NO801018L - Diagnostisk fremgangsmaate. - Google Patents

Diagnostisk fremgangsmaate.

Info

Publication number
NO801018L
NO801018L NO801018A NO801018A NO801018L NO 801018 L NO801018 L NO 801018L NO 801018 A NO801018 A NO 801018A NO 801018 A NO801018 A NO 801018A NO 801018 L NO801018 L NO 801018L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
cancer
concentration
dna
protein
bleomycin
Prior art date
Application number
NO801018A
Other languages
English (en)
Inventor
Stanley T Crooke
Louis Galvan
Original Assignee
Bristol Myers Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Bristol Myers Co filed Critical Bristol Myers Co
Publication of NO801018L publication Critical patent/NO801018L/no

Links

Classifications

    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/574Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor for cancer
    • G01N33/57407Specifically defined cancers
    • G01N33/57411Specifically defined cancers of cervix
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/52Use of compounds or compositions for colorimetric, spectrophotometric or fluorometric investigation, e.g. use of reagent paper and including single- and multilayer analytical elements
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/5308Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor for analytes not provided for elsewhere, e.g. nucleic acids, uric acid, worms, mites
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/574Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor for cancer
    • G01N33/57484Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor for cancer involving compounds serving as markers for tumor, cancer, neoplasia, e.g. cellular determinants, receptors, heat shock/stress proteins, A-protein, oligosaccharides, metabolites
    • G01N33/57488Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor for cancer involving compounds serving as markers for tumor, cancer, neoplasia, e.g. cellular determinants, receptors, heat shock/stress proteins, A-protein, oligosaccharides, metabolites involving compounds identifable in body fluids
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/68Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing involving proteins, peptides or amino acids
    • G01N33/6875Nucleoproteins
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N2333/00Assays involving biological materials from specific organisms or of a specific nature
    • G01N2333/435Assays involving biological materials from specific organisms or of a specific nature from animals; from humans
    • G01N2333/46Assays involving biological materials from specific organisms or of a specific nature from animals; from humans from vertebrates
    • G01N2333/47Assays involving proteins of known structure or function as defined in the subgroups
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N2333/00Assays involving biological materials from specific organisms or of a specific nature
    • G01N2333/435Assays involving biological materials from specific organisms or of a specific nature from animals; from humans
    • G01N2333/46Assays involving biological materials from specific organisms or of a specific nature from animals; from humans from vertebrates
    • G01N2333/47Assays involving proteins of known structure or function as defined in the subgroups
    • G01N2333/4701Details
    • G01N2333/4703Regulators; Modulating activity
    • G01N2333/4704Inhibitors; Supressors
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N2333/00Assays involving biological materials from specific organisms or of a specific nature
    • G01N2333/435Assays involving biological materials from specific organisms or of a specific nature from animals; from humans
    • G01N2333/475Assays involving growth factors
    • G01N2333/50Fibroblast growth factors [FGF]

