NO813424L - Bensin-additiv, samt fremgangsmaate for fremstilling av et slikt - Google Patents
Bensin-additiv, samt fremgangsmaate for fremstilling av et sliktInfo
- Publication number
- NO813424L NO813424L NO813424A NO813424A NO813424L NO 813424 L NO813424 L NO 813424L NO 813424 A NO813424 A NO 813424A NO 813424 A NO813424 A NO 813424A NO 813424 L NO813424 L NO 813424L
- Authority
- NO
- Norway
- Prior art keywords
- iso
- butane
- methanol
- methyl
- butyl ether
- Prior art date
Links
- 238000000034 method Methods 0.000 title claims description 21
- 239000002816 fuel additive Substances 0.000 title 1
- OKKJLVBELUTLKV-UHFFFAOYSA-N Methanol Chemical compound OC OKKJLVBELUTLKV-UHFFFAOYSA-N 0.000 claims description 133
- NNPPMTNAJDCUHE-UHFFFAOYSA-N isobutane Chemical compound CC(C)C NNPPMTNAJDCUHE-UHFFFAOYSA-N 0.000 claims description 90
- 239000000203 mixture Substances 0.000 claims description 62
- KFZMGEQAYNKOFK-UHFFFAOYSA-N Isopropanol Chemical compound CC(C)O KFZMGEQAYNKOFK-UHFFFAOYSA-N 0.000 claims description 56
- VQTUBCCKSQIDNK-UHFFFAOYSA-N Isobutene Chemical compound CC(C)=C VQTUBCCKSQIDNK-UHFFFAOYSA-N 0.000 claims description 48
- VNWKTOKETHGBQD-UHFFFAOYSA-N methane Chemical compound C VNWKTOKETHGBQD-UHFFFAOYSA-N 0.000 claims description 48
- 239000001282 iso-butane Substances 0.000 claims description 45
- 235000013847 iso-butane Nutrition 0.000 claims description 45
- 229930195733 hydrocarbon Natural products 0.000 claims description 38
- BZLVMXJERCGZMT-UHFFFAOYSA-N Methyl tert-butyl ether Chemical compound COC(C)(C)C BZLVMXJERCGZMT-UHFFFAOYSA-N 0.000 claims description 36
- 150000002430 hydrocarbons Chemical class 0.000 claims description 35
- ATUOYWHBWRKTHZ-UHFFFAOYSA-N Propane Chemical compound CCC ATUOYWHBWRKTHZ-UHFFFAOYSA-N 0.000 claims description 30
- 229960004592 isopropanol Drugs 0.000 claims description 28
- 239000000654 additive Substances 0.000 claims description 27
- 239000004215 Carbon black (E152) Substances 0.000 claims description 26
- 230000000996 additive effect Effects 0.000 claims description 25
- IJDNQMDRQITEOD-UHFFFAOYSA-N n-butane Chemical compound CCCC IJDNQMDRQITEOD-UHFFFAOYSA-N 0.000 claims description 25
- 239000003345 natural gas Substances 0.000 claims description 25
- 239000007789 gas Substances 0.000 claims description 24
- QQONPFPTGQHPMA-UHFFFAOYSA-N propylene Natural products CC=C QQONPFPTGQHPMA-UHFFFAOYSA-N 0.000 claims description 20
- 238000006356 dehydrogenation reaction Methods 0.000 claims description 19
- 125000004805 propylene group Chemical group [H]C([H])([H])C([H])([*:1])C([H])([H])[*:2] 0.000 claims description 19
- 238000006317 isomerization reaction Methods 0.000 claims description 16
- 230000015572 biosynthetic process Effects 0.000 claims description 14
- 239000001294 propane Substances 0.000 claims description 14
- 238000003786 synthesis reaction Methods 0.000 claims description 11
- 239000002243 precursor Substances 0.000 claims description 8
- LFQSCWFLJHTTHZ-UHFFFAOYSA-N Ethanol Chemical compound CCO LFQSCWFLJHTTHZ-UHFFFAOYSA-N 0.000 claims description 7
- 238000006266 etherification reaction Methods 0.000 claims description 7
- 239000003254 gasoline additive Substances 0.000 claims description 7
- 238000000926 separation method Methods 0.000 claims description 7
- 238000006243 chemical reaction Methods 0.000 claims description 5
- 238000002156 mixing Methods 0.000 claims description 5
- -1 natural gas hydrocarbons Chemical class 0.000 claims description 4
- 238000004064 recycling Methods 0.000 claims 1
- 239000000047 product Substances 0.000 description 16
- 239000003054 catalyst Substances 0.000 description 15
- 239000003502 gasoline Substances 0.000 description 13
- 238000004519 manufacturing process Methods 0.000 description 9
- TVMXDCGIABBOFY-UHFFFAOYSA-N octane Chemical compound CCCCCCCC TVMXDCGIABBOFY-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 9
- 239000003921 oil Substances 0.000 description 9
- 239000000446 fuel Substances 0.000 description 7
- XLYOFNOQVPJJNP-UHFFFAOYSA-N water Substances O XLYOFNOQVPJJNP-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 7
- UHOVQNZJYSORNB-UHFFFAOYSA-N Benzene Chemical compound C1=CC=CC=C1 UHOVQNZJYSORNB-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 6
- 238000010521 absorption reaction Methods 0.000 description 6
- 239000006227 byproduct Substances 0.000 description 6
- 150000001875 compounds Chemical class 0.000 description 6
- RTZKZFJDLAIYFH-UHFFFAOYSA-N ether Substances CCOCC RTZKZFJDLAIYFH-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 6
- 229910052739 hydrogen Inorganic materials 0.000 description 6
- BASFCYQUMIYNBI-UHFFFAOYSA-N platinum Chemical compound [Pt] BASFCYQUMIYNBI-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 6
- HIXDQWDOVZUNNA-UHFFFAOYSA-N 2-(3,4-dimethoxyphenyl)-5-hydroxy-7-methoxychromen-4-one Chemical compound C=1C(OC)=CC(O)=C(C(C=2)=O)C=1OC=2C1=CC=C(OC)C(OC)=C1 HIXDQWDOVZUNNA-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 5
- UFHFLCQGNIYNRP-UHFFFAOYSA-N Hydrogen Chemical compound [H][H] UFHFLCQGNIYNRP-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 5
- 150000001491 aromatic compounds Chemical class 0.000 description 5
- 230000003197 catalytic effect Effects 0.000 description 5
- 239000001257 hydrogen Substances 0.000 description 5
- 238000001816 cooling Methods 0.000 description 4
- 238000000746 purification Methods 0.000 description 4
- 238000007670 refining Methods 0.000 description 4
- ZAFNJMIOTHYJRJ-UHFFFAOYSA-N Diisopropyl ether Chemical compound CC(C)OC(C)C ZAFNJMIOTHYJRJ-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 3
- OFBQJSOFQDEBGM-UHFFFAOYSA-N Pentane Chemical compound CCCCC OFBQJSOFQDEBGM-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 3
- YXFVVABEGXRONW-UHFFFAOYSA-N Toluene Chemical compound CC1=CC=CC=C1 YXFVVABEGXRONW-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 3
- 150000001298 alcohols Chemical class 0.000 description 3
- 238000004821 distillation Methods 0.000 description 3
- MWUXSHHQAYIFBG-UHFFFAOYSA-N nitrogen oxide Inorganic materials O=[N] MWUXSHHQAYIFBG-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 3
