NO793404L

NO793404L - Fremgangsmaate og apparat for behandling av et produkt med en fluidfilm.

Info

Publication number: NO793404L
Application number: NO793404A
Authority: NO
Inventors: Andrew T Kornylak
Original assignee: Kornylac Co
Priority date: 1978-10-25
Filing date: 1979-10-24
Publication date: 1980-04-28
Also published as: NL7907809A; IT7950657A0; DE2942850C2; GB2039818A; AU3054584A; FR2439663A1; BE879635A; AU536821B2; GB2039818B; FR2439663B1; DE2942850A1; GB2117312B; JPS5557435A; ZA794745B; AU5205679A; GB8307211D0; GB2117312A; JPS6139886B2; AU563294B2; NZ191907A

Description

Apparat for kontinuerlig behandling med

en fluidumhinne.

Apparater for kontinuerlig ^støping av ekspanderbar, syntetisk harpiks, som stivt eller fleksibelt polyretanskum-stoff, er kjent, og omfatter vanligvis bruk av motstående, .. endeløse bånd som danner en. bevegelig form for å begrense og føre materialet mens dette skummer opp og herdes. Disse former har den ulempe at de koster meget i anskaffelse og krever meget energi for å drive båndene som nødvendigvis må være av en tung konstruksjon, slik at de kan motstå oppskummingstrykket. Det er av og til nødvendig å bevege øvre og nedre bånd fra hverandre for rengjøring eller reparasjoner, og følgelig er støtteanordningen for øvre bånd utført slik at øvre bånd kan beveges bort. Med henblikk på den tunge og bevegelige montering av slike stive båndtransportører er det vanskelig å styre forholdene i formen, dvs. trykk og temperatur.

Motstående båndtransportører er blitt brukt for:

1. Komprimering og adhesjon av løst materiale, som

fibre, partikler og smuler til blokker og plater.

2. Kontinuerlig støping av plater og blokker av.kjemisk

fremstilte materialer, som uretanskumstoff.

3. Laminering av folie på slike blokker eller plater for fremstilling av plater med beskyttende eller dekorative overflater. 4. Direkte fremstilling av laminerte plater ved at slike kombineres med de nødvendige kjemikalier for fremstilling av cellekjernen og hemning av kjernens ekspansjon for fremstilling . av nøyaktig og jevn tykkelse.

5. Hemning av hevingen av celleformede produkter ved

å transportere en åpen form på en båndtransportør og utnytte et andre bånd for kontakt med formens topp med tilstrekkelig trykk til å motstå produktets oppskummingstrykk.

I de fleste tilfelle er det behov for varmeoverføring

for oppvarming eller avkjøling av produktet, avhengig av prosessen. Dette oppnås ved styring av båndets temperatur.

Denne indirekte måte å påføre eller fjerne varme på er meget ineffektiv, begrenset med henblikk på varmeoverføring og upraktisk når både oppvarming og avkjøling er påkrevet i forskjellige soner. På grunn av de trykk som oppstår er det nød-

vendig at båndet har massiv konstruksjon. Dette fører til store omkostninger, store krav til oppvarming og avkjøling og stort kraftforbruk til bevegelse av båndet. Den nødvendige konstruk-

sjon for montering og justering av'slike bånd er også massiv

og kostbar. Ofte skjer den kjemiske reaksjon så rask at kjemikaliene må legges ned nær de to transportørenes inngangsgrep

(nip). Dette er meget uheldig for driften av utstyret for kjemikalienedlegging og danner en sikkerhetsrisiko for perso-

nalet. Andre problemer som har oppstått er at valsene som. av-stytter de to båndene mot produkttrykket slites raskt ned og. at.lagringer og andre bevegede deler har kort levetid når de utsettes for de høye temperaturer som prosessen fører med seg. Demontering for rengjøring og reparasjoner er ogå krevende.

Oppfinnelsen går ut på å tilveiebringe en meget effektiv

og rask varmeoverføring til eller.fra et produkt som befinner ség i eller beveges gjennom en komprimerings- og utformings-

sone, eliminere kontakt mellom produktet og de begrensende vegger i sonen, tilveiebringe innretninger for fukting, impregnering , tørking, glatting, teksturpåføring eller laminering av produktblandingen. Disse formål oppnås ved at det tilveiebringes en stasjonær sone som består av begrensende vegger,

av hvilke minst en er en beveget fluidumhinne i direkte kon-

takt med produktet, hvor veggene for øvrig kan være stive eller fleksible.

Disse og andre formål oppnås ved å-.tiiveiebringejstasjonære støpeflater med hydrauliske lagringer, som kan gjøres mye lettere og rimeligere enn trykkfaste, endeløse transportører.

Trykk og temperatur i formen kan styres ved variasjon av tilsvarende trykk og temperatur av luften som tilføres gjennom formrommets lagringshuller.

Forskjellige overflateteksturer kan utformes på det

endelige produkt ved pulsering eller på annen måte endring av

fluidumhinnerie eller ved variasjon av hullplasseringen for fluidet. Driften og drivkraften forenkles, henholdsvis reduseres, ved anordning av slike fluidumlagringer og en enkel produktbevegelsesinnretning, som drevne klemvalser, som påvirker det herdede, ferdige produkt.

I tegningen viser:

Fig. 1 et skjematisk sideriss av et apparat som har trekk og virker etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 et partielt snitt'gjennom apparatet ifølge fig*

1, tatt i et plan perpendikulært på planet i fig. 1,

fig. 3 et partielt snitt etter linjen III-III i fig. 2, fig. 4 et partielt snitt av en del av fig. 2 for å illustrere en alternativ formsideair.ordning,

fig. 5 et partielt snitt i likhet med fig. 4, men av ytterligere et utførelseseksempel når det gjelder sidelukningen av formen,

fig. 6 en skjematisk illustrasjon av en del av fig.. 1, hvor det gjengis en variasjon av konstruksjonen ifølge fig. 1 og fig. 7 er et tverrsnitt i større målestokk av en vegg.

I et apparat som vist i fig. 1 blir et produkt som er laminert av ytre baner og midtbaner av plateformet materiale, som papir eller en syntetisk harpiks i form av en tynn film og stiv, synetisk harpiks, som polyuretan, kontinuerlig tildannet og herdet. Ved inntaksenden 1 til apparatet mates banematerialet, som danner nedre laminatsjikt 2, fra en forsyningsrull 3 og ledes av rullen 4 inn i inntaksenden 1. Et ytre, øvre laminatsjikt 5 i form av banemateriale mates fra en forsyningsrull 6 rundt en ledevalse 7 og inn i inntaksenden l.for apparatet. Et sentralt laminatsjikt av banematerialet 8 mates fra en forsyningsrull 9 for slikt materiale, rundt ledevalsen 10 mellom øvre 5 og nedre laminatsjikt 2 inn i apparatets inntaksende 1.

Et konvensjonelt blandehode og en dyse 11 benyttes for anbringelse av en blanding av oppskumbare kjemikalier 12 på

øvre flate av laminatsjiktet 2., og et tilsvarende blandehode med dyse 13 anbringer samme eller en. ennen blanding av oppskumbare kjemikalier 14 på øvre flate av det sentrale laminatsjikt. Disse oppskumbare kjemikalier kan f.eks. være av en slik art at de ekspanderer når de blandes og herdes (akselerert med varme) til dannelse av polyuretanskumstoff. Før laminatsjiktet 2 passerer ledevalsen 4, mottar en børste 15 klebemiddel fra en for-

syning 16 og fordeler klebemiddel på to.motstående sidekanter av laminatsjiktet 2, slik at klemvalser (vist i fig. 2) som er anordnet ved hver sidekant ved apparatets inntaksende 1 klemmer sammen nedre laminatsjikt 2 og øvre laminatsjikt 5 i kantene (midtre laminatsjikt 8 har mindre bredde enn nedre 2 og øvre 5), slik at sidekantene av laminatsjiktene lukkes og det dannes en kontinuerlig pose med skillevegg ved inntaksenden 1 av støpe-apparatet med oppskumbare kjemikalier inne i posen.

Transportdelen av apparatet er oppdelt i et antall soner. Tre soner som er spesielt illustrert. Det gjelder en første sone 17, hvor den oppskumbare harpiks skummer opp til sin endelige høyde, en andre sone 18, hvor den oppskumbare harpiks ut-, øver et betydelig trykk mot apparatet (f.eks. 0,2-0,35 kp/cm 2), og en siste herdesone 19, hvor det oppskummede materiale i det minste delvis herdes. Ytterligere soner kan anordnes for bedre styring. Disse soner 17, 18, 19 er konstruert av stivt avstøt-tede trykkrom, som har stort sett rektangulær form og støter mot hverandre for dannelse av en øvre, plan formstøtteflate og en tilsvarende utformet, nedre, ;plan form-støtteflate, som har den viste form og en slik bredde at de strekker seg over i det minste hele bredden av posen 2,5, som dannes ved inntaksenden 1 til apparatet.

Hvert av disse trykkrom er porøst eller har et mønster av huller eller dyser i den flate som vender mot posen 2,5 for å rette komprimert luft fra trykkrommets indare og ut mot øvre laminatsjikt og nedre laminatsjikt 2, slik at det dannes respektive luftlagre for posen 2,5 som beveger seg kontinuerlig gjennom apparatet fra venstre mot høyre i fig. 1. For hver av sonene 17, 18, 19 blir luft komprimert i pumper 20, 21, 22.

I stedet for tre adskilte pumper 20, 21, 22 kan en enkelt pumpe benyttes, f.eks. kan en åttetrinns kompressor med en kapasitet på 0,057 m i minuttet ved 82,22°C benyttes og drives av en 100 hestekrefters motor. Det kan således anordnes en enkelt kompressor som forsyner alle trykkrom som vist i fig.. 5, med nødvendig luft.

