NO810444L - Leddanordning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en leddanordning som til-later dreining av et element, fortrinnsvis en dør, i forhold til et annet element, fortrinnsvis en dørkarm, hvor ét bueformet parti av det ene elementet er rettet mot et bueformet parti av det andre elementet, hvorved elementenes bueformede partier ligger an mot hverandre ved minst ett tetningsparti.

Anordninger av den innledningsvis angitte type kan med fordel, anvendes ved dørarrangementer for å eliminere eller i h.vertf all vesentlig redusere risikoen .for klemskader. Nær-værende anordning forhindrer nemlig at det oppstår en såvidt stor spalte på gangjernsiden mellom døren og karmen at noen skal kunne få fingrene inn i denne spalten.

For at dette dørarrangement skal slutte tett til selv

på gangjernsiden når døren er stengt, er det anordnet et tetningsorgan som på gangjernsiden stenger mellomrommet mellom døren og karmen. Man ønsker selvfølgelig at tetningsorganene skal ha en god tetningseffekt i lang tid uten å motvirke dørens åpnings- og stengningsbevegelsé, men dette skaper et motsetningsforhold som det ennå ikke har lykkes å løse på en tilfredsstillende måte.

Formålet med foreliggende oppfinnelse har vært med enkle midler å løse dette problem, dvs. at med en anordning av den innledningsvis angitte type å kunne oppnå effektiv tetning i en akseptabel tidsperiode uten ai dørens bevegelser motvirkes. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen hovedsakelig ved at med hverandre samvirkende leddorganer oppviser styrepartier som er utformet slik at ved dreining av det ene elementet tvangsstyres dette i retning bort fra det andre elementet for å avlaste tetningspartiet og/eller frigjøre dette fra ett av elementene.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under hen-visning til vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 viser en leddanordning ved et dørarrangement ifølge oppfinnelsen, hvis karmdeler ved dørens gangjernside samt.ved siden av liggende dørpartier vises, Fig. 2 viser i grunnriss en øverst på karmen anbrakt leddh.ylse, Fig. 3 viser et snitt etter linien III-III Då fig. 2. Fia. 4 viser i grunnriss en øverst Då døren anbrakt leddtapp.

Fig. 5 viser leddtappen ifølae fig. 4. i sideriss.

Fig. 6 viser i grunnriss en nederst vå døren anbrakt

leddhylse.

Fig. 7 viser leddhyIsen ifølge fig. 6, i sideriss.

Fig. 8 viser i grunnriss en nederst på karmen anbrakt

leddtapp.

Fig. 9 viser leddtappen ifølge fig. 8, i sideriss. Figurene 10-13 viser et snitt etter linjen X-X på fig. 1, med døren i ulike dreiningsstillinger i forhold til karmen. Fig. 14 viser til slutt i snitt en ved leddanordningen ifølge oppfinnelsen passende justeringsanordning i dørens bakre/nedre parti.

Den på tegningen illustrerte døren 1 er via leddanordningen 2,3 anbrakt ved karmen 4, hvorved det vertikale karmstykket 5 og dørens 1 bakkant 6 er utformet for å eliminere eller i hvertfall redusere klemningsrisikoen. Dette mulig-gjøres ved at dørbakkanten 6 utformes med et konveks bueformet parti 7, hvis sentrum hovedsakelig faller sammen med den leddaksel 8, omkring hvilken døren 1 er bestemt til å dreie seg når den åpnes eller lukkes. Det vertikale karmstykket 5 har et konkavt bueformet parti 9, hvis sentrum hovedsakelig faller sammen med det bueformede dørpartis 7 sentrum og dermed hovedsakelig med leddakselén 8 når døren 1 er montert ved karmen 4. Herigjennom kan døren 1 holdes tett inntil karmstykket 5, eller i en såvidt liten avstand fra karmstykket 5 at det ikke går an å stikke fingrene, mellom døren og karmstykket 5, uan-sett hvilken stilling døren 1 inntar i forhold til karmstykket 5.

