NO802570L

NO802570L - Remskive av plast.

Info

Publication number: NO802570L
Application number: NO802570A
Authority: NO
Inventors: John E Emmett
Original assignee: Hooker Chemicals Plastics Corp
Priority date: 1979-01-02
Filing date: 1980-09-01
Publication date: 1980-09-01
Also published as: EP0020759A1; WO1980001404A1; IT1220960B; CA1137793A; EP0020759A4; IT7928470A0

Description

I de senere år er det, i et forsøk på å redusere vekten til biler, gjort forsøk med å anvende remskiver av plast.

Kileremskiver har de fordeler at den naturlige kilevirkning som oppstår på grunn av kiletverrsnittet til remmene minsker sluringen og muliggjør overføring av høyere dreiemoment. Imidlertid bevirker denne kilevirkning friksjonsvarme som

kan medføre temperaturstigning både i remmen og i remskiven. Med remskiver av plast kan det dannes tilstrekkelig varme til å bevirke fullstendig ødeleggelse av remmen og stor slitasje på de flater i remskiven som er i kontakt med remmen. Remskiver av plast er også utsatt for slitasje på grunn av slitevirkningen til støv og partikler som samler seg mellom remmen og overflaten av remskiven.

En annen type remskiver er slike som har tannlignende fremspring langs den ytre omkrets, og disse fremspring kommer i inngrep med en tannrem som har fremspring som passer sammen med fremspringene på remskiven. Slike remskiver har også

en tendens til å bli meget varme og å slites meget i de flater som samvirker med remmen.

Det er følgelig et formål med den foreliggende oppfinnelse

å komme frem til en remskive av plast som er i stand til å bortlede den nevnte friksjonsvarme, slik at brukstiden til remmene kan økes og slik at slitasjen på de aktive flater

på remskiven minsker.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd med en remskive der-en metallring er anbrakt på den plastflate av remskiven som kommer i kontakt med remmen. Metallringen utformes på remskiven ved at en tilformet metallring av metall eller tynt stål anbringes i en form med motsvarende fasong som remskiven, hvoretter plasten støpes til ønsket form for remskiven. Støpingen kan utføres ved sprøytestøping, trykk-

støping og støping under bevegelse.

På denne måte er det mulig å utforme remskiver i hvilke som helst fasonger og som har en tllformet metallring. Remskivene kan således utformes som 1) remskive for en enkelt rem, eller 2) en remskive med flere spor beregnet for flere separate kileremmer, eller 3) en skive beregnet for en enkelt rem, med mer enn ett kilespor.Oppfinnelsen omfatter dessuten remskiver for tannremmer. Kombinasjoner av slike utformninger omfattes også av oppfinnelsen.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives ved hjelp av de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser et aksialsnitt gjennom en utførelsesform av en kiléremskive i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser, delvis i aksialsnitt,,en metallring med V-tverrsnitt, til bruk på remskiven vist i fig. 1. Fig. 3 viser et aksialsnitt gjennom en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 4 viser et aksialsnitt gjennom en ytterligere utførelses-form av oppfinnelsen. Fig. 5 viser et forstørret utsnitt av den utførelsesform som er vist i fig. 4. Fig. 6 viser et aksialsnitt gjennom et utsnitt av en ring med V-formede spor, til bruk sammen med remskiven vist i fig. 4 og 5.

