NO802997L

NO802997L - Innretning for plassering og holding av et verktoey i et broennhull

Info

Publication number: NO802997L
Application number: NO802997A
Authority: NO
Inventors: Eugene Earl Baker; David Durward Szarka
Original assignee: Halliburton Co
Priority date: 1979-12-27
Filing date: 1980-10-08
Publication date: 1981-06-29
Also published as: NL8004708A; GB2066327A; MY8500300A; BR8007060A; AU6329180A; SE8007821L; GB2066327B; FR2478187A1; DE3046838A1; FR2478187B1; DE3046838C2; DK551680A; US4369840A; ES498088A0; ES8202907A1; CA1147258A; IT8026137A0; IT1134397B; AU542698B2

Description

Ved boring, klargjøring og produsering av petrol-eum- og naturgassbrønner er det ofte ønskelig og av og til nødvendig å kunne plassere og holde eller forankre ulike verktøy eller andre innretninger opphengt i en rørstreng på

et spesielt nivå i brønnhullet. Eksempelvis er dette nød-vendig i oljebrønner ved gruspakking av en produksjonsformasjon, når en formasjon skal underkastes behandling med kjemikalier, ved sementering av en brønn, ved oppblåsing av en pakning eller ved testing av en brønn. Det er kjent flere ulike ;innretninger for slike formål.

Fra US patentskrift nr. 2 673 614 er det kjent

en innretning for forankring av verktøy i et brønnhull.

Ved denne kjente innretning benyttes kileelementer for lokalisering av forankringen i de valgte brønn-nivåer,

og det benyttes låseelementer for fastholdingen av verk-tøyene. Imidlertid er de spor i brønnhullforingen hvormed kilene samvirker i de ulike nivåer forskjellige og forankringen kan derfor bare bringes til virkning på et enkelt nivå pr. tur. Forankringen kan bare tas opp igjen ved å trekke opp rørstrengen, feste et oppfiskingsverktøy til den, og;så gå ned'igjen i brønnen for å ta tak i forankringen. :US patentskriftene nr. 3 057 407 og 3 507 329

viser lignende innretninger, som riktignok er noe bedre med hensyn til operasjonen, men som allikevel har flere ulemper.

Fra US patentskriftene nr. 3 455 381, 3 519 074,

3 603 392, 3 783 941 og 4 059 150 er det vist plasserings-eller forankringsverktøy hvor det benyttes mekanisk eller hydraulisk påvirkede fangkiler for plassering og forankring av verktøystrengen i brønnen. Bruk av fangkiler mulig-

gjør imiderltid ikke nøyaktig plassering og kan dessuten føre til at verktøystrengen kjører seg fast i brønnen,

dersom fangkilene ikke løsner igjen.

Fra US patentskriftene nr. 3 937 279 og 4 139 059

er det kjent innretninger hvor det benyttes fangfingre for opphenging av verktøystrengen i et ønsket nivå, idet fingerne samvirker med en skulder i brønnforingen. Dette gir en posi-tiv plasseringsanordning, men det finnes ingen mulighet for

å låse plasseringsfingerne i en tilbaketrukket stilling slik at man kan gå forbi en skulder i foringen, og det er heller ikke mulig å oppsøke mer enn ett nivå pr. tur i brønnen

Fra US patentskrift nr. 4 105 069 er det kjent

en tilbaketrekkingsmekanisme som har stor likhet med den mekanisme som foreliggende oppfinnelse tilveiebringer, men

den kjente mekanisme er beregnet for bruk i forbindélse med

et sementerings- eller grusrør. Plasseringen av verktøy-strengen skjer ved at man logger rørenes plassering og

henger opp verktøystrengen på rørhylser i de ulike nivåer ved hjelp av permanent frigjorte fjærarmer, hvilket nød-vendiggjør en vektbalansering på verktøystrengen for å sikre at røret ikke lukkes. Det benyttes ingen separate forankrings-verktøy, og rørene kan således ikke forbli åpne når vektøy-strengen går nedover, og fjærsvingerne må tvinges gjennom rørene i de enkelte nivåer.

I hovedsaken kan man med hensyn til den kjente teknikk si at den er beheftet med flere ulemper og at inn-settelsen av en spesiell mekanisme for å overvinne er problem ofte fører til at man ikke kan få tilfredsstillende løsninger på andre problemer. Den første vanskelighet man støter på er at det ikke er mulig å få den ønskede nøyaktige plassering i brønnhullet. Dette er typisk ved bruk av fangkiler. Løser man dette problemet blir å anvende kiler eller fangfingre,

så blir det ikke lenger mulig å oppsøke mer enn ett nivå

pr. tur i brønnen. I virkeligheten krever mange av de tidligere kjente' verktøytyper to turer pr. plassering, én for plassering og; fastsetting av forankringen og én for gjen-vinning. Dersom en operatør benytter et av de tidligere kjente verktøy som muliggjør oppsøking av flere steder så vil han, selv ved.bruk. av flere turer stå overfor problemet å skulle plassere ulike nipler eller landeskuldre med ulike størrelser og utforminger i foringen eller foringsrørstrengen, og dette kompliserer naturligvis såvel installasjon som utfor-ming av de deler og komponenter som benyttes. Selv de inn-

retninger som tillater oppsøking av flere nivåer pr. tur vil være avhengig av at det anvendes en relativt stor fri-gjøringskraft, og kan forstyrre operasjonen av andre verktøy i foringen.

Med foreliggende oppfinnelse tar man sikte på

å eliminere de fra tidligere kjente innretninger kjente ulemper og begrensninger og man tar således sikte på å til-veiebringe en fremgangsmåte og en innretning som kan benyttes for lokalisering av en verktøystreng i et ønsket nivå i et brønnhull, med forankring av strengen i rette nivå og med mulighet til å gå fra dette nivå til et annet nivå i brønn-hullet, det vil si til et høyere eller lavere nivå, iløpet av en og samme tur.

Dette oppnås i hovedsaken ved at det benyttes

en forankringsinnretning som består av to deler, nemlig et forankringsverktøy som inngår i en foring eller foringsrør, og en samvirkende indre forankringsinnstiller som er festet til en verktøystreng. Forankringsverktøyet har i hovedsaken samme innvendige boring eller løp som foringsrøret over og , under, og har en oppadrettet skulder i sin innervegg, idet det såvel over som under denne skuldei: forefinnes områder med utvidet diameter. Forankringsinnstilleren har oppad-dragende fjærarmer som i ytterendene har radielt utdragende, nedadrettede skuldre. Når disse skuldre får samvirke med ringskulderen i et forankringsverktøy vil forankringsinnstilleren være låst på plass. For å frigjøre forankringsinnstilleren ér det over fjærarmene lydbart montert en trekkblokkenhet som kan bringes til å påvirke og trykke fjærarmene sammen, hvorved fjærarmene frigjøres fra forankringsverktøyet. Dette kan skje enten ved å trekke verktøystrengen opp og ned, eller ved å greie og h.eve og senke verktøystrengen. Mekanismene kan også utformes slik at det benyttes såvel roterende som resiproserende bevegelse for låsing og frigjøring av forankringsinnstilleren i forhold til forankringsverktøyet, idet kileelementerl på forankringsinnstilleren samvirker med spor

på forankringsverktøyet for låsing av forankringsinnstilleren

på plass, amtlige utførelser gjør det mulig å oppsøke flere steder med en verktøystreng iløpet av en og samme tur i brønnen, méd mulighet for låsing av verktøystrengen på hvert sted og etterfølgende frigjøring og omplassering av verktøystrengen til høyere eller lavere nivå i brønnen. Forankringene for en bestemt utførelse vil være de samme

i hvert nivå, og det kreves ingen andre mekanismer enn forankringen og forankringsinnstilleren for gjennomføring av slike operasjoner.

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende forklares

nærmere med henvisning til tegningene hvor:

Fig. IA og IB viser lengdesnitt gjennom forankringsinnstilleren og forankringsverktøyet ifølge oppfinnelsen, med forankringsinnstilleren i frigjøringsstilling og oppankret i forankringsverktøyet. Fig. 2 viser et snitt gjennom forankringsinnstilleren i dens frigjøringsstilling, etter frigjøring fra foran-kringsverktøyet .