Uansett om det benyttes en kompressor for hvert trykkrom eller en enkelt kompressor hvis avgitte effekt fordeles til grenledninger for de respektive trykkrom, er hvert trykkrom forsynt med en varmeveksler 2, 24, 25. Hver varmeveksler vil, om nødvendig, avkjøle eller ytterligere varme opp luften som mates inn i respektive trykkrom, uavhengig av øvrige varmevekslere og styrbart, slik at det fremkalles en valgt temperatur i de respektive trykkrom. Denne styrte varmeveksling'.;tilveiebringes ved en kilde 26 for oppvarmet eller avkjølt væske, som individuelt mates til inntaket for hver varmeveksler 23, 24, 25, styrt av tilsvarende regulerbare strupeventiler 27, 28, 29 som individuelt styrer varmevekslingsmediets strømning. Etter å ha passert gjennom varmeveksleren, vil varmevekslingsmediet tre ut ved 30, 31, henholdsvis 32 til en sump for varmeveks-lingsmedium eller tømmes ut i omgivelsene. Strupeventilené 27, 28, 29 styres hver for seg av en solenoid eller annen elektrisk motor, som trinnløst eller trinnvis vil justere ventilene, styrt av et elektrisk signal som ved G, H og I tilføres de respektive elektriske styreledninger for ventilene 27, 28, 29. Temperaturen av den luft som mates til trykkrommene er dermed regulerbar.

Trykkluften som trer ut fra de enkelte varmevekslere, passerer deretter gjennom respektive luftstrupeventiler 33,34, 35, hvor trykket av luften som tilføres trykkrommene 17, 18, 19 individuelt styres med trinnvis eller trinnløs regulering, til enhver tid under uavhengig styring av en elektrisk motor (innebygget i ventilen), som drives av elektriske signaler J, K, L, gjennom de antydede styreledninger. Trykket av luften som mates til trykkrommene er således regulerbart.

Strømningsvolumet av luften som mates til trykkrommene 17, 18, 19 reguleres ved elektriske signaler M, N, 0, som mates til de elektriske motorer som driver pumpene eller kompres-sorene 20, 21, 22 for hastighetsregulering av motorene. Hvis det benyttes en enkelt kompressor, som i fig. 6, vil motorene drive strømningsreguleringsventiler 20', 21', 22'. Hensiktsmessige sensorer, som motorstrømsensorer, vil bestemme hastigheten av hver motor og avgi tilbakemeldingssignaler A, B, C, som angir motorhastigheten, korrelert til strømningsvolumet av komprimert luft til de respektive trykkrom.

Hveit trykkrom 17, 18, 19 er delt i et øyre og et nedre trykkrom, og luften som avgis fra de respektive strupeventiler 33, 34, 35 fordeles på grenledninger 37, 38, 39, som går over til de øvre trykkrom, og grenledninger 40, 41, 42'som går til

de respektive nedre trykkrom. Sikkerhetsventiler 43, 44, 45

er anordnet for hvert trykkrom for avlastning ved eventuelt overtrykk som en sikkerhetsforanstaltning.

De nedre trykkrom er fast avstøttet, mens de øvre trykkrom er bevegelige mellom en nedre støpestilling ved en fast avstand fra de nedre trykkrom, f.eks. 25,4 mm og en øvre reparasjonsstilling, hvor de har stor avstand fra nedre trykkrom, f.eks. 0,3 m eller mellomliggende stillinger for produkter med forskjellige høyder. De øvre trykkrom beveges mellom slike stillinger ved hjelp av pnevmatiske. eller hydrauliske sylindre 46, 47, 48. Hver sylinder 46, 47, 48 er forsynt med trykkmedium, som angitt. De kan også være dobbeltvirkende sylindre for løfte-og klemtrykk. Trykket i sylindrene overvåkes, slik at det genereres trykksignaler D, E, F for, de respektive sylindre 46, 47, 48. Trykksignalene korreleres til trykket i harpiksskummet i de respektive formsoner mellom trykkrommene.

Etter fullstendig eller i det minste delvis herding, trer harpiksskumstoffproduktet ut gjennom utløpsenden 49 av støpeapparatet, hvor det passerer mellom drivvalser 50, som drives av en motor 51. Drivvalsene kan danne den eneste beveg-elseskraft for å trekke produktet gjennom støpeapparatet. Om ønsket, kan produktet som forlater apparatet være delvis herdet og drivvalsene kan da være utformet slik at de gir produktets overflate en tredimensjonal tekstur. Det elektriske signal Q styrer motorens 51 hastighet, mens det elektriske signal P danner et tilbakemeldingssignal på konvensjonell måte for motor-styringer.

I trykkrommet 17 foreliggér en temperaturføler Tl og

en trykkføler Pl som genererer og sender respektive elektriske signaler R og S. I trykkrommet 18 foreligger en temperaturføler T2 og en trykkføler P2, som genererer og sender korrelerte elektriske signaler T og U. I trykkrommet 19 foreligger en temperaturføler T3 og en trykkføler P3, som henholdsvis genererer og sender korrelerte, elektriske signaler V og W. Alle elektriske signaler A-W blir enten sendt gjennom eller kommer fra en sentral overvåknings- og styreenhet. Den sentrale overvåknings- og styreenheten er sammensatt av komponenter som er konvensjonelle i og for seg bg \kan:.ornfatte målere eller:, avlesere 52 éiler varséllys'52' eller brytere 52".

Som vist i fig. 2 er nedre vegg av øvre trykkrom og øvre vegg av nedre trykkrom forsynt med et antall huller som kan være jevne boringer eller formgitte dyser 53, som danner en luftlagring for produktet når dette beveges gjennom formen.Hullene eller dysene 53 er, som vist i fig. 3, anordnet i et mønster, slik at nærliggende huller er forskutt i.produktets fremmatningsretning, lengderetningen. Dersom samtlige huller var anordnet i et rektangulært mønster med en mønsterretning

i parallell med bevegelsesretningen gjennom formen, ville lufthullene kunne fremkalle en bølgevirkning i det endelige produkt, som med stor sannsynlighet vil være uønsket. For å unngå dette når det er uønskelig, er det et trekk ved foreliggende oppfinnelse å anordne minst tre og fortrinnsvis fem eller flere nærliggende huller i innbyrdes avstand i lengderetning før to og to av dysene eller hullene kommer på linje i lengderetningen.

Som vist i fig. 2 kan trykkrommets vegg være utformet som ved 54, for at det skal dannes et overflatemønster 54' i det endelige produkt, f.eks. en langsgående ribbe. Det skal bemerkes at trykkkamrenes tverrsnittsform er konstant over formens lengde, fordi prosessen er kontinuerlig. Mens en side av trykkammeret er vist, forutsettes at det foreligger en tilsvarende konstruksjon på.motstående side.

For fremme av lagringstrykket er det hensiktsmessig å bruke en ettergivende strimmel 55, som er festet til hver side-vegg av trykkammeret og strekker seg i lengderetningen over hele formens lengde. Denne ettergivende strimmel 55 er forsynt med en iboende forspenning eller, som vist, med en vektforsynt strimmel eller med flere lodder 56 i nedre kant, slik at den holdes nær øvre produktflate og begrenser luften. Om ønsket, kan en tilsvarende, ikke vist strimmel anordnes for nedre trykk-kammer. Denne strimmel kan være fjærpåvirket mot produktet.

Som tidligere nevnt er de klebemiddelforsynte kantene på hver sidé av posen presset sammen ved hjelp av klemvalser

57 i form av valsepar som befinner seg på linje med hverandre i vertikal retning, og strekker seg langs formens sidekanter fra nærliggende ledevalser 7, en strekning mot utløpsenden 49 som er i det minste lang nok til å binde sammen kantene tilstrekkelig til at de motstår etterfølgende oppskumningstrykk. Valsene kan befinne seg på faste, horisontale aksler eller kan være fjærpåvirket i retning av hverandre for å klemme fast kantene av øvre sjikt 5 og bunnsjiktet 2 mellom seg. Dersom klebemidlet er sterkt nok, er det nok å anordne ett enkelt sett klemvalser ved inngangsenden 1 til formen.

Når posen trer ut fra klemvalsene hvor sidekantene er forbundet, men før herdning, forløper flere formgitte valser 58 med vertikale aksler langs de gjenstående formsider, slik at produktets sider formes tilnærmet rett og krever mindre trim-ming og skaper mindre avfall enn iom formen som vist i fig. 2, ble opprettholdt for sluttproduktet. Valsen 58 er fjærpåvirket inn i produktet og trykkammerne, som vist ved hjelp av en spiral-fjær 61 som virker mellom en brakett 62 for valseakselen og et parti 63 av apparatrammen.

Ved foreliggende oppfinnelse kan lufttrykket og dermed lagringseffekten, lufttemperaturen og dermed herdevirkningen, luftstrømningen og dermed luftlagrings- og overflatetekstur-virkningen, fremmatningshastigheten og dermed herdetiden og trykkammerstøttetrykket og dermed hindringer og overtrykk i produktet overvåkes og styres uavhengig på flere steder langs formens lengde. Mange forskjellige effekter kan oppnås. F.eks. kan det ledes brå høytrykkspulser til trykkamrene for at det skal dannes fordypninger i produktet på steder som svarer til lufthullene i trykkamrene. Lufthullene kan være anbrakt p>å linje i lengderetningen (i motsetning til det som er vist i fig. 3)

og det kan avgis ekstra trykk for dannelse av en korrugert flate på produktet.

