NO800773L - Fremgangsmaate til og system for reproduksjon av forstoerrede eller forminskede bilder - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til og et system

for reproduksjon av et originalt bilde, omfattende frembring-

else av et signal som representerer lysstyrkevariasjoner i de enkelte elementer i et avsøkningsraster med rekker og kolonner av elementer for avsøkning av det originale bilde og under styring av dette signal å frembringe punktmønstre i rekker og kolonner .på et reproduksjonsmedium.

Det er i vår tid et stadig økende behov for økonomisk

og hurtig reproduksjon av trykt materiale. Dette har ført til et stort antall kopimaskiner med fortrinnsvis tørrkopier. Det er i den forbindelse vært en stadig,økning når det gjelder behandling, overføring og opptegning av bildedata på forskjellig måte. Ved mange anvendelser er det ikke nødvendig med svært stor oppløsning, slik det kan oppnås ved fotografisk film eller andre kontinuerlige tonemedia, og kopier med mindre oppløsning under anvendelse av digital bildeteknikk eller linjeavsøknings-teknikk har vist seg å gi akseptabel kopikvalitet med lave om-kostninger. Ved det sistnevnte system er det generelt aksep-tabelt med en linjeoppløsning i størrelsesorden 0,lmm for fremstilling av fotografisk grovskala, halvtone og strekavbild-ninger såvel som alfanumeriske tegn, grafisk informasjon og lignende.

Det er under kopieringen ofte ønskelig å endre.størrels-en av en avbildning ved forstørrelse eller forminskelse innen-

for en størrelsesorden og enkelte ganger mere. Kjente anordning-er for å utføre slike endringer er ikke i stand til å utføre skalavariasjoner innenfor et stort område og tillater sjelden nøyaktig valg av skalafaktor uten tidkrevende og komplekse justeringer. De kjente systemer er også meget uhensiktsmessige og kostbare. En avbildning kan forstørres eller forminskes ved optiske systemer, men normalt er et system som er i stand til å forminske ikke særlig egnet for forstørrelse og omvendt. I tillegg hertil er begge typer av optiske systemer for for-størrelse eller forminskelse bare brukbare innenfor et begrenset område på grunn av optiske begrensninger og hvis en forholds-

vis stor skalafaktor er nødvendig, blir det optiske system uoverordentlig komplisert.

Et viktig ønskelig trekk ved slike systemer er at bildeopptegningsinnretningen må være konvensjonell og pålitelig som ikke behøver justering eller manipulering for å gi forskjellig punktstørrelse for forskjellig forstørrelse eller forminskelse av bildet. Selv om en reduksjon av punktstørrelsen vil gi større oppløsning ved et forminsket bilde, vil det hele bli mere kommplisert og krever en større grad av presisjon slik at et slikt system ikke er ønskelig for de fleste anvendelser. Kjent reproduksjonsteknikk for hardkopiering slik som punkt-matrikstrykkeinnretninger, er svært pålitelige og arbeider med stor hastighet, men tillater ikke endring av punktstørrelsen. Dette er tilfelle både når det gjelder fargesprøytetrykkeinnret-ninger, elektrostatiske trykkeinnretninger, anslagstrykkeinnrét-ninger eller termotrykkeinnretninger. En av disse innretninger kan velges for en viss bildeoppløsning i den ferdige kopi, men det som er. mere viktig i mange tilfeller er å øyeblikkelig oppnå et reprodusert bilde med ønsket størrelse med godtagbar kvalitet sammenlignet med originalen som i seg selv ikke be-høver å være av høy kvalitet.

U.S.-patentskrift nr. 4.090.188 angir en punktmatriks-omformer som er egnet for forstørrelse av kinesiske tegn fra en punktmatrisk med mindre dimensjoner. I det tilfellet blir en ny rekke og en ny kolonne addert til den originale punktmatriks. Her blir imidlertid motsatte bits i rekkene eller kolonnene sammenlignet med hverandre. Som følge herav blir de nye tegn ikke nøyaktig like de mindre originale tegn. En komplisert sammenligning mellom til hverandre grensende punkter i det originale mønster må derfor utføres.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte

til og et system for overføring av et bilde som skal reproduseres til et tilsvarende bilde ved oppdeling av det originale bilde i bildeelementområder som er anordnet i rekker og kolonner. Disse elementdata analyseres i forhold til en skalafaktor for valgt forstørrelse eller forminskelse og deretter behandles elementdatåene proporsjonalt i rekker og kolonner i samsvar med et forhåndsbestemt format som er bestemt av skalafaktoren. For forstørrelse blir elementdataene behandlet ved addering av

elementrekker og -kolonner til forhåndsbestemte tilgrensende elementer, og for forminskning ved å sløyfe bestemte elementrekker- og kolonner. Ved addering eller sløyfing er de modifiserte elementrekke- og -kolonnedata lokalisert i posisjoner som gir den beste tilnærmelse til den. ideelle oppdeling for den valgte skalafaktor.

