken under den flate som var dekket av- plastski-
ven, ble ved måling sammenlignet med fargestyrken av papirarket forøvrig.
Bedømmelsen "ingen" for et fargéstyrketap på 0-5% til-, svarer den kjennsgjerning at fargestyrkefprskjeller av denne størrelsesorden vanskelig kan oppfattes av det men-neskelige øye og derfor ikke. spiller noen rolle i praksis.
Fremstilling av det kationiské hjelpemiddel
H jelpemiddel . 1
I en 1 liters fireha.lset kolbe som var forsynt.med røreverk, tilbakeløpskjøler-, . termometer og dryppetrakt, . ble 259 g av en 49,9 prosentig vandig løsning av et polyetylenimin med molekylvekt 1500.tilsatt pg oppvarmet tii en temperatur på 8.0-85°C.' Man f jernet• deretter varmebadet og tilsatte dråpevis■i løpet av: 30 minutter 114 g benzylklorid, hvorved en temperaturstigning til 92°C i reaksjonsmassen ble observert. Deretter tilsatte man på én gemg en løsning, av 38 g cyanamid i 38 g vann. ReaksjonSblandingen ble holdt ved en temperatur på 90°C i 5 timer. Deretter.lot man blandingen avkjøles og, tilsatte 101 g destillert vann. Det erholdtes 562 g av en vandig løsning av et delvis benzylert
og med cyanamid modifisert polyetylenimin med et faststoff-innhold på.51,1%.
H jelpemiddel 2
I en 1-liters . firehals.et kolbe f orsynt med røreverk, tilbakeløpskjøler, termometer og dryppetrakt blé 259 g av en 49,9 prosentig vandig løsning av et po.lyetylenimin med molekylvekt' 1500 oppvarmet til en temperatur-på 850C. I'. løpet av 30 minutter ble det dråpevis tilsatt 114 g benzylklorid, hvorved 'temperaturen steg til . 93°C. Etter endt' tilsetning av benzylkloridet ble reaksjonsløsningen holdt ved 90°C i ytterligere 1/2 time og fortynnet med 113. g destillert vann. Det erholdtes 486 g- av en 50,3 prosentig
vandig løsning av et delvis benzylert polyetylenimin.
H jelpemiddel 3
I en 1-liters firehalset kolbe forsynt med rør.everk, tilbakeløpskjøler, termometer.og dryppetrakt ble 128 g.tek-nisk piperazin og 65 ml'destillert vann oppvarmet til en tem-''peratur på 80°C...Under kjøling av-kolben med et isbad ble det så i løpet av 1. time dråpevis tilsatt 88 g epiklorhydrin,
idet temperaturen ved kjøling ble-holdt. på 80°C. Kondensa-sjonsvarigheten var .3-4 timer. Det erholdtes en vandig løs-ning- me.d en viskositet på 4 500 mPas.
Til denne løsning tilsatte.man så 183 g destillert vann og 80. g. 50 prosentig vandig natronlut. Ved en- temperatur på 70°C tilsattes dråpevis i løpet av 1 time 126 g benzylklorid, hvoretter reaksjonsblandingen. ble omrørt i ytterligere 2 timer ved eri temperatur på 80°C." Reaksjons-løsningen ble kjølt til en temperatur på 30°C, og 133 g destillert vann og .200 g 100 prosentig- maursyre ble tilsatt under omrøring. Det erholdtes 999 g av en 20 prosentig vandig løsning av en piperazinharpiks, hvis. viskositet var 33 rnPas .. Klorid-titeren lå ved' 1,45 miiliekvivalen.ter/g ,
og pH-verdien var 1,8.
Hjelpemiddel 4
E't' polyamidoamin ble fremstilt ved at 1044 deler- vann og 2150 deler dietylentriamin ble blandet under nitrogén-atmosfære ved romtemperatur, hvoretter 2800 deier adipin syre ble tils'att under omrøring. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet,, hvorved det vann som opprinnelig var- tilsatt-
og. som ble dannet under kondensasjonen, ble avdestillert, .'i.løpet av 5 timer ble en sumptemperatur på 170°C nådd
under kontinuerlig avdestillering.av vann. Denne, temperatur ble holdt inntil harpiksen oppviste et syretall under 10 (ca. 10 timer ved 170°C) .. Harpiksen ble kjølt og -
så snart den hadde nådd en. temperatur på .130°C - tilsatt 3100 deler vann. Det erholdtes en vandig løsning med et faststoff Innhold på' 61, 4%-.
