NO803736L - Fremgangsmaate og anordning for innsetting av elastiske baand i et utvalgt omraade av en madrass-omhylling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og anordning

for innsetting av et elastisk bånd i utvalgte områder av madrassomhyllinger.

Det er kjent at i den senere tid har det blitt mer og mer vanlig med laken av den typen som fullstendig omhyller madrasser (i al-minnelighet av fjærtypen), hvor omhyllingen er mer i form av en hette eller en tettsittende bekledning.

Det er likeledes kjent at slike omhyllende laken er utført i deres hjørneområder med segmenter av et elastisk bånd for å holde lakenet tett og stramt mot madrassen, som de er anbragt på. Laken av denne typen har vært vurdert for å unngå den tungvinte lakenpåsettingen og også -avtagningen, som ville gi betraktelige tidsbesparelser både ved hjemme- og hotellbruk.

Det er også kjent at anbringelsen av elastiske bånd på hjørne-områdene eller til hjørnene til det omhyllende lakenet er en operasjon som har blitt utført fullstendig for hånd, dvs. elastiske bånd har blitt satt inn i en fold i lakenets frie kant,

og har blitt sydd på, idet den eneste operasjonen som kunne bli utført mekanisk, var å sy de elastiske båndene ved hjelp av en symaskin, men foldingen av lakenkanten, innsettingen av det elastiske båndet ved begynnelsen av et hjørneområde,klippingen av det elastiske båndet ved slutten av et hjørneområde, sying og uttrekking av det elastiske båndet av symaskinens sybane før påbegynnelsen av syklusen som her nevnt, ved det neste hjørne-området av lakenet, har tvangsmessig måttet bli utført manuelt på grunn av at det ikke har vært funnet noen maskin eller innretning som har vært i stand til å utføre slike sykluser som ovenfor automatisk, og fremfor alt helt pålitelig.

Som nevnt ovenfor, har påføringen av et elastisk bånd til vinkel-områdene av et omhyllende laken tidligere i hovedsaken vært ut-ført for hånd, og det skal bemerkes at foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og anordning som har blitt utviklet for utførelse av fremstillingstrinnene nevnt ovenfor ved hjelp av en enkel fremgangsmåte og en enkel anordning og en elektrisk innretning og med hjelp av en dertil egnet industrisymaskin.

Hovedprinsippet som fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse bygger på, som en referansedel, er å benytte sysøm som forener kantvis hvert par av de fire sidesnippene til det mad-rassomhyIlende lakenet. Der er naturligvis fire av disse snippene og således fire sysømmer; og det elastiske båndet skal

bli sydd rett foran og bak sysømmen i hvert hjørneområde. Så snart et følerelement avføler en slik søm, blir en sytelle-operasjon automatisk oppstartet, idet antall sting er en funksjon av det elastiske båndets lengde som skal bli festet eller sydd til hvert respektivt vinkelområde av lakenet, hvoretter lakenkanten blir på egnet måte foldet innover og kan motta det elastiske båndet i den lommelignende delen av lakenkanten som på denne måten er tilveiebragt, idet signal blir avgitt til en elastisk båndinnsettingsdel for innsetting av det elastiske båndet i lommen og til maskinens nålstang for oppstarting av syingen av det elastiske båndet til det innoverfoldede lakenet, og et annet signal for stopping av innsetting av det elastiske båndet for bortskyvning av den elastiske båndinnsettingsdelen fra lakenkanten og klipping av det elastiske båndet, idet lakenet blir ført i maskinretningen inntil den neste hjørnesømmen blir avfølt og syklusen blir startet på nytt igjen.

Sagt på en annen måte og mer detaljert, omfatter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen trinnene med automatisk avføling med en viss tidsforskyvning av passeringen av lakenets tverrgående kantesømmer etter et kontrollpunkt forbundet med symaskinen og anbragt foran sypunktet, men ved en forutbestemt avstand derfra. Denne passeringen frembringer et signal som starter den automatiske matingen av det elastiske båndet (som må bli holdt stramt) sideveis inn i den foldede lakenkanten slik at syoperasjonen blir startet samtidig med matingen av det elastiske båndet og varer i et forutbestemt antall stikninger foran og etter den tverrgående kantesømmen til lakenet, hvoretter et annet signal blir avgitt. Det elastiske båndet blir beveget sideveis, men i motsetning til det tidligere således for å bli trukket ut fra symaskinen og følgelig fra sylinjen. Ved dette trinnet gjør det elastiske båndet, hvis tidligere frie ende nå

