NO802995L - Crossover-verktoey. - Google Patents

Description

Ukonsoliderte formasjoner, særlig slike som inneholder løs sand og myke sandsténlag, byr på stadige problemer under produksjon av brønner som følge av migrasjon av løs sand og degradert sandsten inn i brønnhullet ettersom formasjonen brytes ned under påvirkning av trykk og fluidum strømmer derigjennom. Denne migrasjonen av partikler kan bevirke tilstopping av strømningspassasje inn i brønnens produksjonssystem, og kan i alvorlig grad bevirke errosjon av utstyret. I noen til-feller kan tilstopping av produksjonssystemet føre til full-stendig stopp av strømning,og eller "dreping" av brønnen.

En fremgangsmåte for kontrollering av sandmigrasjon inn i et brønnhull består i å plassere en gruspakke på utsiden av en perforert eller slisset foring eller sikt som er plassert tvers over en ukonsolidert formasjon, slik at det derved tilveiebringes en barriere mot migrerende sand fra formasjonen, mens en fluidumstrømning fremdeles tillates. Grusen føres til formasjonen i form av en grusmasse, idet bærefluidet fjernes og returneres til overflaten. Grusen må dimensjoneres slik at man får en effektiv hindring mot sandmigrasjon gjenn-

om pakken, og åpningene i foringen eller sikten må dimensjoneres slik at grusen vil avsette seg på utsiden, mens bærefluidet går inn gjennom foringen eller sikten og opp til overflaten.

Reverserende sirkulasjon benyttes ofte når brønn-hull gruspakkes. Vanligvis plasseres en foringsenhet som innbefatter en perforert foring eller en sikt, tvers over den ukonsoliderte formasjon eller sone som skal pakkes, og deretter settes en pakning på plass over sonen, over foringen

og brønnhullets foringsrør (eventuelt brønnhullveggen dersom brønnhullet ikke er utforet), slik at derved sonen isoleres

fra overliggende soner. En rørstreng kjøres ned i foringsenheten i området ved sonen, slik at det mellom foringen og den innvendige rørstreng tilveiebringes et ringrom. Grusmasse pumpes ned gjennom dette ringrom, ut i ringrommet mell-

om foringen og foringsrøret på et egnet sted over sonen, og synker så ned og avsetter seg i området ved sikten, mens bærefluidet går inn gjennom sikten i foringsenheten og fjernes i fra soneområdet gjennom rørstrengen. Et crossover-verktøy benyttes for styring av returnerende fluidum tilbake til ut-

siden av foringsenheten, og fluidet går så opp til overflaten. På overflaten kan man observere en trykkoppbygning når grus-nivået når toppen av sikten, og dette tjener som indikasjon på at pakkingen er oppnådd. Deretter stoppes strømmen av grus-ladet fluidum. Om nødvendig kan så crossover-verktøyet lukk-es og trykk utøves i samme retning som massestrømmen, for derved å presse massen inn i formasjonen og derved konsolidere gruspakken. Etter pressingen åpnes crossover-verktøyet igjen og sirkulasjonen av fluidum reverseres. Rent fluidum pumpes da ned gjennom rørstrengen og tilbake opp i ringrommet mellom rørstrengen og foringsenheten, for utspyling av dette område. Deretter kan brønnen eventuelt utsettes for andre behandlinger etter behov, og settes i produksjon.

Som et alternativ til bruk av crossover-verktøyet for å styre returnerende fluidum til utsiden av foringsenheten under gruspakkingen, er det tidligere kjent å benytte konsen-truske indre og ytre rørstrenger over den sone som pakkes, idet det benyttes et crossover-verktøy for å styre returen til ringrommet mellom rørstrengene, og så opp til overflaten. Det skal her eksempelvis vises til US patentskrift nr. 4 044 832. Det derfra kjente crossover-verktøy utgjør en del av en gruspakkeinnretning og er ikke et enhetlig verktøy i seg selv, men utgjør en del av en indre rørstreng som samvirker på visse tetningssteder med foringsenheten for derved å styre fluidet i bestemte baner. Operasjonen av crossover-mekanismen er avhengig av oppadrettede og nedadrettet bevegelse av den indre rørstreng over en bestemt strekning, hvilket i og for seg er vanskelig i dype og sterkt avvikende hull. Inkorporeringen av crossovervkertøyet i selve pakkerutstyret, sammen med det krav at crossover-enhetén skal samvirke med foringsenheten i nærheten av sonen for lukking av sirkulasjonsbanen, begrenser bruk av denne kjente innretning til enkeltsone-brønn-hull. Det er ikke mulig å låse crossover-verktøyet i åpen eller lukket stilling, og pressingen av gruspakken blir derfor usikker. Bruk av såvel et crossover-verktøy som konsentriske rørstrenger opp til overflaten bryter dessuten med en hensikt med bruken av crossover-verktøyet, nemlig å eliminere doble rørstrenger opp til overflaten.

En annen kjent utførelse for et crossover-verktøy er vist i US patentskrift 3 710 862, hvor et crossover-verk-tøy kan låses i åpen eller lukket stilling ved bruk av en innvendig roterende J-spor-mekanisme. Dette crossover-verktøy-et er imidlertid også en del av gruspakke-innretningen som så-dann, og returnerer fluidum opp til overflaten forbi forings-røret, en teknikk som kan resultere i forstyrrelser av høyere formasjoner i flersone-brønnhull. Konstruksjonen og plass-eringen av crossover-verktøyet gjør det umulig å gruspakke mer enn en sone under en enkelt tur eller trip i brønnhullet, og bestemmelsen av hvorvidt crossover-verktøyet er åpent eller lukket ved målinger på overflaten er meget upraktisk i forbindelse med dype eller avvikende brønnhull som følge av muligheten for strekkforlengelser i rørstrengen og oppheng-inger mellom røret og foringen.

US patentskrift nr. 3 426 409 viser et crossover-verktøy som utgjør en del av en gruspakkeinnretning, med en J-spor-mekanisme for låsing av verktøyet i åpen eller lukket stilling. Bruk av et J-spor krever imidlertid en rotasjonsbevegelse av rørstrengen, og dette er vanskelig å ha styring med i dype eller avvikende brønnhull. Inkorporeringen av crossover-verktøyet i en annen innretning hindrer også verk-tøyets bruk ved gjentatte operasjoner i ulike soner i et brønn-hull under en og samme tur eller trip.

Med foreliggende oppfinnelse tar man sikte på å overvinne de ulemper og problemer som man kjenner i fra den tidligere kjente teknikk, og baserer seg på bruk av et enhetlig crossover-verktøy anordnet på toppen av en konsentrisk streng av rør i en flersone-brønn. Crossover-verktøyet i foreliggende oppfinnelee innbefatter en ytterhylse anordnet rundt et innerlegéme som har vertikale passasjer for fluidumforbindelse mellom rørstrengen hvormed crossover-verktøyet er opphengt i brønnhullet og ringrommet mellom de underliggende konsentriske rørstrenger, såvel som sideveis rettede sirkulasjonspassasjer som kommuniserer med det indre av den underliggende indre rørstreng. De nevnte sidepassasjer vil når de flukter med porter i ytterhylsen tillate en fluidumstrøm mellom det ytre ringrom (mellom borerøret og foringen eller beønnhullets vegg) og den indre rørstreng under crossover-verktøyet. Crossover-verktøyet kan være låst enten i sirkulasjonsstillingen, helst i lukket prøvestillingå eller i en lukket forbiløpsstilling, ved bruk av en innvendig roterende spormekanisme og fang-sneppringenhet. Alle operasjoner av verktøyet skjer ved hjelp av oppadrettede og nedadrettet bevegelse av rørstrengen som crossover-verktøyet (og andre verktøy i strengen) henger i. Fordi crossover-verktøyet i foreliggende oppfinnelse er anordnet over den høyeste sone i brønnhullet vil all retur gå til toppen av foringen gjennom ringrommet mellom rørstrengene, og derved går returen isolert i fra de soner som ligger over den sone som pakkes. I till-egg vil, som følge av at crossover-verktøyet er plassert slik, retur føres i foringsrør-rørringrommet uten at det nødvendig å ha en dobbelt rørstreng opp til overflaten. Det er også mulig å foreta pakking av flere soner i løpet av en tur eller trip, fordi crossover-verktøyet ikke er avhengig av samvirke med foringen for sin operasjon. Bevegelsen av verktøystreng-en inne i brønnhullet lettes også som følge av anordningen av forbiløpene, som også kan låses i åpen og lukket stilling under den resiproserende bevegelse av rørstrengen.

Det kan tenkes alternative utførelser av oppfinnelsen. En første alternativ utførelse er en hvor man gir avkall på den lukkede prøvetilstand, men allikevel benytter samme type betjeningsmekanisme. En andre alternativ utførelse er en hvor det benyttes en forenklet sneppring-betjenings-anordning, dvs. at den roterende spormekanisme utelates.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor

fig. la, lb, lc og ld viser vertikalsnitt gjennom crossover-verktøyet ifølge oppfinnelsen i sirkulasjonsstillingen,

fig. 2, 2b, 2c og 2d viser vertikalsnitt gjennom ctossover-verktøyet i lukket prøvestilling, med forbiløpene lukket,

fig. 3a, 3b, 3c og 3d viser et vertikalsnitt av crossover-verktøyet i lukket forbiløpssti Iling, med åpne forbi løp,

fig. 4a og 4b viser utfoldinger av sporutførelser

som benyttes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse,

fig. 5 viser et horisontalt snitt etter linjene

x-x i fig. la,

fig. 6a, 6b og 6c viser et vertikalsnitt av en

alternativ utførelse av verktøyet, i sirkulasjonsstillingen,

fig. 7a, 7b og 7c viser et vertikalsnitt av den

alternative utførelse av verktøyet i lukket stilling,

fig. 8a og 8b viser utfoldinger av sporutførelser

som benyttes i verktøyet i fig. 6 og 7,

fig. 9 viser et horisontaltsnitt etter linjen x-x

i fig. 6,

fig. 10a og 10b viser et vertikalsnitt av en

andre alternativ utførelse av verktøyet, i sirkulasjonsstillingen,

fig. Ila og 11b viser et vertikalsnitt av den andre alternative utførrlse av verktøyet i lukket stilling,

og

fig. 12a, 12b, 12c, 12d og 13 viser rent skjematisk

bruk av crossover-verktøyet under gruspakking.