- 239000012071 phase Substances 0.000 description 3
- 229910052697 platinum Inorganic materials 0.000 description 3
- 238000010926 purge Methods 0.000 description 3
- VXNZUUAINFGPBY-UHFFFAOYSA-N 1-Butene Chemical class CCC=C VXNZUUAINFGPBY-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- KAKZBPTYRLMSJV-UHFFFAOYSA-N Butadiene Chemical compound C=CC=C KAKZBPTYRLMSJV-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- CURLTUGMZLYLDI-UHFFFAOYSA-N Carbon dioxide Chemical compound O=C=O CURLTUGMZLYLDI-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- YNQLUTRBYVCPMQ-UHFFFAOYSA-N Ethylbenzene Chemical compound CCC1=CC=CC=C1 YNQLUTRBYVCPMQ-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- KRHYYFGTRYWZRS-UHFFFAOYSA-N Fluorane Chemical compound F KRHYYFGTRYWZRS-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- LRHPLDYGYMQRHN-UHFFFAOYSA-N N-Butanol Chemical compound CCCCO LRHPLDYGYMQRHN-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- QAOWNCQODCNURD-UHFFFAOYSA-N Sulfuric acid Chemical compound OS(O)(=O)=O QAOWNCQODCNURD-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- WGLPBDUCMAPZCE-UHFFFAOYSA-N Trioxochromium Chemical compound O=[Cr](=O)=O WGLPBDUCMAPZCE-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- 150000001338 aliphatic hydrocarbons Chemical class 0.000 description 2
- PNEYBMLMFCGWSK-UHFFFAOYSA-N aluminium oxide Inorganic materials [O-2].[O-2].[O-2].[Al+3].[Al+3] PNEYBMLMFCGWSK-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- 125000003118 aryl group Chemical group 0.000 description 2
- 239000001273 butane Substances 0.000 description 2
- 229910052799 carbon Inorganic materials 0.000 description 2
- 229910000423 chromium oxide Inorganic materials 0.000 description 2
- 239000000571 coke Substances 0.000 description 2
- 239000010779 crude oil Substances 0.000 description 2
- 150000002170 ethers Chemical class 0.000 description 2
- 238000010348 incorporation Methods 0.000 description 2
- ZXEKIIBDNHEJCQ-UHFFFAOYSA-N isobutanol Chemical compound CC(C)CO ZXEKIIBDNHEJCQ-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- 239000003915 liquefied petroleum gas Substances 0.000 description 2
- 125000002496 methyl group Chemical group [H]C([H])([H])* 0.000 description 2
- IWDCLRJOBJJRNH-UHFFFAOYSA-N p-cresol Chemical compound CC1=CC=C(O)C=C1 IWDCLRJOBJJRNH-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- 239000003208 petroleum Substances 0.000 description 2
- HVZJRWJGKQPSFL-UHFFFAOYSA-N tert-Amyl methyl ether Chemical compound CCC(C)(C)OC HVZJRWJGKQPSFL-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- NUMQCACRALPSHD-UHFFFAOYSA-N tert-butyl ethyl ether Chemical compound CCOC(C)(C)C NUMQCACRALPSHD-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- MRMOZBOQVYRSEM-UHFFFAOYSA-N tetraethyllead Chemical compound CC[Pb](CC)(CC)CC MRMOZBOQVYRSEM-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- NWUYHJFMYQTDRP-UHFFFAOYSA-N 1,2-bis(ethenyl)benzene;1-ethenyl-2-ethylbenzene;styrene Chemical compound C=CC1=CC=CC=C1.CCC1=CC=CC=C1C=C.C=CC1=CC=CC=C1C=C NWUYHJFMYQTDRP-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- YSVFTHSFNIAHNH-UHFFFAOYSA-N 2-methoxybutan-2-ylbenzene Chemical compound CCC(C)(OC)C1=CC=CC=C1 YSVFTHSFNIAHNH-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 229910000851 Alloy steel Inorganic materials 0.000 description 1
- UGFAIRIUMAVXCW-UHFFFAOYSA-N Carbon monoxide Chemical compound [O+]#[C-] UGFAIRIUMAVXCW-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- OTMSDBZUPAUEDD-UHFFFAOYSA-N Ethane Chemical compound CC OTMSDBZUPAUEDD-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- CTQNGGLPUBDAKN-UHFFFAOYSA-N O-Xylene Chemical compound CC1=CC=CC=C1C CTQNGGLPUBDAKN-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- ISWSIDIOOBJBQZ-UHFFFAOYSA-N Phenol Chemical compound OC1=CC=CC=C1 ISWSIDIOOBJBQZ-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 150000001241 acetals Chemical class 0.000 description 1
- 230000002378 acidificating effect Effects 0.000 description 1
- 150000001335 aliphatic alkanes Chemical class 0.000 description 1
- 239000008346 aqueous phase Substances 0.000 description 1
- 230000000711 cancerogenic effect Effects 0.000 description 1
- 125000004432 carbon atom Chemical group C* 0.000 description 1
- 229910002092 carbon dioxide Inorganic materials 0.000 description 1
- 239000001569 carbon dioxide Substances 0.000 description 1
- 229910002091 carbon monoxide Inorganic materials 0.000 description 1
- 125000003178 carboxy group Chemical group [H]OC(*)=O 0.000 description 1
- 231100000357 carcinogen Toxicity 0.000 description 1
- 239000003183 carcinogenic agent Substances 0.000 description 1
- 238000004523 catalytic cracking Methods 0.000 description 1
- 238000004517 catalytic hydrocracking Methods 0.000 description 1
- 238000003889 chemical engineering Methods 0.000 description 1
- 239000013064 chemical raw material Substances 0.000 description 1
- 238000002485 combustion reaction Methods 0.000 description 1
- 238000009833 condensation Methods 0.000 description 1
- 230000005494 condensation Effects 0.000 description 1
- 238000010276 construction Methods 0.000 description 1
- 239000000498 cooling water Substances 0.000 description 1
- 230000007613 environmental effect Effects 0.000 description 1
- 238000002474 experimental method Methods 0.000 description 1
- 230000009931 harmful effect Effects 0.000 description 1
- 238000010438 heat treatment Methods 0.000 description 1
- 230000036571 hydration Effects 0.000 description 1
- 238000006703 hydration reaction Methods 0.000 description 1
- 238000005984 hydrogenation reaction Methods 0.000 description 1
- 238000007689 inspection Methods 0.000 description 1
- 239000003456 ion exchange resin Substances 0.000 description 1
- 229920003303 ion-exchange polymer Polymers 0.000 description 1
- SYJRVVFAAIUVDH-UHFFFAOYSA-N ipa isopropanol Chemical compound CC(C)O.CC(C)O SYJRVVFAAIUVDH-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 125000001449 isopropyl group Chemical group [H]C([H])([H])C([H])(*)C([H])([H])[H] 0.000 description 1