Det således erholdte polyamidoamin ble podet med etylenimin. For dette formål ble 326 deler, av den 61,4 prosentige harpiks tilsatt 4,5 deler konsentrert svovelsyre i 7 0 deler vann og oppvarmet til en temperatur på 80°C.
I løpet'av 5 timer ble det under god blanding tilsatt 200
deler av en 50 prosentig vandig, etyleniminoppløsning, hvoretter reaksjonsblandingens temperatur ble holdt i området 8.0-9'0°C i ytterligere 2-3 timer. Reaksjonen er avsluttet først når etylenimin ikke lenger kan påvises med p-nitro- s benzylpyridin. Det erholdtes på denne måte en.50,8 prosentig vandig løsning a.v et méd etylenimin podet polyamido-' amin;
Det med etylenimin modifiserte polyamidoamin ble .benzylert. ved''at. 19 2 deler av. den 50., 8 prosentigé vandige har-piksløsning ble tilsatt 311 deler vann, oppvarmet til 80°C
og i løpet av 1/2 time brakt sammen med .76 deler benzylklorid ved en temperatur i området 8 0-9 0°C. Etter, endt-tilsetning .av benzylkloridet ble reaks jonsblandingen oppvarmet i ytterligere ' 1 time ved 90°C og deretter avkjølt.
Det erholdtes en 30,1 prosentig vandig løsning av et benzylert, med etylenimin podet polyamidoamin.
I- ljelpémiddel 5 .1, en 1 liters firehalset kolbe forsynt med røreverk, tilbakeløpskjøler, termometer og dryppetrakt ble 256 gav en 50,4 prosentig vandig løsning av et. polyety lenimin. med molekylvekt 430 oppvarmet til en temperatur på 85°C.'Etter ..at varmebadet var fjernet, ble- 114'g benzylklorid tilsatt, hvorved temperaturen.steg til '93°C.. Etter endt tilsetning
av benzylklorid ble reaksjonsblandingen i ytterligere 1/2 time omrørt ved 90°C og deretter fortynnet med 116 g destillert.vann og kjølt. Det erholdtes 485 g av et delvis benzylert .polyetylenimin med et faststoff innhold'på. 50,1%.
H jelpemiddel . 6
Etter den under Hjelpemiddel 5 angitte forskrift ble 259 g av en 49,9 prosentig vandig'løsning av et. polyetylenimin med molekylvekt 1500 kvaternisert med 228 g benzylklorid. Etter endt kvåterniseringsreaksjon tilsatte man til reaksjonsblandingen 227 g- destillert vann og oppnådde 713 g av et delvis benzylert polyetylenimin med et faststoff innhold på- 49,6%..
H jelpemiddel 7
I en 1 liters'firehalset kolbe forsynt med røreverk, tilbakeløpskjøler, termometer og dryppetrakt ble 151 g av en 52,1 prosentig vandig løsning- av polyetylenimin med molekylvekt .258 oppvarmet til en temperatur på 90°C. Varme-.badet ble deretter fjernet, og reaksjonsblandingen ble i løpet av 20 minutter tilsatt 84'g benzylklorid, hvorunder
temperaturen ble holdt ved 90°C på grunn av den eksoterme
reaksjon. Etter tilsetning av benzylkloridet ble reaksjons-;løsningen under oppvarming holdt ved 90°C i ytterligere 1/2 time. Deretter ble en løsning av 21 g.cyanamid i 21 g
destillert vann på én' gang tilsatt reaks jonsløsningen, . hvoretter blandingen ble omrørt i' 5 timer ved 90°C. Deretter . ble den vandige løsning fortynnet med 89 g: destillert vann, hvorved det erholdtes '366 g av en '50 prosentig vandig løs-ning av et' med benzylklorid<p>g cyanamid modifisert poly.-. etylenimin.