Fig. 7 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 8 viser et forstørret utsnitt av den utførelsesform som er vist i fig. 7. Fig. 9 viser et aksialsnitt av et utsnitt av den utførelses-form som er vist i fig. 7 og 8. Fig. 10 viser et aksialsnitt gjennom en annen utførelsesform av en kileremskive enn den som er vist i fig. 1. Fig. 11 og 12 viser, delvis i aksialsnitt, ringer med V-tverrsnitt til bruk på remskiven vist i fig. 10. Fig. 13 viser et aksialsnitt gjennom en modifisert utførelses-form av den remskive som er vist i fig. 3. Fig. 14 viser et aksialsnitt gjennom en modifisert utførelses-form av den remskive som er vist i fig. 14. Fig. 15 viser et forstørret utsnitt av den utførelsesform som. er vist i fig. 14. Fig. 16 viser et aksialsnitt gjennom et utsnitt av en metallring med V-formede spor, til bruk på den remskive som er vist i fig. 14 og 15. Under henvisning til figurene er en utførélsesform av oppfinnelsen vist i fig. 1, som viser et aksialsnitt gjennom en skive for en enkelt rem, med en V-formet metallring i henhold til oppfinnelsen. Remskiven 10 omfatter et nav 11, et omkretsparti 13 og en ring 21 med V-tverrsnitt. Navet 11 har et senterhull 15 og et eller flere festehull 17 fordelt rundt omkretsen av navet 11. Ved denne utførelsesform har omkretspartiet 13 et V-formet spor 19 beregnet for en rem 23. Ytter-flaten av sporet 19 er utstyrt med en metallring 21 med V-tverrsnitt, slik anbrakt at remmen 23 kommer i kontakt med overflaten av ringen 21 Fig. 2 viser mer detaljert metallringen 21 som anvendes for remskiven 10. Som vist er ringen 21 en sammenhengende metallring tilformet for utformning av det V-formede spor rundt omkretsen, slik som vist i fig. 1. I fig. 2 er vist, i det nedre parti 27, det virkelige utseende av ringen, slik denne arter seg uten remskiven. Det øvre parti 25 i fig. 2 viser innersiden av ringen 21 og et tverrsnitt gjennom ringen, for å vise den tynne vegg i ringen 21. Overflaten 29 av sporet kornåer i kontakt med remmen (ikke vist i fig. 2) under bruk av remskiven. Fig. 3 viser en annen utførelsesform av en remskive i henhold til. oppfinnelsen. I fig. 3 omfatter remskiven 30 et nav 11 med et senterhull 15 og et eller flere festehull 17. Ved denne utførelsesform omfatter imidlertid omkretspartiet 13 tre områder for remmer, hvert med et V-formet spor 19 og en V-formet ring 21, beregnet for en rem 23. Ved denne ut-førelsesform er de V-formede ringer av samme type som vist i fig. 2. Fig, 4 viser en ytterligere utførelsesform av en remskive i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4 viser et aksialsnitt gjennom en remskive beregnet til en enkelt rem med flere V-formedé spor på innsiden av remmen og et tilsvarende sett av V-formede spor rundt omkretsen av remskiven. Remskiven 4 0 omfatter et nav 41, et omkretsparti 4 3 og en ring 51 med V-formede spor. Navet 41 har et senterhull 45 og et eller flere festehull 4 7 fordelt rundt omkretsen av navet 41. Ved denne ut-førelsesform har omkretspartiet 43 flere V-formede spor 49 beregnet for en drivrem (ikke vist i fig. 4). Den ytre overflate av sporene 49 er utstyrt med en metallring 51 med V-formede spor, anbrakt slik at drivremmen kommer i kontakt med metallringen 51. Fig. 5 viser omkretspartiet 43 av remskiven 40 i forstørret målestokk, Fig. 5 viser navpartiet 41 og ringen 51 slik denne befinner seg i forhold til sporene 49 og drivremmen 53. Kantene av ringen 51 rager inn i plastremskiven, og kantene er utstyrt med flere innbøyde partier 52 rundt omkretsen av ringen 51, for å hindre sluring av metallringen. Fig* 6 viser et forstørret utsnitt av metallringen 51 som brukes på remskiven 40 vist i fig. 4 og 5. Fig. 6 viser et parti av ringen 51 sett mot innsiden. Kanten er bøyd innover ved 52, for å hindre at ringen slurer på plastremskiven. Fig^. 7 viser en annen utf ørelsesf orm av en remskive i henhold til oppfinnelsen, nemlig en tannremskive. Fig. 7 viser en tannremskive sett fra siden, hvilken skive har flere tannlignende fremspring anordnet rundt den ytre omkrets av skiven, beregnet til å komme i inngrep med en drivrem (ikke vist i fig. 7). Tannremskiven 60 er utstyrt med et nav 61 som har et senterhull 65. Omkretspartiet av tannremskiven er utstyrt med flere tannlignende fremspring 75. Overflaten av fremspringene 75 er utstyrt med en metallring 71. Fig. 8 viser et forstørret utsnitt av tannremskiven 60, og viser nærmere hvordan omkretspartiet 63 har flere fremspring 75,. idet plastoverflatene 69 av fremspringene er støpt mot metallringen 71. Figuren viser også en drivrem 73 som har fremspring 77 som passer sammen med metallringen 71. Metallringen har flere innbøyde kantpartier 79 som rager inn i plastmaterialet, for å hindre sluring av metallringen. Fig... 9 viser et utsnitt av tannremskiven 60 sett i aksialsnitt, med et indre parti 61, et omkretsparti 63 og et parti av metallringen 71. Ringen 71 rager ved 83 inn i kanten 81, slik som vist ved 83. Det er også vist et innbøyd kantparti 79. Fig. 10 viser remskiven vist i fig. 1, med en modifisert ring 22 som er slik utformet at ringen dekker og beskytter skivens flenser, dvs. de ytragende kantpartier 13 av skiven, mot skader. Fig. 11 viser mer detaljert metallringen 22 som inngår i remskiven 20. Ringen 22 kan være en sammenhengende ring av metall, slik som vist i fig. 2. Som vist i fig. 11, kan imidlertid ringen 22 være sammenhengende med unntak av en sliss 28. En slik slisset ring kan fremstilles ved at en metallstrimmel trekkes gjennom en passende dyse, hvoretter ringen tilformes til en sirkelformet vinding omtrent som en fjær. Den slissede ring kan sveises for dannelse av en sammenhengende ring. Imidlertid kan den slissede ring anvendes i formen for å danne plastremskiven. I dette tilfelle er det anordnet festetagger 34 for å feste metallringen til plastremskiven. Fig. 12 viser en alternativ ring 24, som kan være en sammenhengende ring slik som ringen 21 vist i fig. 2 eller en slisset ring 22 slik som vist i fig. 11. Den V-formede ring 24 er utstyrt med åpninger 30 som fylles med plast når plastremskiven støpes mot innsiden av ringen 24, slik at det derved dannes midler for å feste ringen 24 til plastremskiven. Åpningene kan være langstrakte slik som vist, eller ha andre fasonger, f.eks. runde. Fig.. 13 viser en annen utførelsesform 32 av remskiven vist i fig. 3. Ved denne utførelsesform er de V-formede ringer 22 og 26 slik utformet at metallringene dekker og beskytter flensene i omkretspartiet 13 mot skader. Ved denne utførelses-form kan en V-formet ring 22 slik som vist i fig. 11 erstattes av ringen 24 vist i fig. 12. Fig. 14 viser en annen utførelsesform av remskiven vist i fig. 4. Ved denne utførelsesform er metallringen 55 slik utformet at den har utragende partier 56 som dekker og beskytter flensene på omkretspartiet 43 til remskiven 42 mot skader. Fig. 15 viser et forstørret utsnitt av omkretspartiet 43 til remskiven 42. Det er vist i utragende partier 56 på ringen 55. Fig. 16 viser ringen 55 med de utragende partier 56 som anvendes for remskiven 43 vist i fig. 14 og 15. Fig. 16 viser ringen 55 sett mot innsiden. Kantpartier av ringen, slik som 52, er innbøyd for å hindre at ringen slurer på plastremskiven. Alternativt kan ringen være splittet slik som vist i fig. 11,