Den illustrerte leddanordningen 3,4 oppviser nedre og øvre leddorganer, hvor de nedre leddorganer består av en på karmunderdelen 10 anbrakt leddtapp 11 som griper inn i en uttagning 12 i en på døren 1 anbrakt leddhylse 13. De øvre leddorganer består av en på karmoverstykket 14 anbrakt leddhylse 15 med en uttagning 16 i hvilken, en på døren 1 anbrakt leddtapp 17 griper inn. Den nedre leddtappen 11 og den øvre leddhylsen 15 er montert i bestemte stillinger i. forhold til leddakselen 8, og etter montering av disse leddorganer ved sine karmdeler 10,14, settes døren. 1 på plass ved at den løftes opp mot karmoverstykket 14 helt til leddtappen 17 for en stor del skyves inn gjennom leddhylsens 15 ut-

tagning 16, hvoretter stillingen til dørens 1 nedre del justeres helt til leddhylsens 13 uttagning 16 inntar slik stilling i forhold til leddtappen 11 at denne leddtapp 11 kan gli inn. i uttagningen 16 når døren 1 senkes litt ned. Dørens 1 nedadbevegelse begrenses av at et anslagsparti.18 på denne tref-fer leddtappen 11 før dørunderkanten 2 8 når karmunderdelen 10.

Ved de fleste dørkonstruksjoner er det nødvendig å oppnå en effektiv tetning mellom døren 1 og karmen 4, hvilket inne-bærer at en tetningsanordning likeledes må anordnes méllom døren 1 og karmstykket 5 ved den illustrerte anordningen.

Som tetningsanordning har man i dette tilfellet valgt to tetningslister. 19- og 20 som er anordnet i karmstykkets 5 bueformede parti 9 og strekker seg langs dørens bakkant 6. Tetningslistene 19 og 20 er dimensjonert for å overbygge mellomrommet 21 mellom begge bueformede partier 7,9, og det er viktig at de ligger an mot dørbakkanten 6 med et visst trykk når dø-ren 1 er lukket, for å oppnå nødvendig god tetningseffekt.

For å muliggjøre dette uten at tetningsanordningen motvirker dørens bevegelser og/eller påvirkes slik at•tetningsvirkningen reduseres etter kort tids bruk, er leddanordningens 3,4 med hverandre sammenvirkendeleddorganer 11,13, resp. 15,17, utformet med styrepartier som er utformet for, ved dreining av døren, å tvangsstyre denne i retning fra karmstykket 5, hvori-gjennom døren i lukket stilling kan utøve et vesentlig trykk mot tetningslistene 19 og 20, slik at disse oppnår god tet-ningsef f ekt, mens trykket mot disse letter eller opphører når døren åpnes og en tetningsvirkning mellom karmen 4 og døren dermed ikke lenger er nødvendig.

En spesielt hensiktsmessig tetningsanordning kan oppnås ved at tetningslistene utgjøres av elastisk materiale, fortrinnsvis gummi, og har en slik utforming at de fra normal-form i ubelastet eller lite belastet tilstand når døren 1 er åpen, ved lukking av døren lar seg presse sammen ved utvidelse på tvers og danner brede partier som ligger an mot hverandre.

For tvangsstyring av døren 1 er leddorganene 11/ 13 og 15,17 utformet på en spesiell måte. Således består leddtappen 17 hovedsakelig av en øvre del med styrepartier 17a om-fattende omtrent diametralt utskytende forhøyninger 17b og 17c. Leddhylsens 15 uttagning 16 danner styrepartier 16s og oppviser to hovedsakelig diametralt beliggende og mot uttagningens 16 sentrale deler innskytende forhøyninger. 16a, 16b. Leddtappens 17 og uttagningens forhøyninger er ment som styrepartier, men også som anslagspartier for begrensning av dørens dreiningsbevegelse.