Ved en utførelsesform av systemet ifølge oppfinnelsen blir det originale bilde i tur og orden avsøkt av et antall detektorelementer som sammen med tilhørende kretser deler bildet i et raster med et bestemt antall elementer av rekker og kolonner. Signalamplitudene representerer tettheten eller ugjennomtrengelighetsvariasjoner av hvert element ved anvendelse av digital eller gråskalateknikk for sluttelig å energisere et tilsvarende antall reproduksjonselementer som f.eks. farge-stråleopptegnere. Signalamplitudene som imidlertid representerer de enkelte elementervariasjoner bearbeides og modifiseres selektivt i samsvar med både kolonne- og rekkeposisjonene, slik at ekstra rekker og kolonner, adderes for forstørrelse mens et antall rekker og kolonner fjernes for forminskelse.

Ved modifisering av et bilde i samsvar med den valgte skalafaktor anvendes en prosessor som analyserer elementdata for det originale bildet i forhold til antallet rekker og kolonner som er nødvendig for det modifiserte bildet og velger en plassering av rekker og kolonner som gir den beste tilnærmelse til den ønskede posisjon av rekker og kolonner for hver etterfølgende tilvekst i det modifiserte bildet. Dette valg oppnås delvis ved hjelp av en maskedannelseskrets som leverer en maske for styring av elementdupliseringen eller elimineringen for forstørrelsen eller forminskelsen av det reproduserte bildet med samme antall elementer pr. breddeenhet som høydeenhet. Ved forstørrelse av et bilde, blir f.eks. en rekke eller kolonne tilføyet i samsvar med masken i form av en duplisering av enten den sist foregående rekke eller kolonne eller den neste etterfølgende rekke eller kolonne avhengig av hvilken rekke eller kolonne som gir den beste tilnærmelse til den ønskede posisjon av et gitt punkt. Addisjonen av enten en rekke eller en kolonne utføres i samme format for å gi et bilde som er proporsjonalt med originalen i både X-'og Y-retningen. Ved bildeforminskelse, vil den rekke eller kolonne som skal sløyfes ligge mellom et par som gir den beste tilnærmelse til den ønskede posisjon. Med dette system kan et reprodusert bilde justeres ved hjelp av skalafaktoren med et minimum av usammenhengenhet og med en kvalitet som generelt er lik kvaliteten av det originale bilde med hensyn til proporsjon og informasjon. Videre kan behandlingen utføres i sann tid enten under den etter hverandre følgende avsøkning av bildet eller ved enkel lagring av elementdata for det originale bildet.

Datasignalene etter behandlingen for å kompensere for skalafaktoren kan anvendes for å styre reproduseringsinnret-ningen eller punktrastergeneratoren. Slike punktgeneratorer er vel kjent og kan f.eks. være et fargesprøyteraster, katode-strålerør eller en elektrostatisk eller termisk bildereprodu-seringsinnretning.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under

henvisning til tegningene.

Fig. 1 viser et blokkskjema for et system for reprodusering av en forstørret eller forminsket avbildning av et originalt bilde. Fig. 2 viser et blokkskjema for én omformer for for-størring og forminskning i et digitalt punktmatrikssystem. Fig. 3 viser et blokkskjema for en maskedannelseskrets som kan anvendes i systemet på fig. 1. Fig. 4 viser et blokkskjema for en elementvelgekrets

som kan anvendes i systemet på fig. ;1.

Fig. 5 viser skjematisk elementdatavelgerekkefølgen

ifølge oppfinnelsen.

Utførelseseksemplet på fig. 1 er et system for frembringelse av punktdata som representerer et bilde, alfanumeriske data eller lignende for etterfølgende forstørrelse eller for- • minskning. En dokumentavsøkningsinnretning 10 indikerer skjematisk elementer som anvendes for avsøkning av et originalt dokument eller bilde for å levere et signal som i tur og orden representerer posisjoner for rekker og kolonner på dokumentet. De enkelte komponenter i avsøkningsinnretningen 10 frembringer signalamplituder som representerer lysstyrkevariasjoner for de forskjellige bildeelementer i et raster .av rekker og kolonner av bildet som avsøkes på et dokument 12. En avsøkningsmeka-nisme 14 som bare er vist skjematisk utfører en bevegelse i forhold til dokumentet 12 og et detektorsystem i en første retning er vist med pilen 15 og i en retning vinkelrett på denne med pilen 16. Detektorsystemet kan inneholde f.eks. en rekke fotodetektorer 18 av hvilke bare noen er vist, som er anordnet slik i forhold til bevegelsen mellom dokumentet 12 og detek-torene 18 at det skjer en avsøkning av hele bildet i løpet av en tidsperiode. Alternativt kan det anvendes et enkelt avsøk-ningselement hvis ønskelig med resulterende økning av avsøk-ningstiden. Det er klart at den innbyrdes bevegelse kan skje ved rotasjon av en trommel eller en frem-bg tilbakegående vogn på hvilken dokumentet er anbragt og en del eller hele bevegelsen kan utføres av detektorrastere. Utledningen av elementsignal-

ene fra fotodetektorene er styrt av en avsøkningsstyreinnret-

ning 20 som tidsstyres av en elementtidsstyreinnretning 22

som også synkront styrer avsøkningsmekanismen 14.

Dataene fra avsøkningsstyreinnretningen 20 svarer til lysstyrkevariasjoner i elementene og kan utledes i tur og orden

for hver rekke eller kolonne avhengig av avsøkningsretningen.

