NO811980L - Malingsammensetning og fremgangsmaate for dens fremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår forbedringer med hensyn til overflatebelegg som normalt forefinnes i orga-

niske oppløsningsmidler, og som hensiktsmessig betegnes "malingssammensetninger". Vanlige malingssammensetning består av en væske, et pigment, flyktige fortynningsmidler og forskjellige modifiserende additiver, og nevnte væske og pigment blir ofte betegnet som det "faste stoff" i sammensetningen. Den vanlige prosenten av faste stoffer i sammensetningen varierer fra en type maling til en annen avhengig av type (glans, underbelegg, farge, matthet, tiksotropisk'• evne, primer, om den skal strykes på ved, eller den skal brukes for industrielle formål for metall etc), samt lys og i hvilket land malingen skal selges. Vanligvis vil innholdet av faste stoffer ligge fra 50-75%, og viskositeten ligger da i området fra 0,5-0,6 poise. En slik maling kan brukes både profesjonelt og av amatørmalere, eller den kan påføres ved hjelp av maskin, og man får fremstilt en varig malingsfilm av høy kvalitet.

Tradisjonelt er de væsker man bruker i malingssammensetninger blitt utformet for et eller flere spesielle formål, og malingssammensetningen er slik sammensatt at man får et innhold av faste stoffer som er hensiktsmessig og effektivt for det forønskede formål.

Hvis innholdet av faste stoffer senkes, blir pro-duktet billigere, tørrvekten blir redusert og de beskyttende egenskaper blir også nedsatt. Dette ser man f.eks. i kjente glansmalinger basert på vann hvor innholdet av faste stoffer er redusert til ca. 45%.

Hvis innholdet av faste stoffer øker (typisk til 90%), så går omkostningene opp, og malingen etterlater et uønsket og unødvendig tykt, tørt belegg (bortsett fra for spesialiserte industrielle formål blir slike malinger vanligvis ikke fremstilt). Det er derfor meget ønskelig å holde innholdet av faste stoffer på det vanlige nivået (50-75%), men dette gjør at innholdet av organiske oppløsningsmidler vanligvis blir for høyt.

De fleste dekorative malinger som brukes idag inneholder organiske oppløsningsmidler og er dessuten alkyd-basert, og nevnte alkyd blir fremstilt ved en såkalt foretrukken oppløsningsmiddelprosess som resulterer i et uønsket residuum, såsom xylen, som er 100% aromatisk, og som kan ansees å være en annen lite ønskelig organisk forbindelse. Lukten av xylen som er sterk og gjennomtrengende, kan merkes selv når man bare har så lite som 5% (basert på vekten av harpiksen) tilstede i malingen.

At det er et problem med organiske oppløsnings-midler i malinger fremgår av de følgende lovbestemmelser: (i) I USA: the California Air Resources Board (CARB) har innført en regulering (regulering 1113) som forbyr salg og bruk av malinger som inneholder mer enn en spesifikk liten mengde av organiske oppløsningsmidler. Man antar at mange andre stater i USA vil innføre lignende regler. (ii) I Sverige: En YSAM-standard for klassifisering av malinger basert på type og mengde av oppløsningsmiddel, har gjort at det er et økende behov for malinger med lavt innhold av organiske oppløsningsmidler. (iii) I Frankrike og Italia: Det eksisterer anbefalte restrik-sjoner på innholdet av aromatiske oppløsningsmidler i white spirit som brukes i visse typer malinger. (iv) I Storbritannia: Helsedirektoratet har utført en rekke kontrollerte prøver på tilstedeværelse av organiske opp-løsningsmidler i den atmosfære hvor maling skjer. Dette har gjort bl.a. at en malingstype ikke lenger selges, idet den under normal_bruk ga mer enn 100 ppm (terskel-grenseverdi: tidsveiet middel for white spirit) oppløs-ningsmiddel, og direktoratet foreslår nå at man innfører mekanisk ventilasjonsutstyr under visse typer malings-arbeid for å redusere konsentrasjonen av oppløsnings-middel i atmosfæren.