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Hospice & Palliative Care (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Tropical Medicine & Parasitology (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Measuring Or Testing Involving Enzymes Or Micro-Organisms (AREA)
  • Investigating Or Analysing Biological Materials (AREA)
  • Medicines Containing Plant Substances (AREA)
  • Investigating Or Analyzing Materials By The Use Of Ultrasonic Waves (AREA)
  • Transition And Organic Metals Composition Catalysts For Addition Polymerization (AREA)
  • Sink And Installation For Waste Water (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for' diagnostisk påvisning av maligne neoplasmer.
Det er et klart behov for nye fremgangsmåter for påvisning av kreft. I mange tilfeller vil en tidlig diagnose av kreft i høy grad øke sjansene til å bevirke fullstendig remi-sjon av sykdommen.
Det er i litteraturen beskrevet tidligere forsøk på å påvise nærvær av tumor-spesifikke komponenter, såsom hormoner og antigener, i blodet hos kreftpasienter. Slike forsøk har imidlertid stort sett vært uten gunstig resultat, og en praktisk, ikke-inngripende diagnostisk metode, som er basert på innholdet av en tumor-spesifikk serumkomponent har hittil stått som et uoppnåelig mål.
Nylig er det funnet DNA-bindende proteiner i.serum hos pasienter med neoplasis, systemisk lupus erythematosus og andre inflammatoriske sykdommer (se f.eksi. FEBS Letters 92(2) : 211-213 (1978); Europ. J. Biochem. 71:1-8 (1976); Amer. J.. Med. 6_5: 437-445 (1978). Det-er imidlertid ikke frembrakt en egnet undersøkelsesmetode for slike serumproteiner, noe som vil være nødvendig for en praktisk diagnostisk fremgangsmåte. Videre ser det ut til at de tidligere beskrevne serumproteiner ikke oppviser den grad av selektivitet, som. er ønsket ved en screening-metode for kreft.
Foreliggende oppfinnelse gjør bruk av et inhibitor-serumprotein som er beskrevet i " The Pharmacologists" ( Abs.) 2_0(3):238 (1978). Sammendraget gir imidlertid ingen antydning av at proteinet er tilstéde i forskjellige mengder hos pasienter med kreft og hos kreftfrie pasienter. •Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en generelt anvendelig fremgangsmåte for diagnostisk undersøkelse for påvisning av maligne neoplasmer i mennesker. Mere spesielt frembringer oppfinnelsen en diagnostisk fremgangsmåte for påvisning av forekomsten av maligne neoplasmer ved undersøkelse av humane serumprøver for nærvær av et spesifikt DNA-bindende protein. Fremgangsmåten er verdifull for tidlig påvisning av maligne sykdommer og som en indikator for sykdommens utvikling hos en kreftpasient som er under behandling.
Foreliggende fremgangsmåte er basert på den oppdagelse at et visst DNA-bindende protein (heretter kalt inhibitor-protein X) er tilstede i vesentlig reduserte konsentrasjoner i serumet hos pasienter med kreft i forhold til kreft-frie pasienter. Ved å tilveiebringe en følsom prøve for dette serumprotein muliggjør foreliggende oppfinnelse en hurtig, ikke-inngripende og nøyaktig fremgangsmåte for påvisning av forekomsten av kreft.
Nærværet av et bestemt DNA-bindende protein i humant serum ble oppdaget av de foreliggende oppfinnere under under-søkelse av den bleomycin-induserte nedbrytning av PM-2 DNA (Pseudomonas bakteriofag kovalent lukket sirkulær DNA). Iakt-tagelse av inhiberingen av denne nedbrytning av humant serum førte til studier over inhiberingens art og forsøk på å iden-tifisere inhibitorforbindelsen.
De foreliggende oppfinneres hypotese, nemlig at inhiberingen av PM-2 DNA nedbrytningsreaksjonen skyldtes et serumprotein, ble bekreftet da behandling med pronase resulterte i tapet av inhibitorisk aktivitet. Behandlingen med DNAase 1 eller pankreatisk RNAase hadde ingen virkning på den inhibitoriske aktivitet av serumet. Sera fra hunder og katter var ikke inhibitorisk, hvilket heller ikke var tilfelle for humant albumin og immunoglobuliner.