Fig. 3 viser et horisontalsnitt etter linjen x- x

i fig. IA,

Fig. 4 viser et snitt gjennom et ringelement

som inngår i en J-spor mekanisme,

Fig. 5 viser et horisontalsnitt etter linjen y-y

i fig.l A,

Fig. 6A og 6B viser utfoldinger av J-spor som benyttes, Fig. 7A og 7B viser lengdesnitt gjennom en alternativ utførelse av forankringsinnstilleren i forbindelse med forankringsverktøyet, med forankringsinnstilleren i fri-gjøringsstilling, og oppankret i forankringsverktøyet, Fig. 8 viser et snitt av forankringsinnstilleren i fig. 7, i frigjøringsstilling og etter frigjøring fra for-ankringsverktøyet , Fig. 9 viser en utfolding av det J-spor som benyttes i utførelsen i fig. 7 og 8, Fig. 10A og 10B viser et lengdesnitt gjennom en andre alternativ utførelse av forankringsinnstiller og for-ankringsverktøy, med forankringsinnstilleren oppankret i forankringsverktøyet, Fig. 11A og 11B viser et lengdesnitt gjennom den andre alternative utførelse med forankringsinnstilleren i en mellomstilling under frigjøring fra forankringsverktøyet, Fig. 12A og 12B viser et snitt gjennom den andre alternative utførelse, med forankringinnstilleren i stilling for frigjøring fra forankringsverktøyet,

Fig. 13 viser et horisontalsnitt etter linjen

a-a i fig. lOA,

Fig. 14 viser et horisontalsnitt etter linjen b-b

i fig. 10B,

Fig. 15 viser et horisontalsnitt etter linjen c-c

i fig. 11A,

Fig. 16 viser et horisontalsnitt etter linjen d-d

i fig. 12A,

Fig. 17 viser et horisontalsnitt etter linjen e-e

i fig. 12A,

Fig. 18A, 18B, 18C og 18D "viser et noe forenklet lengdesnitt som illustrerer bruken av en innretning ifølge foreliggende oppfinnelse med en verktøystreng for gruspakking, og Fig. 19 viser utførelsen i fig. 18 i tilbaketrukket stilling.

I fig. IA, IB og 2 er det vist en forankringsinnstiller 30^ som er plassert inne i en foring 34. Foringen 34 er anordnet inne i et foringsrør 36 i det ikke-viste brønnhull. Fra toppen av: foringen 34 har foringen et løp 38 som går ned til forankringsverktøyet 32. Her er det i boringen eller løpet 38 utformet en inn-i-løpet-ragende ringflate 40 som øverst har en. skrå overgang 4 2 og nederst har en skrå overgang 40. Den skrå overgang 44 går over i en ringutsparing 46.

Ved ringutsparingen 46 nedre ende er det utformet en oppadrettet ringskulder 48 og under denne er det en ringflate 50 som etterfølges av en skrå overgang 52 som går over i en andre ringutsparing 54. De to ringutsparingene 46 og 54

har begge en diameter som er større en diameteren i foringens 34 løp..Under ringutsparingen 54 er en', skrå overgang 56 til

en nedre boring eller nedre løp 58. Dette nedre løp har i hovedsaken samme diameter som det ovenfornevnte øvre løp 38. Forankringsverktøy 3 2 er plassert slik i brønnhullet at en verktøystreng 60 hvortil forankringsinnstilleren 30 er festet, vil være riktig plassert for utførelse av de ønskede arbeider, i så som eksempelvis surgjøring, sementering eller gruspakking ved hjelp av andre verktøy i verktøystrengen 60 i samvirke med verktøy i foringen. Eksempelvis kan operatøren ha behov for å plassere en gruspakker som omtalt nedenfor i forbindelse med fig. 18A-D og fig. 19. Det kan altså være behov for eksempelvis å plassere et sementeringsrør. Det skal her spesielt pekes på at det nye forankringsverktøy ikke er begrenset i bruk som en del av en foring, idet forankrings-verktøyet også kan benyttes som del av et foringsrør i et uforet rull, idet anvendelsen da i prinsippet foregår på samme i måte som her vist og forklart i forbindelse med foringen.

Forankringsinnstilleren 30^ senkes ned i foringen 34 ved hjelp av verktøystrengen 60. Om ønskelig eller nødvendig kan verktøystrengen 60 ha en boring 62 som samvirker med boringer 64 , 66, 68, slik-xat man gjennom verktøystrengen kan , føre ønskede fluider opp eller ned. Forankringsinnstilleren

30. er skrudd sammen med en overgang 70, og overgangen er

skrudd sammen; med en kjernedel 72, idet det er sørget for fluidumtettning mellom komponentene ved hjelp av en o-ring 74 plassert i etl ringspor i overgangen 70. En trekkblokkenh.et 7 6 i er glidbart montert på kjernedelen 72. Denne trekkblokkenhet innbefatter en hylse 78 og en trekkblokkdel 80. Disse delene er skrudd sammen. I en utsparing 8 2 som begrenses av hylsen 78, trekkblokkdelen 80 og kjernedelen 72, er det plassert en ring 84 med en tapp 86 (se fig.21. Ringen 84 er ikke fast anordnet i utsparingen; eller rommet 82, men kan rotere, og ringen har større innvendig diameter enn kjernedelens 7 2 utvendige diameter, slik at ringen også kan bevege seg aksialt på kjernedelen.

Tappens ,86 frie ende har glidbart samvirke med et spesielt utformet spor 88. En utfolding av dette spor er vist i fig. 6A.: Sporet 88 er uttatt i kjernedelen 72. Ringens 84 mulighet for å dreie seg kombinert med trekkblokkenhetens 76 aksiale bevegelsesmulighet, gjør det mulig for tappen 86

å følge kantene i sporet 88. Dette vil bli forklart nærmere nedenfor. En ;tapp 90 er festet til trekkblokkdelen 80 og har glidesamyirke med et rett spor 92. En utfolding av dette sporet er vist i fig. 6B. Sporet 9 2 er uttatt i kjernedelen

i 72. Sporene 88 og 9 2 er anordnet i innbyrdes avstand rundt kjernedelen 72 slik det går frem av fig.5, som viser et snitt etter linjen y-y i fig. IA. Flere trekkblokker 94 (i dette tilfelle 4} er anordnet i over omkretsen fordelte aksiale spor 96 i trekkblokkdelen 80. Trekkhlokkene har fordelaktig

, ilagte hårdmetallelementer (nummererte), for å bedre slita,sje-motstanden. Hver trekkblokk 94 holdes i sitt spor 96 ved hjelp av et par braketter 98 og 100 som er festet til trekkblokkhuset ved hjelp av bolter 102 og 104. Hver trekkblokk 94 presses utover i sitt spor 96 under påvirkning av en fjær 106. i På den venstre siden i fig. IA er trekkblokkenheten 76 vist dreiet 45° slik. at man kan se det flate parti 11Q som ligger mellom hver trekkblokk, samt en radiell port 112 som gi forbindelse mellom rommet utenfor det flate parti 110 og rommet som begrenses av den koniske flaten 114 neders i 1 trekkblokkenheten 76.

Under trekkblokkenheten 76 er det en fjærarmkrave 116 som har flere fjærarmer 118 og 120. Fjærarmkraven er festet til kjernedelen 72 under utnyttelse av skruforbindelsen mellom rørdelen 122 og kjernedelen 72. I skruforbindelsen er det sørget for fluidumtetting ved hjelp av en innlagt o-ring 124. Mellom fjærarmkraven 116 og fjærarmenes ender 126 og 128 er det plassert radielt utadrettede skuldre 130 og 13 2. Hver slik. skulder har en plan ytterflate med øvre og nedre skrå overganger. I hver slik skulder er det antydet et hardmetall innlegg. Lengre opp har hver fjærarm 118 og 120 fremspring 13:4 og 136 som danner nedadrettede skuldre 138 og 140. Over skulderne er det i aksialretningen forløpende flate partier med etterfølgende skråkanter mot de respektives ender 126 og 128. Fjærarmendene 126 og 128 befinner seg på en radius som er mindre enn åpningsradiusen til det koniske rom som begrenses av flaten 114 i trekkblokkenheten. Under den nedre rørdelen 122 er resten av verk-tøystrengen, betegnet med 14 2, festet.

Under særlig henvisning til fig. IA, IB, 2, 3, 4, 5, 6A og 6B skal nå virkemåten til den beskrevne utførelse omtales nærmere.

Forankringsinnstilleren 30 har to stillinger. Fig. IA og IB viser frigjøringsstillingen. I denne stilling er fjærarmene 118 og 120 upåvirket av trekkblokkenheten 76. Fig. 2 viser tilbaketrekkingsstillingen. I denne stilling er fjærarmene 118 og 120 trukket innover under påvirkning av trekkblokkenhetens 76 koniske flate 114. Forankringsinnstilleren 30 omstilles fra den ene stilling til den andre ved en resiproserende bevegelse av verktøystrengen 60. Ved slik bevegelse av verktøystrengen vil trekkblokkenheten 76 gli på kjernedelen 72. Under dette har tappene 86 og 90 glideføring i sporet 88 henholdsvis 9^2. Som nevnt er sporene 88 og 9 2 plassert i innbyrdes avstand rundt omkretsen til kjernedelen 72, og sporet 9 2 har bare en aksialkomponent, mens sporet 88 har såvel aksial- som omkretskomponenter, slik det går frem av de i fig. 6A og 6B viste utfoldinger åv de to spor;. Som vist i fig. 6A dannes sporets 88 kanter av selve kjernedelen 72 og en kamøy 73.