Malingsfabrikantene har således det problem at de samtidig skal imøtekomme strenge offentlige krav og man antar at disse kan endog bli* strengere med tiden, samtidig som man skal fremstille et selgbart produkt av høy kvalitet og stabili tet og med slike egenskaper at malingen kan påføres både ved hjelp av maskin eller pr. hånd det være seg fra profe-sjonelle malere eller vanlige amatører, samtidig som man ønsker å redusere innholdet av oppløsningsmiddel. Pro-blemene er spesielt store i forbindelse med malinger som påføres industrielt, fordi brannrisiko, forgiftningsmulig-heter og fjerning av flyktige oppløsningsmidler i denne forbindelse skaper mer problemer enn malinger som påføres på utendørs vegger.

Malings- og harpiksindustrien har allerede drevet intens forskning på dette problem, noe som fremgår f.eks. av 18. februar 1980-utgaven av the American Paints and Coatings Journal, som angår blanke malinger på side 56. Denne artik-kelen (med hensyn til innhold av lateks, vannoppløselig alkyd cg høyt innhold av faste stoffer) trekker fra muligheten for malinger med høyere innhold av faste stoffer, større viskositet, langsommere tørking, mindre holdbarhet, tap av god flyteevne, mangel på hardhet og glans, redusert farge-valg, liten evne til å dekke fettfilmer og pulveraktige over-flater og lav tilfestningsevne og lav temperaturfølsomhet, som et resultat av at man ønsker å redusere innholdet av oppløsningsmidlet.

Skjønt det ovenstående kanskje er en noe pessi-mistisk bedømmelse av situasjonen, så gjøres det for tiden store anstrengelser for å fremstille en maling med lavt innhold av organiske oppløsningsmidler. Disse undersøkelser og denne forskning skjer på tre områder: 1. Fremstilling av malinger med høyt innhold (80-100%) av faste stoffer, og i slike tilfeller vil innholdet av oppløsningsmiddel ligge i området fra 20 til null %. 2. Fremstilling av malinger basert på harpikser som er i stand til å bli oppløseliggjort eller emulgert i en vannfase (olje-i-vann-emulsjoner), og et eksempel på en slik maling er en såkalt vannoppløselig alkyd-maling. 3. Utvikling av såkalte "lateks"-malinger som inneholder emulsjonspolymerisert vinyl og akryliske polymerer.

Hvert av disse tre nevnte feltene har sine egne problemer, og tilsammen gir det grunnlag for den noe pessimi-stiske vurdering som er nevnt ovenfor.

Løsning nr. 1 gir en meget kostbar maling med uønskede og unødvendig tykke, tørre belegg. Hvis alkyden i malingen blir fremstilt ved en såkalt foretrukken oppløsningsmiddel-prosess, så vil som nevnt tidligere, malingen også inneholde en uønsket høy mengde av et oppløsningsmiddel som xylen på grunn av det høye innhold av faste stoffer.

Løsning nr. 2 gir også en kostbar maling ettersom har-piksene må drastisk modifiseres for å oppnå en stabil maling. Malingen må dessuten tilsettes en•flyktig base såsom ammoni-akk eller et amin, og dette kan gi misfargingsproblemer og dessuten gi opphav til luktproblemer. Produktene er dessuten ofte mindreverdige ved at de inneholder for lite faste stoffer, har dårlig glans og dårlig vann og alkalimotstand, foruten at de krever stadig et visst innhold av organisk oppløsnings-middel som et samoppløsningsmiddel.

Løsning nr. 3 gir meget akseptable matte malinger med lav glans, men man har hittil ikke kunnet fremstille en blanding med alle deønskelige egenskaper som man finner i en vanlig blank maling som f.eks. er basert på en alkydharpiks og med 65% faste stoffer og 35% oppløsningsmidler.

Bruken av akryliske polymerer og vinylpolymerer har også en tendens til å øke prisen på malingen, og de er totalt avhengig av ikke fornybare petroleumskilder. Alkyder kan på den annen side inneholde store mengder av oljer fremstilt av fornybare produkter, f.eks. frø av mange typer. Denne tredje løsningen gir imidlertid vanskeligheter med hensyn til dårlig glans, dårlig flyteevne, varmeplastisitet, dårlig festeevne på tidligere maling og dårlig resistens overfor vann, vaske-midler og alkali.