H jelpemidtlel 8
I eri 2 liters firehalset kolbe forsynt med røreverk, tilbakeløpsk jøler, termometer og dryppetrakt ble .507 g av-en '42,4 prosentig vandig løsning av et polyetylenimin' med molekylvekt 860' oppvarmet til en temperatur på 90°C. Etter at blandingen var oppvarmet til 90°C, ble 300 g styrenoksyd tilsatt i løpet av 3 timer under god blanding.. Reaks-jons-løsningen ble etter tilsetning av styrenoksydet holdt ved 90°C i ytterligere 1'time, deretter avkjølt og tilsatt 223 g destillert vann. Det erholdtes 1028 g av en 50,2
prosentig vandig løsning av et med styrenoksyd modifisert polyetylenimin.
Hjelpemiddel 9 (i henhold til teknikkens stand).
I en 1 liters firehalset kolbe forsynt med.røreverk, tilbakeløpskjøler, termometer og gasstilførselsrør ble 267 g. av et 48,.3 prosentig polyetylenimin méd'molekylvekt. 860 oppvarmet til én temperatur på 85°C. Deretter ble 53 g-etylenoksyd ved 85°C ledet inn i■løsningen i løpet av 4 timer, og etter endt tilsetning av etylenoksyd ble blandingen omrørt i ytterligere 1 time.ved en temperatur på 85°C. Løs-ningen ble fortynnet med 44 g destillert vann.. Det erholdtes 364-g av en 50 prosentig vandig løsning av et med etylenoksyd delvis modifisert polyetylenimin.■
H jelpemiddel 10 (i henhold til téknikkens stand)
I en 1 liters firehalset" kolbe., forsynt med røreverk,
tilbakeløpskjøler, termometer og dryppetrakt ble 259 g av
■ en.4.9,9 prosentig vandig løsning av et polyetylenimin med molekylvekt 1500 oppvarmet til 30°C. Etter' at denne temperatur var nådd, ble '378 g dimetylsulfat dråpevis tilsattt
i løpet av 2 timer , slik at en temperatur på 50°C,ikke' ble overskredet. Etter- tilsetning av dimetylsulf atet ble reaksjonsblandingen--omrørt i ytterligere 1 time ved en temperatur på 50°C, hvoretter den ble holdt ved 80°C i ytterligere 1/2 time. Det erholdtes 630 g av en vandig løsning'
av et med dimetylsulfat modifisert polyetylenimin.
■ Hjelpemiddel 11 (i henhold, til teknikkens, stand)
I en 2 liters firehalset kolbe forsynt med røreverk,
tilbakeløpsk jøler,. termometer og dryppetrakt ble 202-g av en 49,9 prosentig vandig løsning av e-t polyetylenimin med
;molekylvekt 1500 oppvarmet til 45°'C. under- omrøring. I løpet av 2 timer ble 26.6 g dime ty lsu 1 f a t dråpevis tilsatt under omrøring, delvis under kjøling, slik at reaksjonstemperatu-ren var 45-50°C.' Deretter ble blandingen nøytralisert, idet 174 g av én 48,5 prosentig vandig natrohlut. ble tildryppet.
Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 90 C, og ved denne temperatur ble 324.g dimetylsulfat tilsatt under de' samme, betingelser som beskrevet ovenfor. Det overskytende dimetylsulf at ble nøytralisert med 19 g 48,5 prosentig van-
dig natronlut. Blandingen, ble. deretter oppvarmet i ,3 ti-, mer ved 90°G. Det erholdtes 984 g av en vandig, løsning.'
av et med dimetylsulfat kvaternisert polyetylenimin.
H jelpemiddel 12
I en 4 liters firehalset kolbe•forsynt med røreverk, tilbakeløpsk jøler," termometer og dryppetrakt ble 6 23 g aminoetylpiperazin og 718 g.destillert vann oppvarmet til 80°CV Ved denne- temperatur ble det i løpet av 3 timer under kjøling tildryppet. 44 4 gepiklorhydrin, hvoretter,
■reaks jons temperaturen ble holdt i'området'80-85°C. i. ytterligere'^ timer inntil klorid-titeren var .2., 68. milliekviv.a-lenter/g.
.Til 369 g av en aminoalkylpiperazin-epiklorhydrin-barpiks (43,9% virksom substans) tilsatte man' -201 g destillert vann og 80 g 50 prosentig vandig natronlut... Deretter ble det i løpet av . 1 time og ved en temperatur pa
80°C dråpevis tilsatt 126 g benzylklorid, hvoretter reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere'2 timer ved en
temperatur på 90°C. Klorid-tit<.>eren var . 2 , 7 7 milliekviva-lenter/g.. Til reaksjonsløsningen ble det tilsatt 4.37 g destillert vann og 420 g 100 prosentig maursyre. Løsnin-gen hadde en pH på-2,.66 og inneholdt .20% virksom substans.