Tappen 90 er festet til trekkblokkhuset 80 og den ene enden; av tappen går i sporet 92. Som følge herav hindres trekkblokkhuset 80 og trekkblokkenheten 76 i å dreie seg om kjernedelen 72. Det er i og for seg ikke nødvendig å benytte en slik tapp- sporforb.indelse for å hindre dreie-bevegelsen. Kjernedelen 7 2 kan eksempelvis ha irregulært tverrsnitt over en viss aksial strekning, tilsvarende beveg-elsesstrekningen til trekkblokkenheten 76, idet trekkblokkenheten da gis tilsvarende tverrsnittsform over en egnet strekning i sin aksiale retning. Eventuelt kan en tapp være festet i kjernedelen 7 2 mens sporet da er maskinert ut innvendig i trekkblokkhuset 80. Slike ekvivalente ut-førelser vil naturligvis være s-elvfølgelig for en fagmann.

Trekkblokkenheten 86 hindres i å rotere, og den aksiale bevegelsen av verktøystrengen og således av kjernedelen 72 vil påvirke tappen 86 som går i sporet 88, slik at man kan oppnå den nødvendige omstilling av verktøyet.

Når tappen 86 går mot en ikke-aksialt-orientert sporkant

vil man få en sideveis- eller omkretsrettet bevegelse av tappen 86. Slik bevegelse tillates fordi ringen 84 kan dreie seg. Tappens 86 aksiale bevegelse tilveiebringes ved bevegelsen av hele trekkblokkenheten 76, på samme måte som tappen 90 beveges i sporet 92, fordi ringen 84 kan gli langs kjernedelen 7 2 sammen med resten av trekkblokkenheten 76. Fig. 3, som er et snitt etter linjen x-x i fig.lA viser hvordan ringen 84 er opptatt mellom kjernedelen 72 og hylsen 78.

For ytterligere klargjøring vises det til fig. 4 hvor det er vist et snitt gjennom ringen 84 med tapp 86. Istedenfor den beskrevne utførelse, som omfatter tapp, ring og tappens samvirke med en .spesiell sporutforming, 1can man naturligvis benytte andre, konstruktive utførelser. Eksempelvis kan man skjære ut en ringutsparing i kjernedelen 7 2 og la tappen 86 gå utover og inn i samvirke med et aksialt reversert spor som er skåret ut i trekkblokkenheten 76.

Tappen 8 6 vil befinne seg i stillingen 8 6å i sporet 88 (fig. 6A): når forankringsinnstilleren 30 er i sin fri-gjøringsstilling (fig. IA og IB). Trekkblokkenheten 76 befinner seg i en aksial avstand ifra fjærarmene 118 og 120 og holdes vekk fra fjærarmene som følge av friksjonssamvirket mellom innerveggen i foringen 34 og trekkblokkene 94. Tappen 90 befinner seg i stillingen 90a i sporet 92. Ved en oppadrettet aksial bevegelse av verktøystrengen 60 og derved også av kjernedelen 72 vil tappen 86 relativt sett gå nedover i sporet 88, til stillingen 8 6b, idet den styres vekk fra. stillingen 8 6d ved samvirket med kamkanten 73a. Tappen 90 beveger :seg til stillingen 90b. Under den nedadrettede bevegelse av tappen 86 vil trekkblokkenh_eten 86 bevege seg mot ;fjærarmene 118 og 120, og til slutt vil den koniske flate 114 påvirke fremspringene 134 og 136 på fjærarmene og styre fjærarmene innover, det vil si vekk. fra ringskulderen 48 i forankringsverktøyet, hvorved forankringsinnstilleren

30 bringes tii tilbaketrekkingsstillingen (fig. 2)..

Det skal her igjen påpekes at den nedre kanten eller munningen til det rom som dannes som den koniske flate 114, har en radius som er større enn radien til endene 126 og 128 på fjærarmene 118 og 120, slik at man oppnår den ønskede kontakt. Når forankringsinnstilleren 30 ikke er i samvirke med et forankringsverktøy vil skulderne 13 Q og .13 2 på fjærarmene 118 og 120 holde fjærarmenes ender 126 og 128 på en radius som er mindre enn den nevnte radius for den koniske flate 114, slik at forankringsinnstilleren kan plasseres i sin tilbaketrekkingsstilling. Når verktøystrengen 60 beveges nedover vil forankringsinnstilleren 30 være låst i sin tilbaketrekkingsstilling, og tappen 86 går til stillingen 86c i spor-partiet 88a.Tappen 90 går til stillingen. 90c, i samsvar med trekkblokkenheten 76 aksiale bevegel&e. For å frigjøre fjærarmene 118 og 120 foretas en oppadrettet bevegelse av verk-tøystrengen 60 og kjernedelen 72. Tappen 86 går da til stillingen 86d, under styrepåvirkning av sporkanten 7 2b, og tappen 90 går til stillingen 90b. En etterfølgende nedadrettet bevegelse av verktøystrengen 60 bringer tappen tilbake tii stillingen 86a. Den koniske flate 114 i trekkblokkhuset 86 vil da frigjøre fjærarmene 118 og 120. Tappen 86 går tilbake til stillingen 86a under påvirkningen av kanten 72c i sporet, og tappen 90 i sporet 9 2 går til stillingen 90a i sporet 92.

Dersom verktøystrengen 60 skal plasseres i ulike nivåer i et brønnhull så tenker man forankringsinnstilleren 30 ned til det første nivå som skal oppsøkes. Nedsenkingen skjer ved hjelp av verktøystrengen 60. Dersom dette første nivå er det øverste nivå så spiller det ingen rolle hvilken stilling forankringsinnstileren 30 befinner seg i, fordi den så allikevel vil bevege seg ned gjennom foringen helt til anslag mot skulderen i det første forankringsverktøy, eksempelvis skulderen 4 0 i forankringsverktøyet 32. Fjær-

armene 118 og 120 holdes ut av samvirke med de regulariteter i boringen 38 i foringen 34 ved hjelp av skulderne 130 og 132. Når fjærarmene 118 og 120 støtter på et forankrings-verktøy utøves ingen innadrettet klemvirkning. Det skyldes at utsparingene på hver side av forankringsverktøy-skulderen 48 har innediametere som er større enn innediameteren i

foringen, slik at de nevnte skuldere på fjærarmene kan gå

ut, hvorved naturligvis også fjærarmene går utover, og fjærarmene bringes i samvirke med forankringsverktøyet. Dersom imidlertid det første nivå man ønsker å oppsøke ikke er det øverste nivå, så stilles forankringsinnstilleren 30 inn i det som h_er er kalt tilbaketrekkings-stillingen. Hvis så ikke er tilfelle vil, når fjærarmene 118 og 120 får kontakt med skulderen 48, en oppadrettet og nedadrettet bevegelse av verktøystrengen 60 bevirke tilbaketrekking av forankringsinnstilleren 30, slik at den kan gå forbi og ned til lavere nivåer. Det skal her fremheves at de avflatede partier 110,

i samvirke med de radielle porter 112', muliggjør en fluidiumbevegelse forbi trekkblokkenheten 76, hvilket letter bevegelsen av utstyret i brønnhullet. Når man har nådd ned til det ønskede nivå vil forankringsinnstilleren 30 frigjøres, det vil si bringes til virkning, ved en oppadrettet og nedadrettet bevegelse av verktøystrengen 60, og forankringsinnstilleren bringes ned til anslagssamvirke med skulderen i forankringsverktøyet. Dersom forankringsinnstilleren går gjennom forankringsverktøyet mens forankringsinnstilleren frem-deles er i sin tilbaketrekningsstilling, så behøver man bare

å løfte forankringsinnstilleren opp igjen til over forankrings-verktøyet, og så senke det ned igjen, til låsesamvirke med forankringsverktøy-skulderen.

Etterat verktøystrengen 60 er låst på plass kan man ved hjelp; av verktøy i verktøystrengen 60 utføre ønskede arbeider, så som gruspakking, sementering,surgjøring osv. i dette høydenivå. Etterat arbeidene er ferdige kan man løfte verktøystrengen 60 for derved å bringe forankringsinnstilleren 30 til tilbaketrekningsstillingen, og deretter kan man heve eller senke utstyret til neste ønskede nivå. Som følge av utformingen av fjærarmene 118 og 120, spesielt de skrå ytterkantene på fremspringene 134 og 13 6, får man en kam-virking innover dersom fjærarmene skulle støte på noen hind-ringer og trekkblokkenhetene 7 6 står i fare for å klemme seg fast. Denne kamvirkingen forsterkes av skulderne 130 og 132, og verktøystrengen 6 0 kan således uten vanskelighet trekkes opp til overflaten.