Hvert signal representerer det enkelte element og kan ha en amplitude svarende, til gråskalaverdien av elementet som avsøkes, eller kan ganske enkelt være et binært signal tilveiebragt i en terskelverdidetektor som ikke er vist. Signalene fra avsøk-ningsstyreinnretningen 20 er betegnet datainngangssignaler og tilføres en elementvelger;26, f.eks.; en slik som er beskrevet nedenfor under henvisning til fig. 4. Elementvelgeren'26 kan omfatte en. innretning for lagring av en side eller en del av

en side av innkommende data for ytterligere behandling i sam-

svar med en forhåndsbestemt algoritme. Utgangsdata fra elementvelgeren 26 bestemmes delvis av en skalafaktorvelger 27 som samvirker med en maskedanner 28 som er forbundet med elementvelgeren 26 for å foreta bestemmelser.

Data fra elementvelgeren 26 som f.eks. foretar en

samtidig energisering av et antall parallelle rekker, er koplet med en fargestrålestyreinnretning 30 som selektivt energiserer

elementer i et raster av vanlige fargesprøytetrykkeelementer 32. Rasteret 32 har som vist bare noen få elementer men det

er klart at et slikt raster kan omfatte et tilstrekkelig an-

tall fargesprøyter for reprodusering av dokumentet. Reproduksjonen i foreliggende tilfelle skjer på et papirark 34 som be-veges i.to vinkelrett på hverandre forløpende retninger 35,

36 i forhold til fargesprøyteelementené 32, ved hjelp av et

egnet papirdrivverk 3 8 som kan være en trommel eller en vogn. Både drivinnretningen 38 og fargesprøytestyreinnretningen 30 drives synkront ved hjelp, av elementtidsstyreinnretningen 22

som synkroniserer hele systemet. Avhengig av elementvelgeren 26 og forholdet mellom avsøkningselementene 18 og farge-

sprøytene 3 2 kan systemet arbeide i sann tid eller med for-sinkelse mellom avsøkningen og trykningen. Hvis f.eks. de fotofølsomme elementer og trykkeelementene kan anbringes tilstrekkelig nær hverandre for hver rekke, kan systemet arbeide i sann tid. I de fleste tilfeller er de mere atskilt og stokketeknikk må anvendes. Bildereproduksjonsinnretningen 39

er vanlig kjent og andre innretninger kan etter ønske anvendes.

En trykkeinnretning som har stor hastighet er f.eks. beskrevet

i U.S.-patentskrift nr. 3.833.891, og frembringer punkt-

mønstre i rekker og kolonner på et medium slik som et papir 34 for å bære det reproduserte bildet.

Fig. 2 viser omformeren for forstørrelse resp. forminskelse som med fordel kan anvendes for skalavalg, maske-dannelse og elementvalg. Den arbeider i binært digital modus selv om den kan være basert på analoge nivåer hvis ønskelig ved anvendelse av tilstrekkelig lagringskapasitet for gråskala-verdier. Reproduksjonsinnretningen omfatter en roterende trommel 63 på hvilket er anbragt et papirark 34 i posisjon for reproduksjon av et forstørret eller forminsket bilde. Omformeren på fig. 2 omformer bildeinformasjonen til binære bildeelementverdier i form av en punktmatriks. Oppløsningen

av originalen og reproduksjonen av bildene er den samme f.eks.

100 bildeelementer pr. 2,5 cm, men dette er basert på at originalbildet og trykkeinnretningen har samme elementoppdeling. Det er klart at størrelsen kan være meget forskjellig avhengig

av den reproduksjon som- er ønskelig.

Omformeren kan f.eks. bestå av en sidehukommelse 4 0

som anvendes for å lagre et komplett bilde av de binære element-verdier som utledes fra avsøkningsinnretningen 10. Sidehukommelsen 4 0 kan omfatte en vanlig digital lagringsinnretning med det nødvendige antall rekker og kolonner som f.eks. basert på halvledere, magnetkjerner, magnetbobler eller rør. Vilkår-

lig tilgang i begge retninger er ikke nødvendig fordi skyve-registre kan anvendes i en retning svarende til avsøknings-

rekkene som frembringes i trykkeinnretningen. Avsøkningstakten for sdiehukommelsen 4 0 må være tilstrekkelig høy for å mulig-

gjøre at trykkeelementene arbeider med maksimal hastighet f.eks.

20 kHz, men med vanlige digitalhukommelser som har en periode-

tid på mikrosekunder eller mindre er dette ikke noe praktisk problem.

Det originale bildet lagres i sidehukommelsen 4 0 ved innføring av rekker og kolonner av elementer via en datainn-føringskrets 42 når X-adressekretsen 44 og Y-adressekretsen 46 tilfører adresser på vanlig måte bestemt av avsøkningsstyre-innretningen 50. Tidsstyreinnretningen 52 arbeider med egnet stor hastighet, f.eks. 20 MHz, og danner basis.for synkroni-seringen av datastrømmen gjennom de forskjellige kretser.

Selv om det her er anvendt en hukommelse for en hel side, er

det klart at avhengig av trykkeinnretningen kan en mindre lagringsinnretning også anvendes. Med en trykkeinnretning som arbeider i tur og orden heller enn på fordelingsbasis, er det bare nødvendig å lagre den del av bildet som er nødvendig for arbeidet i sann tid. Hvis f.eks. bare en enkelt linje reproduseres av gangen,, kan lagringsinnretningen være tilsvarende begrenset.

