NO814433L - Veksthus - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrøret, et veksthus med en midtgang med i hvert fall ståhøyde og med bed på begge sider, hvor veksthusets nedre område er forsynt med profildeler, særlig profilstener i U-, T- eller L-format, som i det minste delvist er nedsenket i grunnen.

Et veksthus av denne type er beskrevet i DE-OS 27 03 303.

Et slikt veksthus kan gi mindre varmetap og vil rent visuelt kunne føye seg bedre inn i omgivelsene. Det kuldeutsatte veggområde er vesentlig mindre, fordi det gjennom grunnen går mindre varme tapt enn gjennom de frie glassflater. På denne måten får man en bedre varmemagasinering i veksthuset. Den naturlige varme kan således holdes lengre, og ved anvend-else av et varmeapparat kan man oppnå tilsvarende innsparinger i oppvarmingsomkostningene. Fordi et slikt veksthus er lavere enn de vanlige veksthus vil veksthuset passe seg bedre inn i landskapet. Til tross for dette vil man i området av midtgangen ha full ståhøyde.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å forbedre dette kjente veksthus, og særlig tas det sikte på å tilveiebringe et veksthus som er billig i fremstilling, er lett å sette opp og har et bredt anvendelsesområde.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at profildelene er forsynt med i hovedsaken i horisontal retning forløpende gjennomgangsboringer hvorigjennom et rør, en stangå stav eller lignende, er skjøvet, hvis ender er forsynt med et spenn-og/eller befestigelseselement hvormed profildelene er fast fdrbindbare med hverandre.

Med et slikt tiltak kan fundmenteringsarbeider, såsom betongutstøping, bortfalle. Det er bare nødvendig å grave ut en tilsvarende dyp grop. Deretter leggerman profildelene på plass. Den nødvendige sammenholding oppnås ved hjelp av rørene, stengene, stavene eller lignende elementer. Disse elemter føres nemlig gjennom gjennomgangsboringene og deretter forbindes profilstenene ved hverandre med ønsket sammenspenning. På denne måten kan man uten fundamenteringsarbeider bygge opp et skikkelig og nøyaktig underlag eller fundament hvorpå de øvrige glass- og rammedeler kan monteres.

Spenn- og/eller befestigelseselementene kan ha mange ulike utførelsesformer. En fordelaktig utførelsesform består i at spennelementet er utformet som en på røret, stangen eller staven påskrubar spennmutter. Holdelementet kan være en holdeplate, en påskrubar mutter eller et skruehode som er utformet i ett med røret, stangen eller staven.

Som profildeler kan anvendes elementer av sten, kunststoff,

tre eller lignende, hvilke elementer danner bunnen og/eller sideveggene i bedene og er fast forbundne med hverandre til en enhet ved hjelp av røret, stangen eller staven. En god forbindelse mellom profilstenene oppnår man ved U-stener dersom gjennomgangsboringene er anordnet i de respektive øvre områder av U-benene og det er anordnet minst en gjennomgangsboring i profilstenens nedre område. På denne måten kan U-profilstener presses mot hverandre på en fast og jevn måte.

En meget fordelaktig videreutvikling av oppfinnelsen er kjennetegnet ved at hver U-profilsten i det minste på en endeside av et U-ben har en fra oversiden langs en del av benlengden og over en del av benbredden nedad forløpende utsparing som befinner seg i området til en gjennomgangsboring, og ved at veksthusets i lengderetningen forløpende bunnsviller gjennom disse utsparinger forankres til røret, stangen eller staven ved hjelp av en befestigelsesinnretning.

På denne måten kan spenninnretningen for U-profilstenene samtidig benyttes for forankring av bunnsvillene. Dette letter oppbyggingen, slik at også ufaglærte kan montere veksthuset. Det kreves ingen murer- eller betongarbeider. Selvfølgelig kan bunnsvillen festes på lignende måte også

i forbindelse med andre profildeler. En enkel befestigelsesinnretning for bunnsvillene får man dersom det benyttes kroklignende skruer som stikkes gjennom vertikale boringer i bunnsvillene og hektes inn på røret, stangen eller staven.

Under monteringen vil det da bare være nødvendig å stikke skruen gjennom boringen i bunnsvillen, bringe kroken inn under røret, stangen eller staven og så trekke til skruen ovenfra, eksempelvis ved påsetting av en mutter. På bunnsvillene kan man så montere veksthusets øvre del med tilhør-ende glassvegger.