H jelpemiddel' 13
I en 2 liters firehalset' kolbe forsynt med røreverk, tilbakeløpsk jøler.', termometer og dryppetrakt ble 34 9'g N , N ' -bis-, (3-aminopropy 1) -etylend.iamiiv og 4 97 g destillert vann oppvarmet til 80°C. I ..løpet av 1 time ble det dråpevis tilsatt 148 g epiklorhydrin, idet reaksjons temperaturen- ved kjøling.av'kolben ble holdt i området mellom 80 og 85°C. Klorid-titeren lå ved 1,66 milliekvivalenter/g.
Til denne løsning tilsatte man.dråpevis i løpet av 1 time
508 g benzylklorid.ved' 80°C under kjøling og lot blandin^gen etter-reagere i 2 timer ved 80°C. Det erholdtes 1502 g
av en vandig løsning av en harpiks med et innhold av.virk-' som substans på 66,7%. Klorid-titeren var 3,77 milliekvi-valenter/<g.>.
H jelpemiddel 14
750- g av det "66,7' prosentige hjelpemiddel 13 ble i en 1 liters firehalset kolbe brakt til reaksjon ved en temperatur på 90°C med en.løsning av 50 g cyanamid: i 50.g destillert vann. Omsetningen var fullført etter. 5. timer ved. 90°C. Man tilsatte så 218 g destillert vann og' oppnådde. 1068 g av en 4 9,9 prosentig vandig løsning av en.med cyanamid modifisert benzyler't amin-epiklorhydrin-harplks.
H jelpemiddel 15
I en 2 liters f irehalset kolbe forsynt med røreverk,. tilbakeløpskjøler, termometer og dryppetrakt ble 378' g . tetraetylenpentamin og 581 g destillert vann oppvarmet til 80°e. Ved denne temperatur ble det. i løpet av 1/2 time■• dråpevis tilsatt 203 g dlklorhydrineter under kj.øling, hvoretter man lot blandingen reagere! 13 timer ved 80°C. Klorid-titeren var 1,76 milliekvivalenter/g. Til denne
løsning tilsatte man så dråpevis i løpet av 1 time og un-, der kjøling .63 0 g benzylklorid og holdt reaks jons temperaturen ved 80°C i ytterligere 6 timer-. Klorid-titeren var etter endt reaksjon 3:, 92 milliekvivalénter/g . Det ble opp-nådd 17'90 g av en 66,'1- prosentig vandig løsning av det kationiske hjelpemiddel 15.
Hjelpemiddel 16
896 g av det. kationiské hjelpemiddel 15 ble ,i eh 2
liters firehalset. kolbe, som var forsynt med ' røreverk, til-bakeløpsk jøler, termometer og dryppetrakt, oppvarmet til 90°C, hvoretter det på én gang ble tilsatt en løsning av 63 g cyanamid i 63 g destillert vann. Reaksjonsblandingen
ble'holdt ved 90°C i 5 timer, hvoretter 327'g destillert vann ble tilsatt. Det erholdtes 134'9 g av en 5.0 prosentig vandig løsning av et kationisk hjelpemiddel.