Inhibitor-proteinet ble renset under ikke-denaturerende betingelser under anvendelse av molekylfiltre, dialyse og selv-kromatografi med "Sephadex". Rensning av proteinet ble vesentlig forbedret ved å binde proteinet til DNA, isolere DNA-protein komplekset fra det ubundne protein og deretter dissociere proteinet fra DNA ved behandling med urinstoff. Rensning ved SDS-polyakrylamid gel-elektroforese og isoelektrisk fokusering antas å resultere i en rensning på mer enn 2000 ganger. Isoe-, lektrisk fokuserende gel-eletroforese antyder at inhibitoren er et protein med en molekylvekt på ca. 64.000 dalton og en pl på 5,9. Dette protein er foreløbig her kalt inhibitor-protein
X.
Inhibitor-protein X utøver sin inhibitoriske virkning ved å binde til DNA. DNA-binding er blitt påvist ved agarose gel-elektroforese, isolering av DNA-proteinkomplekset, fluor-essenskjøling og sirkulære dikroisme studier.
Ved undersøkelsen av arten av inhibitor-protein X viste det seg uventet at det var en signifikant forskjell i innholdet av dette protein i serum hos pasienter med kreft i forhold til serum hos kreft-frie pasienter. Basert på denne viktige oppfinnelse søkte man som et ledd i den foreliggende oppfinnelse etter en følsom og hurtig prøve for nærværet av inhibitor-protein X i humant serum.
PM-2 DNA har tidligere vært anvendt ved en spektrofoto-fluorometrisk prøve for bestemmelse av bleomycin biokjemisk aktivitet ( Cancer Res. 38:3322-3326 (1978)). Bleomycins virk-. ningsmekanisme synes å henge sammen med dets evne til å bryte ned DNA, og forminskelsen i binding av éthidiumbromid (2,7-diamino-10-etyl-9-fenyl-fenanthridiniumbromid) til PM-2 DNA indusert av bleomycin, som bestemt.ved fluoressens-spektrometri, kan derfor anvendes ved undersøkelse av bleomycinaktivitet.
Som anført ovenfor har det vist seg at inhibitor-protein X virker som en inhibitor for bleomycin-indusert nedbrytning av PM-2 DNA. Som følge herav kan den tidligere til måling av bleomycinaktiviteten anvendte fluorometriske prøve også anvendes til undersøkelse for konsentrasjonen av inhibitor-protein X i humant serum. Innholdet av inhibitor-protein X kan deretter anvendes til å forutsi sannsynligheten for kreft hos pasienter som undersøkes.
Foreliggende oppfinnelse anviser således en fremgangsmåte for påvisning av kreft hos mennesker der man: (a) tar en blodprøve fra en pasient som skal undersøkes med henblikk på kreft,
og fremgangsmåten karakteriseres ved at man
(b) bestemmer konsentrasjonen av inhibitor-protein X i prøven fra trinn (a), og (c) sammenligner den i trinn (b) bestemte konsentrasjon med norm-konsentrasjonen av inhibitor-protein X i serum.hos kreft-frie pasienter, hvorved en signifikant reduksjon av konsentrasjonen av inhibitor-protein X i forhold til norm-konsentras jonen indikerer sannsynligheten for kreft.
Den spesielle undersøkelsesmetode: som anvendes i trinn.
(b) til bestemmelse av serumkonsentrasjonen av inhibitor-protein X er ikke vesentlig og den foreliggende oppfinnelse ligger
i sitt bredeste aspekt i oppdagelsen av at inhibitor-protein X konsentrasjonen (uansett hvordan den er bestemt) kan anvendes som et diagnostisk middel for en lang rekke humane krefttilfel-ler.
En undersøkelsesmetode som har vist seg å være fordel-aktig er den PM-2 DNA fluoressens-prøve som er beskrevet i " Cancer Res." 38: 3322-3326 (1976). Anvendelse av denne prøve er basert på den inhibitoriske virkning av inhibitor-protein X. på den velkjente bleomycin-induserte nedbrytning av PM-2 DNA reaksjonen. Når denne prøve anvendes er det hensiktsmessig å uttrykke konsentrasjonen av inhibitor-protein X som en IC^q- ' verdi, der ICb,.U..er definert som den konsentrasjon av inhibitor-protein X som kreves for å inhibere 50% bleomycin-indusert nedbrytning av PM-2 DNA. Denne IC^Q-verdi kan deretter sammenlig-nes med norm IC^^-verdier som er knyttet til serum hos kreft-frie pasienter, og en signifikant stigning i IC^Q-verdien i forhold til norm-verdien vil indikere sannsynligheten for kreft.