I foreliggende.oppfinnelse har man gått vekk fra alle løsninger som ligger innenfor de områder som er nevnt ovenfor, og forskning og undersøkelser har istedenfor vært drevet med vann-i-olje-malinger. Slike malinger har imidlertid også sine egne problemer. Slike malinger har vært nevnt ovenfor, og de har det problem at man får en redusert tørr-vekt på det endelige belegg uten at man oppnår en vesentlig reduksjon av oppløsningsmiddelkonsentrasjonen (vanligvis vil man kunne påvise en oppløsningsmiddelreduksjon i atmosfæren under bruk av en slik maling fra 18 0 ppm når man bruker en vanlig blank maling, til 13 0 ppm når man bruker en vann-fortynnet maling). Britisk patent nr. 575.448 angår vann-i-olje-emulsjoner, men nevner spesielt behovet for en anven-delse av talloljederivater.

Foreliggende oppfinnelse angår en malingssammensetning som er en dispersjon av en vannfase i en oljefase,

og hvor nevnte olje består av en polymerisk malingsvæske eller vehikkel og organiske flyktige forbindelser,karakterisert vedat vanninnholdet er valgt slik at man får et innhold av faste stoffer i sammensetningen på fra 50-75 vekt-%, og hvor sammensetningen (når den er justert ved hjelp av nevnte organiske flyktige bestanddeler til en viskositet på 4 poise ved 20°C), slik at den har et innhold av organiske flyktige forbindelser på mindre enn 22%, fortrinnsvis•fra 5-20 vekt-%, og hvor dispersjonen stabiliseres med titandioksyd.

Skjønt innholdet av faste stoffer nødvendigvis

er uttrykt som en prosentsats i forhold til en justert viskositet på 4 poise ved 20°C, så kan den virkelige viskositeten være annerledes, og i slike tilfeller vil følgelig innholdet av faste stoffer også variere.

I fravær av vann vil sammensetningen fortrinnsvis ha mer enn 75% ikke-flyktige forbindelser når den er justert til 4 poise ved 20°C.

Vanninnholdet ligger fortrinnsvis i området fra 5-50 vekt-%, og det er også foretrukket at innholdet av vann er større enn innholdet av oppløsningsmiddel.

En foretrukken malingsvæske eller vehikkel er en alkydharpiks (fortrinnsvis med en veiet midlere molekylstør-relse på fra 5 0-100 Ångstrøm) i white spirit, og hvor nevnte vehikkel eller væske er valgt slik at dens viskositet ved en konsentrasjon på 90% faste stoffer i en 1:1 vektblanding av white spirit og xylen er under 150 poise, og fortrinnsvis under 6 0 poise ved 2 0°C, hvorved nevnte sammensetning får en viskositet på under 8 poise, fortrinnsvis mellom 0,6 til 6 poise ved 20°C.

Den white spirit man bruker er fortrinnsvis en petroleumsfraksjon, f.eks. Esso White Spirit 100, og hvor fra 5-95% vil koke vekk mellom 160-190°C og med et innhold av aromatiske forbindelser på mellom 20-22%.

En valgt xylen er den som markedsføres av

B-P- Chemicals Ltd. og som har et kokeområde fra 137,9-140,4°C og som er ifølge britisk standard 458/1 : 1963.

Andre tilsetninger kan innbefatte emulgeringsmidler og overflateaktive forbindelser. De som gir de beste resultater er vannoppløselige og vil følgelig finnes i oljefasen.

Vann-i-olje-dispersjonen kan fremstilles ved at man går ut fra et olje-i-vann-system ved at man tilsetter alkyd/oppløsningsmiddel til vann inntil man får en inversjon til et vann-i-olje-system. Man kan så tilsette en dispersjon av titandioksyd i harpiks.

Nevnte harpikser eller lakker som kan brukes som individuelle komponenter eller blandinger, eller i modifiserte former, f.eks. kjemiske modifikasjoner såsom tiksotropiske eller polyuretanharpikser eller andre modifikasjoner, spesielt for å bedre tørkehastigheten, ettersom malinger med høyt innhold av faste harpikser har en tendens til å tørke langsommere enn de vanlige kjente malinger. Andre olje eller harpikstyper kan innbefatte vegetabilske oljer, petroleums-harpikser, estergummier og fenolisk modifiserte harpikser og andre harpikser av den type som brukes i malingssammensetninger.