E ksempel 1
70- g bleket sul fatcellulose (furu) og 30 g bleket sulfittcellulose (bøk) , begge med en malegrad på 35°SR,, ble blandet til en 0,5 prosentig massesuspensjon. Til denne suspensjon tilsatte man .1,0 g. av det sure oransje-f argestof f' GI 15 510 i form av en 1 prosentig vandig løs-ning". ' Etter homogenisering av fargestoffet i suspensjo-
nen ble det etter 10 minutter tilsatt 0,3 3 g av Hjelpemiddel 1, hvoretter suspensjonen ble omrørt i,ytterligere 10 minutter. Av denne suspensjon ble det ved hjelp av en , laboratorie-arkdanner (fra firma Frank) dannet ark med en flatevekt på 80 g/m , og prøver av avløpsvannet ble tatt. Etter avsentrifugering av fiber- og finstoffer ble avløps-
<->t<*>vannet, undersøkt med hensyn til f arges tof f innhold .. Det inneholdt 14% av det anvendte fargestoff. For bestemmelse av det fargede■papirs sylinder-tosi dighet ble det fuktige papir tørket mellom to oppsugnings-dyktige papir, på en.90°C varm sylinder med filtbelegg'<1>lø- pet av 10 minutter uten vending. På den side av det fuktige papir som vendte mot-filten, ble det før .tørkingen .pålagt en plastskive med 5 cm diameter. Fargingen av papirarkene ga et.rolig fargebilde og viste ingen sylinder-tosidighet. ;Sammenlignihgseksempel 1 ;Eksempel 1 gjentas med unntagelse av at det"kationiské hjelpemiddel ble sløyfet. I avløpsvannet finner, man da 95% av det.anvendte fargestoff. Fargingen av papiret er meget svak, viser et.urolig fargebilde og er méget sterkt sylinder-tosidig". ;S ammenligningseksempel 2;Eksempel 1 ble gjentatt med unntagelse av at man istedenfor Hjelpemiddel 1 anvendte .'et polyetylenimin med molekylvekt på 1500, hvilket ikke var omsatt med benzylklorid. I avløpsvannet befant det seg 3 2% av de anvendte fargestoffer. Fargebildet ' av papiret var rolig, men papirets tosidighet ;var tydelig utpreget. ;. Eksempel 2 .;100 g slipemasse (furu) med en malegrad på 50° SR ble oppslemmet til en 0,5 prosentig vandig massesuspensjon og tilsatt lg av det sure oransjefargestoff CI 15 510 i.form ;av en 1 prosentig vandig løsning. Det ble så tilsatt 0,33;g av Hjelpemiddel 1 og dessuten, for liming av papiret, 0,6%, beregnet på det tørre fibermateriale, av harpikslim og 3% ;alun. På en laboratorie-arkdanner ble så papirark dannet med en flatevekt på 80 g/m . I avløpsvannet forelå 6% av det anvendte, fargestoff. Fargingen' av papirarkene viste' et rolig fargebilde, og- var ikke sylinder-tosidig. ;Sammenligningseksémpel 3 ...;Eksempel 2 ble gjentatt med unntagelse av at Hjelpemiddel 1' ble sløyfet. I- avløpsvannet forelå 53%. av det anvendte fargestoff. Fargebildet var. rolig, men viste en utpreget sylinder-tosidighet. ■ ;Eksempel 3 ;70 g bleket sulfatcellulose (furu) og 30 g bleket s.ul-fittcellulose (bøk) , begge med en malegrad på 3,5° SR,.ble ;■blandet til. en 0,5 prosentig massesuspensjon. Tii .denne suspensjon tilsatte man 1 g av det røde direktefargestoff CI 28 160 i form av en i prosentig■vandig løsning. Etter homogenisering av fargestoffet i dispersjonén.. ble 0,7 g av Hjelpemiddel 1 tilsatt. Suspensjonen ble deretter om-rørt i-ytterligere 10 minutter og forarbeidet til papirark på en laboratorie-arkdanner som angitt i Eksempel 1. I av-løpsvannet forelå' 3% av det anvendte fargestoff'." Undersø-■keise av utblødningsektheten av det f argede .-papir i henhold til' DIN 53 991,, Blatt 1,. ga følgende verdier: ; Sammenligningseksémpel 4 ;Eksempel 3 ble gjentatt med unntagelse av at Hjelpemiddel 1 ble sløyfet. I .avløpsvannet forelå 18% av det anvendte fargestoff. Bestemmelsen av utblødningsektheten i henhold til DIN 53 991, Blatt'. 1, ga følgende verdier: ; E ksempel 4 ;70 g bleket sulfatcellulose (furu) og 30 g bleket sulfittcellulose (bøk), begge med en. malegrad på 35° SR, ble blandet til. en 0,5 prosentig massesuspensjon. Til denne suspens jon. tilsatte man-0,33 g. av Hjelpemiddel 1 og homogeniserte suspensjonen i 10 minutter. Deretter tilsatte man 1,0 g -.av. det orans jef argende, syref arges tof fCI 1.5- 510 i form av én 1 prosentig vandig løsning og homogeniserte blandingen i 10 minutter. Deretter ble papirark fréms.tilt på laboratorie-arkdannereir. Ved praktisk tal t samme ektheter som ' i ;Eksempel 1 oppnådde'man i det foreliggende.tilfelle en ca. •15% f arges terkere'-farging . Avløpsvannet inneholdt mindre : enn 1.4% av det anvendte fargestoff. ■ Eksempel 5 Eksempel 1 ble gjentatt flere ganger, dog ble det istedenfor 0,33 gav Hjelpemiddel 1 anvendt de i Tabell 1 an gitte mengder av hjelpemiddel og likeledes de* i Tabell .1 angitte andre hjelpemidler i de angitte mengder.' 1 Tabell 1 er dessuten fargestoffinnholdet i avvannet, beregnet på de anvendte fargestoffer, angitt.