- 150000002611 lead compounds Chemical class 0.000 description 1
- 239000000463 material Substances 0.000 description 1
- 239000010705 motor oil Substances 0.000 description 1
- 239000003498 natural gas condensate Substances 0.000 description 1
- 229910000480 nickel oxide Inorganic materials 0.000 description 1
- GNRSAWUEBMWBQH-UHFFFAOYSA-N oxonickel Chemical compound [Ni]=O GNRSAWUEBMWBQH-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 229910052760 oxygen Inorganic materials 0.000 description 1
- 239000010970 precious metal Substances 0.000 description 1
- 238000012545 processing Methods 0.000 description 1
- 239000002994 raw material Substances 0.000 description 1
- 239000011541 reaction mixture Substances 0.000 description 1
- 239000002904 solvent Substances 0.000 description 1
- 238000010561 standard procedure Methods 0.000 description 1
- 239000000126 substance Substances 0.000 description 1
- 229910052717 sulfur Inorganic materials 0.000 description 1
- 238000012360 testing method Methods 0.000 description 1
- 238000011144 upstream manufacturing Methods 0.000 description 1
- 239000002699 waste material Substances 0.000 description 1
- 238000003809 water extraction Methods 0.000 description 1
- 239000008096 xylene Substances 0.000 description 1
Classifications
-
- C—CHEMISTRY; METALLURGY
- C10—PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
- C10L—FUELS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; NATURAL GAS; SYNTHETIC NATURAL GAS OBTAINED BY PROCESSES NOT COVERED BY SUBCLASSES C10G, C10K; LIQUEFIED PETROLEUM GAS; ADDING MATERIALS TO FUELS OR FIRES TO REDUCE SMOKE OR UNDESIRABLE DEPOSITS OR TO FACILITATE SOOT REMOVAL; FIRELIGHTERS
- C10L1/00—Liquid carbonaceous fuels
- C10L1/02—Liquid carbonaceous fuels essentially based on components consisting of carbon, hydrogen, and oxygen only
- C10L1/023—Liquid carbonaceous fuels essentially based on components consisting of carbon, hydrogen, and oxygen only for spark ignition
Landscapes
- Chemical & Material Sciences (AREA)
- Oil, Petroleum & Natural Gas (AREA)
- Engineering & Computer Science (AREA)
- Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
- General Chemical & Material Sciences (AREA)
- Organic Chemistry (AREA)
- Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
- Liquid Carbonaceous Fuels (AREA)
- Solid Fuels And Fuel-Associated Substances (AREA)
Description
Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et nytt bensin-additiv fra naturgass, og additivet selv.
Bensin er i alt vesentlig en blanding av hydrokarboner
som vanligvis inneholder 4 og flere karbonatomer. For å gi
tilfredsstillende ytelse i en bilmotor må en bensin ha tilstrekkelig høyt "oktan-tall". Hittil har det vært vanlig å tilset-te en "anti-banke "-forbindelse, så som bly.tetraetyl, til bensin. Det er imidlertid en økende interesse for helseskader
og miljøskader som forårsakes av utsendelse av blyforbindelser i eksosgassene fra bilmotorer, og i mange land er det nå lover som begrenser den tillatte mengde av bly i bensin. I tillegg begrenser nå anti-forurensnings-lovgivningen i mange land de -tillatelige mengder av karbonmonoksyd, nitrogenoksyder og hydrokarboner i eksos-gass-utslipp, og dette har ført til at det er tatt i bruk katalytiske omdannere som en del av.' bilmotor-eksos-gass-systemene. Slike omdannere benytter edelmetall-katalysa-torer hvis effektivitet blir ødelagt ved anvendelse av blyhol-dig bensin. ' Det er følgelig en rekke årsaker til å gå i ret-ning av anvendelse av bly-fri bensin.
D.et er tatt i bruk flere måter for å fremstille bly-fri bensin. For eksempel kan aromatiske forbindelser settes til bensin for å forbedre dens oktantall. Benzen er imidlertid et kjent karsinogen, og dersom det tilsettes for mye aromatisk materiale, er hydrokarbon-utslippet i eksosgassene tilbøyelig til å øke. Dessuten er de tilgjengelige mengder av aromatiske
forbindelser, begrenset av naturen til den råolje som anvendes som bensinråmateriale. I tillegg er det kostbart å ringslutte og dehydrogenere lineære alifatiske hydrokarboner for å danne aromatiske forbindelser for anvendelse som bensin-additiver, og fremstilling av aromatiske forbindelser på denne måte represen-terer et tap av alifatiske hydrokarboner som ellers kunne anvendes som sådanne i bensin.
En viss forbedring av oktantall kan også oppnås ved isomerisering av lineære alkaner til iso-forbindelser og lignende forgrenede kjedeforbindelser. Dette krever imidlertid anvendelse av en ekstra prosessenhet ved raffineringen, og det resulterende isomerat kan ikke anvendes til å danne blyfri ben-, sin siden dets oktantall ikke er tilstrekkelig, høyt.
En annen fremgangsmåte involverer tilsetning av oksygenerte forbindelser så som alkoholer og etere, og de viktigste forbindelser som hittil er foreslått for dette formål er metanol og metyl-t-butyl-eter. Foruten metanol og metyl-t-butyl-eter er det også kommet forslag om å anvende t-amyl-metyl-eter, se f.eks. britisk .patentskrift nr. 2 010 323A bg US-patentskrift nr.- 4 193 770. Det har også vært forslag om å anvende blandinger av etere og alkoholer som bensin-additiver. Således er det for eksempel foreslått i BRD-off.skrift nr. 2 809 481 å anvende en blanding av metanol, n- eller iso-butanol og eventuelt metyl-t-butyl-eter , ifølge britisk patentskrift nr. 2 043 098A og US-patentskrift. nr. 4 207 077 anvendes metyl- eller etyl-t-buty1-eter'for å solubilisere etanol i bensin/vandig-etanol-blandinger. Blandinger av én eller flere C^-alkoholer og én eller begge av metyl- og etyl-t-butyl-eter er foreslått til in-korporering i bensinblandinger i britisk patentskrift nr.
1 461 966. Azeotropiske alkohol/eter-blandinger er foreslått
som bensin-additiver.i kanadisk patentskrift nr- 958 213, og blant■eksemplifiserte azeotropiske blandinger er blandinger som inneholder:-
metanol og metyl-t-butyl-eter,
metanol og metyl-t-amyl-eter,
iso-propanol og di-iso-propyl-eter og iso-propy 1-t-butyl-eter og iso-propanol.' BRD-off.skrift nr. 2 626 883 har forslag om et motorbrenn-stoff som består av en blanding av bensin og metanol, med tilsetning av iso-propanol og motorolje.