Data som utleses fra sidehukommelsen 40 tilføres en elementdatautlesningsinnretning 56 som skal beskrives nærmere

under henvisning til fig. 4. Skalafaktorvelgeren 27 styrer en maskegeherator 54 som på sin side påvirker aysøkningsstyreinn-retningen 50 såvel som elementdateavlesningsinnretningen 56 for å addere eller sløyfe rekker eller kolonner i samsvar med den ønskede forstørrelse eller forminskelse. I foreliggende til-

felle har skalafaktorvelgeren 27 fire mulige forhold foruten 1-1

for hver funksjon av forstørrelse eller forminskelse,nemlig minskning 0,4, 0,5, 0,6 og 0,8 og tilsvarende' forstørrelses-forhold 1,2, 1,4, 1,8 og 2,4. Forholdene som er valgt er fordelaktige eksempler som lett kan utnyttes, men som det nedenfor skal forklares kan skalavalget skje på kontinuerlig .variabel basis eller alternativt kan skalavelgeren utstyres med ekstra forhold som kan variere etter ønske.

Maskegeneratoren 54 er en viktig del av maskedanneren 28 og skal nedenfor beskrives, nærmere under henvisning til

fig. 3. Med bare ét begrenset antall valgmuligheter kan maskegeneratoren 54 f.eks. omfatte en bare avlesbar hukommelse som leverer gjentatte mønstersignaler i tur og orden til av-søkningsstyreinnretningen 50 og til elementdataavlesningsinnretningen 56. Et større antall atskilte forhold kan på samme måte oppnås ved anvendelse av et større antall hukommelser. Alternativt kan det f .eks-, anvendes en mikroprosessor som er programmert for en generell maskeringsalgoritme for å gi et vilkårlig stort antall skalaforhold. Det er imidlertid en praktisk grense for forstørrelse og forminskelse på bakgrunn av bildekvaliteten som oppnås ved en gitt oppløsning. •

Utgangssignalene fra dataavlesningsinnretningen 5 6 tilføres en fordeler 58 for styring av trykkeinnretningen 60 for reproduksjon av bildet ved hjelp av et antall farge-stråletrykkeinnretninger 61',61"....61n som er anordnet med liten avstand langs den roterende trommel 63 på hvilket av-bildningsdokumentet eller papiret 64 er anbragt. En avsøk-ningsmekanisme 66, f.eks. en vogn , bevirker bevegelse av trykkeinnretningene langs trommelens lengde for hver suksessiv rotasjonsbevegelse. Fargestråletrykkeinnretningene har en slik innbyrdes avstand at de spenner over hele dokumentet 64 på et tidspunkt undér reproduksjonen hvor hver trykkeinnretningen i tur og orden dekker et antall avsøk-ningsrekker. Fargestråletrykkeinnretningene har en innbyrdes avstand på ti avsøkningskolonner og vil reprodusere i tur og orden kolonnene 1,11,21,31 osv. ved den første rotasjon og kolonnene 2,12,22,32 osv. ved den etterfølgende rotasjon.

Når bildet skal forminskes meget fra den maksimalt oppnåelige størrelse, må nødvendigvis bare en eller et lite antall fargesprøytetrykkeinnretninger anvendes for reproduksjon av bildet.. Vanligvis vil fargestråletrykkeinnretningene ligge så nær opptil hverandre som mulig under, hensyntagen til mekaniske toleranser og holdes i denne avstand. Det er klart at tryk.ke-elementene kan være montert på en bevegelig mekaniske som f.eks. i et parallellogram eller i en armkonstruksjon for

for forsyning hvilket muliggjør at avstanden.kan økes eller minskes. Denne variasjon innfører en adderingsfaktor til maskeringsfunksjonen og krever en presisjonsmekanisme for stor oppløsning av avbildningen for å unngå mellomrom og overlapping i reproduksjonen.

Elementsignalene fra sidehukommelsen 40 modifiseres fortrinnsvis i elementdatautlesningsinnretningen 56 for tilføyelse eller sløyfing av rekker og kolonner i samsvar

med den ønskede skala, idet utgangssignalet modifiseres og tilføres fordeleren 58 som kan omfatte et skyveregister som mottar de enkelte elementordre for'hver av fargestråletrykkeinnretningene, og disse ordre tas så ut samtidig for å sikre jevn trykking.

Dette system arbeider derfor med endring av både

rekker og kolonner for å forstørre eller forminske avbildning-

en som reproduseres. Ved kvadratiske avbildninger blir samme antall rekker og kolonner addert eller sløyfet. Ved rektangulære avbildninger blir disse antall forskjellige, mem proporsjonene bibeholdes automatisk ved hjelp av maskeringen.

Den maskering som følges kan ganske enkelt gjentas i noen tilfeller og i andre tilfeller kan ;valget av posisjonene ved hvilke elementene tilføyes eller sløyfes bestemmes etter ønske. Basisalgoritmen skal nedenfor forklares under henvisning til fig. 5 og omfatter bestemmelse av den posisjon ved hvilken en gitt avsøkningsrekke eller -element ligger nærmest idealet for en gitt avbildningsskåla. Ved avsøkning langs en rekke for eksempel må bestemmelsen tas med hensyn til de forskjellige punkter i hvilke elementer må adderes under en forstørrelse. Hvis i samsvar med algoritmen for forstørrelse den beste tilnærmelse faller mellom posisjonene 75 og 76 gjentas elementet for posisjonen 75 eller 76 avhengig av hvilken som er nærmest. Det er en viktig forskjell når det gjelder hele bildet ved å følge denne algoritme, i stedet for noen rene gjentagelser eller en vilkårlig tilnærmelse.