Under særlig henvisning til fig. la, lb og lc kan man se at crossover-verktøyet 28 henger i fra et borerør 20,

i et foringsrør 22. Crossover-verktøyet 28 innbefatter en legeme 84 med en rundt dette anordnet hylse 30 som er festet til det opp til overflaten gående borerør 20.

Ytterhylsen 30 er i utførelseseksemplet sammensatt av enkeltseksjoner. En overgangshylse 32, som crossover-verktøyet 28, og underliggende verktøystreng) er opphengt med, er skrudd sammen med en øvre fanghylse 36. En O-ring 34 tilveiebringer en fluidumtetning mellom dem. Den øvre fanghylse 36 er . i sin tur skrudd sammen med nedre fanghylse 42, også er er detanordnet en mellomliggende O-ring 40. Den nedre enden av den nedre fanghylse 42 er festet til et sirkulasjons-porthus 46. Under dette er det en øvre tetningshylse 48, en nedre tetningshylse 42 (med mellomliggende O-ring 50) og et endedeksel 54. I overgangen mellom overgangshyIsen 32 og den øvre fanghylse 36 dannesdet et ringrom 56 hvori en ring 80

er dreibart og glidbart opptatt. Ringen 80 bærer en tapp 78.

En tapp 82 er festet til overganshylsen 32 over ringrommet 56. Under ringrommet 56 har den øvre fanghylse 36 et utvidet løp over en vesentlig strekning, etterfulgt av en ytterligere løps-utvidelse som danner den øvre delen av et sneppring-ringrom 60. I overgangen mellom den øvre fanghylse 36 og den nedre fanghylse 42 dannes et ringformet sneppringrom 62, og under denne vil løpet i den nedre fanghylse 42, hvis innerdiameter svarer til innerdiameteren til den øvre fanghylse 36 over sneppring-rommet 62, danne den nedre del av sneppring-rommet 60.

En ringtetning 66 er plassert ved overgangen mellom nedre fanghylse 42 og sirkulasjonsporthuset 46, og i overgangen mellom huset 46 og en øvre tetningshylse 48 er det lagt inn en ringtetning 68. Mellom ringtetningene 66 og 68 er det plassert sirkulasjonsporter 74 og 76. Disse går gjennom veggen i hylsen 30 og sirkulasjonsporthuset 46. Mellom den øvre tetningshylse 48 og en nedre tetningshylse 42 er det lagt inn en ringtetning.70, og i overgangen mellom nedre tetningshylse 52 og endedekslet 54 er det lagt inn en ringtetning 72. Det tidligere nevnte legeme 84 har en i hovedsaken rørformet kjernedel 86 med et løp 122 som går ubrutt til en sirkulasjonsblokk 108. Bryteflaten til kjernedelen 86 er det rundt omkretsen avstandsplasserte spor 88 og 90 som er maskinert inn i ytterflaten. Utfoldinger av disse sporene 90 og 88 er vist i fig. 5a og 5b. Aksialt under sporene er det anordnet øvre hylseforbi-løp 92 og 94 som går i fra løpet 122 og til yttersiden av kjernedelen 86. Like under forbiløpene 92 og 94 begynner et øvre hylseforbiløps-ringrom 58 (som har variabel lengde, som beskrevet nærmere nedenfor). Rundt og skrudd sammen med kjernedelen 86 underdet øvre hylseforbiløp er et fangskjørt 96. I den nedre enden av dette skjørtet er det en fangdel 98 utformet med en radielt innover avskrådd nedre flate som går over i ytterflaten til kjernedelen 86, en jevn midtflate, og en radielt innoverragende øvre skulder som går over i skjørtet 96. En avstrykerring 38 er plassert i den øvre fanghylse 36

og har avstrykerkontakt med skjørtet 96 over fan<g>delen 98. Under skjørtet 98 er ytterdiameteren til kjernedelen 86 øket noe, og den diameter beholdes ned til de nedre hylseforbiløp

102 og 104, som strekker seg mellom kjernedelens 86 og løp ytterflate. Ytterdiameteren til den sylindriske øvre del av skjørtet 96 er større enn ytterdiameteren til kjernedelen 86 under fangdelen 98. En sneppring 100, som har en innvendig konisk flate øverst og sylinderflate under denne, vil gli i hovedsaken fritt på kjernedelen 86 under fangdelen 98, men vil gli med friksjon på det sylindriske parti av skjørtet 96. Avstrykerringen 44, som sitter i den nedre fanghylse 42, har avstrykerkontakt med kjernedelen 86 under skjørtet 96. Fra i nærheten av den aksialt sett øvre utstrekning av de nedre hylseforbiløp 102 og 104, og videre nedover til et punkt nær ringtetningen 66 er kjernedelen 86 utført med redusert ytterdiameter. På den måten tilveiebringes det et nedre hylse-forbiløps-ringrom 64, hvis lengde kan varieres. Dette ringrom 64 står i forbindelse med forbiløpene.102 og 104. Sirku-las jonsblokken 108 er utformet med en T-formet sirkulasjonspassasje 106 og er fastsveiset til løpveggen i kjernedelen 86 rett innenfor åpningene 110 og 112. Sirkulasjonsblokken 108 har en avstand fra løpveggen i kjernedelen 86 på hver side av sirkulasjonspassasjen 106 slik at fluidum derved tillates å strømme i fra løpet 122 og til den ringformede crossover-passasje 126. Åpningene 110 og 112 er langs omkretsen plassert rett utenfor sirkulasjonsportene 74 og 76. En innerledning 120, som begrenser den aksiale crossover-passasje 124, er festet til sirkulasjonsblokken 108 og har forbindelse med sirkulasjons-passas jen 106. En ytterledning 114 er festet til kjernedelen 86 over verktøyet forbi løpene 116 og 118, som strekker seg mellom ytterflaten til kjernedelen 86 og verktøyforbiløp-i ringrommet 128.

Kopp-pakninger 138 og 144 er montert påkravene 140 og 146, rundt kjernedelen 134, idet 0-ringer 142 og 148 danner fluidumtetninger mellom kjernedelen og de respektive kraver. Kraven 146 ligger an mot den utvidede nedre enden av kjernedelen 134, og holdes i aksial avstand fra kraven 140 ved hjelp av en kravehylse 136. En crossover-overgangsdel 132, som er festet til såvel kjernedelen 134 som kjernedelen 86, holder kravene 140 og 146 og kravehylsen 136 i stilling.

Et indre glatt rør 150, passasjen 124 har således forbindelse med rørløpet 154. Et ytre glatt rør 152 er festet til den ytre ledning 114, og ringrommet 156 har således forbindelse med passajen 126.

Fig. 1-5 er av særlig betydning i forbindelse med forståelsen av hvordan verktøyet 28 virker, under utnyttelse

av en innvendig roterende spormekanisme og en sneppring-fangenhet. Ytterhylsen 30 er glidbart anordnet rundt legemet 84. En bevegelse av ytterhylsen 30 opp og ned ved hjelp av borerøret 20 bevirker tilstandsendringer i crossover-verktøyet

28 fra en åpen tilstand (fig. 1) til en lukket prøvetilstand (fig. 2) og til en lukket forbiløpstilstand (fig. 3). Når verktøyet 28 er i den åpne tilstand som vist i fig. 1 vil sirku-las jonsportene 74 og 76 i hylsen 30 flukte med åpningene 110 og 112 og sirkulasjonspassasjen 106, som går til den aksiale sirkulasjonspassasje 124. I den åpne tilstand vil åpningene 110 og 112 være overspent av ringtetningene 66 og 68, mens ringtetningene 68 og 70 overspenner verktøyforbiløpene 116

og 118 i legemet 84 og således isolere ringrommet 16 fra ringrommet 18 under verktøyet 28. I den lukkede prøvetilstand

(fig. 2) overspennes åpningene 110 og 112 av ringtetningene

68 og 70, og er således isolert fra ringrommet 16. Verktøy-forbiløpene 116 og 118 er også lukket, fordi de overspennes av ringtetningene 70 og 72. Når verktøyet 28 er i den lukkede forbiløpstilstand, som vist i fig. 3, overspennes åpningene 110 og 112 igjen av ringtetningene 68 og 70, og åpningene er således avstengt fra ringrommet 16, og verktøyforbiløpene 116 og 118 er åpne. For å sikre positiv låsing i den lukkede prøvetilstand og den lukkede forbiløpstilstand av verktøyet 28, benyttes den i fig. 4a, 4b og 5 viste spormekanisme i samvirke med sneppringen 100 og fangdelen 98. For å sikre at ytterhylsen 30 ikke roterer i forhold til legemet 84 glir den faste tapp 82 i ytterhylsen 32 i et rett spor 90 i kjernedelen 86. For å gi positiv låsing i den lukkede prøvetilstand benyttes det komplekse spor 88 i legemet 84, i samvirke med ringen 80 og tappen 78. Ringen 80 er roterbart og glidbart anordnet i opptaket 56 i ytterhylsen 30 og kan rotere og bevege seg aksialt i forhold til kjernedelen 86. Når således ytterhylsen 30 beveges opp og ned ved hjelp av borerøret 20 vil tappen 78 følge kantene i sporet 88, hvilke kanter dannes av selve kjernedelen 86 og kamøyen 89, fordi ringen 80 kan bevege seg såvel i omkretsretningen som aksialt. Når verktøyet 28 er i den åpne tilstand som vist i fig. 1 vil tappen 78 be-finne seg i stillingen 78a i sporet 88 som vist i fig. 4b, og tappen 82 befinner seg i sporet 90 i den viste stilling 82a,

se fig. 4a. Fig. 5, som er et snitt etterlinjen x-x i fig. la, viser omkretsstillingen til tappen 78 i sporet 88 når verk-tøyet 28 er i åpen tilstand. Det rette sporet 90 er ikke vist i fig. 5, fordi snittet er tatt under dette spor. Når bore-røet 20 og derfor ytterhylsen 30 beveges oppover vil tappen 78 styres til stillingen 78b i sporutsparingen 88a under påvirkning av skråkanten 89a og skråkanten 86a, mens tappen 82 går til stillingen 82b, og verktøyet 28 bringes derved til den lukkede prøvetilstand. Sneppringen 100 i huset 62 løftes opp ved denne bevegelsen av ytterhylsen 30 og går over fangdelen 90. Denne sneppring-bevegelse lettes av den skrå øvre innerflaten på sneppringen 100. Når borerøret 20 settes ned vil tappen 78 styres til stillingen 78c i sporutsparingen 88b under påvirkning av sporkanten 89b. Tappen 82 beveger seg nedover til stillingen 82c i det rette sporet 90. Verktøyet 28 er nå låst i den lukkede prøvestilling som er vist i fig. 2. Den rette nedre endeflaten på sneppringen 100 ligger an mot den øvre skulderen på fangdelen 98. En etterfølgende oppadbevegelse av ytterhylsen 30 bevirker at tappen 78 styres til stillingen 78d i sporet