De titandioksydkvaliteter som brukes er av rutil-typen, ettersom andre typer såsom anatase er mindre tilfredsstillende. Anatasekvaliteter, skjønt de gir en viss stabi-lisering, gir dårlige filmegenskaper. Visse kvaliteter av rutil titandioksyd, f.eks. av den type som er utformet for bruk i vinylpolymeremulsjonsmalinger og som har en surt over flatebelegg, vil vanligvis ikke stabilisere vann-i-olje-emulsjoner. Man oppnår også dårlige filmegenskaper med ubelagte rutilkvaliteter såsom Kronos R, og disse sammen med pigmenter som litopon, antimonoksyd, sinksulfid, sink-oksyd som har lignende egenskaper, inngår ikke i foreliggende malingssammensetninger ettersom de ikke er stabiliserende. Mange kvaliteter er imidlertid tilfredsstillende for stabi-lisering av foreliggende vann-i-olje-emulsjoner og gir god glans og god flyteevne i alkydblanke malinger, og dette innbefatter kvaliteter såsom Tioxide R-CR6, RTC 90, RHD 2 (Tioxide International Limited) Kronos RN 63 (N.L. Chemicals UK Limited) Tiona RH 4 72 (Laporte Industries Limited) og mange andre rutilkvaliteter.

Man har også funnet at mengden av titandioksyd har en effekt på stabilitetsgraden for nevnte vann-i-olje-emulsjoner, og man har funnet det effektivt og tilfredsstillende å bruke mengder fra 5-40 vekt-% i forhold til vekten på den totale malingssammensetningen, men disse tal-lene vil være noe variable avhengig av det valgte alkyd.

I tillegg til det stabiliserende titandioksyd kan man også bruke andre pigmenter. Emulgeringsmidler som kan brukes ved dannelsen av vann-i-olje-emulsjonen er overflateaktive forbindelser med en HLB-verdi (hydrdfilisk/lyofilisk balanse) under 5. Typiske av denne type forbindelser er oktyl eller nonylfenol-polyetylenglykol-kondensater som selges under navnet Triton (Rohm & Haas Limited). Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer imidlertid mange sammensetninger som er stabile uten organiske overflateaktive midler eller emulgeringsmidler. Andre overflateaktive midler er nevnte i de etterfølgende eksempler. De forskjellige malingsvæsker eller vehikler som er referert i eksemplene, er angitt ved bokstaver slik dette er definert i det etterfølgende.

I eksemplene som alle er justertil til en viskositet til 4 poise ved 20°C, er alle mengder pr. vekt. Det er i hvert eksempel i tillegg til vekten av de forskjellige bestanddeler også angitt de relative mengdeforhold pr. vekt av de faste forbindelser, organiske flyktige forbindelser og vann.

Eksempel I

Hvit blank maling

Eksempel II

Hvit undermaling/ topplagsmaling

Eksempel III Hvit blank maling

Eksempel IV

Rosa blank maling

Eksempel V

Hvit blank maling

Eksempel VI

Hvit tiksotropisk blank maling

Eksempel VII Hvit blank maling

Eksempel VIII Hvit matt maling

Eksempel IX

Hvit lufttørkende/ stoving blank maling

Eksempel X

Treprimer

Eksempel XI Sinkfosfatprimer

Eksempel XII

Industriell maling for stål

Eksempel XIII Hvit blank maling

I det etterfølgende er det gitt en definisjon på

de forskjellige vehikler A til M som ble brukt i de ovennevnte malinger. Forkortelsen "NV" angir "ikke-flyktige forbindelser".

Det vil nå bli beskrevet sammenligninger for å vise forskjellen i maksimal teoretisk konsentrasjon av organiske oppløsningsmidler i atmosfæren fra forskjellige malingssammensetninger og heri inngår en (sammensetning X) ifølge foreliggende oppfinnelse og andre (sammensetningene Yl, Y2

og Y3) som ble fremstilt på annen måte. Sammensetning X har et innhold av faste stoffer på 70% og inneholder 8% flyktige, organiske oppløsningsmidler og 22% vann. Sammensetning Yl er en vanlig blank maling med 68% faste stoffer og 32% flyktige, organiske oppløsningsmidler. Maling Y2 er en vanlig blank maling fortynnet med vann til et vanninnhold på 31% og 25% flyktig, organisk oppløsningsmiddel, mens maling Y3 er en blank maling med høyt innhold av faste stoffer og 90% NV (ikke-flyktige forbindelser) og 10% flyktig, organisk oppløs-ningsmiddel. Som nevnt tidligere så vil man under fremstil-lingen av alkydharpikser bruke en viss mengde xylen (ca.