eller kan være utstyrt med åpninger slik som vist i fig. 12, for å sikre at ringen ikke slurer på plastremskiven.

Alle utførelsesformer av en remskive i henhold til oppfinnelsen kan være utstyrt med en eller flere delvis inn-bøyde kanter, slik som vist ved 52 i fig. 6 og 16.

Plastdelen av remskivene i henhold til oppfinnelsen kan

lages både av termoherdende og termoplastiske materialer. Passende herdende polymerer omfatter de velkjente fenolharpikser som fremstilles ved en reaksjon mellom en fenol og en aldehyd, slik som formaldehyd. Slike harpikser herder vanligvis ved hjelp av et herdemiddel slik som heksametylen-tetramin. Fenolharpikser av forskjellige kvaliteter kan anvendes, slik som harpikser som tåler varme eller slag, eller slike harpikser som har flere anvendelser. Det kan også anvendes produkter i forskjellige former, slik som kuler form, granulatform, flak og kompakt form. Andre termoherdende harpikser, slik som polyestere, kan anvendes i forskjellige utgaver, slik som granulatform, kuleform, kompakt form og arkform, for støping. Epoksyharpikser kan også anvendes.

Egnede termoplaster er hovedsakelig de plaster som er kjent som tekniske termoplaster, og omfatter slike polymerer som polyakrylater, polyestere av iso- og tereftaloylklorid og bisfenol-A, polybutyl tereftalat, polykarbonater, og poly-amider slik som nylon.

Plastmaterialene forsterkes ofte med fibre og fyllstoffer. Foretrukne fibermaterialer er glassfiber i form av avkapp eller såkalt roving. Det kan anvendes et stort spektrum

av fyllstoffer, slik som, men ikke begrenset til, kisel, kalsiumkarbonat, talkum, kvartspulver, leire, glimmer, kjøn-røk, tremel, ull og bomull, o.l. Slike fibre og fyllstoffer anvendes vanligvis i en mengde på omtrent 20 til omtrent 70 vekt% av plastens sammensetning.