88 under påvirkning av kanten 86b. Friksjonssamvirket mellom sneppringen 100 og skjørtet 96 vil holde ytterhylsen 30 over forbiløpene 116 og 118 (fig. 3) helt til det utøves en betydelig vektbelastning på verktøystrengen gjennom røret 20, eksempelvis når verktøystrengen forankres i en sone som skal behandles. Sneppringen 100 holdes med friksjon på skjørtet 96 i stillingene 78b og 78d og forbiløpene 116 og 118 vil således være utildekkede og holdes åpne i begge disse stillinger (fig. 2 viser verktøyet 28 i stillingen 78c, etterat røret 20 er beveget nedover). Resultatet av dette er at verktøy-forbiløpene alltid vil være åpne, med mindre en betydelig vektbelastning utøves på borerøret 20, som når verktøystrengen er i en stasjonær stilling. En nedover bevegelse av ytter hylsen 30, utført med den nevnte betydelige vektbelastning, . vil bevirke at tappen 78 går ned til stillingen 78a og at snappringen 100 går ned over fangdelen 98. Sneppringen 100

er ekspanderbar, idet den har en ikke vist splitt, og den nedadrettede bevegelse over fangdelen 98 kan videre lettes ved en lett avskråning av kanten mellom sneppringens 100

indre og nedre flater, slik at sneppringen altså har en skrå-flate vendt mot fangdelen 98. Tappen 78 hindres ifra å gå tilbake til stillingen 78c som følge av sporkanten 89c, og vil følge den skrå sporkant 86c. Tappen 82 vil gå til stillingen 82b og deretter til 82a i det rette spor 90.

De øvre hylseforbiløp 92 og 94 (se spesielt fig. 1-3) som fører til ringrommet 58, vil lette bevegelsen av ytterhylsen 30 i forhold til kjernedelen 86 over sneppring-ringrommet 60 fordi det tilveiebringes en fluidumpassasje fra løpet 122, slik at en vakuumvirkning vil hindres. Avstrykerringen 38 vil hindre at eventuelle partikler i fluidet i løpet 122 går inn i sneppring-ringrommet 60. På lignende måte vil de nedre hylseforbiløp 102 og 104 i forbindelse med ringrommet 64 lette fluidumbevegelsen mellom ytterhylsen 30 og kjernedelen 60 under ringrommet 60, og avstrykerringen 44 virker også her til å holde partikler i fluidumstrømmen vekk fra ringrommet 60. Ringtetningen 66 tjener samme formål ved den nedre enden av forbiløps-ringrommet 64, og gir en fluidumtetning. Begge forbiløps-ringrom har varierende lengde i avhengighet av hylsens stilling. Ringrommenes aksiale dimensjon varierer med fluidumbevegelsens retning.

Bruken av crossover-verktøyet 28 med den forenklede gruspakkerstreng som er vist i fig. 12 og 13 skal nå beskrives nærmere. En verktøystreng 26 henger i foringen 24 fra cross-oververktøyet 28 (over fig. 12a) ved hjelp av et indre rør 150 og et ytre rør 152 som er tilknyttet henholdsvis den indre ledning 120 og den ytre ledning 114. Rundt verktøystrengen 26 og foringen 24 er et foringsrør 22 som har perforeringer i nivå med to ukonsoliderte produksjonsformasjoner (unummerert) hvori-gjennom brønnhullet går.

Crossover-verktøyet 28 er plassert over foringsopphenget 600, hvormed foringen 24 er festet i foringsrøret 22, og er plassert tilstrekkelig langt over til å tillate at

verktøystrengen 26 kan beveges for betjening av verktøyene

i strengen under gruspakkingen av den nederste sone. Foringsopphenget 600 er plassert i foringsrøret 22 ved hjelp av fang-kiler 606 som benyttes for mekanisk fastsetting av pakningen 604. En gjenget krave 602 benyttes for å feste foringen 24

til en borestreng under installeringen i brønnhullet i brønn-hullets foringsrør 22.

Under opphenget 60 innbefatter foringen en glatt rørlengde (unummerert) ned til et sted like over den høyeste sone som skal pakkes. På dette sted er det plassert en oppblåsbar foringsrørpakning 610. Ringrommet mellom kjernedelen 614 og pakningens elastomere yttervegg 612 kan blåses opp ved å pumpe fluidum inn gjennom den skjematisk viste tilbakeslagsventil 616, opp til et bestemt trykk.

Under pakningen 610 er et grusrør 618 plassert. Dette innbefatter et hus 620 med en deri glidbart anordnet hylse 622. På toppen av huset 620 er et innsnevret parti 644, med skrå overgangskanter. Huset 620 har grusporter 624 og 626. Nær husets 620 nedre ende er det en ringskulder 632 som etterfølges av et ringspor 634, en sylinderflate 630 med hovedsaklig samme innerdiameter som skulderen 632, og et ringspor 638. Hylsen 622 er forsynt med fire ringtwtninger (unummerert).

På toppen av hylsen 622 er det en nedadrettet ringskulder 64 2. Mellom de øvre og nedre par av ringtetninger er det åpninger 628 og 630 som står i forbindelse med grusportene 624 og 626 når de er bragt til flukt med disse. I den nederste enden av hylsen 622 er detanordnet en ring av fangfingre 640 med radielt utoverragende nedre ender. Under grusrøret 618 er deten polert nippel 646.

Et forankringsverktøy 648 er anordnet under den polerte nippel 646. Forankringsverktøyet 648 har en oppadrettet ringskulder 650, og over og under denne er det ringutsparinger.

Under forankringsverktøyet 648 er det et glatt

rør 652 og en grussikt 654, plassert tvers over den øvre produksjonsformasjon eller aktuelle sone, under røret 652.

En oppblåsbar pakning 656, som i hovedsaken er lik pakningen 610, er anordnet under grussikten 654 for å isolere den øvre aktuelle sone i fra den nedre aktuelle sone. Ringrommet mellom kjernedelen 660 og den elastomere ytre paknings-vegg 658 blåses opp ved å pumpe fluidum inn gjennom den skjematisk viste tilbakeslagsventil 662, opp til et bestemt trykk.

Under pakningen 656 er det anordnet et andre grus-rør 664, som i hovedsaken svarer til grusrøret 618. Grusrøret 664 innbefatter et ytre hus 666 hvori det er glidbart anordnet en hylse 668. På toppen av huset 666 er det et innsnevret parti 690, med skrå overgangskanter. Huset 666 har grusporter 670 og 672. I den nederste enden av huset 666 er det en skulder 678, etterfulgt av et ringspor 680, en sylinderflate 682 med hovedsakelig samme innerdiameter som skulderen 678,

og et ringspor 684.Hylsen 668 har fire ringtetninger (unumm-ererte) . På toppen av hylsen 668 er det en nedadrettet skulder 688. Mellom ringtetningene er det øvre og nedre par av åpninger 674 og 676 som kommuniserer med grusportene 670 og 672 når de er bragt til flukt med disse. Nederst på hylsen 668 er anordnet en ring av fangfingre 686 med radielt utragende nedre ender. Under grusrøret 664 er det anordnet en andre polert nippel 692, og under denne er det et andre forankringsverktøy 694. Forankringsverktøyet 694 har en oppadrettet ringskulder 696, og over denne er det ringutsparinger.

Grussikten 700 strekker seg tvers over den nedre prdoduksjonsformasjon eller aktuelle sone. Grussiktene 654

og 700 er vist forkortet på tetningene, og kan i virkeligheten ha en lengde på flere meter. Lengden bestemmes av tykkelsen til produksjonsformasjonen som skal gruspakkes. Dette er velkjent for fagmannen, og det er likeledes velkjent for fagmannen at grussiktene kan ha perforeringer, som vist, eller kan være utformet med trådomviklede spalter eller spor.

Under grussikten 700 er det et rør 702, og den nederste enden av dette røret er forsynt med en styresko 704..

Riktig plassering av verktøystrengen i forhold til foringen 24 er avhengig av at de polerte nipler 646 og 692

har riktige lengder slik at gruspakker og forbiløpsenheten 72.0 (se fig. 12c) er plassert riktig i forhold til grusrøret

618 eller 664 når verktøystrengen 24 er forankret på plass ved den sone som skal pakkes.

Foringen 24 er tidligere beskrevet mer detaljert, og i det etterfølgende skal operasjonsstrengen 26 beskrives nærmere, regnet i fra toppen og nedover.

Innerledningen 120 og ytterledningen 114 i cross-oververktøyet 28 står i forbindelse med det indre rør 150 og det konsentriske ytre rør 152 som strekker seg ned til gruspakkeren 720. De konsentriske rør 150 og 152 må ha en lengde tilstrekkelig til å muliggjøre en plassering av gruspakkeren 720 (fig. lc) i forhold til det nederste grusrør 664, og samtidig tillate nødvendig frem og tilbakegående bevegelse av operasjonsstrengen 26 uten fare for at verktøyet 28 skal støte an mot foringsopphenget 600. Da de to rørlengder ikke kan tilpasses nøyaktig til hverandre vil det være nødvendig å ha en fluidumtett slippskjøt og svivelanordning 608 i den indre rørstreng.

Som vist i fig. 12b og 12x xc går rørene 150 og 152 inn øverst i gruspakkeren 720. Ved den øvre enden av gruspakkeren er det et øvre hus 722. Her står røret 150 i forbindelse med den aksiale sirkulasjonspassasje 724, og ringrommet 156 mellom rørene 150 og 152 står i forbindelse med de ytre passasjer 726 og 728.