er fastsydd til lakenet, en vridningsbevegelse og kan bli klippet av et klippeblad anbragt i symaskinens trykkfot. Det skal bemerkes at det er helt tilfeldig at klippebladet ligger i et vertikalplan og dette kan være motsatt. Når det er i dets ikke-operative stilling er bladet gjemt i trykkfoten,hvorfra

det skyter frem for å klippe det elastiske båndet når bladet blir påvirket. Det elastiske båndets tidligere nevnte vridningsbevegelse er ment å føre det elastiske båndet i egnet posisjon for klipping av klippebladet ved det riktige tidsøyeblikket,

som forøvrig vil bli beskrevet i nærmere detaljer senere.

Så snart det elastiske båndet har blitt klippet, mater symaskinens vanlige tøymatedel lakenet fremover inntil den neste tverrgående kantesømmen blir avfølt og syklusen nettopp nå beskrevet blir utført en gang til.

Et trekk ved foreliggende oppfinnelse som fortjener oppmerksomhet, er den omstendighet at forskjellen i bredde mellom den allerede sydde foldede kanten og den frie kanten til den perifere kanten til ennå ikke sydd tøy, tilveiebringer et stoppesignal som angir slutten på den automatiske trinnsekvensen, og kun en liten del av den foldede kanten som skal bli sydd er tilbake og denne kan bli ekstremt hurtig utført av operatøren før uttrekningen av det ferdige stykket fra symaskinen. Et annet kjennetegn ved oppfinnelsen som er svært viktig både fra et riktig operasjons-synspunkt av .symaskinen og den tilfredsstillende utførelsen og fremgangsmåten er at artikler som skal behandles, dvs. laken til hvilke elastiske bånd skal bli påført ved på forhånd valgte hjørnesoner, må henge vertikalt og fritt fra maskinen. Av denne grunn blir maskinen foretrukket anbragt på en søyle eller en plattform hvorunder et egnet dypt vertikalt mellomrom (dvs. en grøft, en sjakt, én brønn eller en binge eller noe lignende)

må obligatorisk bli anbragt; og dette trekket er overordentlig viktig.

For å utføre fremgangsmåten av oppfinnelsen i praksis, må operasjonen av industriell symaskin bli koordinert med påvirkningen av en følingsmekanisme av lakenets perifere frie kant, ved en mekanisme for styring av passeringen av de tverrgående kante-sømmene, med en mekanisme for innsetting av forspent elastisk bånd, og med en mekanisme for uttrekking av det elastiske båndet og klipping av dette når den elastiske bånd-syingsoperasjonen er blitt fullført. Under symaskinen, som antydet ovenfor, må

et tilstrekkelig vertikalt mellomrom være anbragt slik at deler av lakenet som ikke er direkte forbundet med symaskinen og/eller ved førings og styringsdelene, som derfor henger fritt vertikalt nedover som følge av deres egenvekt.

Mekanismen for begynnelsesføringen av de frie kantene til de perifere lakensnippene utføres ved hjelp av en understøttelses-sokkel, et overhengende sylindrisk understøttelseslegeme, over hvilket er samvirkende anbragt to mellomhjul som har en elastisk ribbet gummiforing, idet ribber eller strimler er orientert i motsatte retninger, idet disse hjulene er anbragt på en vugge som blir styrt av en innretning tilpasset til å avføle banen til lakenets periferiske frie kant. Begge hjulene kan bli presset mot det sylindriske understøttelseslegemet som reaksjon på mulig avvik ved lakenets frie kant relativt til dets ventede riktige bane.

En slik føringsmekanisme for lakenets frie kant blir styrt ved en innretning for avføling og detektering av lakenets frie kantbane, idet detekterings- og avfølingsinnretningen fortrinnsvis består av fotoelektriske celler og lignende innretninger. Sistnevnte detekterer ethvert avvik til lakenets frie perifere kant, slik at lakenet kan bli bragt tilbake til dets riktige bane ved å påvirke et av hjulene. Dersom ingen fri kant blir avfølt i det hele tatt, blir en ordre gitt til å stoppe symaskinen, som forekommer i tilfelle av en virkelig feil eller og-så når operasjonen med tilførsel av elastisk til alle fire hjørneområdene er avsluttet.

