NO802131L - Anordning for forbrenning av fast brensel. - Google Patents

Abstract

Ristanordning (2) for forbrenning av fast brensel innebygget i et ildsted, i en brenseisbeholder e.l. i skrå eller vertikal stilling. For å oppnå fullstendig forbrenning og unngå nedsoting og nedbeking av overflatene, konstrueres ristan-ordningen (2) slik at den slutter tett til overflatene som avgrenser ildstedet overalt bortsett fra ristens (2) nedre kant, der gassen som oppstår ved forbrenningen har tilgang til det egentlige utvendige flammerom eller ønsket sone i forbrenningsaggregatet.Gassene kan fra ristens (2) nedre kant ledes inn i ristan-ordningen for å forvarme forbrenningsluften. Eventuelt innledes tilleggsforbrenningsluft (d) i primærforbren-ningssonen.

Description

Ved anvendelse av vanlige røstanordninger skjer forbrenningen av fast brensel ufullstendig, og man må anvende et stort luftoverskudd, hvorved■forbrenningens virkningsgrad forblir dårlig, f.eks. sammenlignet med oljeforbren-ning, forbrenningen forblir ufullstendig, slik at det i røkgassen inngår uforbrente gasser, forbrenningsgassene inneholder røk, sot og' uforbrente tjæresorter, hvilket gir sot og bek på ildstedets overflate.

Ijfig.l og 2 er det gjengitt to vanlige, i oppvarmings-anordninger, f.eks. i sentralvarmepanner - vanlig anvendte røstprinsipper med spesiell fremhevelse av det som fører . til de ovenfor nevnte ulemper. Nummer- og bokstavbetegnelsen er like i begge figurer.

Fig.- 1 viser virkemåten av en horisontal røst og fig. 2

det samme av en skråttstillet røst i en oppvarmingsanordning med underlid. Ildstedets vegg består enten av et utvendig vannfylt rom, muring 1 e.l. Resten er betegnet med 2. Brenselet tørker ut i sone 3, gir vanndamp ved noe over

100°C, hvis temperatur er lav i sammenligning med antennel-ses- og forbrenningstemperaturén som gassene krever og er dermed en avkjølende faktor. I forgassingssonen 4 forgasses . brenselet og både gassen og vanndampen bør passere gjennom den glødende kullsone 5 foråt de brennbare gasser skal kunne antennes.

Dette finner imidlertid ikke fullstendig sted fordi:

1. en del av forbrenningsluften a) kan gå gjennom et tynt kullsjikt som ikke inneholder gasser som kan for-brenne, hvorved en del av.oksygenet i luften blir uforbrukt og forbrenningsgassen c) (i fig. 1 og 2) inneholder rikelig med ekstra luft, d.v.s. CC^-innholdet er lavt og temperaturen også lav t 2. en del av forbrenningsluften a) blir godt anvendt og forbrenningsgassenes d) CO^-innhold er høyt 3. endel av den "kalde" vanndampen-og blanding av vanndamp og gasser e)(den togrenede pil) kan komme direkte til det utvendige flamrnerom forbi kullsjiktet i såvidt kald tilstand at den ikke er antent og ikke antennes når den kommer inn i det utvendige flammerommet. Dessuten avkjøles vanndampen (pilens øvre gren) i det utvendige flamrnerom og forhindrer gassenes d) fullstendige. forbrenning-.

Man kan i en viss grad avhjelpe disse mangler ved å forvarme sekundærluften 6, ved å øke primærforbrenningens varmeeffekt i og med at man akselererer forbrenningen ved hjelp av tilleggsluft b) ved å anvende strålingsmurer osv.

Hvis brenselet er fuktig (vanninnhold høyere enn 30-40%) avkjøles ytterligere kullsonen av den store mengden vann: damp slik at også forbrenningsgassen d) går. over til for-brenningsgassens e) type, hvorved nytten av de ovennevnte hjelpetiltak er liten.

Hensikten med å utvikle røstanordningen ifølge oppfinnelsen er følgende:

1. å eliminere helt muligheten for både gassen

som skal forbrennes og for vanndampen ,-. d . v . s . for de gasser som er angitt med pilen e) å passere forbi det glødende kullsjiktet, m.a.o. helt forhindre dannelsen .av disse gasser. 2. å forhindre dannelse av.gasser c) som inneholder mye overluft ved at man tvinger alle gasser til å passere gjennom et kullsjikt med ønsket tykkelse som på forhånd kan velges når røsten konstrueres.

Ytterligere medfører røstkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen en på enkel måte realiserbar forvarming av forbrennings-lufteri (både primær- og sekundærluften) for forbrenning av også -fuktig brensel (med -opptil' 55-60% fuktighetsinnhold) rent og røkfritt med høy virkningsgrad.

Fig. 3 og 4 viser noen.utførelsesformer av oppfinnelsen.'

For å overvinne de ovenfor omtalte ulemper som opptrer i forbrenningsprosessen, er røstanordningen 2•ifølge foreliggende oppfinnelse (fig. 3 og 4) slik konstruert at den stenger av gassens "naturlige" vei (fra høyre mot venstre i fig. 1 og 2) fra ildstedet til utvendig flamrnerom til • varmeveksleren 1 e.l., i og med' at røstanordningens øvrige sider slutter tett mot ildstedets (brenselbeholderens 1 e.l.) vegger og bare mellomrommet mellom nedre kant og ildstedets motstående side er åpen. Røstflatens skråning kan variere mellom horisontal og vertikal stilling, alt etter brenselet og oppvarmingsånordningens-konstruksjon.