På fig. 10-13 illustreres dørens tvangsstilling i£*in

• -dreining fra lukket til åpen. stilling. Når leddtappen 17 befinner seg i den på fig. 10 viste stilling, er døren 1 stengt og tetningsorganene 19,2 0 mellom dørens bueformede parti 7

og karmstykkets bueformede parti 9 ligger an med trykk mot karmen 4 og døren 1 og gir nødvendig tetningseffekt. I denne leddtapps endestilling vil et sentralt punkt 17d i leddtappen 17 hovedsakelig være sentrert med et punkt 16d.Leddtappens 17

forhøyning 17c samvirker med et styreparti 16e i uttagningen 16, hvis sentrum 16f er slik anordnet at døren 1 flytter seg i retning på skrå. utad fra karmstykket 5 når den .dreies i pilens 0 retning. Ved denne leddtappsbevegelse samvirker partier av forhøyningen 17b med partier av forhøyningen 16a, slik. at forhøyningen 17b forlater uttagningen 16c. Etter ca. 25-35° dreining av døren 1 når leddtappens 17 forhøyning 17b. frem til et styreparti 16g i uttagningen 16, hvilket styreparti 16g er hovedsakelig sentert med leddanordningens lédd-aksel 8. Samtidig når tappen 17b frem til et styreparti 16h i uttagningen 16'og med fortsatt dreining av døren i i åpnings-retningen 0 kommer tappen til å dreie seg omkring leddakselen 8, dvs. dens sentrale punkt 17d kommer hovedsakelig til å være sentrert med leddakselen 8 (se fig. 11) .

Leddtappens 17 og dermed dørens 1 dreining omkring leddakselen 8 kommer til å fortsette under resten av åpningsbevegelsen (se fig. 12), ettersom leddtappens 17 forhøyninger 17b, 17c likeledes i fortsettelsen styres av styrepartiene 16g, 16h og åpningsbevegelsen begrenses ved at en eller begge av for- høyningene 17b, 17c i leddtappen 17 støter mot en eller begge forhøyningene 16a, 16b i uttagningen 16 (se fig. 13). I dette tilfellet hår døren dreiet seg mellom 120° og 140°, hvilket i de fleste tilfeller er tilstrekkelig til å oppnå nødvendig åpningsvinkel.

Som det fremgår av fig. 10-13,samvirker leddtappen 17 med uttagningens 16 styrepartier på fire steder under hele drei-ningsforløpet. Herigjennom oppnås nødvendig styring av døren, og dessuten dannes en glipe for opphengning av denne.

Ettersom de nedre leddorganer 11,13 har styrepartier som tilsvarer styrepartiene i de øvre leddorganer 15,17, har styrepartiene i de nedre leddorganene 11,13 fått samme betegnelse som de øvre leddorganers 15,17 styrepartier har. Det fore-ligger dog den forskjell at den nedre leddtappen 11 står i ro og styrer den nedre leddhylsen 13 slik at den forskyver seg på samme måte som den øvre leddtappen 17 til den når en slik stilling at døren 1 dreier seg omkring leddakselen 8.

For å muliggjøre justering av dørens 1 stilling i forhold til karmstykket 5, kan minst det ene av de nedre og minst det ene av de øvre leddorganene 11,13,15,17, være flyttbart anbrakt. Denne justering muliggjøres i henhold til den illustrerte utførelsen, ved at leddhylsen 15 oppviser to langhull 22 og 2 3 som strekker seg i karmoverdelens 14 lengderetning, mens et langhull 24 strekker seg i tversgående retning. Langhullene 22 og 23 er beregnet fo"r skruer 25,26 som er. innskrudd i karmoverdelen 14, og i langhullet 2 4 er anordnet en sirkulær justeringsbrikke 27 med et eksentrisk anordnet hull 28 for en skrue 29, hvilken også er skrudd inn i karmoverdelen 14. Leddhylsens 15 stilling kan finjusteres ved at man løsner skruene 22, 23 og 29, samt dreier justeringsbrikken 27 eksempelvis ved hjelp av et verktøy (ikke vist) med gripepartier som stikker inn i hull 30,31 i justeringsbrikken 27. Ved å dreie justeringsbrikken omkring skruen 29, utføres en kambevegelse gjennom hvilken leddhylsen 15 kan forskyves nøyaktig så mye som ønsket uten at døren 1 behøver å demonteres. Når den ønskede justeringen av leddhylsen. 15 påbegynnes, skrues skruene 25, 26 og 29 igjen helt til leddhylsen 15 atter er tilbørlig festet til karmoverdelen 14.