For et gitt skalavalg ved hjelp av velgeren 27

foretar maskeringsgéneratoren 54 en bestemmelse av elementene både i rekkene og i kolonnene. Ikke noe bestemt ordre til-

føres maskeringsgéneratoren 54 i den anledning fordi rekke-bestemmelsen foretas før bestemmelsen av de enkelte kolonner. Ved å anvende et antall fargesprøytehoder 61<1>,61"...61n må maskeringsgéneratoren 54 foreta bestemmelser om hvilke sprøytehoder som skal anvendes og hvilke bildepunkter hvert hode skal reprodusere. Hvis bare noen av fargesprøytehodene 61 skal anvendes som følge av små dimensjoner av det reproduserte bildet, vil de . resterende hoder settes ut av funksjon. Maskeringsgéneratoren bevirker i midlertid at hvert fargesprøytehode 61 som anvendes under avsøkningen av en gitt bildestørrelse arbeider under hele omdreiningen av trommelen 63 for at det ikke skal være noen blanke avsøk-ningskolonner. Maskeringegeneratoren 54 styrer avsøknings-styreinnretningen 5 0 og elementdatautlesningsinnretningen 56, for valg av den neste kolonne fra sidehukommelsen 41 i det tilfellet at en horisontal rekke skal sløyfes eller bevirke gjentagelse hvis en rekke skal tilføyes. Avsøkningsstyreinn-retningen 50 styrer da X- og Y-adressekretsene 44 og 46, slik

at de nødvendige rekker for avbildningen står til rådighet i elementdataavlesningsinnretningen 56. Fordeléren 68

arbeider rutinemessig i fordelingen av signalene i tur og orden, fra elementdataavlesningsinnretningen 56 til de respektive fargesprøytehoder 611,61"....61n.

Når deretter rekkene avsøkes, bestemmer maskeringsgéneratoren 54 hvilke kolonneposisjoner som skal anvendes.

Da fargestrålehodene alle er parallelle med de vertikale kolonneposisjoner, vil de alle arbeide under maskestyring på

samme måte i forhold til en gitt vertikal kolonne som skal adderes eller sløyfes.

Fig. 3 viser maskeringsdannekretsen 28 på fig. 1

hvis maske anvendes for å styre, elementduplisering eller

eliminering for forstørrelse og forminskelse av et reprodu-

sert bilde med samme antall elementer pr. breddee.nhet og høydeenhet.

Skalafaktorvelgeren 27 gjør det mulig for en.

operatør å velge et forstørrelses- eller forminskelsesfor-

hold ved innstilling av en positiv spenning som representerer det ønskede forstørrelsesforhold eller forminskelsesforhold. Spenningen kan velges ved hjelp av en kontinuerlig variabel motstand eller en spenningsstyreinnretning som leverer en forhåndsbestemt verdi. Skalavelgeren 27 velger en positiv spenning større enn 1 for forstørrelse og en positiv spenning mindre enn 1 for forminskelse. Spenningen som velges ved hjelp av velgeren 27 tilføres komparatoren 71 som leverer et sant utgangssignal når inngangen er lik eller større enn 1.

Utgangssignalet fra komparatoren 71 tilføres element-velgekretser i utgangen A og en indikator 72 for forstørrelse eller forminskelse består fortrinnsvis av et par indikator-lamper.

Komparatoren 71 styrer også en første velger 73

som kan være elektronisk og mottar et første inngangssignal i form av en analog spenning fra skalafaktorvelgeren 70 og et andre inngangssignal i form av en analog spenning fra forholdsvelgeren 27 via en analog resiprok funksjonsgenerator 74 .

Den første velger 73 vil passere den analoge spenning

som velges av forholdsvelgeren 27 i form av en positiv spenning > 1. Når f.eks. skalafaktoren velges > 1, leverer komparatoren 71 et sant utgangssignal som bevirker at den første velger 73 slipper gjennom utgangssignalet fra forholdsvelgeren 27 og blokkerer utgangen fra den resiproke funksjonsgenerator 74. Når det velges en forminskelsesskala-faktor er utgangssignalet fra komparatoren 71 uriktig og den første velger 73 blokkerer spenningen fra forholdsdetektoren 27, men slipper gjennom den resiproke utgangssignal fra forholdsvelgeren 27 som leveres fra den resiproke funksjonsgenerator 74.