De tverrgående hjørnesømmene blir avfølt av en slags tykkelses-., måler anbragt umiddelbart medstrøms av føringsmekanismen beskrevet i det følgende avsnitt. Fortrinnsvis, men ikke ubetinget, består en slik tykkelsesmåler av en fast del og en bevegelig del hengslet anbragt derpå. Klaringen mellom den faste og den bevegelige delen korresponderer med gjennomsnittstykkelsen av stoffet. Når sidevinkelsømmen passerer gjennom ovenfornevnte klaring, blir den bevegelige delen til måleren hellet fremover (dvs. i maskinretningen) og en mikrobryter blir påvirket av f. eks. en liten vugge.

Det på denne måten tilveiebragte signalet blir sendt til en elektronisk tellemekanisme eller -krets, slik at anordningen for innsetting av det elastiske båndet eller uttrekking av det fra sylinjen blir' påvirket.

Innsettingen av det elastiske båndet i den foldede nedre kanten av lakenet blir utført ved hjelp av en slags kloss eller vei-viser, anbragt på bunnenden av en innsettingsstang, idet sistnevnte blir ført langs en buet bane, hvis ender korresponderer med innsettingsdelen til det elastiske båndet, og med stillingen til det elastiske båndet ut fra sylinjen, henholdsvis.

Den langsgående aksen til det elastiske båndet er alltid parallellt med sylinjen og innsettings- eller uttrekkingsbevegelsen til innsettingsstangen langs den bueformede banen definert av en bueformet spalte dannet i føringsdelen festet til maskin-rammen blir utført av et på egnet måte styrt ledd som skal beskrives senere i nærmere detaljer. Det skal bemerkes at det elastiske båndet må konstant ha en viss grad av forspenning eller strekk.

Så snart den ønskede lengden med elastisk bånd har blitt sydd

til den foldede nedre kanten av lakenet i hjørneområdet, blir det elastiske båndet klippet. Denne operasjonen blir utført ved hjelp av et klippblad som er anbragt på egnet måte tilpasset trykkfoten til symaskinen, som allerede nevnt tidligere.

Ved utførelsen av klippetrinnet blir innsettingsstangen bragt til den motsatte enden av dens buede bane og den sykliske trinnsekvensen blir gjentatt en gang til.

Den prinsipielle hensikten med foreliggende oppfinnelse er å gjøre det mulig å utføre automatisk og pålitelig en operasjon som tidligere ble utført kun manuelt.

En annen hensikt ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe mekaniske hjelpedeler og kretsinnretninger tilpasset for vanlige industrielle symaskiner for således å muliggjøre at en slik maskin kan utføre alle operasjonene som er nødvendige for å til-føre automatisk og pålitelig et elastisk bånd til valgte hjørne-områder til en madrassomhylling eller en lakenomhylling, faktisk uten ethvert manuelt inngrep i maskinen.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen har allerede blitt nevnt tidligere, og oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere ved hjelp av en typisk foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et riss av en stiv madrass som tekstilartikkelen angår, dvs. et omhyllingslaken som har elastiske hjørne-områder. Fig. 2 viser et sideriss, delvis i tverrsnitt, av maskinen og dens prinsipielle komponentdeler såvel som tekstilartikkelen . Fig. 3 viser et skjematisk riss av det operative prinsippet ved

fremgangsmåten og maskinen ved foreliggende oppfinnelse.

Fig. 4 viser et skjematisk riss av en del av tekstilgjenstanden

i et hjørneområde hvor et elastisk båndsegment har blitt satt inn.

Fig. 5 viser et skjematisk perspektivriss av det som er blitt

vist på fig. 4.

Fig. 6 viser skjematisk den frie kanten til den periferiske kanten til lakenet i en stilling umiddelbart foran sypunktet for den foldede kanten, og punktet ved hvilket en breddevariasjon av den foldede kanten blir utøvd. Fig. 7 viser et blokkdiagram over de prinsipielle trinnene ved fremgangsmåten, og korresponderende aktive komponentdeler for de mekaniske og elektriske enhetene. Fig. 8 viser et perspektivriss av mekanismens hovedaktive komponentdeler, og viser deres generelle anordning. Fig. 9 viser et nærbilde av mekanismens hovedaktive komponentdeler. fig. 10 viseret forstørret riss av de forskjellige aktive kom- ponentdelenes respektive plasseringer med innsettingsstangen og det elastiske båndet i dets inaktive stilling. Fig. 11 viser et forstørret riss lignende det vist på fig. 10, men sett fra motsatt side og hvor det elastiske båndet er ført under lakenets foldede kant, idet en del av sistnevnte også er nevnt. Fig. 12 viser et forstørret delriss hvor det elastiske båndet er trukket ut fra syposisjonen og en vridning er blitt gitt båndet, hvoretter klippebladet går ut av dets føring og klipper det elastiske båndet. Fig. 13 viseret detalje-perspektivriss av stoff-føringen og foldedelen, som har blitt fjernet fra mekanismen for at dens sammenstilling skal bli tydeligere. Fig. 14 viser et sideriss av maskinen for å vise komponentdelene som ikke er fullstendig vist på de andre figurene.