:Som eksempler på andre oksygenerte forbindelser -som er
-blitt foreslått.som bensin-additiver, kan nevnes acetaler og blandinger derav med alkoholer (se US-patentskrift nr. 3 869 262) og en blanding av en metyl-substituert. fenol, f.eks.
p-kresol, og en eter, f.eks. metyl-metoksyfenyl-propan, eventuelt sammen med en C^-C^-acyklisk alkohol (se US-patentskrift nr. 3 '976 437) .
Konvensjonelt, blir metyl-t-butyl-eter dannet ved foretring av metanol ved.omsetning med iso-buten, som vanligvis er et produkt fra oljeraffinerings-operasjoner,- f.eks. i biprodukt-str.mmen fra damp-crackere, og fluidisert-sjikt-crackere (se f.eks. britisk patentskrift nr. 2 049 693A og franske patent-skrifter nr. 2 371 408. og 2 283 116).' .Slikt iso-buten er' imidlertid også nødvendig for fremstilling av alkylat-petroleum og kjemiske produkter. Forsyningen av iso-buten fra kon-vensjonelle oljeraffineringskilder er begrenset, og er util-strekkelig til å tilfredsstille det potensielle markedet for metyl-t-butyl-eter,. og også til å imøtekomme behovet for dets anvendelse ved alkylat-petroleum-fremstillingen.
I de fleste oljefelt blir det funnet naturgass i gass-re-servoarer og i forbindelse med råolje, ofte i svært store mengder. '. Slike naturgasser inneholder hovedsakelig metan og noe karbondioksyd, men også varierende mengder av etan. propan, n-butan,' n-pentah og høyere hydrokarboner. Selv om det har vært en viss fremgang med hensyn til å utnytte denne naturgass i noen deler av verden- så kan det ofte ikke finnes noen bekvem anvendelse for gassen, og denne blir da ganske enkelt brent opp eller presset sammen på nytt og på nytt innsprøytet i den olje-bærende geologiske formasjon. Dette er en veldig sløsing med brennstoff eller av potensielt kjemisk råmateriale. Selv. når det kan finnes en slutt-anvendelse for naturgass, kanskje etter separering av L.P.G, (flytendegjort petroleumga.ss) , så kan det ikké finnes noen anvendelse for innholdet av pentan og høyere hydrokarboner.
Britisk patentskrift nr. 1 493 754 og BRD-off.skrift nr.
2 .620 011 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling, av metyl-t-butyl-eter for anvendelse som et bensin-additiv ved å bearbei-de en strøm av n-butan, idet n-butan først delvis isomeriseres til iso-butan,'og. den resulterende n-butan/iso-butan-blanding så dehydrogeheres for å danne en blanding av n-butener og iso-buten. Denne dehydrogenerte blanding blir så foretret med overskudd av metanol slik at iso-buten omdannes til metyl-t-butyl-eter. Uomsatt metanol blir ekstrahert med vann fra re-aks jonsblandingen ,■ mens de gjenværende -hydrokarboner blir separert ved destillasjon fra eteren og returnert til dehydrogeneringstrinnet. 'På grunn av det nødvendige nærvær av n-butan, som er et trekk ved denne fremgangsmåte, er det nødvendig å øke størrelsen på anlegget for en gitt gjennomgang for'at'alt n-butan skal bli sirkulert gjennom anlegget. Dessuten, siden n-butener blir resirkulert til hydrogenerings.trinnet. er det mulig at butadien blir dannet som et biprodukt, hvilket kan føre til avbrudd i driften av anlégget og hvilket bør forhind-res, fra å fremkomme i metyl-t-butyl-eter-produktet for å forebygge risikoen for gummidannelse i den endelige bensin-blanding. Dessuten er det ufordelaktig med anvendelse av vann-ekstrahering for å separere eter-produktet fra uomsatt metanol, siden metanol må fjernes fra den vandige fase og eteren må tørkes.
I britisk patentskrift nr. 1 443 745 o,g BRD-of f, skrift
nr. 2 248 841 foreslås det å fremstille en vannfri blanding av iso-propanol, di-iso-propyl-eter og biprodukter, egnet for anvendelse som et bensin-additiv, ved katalytisk hydratisering av propylen i gassfasen. Propylen er vanligvis tilgjengelig som et biprodukt ved katalytisk cracking eller lignende olje-raffinering soperasjoner.
'Foreliggende oppfinnelse søker å tilveiebringe et nytt bensin-additiv, og en fremgangsmåte for fremstilling derav fra naturgass hvorved komponentene i naturgass utnyttes maksimalt.
I henhold til foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et nytt bensin-additiv som omfatter en blanding av metanol, iso-propanol, metyl-t-butyl-eter og eventuelt et+^isomerat. Et-foretrukket additiv omfatter, pr. 100 vektdeler additiv, fra ca..5 til ca. 90 vektdeler metanol, fra ca. 3 til ca. 35 vektdeler iso-propanol, fra ca. 3 til ca. 35 vektdeler metyl-t-butyl-eter og fra 0 til ca. 35 vektdeler av et + -isomerat..
Et slikt additiv kan blandes med en bensin-forløper i mengder på for eksempel fra ca. 1 til ca. 10 vektdeler eller-mer av additiv, f.eks. opptil ca. 50 vektdeler additiv pr. ;100 vektdeler bensin-forløper for å danne en bensinblanding.
Egnede bensinfbrløpere inkluderer bensin selv eller en komponent som er.i.alt vesentlig blandbar med additivblandin-gen og med bensin, som er i alt vesentlig ublandbar med vann og som ikke'har noen skadelig virkning på bensin. Bensinforløperen kan følgelig inkludere en andel av,aromatiske forbindelser, f. eks. opptil ca. 30 vekt% benzen, toluen, xylen(er), etylbenzen eller en blanding av to eller flere derav. Anvendelse som bensinforløper av alkylater, av naturgasskondensater og av nafta er også tatt i betraktning ved fremstilling av bensinblandingene i henhold til oppfinnelsen. Det kan følgelig anvendes alkylater,. omdannede og fluid-crackede lette og tunge naftaer, isomera-ter, naftaer fra hydrocrackingsenheter•og lignende. Typiske additivblandinger innen omfanget av,oppfinnelsen inkluderer dem som er oppført nedenfor i tabell I: . ' Bemerk: MTBE - metyl-t-butyl-eter IPA - iso-propanol Typiske bensinblandinger innen omfanget av oppfinnelsen inkluderer dem som er oppført nedenfor i tabell IT:
I overensstemmelse med oppfinnelsen er det ytterligere, tilveiebrakt en fremgangsmåte for fremstilling av et bensin-additiv som' omfatter en blanding av metanl, metyl-t-butyl-eter og iso-propanol,. hvilken omfatter å isomerisere n-butan-komponenten i en naturgass-strøm til iso-butan, dehydrogenere henholdsvis propankomponenten i naturgass-strømmen til propylen og iso-butan dannet ved isomerisering av n-butan. til iso-buten, omdanne det resulterende propylen,til iso-propanol, foretre resulterende iso-buten med metanol for å danne metyl-t-butyl-eter og blande resulterende iso-propanol og metyl-t-butyl-eter med metanol for å danne bensinadditivet.