Fortrinnsvis vil trykkavlastningsventilene være.utformet slik at de begrenser maksimaltrykket i trykkamrene, f.eks. til 0-7 kp/cm 2. Trykket i trykkamrene holdes fortrinnsvis mellom 0,14'og 0,7 kp/cm 2, og med fordel mellom 0,21 og 0,56 kp/cm 2. Det eksakte trykk varieres under prosessen, slik at den ønskede virkning oppnås. Det antas at 10 eller 20 trykk-kairire kan anordnes langs den ca. 6-30 m lange form, hvor lengden av trykkamrene er større mot inntaks- enn mot utløps-enden. Iallfall kan trykkamrenes lengde varieres, slik at man oppnår den ønskede finstyring av de ovennevnte parametre. Ved inntaksenden vil det være mest hensiktsmessig å anordne svært lite lufttrykk ettersom skumstoffet ekspanderer på dette sted, og øverst vil det ikke tilføres noe lufttrykk. Mot midten av apparatets lengde vil det være behov for mest lufttrykk på grunn av de høye trykk som kan oppnås., f.eks. 0,35 kp/cm 2i skumstoffet når dette oppnår full høyde. Det kan være ønskelig, å oppnå den største varme mot utløpsenden for ferdigherding. Det kan være nødvendig å fremkalle den største luftstrømning mot inntaksenden på grunn av at det dannes store huller. Iallfall vil det være innlysende at de ønskede karakteristika varierer fra produkt til produkt og lett kan oppnås med apparatet ifølge oppfinnelsen.

Dekksjiktene 5 og 2 er fortrinnsvis ugjennomtrengelige for luftstrømningen skjønt de kan Være noe porøse.

Ved spesielle utførelseseksempler kan øvre og nedre dekksjikt bestå av kraftpapir, metallfolie, som aluminiumfolie, lett kartong, valset stålplate eller stivt syntetisk harpiks-materiale.

De -spesiellé' oppskumbare kjemikalier kan være kuler som ved oppvarming ekspanderer for dannelse av stive kuleplater eller det kan være kjemikalier som blandes slik at de reagerer kejmisk og danner gasser for oppskumming av kjemikaliene. Det ferdige produkt kan f.eks. være oppskummet, stiv polyuretan. Materialer, oppløsningsmidler og liknende er kjent i forbindelse med slik støping, og det kan brukes alle slags materialer, f. eks. som tidligere kjent i forbindelse med kontinuerlige støpe-apparater.

Ved enkelte kjemikalier kan forholdsvis lave temperaturer være tilstrekkelige for herding og bearbeidelse innenfor de ønskede tidsperioder, og ovennevnte flertrinns-kompressor kan benyttes med varmeveksling for reduksjon av utgangstempe-raturen til deønskede, faste nivåer, hvor temperaturen i de forskjellige soner ligger i området 71,11-82,22°C som lett kan oppnås. Ved andre kjemikalier eller for hurtigere herdning kan høyere temperaturer være ønskelige. I slike tilfelle omfatter oppfinnelsen oppfangning av de komprimerte gasser når disse unnviker fra formen og resirkulasjon av dem til kompressoren, slik at kompressorens utgangstemperatur med små mengder sup-plerende gasser kan heves til 148,89 eller 176,67°C. Den høye utgangstemperatur fra kompressoren kan deretter, etter behov, reduseres for de enkelte soner. Varmevekslerne kan spesielt være vannavkjølte eller luftavkjølte varmevekslere forutsatt at de har regulerbar styring. Dersom gassen som avgis fra kompressoren har for lav temperatur for en spesiell sone, kan varmeveksleren i realiteten varme kompressorutgangen, f.eks. ved hjelp av elektriske varmeelementer. Gassen som komprimeres av kompressoren og mates til luftlagringene er fortrinnsvis luft, men også andre gasser kan benyttes, f.eks. nitrogen, eller gasser som vil reagere kjemisk med produktet.

Dekksjiktene er fortrinnsvis ugjennomtrengelige for luftlagringen, men de kan også være porøse fordi de i realiteten ikke vil slippe.gjennom luftlagringsmediet som følge av likt trykk i de oppskummende kjemikalier. Sannsynligvis vil lufttrykket i første eller de tb første to soner kunne slås helt av, idet kjemikaliene vil stige og ikke være i behov av støtte. Støtte kan faktisk være uønskelig. Alternativt kan lufttrykket i de første soner justeres slik at det trykker mot de stigende kjemikalier før de når sin endelige høyde for regulering av skumstoffets tetthet.

Sylindrene som hever og senker qwre formflate kan enten være hydrauliske eller pnevmatiske og de kan være enkelt- eller dobbeltvirkende.

Bruken av et mellomliggende sjiktmateriale som er lagt inn i skummet kan føre til fremstilling av produkter, som et laminat av papir, polyesterskumstoff, papir, papir, uretanskum-stpff og papir, som kan benyttes som en ildfast bygningsplate. I et slikt laminat kan det være mulig å utelate midtsjiktet

av papir, dersom jevne skumstoffsjikt kan fremstilles. Et annet eksempel på et laminert produkt som kan fremstilles med foreliggende oppfinnelse er et tynt sjikt av polyester-fiberglass, filtrert med et materiale som hever seg og dekket med en oppskummet, stiv uretan, hvor tykkelsen av materialet som hever seg er tilstrekkelig til å tilfredsstille forskjellige krav til brannhemming. For å. oppnå brannfasthet på begge sider av platen, kan polyesteren og materialet som hever seg påføres en halv etasje over linjen og deretter senkes på skumstoffsjiktet.

Gassen som tilføres i luftlagringen vil tre ut langs

sidene av apparatet. Hottrykk kan hensiktsmessig styres ved resirkulasjon av disse gasser, men dersom gassene slippes direkte ut i omgivelsene, er det mest ønskelig å bruke ovennevnte side-forseglingslepper for oppnåelse av tilstrekkelig mottrykk og

og for å styre utslippet av gassene, særlig for å hindre spor-dannelse som følge av gasstråler langs sidene av materialet som produseres.

Konstruksjonen av sidelukningen og konstruksjonen av sidetetningen av posen kan varieres som vist i fig. 5, men for-øvrig vil apparatets konstruksjon være som omtalt. I fig. 5 er et lufttrykkammer 100 på siden forsynt med en støpeflate 101 med flere huller 102, som åpner kommunikasjon mellom trykk-kammeret 100 og formens indre for avstøtting av siden av det produkt som dannes med en luftlagring og for sikring av rette sidevegger og rette hjørner i produktet. Ved utformning av produktet kan øvre dekksjikt 5' bøyes med hensiktsmessige,

ikke viste valser, som er kjent på området for dannelse av ned-adbøyde sidekanter som vil overlappe med tilsvarende bøyde og nedadvendte sidekanter på nedre dekksjikt 2' langs hver side av apparatet. Disse nedadbøyde sidekanter vil, som vist, overlappe og danne en effektiv tetning der de møtes, for å hindre at det oppskummende materiale i posen som dannes av dekksjiktene 5' og 2' unnviker. I et spesielt eksempel kan avstanden mellom sidestøtteflaten 103 for veggen som danner trykkammeret 100

og nærliggende flate 104 være 6,35 mm, og sjiktene av overlappende dekksjikt kan være tilnærmet 4,76 mm, slik at dekksjiktene ikke klemmes sammen og derfor er frie til å beveges i lengderetning sammen med produktet, mens luften som unnviker gjennom hullene 102 nær de overlappende dekksjikt, vil hindre at den oppskummende harpiks unnviker. Øverst vil det ikke være avstand mellom flaten 103 og nærliggende flate 104. Det er også et trekk ved foreliggende oppfinnelse at det kan brukes innlegg, f.eks. et øvre innlegg 105 og et nedre innlegg 106. Disse innlegg kan f.eks. være 12,7 mm tykke, slik at produktet, når de fjernes, har 25,4 mm mindre bredde (det brukes innlegg på begge sider av apparatet). Ved denne konstruksjon vil det ikke foreligge klebe-stoff mellom de overlappende partier av øvre og nedre dekksjikt 5 ' , 2 1 .

Hullene i trykkamrene som brukes for å slippe luften

fra trykkamrene (platens) ut i rommet mellom trykkammeret og produktet for dannelse av en tynn, styrt lufthinne (andre gasser kan selvsagt benyttes), kan ha mange forskjellige konstruksjoner. I den enkleste form vil disse huller være rette

boringer med jevn diameter, som strekker seg stort sett perpendikulært på fofmflaten. Boringene kan også forløpe i. vinkel for at luften overveiende skal beveges forover og derved bidra til fremmating av produktet eller utover for at dekksjiktene skal holdes stramt strukket og for andre formål. Det kan også benyttes .spesielt utformede dyser, f.eks. Coanda-dyser. Når de benyttes i forbindelse med oppfinnelsen, har slike dyser den usedvanlige evne til både å skape den ovennevnte, styrte, karakteristiske lufthinne og det særtrekkr at dekksjiktet trekkes mot trykkamret når avstanden mellom dekk-, sjiktet og trykkrommet overstiger én fast verdi. Dette er særlig fordelaktig med henblikk på øvre dekksjikt, fordi dysene kan brukes til å holde øvre dekksjikt nær øvre trykkammer, mens de oppskumbare kjemikalier ligger helt ut nedenfor og ute av kontakt med øvre dekksjikt når de stiger. Hevningen av kjemikaliene kan dermed virkelig være en fri hevning uten hindring fra øvre dekksjikt eller luftlagringen, inntil kjemikaliene er nesten helt ferdighevet. Da vil de få kontakt med øvre dekksjikt. Et slikt resultat er oppnådd ved forsøk. Alle huller kan være konstruert likt eller det kan benyttes forskjellige konstruksjoner for forskjellige soner eller hver sone kan ha forskjellige dysekonstruksjoner, avhengig av de ønskede egenskaper. I fig. 7 og 8 er forskjellige eksempler på slike hull-konstruksjoner vist.