Sammenligningseksémpel 5
Gjentar man Eksempel 1 med unntagelse-av at Hjelpemiddel 1 sløyfes, idet man imidlertid som hjelpemiddel, anvender polyetylenimin med en molekylvekt på 1500, henhoids-vis 860, så blir fargestoffinnholdet i avvannet omtrent for-doblet sammenlignet med de i Tabell 1 anvendte' hjelpemidler'.-I "motsetning til de-kationiské h jelpemidler som anvendes . ifølge oppfinnelsen, oppnår man med polyetyleniminene ingen
ytterligere avgjørende'•forbedring av f argestof f retensjonen selv.når disse produkter anvendes i en større mengde.
Eksempel ' 6
Eksempel 1 ble gjentatt med unntagelse av at de i Tabell 3 angitte hjelpemidler i de der angitte mengder ble anvendt.
Dette eksempel viser at man ved bruk av de hjelpemidler som anvendes Ifølge oppfinnelsen, oppnår en bestemt papirark-, ' fargestyrke hurtigere enn ved anvendelse av kjente hjelpemidler. Det fargede, papirs fargestyrke ble bestemt på grunn-. lag av dettes remisjonskurve. Den fargestyrke som oppnås. med de hjelpemidler som, anvendes ifølge oppfinnelsen.ved en bestemt konsentrasjon, beregnet på det anvendte fibermateriale, settes hver gang til'. 100 og sammenlignes med den. fargestyrke som oppnås ved anvendelse av de tilsvarende hjelpe midler fremstilt uten omsetningen med benzylklorid.
Sammenligningseksémpel 6 Gjentar man Eksempel. 1 méd unntagelse av at man is.te-<;>■de ri for å anvende Hjelpemiddel 1 ifølge oppfinnelsen., anvender Hjelpemiddel ' 9-11, ved hvis fremstilling det ble anvendt alkyleringsmidler som ikke inneholdt noen aromatiske grupper, så rinner.man i avvannet fra laboratorie-arkdannerén.tydelig h.øyere innhold av fargestoff, enn ved anvendelse av hjelpe-' midler i henhold til oppfinnelsen. Dette fremgår.klart ved sammenligning mellom' resultatene i Tabell 1 med resultatene i Tabell 5..
Eksempel 7
Hvis man ved fremstillingen av Hjelpemiddel 4 istedenfor 0,6 mol benzylklorid pr. gramekvivalent nitrogen omset-ter med
a) 0,1 mol benzylklorid pr. gramekvivalent nitrogen (Hjelpemiddel 4a) b) 0,2 mol benzylklorid pr. gramekvivalent nitrogen (Hjelpemiddel 4b) c) 0,3 mol benzylklorid pr. gramekvivalent nitrogen
(Hjelpemiddel 4c)
og utprøver disse hjelpemidler i henhold til angivelsene i Eksempel 1 istedenfor Hjelpemiddel 1, så får man følgende verdier:'

Claims (7)

1..' Fremgangsmåte til å farge papir med sure fargestoffer og/eller direkte.f.argestof f er. i vandig medium i nærvær av ■kationiské hjelpemidler, karakterisert ■ ve d'. at man som kationiské hjelpemidler'anvender vannløselige omsetningsprodukter som kå <r> i fremstilles ved reaksjon mellom alkyleringsmidler som oppviser en aromatisk substituent, og kationiské polyelektrolytter.'