En spesielt foretrukket fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen omfatter å oppsplitte en naturgass-strøm som inneholder C^-C^-hydrokarboner, for å tilveiebringe en C^_2~ hydrokarbonholdig strøm, en C^-hydrokarbonholdig strøm og en
-hydrokarbonholdig strøm, katalytisk dehydrogenere propan i den C^-hydrokarbonholdige strøm til propylen, omdanne
resulterende propylen til iso-propanol, isomerisere n-butan
1 den C^-hydrokarbonholdige strøm for å danne iso-butan, katalytisk dehydrogenere det resulterende iso-butan for å danne en iso-butan/iso-buten-blanding, omdanne- naturgass-hydrokarboner
til metanol, foretre en del av den resulterende metanol med iso-buten i iso-buten/iso-butan-blandingen for å danne metyl-t-butyl-eter, separere iso-butan fra foretringsblandingen, resirkulere separert iso-butan til iso-butan-dehydrogeneringstrinnet og blande i det minste en del av den ikke-foretrede metanol, iso-propanol og metyl-t-butyl-eter for å danne bensinadditivet. Ved en foretrukket fremgangsmåte blir den C^_2_hydrokarbonholdi-ge strøm omdannet for å danne en syntesegass og den resulterende syntesegass blir. katalytisk omdannet.til metanol. En slik metanol kan anvendes uten ytterligere rensing, idet det eneste nødvendige rensetrinn er separering fra ethvert overskudd av vann for å.unngå blandbarhetsproblemer. Videre er det ikke nødvendig å rense iso^propanolen bortsett fra grov separering fra vann. Ytterligere detaljer ved en egnet fremgangsmåte for omdannelse av propylen til iso-propanol kan for eksempel fås fra britisk patentskrift nr. 1 443 745 og B.RD-of f. skrift nr.
2 248 841. .Rensing av metyl-t-butyl-eter er ikke nødvendig før inkor-porering i bensinadditivet i henhold til oppfinnelsen.
Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen behøver ikke C^- og -hydrokarbonene å bli separert før isomeriseringstrin-net i hvilket h-butan blir isomerisert til iso-butan, slik at dehydrogenerdngen av propan og av iso-butan til henholdsvis propylen og til iso-buten kan utføres samtidig i samme reaktor eller reaktorer. Det foretrekkes imidlertid at -separering av C^-og C^-hydroka-rbonene blir utført før n-butan-isomeriserings-trinnet og at iso-butan og n-butan blir separert før iso-butan-dehydrogeneringstrinnet.
Naturgass inneholder vanligvis varierende mengder av C^-og tyngre hydrokarboner. Dersom naturgassen inneholder lite eller intet av+-hydrokarboner, blir fortrinnsvis C^- og Cg-- hydrokarboner separert fra -hydrokarbonene i en^hydrokarbonholdig strøm, hvilken blir dannet som bunnprodukt. under separering av den C^-hydrokarbonholdige strøm, og de resulterende C^- og C^-hydrokarboner blir så utsatt for isomerisering, ved anvendelse av en konvensjonell katalysator så som platina. Alternativt kan C^- og^-hydrokarbonene som er separert fra naturgassen, føres sammen gjennom den samme isomeriseringsreaktor eller reaktorer og så separeres til C^- og+-hydrokarbon-str.mmer,. hvorav den sistnevnte så utsettes for isomerisering. Dersom, på den annen side naturgassen inneholder betydelige mengder av C^+-hydrokarboner, vil det vanligvis være foretrukket å separere slike C-,+-hydrokarboner fra +-hydrokarbonfraksjo-nen før isomerisering av. sistnevnte.. Det resulterende C^+-isomerat dannet ved isomerisering av C^-.og C^-hydrokarbon-komponentene i naturgassen, kan så blandes i hvilken som helst rekkefølge med de andre vesentlige komponenter i bensinadditivet,dvs. metanol, iso-propanol og metyl-t-buty-l-eter, og også om' ønskes med bensinforløperen. Hvilke som helst av C^ + -hydro-. karboner fra naturgassen kan også blandes i bensinadditivet i dette trinn eller i bensinblandingen som del av bensinforløperen.
Ved utførelse av fremgangsmåten i henhold, til oppfinnelsen blir olefinene propylen og iso-buten dannet ved dehydrogenering av henholdsvis propan og iso-butan. Ytterligere C^-olefiner kan. dannes ved dehydrogenering av n-butan. Slike C^- og/eller C^-olefiner kan alkyleres ved omsetning med iso-butan for å danne Cy+ -hydrokarbonalkylater i nærvær av en konvensjonell katalysator, så som hydrogenfluorsyre eller svovelsyre. Det resulterende alkylat kan anvendes som, eller som en del av, brensinfor-løpéren.
For at oppfinnelsen skal klart forstås og lett kunne ut-føres, vil det'nå bli beskrevet en foretrukket form av anlegg . for fremstilling av et bensinadditiv ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, bare som et eksempel, og med henvisning til- figur 1 i de medfølgende tegninger, hvilket er .et diagramma-tis.k flytskjema av anlegget.
Det vil forstås av fagfolk på området- at visse deler av utstyret som' vil være nødvendig for drift av et aktuelt anlegg, f.eks. pumper, oppvarmere, gjenkokere, ventiler, temperatur-følere og lignende, er utelatt i tegningen. Slikt ytterligere utstyr,vil bli tilveiebrakt i et aktuelt anlegg i overensstemmelse med vanlig kjemi-teknisk praksis.
Det henvises nå til figur 1, hvor et blandet gassformig hydrokarbon-råmateriale, for eksempel en naturgass som er blitt forhåndsbehandlet for fjerning■av H20, H2S og C02derfra, blir
■tilført ved' hjelp av ledning 1 til en rektifiserings- eller strippe-kolonne 2 hvori blandingen blir separert ved destillasjon til en C^_2-strøm og en C-^-strøm. C^_2-strømmen føres oppover og bringes ved hjelp av ledning 3 til omdanner-rørene i en omdanner-ovn 4. Damp føres også til omdanner-rørene med ledning 5 for å tilveiebringe et forhåndsbestemt damprkarbon-forhold i hydrokarbon/damp-blandingen som føres til omdanner-rørene. Som vanlig i damp-omdannerovner, er.omdanner-rørene, som for eksempel kan være laget av en stål-legering, pakket med en egnet katalysator, f.eks. en båret nikkeloksyd-katalysator. Egnede forhåndsoppvarmere (ikke vist) er tilveiebrakt for å heve temperaturen i C^_2_strømmen til en egnet innløpstemperatur., f.eks. ca. 350 C, før den føres til omdanner-rørene. Bunnfrak-sjonen fra kolonne 2, bestående av og tyngre hydrokarboner, føres gjennom ledning. 6 til en kolonne 7 i hvilken C^-fraksjonen blir destillert oppover mens C^- og høyere hydrokarboner
blir fjernet gjennom ledning 8 som bunnprodukt, og blir ført til en ytterligere kolonne 9 i hvilken -fraksjonen blir destillert oppover og' C^- og høyere hydrokarboner blir fjernet gjennom ledning 10 som bunnprodukt. -fraksjonen, som hovedsakelig består av n-butan, føres gjennom ledning 11 til en de-iso-butaniseringskolonne 12 i hvilken' C^-hydrokarbonene blir
■splittet til én iso-butan-fraksjon og en n-butan-fraksjon. n-butanet blir ført bort som bunnprodukt"gjennom ledning 13 og blir brakt til en katalytisk isomeriseringsreaktor 14, i hvilken n-butan blir delvis isomerisert til iso-butan, for eksempel ved å føres over én platinaholdig katalysator ved 150 til 200°C. Iso-butan/n-butan-blandingen blir fjernet fra reaktoren 14 gjennom ledning 15 og blir frigjort fra C^_^-hydrokarboner i en de-propaniseringskolonne 16, idet C^^-hydrokarbonene og hydrogen
blir utført, oppover i ledning 17. Bunnproduktet i kolonne 16 består vesentlig av en blanding av n-butan og iso-butan, og blir tilbakeført' til de-iso-butaniseringskolonnen 12 gjennom ledning 18 .