I det etterfølgende skal bruk av forankringsinnstilleren 30 i forbindelse med en gruspakker-streng beskrives nærmere, under spesiell henvisning til figurene 18a-d og fig.19.

Verktøystrengen er betegnet med 60. Den er plassert konsentrisk inne i en foring 34. Rundt disse to konsentriske strenger er så brønnhullets foringsrør 3 6 anordnet. Forings-røret 3 6 har perforeringer i høyde med to ukonsoHiderte pro-i duksjonsformasjoner som brønnhullet går igjennom.

Foringen 34 henger i foringsrøret 36 ved hjelp av et egnet foringsoppheng 600 med tilhørende foringsrør-pakning 604. Opphenget 600 er plassert i foringsrøret 36 ved hjelp av fangkiler 602 som bevirker mekanisk fastsetting av i pakningen 604. En gjengemuffe 606 er utformet for tilknytting av foringen 34 til en borestreng under installeringen i brønnhullets foringsrør 36.

Under opphenget 600 følger en glatt rørlengde (ikke vist) ned til et sted like over den høyeste sone som skal

> pakkes. På dette sted er det plassert en oppblåsbar pakning 610, beregnet for tetting mot foringsrøret. Det ringrom 612 som begrenses av kjernedelen 614 og den elastomere ytre vegg 616 i pakningen, kan blåses opp ved å blåse fluidium inn gjennom den skjematisk antydede tilbakeslagsventil 618, opp i et bestemt trykk.

Under pakningen 610 er det et grusrør 620. Grusrøret 620 innbefatter et hus 622 med en deri gripbart anordnet hylse 624. Hylse 624 har som vist i dette tilfelle 4 ringtetninger (unummerert). På toppen av hylsen .624 er

det en nedadrettet ringskulder 630. Mellom øvre og nedre par av ringtetningen er det åpningen 632 og 634 som står

i forbindelse med grusporter 62 6 og 6 28 når åpningene og portene er innrettet i forhold til hverandre. Neders på

hylsen 624 er det anordnet en ring av fangfingre 636 med radielt utdragne nedre ender. Under grusrøret 620 følger en såkalt polert nippel 640.

Forankringsverktøyet 32 (vist i forenklet ut-førelse) er plassert under nippelen 640- På toppen av for-ankringsverktøyet 32 er det en skrå ringflate 44 som går over i den ringformede utsparing 46. Under denne er det en oppadrettet ringskulder 48, under denne igjen er det en skråflate som går over i en ringformet utsparing 54 som etterfølges av en skråflate som danner en overgang til en sylindrisk flate 58. Den sylindriske flate 58 har i hovedsaken samme diameter som løpet i det etterfølgende glatte.rør 650.

En grussikt 660 er anordnet tvers over den øvre produksjonsformasjon eller den interessante sone, under røret 650.

Ved den nedre interessante sone plasseres pakningen 67 0, som i hovedsaken er oppbygget på samme måte som pakningen 610!, under grussikten 660 og blåses opp for å isolere den øvre sone fra den nedre sone. Det rom 672 som begrenses av kjernedelen 674 og den elastomere ytre vegg 676 i pakningen blåses opp ved av fluidium pumpes inn gjennom den skjematisk viste tilbakeslagsventil 678, opp til et bestemt trykk. Under pakningen 670 er det plassert et andre grusrør 680, som er utformet på samme måte som grusrøret 620. Grusrøret 680 innbefatter således et hus 682 med en deri glidbart anordnet hylse 684. I huset 682 er det tatt ut grusporter 686 og 688. Hylsen 684 har fire ringtetninger (unummerert) og på toppen av hylsen 684 er det en nedadrettet skulder 690. Mellom øvre og !nedre par ringtetninger er det åpninger 692 og 694 som ihar forbindelse med grusportene 686 og 688 når åpninger og porter er innrettet i forhold til hverandre. Nederst i hylsen 684 er en ring av fangfingre med radielt utdragne nedre ender. Under grusrøret 680 er det plassert en polert nippel 7 00.

Et andre forankringsverktøy 32' (også dette

vist sterkt forenklet) er plassert under nippelen 700.

Ved toppen av forankringsverktøyet 32' er det en skråflate som fører over til en ringformet utsparing 46'. Under denne er det en oppadrettet ringskulder 48' som etterfølges av en skråflate som går over i en ny ringformet utsparing 54', som etterfølges av en skråflate som danner en overgang til en sylindrisk flate 58'. Innediameteren ved den sylindriske flate 58' er i hovedsaken den samme som for det underliggende glatte rør 710.

En grussikt 720 er plassert tvers over nedre produksjonsformasjon eller sone. Grussiktene 660 og 720 er på tegningene vist sterkt forkortet, og de kan i virkeligheten ha en lengde på flere meter. Lengden "bestemmes av tykkelsen til produksjonsformasjonen som skal gruspakkes, og dimen-sjoneringer her vil således være avhengig av fagmannens skjønn og kunnskaper; til enhver tid. Grussiktene kan ha perforeringer, som vist, eller det kan benyttes trådomviklede spor som danner de ønskede perforerte områder. Under grussikten 720 er det

et glatt rør .73 0, hvis nederste ende er forsynt med en flyte-sko 740. Riktig orientering av verktøystrengen 60 i forhold til foringen 34 bestemmes ved hver sone ved at man velger riktig lengde! for niplene 640 og 700, slik at gruspakkeren 760 (fig. 18C) blir riktig plassert i forhold til grusrøret 620 eller 680 når verktøystrengens forankringsinnstiller 30

er forankret i forankringsverktøyet 32 eller 32'.

Det indre rør 7 50 og det konsentriske ytre rør 7 52 strekker seg ned til gruspakkeren 7 60 ifra overflaten.

De konsentriske rør 7 50 og 7 52 må ha en lengde tilstrekkelig til å tillate en plassering av gruspakkeren 760 (fig.lC) ved det nederste grusrør 680. Da de to rørlengdene ikke kan til-passes nøyaktig vil det være nødvendig å ha en glideskjøt-svivelkobling 7 54 i den indre rørstreng. Det indre element 7 56 glir vertikalt og kan dreie seg i det ytre element 7 58,

og mellom de to elementene er det en ikke vist fluidiumtetning.

Som vist i fig. 18C går rørene 750 og 752 inn i toppen av gruspakkeren 7 60. Ved toppenden av gruspakkeren 760 står røret 750 i forbindelse med den aksiale sirkulasjonspassasje 762,, og ringrommet 751. mellom rørene 750 og 752 står i forbindelse med de ytre passasjer 764 og 766.

Rundt utsiden av gruspakkeren er det nedadrettede kopp-pakninger 7 68 og 77 0. Under kopp-pakningene 768 og 770 står sideveis gruspassasjer 772 og 774 i forbindelse med den indre ringpassasje 77 6, og det er i flukt med grusportene 686 og 688 når gruspakkeren 760 er forankret på plass ved den nedre sone ved grusrøret 680, som følge av samvirket mellom forankringsinnstilleren 30 og forankringsverktøyet 32'. Ved den nederste enden av gruspakkeren 760

er det montert oppadrettede kopp-pakninger 778, 780 og 782, og en nedadrettet kopp-pakning 7 84. Mellom kopp-pakningene 780 og 782 er' det sideveis sirkulasjonspassasjer 786 og 788 som står i forbindelse med den aksiale sirkulasjonspassasje 762.

Like under gruspakkeren 7 60 er en kuletilbake-slagsventil 8|00. Forbiløp 802 tillater en fluidium-strøm oppover og inn i den aksiale sirkulasjonspassasje 762,

ifra enderøret 830, men setet 804 vil holde igjen nedadrettet. strøm når sirkulasjonen reverseres og kulen 806 presses mot setet.

På omtrent samme sted som kuletilbakeslags-ventilen 800 er det plassert en hylseåpneinnstiller 810.

Den innbefatter et hylseinnstiller-hus og fjærarmer 812 og 814 som hver har en radielt utoverragende skulder med skråkanter. Ved endene av fjærarmene 812 og 814 er det plassert fremspring, med en oppadrettet, radielt utoverragende skulder på toppen.

Den nedre yttterflaten til hvert fremspring er skrådd innover og ;nedover. Fjærarmene 812 og 814 er vist i lett sammen-trykket ;tilstand mot innerveggen i foringen 34 ved nippelen 700.