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ve d at det anvendes kationiské polyelektrolytter som inneholder aminoalkylgrupper.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved .at man som kationiské hjelpemidler anvender vannløselige omsetningsprodukter som kan fremstilles ved omsetning av benzylklorid eller styrenoksyd med polyétylen-'imiri, poiyvinylaminer eller reaks'jonsprodukter av ammoniakk eller aminer og 1, 2-dikloretan, epiklorhydrin, dik.lorhydrin eller klorhydrineter av minst toverdige alkoholer.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved' at de vannløselige produkter' av aikylerings-midler som oppviser en aromatisk-substituent, og de.kat ioniské polyelektrolytter i et andre trinn modifiseres ved omsetning med cyanamid og/eller dicyandiamid.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at papiret farges i massen, før- arkdannelseri.
'.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved a-t papiret f arges -etter arkdahneisen . ■
"
7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, karakterisert ved at det kationiské hjelpemiddel anvendes i en mengde på io-300 vekt%, beregnet på fargestoffene.
NO820961A 1981-03-25 1982-03-23 Fremgangsmaate for farging av papir. NO820961L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE19813111712 DE3111712A1 (de) 1981-03-25 1981-03-25 Verfahren zum faerben von papier

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO820961L true NO820961L (no) 1982-09-27

Family

ID=6128235

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO820961A NO820961L (no) 1981-03-25 1982-03-23 Fremgangsmaate for farging av papir.

Country Status (13)

Country Link
US (1) US4383834A (no)
EP (1) EP0061173B1 (no)
JP (1) JPS57171797A (no)
AT (1) ATE8675T1 (no)
AU (1) AU8186082A (no)
CA (1) CA1172004A (no)
DE (2) DE3111712A1 (no)
DK (1) DK132682A (no)
ES (1) ES510756A0 (no)
FI (1) FI70740C (no)
NO (1) NO820961L (no)
NZ (1) NZ200113A (no)
ZA (1) ZA821981B (no)

Families Citing this family (19)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE3732981A1 (de) * 1987-09-30 1989-04-13 Basf Ag Verfahren zum faerben von papier
DE4233040A1 (de) * 1992-10-01 1994-04-07 Basf Ag Verfahren zum Färben von Papier
US6423183B1 (en) * 1997-12-24 2002-07-23 Kimberly-Clark Worldwide, Inc. Paper products and a method for applying a dye to cellulosic fibers
US6270625B1 (en) * 1999-06-29 2001-08-07 The Mead Corporation Method for manufacturing colored stripped paper
US6379498B1 (en) * 2000-02-28 2002-04-30 Kimberly-Clark Worldwide, Inc. Method for adding an adsorbable chemical additive to pulp during the pulp processing and products made by said method
US6749721B2 (en) 2000-12-22 2004-06-15 Kimberly-Clark Worldwide, Inc. Process for incorporating poorly substantive paper modifying agents into a paper sheet via wet end addition
US6582560B2 (en) 2001-03-07 2003-06-24 Kimberly-Clark Worldwide, Inc. Method for using water insoluble chemical additives with pulp and products made by said method
US7749356B2 (en) * 2001-03-07 2010-07-06 Kimberly-Clark Worldwide, Inc. Method for using water insoluble chemical additives with pulp and products made by said method
US20030221806A1 (en) * 2002-05-30 2003-12-04 Naumann Larry J. Dyed or tinted paper and method of making same
US6916402B2 (en) * 2002-12-23 2005-07-12 Kimberly-Clark Worldwide, Inc. Process for bonding chemical additives on to substrates containing cellulosic materials and products thereof
US20040244929A1 (en) * 2003-06-03 2004-12-09 Henke Jason D. Process for producing a fade-resistant paper
CN100595378C (zh) * 2003-12-02 2010-03-24 大王制纸株式会社 着色卫生薄纸及其制造方法
US7670459B2 (en) * 2004-12-29 2010-03-02 Kimberly-Clark Worldwide, Inc. Soft and durable tissue products containing a softening agent