I det følgende beskrives nærmere PM-2 DNA fluoressens-prøven for inhibitor-protein X: Det fremstilles først en.blanding av en serumprøve (f.- ■ eks.-en 50 yl prøve) fra en pasient som skal undersøkes og en oppløsning av bleomycin, PM-2 DNA og 2-mercaptoetanol i pH. 9,5 puffer. Karakteristisk blandes en 50 yl serumprøve med 450'yl av en oppløsning inneholdende 35 nM bleomycin, 8,3 yM PM-2 DNA og 25 mM 2-mercaptoetanol i pH 9,5 natriumboratpuffer (0,015M NaCl: 0,05M natriuborat). , '
Ovenfor^ angitte blanding inkuberes deretter ved 3 7°C i 3 0 minutter
En oppløsning av ethidiumbromid i pH 12,1 denaturérings-puffer fremstilles deretter ved tilsetning av 0,1 ml av en ethidiumbromidoppløsning (22 yg ethidiumbromid pr. ml 12,1 denatureringspuffer) til 0,9 ml av en pH 12,1 denatureringspuffer. En passende denatureringspuf f er omfatter 0,09M Na^PO^; : 0,01M EDTA : 0,01M NaCl, innstilt på pH-verdi 12,1 med 0,15M NaOH. Til 1 ml av denne ethidiumbromidoppløsning settes en porsjon, fleks. 100 yl, av den inkuberte serumblanding fremstilt som angitt ovenfor.
Fluoressensen av ethidiumbromid: PM-2 DNA blandingen bestemmes med et spektrofotofluorometer ved 53 0 nm inngang og 590 nm emisjon. Fluoressens større enn bakgrunnen forårsakes av bindingen av ethidiumbromid til PM-2 DNA, slik at en endring i fluoressens i forhold til en kontrollreaksjon (identisk med testprøve bortsett fra at den ikke inneholder bleomycin) til-later at graden av bleomycin-indusert nedbrytning av PM-2 DNA kan kvantifiseres. Utfra fluoressensverdiene kan den prosentuelle inhibering av PM-2 DNA nedbrytning som forårsakes av nærværet av inhibitor-protein X i serumet lett bestemmes.
Konsentrasjonen av inhibitor-protein X i serumprøven bestemmes deretter ved dén konvensjonelle Lowry-metode (folin-fenol-reagens) som beskrevet i " J. Biol. Chem." 193:265-275
(.19 51).
Ved å avbilde den prosentuelle inhibering av PM-2 DNA nedbrytning mot logaritmen til konsentrasjonen av inhibitor-protein X kan. IC^g-verdien for den bestemte serumprøve lett bestemmes..
Når først IC,. Q-verdien for en gitt pasient er beregnet kan denne verdi anvendes direkte til å forutsi sannsynligheten hos kreft, hos en slik pasient. Omfattende studier på friske
(kreft-frie) pasienter og pasienter med mange forskjellige maligne neoplasmer har vist at inhibitor-protein X finnes i signifikant lavere mengder i serum hos pasienter med kreft. IC|-Q-verdien finnes derfor hos kreftpasienter å være signifikant forhøyet i forhold til norm-veriden for friske individer. Denne klare differensiering i ICj-g-verdiene gir en enkel og nøyaktig basis for påvisning av nærvær av kreft og er kjernen i foreliggende oppfinnelse.
Den nøyaktige IC^Q-verdi som oppnås fra blodprøver hos kreft-frie pasienter vil variere i en viss grad med det bestemte individ. Hos pasienter som hittil har. vært prøvet har den gjennomsnittlige IC^^-verdi for kreft-frie pasienter vist seg å være 90, 2- 11,0 pg/ml (signifikant ved 0,001 nivået). Den høyeste registrerte ICj-g-verdi for en frisk pasient har vært 120 yg/ml.
Hos kreftpasienter varierte de oppnådde IC[-Q-verdier med den involverte krefttype,, men i alle tilfelle har til nu verdien vært signikant høyere enn hos kreft-frie individer. Den laveste IC5Q-verdi til nu for en kreftpasient har vært 270 vig/ml. Imidlertid indikerer en IC,-_-verdi over ca. 200 dog en stor sannsynlighet for. at pasienten har en malign neo-plasme av en eller annen type.
Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse har med hell vært anvendt for påvisning av en lang rekke forskjellige krefttyper, og den antas derfor å være generelt anvendelig til kreftdiagnose. Som spesifikke eksempler-på påviste tumortyper . kan nevnes testikelcarcinoma, lymphoma, leukæmia, adenocarcinoma i brystet, småcellet adenocarcinoma i lungen, storcellet adenocarcinoma i lungen, adenocarcinoma av colon og melanoma, . for kun å nevne noen få. Fremgangsmåten synes også å være spesifikk til kreftdiagnose, idet kreft-frie pasienter med forskjellige typer non-neoplastiske sykdommer ikke har hatt de forhøyede IC^Q-verdier.som ledsager nærværet av kreft.
Den ovenfor beskrevne fluoressensprøve for inhibitor-protein X ifølge foreliggende oppfinnelse er basert på én ibo-ende egenskap hos dette stoff, nemlig inhiberingen av bleomycin-indusert nedbrytning av PM-2 DNA. Serumkonsentrasjonen av proteinet bestemt ved hjelp av denne fremgangsmåte har vært korre-lert med nærvær eller fraværet av malign sykdom.. Tilgjengelig-heten av et renset inhibitor-protein X muliggjør at en lang rekke innenfor biokjemien<p>g den kliniske kjemi kjente fremgangsmåte kan anvendes for dens måling. Fremtredende blant disse immunologiske metoder slik som radioimmunoundersøkelse, fluorimmunoundersøkeIse, enzymimmunoundersøkelse (f.eks. ELISA), spinimmunoundersøkelse, kjemiluminessens-immunoundersøkelse, fluoressens-polarisering-immunoundersøkelse, nephelometrisk undersøkelse, geldiffusjonsmetoder og klassiske metoder, slik som hemagglutinering og komplement-fixering. Videre kan andre funksjonelle egenskaper hos inhibitor-protein.X utnyttes til dets måling i biologiske væsker. Katalytiske fenomener i for-bindelse med molekylet kan måles ved spektrofotometriske eller spektrofluorometriske, kinetiske eller sluttpunkt prøver. Videre kan separeringsteknikk anvendes på den angjeldende væske og en lang rekke påvisningsmetoder kan anvendes til kvantise- . ring av proteinet, herunder spektrale eller densitometriske metoder og immunologiske metoder. Da det ved de foregående
metoder oppnås spesifikk måling av konsentrasjonen av inhibitor-protein X, følger den at serumkonsentrasjonen av proteinet,, bestemt ved hjelp av slike fremgangsmåter, korrelerer med forekomsten eller fraværet av malign sykdom.
Inhibitor-protein X renses i henhold til følgende metoder.
Partiell rensing - Metode A
Inhibitor-protein X renses partielt ved "Sephadex" søy-iekromatografi. 1 ml humant serum settes til en "Sephadex G-75" kolonne på 88 cm x 2 cm og ble deretter eluert i en natriumfosfatpuffer på 0,07M og Ph 6,8 ved en strømningshastighet på 6-8 ml pr. time ved romtemperatur. Inhibitoren som var inneholdt i uttømningsvolumet som ble oppsamlet ble lyofilisert resuspendert i 1 ml 1^0, dialysert mot 20 volumdele H2O i 24 timer ved .4 C og deretter ført til en "Sephadex G-2 00" kolonne, som var ekvilibrert i samme puffer.
Eluering av "Sephadex G-200" kolonnen resulterte i tre. toppunkter som absorberte ved 280 nm. Toppunkt III som utgjør:; 7,7% av det totalt eluerte protein.inneholdt inhibitor-protein X. Dette ble behandlet som beskrevet ovenfor.og igjen satt, til en "Sephadex G-200" kolonne. Elueringen ble foretatt med den ovenfor beskrevne fosfatpuffer. 3 ml fraksjoner fra hver kolonne ble oppsamlet med en fraksjonskollektor (Gilson Medical Electronics, Inc., Middleton, Wis.) og elueringsmønstrene ble oppnådd ved absorbsjon ved 280 nm med et spektrofotometer. Proteinkonsentrasjoner ble bestemt ved hjelp av Lowry-metoden.
Rensing - Metode B
Rensing av inhibitor-proteinet ble oppnådd ved moleky-.. lær filtrering med "Amicbn" filtre, dialyse og "Sephadex" gel-søylekromatografi. De humane sera, 1-5 ml, ble sentrifugert i "Amicon Conical" filterrør (Amicon, Lexington, Mass.) ved 5000