Også den. nedre leddtappen 11. er justerbar ved hjelp av en tilsvarende justeringsanordning og oppviser derfor en festeplate 32 med to avlange hull 33,34 som forløper i karm-underdelens 10 lengderetning. Fésteplaten 32 oppviser dessuten et tversgående langhull 35 i hvilket er anordnet en sirkulær justeringsbrikke 36 med et eksentrisk anordnet hull 37.. Fésteplaten 32 er festet til karmunderdelen 10 ved hjelp av skruer 38,39 som skyves gjennom langhullene 33,34 og er innskrudd i karmen. Justeringsbrikken 36 er forankret til karmunderdelen 10 ved hjelp av en skrue 40 som skyves gjennom hullet 37 og er skrudd inn i karmen.

For justering av leddtappens 11 stilling frilegges skruene 38,39 og 40 ved at døren 1 åpnes, hvoretter skruene 38, 39 og 40 løses. Deretter forskyves leddtappen 11 ganske enkelt ved at justeringsbrikken 36 dreies ved hjelp av et verktøy som føres til inngrep med hull 41,42 i justeringsbrikken 36. Etter fullført justering skrues skruene 38,39 og 40 igjen fast for å fastgjøre leddtappen 11.

Døren 1 kan justeres i vertikalstilling ved hjelp av en justeringsanordning som illustrert på fig. 14. Denne justeringsanordning oppviser en hylse 43 som er. anordnet, på døren 1 og forskyves oppover fra en fordypning 4 4 i døren for opp-takelse av leddtappens endeparti. Hylsen 43 holdes på plass ved hjelp av en skrue 45 som også fastgjør .et oppovergående festeparti 46 på leddhylsen 13 ved døren 1. I hylsen 43 er anordnet en tapp 47 hvis øvre ende ligger an mot et tversgående anslagsorgan 48, og hvilken dessuten kan fastgjøres i ønsket stilling ved hjelp av en skrue 49. Anslagsorganet 48 består av tre deler, nemlig en anslagsdel 50 med et endeparti 51 som har mindre bredde enn anslagsdelen 50 og anslagsorganet 48 oppviser dessuten et gjenget hull 52, samt minst en styrekant som hindrer anslagsorganet i å dreie seg i forhold til hylsen 43. I hullet 52 er innskrudd en skrue 53 som oppviser en ekspanderingsbrikke 54 av elastisk materiale og en bak ekspanderingsbrikken 54 anbrakt anslagsbrikke 55.

Tappen 4 7 er anordnet slik at den nedentil kan skyves litt ut av hylsen 43 slik at den med sin nedre endeflate 18 ligger an mot leddtappens 11 øvre endeflate 57, dvs. at døren hviler med. hele sin tyngde på leddtappen 11 via tappen 47 I

hylsen 43.

Døren 1 kan justeres i vertikal stilling uten.at den be-høver å demonteres, ved at den løftes litt opp og skruen 55 løses slik at ekspanderingsbrikken 5 4 trekker seg sammen og løsner sitt grep mot sidene av det omgivende hull 58. Dermed kan anslagsorganet 48 trekkes ut og en brikke 59 (vist méd strek-prikkede linjer) kan plasseres oppå tappen 47. Ved at hullet foran endepartiet 51 er mindre enn hylsens 43 overfor dette liggende hull, hindres brikken 59 i å gli forbi den bestemte stilling og ut av hylsen 43. Når anslagsorganet 48 bringes tilbake til funksjonsstillingen, vil tappen 47 nedentil skyves lengre ut av hylsen 43, og den nødvendige justeringen er dermed oppnådd.

Foruten de ovennevnte detaljene ved leddorganene kan nevnes at den øvre leddtappen 17 oppviser festeorganer som kan. fastgjøres til døren 1 ved hjelp av skruer 61,62, og dessuten at den nedre hylsen 13 oppviser hull 63,64 for feste-skruer 65,66.

Den ovenfor beskrevne og på tegningen illustrerte anordningen har. til hensikt å forklare oppfinnelsesgjenstandens anvendelighet ved dører, men den kan også anvendes i flere andre sammenheng hvor det kreves leddanordninger uten risiko for klemming , og krav om tetthet. Som eksempel på slike alternative anvendelsesområder kan nevnes vinduer, vindus-lemmer eller ulike typer av maskinelementer.