I fig. 7 ses et rett, perpendikulært hull 110 som en første hulltype. En skråboring med jevn diameter er vist ved 111 som en andre hulltype. En fast Coanda-dyse 112 represen-terer en tredje hulltype og en justerbar Coanda-dyse 113 er vist som en fjerde hulltype. Også andre hull-utformninger kan komme på tale. Når det gjelder dysen 112, vil luften tre ut og generelt strømme mot venstre for å gi Coanda-effekten, og dét representative tverrsnitt er konstant over hele dysens tverr-dimensjon. Dysen 113 er symmetrisk i forhold til en akse som forløper, perpendikulært på trykkamret og er konstruert av to deler som er skrudd sammen for regulering av utløpsåpningen. Dysen kan flyte i den profilerte åpning i trykk-kammervegg-platen fordi den uttredende luft vil tvinge dysens bevegelige deler opp, som vist, som følge av lufttrykkforskjellen. I fig.

7 innføres luft i trykkamret nedenfor hullene og trer ut oppad gjennom hullene for å danne lufthinnen for avstøtting og

styring av produktet.

Hovedkomponenten ved kontinuerlig fremstilling av plater med en harpiksskumstoffkjerne er en flat fluidumhinne med styrt trykk, temperatur og soneplassering. Utformningen av produktet, bevegelsen av produktet og hemningen av produktets esing styres av prosessen etter overføringen av varme. Styring av varmeoverføring oppnås ved styring av både strømnings-volumet for fluidet og dets temperatur. Produktdannelsens ut-vikling, hva angår skumstoffekspansjon, fullført esing og herdingsgrad, kan registreres ved måling av produktets innvendige trykk, som kan oppnås fra sylindertrykket som holder øvre trykk amme rvegg ned .".veri hver sone, eller fra trykkammertrykket i hver sone eller ved en kombinasjon av disse. Både temperaturen og trykket er regulerbare i hver sone for til-pasning til prosessforholdene, mens det foretas endringer for regulering av prosessen annetsteds i produktlinjen.

Som følge av bruken av Coandadyser kan øvre dekksjikt holdes like inntil øvre trykkammer uten annen støtte enn Coanda-dysenes sugevirkning, inntil de oppslummende kjemikalier eser opp til øvre dekksjikt, slik at oppskumningen kan foregå uhemmet. Coandadysen kan også benyttes for å strekke og glatte øvre dekksjikt eller -papir på tvers, eller for å bevege produktet eller dekksjiktet noe forover, slik at kraftbehovet for fremmatning av materialet reduseres.

Det dannes en betydelig vannmengde under den kjemiske prosess ved noen oppskumbare kjemikalier. Den bevegede lufthinne mellom produktet og kammerveggene vil føre med seg slik fuktighet fra produktet etterhvert som det dannes.

Fluidumhinnen dannes mellom øvre og nedre flate av produktet og de stive kammervegger. Fluidet, spesielt luften, innføres mot trykkammerflaten gjennom en eller flere perforeringer i denne. Luftens temperatur er styrt slik at den passer for prosessens behov. Den komprimerte luft trer inn i perforeringene fra et kammer eller kanaler som åpner direkte mot overflaten via perforeringer eller huller. Luften er komprimert til et trykk som vil fremkalle en lufthinne med tilstrekkelig eller noe høyere trykk enn det indre produkttrykk, slik at det dannes en luftlagringsstøtte i den ønskede sone. Trykket vil variere fra sone til sone, avhengig av hevnings-og oppskummings- og herdegraden. Når prosess- og lufthinne- forholdene er i korrekt balanse, vil produktet strømme uten friksjon mellom øvre og nedre trykkammervegger. I denne tilstand er lufthinnen ganske liten, f.eks. 0,254 mm tykk,dg produktet fremstilles dermed med ytterst nøyaktig tykkelse, og med glatte og jevnte ytterflater. Ved denne friksjonsfrie metode kan produktet trekkes gjennom prosessonene ved lett frik-sjonskontakt med motordrevne valser ved prosesslinjens utløps-ende, skjønt andre trekkorganer også kan benyttes.

Lufthinnen som befinner seg i direkte kontakt med prod-duktets begge sider, tillater nøyaktig og direkte temperaturstyring, slik at produktets kvalitet bedres. Ettersom det ikke foreligger noe forstyrrende bånd som ved kjente anordninger,

som hemmer varmestrømningen eller virker som et varmeavløp som overfører varme fra sone til sone, virker temperaturstyringen umiddelbart og nøyaktig. Foreliggende oppfinnelse har også fordelen ved rask varmeoverføring for akselerasjon av herde- og oppskummingsprosessen. Dette muliggjør større driftshastig-heter enn ved tidligere apparater, og slike hastigheter kan lett gjennomføres, idet den friksjonsfrie strømning av produktet reduserer begrensningen av apparatets lengde. For samme oppholdstid av produktet i apparatet, kan hastigheten av produktet som passerer gjennom apparatet derfor økes til en viss grad, bare begrenset av apparatets lengde. Når det gjelder de tidligere kjente, stive båndtransportører som ble brukt for å danne apparatet, er hastigheten sterkt begrenset med henblikk på treg-heten av de stive plate- (tungt metall) båndséksjoner som ble beveget i en bue på 180° ved hver ende av apparatet. Ved denne kjente anordning er endringer av hastigheten og dermed nøyaktig styring også ytterst vanskelige, også dette som følge av apparatets treghet, som øker proporsjonalt méd apparatets lengde eller bredde.

Ved apparatet ifølge oppfinnelsen kan hastigheten være stor sammenliknet med det som tidligere var mulig og respons-tiden ved regulering av hastigheten for korrigering av feil og liknende eller for å oppnå variable oppvarmingsperioder, er sterkt bedret, som følge av fravær av bevegelige.deler, bortsett fra selve produktet. Ettersom produktet er særdeles lett (hovedsakelig sammensatt av harpiksskumstoff), foreligger liten treghet og produktet kan settes i gang eller stanses så så si momentant. Produksjonshastigheten kan derfor endres som respons på endrede karakteristika eller betingelser i selve produktet, registrert ved de forskjellige overvåkningsanord-ninger. Hvis indikatorene for innvendig trykk viser at det foreligger en ubalanse i prosessen, kan korrigeringer gjennom-føres ved endring av produkthastigheten. Hvis herding f.eks. .ikke er fullført eller i det minste har nådd en fast grense på det tidspunkt da produktet når frem til en bestemt, sone, kan produktets hastighet gjennom denne sone umiddelbart reduseres for at prosessen skal komme i balanse, mens andre korrigeringer gjennomføres, slik som i temperaturen av lufthinnen oppstrøms av slike punkter. Når endringen i lufthinnens temperatur gir større herdeeffekt, kan produktets 'hastighet igjen økes.

Andre viktige endringer kan gjennomføres i temperatur, hastigheten av kjemikalietilførselen/den kjemiske sammenset-ning og liknende. Produktet som forlater apparatet kan således fremstilles under optimale forhold hva angår oppskumming, herding, skumtetthet og liknende slik at en ideell cellestruktur, nøyaktighet og jevn tetthet oppnås, likesom nøyaktig tykkelse og optisk flathet av de to overflater.

Et fullt ut herdet og stabilt produkt vil forlate apparatet med større hastighet og fra et kortere apparat enn det tidligere har vært mulig.

Sonestyring av temperaturen muliggjør et temperatur-prof.il i apparatet, både i lengde- ot tverretning, som vil svare nøyaktig til de kjemiske behov av de materialene som behandles. Mens en endring av disse betingelser i apparatets lengderet-

ning er innlysende, vil det fremgå av ovenstående bemerkninger at det også erønskelig å inndele temperatur og trykk i soner på tvers av apparatet, når apparatets bredde er 2,4-3 m, fordi varmeavgangen til omgivelsene kan være større i kantene eller de kan være like variable. Den høyere, mer effektive varmeveks-

ling ifølge oppfinnelsen muliggjør fremstilling av materialer som det har vært vanskelig å fremstille med andre systemer med mer begrenset varmeoverføring. Det gjelder f.eks. isocyanat. Avkortningen av linjen som muliggjøres med foreliggende oppfinnelse og den letthet med hvilken linjen kan forlenges ved at det ganske enkelt tilføyes flere trykkamre, muliggjør en produksjonslinje bygget på meier, i en beholder eller på et

kjøretøy som omfatter styreorganer for den kjemiske prosess-

og hinneavgivning, og komplett ledningsutstyr, slik at produk-sjonen kan settes igang méd et minimum av forberedelser.

I sin enkleste form består trykkamrene av luftkasser, hver med en formflate i form av en plate som er tykk nok og forsynt med tilstrekkelig forsterkning til at avbøyning kontrolleres innenfor toleransegrensene for det produkt som skal lages. Ribber og andre forsterkninger er fortrinnsvis.utformet i hvert trykkammer, og den ytre flate av luftkassen er slipt til en glatt, flat, nøyaktig finish. Trykk- og opppvarmingsluft innføres! kassen gjennom rør med hensiktsmessig størrelse. Alle kasseflater, bortsett fra den som vender mot produktet,

er varmeisolert for temperaturkontroll og for at man skal unngå tap av energi.