Ringen som inngår i remskiver i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles av hvilket som helst metall eller legering som kan formes til en tynnvegget ring med jevn overflate og tilstrekkelig styrke for den beregnede bruk. Passende metaller omfatter stål, aluminium og messing. Veggtykkelsen er -hovedsakelig i området mellom omtrent 0,25 og 2,5 mm.

For ytterligere å illustrere oppfinnelsen skal nevnes at slike metallringer som vist i fig. 2 kan fremstilles av sentrifugalstøpt stål og ha en tykkelse på 0,76 mm. Metallringene anbringes i en form med fasong som motsvarer remskiven vist i fig. 1. • Deretter tilføres støpeblandinger angitt i tabell I og II i formen, og herder under de angitte beting-elser, slik at det dannes plastremskiver med en eller flere metallringer.

Remskivene brukes sammen med konvensjonelle kileremmer av gummi. Det er påvist at remskivene gir vesentlig lenger brukstid enn når lignende remmer anvendes sammen med en plastremskive som ikke har noen ring slik som i den foreliggende oppfinnelse. Det er også konstatert mindre slitasje på remskiveflåtene.

Oppfinnelsen er illustrert ved hjelp av remskiver der en

del består helt og holdent av plast, men det vil forstås at oppfinnelsen også omfatter remskiver der bare omkretspartiet er av plast. Slike alternativer, med skiver sammen-satt av metall og plast, er beskrevet i US-PS 3.772.928, som det henvises til.

Claims

1. Remskive, karakterisert ved at en metallring er anbrakt på den plastoverflate av remskiven som kommer i kontakt med en rem.

2. Remskive som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er en kileremskive.

3. Remskive som angitt i krav 2, karakterisert ved at metallringen er sammenhengende.

4. Remskive som angitt i krav 2, ka"rakterisert ved at metallringen er delt.

5. Remskive som angitt i krav 3, karakterisert ved at metallringen er utstyrt med åpninger som kommer i inngrep med plastoverflaten av remskiven .

6. ' Remskive som angitt i krav 3, 4 eller 5, karakterisert ved at metallringen rager ut slik at den dekker remskivens plast flenser.

7. Remskive som angitt i krav 2, karakterisert ved at omkretspartiet av skiven omfatter et enkelt spor for en kilerem.

8. Remskive som angitt i krav 2, karakterisert ved at omkretspartiet omfatter mer enn et spor, hvilke spor hvert er beregnet for en separat kilerem.

9. Remskive som angitt i krav 2, karakterisert ved at omkretspartiet omfatter flere ribber beregnet for en enkelt rem som har mere enn ett V-formet spor.

10. Remskive som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er en tannremskive.

11. Remskive som angitt i krav 1, karakterisert ved at plastmateriale omfatter fenolharpiks.

12. Remskive som angitt i krav 1, karakterisert ved at plastmateriale omfatter en polyester.

1. Remskive, karakterisert ved at den er støpt mot innsiden av en enhetlig metallring som danner den ytre kontaktflate mot en drivrem.

2. Remskive som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er en kileremskive.

4. ' Remskive som angitt i krav 2, karakterisert ved at metallringen er delt på et sted rundt omkretsen.

5. Remskive som angitt i krav 3, karakterisert ved at metallringen har åpninger som kommer i inngrep med plastoverflaten av remskiven.

6. Remskive, karakterisert ved at en enhetlig metallring er anordnet på plastoverflaten av remskiven, og kommer i kontakt med en drivrem, idet metallringen er forlenget slik at den dekker flensene til plastremskiven.

7. Remskive som angitt i krav 6, karakterisert ved at den er en kileremskive.

8. Remskive som angitt i krav 7, karakterisert ved at metallringen er sammenhengende.

9'. Remskive som angitt i krav 7, karakterisert ved at metallringen er delt et sted langs omkretsen.

10. Remskive som angitt i krav 8, karakterisert ved at metallringen er utstyrt med åpninger som kommer i inngrep med plastoverflaten av remskiven.

11. Remskive som angitt i krav 2 eller 7, karakterisert ved at omkretspartiet omfatter et enkelt spor beregnet for en kileremskive.

12. Remskive som angitt i krav 2 eller 7, karakterisert ved at omkretspartiet omfatter mer enn et spor, hvilket spor hvert er beregnet for en separat kileremskive.

13. Remskive som angitt i krav 2 eller 7, karakterisert ved at omkretspartiet omfatter flere ribber beregnet for en enkelt rem som har mer enn et V-formet spor.

14.. Remskive som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er en tannremskive.

15. Remskive som angitt i krav 1 eller 6, karakterisert ved at plastmaterialet omfatter en fenolharpiks.

16. Remskive som angitt i krav 1 eller 6, karakterisert ved at plastmaterialet omfatter en polyester.