Utgangssignalet fra den første velger 73 tilføres

en inngang i en andre velger 75 som kan være elektronisk av

samme type som den første velger 73. Denne velger styres av utgangen fra en flip-flop-krets 83 slik at inngangssignalet fra den første velger 73 bare slipper gjennom ved begynnelsen av dannelsen av en maske når utgangssignalet fra flip-flop-kretsen 23 er lavt. Utgangssignalet fra flip-flop-kretsen 73 blir høyt ved dannelsen av den første maskebit og forblir, høyt og muliggjør valg av det andre; inngangssignal som er utgangssignalet fra en tredje velger 76, fra velgeren 75 når de etterfølgende bits frembringes. Flip-flop-kretsen 83 tilbakestilles før maskedannelsen begynner ved hjelp av en første elementtidsstyrepuls. Utgangssignalet fra velgeren 75 tilføres en låsekrets 77 som kan være en sample- og holdekrets som opprettholder spenningen som slippes gjennom av den

andre vender 75 under varigheten av ett element. Låsekretsen er tidsstyrt av elementtidsstyrekretsen 22 som befinner seg i avsøkningsinnretningen 10. Den analoge spenning som leveres av låsekretsen 77 minskes med en enhet ved hjelp av en subtraktor 78 som kan være en diodeisolert summeringsinn-retning med en inngang for en negativ spenningsenhet i tillegg til inngangen som er forbundet med låsekretsen 77. Utgangssignalet fra subtraktoren 78 tilføres komparatoren 79

som kan være lik komparatoren 71 med den unntagelse av den leverer et sant utgangssignal når inngangssignalet er større enn en halv enhetsverdi. Utgangssignalet fra komparatoren 79 styrer den tredje vender 76 og slipper utgangssignalet fra subtraktoren 78 til inngangen i velgeren 75 når utgangssignalet fra subtraktoren 78 er større enn en halv verdienhet, dvs.

når utgangssignalet fra komparatoren 79 er sant, og slipper gjennom utgangssignalet fra summeringskretsen 80 til inngangen i velgeren 75 når utgangssignalet fra subtraktoren 78 er mindre eller lik en halv enhetsverdi. Summeringsinnretningen 80 kombinerer utgangssignalet fra subtraktoren 78 og utgangssignalet fra den første vender 73 for å avgi en analog spenning som tilføres inngangen i velgeren 75 via velgeren 76 når utgangssignalet fra komparatoren 79 er uriktig.

Utgangssignalet fra komparatoren 79 tilføres via en inverter 81 til et maskeskyveregister 82. Maskeringsskyve-

registeret 82 skyves av elementtidsstyreinnretningen 22 for

å levere et logisk utgangssignal C til elementvelgeren som funksjon av den valgte skalafaktor. Hvis det- f.eks. antas at skalafaktoren velges lik 2, vil en analog spenning med to verdienheter leveres av forholdsvelgeren 27. Då denne spen-

ning er større enn en enkelt<y>erdienhet, vil komparatoren 71 levere et sant utgangssignal. som bevirker at den første vender 73 slipper gjennom den positive spenning med to verdienheter. Denne spenning tilføres via den andre vender fordi, utgangssignalet fra flip-flop-kretsen 83 er lavt på dette tidspunkt og bevirker at låsekretsen 77 når en verdi av to verdienheter. Denne verdi er tidsstyrt av elementtidsstyreinnretningen via subtraktoren 78 og den resulterende analoge spenning på en verdienhet tilføres komparatoren 79 som da leverer et sant utgangssignal som bevirker at den tredje velger 16 forbinder utgangssignalet -fra subtraktoren 78 i form av en analog spenning med en verdienhet til den alterna-

tive inngang i den andre velger 75. Dette bevirker at velgeren 75 hindrer tilførselen av signalet fra velgeren 73

og slipper gjennom signalet far velgeren 76 til låsekretsen 77. Utgangssignalet fra velgeren 76 er på en verdienhet og

inngangssignalet på subtraktoren 78. ved den neste element-tidspuls vil være på en verdienhet. , Derved vil utgangssignalet være null og utgangssignalet fra komparatoren 79 er uriktig. Velgeren 76 omstyres så og hindrer passering av utgangssignalet fra subtraktoren 78 og forbinder utgangen fra summerings-

kretsen 8 0 med velgeren 75. På dette tidspunkt blir utgangssignalet fra summeringskretsen 80 med konstant spenning på to verdienheter tilført venderen 73 og utgangssignalet fra subtraktoren 78 med enhetsverdien 0. Resultatet er at spenningen med enhetsverdien 2 passerer velgeren 73 og

perioden gjentas. Når perioden gjentas, vil. utgangen fra komparatoren 79 endres fra verdienheten 1 til verdienheten 0 eller fra sann til uriktig og via inverteren 81 dannes en, elektronisk maske med gjentatt 0101, til skyverégisteret 82

som leverer en elektronisk maske som består av gjentatte 1010 pulstog.

Ifølge den elektroniske maske og med skalafaktor 2 som er større enn en verdienhet, vil forstørrelses- for-minskelsesindikatoren 72 indikere dette og algoritmen anser pulstoget som en rekke ordre for hvert element av det originale bilde med "1" i pulstoget som vil styre trykkeinnretningen for å danne et element av det originale bildet, og med."0" i pulstoget for å bevirke at trykkeinnretningen repeterer det siste element.

Et annet eksempel skal forklares under fig. 5 hvor skalafaktoren er valgt lik 5/3 og det gjentatte pulstog vil være 110101101011010, etc. For denne forstørrende skalafaktor vil trykkeordrene i både kolonne- og rékkeretningen være identisk med "1" slik at trykkeinnretningen vil trykke det tilsvarende element av det originale bildet, og hver "0" vil bevirke at trykkeinnretningen dobler den umiddelbart foregående elementrekke eller -kolonne.