Den høye prosentandel av iso-butan som forlater de-iso-butaniseringskolonnen som oppover-produkt i ledning 19, blir
oppvarmet i varmeveksler 20 og blir, etter ekspandering og
- etter å være kombinert med resirkulert iso-butan i ledning . 21, matet inn i én av en rekke katalytiske dehydrogeneringsreaktorer, hvorav bare to er vist, dvs. reaktorene 22a og 22b. Disse
reaktorer, f.eks. 22a, 22b, blir etter tur tilført iso-butan-strømmen og de andre reaktorer, som er koblet fra.på hvilken som helst tid, blir samtidig regenerert med varm luft som bren-ner bort koks avsatt på katalysatoren. Dehydrogenering kan f.
eks. utføres ved å føre iso-butan-strømmen over en" kromoksyd/ aluminiumoksyd-katalysator ved en temperatur i-området fra ca. 540 til 640°C. Produktgassene fra reaktorene 22a,22b består vesentlig av en iso-butan/iso-buten/hydrogen-blanding, og føres via ledning 23 til et kjølesystem 24 hvor de blir avkjølt. Den.avkjølte iso-buten/iso-butan/hydrogen-blanding strømmer så gjennom ledning 27 til en flertrinns-kompressor 28 med mellom-liggende avkjøling, og ved hjelp av dette blir trykket i-bland-• ingen hevet til et trykk på f.eks. 12. bar. Blandingen som er
satt under trykk føres så i ledning 29 inn i en absorpsjons-kolonne 30, i hvilken iso-buten og iso-butan blir vasket ut av gassblandingen med en absorpsjonsolje. Hydrogen og lette hydrokarboner som blir dannet som dehydrogenerings-biprodukter, blir værende i gassfasen og blir utvunnet oppover i ledning 31.
Den kalde absorpsjonsolje, som nå er belastet med iso-buten og
iso-butan, føres via ledning .32 inn i en stripper .33, i hvilken .iso-C^-hydrokarbonene blir avdrevet ved oppvarming av absorp-sjonsledningen. Den regenererte absorpsjonsolje blir matet gjennom ledning.34 og blir avkjølt, f.eks. ved varme-veksling med den med isd-C^-hydrokarboner belastede olje i ledning 32, og muligens også ved ytterligere kjøling mot kjølevann, før den blir returnert til toppen av absorpsjonskolonnen 30.- Gassblandingen, vesentlig bestående av iso-buten og iso-butan, forlater stripperen 33 gjennom ledning 35.
I omdannerovnen 4 blir C^_2_hydrokarbonene'som tilføres i ledning 3, damp-omdannet for å danne en syntesegass som så blir
presset sammen i kompressor 36 og ført via ledning 37 til en metanol-syntese-reaktor 38, i hvilken metanoldannelsen foregår i nærvær av e-n katalysator. Den dannede -metanol blir separert fra den uomsatte ■ syntesegass ved kondensasjon i en kondensator (ikke vist), mens den uomsatte syntesegass blir resirkulert via ledningene 39 og. 37 til metanol-syntesereaktoren.. Ledning 40 er for utførelse av spylegass fra syntesegass-kretsløpet. R.å-metanolen blir, etter fjerning av vann, ført i ledningene 41 og 42,- og blir kombinert med iso-C^-hydrokarbonblandingen i
-ledning 35 og med en metanol/metyl-t-butyl-eter-blanding i
ledning 43. Den resulterende,blanding blir matet via ledning 44 og en foroppvarmer (ikke vist) til en katalytisk foretrings-reaktor 45. Reaktor 45 inneholder en fastsjikt-katalysator, f .eks. en sur ionebytter-harpiks som har -SO^.H- eller -COOH-grupper, og avkjølingsinnretninger for å spre reaksjonsvarmen. I reaktoren omsettes iso-butenet innført i 'den blandede iso-buten/iso-butan-strøm i ledning 35 med metanol for å danne metyl-t-butyl-eter.
En blanding som vesentlig består av metyl-t-butyl-eter,■ iso-butan og overskudd av metanol, forlater reaktor 45 og føres gjennom ledning 46 til en første kolonne 47 satt under trykk,
i hvilken kolonne iso-butan fradestilleres oppover og kombine-res ved hjelp av ledning 21 med tilmatingsstrømmen i ledning 19 for C^-dehydrogeneringsreaktorene 22a,22b. Bunnproduktet i kolonne.47 er en blanding av metyl-t-butyl-eter og metanol, og det føres i.ledning 48 til en annen kolonne 49 satt under trykk. En azeotropisk blanding, bestående av metanol og metyl-t-butyl-eter, blir utvunnet oppover fra kolonne 49 og blir resirkulert til foretringsreaktoren 45 i rtfrene 43 og 44. Metyl-t-butyl-eter blir utvunnet som bunnprodukt fra kolonne 4 9 gjennom' ledning 50.
Produktet oppover fra kolonne 7 består vesentlig av C^-hydrokarboner, hovedsakelig n-propan, og blir utvunnet i ledning 51. Denne C^-hydrokarbonstrøm blir kombinert med propan som er resirkulert gjennom ledning 52, og de kombinerte strøm-mer flyter gjennom, oppvarmer 53 til en flerhet. av C^-dehydrogenerings-reaktorer, hvorav bare to er vist, dvs. -reaktorene 54a,54b, som ér forsynt med en egnet dehydrogenéringskatalysa-' tor, f.eks..kromoksyd/aluminiumoksyd-katalysator. Som med iso-butan-dehydrogeneringsreaktorene 22a, 2.2b, blir reaktorene 54a,54b etter tur matet med C^-hydrokarbon-tilmatingsstrømmen mens de andre reaktorene blir regenerert med varm luft for å brenne bort koks avsatt på katalysatoren. Typiske dehydroge-neringstemperaturer i reaktorene 54a,54b ligger i området fra ca. 540 til ca, 640°C.