Tre fremgangsmåter er blitt utprøvet for fremstilling av den ønskede luftfilm. En medfører perforering av luftkassen med små huller (et hensiktsmessig hullmønster omfatter huller med en diameter på 0,76 mm i et rektangulært raster méd 76,2 mm mellom hullene hvor rasteret er, forskutt i forhold til støpe-apparatets midtlinje, slik at luft som preller mot produktet ikke vil følge en rett linjen og dermed danne bølger i produktet) . En annen mulighet er en sliss stort sett langs midtlinjen av apparatet. Også den kan være noe forskutt for å be-skytte produktet mot dannelse av bølger som følge av luft-prelling. Slissen er ca. 0,381 mm bred. Slissen vil fremkalle en laminær strømning av lufthinnen, idet luften som innføres ved midtlinjen strømmer til sidene til hver kant av apparatet. Den tredje type huller eller dyser omfatter Coanda-dyser. Disse dyserie kan ha sirkulær form, f.eks. dysen 113, sett perpendikulært på støpeflaten, eller en rektangulær form, som dysen 112. Forsøk har vist at luften ved en slik dysekonstruksjon rettes langs flaten av trykkassen for opprettelse av sugevirkning noe sentralt for dysen. Dette trekk vil fremme den laminære luftstrømning, idet luften innføres fra etter hverandre følg-ende rekker av dyser eller huller fra midtlinjen for apparatet og ut mot sidene.

Ved mange av luftkassene er det sørget for at lufttrykket holdes i det minste på den nødvendige minsteverdi for at en lufthinne skal opprettholdes. Dette er særlig viktig ved de første luftkassene, hvor skumstoffet.utøver lite eller intet trykk og fortsatt er nokså skjørt. Mottrykket kan styres med klaffer eller ved resirkulasjon av gassen.

Skjønt luften er omtalt som oppvarmet luft, kan nye former av syntetisk harpiksskumstoff kreve bruk av kald luft i en eller fler soner for avkjøling.

Luftkassestrukturen er når det gjelder dybde og vegg-tykkelse slik at den opprettholder rimelig flathet, samtidig som det innvendige produkttrykk styres til opptil 0,35 kp/cm<2>(den bør kunne motstå 0,7 kp/cm 2, idet enkelte kjemikalier vil fremkalle høyere trykk enn andre) for uretan. Forsøk har vist at hinnetrykket er en brøkdel av lufttrykket i trykkamret. Ettersom forholdet mellom hinnetrykk og trykkammertrykk er et fast forhold for ethvert bestemt betingelséssett, kan hinnetrykket beregnes ut fra måling av trykkammertrykket for at en friksjonsfri lufthinne skal opprettholdes. Dette hinnetrykket er en antydning av det innvendige trykket i produktet og kan ved hensiktsmessig multiplisering av forholdene brukes som angivelse av kjemikalienes tilstand, hva angår esing eller herding. Det kan dermed brukes til overvåking av prosessen og for å frem-bringe overvåkningsverdier som elektronisk kan sammenliknes ved hjelp av konvensjonelt utstyr for opprettelse av faste, ønskede verdier til regulering av andre faktorer, som hastighet, temperatur og trykk i en foretrukken rekkefølge. Det er også mulig å benytte transduktorer som strekker seg gjennom trykk-kammerflaten som vender direkte mot lufthinnen, slik at luft-hinnetrykket kan måles direkte.

For ytterligere økning av støpeapparatets kapasitet

og for melding om betingelsene, er trykkamrene delt i soner. Hver sone har sine egne trykk- og temperaturegenskaper. Den trykkasse som danner en av veggene i apparatet kan inndeles i soner ved anordning av sideskott i kamret for opprettelse av de enkelte trykkamre og dessuten ved separat luftforsyning.som strekker til for hvert kammer. En annen mulighet er at trykk-kamrene produseres i adskilte avsnitt, som.deretter kan for-bindes ved hjelp av bolter eller på annen måte. Sistnevnte løsning har fordelen ved enklere produksjon og håndtering i tillegg til den fleksibilitet som oppnås ved at trykkamre føyes til eller trekkes ut, slik at kravene til oppholdstid

eller støpevarighet tilfredsstillende. En hensiktsmessig trykk-kammerenhet oppnås ved at nedre trykkammerrekke monteres på en ramme ved bruk av meier, kiler eller reguleringsskruer for oppnåelse av et nøyaktig nivå f ra den ene enden av apparatet til den andre. Mens soner som er vertikalt på linje med hver-, andre, normalt bør behandles likt, vil det foreligge enkelte forskjeller med henblikk på produktets vekt, som det må tas hensyn til, f.eks. ved at det anbringes en hensiktsmessig strupeanordning for den felles luftforsyning- til f.eks. øvre trykkammer av et par som befinner seg på linje med hverandre

vertikalt. Det bør også finnes en egen regulering for karak-teristikken av den luft som tilføres apparatets sider, sammenliknet med de nærliggende øvre og nedre luftkamre. Øvre luftkammer eller kamre hviler ganske enkelt på nøyaktig maskin-bearbeidede avstandsklosser, og klemmene brukes til å holde øvre luftkammer ned.

Skjønt foreliggende oppfinnelse er beskrevet spesielt med henblikk på en utførelsesform hvor det benyttes sylindre for hevning av de øvre kamre og for senkning av dem slik at de kan klemmes eller holdes på plass, kan slike forholdsregler unnværes og de øvre trykkamre kan ganske enkelt klemmes på plass. Dersom de skal fjernes, kan de frigjøres fra klemorganene og demonteres. Hvis det skal foretas reguleringer av produkt-tykkelsen kan det benyttes mellomlegg ved fastklemmingen. På

denne måte opprettholdes et nøyaktig og fiksert forhold mellom platenes øvre og nedre veggflate. Mellomleggene som benyttes for endring av platetykkelsen kan være nøyaktig maskinbearbei-.

dede mellomlegg i faste tykkelsesskalaer, f.eks. i mm og cm, slik at de kan føyes til eller fjernes mellom øvre og nedre kammervegg for endring av tykkelsen av det fremstilte produkt, kamrene kan også hengsles, slik at en ende kan frigjøres og kamret kan dreies bort for hurtig fjernelse av øvre kammer for inspeksjon, vedlikehold eller rengjøring av apparatet, f.eks. ved et uhell. De to vertikale vegger eller sidevegger avappa-ratet vil ha samme bredde som produktets tykkelse eller de kan ha en bredde som, målt i vertikal retning, svarer til i det minste den maksimale aktuelle tykkelse av et produkt som skal fremstilles, og overlapper øvre og nedre trykkammer som vist i tegningen, slik at de kan benyttes for alle produkttykkelser.

Sideveggene kan også utelates helt slik at bare posen holder igjen skumstoffet. Det ferdige produkt kan deretter trimmes langs sidene hvis dette er ønskelig.Det kan også anordnes sidevegger i form av organer som er festet til enten øvre eller nedre, trykkammer eller til maskinrammen.

Blant de mange variable som påvirker produktets kvalitet og produksjonshastigheten er forholdet mellom de anvendte kjemikalier, deres temperatur, måten kjemikaliene fordeles mellom hinnene på og hinnenes temperatur, hastigheten av hinne-bevegelsen, trykket som de reagerende kjemikalier utsettes for, materialenes temperatur under heving og herding, nøyaktigheten av den hemmende flate eller formflaten, overflatenes jevnhet, fraværet av relativ bevegelse eller: vibrasjon i disse overflater for at cellestrukturen ikke skal forstyrres og tiden som hver av den kjemiske reaksjonsfase blir tilmålt.

For ethvert produkt oppnås den høyeste kvalitet og de laveste produksjonsomkostninger ved at man følger et optimalt sett av de ovennevnte betingelser. Ved å begynne med en spesiell formel, er det mulig å opprette ,et temperaturtrykkprofil i forhold til tid som.representerer en ideell behandlingssekvens. Dette profil kan rimeligvis kopieres i apparatet ifølge oppfinnelsen ved variasjon av lufttemperaturen, luftstrømningen, produktets fremmatningshastighet, pumpehastigheter og anbringel-sesmønster for kjemikaliene og lufttrykk. Mange av disse variable kan varieres både på langs og tvers av apparatet. I tillegg til styring av temperatur og trykk anordnes flere eller færre trykkamre for de spesielle temperatur- og trykksoner.

Når materialet reagerer ifølge de optimale forhold, vil det vise et forutsigbart innvendig trykkprofil i forhold til tid eller fremmatningsavstand gjennom apparatet, idet apparatet på forhånd er kalibrert for angivelse av det innvendige trykk i forhold til det nødvendige minimumstrykk for at en friksjonsfri lufthinne skal opprettholdes. Denne måling av luftkammer-trykket kan brukes for styring av de fleste avgjørende korrigeringer i apparatet.