4% basert på den totale vekt av harpiksen) under fremstil-lingen, og noe xylen blir vanligvis igjen som en organisk, flyktig forbindelse.

De sammenligninger som er gitt nedenfor, indikerer maksimal teoretisk (beregnet) mengde av white spirit og av xylen som ville være tilstede i et prøverom på 25 m 3ved 25°C når en prøve av hver maling på 300 g ble påført i sepa-rate eksperimenter.

Det fremgår at sammensetning X frigjør betydelig mindre white spirit i atmosfæren enn høykvalitets vanlig maling (sammensetning Yl), som den gunstig lar seg sammenligne med på basis av pris, kvalitet og utseende. Sammensetning X som har høy kvalitet, er også i stand til å frigjøre langt mindre white spirit enn nevnte vannfortynnede maling (sammensetning Y2) som er av relativt dårlig kvalitet (lavt innhold av faste stoffer).

Frigjøringsevnen for white spirit for sammensetning X er lik den man finner for sammensetning Y3, men den har ikke de ulemper som nevnte sammensetning har, og som er nevnt ovenfor (se "fremgangsmåte for fremstilling, av maling nr. 1"). Ennvidere har sammensetning X en betydelig lavere frigjøringsevne for xylen enn sammensetning Y3.

Eksperimenter er blitt utført for å bestemme innholdet av organisk oppløsningsmiddel i atmosfæren når man bruker sammensetningene X, Yl og Y2 ovenfor. Skjønt eksperi-mentene ikke kan gi helt presise resultater, så viser analyse av de resultater man fikk ved å bruke "accuhaler"-utstyr, en Draeger håndpumpe og en Draeger "polymeter" samtidig som man påførte malingen i et prøverom på 25 m^ ved 25°C, respektive målinger på 35 ppm, 142 ppm og 117 ppm, og disse målinger er i overensstemmelse med de teoretiske tall.

Det fremgår således at oppfinnelsen gir en stabil vann-i-olje-alkyd-vehikkelmaling med en kvalitet som lar seg sammenligne med den man finner i høykvalitetsmalinger samtidig som den har et vanlig innhold av faste stoffer (50-

75%) som man finner i vanlige kvalitetsmålinger, og en vanlig viskositet (dvs. 8 poise ved 20°C) og et langt lavere innhold av organisk oppløsningsmiddel (mindre enn 20%).

Ved at innholdet av faste stoffer i foreliggende malingssammensetninger lar seg sammenligne med det man finner i høykvalitetsmalinger, gjør at foreliggende malingssammensetninger ikke har et xyleninnhold som ligger over det man finner for kjente høykvalitetsmalinger og sikrer videre at man får den forventede dekningsgrad og filmtykkelse på den tørre malingsfilmen.

Vanlig viskositet gjør også at malingen kan glatt påføres ved hjelp av vanlig kjent utstyr.

Det lave innhold av oppløsningsmiddel gjør at man oppfyller alle foreliggende strenge krav og også de krav som måtte komme i fremtiden, samtidig som man opprettholder en kvalitet som lar seg sammenligne med det man finner i høy-kvalitetsalkydmalinger.

Som nevnt tidligere kan blandingen av vehikkelen eller malingsvæsken og vannet utføres ved en ganske enkel sammenrøring. Eksemplene viser også at oppfinnelsen lar seg anvende på en rekke forskjellige malingstyper, heri inngår hvite malinger og forskjellige fargede malinger med forskjel-lig glans og matthet, foruten i malingstyper som skal brukes som underlag og hvor malingene kan være tiksotropiske eller ikke og også kan anvendes for industrielle formål.