Omvendt, hvis forminskning.indikeres av indikatoren 72 vil de gjentatte pulstog for den inverse skalafaktor

av 5/3 være identisk, dvs. at for skalafaktoren 3/5 vil det gjentatte pulstog være 11010110101101, osv., hvor hver "1"

i pulstoget bevirker at trykkeinnretningen trykker i forminsket målestokk elementer svarende til det opprinnelige bildet, hvor hver "0" bevirker at vedkommende elementrekke eller -kolonne sløyfes i det originale bildet på dette sted, idet mellomrommet i det reproduserte bildet dekkes ved hjelp av elementdata som leses ut av elementdatautleshingsinnret-ningen 56.

På samme måte hvis skalafaktoren velges lik 1/2

vil systemet arbeide på samme måte,som beskrevet ovenfor under henvisning til skalafaktoren 2, med den unntagelse at positiv spenning med to verdienheter opptrer på utgangen av velgeren 73 og heller en direkte fra forholdsvelgeren 27 bli tilført via den resiproke funksjonsgenerator 74. Hvis en skalafaktor lik 3 velges, vil utgangssignalet fra komparatoren 79 være 110110110, osv. og dette vil bli gjentatt for varigheten av den elektroniske maske som en gjentatt kode 001.

Utgangssignalet C fra den elektroniske maske fra skyveregisteret 82 på fig. 3 tilføres en inngang i velgeren 91 i elementdataavlesningsinnretningen 56 som er vist i detalj på fig. 4. Denne velger danner en del av elementvelge-innretningen 26 og er en elektronisk vender i likhet med venderne 73 og 76 på fig. 3. Velgeren 91 reagerer på styresignalet A fra komparatoren 71 på fig. 2. Dette styre-signal fra komparatoren er sant hvis det er valgt en for-størrelse og lik eller større enn 1, og uriktig når utgangssignalet fra komparatoren er 0. Hvis en forstørrelse er valgt, vil signalet fra maskeskyveregisteret 82 på fig. 2 være forbundet med telleren 92.

Telleren 92 er f.eks. et 8-bit skyveregister med styrt serieinngang og av synkron klarering. Utgangen fra telleren 92 adresserer hukommelsesinngangen i databasen 93 som mottar data i sin helhet fra sidehukommelsen 40. Telleren 92 adresserer en enkelt hukommelsesposisjon for hver puls "1" fra den elektroniske maske.

Ved forstørrelse velger velgeren 91 masken C og velgeren 95 velger elementtidsstyresignalet B. Maskerings-pulstoget og elementstyresignalet er synkronisert. Da utgangssignalet fra velgeren 91 er forbundet med telleren 92

og hukommelsen 93 hver gang det i masken opptrer "1", betyr adressen fra hukommelsen 93 er økning og innholdet i den etterfølgende adresse leses ut og overføres til inngangen i hukommelsen 94 hvor den bibeholdes inntil neste "1" i masken. Da utgangen fra velgeren 95 er forbundet med telleren 97 og hukommelsen 94 økes adressehukommelsen 94 på et nytt element innføres i hukommelsen 94 ved hver periode av elementtidsstyresignalet. Ved forstørrelse er disse elementer nye elementer når masken er "1", men er duplikatet av det siste element når masken er "0".

Ved forminskelse velger velgeren 91 elementstyresignalet B og velgeren 95 velger masken C, slik at et element avleses fra hukommelsen 93 ved hver periode av elementtidsstyresignalet men innføres bare i hukommelsen 94 når masken er "1". Når masken er "0", er ikke hukommelsen 94 virksom og dette element vil derfor ikke opptre i utgangsdatabasen.

Utgangssignalet fra databasen 94 er bildesignalet

som tilføres til hvert bildeelement i punktmatriksen under bildedannelsen, dvs. hvis en forstørrelse i samsvar med den ovenfor beskrevne er valgt med en elektronisk maskekode 101010 eller en forstørrelse 2 er valgt, vil. databasen 94

gi to identiske élementutgangssignaler for hvert vekslende elementinngangssignal til databasen 98. Utgangssignalet fra hukommelsen 94 vil også bevirke at avsøkningen dupliseres slik at det i tillegg til hver kolonne foretas en duplisering slik at det endelige bildet vil være dobbelt så stort som originalen.

Ved en forminskning vil databasen 94 funksjonere på tilsvarende måte som ved forstørrelse med den unntagelse at utgangssignalet vil minske rekke- og kolonneelementstrukturen med en faktor lik koden som er frembragt av maskeskyveregisteret 82.

Maskealgoritmen skal forklares under henvisning til fig. 5 som skjematisk viser for horisontale rekker gjen-

tatte maskepulstog hvor den neste horisontale rekke omfatter et antall vertikale streker med jevn avstand som indikerer midten av hvert element i det originale bildet og den neste

horisontale rekke av vertikale streker likeledes med jevn avstand med en skalafaktor 3/5 for forminskning. Den reduserte database som et elementvalg fra den opprinnelige data-

base hvor.elementavstanden i den reduserte database er konstant og er større enn i den opprinnelige base idet algoritmen velger elementet i det originale bildet nærmest det element for- å minske avbildningen ved de resterende opprinnelige elementer sløyfet og følgelig ikke trykket på

det reproduserte bildet. De vertikale streker som angir elementavstanden i det originale bildet er betegnet a,b,c,d og e og som gjentas i samsvar med masken 01101. Med skalafaktor 3/5 vil bare tre av de opprinnelige elementer reproduseres i den nedre rekke betegnet b',0<1>og e' i samsvar med de opprinnelige elementer b,c og e som er vertikalt i

flukt med "1" i masken med de opprinnelige elementer og i

vertikal flukt med "0" i masken som sløyfes for forminskningen.