Under hylseåpner-innstilleren 810 er det i verktøystrengen 60 anordnet en forankringsinnstiller 30 som er vist i forenklet form. Forankringsinnstilleren 30 innbefatter en trekkblokkenhet 76 og en fjærarmkrave 116. Trekkblokkenheten 76 er glidbart montert på kjernedelen 62, som har skjematisk viste spor 88 og 92. En tappp 90 er festet til trekkblokkenheten 7 6 og glir i sporet 92. En tapp 86 er montert i ringen 84, som omgir kjernedelen 72 og befinner seg i et. ringrom 82 i trekkblokkenheten 76. Trekkblokkenheten 76 har skjematisk viste fjærbelastede trekkblokker 94.

Disse presser, mot innerveggen i foringen 34 og bidrar således til en filtrering av forankringsinnstilleren 30 og holder med sin friksjonsvirkning trekkblokkenheten 7 6 på plass i forhold til kjernedelen 72. Trekkblokkenhetens nedre endeflate 114 har den viste hulkoniske form. Under trekkblokkhuset 7 6 er det en fj ærarmkrave 116 med oppadrettede fjærarmer 118 og 120. Fjærarmene 118 og 120 har radielt utdragne skuldre 130 og 132 samt fremspring 134 og 136 ved de øvre ender. Fjærarmene 118 og 120 er vist i samvirke med skulderen 48' på forankringsverktøyet 32' i fig. 18D.

Under forankringsinnstilleren 30 er det anordnet en hylseåpner<L>innstiller 820. Den innbefatter et innstiller-

i

hus med nedadrettede fjærarmer 822 og 824. Hver fjærarm har utdragende skuldre hvis kanter er avskrådd. Fjærarmenes nedre ender har fremspring med oppadrettede og utoverragende.skuldre ved de øvre kanter, og skrått innover og nedover avskrådde kanter nederst. Fjærarmene 822 og 824 er vist i lett sammen-trukket stand mot innerveggen i foringen 34 ved enderøret 730.

Ved strengens 3 0 nedre ende er et enderør 83 0 med en boring eller et løp 83 2. Dette løp danner en forleng-else av boringen eller løp gjennom hylseåpnerinnstilleren 820,

forankringsinnstilleren 3 0 og hylseåpnerinnstilleren 810,

og kommuniserer med tilbakeslagventilen 80 0.

Etter at brønnen er boret og foringsrøret 36

er satt på plass, perforeres foringsrøret på ønskede steder ved produksjonsformasjonene, og eventuell vasking og andre behandlinger kan finne sted. Foringen 34 senkes så ned i foringsrøret ;36 og henges opp ved hjelp av opphenget 600-Foringen 34 vil når den er montert i forings-røret innbefatte så mange grusrør som det forefinnes soner som skal grus.pakkes, her vist to grusrør 620 og 680. Som tidligere nevnt plasseres grusrørene 620 og 680 over de respektive soner som skal pakkes, mens tilhørende grussikter 660 og 720 anordnes ved disse sonene og overspenner dem. Mellom hvert grusrør og tilhørende grussikt er det anordnet polerte nipler 640 og 700, og respektive forankringsverktøy 32 og 32'. Forankringsverktøyene tjener til nøyaktig stillingsplassering av verktøystrengen 60 ved hver sone,

når forankringsinnstilleren 30 samvirker med tilhørende forankringsverktøy.

Over den øvre sone er det anordnet en egnet oppblåsbar foringsrørpakning 610, og under sonen er det anordnet en egnet.oppblåsbar foringsrørpakning 67 0. I oppblåst tilstand vil på denne måten den øvre sone isoleres fra underliggende sone og fra det overliggende brønnring-rom.

Etter at foringen 34 er hengt opp i forings-røret, kjører verktøystrengens 60 ned i brønnhullet. Opera-tøren har valget mellom å blåse opp pakningene 610 og 670 mens verktøystrengen 60 går ned i brønnen, eller han kan velge å blåse opp pakningene ut i fra bunnen, mens han går oppover. Han kan i virkeligheten blåse opp pakningene i hvilket som helst ønsket rekkefølge, men i det etterfølgende skal det her forutsettes at man benytter den metodikk som går ut på at man blåser opp pakningene i fra toppen og nedover j;Med forankringsinnstilleren 3 0 i tilbaketrekningsstillingen senkes verktøystrengen 60 ned til tilnærmet plassering ved forankringsverktøyet 32' i den nedre sone. Verk- tøy strengen-6? trekhes sr. oppover- igjen for å bevirke tilveiebringelse av frigjøringsstillingen, og forankringsinnstilleren 30 senkes så ned igjen for samvirke med forankrings-verktøyet 32'. Dersom forankringsinnstilleren frigjøres under forankringsverktøyet 32', så kan den løftes opp gjennom for-ankringsverktøyet til tross for at forankringsinnstilleren befinner seg a sin frigjøringsstilling. Det skyldes at de skrå ytterkantene på fremspringene 134 og 136 vil styre fjærarmene 118 og 120 forbi skulderen 48' på forankringsverk-tøyet 32'. Forankringsinnstilleren 30 er låst i stilling når de nedadrettede skuldre på fremspringene 134 og 13 6 hviler mot skulderen 48'. Tii forskjell fra situasjonen i fig. 1C vil nå grusrøret 680 være lukket (som grusrøret 620 i fig. 18B) fordi man ennå ikke har truffet tiltak for å åpne røret. Oppblåsingsporten 678 for den oppblåsbare foringsrør-pakning 67 0 overspennes av de nedadrettede kopp-pakninger 7 68 og 770, og de oppadrettede kopp-pakninger 778 og 780 i gruspakkeren 760. Verktøystrengen 60 trykksettes så til ønsket trykk gjennom det glatte rør-ringrom 7 51, for derved å bevirke oppblåsing av pakningen 670. Det trykksatte fluidium når gruspakkeren 670 gjennom ytterpassasjene"764 og 766, den indre ringpassasje 177 6, og gruspassasjene 772 og 77 4 som munner ut i det ringrorn som begrenses av innerveggen i foringen 34, yttersiden av gruspakkeren 760, og kopp-pakningene 768 og 770 samt 778 og 780. Fra ring-rommet går fluidet inn i den oppblåsbare pakning 67 0 gjennom tilbakeslagsventilen 67 8 og bevirker en oppblåsing av pakningen til et bestemt trykk. Etter at pakningen er blåst opp kan gruspakking finne sted ved den nedre sone.

Grusrøret 680 åpnes ved å bevege verktøystrengen 60 slik at forankringsinnstilleren 30 trekkes tilbake. Verktøy-strengen 60 løftes slik at hylseåpner-innstilleren 810 på-virker hylsen 684 i grusrøret 680, som vist i fig.19. Fjærarmene 812 og, 814 i innstilleren 810 vil ekspandere og legge seg an mot skulderen 690 i hylsen 144. En egnet opptrekking vil bringe åpningene 692 og 694 i hylsen 684 til flukt med grusportene 686 og 688 i huset 682, derved åpnes grus-røret 680. I grusrøret 680 åpne stilling vil de radielt utdragne skuldre på fjærarmene 812 og 814 ha fått kontakt med skråkanten som fører til det innsnevrede område over hylsen. Ved denne kontakt vil fjærarmene 812 og 814 trykkes sammen og frigjøre seg fra hylsen 684, og grusrøret 680 forblir i den åpne stilling. Verktøystrengen 6 0 senkes så ned. til forankringen 62' og løftes så opp igjen for å fri-gjøre forankringsinnstilleren 30, og senkes så ned helt til forankringsinnstilleren 30 låses til forankringen 32'. Gruspakking kan nå påbegynnes.

En masse bestående av et bærefluidium som inne-holder grus, pumpes ned igjennom ring-rommet 7 51 og inn i passasjene 764 og 766, den indre ringpassasje 776 og ut igjennoim gruspassasjene 77 2 og 774 og mn i ring-rommet. Deretter går massen igjennom, grusportene 686 og 688, og inn i den nedre soneringrom, hvor grusen avsettes. Bærefluidet går tilbake inn i foringen 34 gjennom grussikten 720, idet grusen holdes igjen på utsiden av sikten 720 som følge av at åpningen i sikten er dimensjonert for dette formål.

Det grusfrie bærefluidet går så inn i/ enderørets løp 832

og går opp forbi tilbakeslagsventilen 800. Fluidet går så igjennom den aksiale sirkulasjonspassasje 762 i gruspakkeren 760 og videre1 opp igjennom røret 750 og til overflaten. Sirkulasjon av grusmasse fortsettes for derved å bygge opp en gruspakke i fra et nivå under grussikten 720 og til et sted over, hvorved det tilveiebringes en barriere mot sandmigreringi fra sonen inn i foringen 34. Når trykkmot-standen observeres ved overflaten har man en indikasjon på

L

at grus er avsatt i den nedre sone til et nivå høyere enn toppen av grussikten 720,og pakkingen er da ferdig.