Fig.. 14A viser et detaljriss av sømtelleanordningen.

Fig. 1 viser tekstilgjenstanden som det her er tale om, dvs. et slags justerbart laken som omhyller, som en hette, en stiv madrass, f. eks. en fjærmadrass.

Henvisningstallet 1 viser lakenet.

Gjenstanden har blitt avbildet som om den allerede var blitt anbragt på en madrass, og selve lakenet er betegnet med 2, som er den bakre flaten sett på tegningen, og sidesnippene er henholdsvis 3a, 3a og 3b, 3b, lengre og kortere, som sammen defi-nerer når det skål bli sydd med tverrgående sømmer 5, videre er det vist sideoverflaten 4 til lakenet som danner en lukket sløyfe. På lakenets hjørneområder og i den fremre delen er det vist krympede elastiske deler (uten henvisningstall). De elastiske hjørneområdene ligger naturligvis på bunnkantområdet slik at lakenoverflaten, på hvilken brukerens legeme hviler, er glatt og slett over det hele.

Fig. 2 viser tekstilgjenstanden anbragt i maskinen. Det er vesentlig, som allerede nevnt tidligere, at planet definert av den oppadgående (eller nedadgående) kantelinjen 6 til gjenstanden 1 er et vertikalt plan, i det minste med god til-nærmelse. Dersom så er tilfelle, medfører den matende bevegelsen tilveiebragt av symaskinen 11, at sømlinjen 8 ikke avviker fra dens ventede bane og at alle operative trinn kan bli ut-ført glatt uten ekstra manuell hjelp.

For at dette vesentlige krav skal kunne bli fullført, må en grøft eller sjakt betegnet méd H bli anbragt under symaskinen, som vist på fig. 2. Symaskinen 11 er vist med utmatingsspolen DS for det elastiske båndet, og idet dette blir tilført.

Fig. 3 - 6 er ment til hjelp ved forklaring av fremgangsmåten

ved foreliggende oppfinnelse.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør at den frie kanten 6 til sidesnippsløyfen til lakenet kan formes og foldes for å tilveiebringe en fold 7, som festes ved en søm ved hjelp av symaskinen 11. I det indre av lakenet, tilveiebragt ved folding av stoffet ved 7, kan et elastisk bånd 10 bli ført inn for å tilveiebringe den elastiske hjørnesonen 9.

Sømlinjen 9 er utført ved hjelp av en vanlig symaskin 11 som

må bli anbragt over en grøft eller en sjakt eller en annen egnet høy plattform.

Fig. 3 viser best hovedprinsippet ved foreliggende oppfinnelse.

Stoffet blir foldet slik som ved 7 på den frie kanten til lakenet 4 og syoperasjonen blir startet ved et punkt umiddelbart mellom de to logisk etter hverandre følgende sidetverrgående sømmer 5. Passeringen av de tverrgående sidesømmene 5 blir styrt ved et kontrollpunkt M foran sypunktet C, idet sistnevnte er anbragt med avstand fra M ved hjelp av et kjent (på forhånd etab-lert) antall sømmer av symaskinen. Passasjen gjennom kontrollpunktet M tilveiebringer et signal hvis virkning er at så

snart et antall sømmer n har blitt utført, og som er lik forskjellen mellom antall sømmer D og antall sømmer d^, som korresponderer med syingen av begynnelsesdelen av den elastiske sonen 9, kan matingen av det elastiske båndet 10 bli startet. Søm-antallet d^~.kan være likt med eller forskjellig fra antall søm-mer d^ til delen av den elastiske sonen 9, som er etter den an-gjeldende tverrgående sidesøm 5. Mer detaljert, når en søm 5 passerer kontrollpunktet M gir en mikrobryter 12 forbundet med en elektronisk krets, ordre om at så snart symaskinen har utført antall sømmer n = D - d^, og som punktet a, ved hvilket det elastiske båndet 10 begynner å bli satt inn i den foldede delen 7

av tøyet, har nådd syposisjonen C, starter for sideveis innfør-ing av det elastiske båndets 10 frontkant inn i det foldede området 7. Det elastiske båndet 10 blir fastholdt i det foldede

■ området 7 inntil forvalgte antall sømmer (d^+ d^) har blitt tilført foran og forbi relativt i forhold til sømmen 5. Punktet B til stoffet vil således ha nådd syposisjonen C ved hvilken det forspente elastiske båndet 10 blir trukket bort fra det foldede området 7 og klippet, siden det elastiske området 9 har således blitt fullført.