Under passasjene 726 og 728 har det øvre hus 722 et innsnevret utvendig parti med en utadrettet omløpende skulder 730. Under denne skulderen 730 er det plassert ring- ■ tetninger 732 og 734 som overspenner forbiløpsportene 736

og 738. Videre nedover er det ringtetninger 740, 742, 744

og 746 som er anordnet rundt den nedre del av detøvre hus 722. Forbiløpsportene 748 og 750 er plassert mellom tetningene 744 og 746. Et forbiløpsventil-hus 752 er glidbart anordnet rundt det øvre hus 722. Dette hus 752 har forbiløps-porter 754 og 756 i den øvre enden, og forbiløpsporter 758

og 760 ved den nedre enden. Når røret 20 beveges oppover, hvorved det øvre hus 722 trekkes oppover, vil portene 736

og 7 38 i det øvre hus 7 22 bringes i flukt med de repsktive porter 754 og 756 i forbiløpsventil-huset 752. Samtidig vil forbiløpsportene 758 og 760 bringes i flukt med forbiløps-

portene 748 henholdsvis 750. Når forbiløpsportene er i flukt med hverandre vil det øvre forbiløpsportsett muliggjøre en fluidumforbindelse mellom ringrommet 768 over gruspakkeren 770, gjennom den indre ringpassasje 762 og gruspassasjene 764 og 766, slik at fluidumstrøm og trykkutligning muliggjøres. Derved eliminerer man svabringsvirkning når verktøystrengen

26 heves eller senkes i brønnhullet. På lignende måte vil de nedre forbiløpsportsett muliggjøre trykkutligning mellom ringrommet 768 over den underliggende gruspakker 772, gjennom den ytre ringpassasje 774, de øvre vertikale forbiløpspassasjer 776 og 778, det øvre ringformede forbiløpskammer 780, de nedre vertikale forbiløpspassasjer 782 og 784, det nedre ringformede forbiløpskammer 786 og de sideveis rettede for-biløpspassasjer 788 og 790. I forbiløpenes lukkede stilling vil en ring av fangfingre 792 på toppen av huset 752 samvirke med skulderen 730 på det øvre hus 722. I åpen stilling vil de innoverrettede fremspring øverst på fangfingerne 792 gå

mot den nedre kanten på skulderen 730 og derved positivt holde forbiløpene åpne helt til det utøves en vektbelastning på operasjonsstrengen 30. Den resiproserende bevegelse er begrenset mellom forbiløpsventil-huset 752 og det øvre hus 722 derved at en ring med knastfingre 794 på den nedre enden av det øvre hus 722 støter an mot ringskulderen 796 på ventilhuset 752.

Inne i ventilhuset 752 og det øvre hus 722 er

det anordnet en hylse 798 og en konsentrisk indre kjernedel 800. En ringtetning 802 gir fluidumtetning mellom hylsen 798 og det øvre hus 722, og en ringtetning 804 gir fluidumtetning mellom kjernedelen 800 og det øvre hus 722. Tetningene 802 og 804 tillater begge resiproserende bevegelse av det øvre hus 722. Rundt utsiden av den nedre delen av ventilhuset 752 er det nedadrettede kopp-pakninger 806 og 808,

Under kopp-pakningene 806 og 808 er det et nedre hus 810

som har sideveisrettede gruspassasjer 764 og 766. Disse gruspassasjene står i forbindelse med den indre ringpassasje 762 og flukter med grusportene 670 og 672 når gruspakkeren 720 er forankret på plass ved den nedre son, ved grusrøret 664. Ringtetningen 812 isolerer den indre ringpassasje 762

fra det øvre ringformede forbiløpskammer 780.

Ved den nederste enden av gruspakkeren 720 er det plassert oppadrettede kopp-pakninger 814, 816 og 818 og på

det nedre hus 810 er det en nedadrettet kopp-pakning 820. Mellom kopp-pakningene 816 og 818 er det plassert sideveis sirkulasjonspassasjer 822 og 824, som står i forbindelse med den aksiale sirkulasjonspassasje 724. Som tidligere nevnt

er de nedre vertikale forbiløpspassasjer 782 og 784 adskilt fra de sideveis sirkulasjonspassasjer 822 og 824 og muliggjør

en fluidumforbindelse mellom det øvre ringformede forbiløps-kammer 780 og det nedre ringformede forbiløpskammer 786, som i sin tur munner ut i ringrommet 772 under kopp-pakningen 820 gjennom sidepassasjene 788 og 790.

Like under gruspakkeren 720 er det en kule-tilbakeslagsventil 830, som innbefatter en kule 832, et hus 834 og et ventilsete 836. Forbiløpene 838 i huset 834 muliggjø]en fluidumstrøm oppover og inn i den aksiale sirkulasjonspassasje 724, i fra enderøret 840, men setet 836 vil stoppe en nedadrettet strøm når sirkulasjonen reverseres og kulen 3- presses mot setet.

På omtrent samme sted som kule- tilbakeslagsventilen 830 er hylseåpner-innstilleren 844 plassert. Denne innbefatter et hylseinnstillerhus med fjærarmer 848 og 850.

Hver arm har en radielt utragende skulder 852 og 854 med skrå kanter. På endene av fjærarmene 848 og 850 er det plassert fremspring 856 og 858. Hvert av disse fremspring har en oppadrettet radielt utoverragende skulder øverst, og den nedre ytre flaten til hvert fremspring er skrådd innover og nedover. Fjærarmene 848 og 850 er vist i lett sammentrykket tilstand,

med anlegg mot innersiden abv foringen 24 ved den polerte nippel 692.

Under hylseåpner-innstilleren 844 i operasjonsstrengen 24 er det anodnet en forankrings innstiller 870. Forankringsinnstilleren 870 innbefatter en trekkblokkenhet 872

og en fjærarmkrave 874. Trekkblokkenheten 872 er glidbart montert på kjernedelen 876, hvori det er anordnet spor 878

og 880. En tapp 882 er festet til trekkblokkenheten 872,

og glir aksialt i sporet 878. Tappen 882 er montert i en ring

886 som • går rundt kjernedelen 876 og er rotberbart og glidbart opptatt iet ringspor i trekkblokkenheten 872. Ring-tapp-kombinasjoneh muliggjør en omkretsbevegelse såvel som en aks-ialbevegelse av tappen 884, langs kantene i sporet 880. Sporet 880 er et komplekst spor på samme måte som sporet 88 i cross-oververktøyet 28. Sporet 880 er imidlertid et omvendt speil-bilde av sporet 88, uten det avlange aksiale parti (som der

hvor tappstillingen 78d er vist i fig. 4b). Trekkblokkenheten 87 2 kan beveges opp og ned på kjernedelen 876. På utsiden av trekkblokkenheten 872 er det fjærbelastede trekkblokker 890 og 892. Disse er vist skjematisk, og de presser mot innsiden av foringen 24 og tjener således til sentrering av forankringsinnstilleren 87 0. Den nedre endeflaten 894 på trekkblokkenheten 87 2 er stumpkonisk og skår innover og utover i fra den nederste kanten. Under trekkblokkenheten 87 2 har fjærarm-kraven 87 4 oppadrettede fjærarmer 896 og 898, i likhet med fjærarmene i hylseåpner-innstilleren 844 . Fjærarmene 896 og 898 har radielt utragende skuldre 900 og 902, og fremspring 904 og 906 på sine øvre ender. Skulderne har avskrådde kanter, og fremspringene har nedadrettede og radielt utragende skuldre ved bunnen, og oppadragende innover avskrådde flater på toppen. De øverste punktene på disse flatene ligger på

en radius som er mindre enn radiusen til den nedre enden av trekkblokkenheten 872 slik at derved den skrå flate 894 kan få glidesamvirke med og trykker fjærarmene 896 og 898 sammen når operasjonsstrengen 24 trekkes oppover. Ved hjelp av det komplekse sporet 880 i kombinasjon med tappen 884 og ringen 886 kan trekkblokkenheten 872 låses i denne stilling, dvs.

en "tilbaketrekkingsstilling" .

Under forankringsinnstilleren 870 er det en hylse-lukkerinnstiller 910 som innbefatter et innstillerhus med nedadrettede fjærarmer 914 og 916. Hver fjærarm 914 og 916 har radielt utragende skuldre 918 og 9 20 hvis kanter er avskrådd. Ved den nederste enden av fjærarmene er fremspring 922 og 924 med oppadrettede og radielt utragende skuldre ved de øvre kanter, og nedover og innover avskrådde kanter nederst. Fjærarmene 914 og 916 er vist lett sammentrykket mot innsiden av siktforingsenheten 24 ved enderøret 702.

Ved den nederste enden av operasjonsstrengen 30

er et enderør 840. Dette enderør har et løp 841 som står i forbindelse med løpet 934 som går gjennom forankringsinnstill-er-kjernedelen 876 og opp til tilbakeslagsventilen 830.

Virkemåten til verktøystrengen 24 skal nå for-klares nærmere. Etterat brønnhullet er boret og foringsrøret 22 er satt ned perforeres foringsrøret på egnede steder ved produksjonsformasjonene, vaskes og behandles på eventuelle ønskede måter. Foringen 24 senkes ned i brønnhull og henges

i foringsrøret 22 ved hjelp av opphenget 600.

Når foringen 24 er montert i foringsrøret innbefatter den så mange grusrør som det forefinnes soner som skal pakkes, i dette tilfelle angitt med henvisningstallene 618

og 664. Som tidligere nevnt er grusrørene 618 og 614 plassert over de respektive soner som skal pakkes, mens tilhørende grussikter 654 og 700 er plassert ved og overspennende disse soner. Mellom hvert grusrør og tilhørende grussikt er det anordnet polerte nipler 646 og 692, og forankringsverktøy 648 og 694 som bevirker en nøyaktig plassering verktøystreng-en 26 ved hver sone når forankringsinnstillerenheten 78 er i samvirke med tilhørende forankringsverktøy.

Over den øvre sone er det plassert en oppblåsbar

foringsrørpakning 610, og under sonen er det plassert en oppblåsbar foringsrørpakning 656. Disse pakninger vil i oppblåst tilstand isolere den øvre sone fra hensholdsvis sonen under og det overliggende brønnhull-ringrom. Dersom den øvre sone ligger meget nær opphenget 60 kan man gi avkall på pakningen 610 under forutsetning av at det benyttes et oppheng med et tet-ningselement, som vist skjematisk ved 604. Dersom det er ønskelig ikke bare å isolere sonene fra hverandre, men også

i fra intervallene mellom formasjonene, kan det benyttes pakninger over og underhver sone. Dersom eksempelvis den øvre sone i dette tilfelle lå langt over den nedre sone, så kan en ekstra oppblåsbar pakning benyttes over pakningen 656, men under den øvre sone.Etterat foringen 24 er hengt opp i foringsrøret kjøres operasjonsstrengen 24 ned i brønnhullet. Operatøren har valget mellom å blåse opp pakningene 610 og

656 når verktøystrengen 28 går ned i brønnhullet, eller å blåse

opp pakningene i fra bunnen, ettersom han går oppover. Han kan blåse opp pakningene i hvilken som helst rekkefølge,

men i den etterfølgende beskrivelse, under særlig henvining til fig. lc og ld, skal det her forutsettes at operatøren arbeider med oppblåsing av pakningene i fra bunnen og opp.