g i 10 minutter ved 4°C. Retentatet som ble tilbake i filter-kjernen etter sentrifugeringen ble resuspendert i deionisert vann til det opprinnelige serumvolum. Porsjoner av retentatet og filtratet ble prøvet på inhibitorisk aktivitet. Det aktive retentat ble dialysert i celluloseslanger mot 20 volumdeler deionisert vann ved 4°C i.24 timer. Retentatet og dialysatet ble lyofilisert og resuspendert i deionisert vann. Resultatene
av undersøkelsene av de to fraksjoner viste at den inhibitoriske aktivitet var i retentatet. Retentatet, 1 ml, ble satt til en 60 x 5 cm kolonne av "Sephadex G-50" og eluert med en natriumfosfatpuffer (0,07M, pH 6,8) ved en strømningshastighet på 30 . ml pr. time ved 4°C. Søyleeluatet>5 ml pr. glass, ble. samlet med en fraksjonskollektor av typen "Buchler Fractomette Alpha 200" (Searle, Fort Lee, N.J.). 280 nm absorbsjonen for hver fraksjon ble målt med et spektrofotpmeter og glassene blandes i henhold til absorbsjonstoppunktene. De blandede fraksjoner ble lyofilisert, dialysert og prøvet på inhibitorisk aktivitet som beskrevet ovenfor. Det "aktive materiale" som var i ut-tømningsvolumfraksjonen ble ført til "Sephadex G-75 og G-100" kolonner og eluert på samme måte som "G-50" kolonnen. Den inhibitoriske aktivitet ble funnet i uttømningsvolumfraksjonene for begge kolonner. Det "aktive" materiale som ble oppsamlet i "Sephadex G-200" kolonnens uttømningsvolumfraksjon ble eluert med natriumfosfatpuffer (0,07M, pH 6,8) ved romtemperatur ved en strømningshastighet på 6-8 ml pr. time. Fraksjonene ble samlet, 3 ml pr. glass, med en mikrofraksjonskollektor av typen "Gilson" (Gilsdn, Middleton, Wis,). Søyleeluatet ble fraksjo-nért på basis av 280 nm absorbsjons-profilen med sammenblanding av glassene for hvert av absorbsjons-toppunkt. Hver fraksjon i ble deretter lyofilisert, dialysert og prøvet på inhibitorisk aktivitet som beskrevet ovenfor. Den inhibitoriske aktivitet ble funnet i fraksjon III. Materialet i fraksjon III ble igjen satt til "Sephadex G-200" kolonnen og eluert under de samme betingelser. Fraksjon III fra "Sephadex G-200" kolonnen og som inneholdt inhibitor-protein X, representerte en rensing på mer enn 1000 ganger.
PM-2 DNA fluoressens-undersøkelsesmetoden for inhibitor-protein X er nærmere beskrevet nedenfor:
Bestemmelse av IC^ for inhibitor-protein X
Bestemmelsen av IC,.Q-verdien (den proteinkonsentrasjon som kreves for å gi 50% inhibering av PM-2 DNA nedbrytning) for inhibitor-protein X i humant serum foregår i to trinn: 1. Proteinkonsentrasjonen i serumet bestemmes ved Lowry-metoden. 2. PM-2 DNA fluoressensprøven for bleomycin anvendes for oppnåelse av en dosis-reåksjonskurve for serumproteininhibitor-ren. IC,-Q-verdiene avledes fra diagrammer av prosentual inhibering av DNA nedbrytning mot proteinkonsentrasjonene på onlog-probit grafer. Prosedyrer;
1. Lowry-reaksjonen
A. Fremstilling av basisoppløsninger:
Oppløsning A. 2% Na2C03 i 0,IN NaOH
Oppløsning B. 1% CuS04, 5H20 i H20
Oppløsning C. 2% Na<+>K<+>tartrat i H20
Oppløsning D. 2N folin-ciocalteau-fenolreagens
B. Fremstilling av reagensoppløsninger:
Reagensoppløsning 1. 1 volum med basisoppløsning B
blandes med 1 volum basisopp-løsning C.
Reagensoppløsning 2. 50 volumer basisoppløsning A
blandes med 1 volum reagens-oppløsning 1.
Reagensoppløsning 3.;. 1 volum basisoppløsning D
blandes med 1 volum H20.
C. Reaksjoner:
1. Serum fortynnes 1:10 med H20.
2. 10 yl fortynnet serum overføres til et 13 x 100 mm reagensglass og det tilsettes 290 yl H20. 3. 1 ml reagensoppløsning 2 tilsettes, det hele blandes grundig og inkuberes 10 minutter ved romtemperatur. 4. 100 yl av reagensoppløsning 3 tilsettes, det hélé blandes grundig og inkuberes 30 minutter ved romtemperatur . 5. Et spektrofotometer anvendes til måling av absorbsjons ved 750 nm. 6.. Proteinkonsentras jonen bestemmes utfra BSA standard-kurven. D. Okseserumalbumin (BSA) standardkurve:
1. Det fremstilles seriefortynninger av BSA, f.eks.
25, 50, 75, 100, 150 yg/ml, i et sluttvolum på 0,3 ml. 2. De i avsnitt D angitte reaksjoner foretas begyn-' nende ved trinn 3,. nemlig tilsetning av reagens-oppløsning 2. 3. Absorbsjon ved 750 nm føres opp mot BSA konsentrasjoner.
II. Proteininhibitorundersøkelse
A. Det foretas seriefortynninger av serumproteinet på basis av de ved Lowry-reaksjonen bestemte serumproteinkonsen-trasjoner. Fortynninger fremstilles i et konstant volum natriumboratpuffer (0,05M, pH 9,5).
B. Prøver av serumprotein med volumer på 50 yl settes til 10 yl bleomycin (34,5 nanamol) inneholdt i et 13 x 100 mm reagensglass. C. Det tilsettes 390 yl natriumboratpuffer (0,05M, pH 9,5) inneholdende 25 mM 2-mercaptoetanol. D. Det tilsettes 50 yl PM-2 DNA (8,3 x 10-6M i 0,15M NaCl).
E. Det inkuberes 30 minutter, ved 37°C.
F. Triplikatporsjoner på. 100 yl overføres til 13 x 100 mm i reagensglass inneholdende 0,9 ml Na^PO^ (0/09M, pH 12,1) inneholdende 0,01M EDTA og 0,01MNaCl.. Det hele blandes grundig.
G. Det tilsettes 100 yl ethidiumbromid (55,7 x 10-6M) i
Na3P04puffer, pH 12,1. Det hele blandes grundig.
H.. Kontrollreagenser:
1.. Natriumborat (0,5M, pH 9,5) inneholdende 2-mercaptoetanol uten bleomycin eller proteiner.
2. Protein uten bleomycin eller PM-2 DNA.
3. Protein uten bleomycin.
4. Natriumborat (0,05M, pH 9,5) inneholdende 2-mercaptoetanol blindprøve. I. Spektrofotofluormetri (Aminco-Bowman): Prøven overføres til 1 cm kvartskuvette og fluoressensen måles ved 530 nm inngang og 590 emisjon.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte, for påvisning av kreft hos mennesker hvorved man (a) tar en blodprøve fra en pasient som skal undersøkes med henblikk på kreft, karakterisert ved at man (b) bestemmer konsentrasjonen, av inhibitor-protein X i prøven, og (c) sammenligner den i trinn (b) bestemte konsentrasjon med norm-konsentrasjonen av inhibitor-protein X i serum fra kreft-frie pasienter, ved en signifikant reduksjon av konsentrasjonen av inhibitor-protein X i forhold til norm-konsentrasjonen indikerer sannsynligheten for kreft.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert , v ed at man i trinn (b) bestemmer konsentrasjonen av inhibitor-protein X i prøven som den konsentrasjon.som kreves for å inhibere 50% av bleomycin-indusert nedbrytning av PM-2 DNA og i trinn Ce) sammenligner den i trinn (b) bestemte IC^Q -verdi med norm-ICj-Q-verdien i. serum fra kreft-frie pasienter, hvorved en signifikant økning i IC^Q -verdien fra norm-verdien indikerer sannsynligheten for kreft-
3. Fremgangsmåte ifølge krav.2, karakterisert ved at bestemmelsen av ICo .-u-.-verdien i trinn (b) foretas ved de trinn at man
(1) fremstiller en blanding av blodprøven med én oppløsning av bleomycin, PM-2.DNA og 2-me.rcaptoetanol i pH 9,5 puffer,
(2) inkuberer blandingen fra trinn (1) i 30 minutter ved en temperatur på 37°C,
(3) tilsetter en porsjon av blandingen fra trinn (2) til en blanding av ethidiumbromid i en pH 12,1 denatureringspuffer,
(4) bestemmer fluoressensen av ethidiumbromid : PM- DNA blandingen fra trinn (3) med et spektrofluorometer ved 530 nm inngang og. 590 nm emisjon,
(5) . bestemmer den prosentuelle inhibering av bleomycin-indusert PM-2 DNA nedbrytning utfra endringer i fluoressensen av prøven i forhold til en kontrollprøve som ikke inneholder bleomycin,
(6) bestemmer konsentrasjonen av inhibitor-protein X ved Lowry-metoden, og
(7) utfra de i trinn (5) og (6) oppnådde verdier bestemmer konsentrasjonen av inhibitor-protein X som kreves for å inhibere 50% av bleomycin-indusert PM-2 DNA nedbrytning.
NO801018A 1979-04-10 1980-04-09 Diagnostisk fremgangsmaate. NO801018L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US2873279A 1979-04-10 1979-04-10