Så snart som den neste sømmen 5 når kontrollpunktet M blir sek-vensen beskrevet ovenfor gjentatt, og syingen av lakenets 1

ikke elastiske kant blir så fullført. Det er foretrukket, men ikke ubetinget nødvendig, at hvert av de elastiske områdene 9 blir symmetrisk anordnet relativt til sømmene 5, og dersom dette er tilfelle så er d^likd2?noe som best fremgår av fig. 5.

Den plutselige bréddevariasjonen a (fig. 3 og 6) mellom det allerede sydde foldede området 7 og den frie kanten 6 til sidesnip-pen 4 blir utnyttet for å tilveiebringe et signal ved en posisjon R (fig. 3) som angir at hele sonen 4 som skal bli gjort elastisk, har passert forbi her, idet dette signalet resulterer i stopping av symaskinen 11. Punktet R ved en avstand fra syposisjonen C som korresponderer med et antall sømmer S som skal bli utført av en operatør, som påvirker symaskinen uavhengig av om gjenstanden er trukket ut av symaskinen slik at syingen av begyn-nelses- og sluttenden av det foldede området 7 kan bli utført.

Stopp-punktet er utført ved hjelp av en føringsmekanisme 13

til den frie kanten 6 og en fotoelektrisk celle 15, eller en lignende innretning.

Detekteringen av sømpassasjen 5 forbi styrepunktet M blir tilveiebragt av en tykkelsesmåler 16 operativt forbundet med en mikrobryter 12 eller en lignende anordning.

Den automatiske dannelsen av det foldede området 7 ved hjelp av omlegging av kanten 6 som blir utført ved hjelp av et spesielt utformet horn 17, som innbefatter to formende og stoff-førende deler FG^og FG2, best vist på fig. 13 og ellers på de medføl-gende tegningene.

Blokkdiagramraet på fig. 7 er ment å vise skjematisk de forskjellige funksjonenes innbyrdes forbindelse mellom de forskjellige funksjonelle enhetene til hele enheten. Dette er ikke et kob-lingskretsdiagram, siden kretsen kan bli konstruert på enhver egnet måte av enhver fagmann på elektronikkområdet.

Fig. 8, 9, 10, 11 og 12 viser i nærmere detaljer komponentdelene og innretningens prinsipielle operative stillinger ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Innføringen av det elastiske båndet 10 i de ønskede hjørnesonene

i lakenet 1 blir utført ved fremovermating av tekstilgjenstanden ved hjelp av symaskinens 11 egnede innretning med føringsenheten 13 for lakenkanten 6, tykkelsesmåleren 16, innføringsenheten 18 for det elastiske båndet 10 og en kutteenhet, betegnet med 19.

En stoffring LA er anbragt foran enheten 13 umiddelbart under denne.

Tekstilgjenstanden 1 blir anbragt i høyden på et sylindrisk støt-teelement 20 fastgjort overhengende til en fast del av maskinen 11, idet det over understøttelseselementet 20 er anbragt på en vugge 23 mellomhjul 21 og 22. Disse har striper med gummiforinger av myk gummi for å gi et godt grep på stoffet. Et pneumatisk stempel 24 påvirker vuggen 23 og blir styrt av en detektor i banen til stoffets kant 6, og en slik detektor, vist i eksempelet, er den fotoelektriske cellen 14. Den fotoelektriske cellens signal virker på en slik måte at den presser et av de to gummiforede hjulene 21 (eller 22) mot den sylindriske kjernen 20, idet stoffets kant 6 blir ført derimellom.

Den fotoelektriske cellen 14 kontrollerer kantens 6 avvik fra den ventede banen, mens derimot den fotoelektriske cellen 15,

i virkeligheten en sikkerhets-fotoelektrisk celle, detekterer separasjonen eller også det totale fraværet av stoffkanten 6 og stopper maskinen 11.

En uavhengig alminnelig på/av-bryter SW er også anordnet.