Ved forankringsinnstilleren 870 i tilbaketrekk-ingsstillingen (flaten 894 på trekkblokkenheten 872 presser fjærarmene 896 og 898 innover), senkes verktøystrengen 26

ned til den nederste sone og forankringsverktøyet 69 4. Verk-tøystrengen 26 trekkes så oppover og så igjen nedover for å tilveiebringe frigjøringstilstanden, idet forankringsinnstilleren 870 senkes videre for samvirke med forankrings-verktøyet 694. Dersom forankringsinnstilleren 870 er frigitt under forankringsverktøyet 694, så kan den løftes opp gjennom verktøyet selv i frigjøringstilstanden, fordi de skrå ytter-kantene på fremspringene 904 og 906 vil styre fjærarmene 896 og 898 forbi skulderen 696 på forankringsverktøyet 694. Forankringsinnstilleren 870 er låst i stilling i forankrings-verktøyet som følge av fjærarmene 896 og 898 i press utover når de nedadrettede skuldre eller fremspring 904 og 906 hviler mot skulderen 696. Til forskjell fra fig. 12 vil nå grus-røret 664 være lukket (som vist med kraven 618 i fig. 12b), fordi man ennå ikke har foretatt seg noe for å åpne det. Oppblåsingsporten 6 62 i den oppblåsbare foringsrørpakning.

6 56 overspennes således av de nedadrettede kopp-pakninger 806 og 809 og de oppadrettede kopp-pakninger 814 og 816 i gruspakkeren 720. Da oppblåsing ikke kan finne sted mens for-biløsportene i gruspakkeren 720 er åpne, vil det være nød-vendig å legge en vektbelastning på ca. 9000 kilopond på forankringen for å lukke forbiløpsportene. Når denne be-lastningen er lagt på vil det øvre hus 722 bevege seg nedover i forhold til forbiløpsventil-huset 752 og til den stilling som er vist i fig. 12c. Portene 754 og 756, 758 og 760

i forbiløpsventil-huset 752 isoleres fra portene 736, 738,

748 og 750 i det øvre hus 722, ringtetningene 732, 734, 740, 742, 744 og 746 hindrer en fluidumbevegelse mellom ringrommet 768 og pakningsringrommet 770 og ringrommet 772 under gruspakkeren 720. Da crossover-verktøyet 28 (se fig. 1) vil

være i den åpne tilstand vil ringtetningene 68 og 70 isolere verktøyforbiløpene 116 og 118 og skjære av fluidumforbind-elsen mellom ringrommet 16 og ringrommet 18 (som står i forbindelse med ringrommet 768 inne i foringen 24). Dersom imidlertid crossover-verktøyet 28 skulle være i sin lukkede prøvetilstand (fig. 2) eller i sin lukkede forbiløpstilstand (fig. 3) kan oppblåsingen allikevel skje selv med forbiløps-portene 116 og 118 åpne. Når de nødvendige forbiløpsporter er lukket kan verktøystrengen 26 trykksettes til ønsket trykk gjennom røret 20 for oppblåsing av pakningen 656. Det trykk-satte fluidum når pakningen 656 gjennom kjernedelløpet 122, den ringformede crossover-passasje 126 ringrommet 156, ytter-passasjene 726 og 728, den indre ringpassasje 762, og gjennom gruspassasjene 764 og 766 som munner ut i ringrommet 770. Ringrommet 77 0 begrenses av foringen 24, utsiden av gruspakkeren 720, og kopp-pakningene 806 og 808 i toppen og 814 og 816 ved bunnen. Fra ringrommet 77 0 går fluidum inn i pakningen 656 gjennom tilbakeslagsventilen 662 og blåser opp pakningen til et bestemt trykk. Når pakningen er blåst opp kan gruspakkingen skje i den nederste sone.

Grusrøret 664 åpnes ved en resiproserende bevegelse av verktøystrengen 26 for å trekke tilbake forankringsinnstilleren 870. Verktøystrengen 26 løftes slik at hylse-åpnerinnstilleren 844 påvirker hylsen 668 i grusrøret 664. Fjærarmene 848 og 850 i innstilleren 844 ekspanderer og skulderne på fremspringene 856 og 858 samvirker med ringskulderen 688 på hylsen 844. En trekk-kraft på ca. 4500 kilopond vil bringe åpningene 674 og 676 i hylsen 668 i flukt med grusportene 670 og 672 i huset 666, og derved åpnes grus-røret 664. Så snart grusrørets åpne stilling er nådd vil fangfingerne 680 bevege seg fra ringsporet 684 over sylinder-flaten 682 og sneppe inn i ringsporet 680, mens de radielt utragende skuldre 852 og-854 får kontakt med skråkanten som fører til det innsnevrede parti 690 i grusrøret 664. Derved trykkes fjærarmene 848 og 850 sammen og de frigjøres fra hylsen 844, hvorved grusrøret 664 forblir i den åpne stilling. Verktøystrengen 26 senkes så ned til forankringen 694, og løfte så igjen for å frigjøre forankringsinnstilleren 870, og senkes igjen helt til forankringsinnstilleren 870 låses i forankringen 694.

Nå kan gruspakkingen begynne, forutsatt at cross-oververktøyet er i riktig innstilling. Crossover-verktøyet 28 betjenes også ved oppadrettet og nedadrettet bevegelse, som tidligere beskrevet. Imidlertid er den kraft som er nød-vendig for å forskyve crossover-verktøyet 28 fra en tilstand til en annen mindre enn den som er nødvendig for å påvirke forankringsinnstilleren 870. Når således crossover-verktøyet påvirkes, med forankringsinnstilleren 870 fastsatt i et for-ankr ingsverktøy , vil det foreligge en hindring mot oppadrettet bevegelse, og dette muliggjør en skikkelig bevegelse eller indeksering av crossover-verktøyet 28. For å sikre seg at crossover-verktøyet 28 er i den åpne tilstand, i hvilken sirkulasjonspassasjen 106 i huset 84 står i frobindelse med sirkulasjonsportene 74 og 76 i ytterhylsen 30, setter man på tilstrekkelig vekt for derved å lukke verktøyforbiløpene 116 og 118 dersom crossover-verktøyet 28 er i den lukkede forbi-løpstilstand, og operatøren trykksetter ringrommet 16. Dersom crossover-verktøyet 28 er åpent vil fluidum sirkulere inn i sirkulasjonspassasjen 106, ned den indre ledning 120 til det indre rør 150, aksial-sirkulasjonspassasjen 724, ut gjennom de sideveis sirkulasjonspassasjer 822 og 824, forbi de oppadrettede kopp-pakninger 814 og 816 til ringrommet 370, tilbake gjennom gruspassasjene 764 og 766, den indre ringpassasje 762 og opp til overflaten gjennom rørringrommet 156, den ringformede crossover-passasje 126, til løpet 122 og røret 20. Dersom crossover-verktøyet 28 er i sin lukkede prøvetilstand så vil det oppstå en umiddelbar trykkøking under trykksetting av ringrommet 16, fordi sirkulasjonen ikke er mulig. Passasjen 106 er stengt og det samme gjelder for verktøyforbi-løpene 116 og 118. Kopp-pakningene 138 og 144 tetter mellom verktøyet 28 og foringsrøret 22. I denne lukkede prøve-tilstand vil en oppadrettet og deretter nedadrettet bevegelse, med en vesentlig vektbelastning, bevirke en åpning av cross-oververktøyet 28.

Antar man nå at operatøren har crossover-verktøyet 28 i åpen tilstand, kan gruspakkingen begynne. En masse be- stående av et bærefluidum som inneholder grus, pumpes ned

■gjennom rørløpet 20 og inn i løpet 122 i verktøyet 28, forbi sirkulasjonsblokken 108 og inn i den ringformede crossover-passasje 126 og videre gjennom rørringrommet 156 og inn i passasjene 726 og 728. Videre går grusmassen gjennom ring-passasjen 762 ogut gjennom gruspassasjene 764 og 766 og inn i ringrommet 770. Deretter går massen gjennom grusportene 670 og 672 i det tidligere åpnede grusrør 664, og inn i ringrommet 710 i den nedre sone, hvor grusen avsettes. Bærefluidet går tilbake inn i foringen 24 gjennom grussikten 700, idet grusen 950 holdes igjen på utsiden av sikten 700 som følge av at åpningene i sikten er dimensjonert deretter. Det grus-fir bærefluidum går inn i enderørets løp 841, inn i løpet 934 og forbi tilbakeslagsventilen 830, hvis kule løftes av fluidet som går oppover. Fluidet går så videre gjennom den aksiale sirkulasjonspassasje i gruspakkeren 720, deretter opp gjennom det indre rør 150 til den aksiale crossover-passasje 124 gjennom sirkulasjonspassasjen 106 og sirkulasjonsportene 74

og 76, inn i ringrommet 16, og opp til overflaten. Sirkulasjonsbanen i sonen er vist med piler i fig. 12c og 12d. Sirkulasjonen til grusmassen fortsettes, for oppbygging av

en gruspakke fra under grussikten 700 og til et sted over denne, hvorved det plasseres en barriere mot sandmigrasjon fra sonen og inn i foringen 24. Når trykkmotstanden observer-es på overflaten har man en indikasjon på at grus er avsatt (pakket) i den nedre sone høyere enn toppen av grussikten 7 00, og pakkingen er da ferdig. Under dette har man ikke indusert noen fluidumbevegelse tvers over den øvre sone,

fordi såvel grusmasse som retur går inne i verktøystrengen 24.