For å lede forbrenningsluften gjennom røsten, finnes det bak røstflaten en luftluke hvori forbrenningsluften a) innledes gjennom et rør. I fig. 3 og 4 er luftrøret tilsluttet bak i luken, men.det kan også tilsluttes i lukens ene eller andre ende.

Fig. 3 forestiller en røstanordning som arbeider med naturlig trekk. Nummereringen i fig. 3: 1 utvendig vannrom eller annen vegg, 2 røstanordning, 3 tørkesonen, 4 forgasningssonen,

5 kullsonen, 6 aske, 7 gassens forbrenningsrom,■ 8 mur

eller askerøst, 9 askeluke, 10 sekundærluftens regulering. Forbrenningsluften a) kommer gjennom- en trekkregulator (ikke på bildet) langs et luftrør inn i luftluken. En del av luften går gjennom spaltene i røsten slik som primærluft b) til brenselet, en del slik som sekundærluften d) mot kullfronten.

Sekundærluften regaleres i eksempelet ved hjelp av en reguleringsskinne 10, forsynt med hull. Fig. 10 forestiller en røstanordning som arbeider.med forbrenningsluftblest.

(Bildenummereringen er den samme som i fig. 3). I dette eksempelet ifølge figuren skjer sekundærluftens regulering umiddelbart etter blesten og luftrøret samt røstanordningens luke er med en skillevegg delt i to deler-, primærluften

b) og sekundærluften d).

Totalforbrenningsluften reguleres med en klaff i blestens

ihntaksåpning og sekundærluften med reguleringsspjelet 10. Istedet for sprang har røstflaten et passende antall hull for både primær- og sekundærluft.

Røstanordningens overside og innerflate sitter fast i ildstedets vegg og den nedre siden i passende avstand fra ildstedets motstående vegg. Tørkesonens vanndamp og forgas-ningssonens gasser som skal forbrennes kan bare strømme gjennom kullsonen 5 (i den retning pilen c) viser).

Gassenes gjennomgangstrekning i det glødende kullsjiktet kan velges etter ønske i og med at det glødende kullsjiktets 5 tykkelse bestemmes alt etter hvor stor man .gjør avstanden

til røsteflatens nedre primærluftsprang (eller hullrad)'

fra sekundærluftsåpningen. I fig. 3 er denne avstand liten. I fig. 4 har røstflaten en enkelt hullrad i sin øvre del

og denne avstand er stor' og kullsjiktet tykt.

De forbrenningsfeil som'er beskrevet forut i, forbindelse med fig. 1 og 2, d.v.s. gasstrømningene.c) og- e) (se fig. 1 og 2) er således avskaffet ved å anvende r.øst-anordhingen ifølge foreliggende oppfinnelse.

En del av asken blir i begynnelsen tilbake i askesonen 6, men når en tilstrekkelig mengde er dannet, danner den en skrånende flate, og deretter renner asken under påtrykk av brenselet inn.i nedre delen av gassenes forbrenningssone gjennom mellomrommet mellom røstanordningens 2 nedre del og : bunnmuringen 8. Istedet for bunnmuringen og på dennes

plass kan man også installere'en askerøst med derunder anordnet askerom i ønsket størrelse..

For å øke røstanordningens forbrenningsvirkning kan man uten å nedsette røstanordningens brenselsegenskaper om ønsket innlede ytterligere primærluft. I fig. 4 er vist en mulig løsning for innledning av tilleggsluft' ved hjelp av et perforert rør 11.

Oppfinnelsen er ovenfor beskrevet under henvisning til to utførelsesformer. Oppfinnelsens detaljer kan eventuelt også variere meget innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav. Blyant.annet kan reguleringsmåtene til primær-og sekundærluften variere, sekundærluften kan helt utelates fra røstanordningens forbindelse og om nødvendig ledes på annen måte inn i flammérommet osv.

Claims (3)

1. Røstanordning'.-f or forbrenning av fast brensel, karakterisert ved at den er innebygget i et ildsted, i en brenselsbeholder eller lignende i enten skrå eller vertikal stilling, slik at den lukker til ildstedet, brenselsbeholderen eller tilsvarende,forøvrig uten ved røstanordningens nedre kant, slik at de gasser som oppstår ved forbrenningen kan enten gå skrått nedad ovenom røsten eller loddrett nedad på røstens sider helt frem til røstens nederste kant før de kommer inn i det egentlige flammerommet, i varmevekslersjakten eller tilsvarende.

2. Røstanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at f orbrenningsgassene ledes etter. at de' er kommet nedenfor røstens nederste kant inn under røst-anordningen for forvarming av forbrenningsluften som går gjennom røstanordningens luke.:

3. Røstanordning ifølge kravl, eller kravene 1 og 2, karakterisert ved at det i primær-- . forbrenningssonen innledes tilleggsforbrenningsluft for økning av forbrenningseffekten.