Nærværet av en friksjonsfri lufthinne registreres grovt ved hjelp av det nødvendige dreiemoment for bevegelse av produktet gjennom apparatet. Mer spesielt registreres nærværet av en friksjonsfri lufthinne ved hastigheten av luftstrømningen inn i hvert luftkammer enten disse luftkamre er individuelle kamre eller et enkelt kammer som er oppdelt ved skott. Når det viser ség at en friksjonsfri lufthinne ikke lenger foreligger, foretas en umiddelbar korrigering for økning av lufttrykket (innenfor et trygt område) ,. inntil det er skjedd en generell korrigering i hele systemet, hvilket kan være en grov-korrigering i overensstemmelse med overvåkingen av den nødven-dige kraft for å trekke produktet gjennom apparatet. Denne eller disse korrigeringer av en av de ovennevnte faktorer kan be-stemmes av en minicomputer eller en mikroprosessor som er programmert med de faste egenskaper av materialet som benyttes i prosesslinjen, f.eks. kjemikalienes reaksjonskurve, og faste forhold mellom de målte mengder og korrelerte ønskede mengder. Styringen bør videre være programmert slik at det gjennomføres endringer i hele prosessen ifølge en spesiell, foretrukket sekvens under forskjellige forhold og dermed overvåke og styre kjemiske temperaturer, tilrettelegge forholdsvise størrelser, pumpehastigheten for kjemikaliene, anbringelsesmønsteret for kjemikaliene, produkthastigheten gjennom apparatet (ikke nød-vendigvis samme hastighet som trekkhastigheten av. trekkmekan-ismen)m.v. Skulle mikroprosessoren svikte når det gjelder en korrigering av linjen, kan linjen momentant stanses uten at det skjer skade på utstyret, idet det foreligger lav treghet. Personalet kan da undersøke produktet, kjemikaliene og maskin-betingelsene for å bestemme de nødvendige reguleringer. Som følge av konstruksjonens art muliggjør apparatet større automa-tisering av plateproduksjonen med innebygde trekk for sikring av kvalitet og kvantitet med et minimum av avfall som følge av prøving og feiling, feilkalkulering eller feilbedømmelse enn det hittil har vært mulig..

Under et forsøk er støpehastigheter på 2 og 3 ganger

de normale hastigheter ved eksisterende transportbåndanord-ninger oppnådd med stor nøyaktighet av produktets tykkelse og tetthet. Tetthetsfaktoren er viktig fordi kjemikaliene er kostbare og kostnaden er direkte proporsjonal med materialets tetthet. Men hvis tettheten reduseres under den ønskede stan-dard, vil produktets kvalitet reduseres. Det er derfor ønskelig å kjøre apparatet nøyaktig med minste tillatte tetthet gjennom hele prduktets tykkelse.

Ettersom foreliggende anordning er fri for bevegede deler i apparatet, muliggjøres en nesten ubegrenset bredde av produserte plater, da det bare krever enkle strukturelle forholdsregler å opprettholde styrt nedbøyning av luftkamrene.

Ved kjente anordninger var begrensningen av apparatbredden i praksis 3,6 5 m, men ved foreliggende oppfinnelse kan moduler stables i sideretning for oppnåelse av større bredder, f.eks.

et apparat.med 6 m bredde. Der hvor utførelsen av det bevegede metallbånd tidligere medførte et toleranseproblem på pluss/ minus 2,28 mm, kan det ved foreliggende anordning lett opprettholdes toleranser på pluss/minus 0,25 mm i produktet. Dette trekk og fraværet av platemerker.ved transportører med stive plater gjør det praktisk å produsere svært tynne plater. Forsøk har vist at plater kan produseres ned til en tykkelse på 4.76 mm.

Forskjellige systemer kan benyttes for anbringelse av kjemikaliene etterat de er blandet på nedre dekksjikt. Nye. kjemikalier 'kan legges i en enkelt rører, i siksakbånd, i stasjonær viftespray. eller i frem- og tilbakegående spray. Alle disse systemer er forenelige med apparatet ifølge oppfinnelsen. Kjemikaliene kan også anbringes på nedre dekksjikt i form av delvis ekspandert skum. En maskin kan være utstyrt med en for-delingsstasjon montert på hjul som løper .på to skinner for at stasjonen skal kunne plasseres i enhver ønsket avstand fra apparatets inntak. Denne avstand kan justeres for ytterligere styring av det ferdige produkt. En spredningsvalse eller skraper kan dessuten anbringes mellom innføringsstedet for kjemikaliene og inngangen til apparatet. En slik anordning er vanlig og vil måle tykkelsen.av den flytende hinne som passerer gjennom den,

og dermed jevne ut ujevnheter i materialet som anbringes på nedre dekksjikt.

Apparatet ifølge oppfinnelsen kan omfatte en ribbe for heyningskontroll, dvs. en fleksibel skive som er avstøttet . horisontalt, like ved og nedstrøms av fordelingsanordningen eller nedleggingssonen for kjemikaliene, som deretter kan falle ned over de oppskumbare kjemikaliers øvre flate. En slik ribbe vil være meget lett og øvre flate vil være riflet i sideretning ved bruk av hule plastrør, slik at stivhet i sideretning opprettholdes uten at fleksibiliteten langs midtlinjedimensjonen reduseres. Et slikt system kan bedre krem- og tidlig skum- dannelse av de oppskumbare kjemikalier og vil tre i stedet for første sett av luftkamre, hvor faren for luftstråleskader på skumstoffet er kritisk. Alternativt kan det benyttes Coanda-dyser for de første luftkamre under det kritiske hevningstrinn for å holde dekkfolien suget opp mot øvire luftkammer og bort fra de oppskummende kjemikalier og for i sin tur å holde trykkluften fra de oppskummende kjemikaler ved resirkulasjon for å bidra til uhemmet hevning av kjemikaliene opp til øvre dekk-sjikts plassering, som vil være nær det endelige hevningsnivå.

Fluidumet som benyttes for å; fremkalle hinnelagringen kan også være et stoff som reagerer,med produktet, dvs. kan tre i kjemisk reaksjon med kontaktpartier av produktet. Ved fremstilling av en syntetisk, oppskummet harpiksplate, kan fluidet naturlig eller ved hjelp av en medført substans eller liknende, reagere med produktets ytterflate for dannelse av en særlig hard hud. I dette tilfellet kan dekksjiktet selvsagt unnværes mellom produktet og veggen som danner trykkamrene. I slike tilfelle og i andre vil det være spesielt ønskelig å resirkulere fluidet for gjenvinning av nyttige kjemikalier. Resirkulasjon

er også fordelaktig slik at forurensninger i fluidet kan fjernes, f.eks. dersom fluidet fjerner fuktighet som dannes ved produkt-reaksjonen. Fuktigheten kan fjernes i en avfuktingsanordning før fluidet resirkuleres. Fluidumhinnen kan bestå av luft, damp, væske, karbondioksyd, neon, alkohol, som hver i sær kan være reaktant eller het eller kald i forhold til det behandlede materiale.

De. forskjellige egenskaper av fluidumhinnen, f.eks. temperatur, trykk, strømningshastighet, kjemisk innhold, pulser-inger eller liknende, kan varieres fra sone til sone både i apparatets lengde- og tverretning, slik at nærliggende soner kan ha fullstendig ulike fluidumkarakteristika.

I denne beskrivelse er veggen eller, platen mellom trykk- . kamret og apparatets prosessområde betegnet som omfattende huller i forskjellig utførelse som angitt ovenfor. Denne termino-logi omfatter strukturer som kan betegnes som porøse eller på annen måte i stand til å la fluidum passere gjennom dem for dannelse av fluidumfilmen på støpeflåtene. Slik porøsitet kan oppnås med en filtet metallplate eller sintret metallplate.

Når det gjelder styring av produktets temperatur etterhvert som det passerer gjennom apparatet, er fluidumhinnen en meget effektiv måte å kontrollere varmeoverføring på, særlig hvis det ikke finnes noe mellomliggende dekksjikt eller liknende mellom fluidumhinnen og produktet. Derfor kan høyere temperaturer oppnås på produktflaten, varmeveksling bedres som følge av konveksjon som forårsakes av produktet som beveges i forhold til fluidumhinnen. Mer nøyaktig temperaturstyring oppnås på grunn av direkte eller tilnærmet direkte kontakt med et tynt dekksjikt, det er lettere å endre produktets temperatur, fordi det ikke foreligger termisk treghet i mellomliggende, stive metallbånd, tykke bånd eller liknende. Dersom et dekksjikt benyttes, vil dette være svært tynt og ha meget ringe.treghets-.virkning. Som nevnt ovenfor, kan fluidumfilmens temperatur variere i forskjellige soner både i lengde- og tverretning av apparatet. Ved slik direkte og effektiv varmeoverføring fore-kommer mindre varmetap. Den energi som.forbrukes til oppvarming i apparatet vil være ganske begrenset ved bruk av en.kompressor, spesielt en flertrinns kompressor med gassresirkulasjon. I et slikt tilfelle kan den medfølgende oppvarming av fluidet under kompresjon gi all nødvendig varme. Som følge av direkte kontakt med relativ bevegelse mellom fluidumfilmén og produktet, hvor det i høyden foreligger et tynt, mellomliggende dekksjikt, er varmeoverføringen til produktet svært rask, sammenliknet med de kjente apparater som benytter seg av bevegede transportører av båndtypen.

Som følge av de forskjellige fordeler som oppnås med foreliggende oppfinnelse, kan apparatet ha ganske liten lengde og i stand til å bearbeide materialer som ellers ikke kan bearbeides økonomisk på kontinuerlig måte.

En annen fordel ved foreliggende oppfinnelse, sammenliknet med de kjente båndtransportører, er at det ikke blir båndmerket på produktet. Tykkelsesnøyaktigheten er også tilnærmet ti ganger større enn den som oppnås med båndtranspor-tører.

Ved hjelp av overvåkning av de forskjellige egenskaper av fluidumfilmen og energiforbruket oppnås en meget nøyaktig og direkte overvåking av det endelige produkt på forskjellige punkter langs apparatet. På automatisert grunnlag kan overvåk ningssignalene kontrolleres og sammenliknes, f.eks. ved hjelp av differensial-forsterkere, med faste referansesignaler (som kan endres manuelt etter ønske) for oppnåelse av differensial-styresignaler som kan benyttes for konvensjonell styreapparatur med tilbakemelding for faktisk endring av fluidumhinnens karakteristikk.