Det kan også nevnes at tetningspartiene mellom døren og dørkarmen riktignok illustreres som to på døren anbrakte

tetningslister, men tetningsanordningen mellom døren og karmen kan utføres på mange andre måter. Eksempelvis kan et annet antall tetningslister komme til anvendelse, og disse kan. anbringes på karmen og/eller på døren. Karmens og/eller dørens bue formede partier 7,9 kan alternativt kles med elastisk materiale som danner tetning når døren er stengt. I visse tilfeller, kan det til og med være tilstrekkelig å la dørens bueformede parti 7 i lukket stilling ligge an mot karmens bueformede parti 9 uten noe mellomliggende element, slik at de bueformede partiers flater på denne måten utgjør tetningspartier.

Ved den på tegningen illustrerte utføreIsesformen beveger døren, seg således i retning fra karmstykket 5 under den innledende delen av dørens dreiningsbevegelse fra lukket til åpen stilling, og deretter dreier den seg omkring leddakselen 8 som hovedsakelig også utgjør sentrumslinje for såvel dørens

1 bueformede parti 7 som karmstykkets 5 bueformede parti 9 når

døren 1 har nådd denne dreiestillingen. Med andre ord, så

blir mellomrommet 21 mellom døren 1 og karmstykket 5 bare litt større bare under en viss del av dørens dreining mot åpen stilling, og denne utvidelse av mellomrommet 21 mellom døren 1 og karmstykket 5 kan lett holdes innenfor slike grenser at man ikke kan komme inn i mellomrommet 21, f.eks. med fingrene.

■ ■Som et alternativ til dette kan døren 1 tvarigsstyres på annen måte, nemlig.slik at mellomrommet 21 mellom døren 1 og karmstykket 5 blir større under hele, eller på det nærmeste hele dørens 1 dreiebevegelse fra lukket til åpen stilling. Imid-lertid må man herved styre døren 1 slik at mellomrommet øker meget lite med små dreieutslag for at mellomrommet 21 ikke skal bli altfor stort når døren 1 er helt åpen.

Leddorganene 13,15 er utformet med sentrumspunktet 16f for styrepartiet 16e plassert i vesentlig avstand fra leddakselen 8, slik at døren får en ganske stor excenter-bevegelse når den beveger seg i retning fra karmstykket 5. Som det fremgår av fig. 10, er sentrumspunktet l6f plassert mellom en linje 16k som forløper gjennom punkt 16d" i rett vinkel på en linje 16 1 som forløper parallelt med døren 1 når denne befinner seg i lukket stilling, og en linje 16m som forløper parallelt med linjen 16k og gjennom leddakselen 8, idet sentrumspunktet 16f er plassert nærmere linjen 16k enn linjen 16m. Som følge herav kommer punktet 17d omkring hvilket døren 1 kommer til å dreie seg etter den innledende flyttings-fasen under den innledende dreiebevegelsen fra lukket stilling da den er rettet hovedsakelig parallelt med linjen 16 1 (dys. med karmoverdelen 15 og karmunderdelen 10), ikke bare til å bevege seg et stykke 16n langs linjen 16 1, men også et stykke 16p i sideretning i forhold til linjen 16 1. Med andre ord, så vil de illustrerte leddorganene styre døren under den innledende dreining fra lukket stilling til en dreiestilling hvor sentret for dørens. 1 bueformede parti 7 ikke lenger faller sammen med sentret for karmstykkets 5 bueformede parti 9,hvorved man i visse tilfeller kan øke dørens 1 åpningsgrad og/eller ■ forbedre samvirket mellom karm, dør og tetningsorgan.

Som et alternativ hertil kan leddorganene utformes slik at sentret for karmens bueformede parti 9 ikke faller sammen med sentret for dørens bueformede parti 7 når døren 1 befinner seg i lukket stilling, mens de bueformede partiers 7, 9 sentrum eventuelt istedet sammenfaller når døren 1 har åpnet seg og dreier omkring leddakselen 8.