Detekteringen av sidehjørnesømmene 5, som er som nevnt ovenfor styredelene til hele maskinens operasjon, blir utført ved hjelp av tykkelsesmåleren 25. Sistnevnte er sammensatt av en første bueformet del 26 og en andre understøttelsesdel 27, som er hengslet forbundet med hverandre. Når tykkelsesøkningen på grunn av passasjen av sømmen 5 gjennom måleren blir detektert, blir den bevegelige delen 26 svingt fremover, dvs. i stoffmateret-ningen, og påvirker en liten vugge-og-følgeenhet 12a til mikro-bryteren 12 slik at et signal blir tilveiebragt som vil gi ordre ved riktig tid, og som en funksjon av antall sømmer tellet av sømtelle-enheten SCA (fig. 7 og 14-14A) aktiveringen og de-aktiveringen av enheten 18 som er ment å sette inn det elastiske båndet 10 eller til å trekke det ut. Også punktene A og B ved begynnelsen og slutten av hver elastiske hjørnesone 9 blir riktig og entydig definert.

Enheten 18 for innsetting av det elastiske båndet 10 i den fol-, dede delen 7 til snippene 4 består av en kloss eller ledeinn-retning 28 som er anbragt på enden av en innsettingsstang 29. Sistnevnte blir ført i en bueformet spalte 30, utført i en plate 31 fastgjort på en utraget måte eller på lignende måte med symaskinens 11 ramme. Formen og dimensjonen av den bueformede spalten 30 er således utformet for å korrespondere med ampli-tyden til føringens 28 bane og således med det elastiske båndet 10 fastklemt derved mot og bort fra sømområdet til maskinen 11.

Innføringsstangen 29 blir styrt av en vuggeenhet 32, 32a beveget av et pneumatisk stempel 33 under den totale styringen av søm-telleenheten SCA (fig. 7 og 8).

Operasjonen av klippeenheten 19 for kutting av det elastiske båndet 10 og det ønskede segmentet derav er blitt fastgjort ved sying av det ønskede hjørneområdet av lakenet 1.

Den vanlige trykkfoten, som alle vanlige symaskiner har, skulle være utført slik at den kan inneholde et kutteblad 34 som ligger og kan beveges frem og tilbake i et vertikalt plan inne i en føringsbane 35 utformet i trykkfoten 36. I virkeligheten den eneste modifikasjonen som må bli utført ved vanlig symaskin 11 for å utføre fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Det er klart at alle de andre funksjonsenhetene og mekanisme-delene som har blitt beskrevet og som skal bli beskrevet i det påfølgende er festet eksternt til den egnede symaskinen. Det skulle være unødvendig å nevne at trykkfoten 36 er en lett ut-vekslbar del, slik at dersom nødvendig kan denne bli fjernet og bli erstattet av vanlig trykkfot og maskinen kan benyttes for andre operasjoner enn den spesielle her beskrevne.

Fig. 10, 11 og 12 skal nå beskrives nærmere.

Fig. 10 viser anbringelsen av hoveddelene ved den elastiske båndinnsettingen og det fremgår av fig. at det frem og tilbake-gående klippebladet 34, som er anbragt i dens føringsbane 35 i trykkfoten 36, nå er i sin inaktive stilling.

Alle disse delene utgjør klippeenheten 19.

Den frem og tilbake-gående bevegelsen til klippebladet blir ut-ført av en vanlig veivmekanisme 37, som best fremgår av fig. 10, og mekanismen 37 blir påvirket av det pneumatiske stempelet 37a. Påvirkningen av klippebladet 34 er naturligvis synkronisert som en funksjon av antall sømmer tellet av sømtelle-enheten SCA. Fig. 10 viser også, dog uten henvisningstall, den vanlige nålstangen, nålen, nålplaten n, p, og en del av sytråden, og de bevirker matingen av tekstilgjenstanden 1 på i og for seg vanlig måte. Fig. 10 viser også stoff-foldeinnretningene FG^og FG2som utgjør foldeenheten 17, som forøvrig fremgår best av fig. 13. Denne enheten tjener til å presse den dobbelte folden mot stoffet for på denne måten å danne en slags skjede for å omhylle det elastiske båndet 10. Dette båndet er et vanlig tek-stilbånd som har innvevet fine indisk gummistrenger eller stren-ger av et annet elastomerisk materiale. Fig. 11 viser et riss av innretningen ved det tidspunktet hvor innføringsstangen 29 er i den innerste stillingen i den buede spalten 30, og ved sammenligning med riss på fig. 10 ser man der at stangen 29 var i den ytterste stillingen i spalten 30. Fig. 11 viser klart den foldede (dobbelte) stoffkanten og andre komponentdeler, som også er beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 10. Fig. 12 viser innretningen ved tidspunktet hvor innførings-stangen 29 er ført tilbake til stillingen den hadde på fig. 10, idet forskjellen er den at det elastiske båndet 10 allerede har blitt klippet og at frontkant, lett frynset, kunne bli sett på tidligere figurer, mens derimot på fig. 12 er det elastiske båndet 10 fremdeles festet til den delen som har blitt sydd fast til lakenstoffet 1. Ved at det elastiske båndet understøt-tet av stangen 29 og oppstrøms relativt til klossen (førings-innretningen) 28 i ethvert tilfelle (fig. 10, 11, 12) er parallellt med sybanen eller maskinens retningslinje, eller tilnær-met i denne retningen og ved at klippebladet 24 er vertikalt og parallellt med maskinretningen også, vil det være klart at stangen 29 blir skjøvet fra den innerste endestillingen i spalten 30 til den ytterste stillingen deri, idet det elastiske båndet 10, som er fastgjort til stoffet for å bli sydd dertil, får en vridning som"fremgår av fig. 12, ved 10a. Den blir så ført til en stilling for på en bekvem måte å bli klippet av klippebladet 34 (som også fremgår av tegningen) når bladet spretter ut av pressfoten 36. Det skal også en gang til bli nevnt at det elastiske båndet 10 må være satt under forspenning. Dette blir gjort ved en enkel trykkbremse B (som fremgår av