US20070154398A1 (en) * 2005-12-30 2007-07-05 Industrial Technology Research Institute Block copolymers and nano micelles comprising the same
PL2462276T3 (pl) * 2009-08-05 2015-04-30 Int Paper Co Dodatek do suchego arkusza z celulozowej masy puchowej
PL2462277T3 (pl) 2009-08-05 2015-04-30 Int Paper Co Proces stosowania kompozycji zawierającej trójwartościowy kation metalu i rozklejacz oraz arkusz pulpy puchowej uzyskany za jego pomocą
MY162376A (en) 2009-08-05 2017-06-15 Shell Int Research Method for monitoring a well
ES2952420T3 (es) 2010-07-20 2023-10-31 Int Paper Co Composición que contiene un metal catiónico multivalente y un agente antiestático que contiene amina y métodos de fabricación y uso
CN103003488B (zh) * 2010-07-22 2015-04-15 国际纸业公司 使用阳离子型染料和解胶剂型表面活性剂制造绒毛浆片材的方法和由该方法制得的绒毛浆片材

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2884057A (en) * 1954-02-25 1959-04-28 American Cyanamid Co Paper of improved dry strength and method of making same
US3049468A (en) * 1957-12-23 1962-08-14 Ici Ltd Manufacture of coloured paper
US3926553A (en) * 1970-02-02 1975-12-16 Uniroyal Inc Method of rendering polyolefins dyeable with anionic dyes
DE2343261A1 (de) * 1973-08-28 1975-04-10 Consortium Elektrochem Ind Zusatzmittel fuer die papierherstellung
GB1438903A (en) * 1974-01-10 1976-06-09 Ici Ltd Paper colouration process
DK552779A (da) * 1978-12-29 1980-06-30 Ciba Geigy Ag Fremgangsmaade til farvning og betrykning af fibermaterialer under anvendelse af kvaternaere polymeriserede ammoniumsalte som hjaelpemiddel

Also Published As

Publication number Publication date
FI820653L (fi) 1982-09-26
ATE8675T1 (de) 1984-08-15
EP0061173A1 (de) 1982-09-29
FI70740C (fi) 1986-10-06
ES8303581A1 (es) 1983-02-01
DE3260434D1 (en) 1984-08-30
FI70740B (fi) 1986-06-26
ZA821981B (en) 1983-02-23
CA1172004A (en) 1984-08-07
NZ200113A (en) 1984-09-28
JPS57171797A (en) 1982-10-22
US4383834A (en) 1983-05-17
AU8186082A (en) 1982-09-30
EP0061173B1 (de) 1984-07-25
ES510756A0 (es) 1983-02-01
DE3111712A1 (de) 1982-10-07
DK132682A (da) 1982-09-26

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO820961L (no) Fremgangsmaate for farging av papir.
US2595935A (en) Wet strength paper and process for the production thereof
JP5832426B2 (ja) 紙、板紙および厚紙の製造法
CN105696414B (zh) 造纸助剂组合物以及提高纸张抗张强度的方法
CN104452463B (zh) 造纸方法以及组合物
CA2733503C (en) Process for increasing the dry strength of paper, board and cardboard
US4857586A (en) Nitrogen-containing water-soluble compounds
US5783041A (en) Method for imparting strength to paper
NO158339B (no) Fremgangsmaate for fjerning av anioniske forbindelser fra vann.
US4328142A (en) Preparation of water-soluble condensates and their use as crosslinking agents for the preparation of papermaking aids
JPS62125098A (ja) 紙又は厚紙の製法
WO1992022601A1 (en) Epihalohydrin-based resins having a reduced halogen content
JPS5857436A (ja) 水溶性の窒素含有縮合生成物の製法及び製紙におけるその使用
WO2007071566A1 (en) Dry strength system for the production of paper and board
ES2230409T3 (es) Resinas que actuan como agentes de resistencia a la humedad y coadyuvantes de crespado y procedimientos para preparar y usar las mismas.
US4198269A (en) Quaternary ammonium salts of epihalohydrin polymers as additives for fibrous cellulosic materials
JPS61201097A (ja) 高い乾燥強度を有する紙の製法
US4156775A (en) Quaternary ammonium salts of epihalohydrin polymers as additives for fibrous materials
NO760238L (no)
FI69157C (fi) Skumblandningar vilka aer menade foer utbredning pao ytor av fiberaktiga aemnen
US5955567A (en) Method of producing cross-linked cationic polymers
US3247048A (en) Nitrogen prepolymers as wet and dry strength improvers for paper
US4444959A (en) Water-soluble benzylated polyamidoamines
US3019156A (en) Wet strength paper containing polyamide
US4007084A (en) Dry strength paper and process therefor