Om ønskelig kan man nå foreta en konsolidering

av gruspakken ved å utsette den for trykk, og dvs. at man presser gruspakken. For å gjennomføre dette beveges verktøyet 28 opp og så ned for å tilveiebringe den lukkede prøvetil-stand, og trykk påsettes så av borerøret 20. Dette trykket vil virke på pakken gjennom den samme sirkulasjonsbane som beskrevet foran. Fluidum holdes igjen under gruspakkeren 7 20 ved hjelp av den nedadrettede kopp-pakning 28, som ved

normal sirkulasjon med crossover-verktøyet 28 åpent. For å rense det indre av operasjonsstrengen 30 for rester .etter pressingen, kan sirkulasjonen reverseres, i det det da benyttes et rent fluidum. Denne operasjon er vist i fig. 13. Det kreves ingen bevegelse i brønnhullet for å gjennomføre denne operasjon. Det eneste operatøren behøver å gjøre er å foreta en oppadrettet og nedadrettet bevegelse av bore-

røet 20 for å åpne crossover-verktøyet 28 igjen dersom pakken har vært presset. Rent fluidum sendes ned ringrommet 16, gjennom sirkulasjonsportene 74 og 76, sirkulasjonspassasjen 106 og ned gjennom den ringformede crossover-passasje 124, gjennom røret 150 og til den aksiale sirkulasjonspassasje 724 i gruspakkeren 720. Når fluidet når tilbakeslagsventilen 830 vil kulen 832 sette seg mot setet 836 og hindre en fluid-ums trøm i retning nedover. Rent fluidum vil gå ut gjennom de sideveis rettede sirkulasjonspassasjer 822 og 824 og strømme oppover forbi de sammenklappede kopp-pakninger 814 og 816, og. tilbake gjennom gruspassasjene 764 og 766 og inn i den indre ringpassasje 762. Videre går det rene fluidum gjennom de ytre passasjer 722 og 724 og til ringrommet 156 gjennom den ringformede crossover-passasje 126, forbi sirkulasjonsblokken 106 og løpet 122 og opp til overflaten gjennom boringen eller løpet 1 borerøret 20. Når rent fluidum er kommet tilbake til overflaten, er pakkingen ferdig. Sirkulasjonsbanen i soneområdet er antydet med piler i fig. 1.3.

Man ser at det reverserende fluidum hindres i å sirkulere under gruspakkeren 7 20 som følge av anordningen av den oppadrettede kopp-pakning 818 som reagerer på fluidumtrykket gjennom sirkulasjonspassasjene 822 og 824. Som følge av denne tetning såvel som som følge av lukkingen av tilbakeslagsventilen 830 vil reverserende sirkulasjon gjennomføres uten fluidumbevegelse tvers over den nettopp pakkede sone.

Nå kan operasjonsstrengen beveges oppover til neste aktuelle sone, i dette tilfelle mellom de oppblåsbare pakninger 610 og 656. Verktøystrengen 26 trekkes oppover,

og de trekker således tilbake forankringsinnstilleren 870 og frikopler forankringsverktøyet 694. Når verktøystrengen 26 trekkes opp til den neste sone vil fjærarmene 914 og 916

hylselukker-innstilleren 910 trekke hylsen 668 i grusrøret 664 oppover. De oppadragende og radielt utragende skuldre

til fremspringene 922 og 924 på fjærarmene 914 og 916 samvirker med den nedadrettede ringskulder 688 i hylsen 668.

Når operasjonsstrengen trekkes opp vil fjærarmene 914 og 916 lukke grusrøret 664. Fangfingerne 680 er løftet over ringskulderen 678 og skulderne 918 og 920 møter det innsnevrede grusrørparti 690. Fjærarmene 914 og 916 trykkes sammen og frigjøres fra skulderen 988 i hylsen 964. De to nedre ringtetninger overspenner nå grusportene 670 og 67 2 og verktøy-strengen 26 trekkes opp til den neste sone, etterfulgt av en kort nedadrettet bevegelse, også oppover igjen, og senkes så ned i forankringsverktøyet 648. Dersom pakningen 610 over den øvre sone allerede er blåst opp vil den avsluttende oppadrettede bevegelse kunne bevirke åpningen av grusrøret 618, derved at skulderen 642 på hylsen 622 samvirker med fjærarmene 848 og 850 i hylseåpner-innstilleren 844. Som tidligere nevnt vil fjærarmene 848 og 850, etter at de har åpnet røret 618 ved å trekke hylsen 622 oppover, automatisk frigjøres når skulderne 852 og 854 møter det innsnevrede parti 644 som trykker fjærarmene 848 og 850 innover. Dersom pakningen 610 ikke tidligere er blåst opp så må åpningenav grusrøret 618 foretas før denne operasjon, utført på samme måte som beskrevet foran i forbindelse med pakningen 656.

Når forankringsinnstilleren 870 er bragt til samvirke med forankringen 648 kan gruspakkingen foretas i denne sistnevnte sone på samme måte som i den nedre sone. Cross-oververktøyet 28 må naturligvis være i den åpne stilling, og man kan forsikre seg om dette på samme måte som nevnt foran. Etter at pakkingen av den øvre aktuelle sone er ferdig kan verktøystrengen 26 trekkes opp ig brønnen kan settes i produksjon.

Fig. 6-9 viser et alternativt crossover-verktøy 228 som henger ned i fra et borerør 20 i foringsrøret 22. Crossover-verktøyet 228 innbefatter et hus 284 med en rundt huset glidbart anordnet hylse 230 som er festet til borerøret 20. Borerøret 20 går opp til overflaten.

Ytterhylsen 230 er sammensatt av flere seksjoner. En overgangshylse 232, hvormed crossover-verktøyet 228 (og underliggende verktøystreng, som kan være den samme som beskrevet foran i forbindelse med fig. 12 og 13) henger, er skrudd sammen med en øvre fanghylse 236. En fluidumtetning tilveiebringes ved hjelp av 0-ringen 234. Den øvre fanghylse 236 er skrudd sammen med den nedre fanghylse 242, med en mellomliggende O-ring 24 0. Den nedre enden av den nedre fanghylse 242 er festet til et sirkulasjonsport-hus 246. Under dette huset er det en tetningshylse 248 og et endedeksel 254. I overgangen mellom overgangshylsen 232 og den øvre fanghylse

236 er det dannet et ringrom 256 og i dette ringrommet er det roterbart og dreibart opptatt en ring 280 som bærer en tapp 278. En tapp 282 er festet til overgangshylsen 232 i en stilling over ringrommet 256. Under ringrommet 2 56 har den øvre fanghylse 236 et utvidet løp over en vesentlig strekning, og under dette utvidede parti er løpet utvidet igjen for derved å tilveiebringe den øvre del av et sneppring-ringrom 260. I overgangen mellom øvre fanghylse 236 og nedre fanghylse 252 dannes det et ringformet sneppring-opptak 26 2. Underher igjen danner løpet i den nedre fanghylse 24 2, hvis løpsdiameter svarer til løpsdiameteren i den øvre fanghylse 236 over sneppring- opptaket 262, danner den nedre del av sneppring-ringrommet 260.

Ringtetningen 266 er opptatt i overgangen mellom den nedre fanghylse 242 og et sirkulasjonsport-hus 246. En ringtetning 268 er innlagt i overgangen til en tetningshylse 248. Mellom ringtetningene 266 og 268 er detuttatt sirkulasjonsporter 274 og 276 som går gjennom veggen i hylsen 230 ved sirkulasjonsporthuset 246. Ringtetningen 270 er anordnet i rommet som dannes i overgangen mellom tetningshylsen 240 og endedekslet 254. En kjernedel 276 er utformet i det vesent-lige rørformet og har et løp 322 som går ubrutt til sirkulasjonsblokken 308. I ytterflaten til kjernedelen 286 er det over omkretsen maskinert ut spor 288 og 290. Utfoldinger av disse sporene 290 og 288 er vist i fig. 8a og 8b. Aksialt under sporene går det øvre hylseforbiløp 292 og 294 i fra løpet og til yttersiden av kjernedelen 286. Umiddelbart under de øvre hylseforbiløp 292 og 294 begynner et øvre hylseforbiløps ringrom 258 (som har varierbar lengde). Dette ringrom 258 begrenses i hovedsaken av løpsveggen i den øvre fanghylse 236 og ytterflaten til kjernedelen 286. Rundt over skrudd sammen med kjernedelen 286 under de øvre hylseforbiløp er det anordnet et fangskjørt 296 med en fangdel 298 ved den nedre enden. Fangdelen 298 har en radielt innover konisk nedre flate som går over i ytterflaten til kjernedelen 286, og har videre en jevn midtflate, og en radielt innoverragende øvre skulder som samvirker med den sylindriske øvre del av fangskjørtet 296. En avstrykerring 238 i den øvre fanghylse 236 har avstrykerkontakt med fangskjørtet 296 over fangdelen 298. Under fangskjørtet 298 er kjernedelens 286 ytterdiameter øket noe og beholder denne økede diameter ned til de nedre hylseforbiløp 302 og 304, hvilke forbiløp strekker seg mellom løpet og yttersiden av kjernedelen 286. På samme måte som ved crossover-verktøyet 28 er ytterdiameteren til fangskjørtets 296 øvre sylindriske parti større enn.ytterdiameteren til kjernedelen 286 under fangdelen 298. En sneppring 300 vil således gli i hovedsaken fritt på kjernedelen 286, men vil gli med vesentlig friksjonsmotstand mot fangskjørtet 296. Avstrykerringen 294 har avstrykerkontakt med yttersiden av kjernedelen 286 under fangskjørtet 296. Ut i fra den aksialt sett øvre ende av de nedre hylseforbiløp 302 og 304, og i retning aksialt nedover til et punkt nær ringtetningen 266 har kjernedelen 286 redusert ytterdiameter. Derved tilveiebringes et nedre hylseforbiløp-ringrom 274 med variabel lengde. Dette ringrom 264 står i forbindelse med forbiløpene 302 og 394. Sirkulasjonsblokken 308 inneholder en T-formet sirkulasjonspassasje 306 og er sveiset til inner-veggen i kjernedelen 286 i stilling overfor åpningene 310 og 312. Sirkulasjonsblokken 308 har avstand i fra boringsveggen i kjernedelen 286 på hver side av sirkulasjonspassasjen 306, slik at fluidumstrømmen kan gå derfra til løpet 322 og til den ringformede crossover-passasje 326. Innerledningen 320, som danner den aksiale crossvoerpassaje 324, er festet til sirkulasjonsblokken 308 og har forbindelse med sirkulasjons-passas jen 306. Ytterledningen 314 er festet til kjernedelen 286 over forbiløpene 316 og 318 mellom ytterflaten av kjernedelen 286 og verktøyforbiløp-ringrommet 328.

Kopp-pakninger 338 og 344 er montert på henholdsvis kraven 340 og 346, og er plassert rundt kjernedelen 334, idet 0-ringer 342 og 348 sørger for en fluidumtetning. Kraven 346 støter an mot den utvidede nedre ende av kjernedelen 234 og er anordnet i en aksial avstand fra kraven 340 ved hjelp av kravehylsene 136. Overgangsdelen 332, som er festet til de to kjernedeler 334 og 286, danner aksial fastholding for kravene 340 og 346 og kravehylsen 336.