Nårman så ønsker kan gruspakken konsollideres ved at den trykksettes eller "klemmes". For dette formål settes et trykk på ned igjennom ringrommet 751 etterat røret 750 er avstengt ved overflaten. Trykket vil virke på gruspakken gjennom den samme sirkulasjonsbane som beskrevet

ovenfor. Fluidet holdes igjen under gruspakkeren 760

ved hjelp av den nedadrettede kopp-pakning 784, på samme måte som ved normal sirkulasjon. For å rense det indre av verktøystrengen 60 for rester, kan sirkulasjonen reverseres idet man da benytter et rent fluidium. For utførelse av denne operasjon kreves ingen bevegelse i brønnhullet. Det eneste operatøren behøver å gjøre er å åpne røret 7 50 igjen etter at en eventuell klemming er utført. Rent fluidium sende ned igjennom røret 750 til den aksiale sirkulasjonspassasje 762 i gruspakkeren i gruspakkeren 760. Når fluidet når tilbakeslagsventilen 800 settes kulen 860 mot ventilsetet 804 og stenger for nedadrettet strømning. Rent fluidium vil nå gå ut igjennom gruspakkeren 7 60 gjennom de sideveis sirkulasjonspassasjer 786 og 788, og vil strømme oppover, forbi de sammenklappede kopp-pakninger 778 og 780 og tilbake gjennom gruspassasjene 772 og 774 og inn i ringpassasjen 776, gjennom de ytre passasjer 764 og 766 og til rør-ringrommet 751.

Når rent fluidium kommer tilbake til overflaten vil pakkingen være ferdig.

Nå kan verktøystrengen 6 0 beveges oppover til en høyereliggende sone, mellom de oppblåsbare foringsrør-pakninger 610 og 67 0. Verktøystrengen 6 0 trekkes oppover og derved trekkes forankringsinnstilleren tilbake og frigjør seg fra forankringsverktøyet 32'.. Når verktøystrengen 60 trekkes opp til den neste sone vil de forbipasserende fjærarmer 822 og 824 i hylseåpner-innstilleren 820 trekke hylsen 684 i grusrøret 680 oppover. De oppadrettede skuldre på fremspringene på fjærarmene 822 og 824 vil samvirke med den nedadrettede ringskulder 690 i hylsen 684. Når grusrøret 680 er lukket vil de øvre skulderne på fjærarmene 822 og 824 være i det innsnevrede område over hylsen 684, og fjærarmene trykkes sammen og frigjøres fra skulderen 690. Verktøy-strengen 60 fortsetter opp til neste sone, hvor verktøy-strengen beveges litt nedover og så oppover igjen for derved å frigjøre forankringsinnstilleren 30. Deretter foretas en senking ned i forankringsverktøyet 32. Dersom pakningen 610 over den øvre sone allerede er blåst opp, kan denne avslut-tende opptrekking benyttes for åpning av grusrøret 620, fordi hylsen 624 bringes til samvirke med fjærarmene i hylseåpnerinnstilleren 810.

Når forankringsinnstilleren 30 er bragt til samvirke med forankringen 3 2 kan man påbegynne gruspakkingen ved denne sone, etterat man først eventuelt har blåst opp pakningen 610, dersom denne pakning ikke allerede er blåst opp. Etterat pakkingen av den øvre sone med grus er ferdig kan man trekke opp strengen 3 0 og brønnen kan så settes i produksjon.

Figurene 7A, 7.B, 8 og 9 viser en første alternativ utførelse av en innretning i følge oppfinnelsen.

En foring 34 er anordnet i et foringsrør 36

i brønnhullet. Også her benyttes det et forankringsverktøy 32.

En forankringsinnstiller 230 senkes ned i foringen 34 ved hjelp av verktøystrengen 60, idet den er skrudd sammen med strengen ved hjelp av en overgang 27 0. Fluidiumtetning tilveiebringes av o-ringen 274. En kjernedel 27 2 danner glideføring for trekkblokkenheten 27 6. En tapp er festet til trekkblokkenheten 276 og går i et spor 292 i kjernedelen 272. En utfolding av sporet 292, som er et "J-spor" er vist i fig. 9. Rundt trekkblokkenheten er

det flere rundt omkretsen avstandsplasserte aksiale spor

296 hvor trekkblokker 294. holdes på plass ved hjelp av braketter 298. og 3 00, som er forankret til trekkblokkenheten ved hjelp av | bolter 302 og 304. Trekkblokkene 294 presses utover an fjærene 3 06. Den høyere siden av trekkblokkenheten 27 6 er på tegningen dreiet 4 5° for derved å vise det.i

aksialretningen forløpne avflatede parti 310 som befinner seg mellom hver trekkblokk 294, i fra toppen av trekkblokkenheten 276 og til portene 312 som står i forbindelse med den hulkoniske munning 314 nederst i trekkblokkenheten. Kjernedelen 27 2 kan på samme måte som kjernedelen 7 2 ha en boring 264 som tilveiebringer forbindelsen mellom boringen 62 i verktøystrengen 60 og boringer 266 og 68 under kjerne-

delen 272.

Under trekkblokkenheten 27 6 er det anordnet

en fjærarmkrave 116 med fjærarmer 118 og 120, som beskrevet tidligere. Fjærarmene 118 og 120 har skuldre 130 og 132, og hver av disse har en flat ytterkant mellom skrå-, fremre-og bakre kanter. Over skulderne 130 og 132 er det fremspring 134 og 136, med radielle nedadrettede skuldre 138 og 140. Over disse er det aksiale avflatninger og innoverskrånende ytterkanter frem til endene 126 og 128. Fjærarmkragen 116

i er festet til kjernedelen 272 ved gjengesamvirke mellom et nedre hus 322 og kjernedelen 272. Fluidiumtetning dannes av o-ringen 324.<:>Resten av verktøystrengen under forankringsinnstilleren 230 er betegnet med henvisningstallet 142.

Forankringsinnstilleren 230 betjenes ved dreiebevegelser såvel som opp-og nedadgående bevegelser av verk-tøystrengen 60, idet kjernedelen 272 utfører de samme bevegelser. Når forankringsinnstilleren 230 er i frigjørings-stillingen, vist i f-igurene 7A og 7B, vil tappen 290 befinne seg i toppen av J-sporet 292 i stillingen 290a, som vist

i i fig.9. Når verktøystrengen 60 og kjernedelen 272 trekkes oppover vil tappen 290 og trekkblokkenheten 276 bevege seg relativt nedover, og den nedre, skrå kanten i sporet 292 vil styre tappen 290 til stillingen 290b. Forankringsinnstilleren 270 vil nå være i tilbaketrekkings-stillingen ; som vist i fig. 8. Den innvendige koniske flate 314 har kamsamvirke med fremspringene 13 4 og 13 6 og presser fjærarmene innover. En derpå følgende nedadrettet bevegelse av kjernedelen 272 vil bevirke av tappen 290 relativt sett går oppover til stillingen 290c, og derved låses forankrings-i innstilleren 230 i tilbaketrekkings-stillingen. For fri-gjøring benyttes en oppadrettet bevegelse av kjernedelen 272 etterfulgt av en nedadrettet bevegelse og en 30° dreining mot høyre, hvorved trekkblokkenheten 27 6 går til stillingen som vist i f,ig. 7A og forankringsinnstilleren går til sin , frigjøringsstilling. På samme måte som ved forankringsinn-

stilleren 30 holdes her trekkblokkenheten 276 vekk fra fjærarmene 118 og 120 ved trekkblokkenes 294 friksjonssamvirke med innerveggen i foringen 34.

Ved bruk vil forankringsinnstilleren senkes ned i foringen 34 sammen med annet verktøy som samvirker med utstyr i foringen 34 i de ønskede nivåer, helt til man eksempelvis støter på det første forankringsverktøy 32. Fjærarmene 118 og 120 vil da få kontakt med skulderen 48, og verktøy-strengen forankres. Dersom man ønsker å gå til et lavere for-ankringsverktøy vil en opptrekking av verktøystrengen 6 0 automatisk bevirke en tilbaketrekking av forankringsinnstilleren, og en etterfølgende senking av verktøystrengen 60 vil låse forankringsinnstilleren 230 i dens tilbaketrekkingsstilling. På det omtrentlige ønskede nedre nivå vil en oppadrettet bevegelse etterfulgt av en 30° dreiebevegelse mot høyre under nedsenkingen av verktøystrengen 6 0 bevirke at fjærarmene 118 og 120 frigjøres slik at de kan låse seg mot ringskulderen i det nedre forankringsverktøy. På samme måte som ved forankringsinnstilleren 3 0 er her fjærarmene 118 og 120 utformet slik at en opphenging hindres i det tilfelle at trekkblokkénheten skulle klemme seg i retning oppover. Dette muliggjør en uttrekking av verktøystrengen 60 fra brønnhullet. De avflatede partier i samvirke med de radielle porter 312 letter en fluidiumbevegelse forbi trekkblokkenheten 276.