Ved dreining av døren 1 fra åpen til lukket stilling

--vil leddorganenes styrepartier styre døren tilbake igjen slik at dens bueformede parti 7 igjen nærmer seg karmens bueformede parti 9, og belastningen på tetningsorganene 19, 20 kommer atter til å øke, eller eksempelvis, deler av dørens

bueformede parti 7 etter frigjørelse fra karmen kommer til å legge seg an mot karmens bueformede parti 9 i en forutbestemt stilling.

Det skal til slutt nevnes at de bueformede partiene 7,9 hensiktsmessig er sirkelbueformet, og at samtlige deler av karmen 4 hensiktsmessig oppviser avrundede kanter.

Claims (10)

1. Leddanordning for dreining av et element (1), fortrinnsvis en dør, i forhold til et annet element (4), fortrinnsvis en. dørkarm, hvor et bueformet parti (7) på det ene elementet (1) er rettet mot et bueformet parti (9) på det andre elementet (4), hvorved elementenes (1,4) bueformede partier (7,9) ligger an mot hverandre via minst ett tetningsparti (19,20), karakterisert ved at med hverandre samvirkende leddorganer (11,13, resp. 15,17) oppviser styrepartier (16s, 17a) som er utformet for ved dreining av det ene elementet (1) å tvangsstyre dette i retning fra det andre elementet (4) for å avlaste tetningspartiet (19,20) og/eller frigjøre dette fra et av elementene (1 og/eller 4).

2. Leddanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at styrepartiene (16s,17a) er utformet for ved dreining av det ene elementet (1) å tvangsstyre dette til å bevege seg i retning fra det andre elementet (4) under en innledende dreiebevegelse fra en endestilling, og etter flyttingen å dreie seg omkring en leddaksel (8) som hovedsakelig faller sammen med de bueformede partienes (7,9) sentre.

3. Leddanordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at styrepartiene (16s,17a) er utformet for ved dreining av det ene elementet (1) på 25-35° fra en endestilling å tvangsstyre dette til å bevege seg i retning fra det andre elementet (4) og deretter ved dreining på 120-140° i samme dreieretning (0) å dreie seg rundt leddakselen (8).

4. Leddanordning som angitt i et av foregående krav, karakterisert ved at styrepartiene (16s,17a) er utformet for ved en innledende dreining av det ene elementet (1) fra en endestilling (16 1) å tvangsstyre dette dels utover og dels i sideretning i forhold til det andre elementet (4) .

5. Leddanordning som angitt i et av foregående krav, karakterisert ved at det ene elementet (1). oppviser én leddhylse (13) ved en side og en leddtapp (17) ved en motsatt side, idet det andre elementet (4) dels oppviser en leddtapp (11) som griper inn i en uttagning (16) i det ene elementets (1) leddhylse (13) og dels oppviser, en leddhylse (15) med en uttagning (16) i hvilken, det ene elementets (1) leddtapp (17) griper inn.

6. Leddanordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at i det minste en av leddtappene (11 og/eller 17) og/eller leddhylsene (13 og/eller 15) oppviser forhøy-ninger (16a og eller 16c, resp. 17b og/eller 17c), hvilke ut-gjør såvel styrepartier som anslagspartier for begrensning av det ene elementets (1) dreiebevegelse i forhold til det andre elementet (4) .

7. Leddanordning som angitt i et av foregående krav, karakterisert ved at i det minste ett av ledd- --organene (11,13, resp. 15,17) er anordnet for å samvirke med et dreibart justeringselement (27 og/eller 36) anordnet for å forflytte leddorganet ved ved dreining, å utføre en excenter-bevegelse.

8.. Leddanordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at justeringselementet (27 og/eller 36) oppviser grep (30,31 og/eller 41,42) for et verktøy for dets dreining i forhold til vedkommende leddorgan.

9. Leddanordning som angitt i et av foregående krav, karakterisert ved at det ene elementet (1)O ppviser et støtteorgan (47) via hvilket det oppebæres av et leddorgan i form av en leddtapp (11) på det andre elementet (4)..

10. Leddanordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at støtteorganet (47) er innstillbart i ulik avstand til en kant (2 8) på det elementet (1) på hvilket det er anordnet.