En ytterligere, meget fordelaktig videreutvikling av oppfinnelsen består i at profilstenene på den mot midtgangen vendte side er forsynt med klappbare eller svingbare seter eller benker.

Med et slikt tiltak kan man i tillegg benytte veksthuset

som hobbyhus, lysthus osv.

Det vil i denne forbindelse være fordelaktig å legge utsparingene i U-benene på den mot midtgangen vendte side og utføre setene eller benene slik at de kan svinges opp til anlegg mot oversiden av U-profilstenen, idet setet eller benken er svingbart montert på røret, stangen eller staven ved hjelp av dertil festede svingarmer som ligger i utsparingene.

Da U-profilstenene vanligvis har en høyde som i det minste tilnærmet svarer til setehøyden kan man på denne måten uten større tiltak få frem en sitteflate på begge sider av midtgangen. Når mån ønsker å sitte kan man da svinge setene eller benkene opp til anlegg mot U-profilsténenes overside, idet setene eller benkene når de ikke benyttes befinner seg i en nedsvinget stilling langs midtgangen. På samme måte kan man gå frem også ved andre profildeler som ikke har U-form. Fordelaktig kan veksthusets midtgang forsynes med et uttrekkes-bord eller et klappbord. Bordet kan eventuelt være klappbart anordnet ved veksthusets bakvegg.

Selvfølgelig kan bordet også festes på andre måter.

En utførelsesform av oppfinnelsen består i at det som profilstener benyttes U-profilstener som i det minste på den mot midtgangen vendte underside har falser hvori sidefremspring på stenplater som danner gulvet i midtgangen, passer inn.

Ved en slik utforming av U-profilstenene i forbindelse med

de sentrale stenplater kan man montere veksthuset på en meget enkel og rask måte. I et slikt tilfelle behøver man nemlig bare å legge stenplatene ut på nøyaktig måte for dannelse av midtganggulvet, hvoretter man setter U-profilstenene på plass langs begge sider, med falsene tilpasset stenplatenes sidefremspring.

For å unngå materialfortetninger i stenene og også for å få

en bedre varmeisolering kan fordelaktig U-profilstenene forsynes med utligningsboringer ved forbindelsene mellom U-benene og bunnplaten.

Fordelaktig kan U-benene på sine innsider ha et eller flere parallelt med bunnplaten forløpende spor, og i disse sporene kan det skyves inn brett, gitter og lignende.

Vekst- og hobbyhuset vil som.nevnt være gravet ned i grunnen og derfor må man ofte ha en trapp ned til midtgangen. Når U-profilstenene er forsynt med de nevnte spor kan disse stenene også anvendes som trappeelementer. Man skyver da eksempelvis gitterrister, bord, planker, brett ellerlignende inn i sporene.

Forefinnes det flere spor, eksempelvis to spor over hverandre, så kan man danne en trapp med flere trinn ved å anordne flere U-profilstener etter hverandre.

Fordelaktig kan profilstenene bygges opp av lettbetong. En slik sten vil lette monteringen på grunn av den lille vekten, og man oppnår også en god isolasjonsvirkning.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et snitt gjennom et veksthus,

fig. 2 viser et forstørret enderiss av en U-profilsten,

fig. 3 viser et utsnitt av U-profilstenen,

fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV i fig. 3, og fig. 5 viser et utsnitt av den i fig. 1 med X betegnede

detalj.

Vekst- og hobbyhuset er over marken i hovedsaken oppbygget

av glass eller kunstglass og av et rammeverk av tre, kunststoff eller metall. Fortrinnsvis anvendes imidlertid tre-virket i rammekonstruksjonen. Som glass benyttes fortrinnsvis isolerglass.

Veksthusets nedre område er gravet ned i grunnen. Som vist

1 fig. 1 dannes de to på hver side av en midtgang 1 liggende bed av flere etter hverandre anordnede U-profilstener 2. Gulvet i midtgangen 1 dannes av stenplater 3 som har sideveis rettede fremspring 4. U-profilstenene er forsynt med tilsvarende falser 5 som kan sampasses med stenplatefremspringene 4. Når veksthuset skal monteres legger man stenplaten ut i den ønskede nøyaktige innretting og deretter kan man sette U-profilstenene 2 på plass, idet man sørger for sampassing med fremspringene 4. Istedenfor U-profilstener kan man også benytte andre profildeler på lignende måte. U-profilstenene 2 har i horisontal retning forløpende gjennomgangsboringer 6.