Forankringsinnstilleren 23 0 kan benyttes istedenfor en. forankringsinnstiller 3 0 i fig. 18 og 19.

Den eneste forskjell med hensyn til operasjonen er naturligvis at man også utfører en dreiebevegelse med verktøy-strengen. På ; samme måte som ved forankringsinnstilleren 30 vil detvære klart for en fagmann at man kan foreta visse modifikasjoner i forankringsinnstilleren. Således kan tappen 290 plasseres på kjernedelen 272, mens sporet 292 utformes i innerflaten til trekkblokkenheten 27 6.

I fig. 10 - 17 er det vist en andre alternativ utførelse av en forankringsinnstiller.

Forankringsinnstilleren 430 er anordnet i en foring 34 inni et foringsrør 36. Plasseringen skjer også her ved hjelp av verktøystrengen 60. For ordens skyld skal det her gjentas at foreliggende•oppfinnelse naturligvis også kan utøves i et uforet brønnhull.

Foringen 34 er forbundet med en forankring 432 som innbefatter hus 43 4 med et øvre løp 438. Dette øvre løp har i hovedsaken samme innediameter som løpet i foringen 34. Inne i den øvre boring 438 er det med 60° vinkelavstand anordnet aksialtorienterte kilespor 436. Under disse sporene 436 utvider boringen 438 seg ved 442 Det er sørget for en skrå overgang 440 her. I dette utvidede partiet 442 er det anordnet flere forankringsknaster 444, også disse med 60° vinkelsavstand rundt omkretsen. Mellom hver forankringsknast 444, som har en skrå øvre kant,et aksialt forløpende plant midtparti og en radielt innoverskrånende nedre kant, er det utformet kanaler 446 (se fig. 15 og 17). Under knastene 444 fortsetter løpet 442 ned til forankringsknaster 448. Disse har radielle skuldre ved sine øvre kanter, aksialt forløpne plane midtpartier og skrå nedre kanter. Forankringsknastene 448 er også anordnet med 60° vinkelavstand rundt omkretsen og er aksialt innrettet i forhold til forankringsknastene 4 44. Mellom forankringsknastene 448 dannes det kanaler 450,som er identiske med kanalene 446. Under forankringsknastene 4 48 smalne: boringen 442 av til en nedre boring 454, med en skrå overgangs-kant 452. Aksialt orienterte kilespor 456 har anordnet i innerveggen i den nedreboring 4 54. I dette partiet har man i hovedsaken samme innvendige diameter som i foringen 34. Kilesporene 436 og 456 har 60° vinkelavstand rundt omkretsen, men mens kilesporene 456 er aksialt innrettet i forhold til forankringsknastene 444 og 448 er kilesporene 436 30° ut av fase, og er således innrettet etter kanalene 446 og 450.

Forankringsinnstilleren 430, som inngår i verktøy-strengen 60, har om så ønskes en aksial passasje som muliggjør gjennomføring av fluidium ifra verktøystrengen 60 og til brønnboringen under forankringsinnstilleren 43 0. Forankringsinnstilleren 430 er festet til verktøystrengen 60 ved hjelp av en overgang 450. Fluidiumtetning tilveiebringes mellom kjernedelen 464 og overgangen 460 ved hjelp av en tetning

462. På utsiden av kjernedelen 464 er det anordnet en trekkblokkenhet 468. Denne hindres i å rotere rundt kjernedelen 464 som følge av kilesamvirket med utsparingen 466, vist med stiplede linjer. Trekkblokkhuset 468 og fjærarmkraven 484 er låst på kjernedelen 464 som følge av kjernedelens skrusamvirke med overgangen 460. Trekkblokkenheten har trekkblokker 47 0

som er fordelt rundt omkretsen med 6 0° vinkelavstand, og befinner seg i spor 472. Hver trekkblokk 470 presses utover av en fjær 482 og holdes på plass i sitt spor ved hjelp av braketter 474 og 476. Disse brakettene er festet til trekkblokkenheten 468 ved hjelp av bolter 478 og 480. Fra fjærarmkraven 484 rager det 'ned fjærarmer 488. Disse har også innbyrdes vinkelavstand på 60°. Hver fjærarm 488 har en utadrettet skulde: 49, som begrenses av en øvre og en nedre skråkant. Ved fjærarmen 488 nederste ende er det et fremspring 490 med en radielt forløpende oppadrettet skulder 494, etterfulgt av en i aksialrétningen plan flate og en innoverskrånende ytre kant 496 som går mot fjærarmenden 498. Under fjærarmkraven 484 på kjernedelen 464 har en fjærarmkrave 500 oppadrettede fjærarmer 504 med; 60° vinkelavstand. Disse fjærarmene svarer til fjærarmene 488. De har respektive utadrettede skuldre 506, fremspring 508 med radielle nedadrettede skuldre 510, over hvilke det befinner seg i aksialrétningen plane kanter, og innoverskrånende ytre kanter som strekker seg oppover til fjærarmenden 514. Begge sett fjærarmer presses utover. Under og i anlegg mot fjærarmkraven 50 0 er det en trekkblokkenhet 516

med de 60° vinkelavstander plasserte trekkblokker 520 i spor 522. Trekkblokkene 520 presses utover av respektive fjærer 532 og holdes på plass i sporene ved hjelp av braketter 524 og 526 som igjen holdes på plass ved hjelp av bolter 528 og 530. En dreiebevegelse av fjærarmkraven 500 i forhold til kjerne-

delen 464 hindres som følge av kilesamvirket med utsparingen 502 og en dreiebevegelse av trekkblokkenheten 516 hindres som følge av kilesamvirket med utsparingen 518. Begge disse to utsparinger 502 og 518 befinner seg i kjernedelen 464. Trekkblokkenheten 516 og fjærarmkraven 500 holdes på kjernedelen 464 som følge av sammenskruingen mellom overgangen

534 og kjernedelen . '404 .Fluidiumtetning tilveiebringes i dette området ved hjelp av o-ringen 536. Resten av verktøy-strengen 60 er betegnet med henvisningstall 142 og henger ned ifra overgangen 534. Fjærarmene 488 og 504, såvel som trekkblokkene 470 og 520 er alle plassert på samme sted rundt om-kresten på kjernedelens utside.

Ved bruk plasseres denne andre alternative ut-førelse i foringen 34 hengende i verktøystrengen 60. Når forankringen 432 nås vil de nedre fjærarmer 504 gå mot knastene 448, og operatøren vil observere at verktøystrengen 60 begynner å ta vekt. Verktøystrengen dreies nå mot høyre, maksimalt 30°, og som følge av avstanden mellom skulderne 510 og trekkblokkene 520 og avstanden mellom forankringsknastene 448 og sporene 456, vil trekkblokkene 50 falle ned i sporene 456, og forankringsinnstilleren 430 låses ^på plass. Denne orienterinc er vist i fig. 10A og 10B. Fig. 13, som er et horisontalsnitt etter linjene a-a i fig. 10A, viser sporene 436. Fig. 14, som er et horisontalsnitt etter linjen b-b i fig. 10B, viser innretningen mellom de nedre fjærarmer 304 og forankringsknastene 448.|

For å frigjøre forankringsinnstilleren 43 0 og verktøystrengen 60 etterat de ønskede operasjoner er utformet på det nivå hvor forankringen 432 er lokalisert, tas verktøy-strengen 60 opp helt til skulderne 494 på de øvre fjærarmer 488 for kontakt med forankringsknastene 444. Denne mellomstilling er vist i fig. 11A og 11B. Fig. 15, som er et snitt etter linjen c-c i fig. 11A, viser innrettingen mellom fjærarmer 488 og forankringsknaster 444. Trekkblokkene 520 har frigitt seg fra og befinner seg nå over sporene 456>, og trekkblokkene 86, som er aksialt innrettet i forhold til sporene 430 er nå 30°: ute av fase med disse, og hviler mot innerveggen i løpet 438. Verktøystrengen 60 dreies nå i gjen 30° mot høyre. Trekkblokkene 47 0 faller ned i sporene 43 6 og forankringsinnstilleren 430 vil igjen være låst i forhold til forankringsverktøyet 43 2.