De indre glatte rør 150 er festet til den indre ledning 320, og den aksiale crossover-passasje 324 har således forbindelse med rørløpet 154. Det ytre glatte rør 152 er festet til den ytre ledning 314, og rørringrommet 156 har således forbindelse med den ringformede crossover-passasje 326.

Til forskjell fra crossover-verktøuet 28 er cross-oververktøyet 228 av en type som bare har to operasjonstil-stander, nemlig åpen og lukket tilstand. Den åpne tilstand er vist i fig. 6, hvor sirkulasjonspassasjen 306 er åpen mot ringrommet 16 og forbiløpene 316 og 318 er lukket med tetningene 268 og 270. Den lukkede tilstand er vist i fig. 7, hvor tetningene 268 og 270 isoleres sirkulasjonspassasjen 306 fra ringrommet 16. Forbiløpene 316 og 318 er åpne og gir forbindelse mellom ringrommet 16 og ringrommet 18. Ring- og tapp-kombinasjonen er hovedsaklig den samme som i verktøyet 28, slik fig. 9, som er et snitt etter linjen x-x i fig. 6a, viser.

Crossover-verktøyet 228 forskyves fra den åpne til den lukkede tilstand på samme måte som verktøyet 28, men fordi det bare finnes tre ringtetninger isteden for fire, har verk-tøyet ingen lukket prøvetilstand. Man kan således fremdeles forsikre seg om at verktøyet er i åpen eller lukket tilstand, men under dette kan fluidum sirkulere tvers over den sone som skal behandles, før sonen behandles.

Ser man på fig. 6a og 6b så tør det gå frem at tappstillingene 278a og 282 svarer til tilstanden i fig. 5, dvs. at verktøyet 228 er i den åpne tilstand. Ved en oppadrettet bevegelse av borerøret 20 vil tappen 278 styres til stillingen 278b i sporutsparingen 288a under påvirkning av

den skrå sporkant 289a på sporøyen 289, og av sporkanten

286a på selve skjernedelen 286. Nedadrettet bevegelse av borerøret 20 vil bevege tappen 278, styrt av kanten 289b,

til stillinge 278c i sporutsparingen 288b. Crossover-verk-tøyet er nå i den lukkede stilling som vist i fig. 7, og verktøyforbiløpene 316 og 318 er åpne. En etterfølgende oppadrettet bevegelse vil forskyve tappen 278 til stillingen 278d, under styring langs kanten 286b. Man vil bemerke at fra stillingen 278b til stillingen 278d vil sneppringen 300 også løftes til en stilling over fangdelen 298 og vil gli med friksjon på fangskjørtet 296. Når tappen 278 når stillingen 278d vil hylsen således forbli løftet i forhold til huset 84, helt til en vesentlig vektbelastning påsettes. Dette gir den ønskede virkning at man kan sikre seg at verktøyforbi-løpene 316 og 318 alltid vil være åpne under bevegelsen av verktøystrengen 26 i foringen 24, fordi en lukking av verk-tøyf orbiløpene ikke vil finne sted før verktøystrengen 26 benyttes eller skal benyttes i forbindelse med en behandlings-operasjon, og således er fastgjort i brønnhullet. Tappen 282 følger den aksiale bevegelseskomponenten til tappen 278, og går således til stillingene 282c og 282b. Nedadrettet bevegelse av borerøret 20 sammen med en vektbelastning vil bevege tappen 278 tilbake til stillingen 278a, idet en rotasjonsbevegelse hindres av kanten 289c, og tappen således ikke kan gå til 278c. Tappen 282 går tilsvarende til stillingen 282a. Sammenligner man sporene 288 og 88 så vil man se åt utsparingen 88a er aksialt sett mer utpreget enn utsparingen 288a. Dette er gjort for å muliggjøre en tilstrekkelig aksial bevegelse av hylsen 30 for å sikre at verktøyforbiløpene 116 og 118 vil være åpne i stillingen 78b. Dette er unødvendig når det gjelder crossover-verktøyet 228, fordi verktøyforbiløpene 316 og 318 vil være åpne i en hvilken som helst hylsestilling som aksialt sett er høyere enn stillingen 278c. Hvis det er ønskelig å få crossover-verktøyet 28 til å virke på samme måte som verktøyet 228 kan man frese bort området under linjen z (fig. 4b) på kjernedelen 86, og således oppnå det samme til-standsmønster, idet altså crossover-verktøyets 28 lukkede prøvetilstand da fjernes.

I bruk i en verktøystreng, eksempelvis en verktøy-streng 26 som vist i fig. 12 og 13, vil operasjonen av cross-oververktøyet 228 med hensyn til sirkulasjon og reverserende sirkulasjon være som beskrevet foran i forbindelse med cross-oververktøyet 28, idet samtlige verktøytilstander tilveiebringes ved resiproserende bevegelse av borerøret. Ved en utprøving for å sikre seg at verktøyet 228 er i den lukkede tilstand trykksettes imidlertid rørstrengen gjennom borerøret. Dersom verktøyet 228 er åpent vil sirkulasjon finne sted. Er verktøy-et lukket vil man observere en trykkoppbygning. Man må imidlertid passe på at man ikke får for stor trykkbelastning i det soneområde som skal behandles, slik at man derved unngår skader. Dette er unødvendig i forbindelse med verktøyet 28. På samme måte som ved verktøyet 28 tør det være klart at sonene over den nederste sone også her vil være uforstyrret under behandlingen, som følge av at crossover-verktøyet er plassert på toppen av de konsentriske rørstrenger.

Av tegningene, se fig. 10 og 11, ser man at et crossover-verktøy 4 28 henger ned i fra et borerør 20 anordnet i et foringsrør 22. Verktøyet 428 innbefatter et hus 484 med en rundt huset glidbart anordnet hylse 430 som er festet til det opp til overflaten gående borerør 20.

Ytterhylsen 430 er sammensatt av flere seksjoner,

på samme måte som de tidligere omtalte crossover-verktøy 28 og 228. Overgangshylsen 432, hvormed verktøyet 428 (og verktøy-strengen under verktøyet 4 28) henger, er skrudd sammen med en øvre fanghylse 436. Fluidumtetning tilveiebringes i dette området ved hjelp av boringen 434. Den øvre fanghylse er skrudd sammen med en nedre fanghylse 44 2 og også her er det anordnet en O-ring 440 i skjøten. Den nedre fanghylses 442 nedre ende er festet til et sirkulasjonsport-hus 446, og underhuset er det en tetningshylse 448 og et endedeksel 454.

En tapp 482 er festet til overgangshylsen 432. Den øvre fanghylse 436 har et utvidet løp over en vesentlig strekning, og under dette utvidede løpsparti er løpet utvidet ytterligere for derved å tilveiebringe den øvre delen av et ringrom 460

for en sneppring. I overgangen mellom den øvre fanghylse 436

og den nedre fanghylse 442 er det tilveiebragt et ringformet sneppringopptak 462. Under dette danner boringen i den nedre fanghylse 442, hvis innerdiameter svarer til innerdiameteren i den øvre fanghylse 436 over opptaket 462, den nedre del av sneppring-ringrommet 460.

En ringtetning 466 er opptatt i overgangen mellom den nedre fanghylse 442 og sirkulasjonsport-huset 446. En ringtetning 468 er innlagt i overgangen mellom huset 446 og tetningshylsen 448. Mellom tetningshylsen 448 og endedekselet 454 er det innlagt en ringtetning 470. Kjernedelen 486 er i hovedsaken rørformet, med et ubrutt løp 522 frem til sirkulasjonsblokken 508. På yttersiden til kjernedelen 486 er det maskinert ut et aksialt spor 490. Aksialt under sporet 490 går øvre hylseforbiløp 492 og 494 ut fra løpet og til yttersiden av kjernedelen 486. Umiddelbart under de øvre hylsefor-biløp 492 og 494 følger et med variabel lengde utført øvre hylseforbiløp-ringrom 458 som begrenses av boringsveggen i den øvre fanghylse 436 og ytterflaten til kjernedelen 486. Rundt kjernedelen og skrudd sammen med denne er det under de øvre hylseforbiløp anordnet et fangskjørt 496 med en fangdel 498 ved den nedre enden. Fangdelen 4 98 har en radielt innover avsrådd nedre flate som går over i ytterflaten til kjernedelen 486, og har videre en glatt midtre flate, og en radielt innoverragende øvre skulder som samvirker med den sylindriske øvre del av fangskjørtet 496. En avstrykerring 438, som er opptatt i den øvre fanghylse 43 6, har avstrykerkontakt med fangskjørtet 496 over fangdelen 498. Under fangskjørtet 498 er kjernedelen 486 utført med litt større diameter og dette kjernedelparti strekker seg til de nedre hylseforbiløp 502

og 504 som strekker seg mellom boringen eller løpet og yttersiden av kjernedelen 486. Utvendig over fangdelen 498 har fangskjørtet 496 større diameter enn ytterdiameteren til den underliggende kjernedel 486, slik at sneppringen 500 får frik-sjonssamvirke med fangskjørtet etter at den har beveget seg over fangdelen 498. Det kreves derfor en betydelig vektbelastning eller kraftutøvelse for å bevege hylsen 430 tilbake til dens nederste stilling. Avstrykerringen 444, som sitter i den nedre fanghylse 442, har avstrykerkontakt med ytterflaten

til huset 484 under fangskjørtet 496. Omtrent fra den aksialt sett øvre utstrekning av de nedre hylseforbiløp 502 og 504,

og videreaksialt nedover til et sted nær ringtetningen 466,

har kjernedelen 486 redusert ytterdiameter, og tilveiebringer dermed et med variabel lengde utført nedre hylseforbiløp-ringrom 464. Dette ringrom 464 kommuniserer med forbiløpene 502 og 504. Sirkulasjonsblokken 508 har en T-formet sirkulasjonspassasje 506 og er fastsveiset til boringsveggen i kjernedelen 486 utfor åpningene 510 og 512. Sirkulasjonsblokken

508 har avstand fra boringsveggen i kjernedelen 486 på hver side av sirkulasjonspassasjen 506, for derved å tillate en fluidumstrøm til den ringformede crossover-passasje 526 fra løpet 522. Den indre ledning 520, som danner en aksial crossoverpassasje 524, er festet til sirkulasjonsblokken 508 og har forbindelse med sirkulasjonspassasjen 506. Den ytre ledning 514 er festet til kjernedelen 486 over verktøyforbiløpene 516 og 518, hvilke forbiløp strekker seg mellom yttersidene av kjernedelen 486 og verktøyforbiløp-ringrommet 528.