En slik boring er anordnet i hvert U-ben 17, og en tredje boring er anordnet i det nedre området av U-profilstenen.

I disse gjennomgangsboringer 6 skyves et rør, en stang eller en stav 7 inn. Fortrinnsvis anvendes det en rund stav som er forsynt med et gjengeparti i begge ender, idet staven har en slik lengde at gjengepartiene rager ut over endesiden til første henholdsvis siste U-profilsten.

Etter at U-profilstenene 2 er radet opp og rettet inn kan man skru muttere 8 på rundstavenes 7 ender og trekke til. På denne måten trykkes U-profilstenene fast mot hverandre og danner en enhet.

Slik det særlig går frem av fig. 2 og 3, er hver U-sten forsynt med en utsparing 9 i det øvre området til hvert U-ben 17, på en endeside av U-stenen. Utsparingen 9 befinner seg som vist i området ved gjennomgangsboringen 6, men strekker seg ikke over hele tverrbredden til U-benet 17. På denne måten unngår man å bryte den lukkede yttervegg.

Som vist er utsparingene 9 åpne oppad. De i lengderetningen lagte bunnsviller 10 ligger an mot toppene til de ytre U-ben 17. Bunnsvillene 10 er forsynt med flere over lengden fordelte boringer 11 som er plassert slik at de blir liggende over de respektive utsparinger 9. Ved monteringen skyves krokformede skruer 12 inn i boringene 11 og man sørger for at de enkelte kroker får grep rundt rundstaven 7. Deretter skrur man en mutter 13 på de enkelte skruer og på denne måten kan bunnsvillen 10 festes til U-profilstenene på en fast og sikker måte.

Istedenfor en rundstav 7 kan man naturligvis også benytte

en hvilken som helst annen egnet stangtype eller et avlangt element. Enforutsetning er bare at man kan skyve elementet gjennom boringene 6 og deretter benytte elementet for å trykke U-profilstenene mot hverandre. Man vil derfor forstå at

gjennomgangsboringene 6 ikke nøvendigvis behøver å ha sirkel-form i tverrsnitt.

Istedenfor krokskruer 12 er det selvfølgelig også mulig å benytte andre befestigelsesmidler for fastgjøring av bunnsvillen 10 til U-benet 17 under utnyttelse av staven 7.

På samme måte som det på utsiden av det ytre U-ben 17 er anordnet en utsparing 9 er det utformet en lignende utsparing på den mot midtgangen 1 vendte ytterside av det indre U-ben 17. Forøvrig er det i dethele tatt fordelaktig å fremstille hver U-profilsten symmetrisk, fordi dette forenkler lagerholdet og monteringen.

I enkelte utsparinger 9 i de indre, mot midtgangen vendte U-ben 17 er det montert svingearmer 14 som benytter rundstaven 7 som dreieakse. Hver svingearms andre ende er for-bundet med en plate, et brett eller lignende som benyttes som klappben 15. Klappbenken 15 kan strekke seg over hele lengden av veksthuset og ligger an mot U-benet 17 når benken ikke benyttes. Denne stilling er vist i fig. 5 med fullt opptrukne linjer. Vil man benytte veksthuset som hobbyhus eller lysthus, så kan man helt enkelt svinge de på begge sider av midtgangen anordnede benker opp, idet benkene da svinger ved hjelp av svingearmene 14, og benkene legges så

på plass på toppen av U-benene, slik det er vist med strek-punkterte linjer i fig. 5. For at benken 15 skal ligge sikkert på toppen av U-benene kan benken eventuelt på undersiden forsynes med en eller flere neser 16 som vil gripe bak U-benene 17, slik det er vist med stiplede linjer i fig. 5.

På veksthusets bakside kan det fordelaktig anordnes et klappbord 18 (vist med stiplede linjer i fig. 1) .

Fig. 2 viser en U-profilsten i større målestokk. Man ser at U-stenen er speilbilledsymmetrisk utformet. I området i for- bindelsen eller overgangen mellom U-benene 17 og bunnplaten 19 er det på begge sider uttatt utligningsboringer 20. Ut-ligningsboringene 20 tjener til å bedre varmeisoleringen og gir også materialbesparelse.