Fig. 16, som er et snitt etter linjen d-d i

fig. 12A, viser trekkblokker 470 i sporene 436. Løpet i foringsrøret er ikke gitt noen dreiebevegelse, slik tilfellet er ;i fig. 12A. I denne stilling vil imidlertid samtlige fjærarmer være iflukt med kanalene 446 og 450

mellom knastene 444 og 448, og det samme gjelder for trekkblokkene 470 og 520. Fig. 17, som er et snitt gjennom fig. 12A etter linjen e-e, viser innretningen av fjærarmer 488 og kanaler 446. Denne stilling er vist i fig. 12A og 12B, hvor forankringsverktøyet 43 2 her dreiet 3 0° for oversiktens skyld, istedenfor verktøystrengen 6 0 og forankringsinnstilleren 4 30. Nå kan verktøystrengen således enten løftes eller senkes gjennom forankringen til et annet nivå, uten å forstyrres av forankringsknastene.

En bevegelse av forankringsinnstilleren 43 0 gjennom foringen 34 lettes av skulderne 490 og 506, idet disse presser fjærarmene innover slik at deres tendens til fast-henging reduseres. Når fjærarmene når boringen 442 som har en større diameter, vil fjærarmene imidlertid tillate seg å gå radielt utover, og kan få samvirke med forankringsknastene 444 og 448. Skulderne 490 og 506 letter også fjærarmenes bevegelse over låseknastene.

For en fagmann vil det også her være klart at man kan ha visse modifikasjoner. Eksempelvis kan antall trekkblokker, fjærarmer, fremspring og/eller kilespor varieres for derved å Variere den vinkelbevegelse som må utføres. Istedenfor den viste bladfjær kan trekkblokkene presses ut ved hjelp av andre midler. Fjærarmene kan vende fra hverandre istedenfor mot hverandre. Plasseringen av trekkblokkene kan varieres. Det kan benyttes bare ett sett trekkblokker med to sett kilespor, eller man kan utforme fjærarmene som en kompleksfjær.1 Oppfinnelsen er således ikke begrenset til de

viste utførelseseksempler.

I tillegg til de nevnte modifikasjoner og alternativer vil det for en fagmann også være klart at man eksempelvis i det først beskrevne utførelseseksempel og det første alternative utførelseseksempel kan endre lengden av fjærarmene og den aksiale utstrekningen av de skrå flatene på trekkblokkenheten, slik at fjærarmene aldri h elt frigjøres fra trekkblokkenheten, men tillates å presses utover tilstrekkelig til samvirke med en skulder på et forankrings-verktøy. En annen mulighet er å holde samme aksiale dimensjon for fjærarmer og trekkblokkflater, men sørge for at fjærarm-skulderne rager tilstrekkelig langt nok ut til at man får den

ønskede kontakt med forankringsverktøyet. Det kan også naturligvis benyttes mindre enn fire fjærarmer eller fler enn fire fjærarmer, avhengig av foringens dimensjon, eller av foringsrørets dimensjon. Det vil også være mulig å benytte flere trekkblokker, for sentralisering av fjærarmene i brønnhullet, om det finnes nødvendig. Istedenfor fjærarmer kan man også benytte fjærbelastede klør eller tenner med skrå kanter.

Claims

1. Innretning for plassering og forankring av en verktøystreng i det minste på ett sted i et brønnhull med tilhørende ledningsanordning, karakterisert v ed at den innbefatter en forankringsanordning som er festet til ledningsanordningen på det nevnte sted i brønn-hullet, og en forankringsinnstiller-anordning som er festet til verktøystrengen, hvilken forankringsinnstiller-anordning innbefatter midler beregnet for samvirke med et og frigjøring fra forankringsanordningen.

2. Innretningen ifølge krav 1, karakterisert ved at de nevnte midler er beregnet for samvirke med og frigjøring fra forankringsanordningen i samsvar med bevegelser av verktøystrengen.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at verktøystrengens bevegelser er aksial-bevegelser.

4. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at verktøystrengens*-bevegelser er aksial-bevegelser og dreiebevegelser.

5. innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at de nevnte midler innbefatter i det minste en fjærarm med en frigjøringsstilling og en tilbaketrekkingsstilling beregnet for å samvirke med forankringsanordningen i f rig jørings.stillingen når den er plassert ved denne.

6. innretning ifølge krav 5, karakterisert v je d at de nevnte midler videre innbefatter en tilbaketrékkingsanordning for tilveiebringelse av frigjørings-stillingen og tilbaketrekkingsstillingen til den nevnte i det minste en fjærarm.

7. Innretning i følge krav 6, karakterisert ved en skulderanordning på forankringsanordningen, hvilken skulderanordning er beregnet for samvirke med den nevnte i det minste ;ene fjærarm i den nevnte f rig jøringsstilling.

8. Innretning ifølge krav 7, karakter-is e r [ t v e d en skulderanordning på den . nevnte minste fjærarm,'; idet den nevnte i det minste ene fjærarmanordning i den nevnte frigjøringsstilling samvirker med forankrings--skuIderanordningen.

9. "innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at forankringsskulderanordningen trekker seg radielt innover ifra ledningen, at fjærarmskulderanordningen strekker seg radielt utover fra fjærarmen, og at den ytterste kanten til f j;ærarmskulderanodningen er plassert på en radius som er større enn radien til forankringsskulderano^dningens innerste kant når den nevnte i det minste ene fjærarm er i frigjørinsstillingen, og ved at den ytterste kanten til den nevnte fjærarmskulderanordning er plassert på en radius som er mindre enn radien til forankringsskulderanordningens innerste kant når den nevnte i det minste ene fjærarm er i den nevnte tilbaketrekkingsstilling.

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at den innbefatter flere fjærarmer.

11. innretning ifølge krav 6y karakterisert ved at tilbaketrekkingsanordningen har en skrå flate og .er aksialt glidbart montert på forankringsinnstilleren, idet tilbaketrekkingsanordningen bevirker tilbaketrekkings-stillingen til fjærarmen med en aksial bevegelse mot fjærarmen og radielt innoverrettet klemkontakt med den skrå flate, og bevirker frigjøringsstillingen ved aksial bevegelse vekk fra fjærarmen og i frigjøring derfra.

12. innretning Ifølge krav 11, karakterisert ved at den del av forankringsinnstilleren hvortil verktøystrengen er festet og hvor tilbaketrekkingsanordningen er montert innbefatter en kjernedel med spor på overflaten, hvilket spor har aksiale komponenter og omkretskomponenter og har minst en utsparing, og ved at tilbaketrekkingsanordningen innbefatter en tapp som er glidbart i sporet slik at tilbaketrekkingsanordningen derved styres aksialt i forhold til fjærarmen, og ved at når tappen går inn i den nevnte utsparing vil den nevnte innoverrettede klemkontakt mellom den skrå flate og fjærarmen opprettholdes selektivt.

13.. Innretning ifølge krav 12, karakter-is e r jt ved at kjernedelen er sylindrisk, at sporet innbefatter et J-spor, idet J-sporet har en aksial komponent og en utsparing som er forskjøvet i forhold til aksial-komponenten langs omkretsretningen, og ved at tappen innbefatter en tapp som er festet til tilbaketrekkingsanordningen og kan gå inri i.og ut av utsparingen i samsvar med kjernedelens aksial- og dreiebevegelse.

14. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at minst en del av kjernedelene er sylindrisk, at sporanordningen innbefatter første og andre spor, idet det første spor har en aksialkomponent og det andre spor har aksiale og omkretskomponenter og minst en utsparing, idet den nevnte tappanordning innbefatter første og andre tapper, hvorhos den ene enden av den er festet til tilbaketrekkingsanordningen mens den andre enden er glidbart opptatt i det nevnte første spor, og den nevnte andre tapp er festet til en ringanordning som er aksialt og dreibart anordnet rundt kjernedelen og er dreibart og glidbart opptatt i et "ringrom i tilbaketrekkingsanordningen, Idet den nevnte andre tapps frie ende er anordnet i det nevnte andre spor, slik at når verktøystrengen beveges opp og ned vil den nevnte første tappp hindre en rotasjons-bevegelse av tilbaketrekkingsanordningen, mens den nevnte andre tapp vil følge en bane som bestemmes av det nevnte andre spor og gå inn i den nevnte utsparing og gå ut av utsparingen ved en etterfølgende aksialt rettet resiproserende bevegelse,

15. Fremgangsmåte ved plassering av en verktøystreng på ønskede steder i et brønnhull, karakterisert : ved at i hovedsaken like forankringsanordningen plasseres på de ønskede steder i brønnhullet, ved at en forankringsinn-stilleranordning innkorporeres i verktøystrengen, ved at forankringsinnstilleranordningen i verktøystrengen beveges til i nærheten av.; en av de nevnte forankringsanordninger hvor forankring skal finne sted, at den nevnte ene forankrings anordning bringes til samvirke med forankringsinnstiller-anordnirigen, iat forankringsinnstilleranordningen frigjøres fra forankringsanordningen, at forankringsinnstilleren i verktøystrengen beveges til et annet sted, og der bringes i samvirke med den tilhørende forankring.