Det er klart at fig. 5 bare tjener til forklaring av dannelsen

av algoritmen som følges i samsvar med oppfinnelsen hvor sluttelig trykningen av elementene b',c'og e'har en innbyrdes avstand som gir samme oppløsning som i det originale bildet og resulterer i at både rekke- og kolonnedimensjonen minskes til 3/5 av det originale bildet. På fig. 5 ligger den verti-

kale linje b' i den nederste horisontale rekke nærmere b i det opprinnelige bildet enn elementet a i det originale bildet og-

som er sløyfet, og elementet b<1>blir reprodusert. På samme måte ligger elementet c' nærmere elementet c i de opprinnelige data enn elementet d og resulterer i at det originale element c reproduseres som c', idet elementet d sløyfes. Algoritmen ved forstørrelse er ganske enkelt tilsvarende algoritmen for forminskelse.

Masken som dannes ifølge oppfinnelsen kan tilveie-

bringe enhver skalafaktor og danner den best mulige tilnærmelse ved duplisering og/eller sløyfing av det minste antall etter hverandre følgende elementer som er nødvendig for å danne databasen.

En slik algoritme frembringer et forhåndsbestemt

format for elementvalget av data fra sidehukommelsen 40 via elementdatautlesningsinnretningen 56 for selektiv trykning av forhåndsbestemte elementer i de originale elementdatarekker og -kolonner med valg av forhåndsbestemte elementer i det opprinnelige bildet for duplisering:eller sløyfing ved forhåndsbestemt format av både i rekkeretningen og kolonneret-

ningen for å opprettholde proporsjonaliteten i det avsøkte

bildet ved anvendelse av samme punktstørrelse for å oppnå den beste tilnærmelse til det ideelle.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til reproduksjon av et originalt bilde, omfattende frembringelse av et signal som representerer lys-styrkevarias joner i de enkelte elementer i et avsøkningsraster med rekker og kolonner av elementer'for avsøkning av det originale bilde, og under styring av dette signal å frembringe punktmønstre i rekker og kolonner på et reproduksjonsmedium,karakterisert vedi samsvar med valg av reproduks jonsskala å endre antallet rekker og kolonner ide reproduserte punktmønster i forhold til rekkene og kolonnene av elementene i det originale bilde.

2. System for reproduksjon av et originalt bilde ved fremgangsmåte ifølge krav 1, omfattende en innretning (10) for avsøkning av det originale bilde og frembringelse av signaler som representerer lysstyrkevariasjoner i de enkelte elementer som er anordnet i rekker og kolonner i innretningen, en reproduksjonsinnretning (39) .som styres av disse signaler for frembringelse av punktmønstre<:>i rekker og kolonner på et reproduksjonsmedium,karakterisert vedinnretninger (26,28) som reagerer på signaler som leveres av av-søkningsinnretningen og en reproduksjonsskalavelger (27) for endring av antallet rekker og kolonner i punktmønstrene som frembringes for reproduksjon av bildet i forhold til antallet rekker og kolonner av elementer i det originale bilde.

3. System ifølge krav 2,karakterisertved at velgeren (27) er innrettet for forstørrelse, gjentagelse resp. forminskning av bildet ved å øke resp. sløyfe rekker og kolonner av punkter i det reproduserte bilde.

4. System ifølge krav 3,karakterisertved at for forstørrelse ligger rekker og kolonner som velges for gjentagelse nærmest de enkelte delposisjoner som er nødvendig for ønsket reproduksjonsskala, og ved forminskning ligger rekker og kolonner som velges for sløyfing nærmest de enkelte delposisjoner som er nødvendig for ønsket reproduksjonsskala.

5. System ifølge krav 2,karakterisertved at den valgte reproduksjonsskala er representert ved et tog av kodede digitalpulser som er synkronisert med de frembragte signaler.

6. System ifølge krav 5,karakterisertved en hukommelse for lagring av bildeelementsignaler i atskilte adresserbare posisjoner som funksjon av det kodede pulstog.

7. System ifølge krav 5 og 6, ..karakterisertved at reproduksjonsskalavelgeren for selektiv frembringelse av en forstørrelse eller forminskelse, styrer en inn retning for frembringelse av det kodede pulstog og at det videre er anordnet en bildeelementsynkroniseringsinnretning og en adresseringsinnretning som reagerer på det kodede pulstog, på synkroniseringsinnretningen og på bildeelementsignalene i tur og orden for å innføre bildeelementsignaler i etter hverandre følgende adresser i hukommelsen.

8. System ifølge krav 5-7,karakterisertv e d et register for mottakning av pulser fra en generator som leverer et kodet pulstog, hvilke pulser er frembragt i samsvar med en skalavelger som er koplet med generatoren.

9. System ifølge krav 2-8,karakterisert ■ved at skalavelgeren omfatter en spenningsnivåvelger, en komparator for sammenligning av det valgte spenningsnivå med en.referansespenning, en innretning:for å utlede den resiproke verdi av det valgte spenningsnivå, og en koplingsinnretning som reagerer på sammenligningen for . å kople det valgte spenningsnivå eller den resiproke verdi av dette med pulsgeneratoren.