Den resulterende propylen/propan-gassblariding. strømmer gjennom- ledning 55 til et iso-propanol-anlegg 56 i hvilket propylen blir katalytisk hydratisert i gassfasen til iso-propanol. Ytterligere detaljer om konstruksjonen og driften av anlegget 56 kan f.eks. fås fra BRD-off.skrift nr. 22 48 841. Uomsatt propylen og propan fra anlegget 56 føres i ledning. 57 til en propan/propylen-s.killer 58 i hvilken propan og propylen i det vesentlige blir separert fra hverandre, idet propan blir returnert i ledning 52 til dehydrogeneringsreaktorene 54a,
54b, mens propylen blir resirkulert til iso-propanol-anle.gget 56 i ledning 59.
Produktet fra anlegg-56 er en vannfri blanding av iso-propanol, di-isopropyl-eter og biprodukter, og det er egnet for anvendelse, uten ytterligere rensing, som et bensinadditiv. Dette blir ført i ledning 60.
+-hydrokarbonstrømmen i ledning 10 blir oppvarmet i oppvarmer 61 og ført til en reaktor .6 2 som er tilsatt en isomeri-seringskatalysator, såsom en platinaholdig katalysator, og holdt ved en temperatur på f.eks. 150 .til 200°C. Det resulterende Cc -isomerat føres via ledning 63 til en kondensator 64. Det resulterende kondensat blir utvunnet i ledning 65.
Kapasiteten til metanolanlegget 38 overskrider kravet til synteseseksjonen for metyl-t-butyl-eter til det illustrerte, anlegg. Dette overskudd av metanol føres gjennom ledning 66 og
blir så enten brakt bak anleggsgrensene i ledning 67 eller blir ført fremover for å blandes med de andre produkter i det illustrerte anlegg gjennom ledning 68.
Metyl-t-butyl-eter i ledning 50 kan enten føres bak an-' leggsgrensene i ledning 69, eller kan føres fremover for å blandes med de andre produkter i. det . illustrerte anlegg i ledning 70... '
På lignende måte kan den urensede vannfrie iso-propanol i ledning 60 føres fremover for å blandes via ledning 71 eller føres bak anleggsgrensene i ledning 72.
C^+-isomeratet i ledning 65 kan likeledes føres fremover for blanding i ledning 73 mens ethvert overskudd blir brakt bak anleggsgrensene i ledning 74.
Den resulterende blanding i ledning' 79 som inneholder metyl-t-butyl-eter, iso-propanol, metanol og C^+-isomerat, kan anvendes som bensinadditiv og har verdifulle oktantall-forbed-rende kvaliteter.
Strømmene av hydrogen og Cj^-hydrokarboner i ledningene 17 og 31 blir forenet i ledning 75 og føres frem for anvendelse som brennstoff i orndannerovn 4, idet' strømmen i ledning 75 nl.ir blandet med spylegass-strømmen i ledning 40 fra metanolanlegget 38. og med en spylegass-strøm i .ledning 76 fra iso-propanol-anlegg 56. Ytterligere brennstoff, f.eks. naturgass, nlir tilveiebrakt.gjennom ledning 77.til brennerne i omdanner-ovn 4. Ref eranse-nummer- 78 viser ledningen for tilførsel av forbrenningsluft til omdannerovn 4.
Oppfinnelsen blir ytterligere belyst i' de følgende eksempler, i hvilke alle deler og prosenter er ved vekt, dersom ikke annet er angitt.
Eksempler
De følgende blandinger ble dannet som vist i tabell III nedenfor:
Bemerkninger:
1. MTBE 6 metyl-t-butyl-eter 2. IPA = iso-propanol 3. Destillatet var et kutt ved 60-120°C av et hydrokarbon-råmateriale dannet av olje fra Ninian-feltet og blandinger av naftaer, og innholdet av aromatiske forbindelser var 12-14 %. 4. Bensinen var en kommersiell 2-stjerners bensin med
et.oktantall på 92 og et blyinnhold på 0,4-0,45 g/liter
Disse blandinger ble utsatt for følgende tester:
1. I.P. 123/58: De oppnådde destillasjonskurver er vist i figurene 2 til 5 i de medfølgende tegninger. Figurene 2 og 3 illustrerer, resultatene oppnådd med henholdsvis blanding C og blanding D, i hvert tilfelle sammen med den tilsvarende kurve for destillatet. I figurene 4 og 5 er plottet resultatene for henholdsvis blanding E og blanding F.. Den tilsvarende kurve for bensin' er.også angitt. Andre data er angitt i tabell. IV: 2. Oktantall: Gransknings-oktantallet (RON) og motor-oktantallet (MON) for bensinen, og destillatet anvendt ved fremstillingen-av blandingene A ,til F ble bestemt ved standard-metoder. Resultatene er angitt i tabell V, sammen med resultatene for blandingene C til F. 3. Uklarhets-punkt: Metoden IP 15/60 for tåkepunkt-bestemmelse.ble anvendt for å bestemme uklarhetspunktet for sammensetningene ved anvendelse av både bensinen og destillatet som mottatt og de samme basisbrennstoffer etter metting med vann. I tillegg ble det utført forsøk for å se hvor meget vann som måtte tilsettes for å heve uklarhetspunktet i de tes-tede .blandinger til punktet for basisbrennstoffet. Resultatene er oppført i tabell VI.
Claims (8)
1. Bensin-additiv som omfatter en blanding av metanol, metyl-t-butyl-eter og en annen alkohol, karakterisert ved at det i tillegg til metanol og metyl-t-butyl-eter inneholder iso-propanol og eventuelt et G,-+-isomerat.
2. Bensin-additiv i henhold. til krav 1, karakterisert ved at det pr. 100 vektdeler-av additiv omfatter fra ca, 5 til ca. 90 vektdeler metanol, fra ca-. 3 til ca. 35. vektdeler i.sopropanol, fra ca. 3 til ca, 35 vektdeler métyl-t-butyl-eter og fra 0 til ca., 35 vektdeler av et Q5 + - isomerat.
3. Fremgangsmåte for fremstilling av et bensin-additiv i henhold til;krav 1, karakterisert' ved at den omfatter isomerisering åv n-butan-komponenten i en naturgass-strøm til iso-butan, dehydrogenering av henholdsvis propankomponenten i naturgass-strømmen til propylen og av iso-butan, dannet ved isomerisering av n-butan, til iso-buten, omdannelse av resulterende propylen til iso-propanol, foretring av resulterende iso-buten med metanol for å danne metyl-t-butyl-eter, og blanding av resulterende iso-propanol og metyl-t-butyl-eter med metanol for å danne bensin-additivet.
4. Fremgangsmåte i henhold til krav 3, karakterisert ved - at isomeriseringen av n-butan-komponenten til iso-butan blir utført uten forutgpende separering av C-j- og C^-hydrokarboner, og at dehydrogeneringen av propan og av iso-butan til henholdsvis propylen og til iso-buten blir utført samtidig i den samme reaktor eller de samme reaktorer.