Kopp-pakningen 538 (samt en annen ikke-vist kopp-pakning) er montert på kraven 540 rundt kjernedelen 534 i pakkeren. En O-ring 592 gir fluidumtetning her. Kraven 540 er plassert i en aksial avstand i fra den nedre kopp-pakning, på samme måte som i verktøyene 28 og 228, og holdes på plass ved hjelp av crossover-overgangsdelen' 132, som er festet til såvel kjernedelen 534 som kjernedelen 486.

Et indre glatt rør 150 er festet til innerledningen 520, og den aksiale crossoverpassasje 524 har således forbindelse med det glatte rørløp 154. Et ytre glatt rør 152 er festet til den ytre ledning 514 og det glatte rørringrom 156 har således forbindelse med den ringformede crossover-passasje 526. En verktøystreng, eksempelvis verktøystrengen. 26, kan henge

i rorene 150 og 152, på samme måte som ved de forannevnte cross-oververktøy 28 og 228.

Til forskjell fra verktøyene 28 og 228 benytter

man overhode ingen roterende spormekanisme ved verktøyet 428. Tappen 482 hindrer en rotasjonsbevegelse av hylsen 430, men samme virkning kan man oppnå ved å utforme samvirkende deler av kjernedelen 486 og hylsen 430 med ikke-sirkulært tverrsnitt.

Fig. 10 viser crossover-verktøyet 428 i dets åpne tilstand,

mens fig. 11 viser verktøyet i dets lukkede tilstand, med verktøyforbiløpene 516 og 518 åpne, i likhet med hva som er tilfelle i verktøyet 228 i fig. 7. Crossover-verktøyet 428 overføres fra åpen til lukket tilstand ved å trkke røret 20

opp når den underliggende verktøystreng er i stilling. Denne oppadrettede bevegelse bevirker at sneppringen 500 glir opp over fangdelen 498 og over på fangskjørtet 496, hvor fikrsjons-samvirket mellom sneppringen 500 og fangskjørtet 496 vil bidra til å holde hylsen 430 i en relativt løftet stilling med hensyn til kjernedelen 486, helt til det settes en vesentlig vektbelastning på røret 20, slik tilfellet er når verktøystrengen forankres på plass.

Gruspakking, med utnyttelse av crossover-verktøyet 428 isteden for de tidligere omtalte crossover-verktøy 28

eller 228, skjer på samme måte. Pakningsoppblåsing, masse-sirkulasjon og reverserende sirkulasjon utføres med sirkulasjonspassasjene åpne, og en eventuell pressing skjer med sirkulasjonspassasjen 506 isolert ved hjelp av ringtetningene 468 og 470 på hylsen 430.

Foran er oppfinnelsen beskrevet i forbindelse med visse foretrukne utførelsesformer. Oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til disse konstruktive utførelser. Alternative konstruktive utførelser og operasjonsteknikker vil være nær-liggende fir en fagmann ut i fra det som er sagt foran. Eksempelvis kan spormekanismene inkorporeres i hylsens innerflate, med tapper ragende ut fra kjernedelen. Den roterende tapp kan bæres på en ring som hviler i et ringspor i ytterflaten til kjernedelen. Som nevnt ovenfor kan man hindre den relative rotasjonsbevegelse mellom hylse og kjernedel i verktøyet ved å utføre i det minste en del av deres samvirkende tverrsnitt med ikke-sylindrisk form. Fang-sneppring-mekanismen kan er-stattes med en fjærbelastet, utoverpresset sperremekanisme.

Et crossover-verktøy såsom 428 kan modifiseres for å innbe-fatte en lukket prøvetilstand med en sperremekanisme i forbindelse med fang-sneppring-anordningen dersom man føyer til en lengre hylse og benytter en ekstra tetning, som ved cross-oververktøyet 28.

Claims (12)

1. Crossover-verktøy for bruk i et brønnhull, karakterisert ved at det innbefatter en husanordning med en første og andre ^.passas jeanordning derigjennom, idet den første passasjeanordning strekker seg i fra toppen av huset og til dets bunn ved et første sted, og den andre passasjeanordning strekker seg fra i det minste en side av huset og til dets bunn ved et andre sted, en hylseanordning som er glidbart anordnet rundt husanordningen i lengderetningen, idet den første passasjeanordning kommuniserer med det nevnte rør gjennom hylseanordningen, hvilken hylseanordning har minst en port som i omkretsretningen flukter med den nevnte sideut-strekning for denandre passasjeanordning og kan bringes i stilling utfor denne i en første hylsestilling og fjernes i lengderetningen derfra i en andre hylsestilling, og en valganordning for valg av hver av de nevnte stillinger i sam-svar med en i lengderetningen foretatt bevegelse av hylseanordningen.

2. Crossover-verktøy ifølge krav 1, karakterisert ved en pakningsanordning rundt husanordningen under hylseanordningens nederste bevegelsespunkt i lengderetningen.

3. Crossover-verktøy ifølge krav 2, karakterisert ved en selektiv lukkbar forbiløpspassasje som strekker seg fra utsiden av husanordningen over pakningsanordningen og til utsiden av husanordningen under pakningsanordningen.

4. Crossover-verktøy ifølge krav 3, karakterisert ved at lukkingen av den nevnte selektiv lukkbare forbiløpspassasje styres ved hjelp av den nevnte valganordning.

5. Crossover-verktøy ifølge krav 4, karakterisert ved at forbiløpspassasjen er lukket ved den nevnte første hylsestilling og er åpen ved den nevnte andre hylsestilling.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at husanordningen er sylindrisk og ved at valganordningen innbefatter sporanordninger i husanordnings ytterflate, hvilke sporanordninger definerer en bane med horisontale og vertikale komponenter og med minst en utsparing, samt en tappanordning som er tilknyttet hylsan-ordningen, idet en fri ende av tappanordningen er glidbart opptatt i den nevnte sporanordning, hvorved en langsgående bevegelse av hylseanordningen i forhold til husanordningen bevirker at tappanordningen følger den av sporanordningen definerte bane, og hylseanordningen låses i den nevnte andre hylsestilling når tappanordningen går inn i den nevnte utsparing.

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at sporanordningen innbefatter første og andre spor, idet det første spor har en vetikal komponent, og det andre spor har vertikale og horisontale komponenter for minst en utsparing, og at tappeanordningen innbefatter første og andre tapper, idet en ende av den første tapp er festet til hylseanordningen og med sin frie ende er glidbart opptatt i det første spor, og idet den andre tapp er festet til en ringanordning som er aksialt og roterbart glidbart anordnet rundt den nevnte kjernedelanordning og er roterbart opptatt i en ringutsparing i hylseanordningen, hvorhos den andre tapps frie ende er anordnet i det nevnte andre spor, slik at når røret beveges i lengderetningen vil den første tapp hindre en rotasjonsbevegelse av hylseanordningen, mens den andre tapp vil følge den bane som defineres av det andre spor, og gå inn i utsparingen, med en etterfølgende resiproserende bevegelse i lengderetningen, vil gå ut av utsparingen.

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved en sneppring-anordning, hvilken sneppring-anordning innbefatter en sneppring som er glidbart anordnet rundt husanordningen, og er sperrende opptatt i en ringutsparing i husanordningen og kan beveges over en fang-anordning på ytterflaten til husanordningen, slik at når hylseanordningen beveges i lengderetningen oppover vil sneppringen beveges til kontakt med fanganordningen, eksepandere og bevege seg over fanganordningen og trekke seg sammen over denne, hvorved hylseanordningen derved holdes i en relativt sett løftet stilling ved sneppring-anordningens kontakt med husanordningen .

9. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at den nevnte kontakt er en friksjonskontakt.

10. Crossover-verktøy ifølge krav 4, karakterisert ved at hylsen kan beveges i lengderetningen til en tredje stilling, idet forbiløpspassasjen er lukket ved de nevnte første og andre stillinger og er åpen ved den tredje stilling.

11. Crossover-verktøy ifølge krav 6, karakterisert ved at forbiløpspassasjen åpnes ved hylsebe-vegelsen fra en av de nevnte stillinger og til en annen.

12. Crossover-verktøy beregnet til å henge i et rør anordnet i et brønnhull, karakterisert ved at det innbefatter en husanordning med første og andre passas jeanordninger derigjennom, idet den første passasjeanordning strekker seg fra toppen av huset og til dets bunn ved et første sted, og den andre passasjeanordning strekker seg fra i det minste en side av huset og til dets bunn ved et andre sted, en hylseanordning tilknyttet røranordningen og anordnet glidbart i lengderetningen rundt husanordningen, idet den første passasjeanordning kommuniserer med det nevnte rør igjennom hylseanordningen, idet hylseanordningen har minst en port som rundt omkretsen flukter med den nevnte side-utstrekning av den andre passasjeanordning og kan bringes i stilling utfor denne i en første hylsestilling og fjernes i lengderetningen derfra i en andre hylsestilling, en pakningsanordning anordnet rundt husanordningen og under det nederste sted for hylseanordningens bevegelse i lengderetningen, en selektiv lukkbar forbiløpsanordning som strekker seg i fra utsiden av husanordningen over pakningsanordningen og til utsiden av husanordningen under pakningsanordningen, og en valganordning for valg av hver av de nevnte hylsestillinger og for etter valg å lukke forbilø psanordningen, hvilken valganordning innbefatter en vertikal sporanordning i husanordningen, en tappanordning festet til hylseanordningen, idet tapp-anordningens frie ende er glidbart anordnet i sporanordningen, idet valganordningen videre innbefatter en sneppring-anordning anordnet rundt husanordningen og sperret i lengderetningen i en ringformet utsparing i hylseanordningen, og en fangan- ordning på husanordningen, idet sneppring-anordningen er ekspanderbar over fanganordningen og kan bringes til frik-sjonssamvirke med husanordningen over fanganordningen, slik at når hylsenaordningen beveges i lengderetningen oppover med en kraft tilstrekkelig til å ekspandere sneppringen over fanganordningen vil hylseanordningen innta sin andre stilling og holdes der som følge av friksjonssamvirket, idet hylseanordningen kan returneres til den nevnte første stilling ved utøvelse av en nedadrettet kraft tilstrekkelig til å ekspandere sneppringen over fanganordningen.