Som videre vist i fig. 2 er U-benene 17 på sine respektive innersider forsynt med to over hverandre liggnede, innbyrdes parallelle og parallelt med bunnplaten forløpende spor 23. Anbringer man flere slike U-profilstener etter hverandre foran veksthusets inngangsdør 21, så kan man på denne måten enkelt bygge opp en trapp. Man behøver da bare å legge passende brett, bord, planker, gitterrister 22 eller lignende inn i sporene 23, hvorved det dannes en trapp. I fig. 2 er en gitter-rist 22 vist med stiplede linjer.

Istedenfor et holde- og befestigelseselement i form av to muttere 8, som skrus på rundstavens 7 to ender, kan man selv-følgelig også innenfor oppfinnelsens ramme benytte andre holde- og befestigelseselementer. Således kan man eksempelvis forsyne staven 7 i den ene enden med et skruehode eller med en holdeplate, som virker som motlager, når mutteren 8 trekkes til på den andre enden.

De med stort format utførte profilstener kan eksempelvis ha

en høyde på 40 til 100 cm og kan ha en bredde på mellom 60

til 100 cm, alt etter ønsket bedbredde. Vanligvis vil tverrbredden (dybden) av vektmessige årsaker være ca. 15 til 40 cm.

Claims (12)

1. Veksthus med en midtgang med i hvertfall ståhøyde og med bed på begge sider, hvor veksthusets nedre område er forsynt med profildeler, særlig profilstener i u-, T- eller L-format, som i det minste delvist er nedsenket i grunnen,karakterisert vedat profildelene (2) er forsynt med ii det vesentlige i horisontal retning forløpende gjennomgangsboringer (6) hvorigjennom et rør, en stang, stav eller lignende er skjøvet, hvis ender er forsynt med et spenn- og/eller befestigelseselement (8) hvormed profildelene er fast forbind-bare med hverandre.

2. Veksthus ifølge krav 1,karakterisert vedat spennelementet er utformet som en på røret, stangen eller staven (7) påskrubar spennmutter (8).

3. Veksthus ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at holdelementet innbefatter en holdeplate, en påskrubar mutter (8) eller et skruehode som er utformet i ett med røret, stangen eller staven.

4. Veksthus ifølge krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat profildelene er U-profilstener (2) med oppadrettede U-ben. i

5. Veksthus ifølge krav 4,karakterisert vedat gjennomgangsboringene (6) er anordnet i det øvre området av hvert U-ben (17).

6. Veksthus ifølge krav 5,karakterisert vedat i det minste en gjennomgangsboring (6) er anordnet i profilstenens (2) nedre område.

7. Veksthus ifølge et av kravene 4-6,karakterisertv e d at hver U-profilsten (2) i det minste på en endeside av et U-ben (17) har en fra oversiden langs en del av ben lengden og over en del av benbredden nedad forløpende utsparing (9) som befinner seg i området til en gjennomgangsboring (6) , og ved at de i lengderetningen forløpende bunnsviller (10) i veksthuset er forankret til røret, stangen eller staven (7) ved hjelp av en befestigelsesinnretning (12, 13) gjennom utsparingene (9) .

8. Veksthus ifølge krav 7,karakterisert vedat befestigelsesinnretningen innbefatter kroklignende skruer (12) som stikkes gjennom vertikale -boringer (11) i bunnsvillen (10) og griper krokaktig om røret, stangen eller staven (7).

9. Veksthus ifølge et av kravene 1-8,karakterisertved at profildelene (2) er forsynt med k'lappseter/-benker eller svingbare seter eller benker (15) på den mot midtgangen (1) vendte side.

10. Veksthus ifølge krav 7 og 9,karakterisertved at U-benene (17) til U-profilstenene (2) har utsparinger (9) også på den mot midtgangen (1) vendte side, og ved at setene eller benkene (15) kan svinges til sittestilling mot oversiden av U-profilstenene (2) ved hjelp av til røret, stangen eller staven (7) svingbart festede svingearmer (14) som ligger i utsparingene (10).

11. Veksthus ifølge et av kravene 1-10,karakterisert vedat veksthusets midtgang (1) er forsynt med et uttrekksbord eller et klappbord (18).

12. " Veksthus ifølge et av kravene 4-11, karakter is-i ert ved at U-benene (17) til U-profilstenene (2) på sine respektive innersider har et eller flere parallelt med bunnplaten (19) forløpende spor (23).