5. Fremgangsmåte i henhold til krav 3, karakterisert ved . at separeringen av C^- og C^ -hydrokarbo
ner blir utført før isomeriseringen av n-butan-komponenten og at iso-butan og n-butan blir separert før dehydrogeneringen av iso-butan.
6. Fremgangsmåte i henhold til krav 3, karakte
risert ved at den omfatter å oppsplitte en naturgass-strøm som inneholder C-^ - til C^ -hydrokarboner, for å
tilveiebringe en C-j^ -hydrokarbonholdig strøm, en C^ -hydrokarbonholdig strøm og en C^ -hydrokarbonholdig strøm, katalytisk dehydrogenere propan i den C^ -hydrokarbonholdige strøm til propylen, omdanne resulterende propylen til iso-propanol, isomerisere n-butan i den C^ -hydrokarbonholdige strøm for å danne iso-butan, katalytisk dehydrogenere resulterende iso-butan for å. danne en iso-butan/iso-buten-bianding, omdanne naturgas.s-hydrokarboner til metanol, foretre en del av den resulterende metanol med iso-buten i iso-buten/iso-butan-.
blandingen for å danne metyl-t-butyl-eter,' separere iso-butan fra foretringsblandingen, resirkulere separert iso-butan til iso-butan-dehydrogeneringstrinnet og blande i det minste en del av den ikke-foretrede metanol, iso-propanol og metyl-t-butyl-eter for å danne bensin-additivet.
7. Fremgangsmåte i henhold til krav 6,'karakterisert ved at den C^ _2~ hydrokarbonholdige strøm damp-omdannes for å danne en syntesegass og åt den resulterende syntesegass blir katalytisk omdannet til metanol.
8. Fremgangsmåte i henhold, til. hvilket som helst av kravene 3 til 7, karakterisert ved at Cg- og tyngre hydrokarboner blir separert fra naturgass-strømmen, C^ - og C^ -hydrokarboner separert fra naturgassen blir utsatt for isomerisering og resulterende C.^+ -isomerat blir inkorporert i bensin-additivet.
'9. Bensin-blanding, karakterisert ved at den omfatter et additiv i henhold til krav 1 eller krav 2 eller som er fremstilt ved en fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av kravene 3 til 8, blandet med en bensin-forløper.
Applications Claiming Priority (2)
| Application Number | Priority Date | Filing Date | Title |
|---|---|---|---|
| GB8032839 | 1980-10-10 | ||
| GB8107435 | 1981-03-10 |
Publications (1)
| Publication Number | Publication Date |
|---|---|
| NO813424L true NO813424L (no) | 1982-04-13 |
Family
ID=26277182
Family Applications (1)
| Application Number | Title | Priority Date | Filing Date |
|---|---|---|---|
| NO813424A NO813424L (no) | 1980-10-10 | 1981-10-09 | Bensin-additiv, samt fremgangsmaate for fremstilling av et slikt |
Country Status (4)
| Country | Link |
|---|---|
| EP (1) | EP0049995B1 (no) |
| CA (1) | CA1169652A (no) |
| DE (1) | DE3166058D1 (no) |
| NO (1) | NO813424L (no) |
Families Citing this family (3)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| AT404596B (de) * | 1991-02-26 | 1998-12-28 | Oemv Ag | Treibstoff für verbrennungsmotoren und verwendung von methylformiat |
| CA2056219C (en) * | 1991-03-15 | 1996-06-18 | Donald J. Makovec | Integrated olefin processing |
| PL192607B1 (pl) * | 2000-10-24 | 2006-11-30 | Marek Garcarzyk | Benzyna silnikowa bezołowiowa klasy Premium/Eurosuper |
Family Cites Families (3)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| US2104021A (en) * | 1935-04-24 | 1938-01-04 | Callis Conral Cleo | Fuel |
| DE2419439C2 (de) * | 1974-04-23 | 1982-05-06 | Chemische Werke Hüls AG, 4370 Marl | Bleiarmer umweltfreundlicher Vergaserkraftstoff hoher Klopffestigkeit |
| PH12545A (en) * | 1975-06-06 | 1979-06-07 | Texaco Development Corp | Method for preparation of ethers |
-
1981
- 1981-10-06 EP EP81304627A patent/EP0049995B1/en not_active Expired
- 1981-10-06 DE DE8181304627T patent/DE3166058D1/de not_active Expired
- 1981-10-09 NO NO813424A patent/NO813424L/no unknown
- 1981-10-09 CA CA000387709A patent/CA1169652A/en not_active Expired
Also Published As
| Publication number | Publication date |
|---|---|
| EP0049995A1 (en) | 1982-04-21 |
| CA1169652A (en) | 1984-06-26 |
| EP0049995B1 (en) | 1984-09-12 |
| DE3166058D1 (en) | 1984-10-18 |
Similar Documents
| Publication | Publication Date | Title |
|---|---|---|
| US4329516A (en) | Process for the production of methyl t-butyl ether | |
| Chang et al. | Process studies on the conversion of methanol to gasoline | |
| Seddon | Reformulated gasoline, opportunities for new catalyst technology | |
| AU2014380443B2 (en) | Catalyst and method for aromatization of C3-C4 gases, light hydrocarbon fractions and aliphatic alcohols, as well as mixtures thereof | |
| CN107011117B (zh) | 混合丁烯水合制备混合醇的方法 | |
| CN112041291B (zh) | 生产燃油添加剂的方法 | |
| CN110945109A (zh) | 生产燃料添加剂的方法 | |
| AU2003247996B2 (en) | Process for improving production of Fischer-Tropsch distillate fuels | |
| CN111936602A (zh) | 生产燃料添加剂的方法 | |
| US11414611B2 (en) | Method of producing a fuel additive | |
| NO813424L (no) | Bensin-additiv, samt fremgangsmaate for fremstilling av et slikt | |
| SU510150A3 (ru) | Способ получени высокооктано-вого бензина | |
| IL35865A (en) | High octane gasoline production | |
| US4808270A (en) | Process and apparatus for the preparation of ether | |
| Gerzeliev et al. | New routes for the manufacturing of isoparaffins as environmentally friendly, high-octane components of motor gasoline | |
| US20200270531A1 (en) | Process for obtaining a renewable hydrocarbon stream suitable as a component of gasoline formulations, renewable hydrocarbon stream, and gasoline formulation | |
| WO2003012011A1 (en) | Method for obtaining high octane gasoline and device for its implementation (variants) | |
| CA2993199A1 (en) | Two stage upgrading of light olefins | |
| CN101857520B (zh) | 增产丙烯和乙烯的方法 | |
| US20220185750A1 (en) | Method of producing a fuel additive | |
| US3660272A (en) | Gasoline production from wellhead natural gas | |
| WO2024012996A1 (en) | Systems and processes for the production of mtbe and maleic anhydride from c4 hydrocarbons therefrom | |
| RU2024585C1 (ru) | Способ получения высокооктановых бензинов | |
| RU2010836C1 (ru) | Способ получения моторных топлив | |
| RU2163621C1 (ru) | Способ стабилизации бензина |