Det er også relevant å bemerke at oppfinnelsen gjør det mulig å bruke metallioner (kobolt, bly, kalsium etc.) som tørkere i vanntilsetningene ved å bruke vannoppløselige salter, f.eks. koboltacetat. Dette reduserer også prisen på tørkeren. Hvis ønskelig kan pigmentene også tilsettes den dispergerte vandige fase.

Oppfinnelsen synes bare å ha en begrensning, og det er at man ikke kan oppnå visse sterke farge, fordi man da ikke ville få en akseptabel effekt av det stabiliserende titandioksyd.

Malingstyper hvor vann er dispergert i en konti-nuerlig organisk fase er ikke i seg selv nye, og det er allerede ovenfor referert til GB patent nr. 575.448, og det refereres også til volum 29, januar 1957, nr. 384 Official Digest (Federation of Paint and Varnish Production Clubs).

De malingstyper som der er beskrevet har ikke de egenskaper man finner i foreliggende malinger, og deres innhold er heller ikke som beskrevet her.

Oppfinnelsen vil nå bli ytterligere beskrevet med henvisning til de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er en sammenligningstegning fremstilt av fotomikrografer som viser strukturen av en maling ifølge foreliggende oppfinnelse sammenlignet med en maling av til-svarende sammensetning, men hvor man manglet det stabiliserende titandioksyd:, og Fig. 2 er et diagram som sammenligner molekyl-størrelsesfordelingen i enheter på 10 — 9meter slik dette kunne bestemmes ved gelinntrengningskromatografi (horisontal akse) på en kjent malingsvehikkel og med en vehikkel av den type som er brukt i foreliggende oppfinnelse. Enhetene på den vertikale akse er "% topphøyde".

På fig. 1 (venstre øvre hjørne) er den harpiks-kontinuerlige fasen angitt ved tallet 10, de små dråpene av den dispergerte vannfasen er gitt tallet 11, og titandioksyd-pigmentet er gitt tallet 12. Den dispergerte vannfasen har en bemerkelsesverdig enartethet. Pigmentet har en affinitet for overflaten av vanndråpene og har en stabiliserende effekt. Vannet er meget jevnt fordelt, og dette gjør at pigmentet gir hele malingssammensetningen større stabilitet og homoge-nitet. Vanligvis kan dispersjonen fremstilles uten å bruke tilsatte overflateaktive midler, men kan i visse tilfeller lettes ved hjelp av slike midler. I nedre høyre hjørne er harpiksfasen angitt ved tallet 20, den dispergerte vannfasen med 21 og pigmentet (såsom sinksulfid, antimonoksyd eller litofon) ved tallet 22.

Det fremgår at pigmentet 22 bare har delvis affinitet til vanndråpene 21, og at dråpene 21 er store og kan variere sterkt i størrelse (endog mer enn det som er vist på tegningen). Man har funnet at denne strukturen ikke gir tilfredsstillende stabilitet, og komponentene ville skille seg ut ved lagring.

Kurve B på fig. 2 angår en typisk vehikkel av

den type som brukes i vanlige malinger. Den andre kurven merket "A" refererer seg til vehikkel "A" slik den brukes i foreliggende oppfinnelse. Den relativt trange molekylstørrel-sesfordelingen på kurve "A" er meget fremtredende, og karak-teriserer malingsvæsker eller vehikler brukt i foreliggende oppfinnelse.

Det er en ideell situasjon at molekylstørrelsén for en gitt polymertype bestemmer innholdet av faste stoffer i oppløsninger ved en gitt viskositet. Vanlige kommersielle polymermalinger inneholder en rekke molekylstørrelser og har dessuten en del andre faktorer såsom kjemisk polaritet, og dette påvirker de faste stoffer i deres oppløsninger. Vanlige kjente malingstyper med vanlig innhold av faste stoffer fremstilles fra væsker eller vehikler med en molekylstørrelse (målt i Ångstrøm-enheter) på 1000 og oppover. Malingssammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse har vehikler eller væsker med molekylstørrelser på mindre enn 1000 Ångstrøm,

og ofte bare fra 400 til 700 Ångstrøm.

Skjønt de ovennevnte eksempler har vist bruken

av væsker eller vehikler basert på alkyder, alkydblandinger eller polyestrer, så kan man også bruke andre baser såsom akrylisk eller en ikke-tørkende alkyd og hvis det er nødven-dig, en tverrbindende harpiks såsom melamin, eller væsken kan være en epoksyharpiks deretter tilsatt en main eller poly-amid.