fig. 11) eller med en annen lignende anordning. Bremseenheten B for det elastiske båndet 10 er pneumatisk påvirket i foreliggende tilfelle, men andre styrings- eller påvirkningsinnretnin-ger kan bli benyttet. Det som er viktig er at på- og av-stillin-gene til bremseinnretningen B er riktig synkronisert, og bragt

i samklang med de andre maskinfunksjonene.

Fig. 14 og 14A viser detaljer ved sømtelle-enheten SCA. TrinsenFW til symaskinen 11 har et vindu i dens perifere overflate og én elektronisk føler ES (f. eks. en magnetisk feltføler) teller passeringen av vinduet WD foran føleren ES, dvs. omdreiningene til maskinens hovedaksling og således den fullstendige frem-

og tilbakegående bevegelsen til nålstangen og således eventuelle sømmer.

Denne innretningen kan bli utført av enhver fagmann på området.

Foreliggende fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen kan også bli styrt av en mikroprosessor som på enkel måte kan bli program-mert av enhver fagmann på området.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for innsetting av et elastisk bånd i et valgt område av et madrassomhyllende laken, innbefattende følgende trinn: (a) avføling av sysømmen som forener kantvis en av de fire sidesnippene til det madrassomhyllende lakenet, (b) avgivelse av et signal for avfølingen av en slik sy-søm til en sømtelle-enhet for en symaskin, i hvilken et forvalgt antall sømmer har blitt innstilt, som korresponderer med hjørneområdets lengde som skal bli gjort elastisk, (c) detektering av den riktige posisjonen til lakenet relativ til den valgte sybanen og føring av lakenet langs denne som bevirker at lakendelen ikke direkte innvirker på folde- og syoperasjonen idet det henger vertikalt og fritt ned, (d) folding av lakenkanten ved en posisjon foran sysonen for å danne en slire ment til å oppta et elastisk bånd, (e) innføring av frontkanten til et forspent elastisk bånd i sliren dannet av den dobbelte lakenkanten og oppstarting av maskinens synål for å sy det elastiske båndet og den dobbelte lakenkanten sammen, (f) fortsettelse av mating av det elastiske båndet og syingen av dette langs en sybanelengde som korresponderer med det forutbestemte antall sømmer, (g) bortføring av det elastiske båndet fra sybanen og på-føring av en vridning til den ikke sydde delen, (h) klipping av det elastiske båndets vridde del perpendi-kulært , (i) fortsettelse av kantefolde-operasjonen og syoperasjonen uten det elastiske båndet, som er tilstede inntil den neste følgende sidesnipp-sysømmen blir avfølt, (j) gjentagelse av alle trinnene fra (a) til (i) inntil alle fire hjørneområdene til det madrassomhyllende lakenet har blitt gjort elastisk ved hjelp av de respektive elastiske bånds segmenter, (k) avslutning av syingen av de øvrige elastiske sonene til lakenets dobbelte kant,

(1) fjerning av den ferdige tekstilgjenstanden fra syområdet.