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO801018L true NO801018L (no) 1980-10-13

Family

ID=21845111

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO801018A NO801018L (no) 1979-04-10 1980-04-09 Diagnostisk fremgangsmaate.

Country Status (24)

Country Link
JP (1) JPS55143441A (no)
KR (1) KR830002502A (no)
AR (1) AR222700A1 (no)
AT (1) AT365343B (no)
AU (1) AU536522B2 (no)
BE (1) BE882669A (no)
CH (1) CH644453A5 (no)
DE (1) DE3013837A1 (no)
DK (1) DK149980A (no)
ES (1) ES8103380A1 (no)
FI (1) FI801078A (no)
FR (1) FR2454099A1 (no)
GB (1) GB2047712B (no)
GR (1) GR67692B (no)
HU (1) HU183122B (no)
IE (1) IE49981B1 (no)
IL (1) IL59772A (no)
IT (1) IT1143135B (no)
LU (1) LU82345A1 (no)
NL (1) NL8002094A (no)
NO (1) NO801018L (no)
PH (1) PH15637A (no)
SE (1) SE8002602L (no)
ZA (1) ZA802141B (no)

Families Citing this family (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE3524644A1 (de) * 1985-07-10 1987-01-15 Heyl Chem Pharm Undulin und dessen peptidfragmente, verfahren zu deren herstellung und ihre verwendung

Also Published As

Publication number Publication date
FR2454099A1 (fr) 1980-11-07
IE49981B1 (en) 1986-01-22
FI801078A (fi) 1980-10-11
IT8048370A0 (it) 1980-04-09
NL8002094A (nl) 1980-10-14
ES490396A0 (es) 1981-02-16
ZA802141B (en) 1981-04-29
IE800693L (en) 1980-10-10
JPS55143441A (en) 1980-11-08
HU183122B (en) 1984-04-28
IT1143135B (it) 1986-10-22
SE8002602L (sv) 1980-12-09
BE882669A (fr) 1980-10-06
AR222700A1 (es) 1981-06-15
AU5719380A (en) 1980-10-16
AU536522B2 (en) 1984-05-10
FR2454099B1 (no) 1984-01-27
PH15637A (en) 1983-03-11
ATA195780A (de) 1981-05-15
ES8103380A1 (es) 1981-02-16
LU82345A1 (fr) 1980-12-16
CH644453A5 (fr) 1984-07-31
GB2047712A (en) 1980-12-03
DK149980A (da) 1980-10-11
AT365343B (de) 1982-01-11
DE3013837A1 (de) 1980-10-30
GR67692B (no) 1981-09-07
KR830002502A (ko) 1983-05-30
IL59772A0 (en) 1980-06-30
IL59772A (en) 1983-05-15
GB2047712B (en) 1983-02-23

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Varnum et al. Proteomic characterization of nipple aspirate fluid: identification of potential biomarkers of breast cancer
Metzgar et al. Detection of a pancreatic cancer-associated antigen (DU-PAN-2 antigen) in serum and ascites of patients with adenocarcinoma.
US7763435B2 (en) Method for diagnosis of alzheimer&#39;s disease with determination of LASP-1 immunoreactivity
US4270924A (en) Diagnostic method for detecting cancer
EP0012768B1 (en) Quantitative testing for vitamin b12
Hansen et al. Electrophoretic analysis of the glycan microheterogeneity of orosomucoid in cancer and inflammation
DE60107022T2 (de) Verfahren zur Detektion von Prostata-spezifischem Membran-Antigen in Serum
US6759204B2 (en) Method and kit for early diagnosis of cancer
Dermer et al. Enhancement techniques for detecting trace and fluid-specific components in two-dimensional electrophoresis patterns.
Moncure et al. Immunological and histochemical evaluation of marrow aspirates in patients with prostatic carcinoma
NO801018L (no) Diagnostisk fremgangsmaate.
Kuriyama et al. Clinical evaluation of γ‐seminoprotein in prostate cancer
US4424278A (en) Cancer detection procedure using an acyl carrier protein
EP0206065A2 (en) Method of detecting oncogene and proto-oncogene related proteins in extracellular biological fluids
US5955287A (en) Method of determining level of biological substances elevated in the presence of cancer and other neoplasms
Buffone et al. Characterization and evaluation of immunochemical methods for the measurement of fecal α 1-antitrypsin
Abe et al. Rheumatoid factor-like substance and antistreptolysin O antibody in leprosy serum
US4493898A (en) Method for detecting and monitoring cancer
FI60567B (fi) Preparat foer anvaendning vid diagnostisering av kancer och foerfarande foer dess framstaellning
Knapp Partial Characterisation of an Oncofetal Pancreatic Antigen: Its Role in the Differential Diagnosis and Therapy of Patients with Pancreatic Cancer
Mirowski et al. Serological and immunohistochemical detection of a 65-kDa oncofetal protein in breast cancer
US5804368A (en) Method for screening for prostate cancer by measuring apolipoprotein D levels in body fluid
RU2147124C1 (ru) Способ оценки состояния гомеостаза
Mustala et al. A New Modification for the Determination of 5-Ydroxy-Indole-Acetic Acid (5HIAA) in Urine Unspecific Nitrosonaphthol Reactions and Their Elimination
SU1490650A1 (ru) Способ количественного определени стероидных гормонов