Innholdet av flyktige forbindelser i den endelige sammensetning, dvs. vannet og oppløsningsmidlet, velges slik at hovedmengden eller alt oppløsningsmiddel fordamper langsommere enn vannet.

Claims (11)

1. Malingssammensetning som er en dispersjon av en vannfase i en oljefase, og hvor sistnevnte innbefatter en polymerisk malingsvehikkel eller -væske og organiske flyktige forbindelser, karakterisert ved at vanninnholdet velges slik at man får et innhold av faste stoffer i sammensetningen på fra 50 til 75 vekt-%, og hvor sammensetningen (når den er justert til en viskositet på 4 poise ved 20°C med nevnte organiske flyktige forbindelser), har et innhold av organiske flyktige forbindelser på mindre enn 22%, fortrinnsvis fra 5 til 20 vekt-%, og hvor dispersjonen stabiliseres med titandioksyd.

2. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at vanninnholdet ligger i området fra 5 til 50 vekt-%.

3. Sammensetning ifølge krav 2, karakterisert ved at vanninnholdét er større enn innholdet av oppløsningsmiddel.

4. Sammensetning ifølge ethvert av kravene 1 til 3, karakterisert ved at nevnte væske eller vehikkel velges slik at dens viskositet ved en konsentrasjon av faste stoffer på 90% i en 1:1 pr. vekt blanding av white spirit og xylen, er under 150 poise og fortrinnsvis under 6 0 poise ved 25°C, hvorved den endelige sammensetningen får en viskositet på under 8 poise, fortrinnsvis 0,6 til 6 poise, ved 2 0°C.

5. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte polymeriske malingsvehikkel innbefatter en harpiks med en veiet midlere molekylstørrelse varierende fra 50 til 100 Ångstrøm.

6. Malingssammensetning ifølge ethvert av de foregå-ende krav, karakterisert ved at vannfasen er jevnt fordelt i form av likeartede dråper som er tilfestet stabiliserende titandioksydpartikler.

7. Malingssammensetning ifølge krav 6, karakterisert ved at titandioksydet er tilstede i mengder på fra 5 til 4 0 vekt-%.

8. Malingssammensetning ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at man tilsetter andre pigmenter enn nevnte titandioksyd.

9. Malingssammensetning ifølge ethvert av kravene 6 til 8, karakterisert ved at man ikke bruker noe organisk overflateaktivt middel eller emulgerings-middel for å stabilisere dispersjonen.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av malingssammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at man tar en polymerisk malingsvæske eller -vehikkel f.eks. en som innbefatter en alkydharpiks og/eller en oljeharpiks-holdig lakk eller en annen overflatebeleggende harpiks, og hvor nevnte væske eller vehikkel er uoppløselig i vann, men oppløselig i et flyktig organisk oppløsningsmiddel med lav eller nesten ingen opplø selighet i vann, og hvor nevnte vehikkel eller væske har en total viskositet ved 90% konsentrasjon av faste stoffer i en oppløsningsmiddelblanding bestående av like vektdeler white spirit og xylen, under 150 poise, fortrinnsvis under 60 poise ved 25°C, eller ved at man: inkorporerer vann og deretter tilsetter stabiliserende rutil titandioksyd, hvorved man får en endelig malingssammensetning som er en dispersjon av en vannfase i en oljefase stabilisert ved hjelp av nevnte titandioksyd og hvor innholdet av faste stoffer i nevnte sammensetning ligger mellom 50 og 75%, hvorved man får et produkt med et innhold av flyktige organiske forbindelser på mindre enn 22%, og hvor den gjenværende del av flyktige forbindelser i alt vesentlig er vann, og hvor nevnte malingssammensetning har en viskositet under 8 poise, fortrinnsvis mellom 0,6 og 6,0 poise ved 2 0°C, eller ved at man tilsetter stabiliserende rutil titandioksyd fulgt av en vanntilsetning slik at man får en sammensetning som nevnt ovenfor.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at den i et fravær av vann har mer enn 75% ikke-flyktige forbindelser når den blir justert til 4 poise ved 2 0°C med nevnte flyktige, organiske oppløs-ningsmiddel .