2. En anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved følgende kombinasjon: (a) en industriell symaskin som har en nål, en nålstang, en nålstang-frem-og-tilbakegående innretning, en nål-plate, en skyttel, en trykkfot og en stoffmatemekanisme, (b) en fast del for understøttelse av stoffet som skal bli utført med et elastisk og for føring av det mot symaskinens syområde, (c) et fritt vertikalt mellomrom under stoffunderstøttel-sens faste del for at stoffdelen som ikke blir bearbeidet av symaskinen henger fritt og vertikalt ned, (d) innretning for å presse stoffet som går inn i anordningen mot den faste understøttelsesdelen under styring av i det minste en anordning i stand til å avføle stoffkan-tens stilling, (e) en tykkelsesmåler for å avføle tykkelsen til lakenets tverrgående hjørnesømmer, (f) en stoffkantformings- og doblingsanordning, anbragt umiddelbart medstrøms av stoffpresseinnretningen, og posisjonsavfølingsanordning .(-ene) for folding av lakenets nedre kant, (g) en elastisk bånd-avgivende spole anbragt over symaskinen , (h) en innretning for føring av det elastiske båndet mot den foldede nedre stoffkanten, for opprettholdelse av det elastiske båndet i mellomrommet tilveiebragt ved hjelp av den foldede nedre stoffkanten inntil kanten og det elastiske båndet er sydd sammen, og for uttrek-ning av det elastiske båndet bort fra syområdet til symaskinen og bort fra den foldede stoffkanten mens det samtidig påføres en vridning til den ikke sydde delen av det elastiske båndet, (i) en bremseanordning for forspenning av det elastiske båndet, (j) klippeinnretning som i det vesentlige består av et klippeblad som beveges frem og tilbake i et vertikalt plan og er anbragt i et spesielt mellomrom i trykkfoten til symaskinen, (k) en sømtelle-enhet tilknyttet en dreibar komponentdel av symaskinen,

(1) innretning påvirkbar av tykkelsesmålingen for oppstarting av symaskinen og fortsatt for en tid bestemt av søm-te lie innretningen .

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at den faste delen for understøttelse av stoffet består av et sylindrisk legeme på hvilket stoffet som går inn i anordningen blir ført mot symaskinens syområde.

4. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at det frie vertikale mellomrommet under den faste understøttelsesdelen er en grøft som har en dybde som strekker seg i det vesentlige over lakenets perifere lengde.

5. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at innretningen for pressing av stoffet som går inn i anordningen består av to gummiforede hjul montert på en vugge for vekselvis pressing av et av hjulene mot stoffet og ved en påvirkningsinnretning for bevegelse av vuggearmen.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at stoffpresseinnretningen har fotoelektriske detekter-ingsinnretninger tilknyttet dertil, for å avføle tilstedeværel-sen og posisjonen til stoffkanten relativt til sybanen.

7. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at tykkelsesmåleren består av en fast del og en bevegelig del hengslet sammen, idet den bevegelige delen blir påvirket ved bryterinnretninger for å avgi et elektrisk signal når en av stoffets tverrgående vinkelkantsømmer blir avfølt av den bevegelige delen som blir hellet mot syområdet.

8. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at stoffkantformingen og doblingsanordningen består av to med avstand anbragte hornformede deler, idet den hornformede delen som er anbragt oppstrøms er bredere enn den hornformede delen som er anbragt nedstrøms for. å progressivt forme og folde stoffkanten før innføringen av det elastiske båndet.

9. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at det elastiske båndets matings- og uttrekningsinnret-ning består av en stang dreibart forbundet med en leddinnret-ning festet til symaskinens ramme, idet stangen er ført i en bueformet spalte dannet gjennom en plan ledeplate som er overhengende festet til maskinens ramme, idet stangens frie ende er avsluttet av en elastisk bånd-tilbakeholdings-føring, og drivinnretning for å bevege stangen fra en av endene til den andre enden av den bueformede spalten og motsatt for å påføre stangen bevegelse mot og bort fra sybanen, henholdsvis.

10. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at klippeinnretningen for det elastiske båndet består av et klippeblad anbragt vertikalt for frem- og tilbakegående bevegelse i en føring, dannet i et mellomrom dannet i pressfoten til symaskinen, og en vektstangarm for påføring av plutselig frem- og tilbakegående bevegelse til bladet, idet vektstangarmen er en veivmekanisme fastgjort til symaskinens ramme.

11. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at innretningen for oppstarting av symaskinen ved på-virkning fra tykkelsesmåleren er en mikrobryter, hvis armatur blir drevet av den bevegelige delen til tykkelsesmåleren.