Skjønt det foretrukne utførelseseksempel gjelder støping av en endeløs bane av oppskummet,' syntetisk harpiks og bevegelse av banen i apparatet, kan andre anvendelser også komme på tale. Ved apparatets inngangsende kan et papirsjikt tildannes, tørkes og belegges ved hjelp av en væske som medføres av hinnen. Belegget kan tørkes og endog poleres av den bevegede hinne under fremmatningen.gjennom apparatet. Skjønt en endeløs bane er omtalt som produktet i forbindelse med apparatet, kan det benyttes en endeløs transportør med form av en stige med mindre høyde enn avstanden mellom apparatets overflater, for bevegelse av separate gjenstander som skal behandles under passasjen gjennom apparatet.

Skjønt drivklemvalser er spesielt illustrert for inngrep med produktet ved apparatets utgangsende og for å trekke produktet inn i apparatet, kan produktet beveges ytterligere gjennom apparatet, når produktet er en endeløs bane, ved at dets sider er i friskjonsinngrep på forskjellige steder eller kontinuerlig langs apparatet, ved at det utøves en kraft i fremmatningsretning gjennom de tildannede eller skråstilte huller gjennom hvilke fluidumet passerer eller ved bruk av små klemvalser langs sidene av apparatet for inngrep med produktets sider, f.eks. de overlappende kanter av posen som er omtalt ovenfor.

Ordet "kontinuerlig" betyr i denne sammenheng evnen

til å opprette beveget linjeproduksjon med en inngangs- og en utgangsende av linjen, men produktets eller produktenes bevegelse mellom de to endene kan være diskontinuerlig. Produktet kan f.eks. beveges intermitterende slik at det mates frem fra en sone som svarer til en sone av trykkamrene eller fra en sone som svarer til et flertall slike trykkammersonér eller delsorier til en annen sone, hvor oppholdstiden i hver sone bestemmer behandlingsmengden. Ved automatisk styring kan linjen reguleres til langsommere bevegelse eller stopp for oppnåelse av den

ønskede behandling. I tillegg til slik stansing eller lang-somme bevegelse i linjen kan det foreligge styrte variasjoner av fluidumstrømningen, temperaturen og trykket eller fluidum-kompresjon av produktet. Alt dette kan benyttes for satsvis drift eller for avkorting av prosesslinjen. Det vil si at prosesslinjen kan avkortes ved økning av oppholdstiden i de forskjellige soner.

Ved satsvis drift kan en sats bearbeides mens neste sats utleveres, blandes, manipuleres eller på annen måte for-behandles før den trer inn i apparatet ifølge oppfinnelsen.

Fordelene ved tynn fluidumbehandling omfatter direkte styring av fluidumhinnen for styring av trykket eller ovérflate-karakteristikken i forhold til produktet, varmevekslingen eller den kjemiske reaksjon dersom fluidumet inneholder en kjemisk reagerende komponent. Bevegelse av hinnen vil tilsvarende styre hastigheten av slik overflatebehandling, varmeveksling og kjemiske reaksjon.

Skjønt resirkulasjon av fluidet har fordelen ved varme-konservering, er det ytterligere en fordel at fluidet konser-veres når dette fluidum er kostbart, f.eks. når det utgjøres av en annen gass enn luft, f.eks. en inert gass, eller når gassen eller et annet fluidum inneholder en katalysator eller en kjemisk substans, som reagerer med produktet og som er kostbar. Ved apparatet ifølge oppfinnelsen er det lettere å klargjøre elier behandle fluidet for gjentatt bruk eller for tømming. Det er også lett å forandre fluidum eller dets temperatur, strøm-ningshastighet eller trykk, hvilket gjør apparatet svært mang-foldig.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er alle variable utsatt for automatstyring og denne styring kan skje. som respons på

styresignaler som sendes for styring av variablene i en på forhånd fastsatt rekkefølge, bestemt ved sammenlikning av ett eller flere overvåkningssignaler med faste referansesignaler, hvor de faste referansesignaler i sin tur kan varieres manuelt eller automatisk for oppnåelse av forskjellige ønskede karakteri-stikker eller av hensyn til forskjellige produkter og fluider.

Veggene på hvilke fluidumhinnen dannes, kan være stive eller fleksible for å føye seg etter et ekspanderens materiale, som en fritt oppskummende harpiks, samtidig som det skjer noe tilforming. Veggen kan bestå av et porøst materiale som sintrert eller ekspandert metall eller synetisk harpiks.

Som ytterligere en variasjon kan de enkelte trykk-kamre ha avtagbare, regulerbare ben, slik at standardenheter

kan koples sammen i serier hvor trykkammerveggene og benene eller andre støtter vil danne rammen. Et gulv eller bord kan også danne ramme eller fundament.

I stedet for å være automatisk kan styringen være

manuell.

Skjønt et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen er illustrert i detalj, kan modifikasjoner, variasjoner og ytterligere utførelsesformer gjennomføres innenfor opp-finnelsens ramme slik denne er angitt i kravene.

Claims

1. Apparat for kontinuerlig behandling av en endeløs, beveget bane, karakterisert ved at apparatet omfatter et fundament, en første, generelt plan, normalt stasjonær støpeflate, montert på fundamentet, en andre, generelt plan, normalt stasjonær støpeflate montert på fundamentet i avstand fra og parallell med første flate, hvor første og andre støpeflate består av et flertall soner anordnet etter tur i apparatets lengderetning som svarer til støperetn.ingen med en inntaksende og en utløpsende for banen, et antall huller som strekker seg over stort sett hele første og andre støpe-flate i et fast mønster, organer som driftsmessig er koplet til støpeflåtene for dannelse av et eget trykkammer for hver.av de nevnte flatesoner ved siden av hver støpeflate motstående den andre støpeflate, slik at alle huller i hver støpeflate munner i det felles trykkammer, organer som driftsmessig er koplet til trykkamrene for adskilt tilførsel av trykkfluidum til hvert trykkammer, slik at fluidet trer ut av de nevnte huller og langs støpeflåtene danner en fluidumhinne som er tilstrekkelig for dannelse av friksjonsfri lagring for banen.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved tilførselsorganer som driftmessig er koplet til støpe-flåtene for inngrep med den endeløse bane og for kontinuerlig bevegelse av banen gjennom apparatet, og ved organer som driftsmessig er koplet til støpeflåtene for anbringelse av oppskumbare kjemikalier ved inngangsenden av apparatet for produksjon av en kontinuerlig bane av syntetisk skumstoff.

3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved organer som driftsmessig er koplet til apparatet for separat overvåkning av temperaturen av fluidet for hver over-flatesone og for avgivning av et korrelert temperaturover-våknlngssignal, sentrale overvåknings- og styreorganer som driftsmessig er koplet til apparatet for mottagelse av samtlige overvåkningssignaler, sammenlikning av de respektive overvåkningssignalene med separate, faste referansesignaler og generering av respektive styresignaler som er korrelert med sammenlikningen, og for selektiv endring av referansesignalene, separate organer som driftsmessig er koplet til hvert enkelt trykkammer for styring av temperaturen av fluidumet som til-føres det enkelte trykkammer i overensstemmelse med et temperaturstyresignal.

4.. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved organer som driftsmessig er forbundet med apparatet for separat overvåkning av fluidumtrykket i hver støpeformflate-sone og avgivning av et tilsvarende trykkovervåkningssignal, sentrale overvåknings- og styreorganer som driftsmessig er koplet til apparatet for mottagelse av alle overvåkningssignaler som nevnt, sammenlikning av overvåkningssignalene med respektive adskilte, faste referansesignaler og generering av respektive styresignaler som er korrelert med sammenlikningen, og for selektiv endring av referansesignalene, og separate organer som driftsmessig er koplet til hvert trykkammer for styring av trykket av fluidumet som tilføres trykkamret ifølge et trykkstyresignal.

5. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved organer som driftsmessig er koplet til apparatet for separat overvåkning av strømningsvolumhastigheten av fluidet til hvert trykkammer og generering av et tilsvarende strøm-ningshastighets-overvåkningssignal, sentrale overvåknings-og styreorganer som driftsmessig er koplet til apparatet for mottagelse av samtlige overvåkningssignaler som nevnt, sammenlikning av overvåkningssignalene med respektive, separate, faste referansesignaler og generering av respektive styresignaler som er korrelert med sammenlikningen og for selektiv endring av de faste referansesignalene, og separate organer som er driftsmessig koplet til hvert trykkammer for styring av strømningshastigheten av fluidet som tilføres plenumkamret ifølge et strømningshastighets-styresignal, separate organer som driftsmessig er koplet til hvert trykkammer for styring av strømningshastigheten til trykkamret i respons på et strømnings-hastighetsstyresignål.

6. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved organer som driftsmessig er koplet til apparatet.for separat overvåkning av kraftforbruket for fremmatingsorganene og for generering av et tilsvarende, fremmatingskraft-overvåkingssignal, sentrale overvåkings- og styreorganer som driftsmessig er koplet til apparatet for mottagelse av samtlige overvåkingssignaler som nevnt, sammenlikning av overvåkningssignalene med respektive separate, faste referansesignaler og generering av respektive styresignaler som er korrelert med sammenlikningen, og for selektiv endring av referansesignalene, organer som driftsmessig er koplet til fremmåtningsorganene for styring av disse organers driftshastighet for styring av frem-matningshastigheten og herdingen åv produktet som trekkes ut av apparatet som respons på et fremmatningsstyresignal, organer som driftsmessig er koplet til apparatet for overvåkning av uttrekningshastigheten av produkt fra apparatet og generering av et tilsvarende uttrekningshastighets-overvåkningssignal.

7. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert v e d at nevnte andre behandlingsflate er montert for bevegelse i retning til og fra nevnte første behandlingsflate og omfatter kraftorganer som er driftsmessig koplet til første og andre behandlingsflate,for bevegelse av den andre flate bort fra første flate til en stilling i tilstrekkelig avstand fra første flate for rengjø ring og reparasjoner, og for å holde den andre flate stivt i en fast avstand fra første flate over hele deres '• lengde innenfor et avstandsområde som svarer til den ønskede driftsavstand, hvor kraftorganene omfatter et fluidumstempel og sylindre for nevnte soner av den andre flate og organer som driftsmessig er koplet til sylindrene og.separat overvåker trykket i fluidumsylindrene og genererer tilsvarende klemtrykk-overvåkningssignaler som er korrelert med trykket som kreves for å holde flatene sammen som respons på støpetrykket fra det oppskummende produkt.

8. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved organer som driftsmessig er koplet til apparatet for separat overvåkning av temperaturen av fluidet for hver flate-sone og generering av et korrelert temperatur-overvåknings-signal, separate organer som driftsmessig er koplet til hvert trykkammer for styring av temperaturen av.fluidet som tilføres trykkamret ifølge et temperaturstyresignal, sentrale overvåknings- og styreorganer som driftsmessig er koplet til apparatet for å motta samtlige overvåkningssignaler som nevnt, sammenlikne overvåkningssignalene med respektive faste referansesignaler og generere respektivé styresignaler som er korrelert med sammenlikningen, og for selektiv endring av referansesignalene.

9. Apparat som angitt, i krav 2, karakterisert ved organer som driftsmessig er koplet til apparatet for separat overvåkning av fluidumtrykket i hver støpeflatesone og generering av et tilsvarende trykk-overvåkingssignal, sentrale overvåkings- og styreorganer som driftsmessig er koplet til apparatet for å motta alle overvåkningssignaler som nevnt, sammenlikne dem med respektive, separate, faste referansesignaler og generere styresignaler som er korrelert med sammenlikningen, og for selektiv endring av referansesignalene, og separate organer som driftsmessig er koplet £il hvert trykk-kammer for styring av trykket av fluidet som tilføres trykk-kamret ifølge ét trykkstyresignal.

10. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved organer som driftsmessig er koplet til apparatet for separat overvåkning av strømnings-volumhastigheten av fluidum til hvert trykkammer og generering av et tilsvarende strøm-ningshastighetssignal, organer som driftsmessig ter koplet til trykkamrene for styring av strømningshastigheten av nevnte fluidum som respons på strø mningshastighetssignalet.

1.1. Apparat som angitt i krav 9, karakterisert ved organer som driftsmessig er koplet til apparatet for separat overvåkning av kraften som brukes for å drive fremmatningsorganene og generering av et tilsvarende fremmatnings-kraftovervåkingssignal, sentrale overvåkings- og styreorganer som driftsmessig er koplet til apparatet for å motta samtlige overvåkingssignaler som nevnt, sammenlikne dem med respektive faste referansesignaler og generere respektive styresignaler som er korrelert med sammenlikningen, og for selektiv endring av referansesignalene, og separate organer som er driftsmessig koplet til fremmatningsorganene for å variere frem-matningshastigheten som respons på et styresignal.

12. Apparat som angitt i krav 2, hvor andre behandlingsflate er montert for bevegelse i retning til og fra første behandlingsflate, karakterisert ved at kraftorganene omfatter fluidumstempler og sylindre for bevegelse av nevnte soner av andre flate og. organer som driftsmessig er koplet til syUndrene for separat overvåking av trykket i fluidumsylindrene og generering av tilsvarende klemtrykk-overvåkingssignaler ,som er korrelert med trykket som er nød-vendig for å holde flatene sammen som respons på støpetrykket i det oppskummende produkt.

13. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert v e d at det sentrale overvåkings- og styreorgan har et antall visuelle markeringer som synlig ang Lr de valgte overvåkingssignaler.

14. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert , v e d at hver av de nevnte soner har en bredde som i det vesentlige svarer til bredden av apparatet perpendikulært på lengderetningen.

15. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved sidestøtter som lukker siderommet mellom langsgående side av første og andre behandlingsflater for sammen med dem å danne et stort sett firesidet, lukket, stasjonært rør som strekker seg over i det vesentlige hele apparatets lengderetning og er åpent i motstående inntaks- og utløpsender.

16. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert , ved organer som driftsmessig er koplet til de nevnte flater for kontinuerlig fremmating av en første endeløs duk langs og i like lang utstrekning som første flate for kontinuerlig fremmating av en andre endeløs duk langs og i like lang utstrekning som andre flate og for forsegling av de nærliggende langsgående sidekanter av dukene.

17. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved skilleorganer for oppdeling av trykkamrene i fluidum-adskilte og uavhengige soner som er anordnet etter hverandre over tverrdimensjonen av apparatet for oppnåelse av forskjellige fluidumkarakteristikker.

18. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved organer som driftsmessig er koplet til flatene for kontinuerlig fremmating av en første, endeløs duk langs og i like lang utstrekning som første flate for kontinuerlig fremmating av en andre, endeløs duk langs og i samme utstrekning som andre flate for forsegling av de nærliggende langsgående sider av dukene.

19. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert v e d at fluidumforsyningsorganet er en enkelt flertrinns kompressor for komprimering av luft; og produksjon av luft med høy temperatur og høyt trykk.

20. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert v e d.at hver sone er identisk med hensyn til. størrelse og form og omfatter organer som driftsmessig er koplet til sonen for kopling til en nærliggende sone på løsgjørbar måte, slik at sonene kan samles i ethvert ønskelig mønster.

21. Prosessbeholderapparat for et beveget produkt, karakterisert ved et fundament, en beholdervegg montert på nevnte fundament, organer som driftsmessig er koplet til beholderveggen for å holde et produkt langs og i nærhet av nevnte beholdervegg, organer som driftsmessig er koplet til beholderveggen for produksjon av en fluidumhinne under trykk mellom beholderveggen og produktet, slik at hinnen er i direkte kontakt med produktet som beveges av fremmatningsorganene for direkte overføring av fluidumhinnens egensksper til produktet.

22. Apparat som angitt i krav 21, karakterisert ved følerorganer som driftsmessig er koplet til organene for opprettelse av fluidumhinnen for registrering av fluidumets strømningshastighet, fluidumhinnens temperatur og fluidumtrykket, og for generering av separate korrelerte overvåkningssignaler, organer som driftsmessig er koplet til følerorganene for mottagelse av de separate overvåkingssignalene og indivi-duell sammenlikning av de separate-overvåkingssignalene med et flertall respektive, faste referansesignaler, slik at det fremkalles forskjellige styresignaler, og separate organer som driftsmessig er koplet til de nevnte organer for opprettelse av fluidumhinnen for. styring av strømningshastighet, temperatur og trykk av fluidumet som respons på de respektive styresignaler.

23. Apparat som angitt i krav 22, karakterisert v e d at beholderveggen er oppdelt.i et antall nærliggende soner, og at det foreligger et separat sett av føleorganer og styreorganer for fluidumtilførsel til. hver av sonene for uavhengig drift ifølge styresignaler som utledes av et separat sett av referansesignaler for hver av sonene, slik at fluidum-karakteristikken når det gjelder <:> strømningshastighet, temperatur og trykk kan varieres fra sone til ,sone i et fast forhold.

24. Apparat som angitt i krav 21, karakterisert ved organer som driftsmessig er koplet til veggen for samling av fluidumet fra fluidumhinnen, når denne beveges bort fra veggen og produktet og for resirkulasjon av det. samlede fluidum tilbake til organet for opprettelse av en fluidumhinne.

25. Apparat som angitt i krav 22, karakterisert ved organer som driftsmessig er koplet til styreorganene for generering av produktstyresignaler, organer som driftsmessig er koplet til veggen for kontinuerlig anbringelse av en beveget bane av oppskumbar, syntetisk harpiks for tildanning . av fluidumhinnen og veggen, hvor anbringelsesorganene varierer' den avgitte mengde ifølge nevnte produktstyresignal.

26. Produktbehandlingsapparat, karakterisert v e d at det omfatter organer for opprettelse av en sone med en begrensningsvegg med en beveget, tynn fluidumhinne og or-, ganer for bevegelse av produktet som behandles gjennom be-grensningsveggsonen.med den bevegede fluidumhinne i direkte kontakt med produktet.

27. Apparat som angitt i krav 26, karakterisert v e d at de soneopprettehde organer påvirker produktet direkte gjennom nevnte hinne ved å sørge for minst en av egenskapene valgt fra en gruppe som omfatter egenskaper for oppvarming, avkjøling, komprimering, tildanning, tilbakeholding, tekstur-givning, glatting, belegning, impregnering og tørking.

28. Apparat som angitt i krav 26, karakterisert v e d at de bevegelige organer vil drive produktet i en retning via kraften av nevnte hinne som beveges i den ene retning.

29. Apparat som angitt i krav 26, karakterisert v e d at begrensningsveggen er porø s.og at tildanningsorganene slipper fluidumet gjennom den porøse vegg for dannelse av den bevegede, tynne hinne av fluidum på den side av den porøse vegg som ligger inntil produktet.

30. Apparat som angitt i krav 29, karakterisert v e d at den porøse veggen er forsynt med et antall gjennomgående huller som er anbrakt i et fast mønster.

31. Apparat som angitt i krav 29, karakterisert v e d at begrensningsveggen er forsynt med en gjennomgående sliss som strekker seg i bevegelsesretningen og langs midten av begrensningsveggen for opprettelse av p.oorøsiteten av begrensnings-, veggen.

32. Apparat som angitt i krav 2 9, karakterisert . v e d at begrensningsveggen er forsynt med et antall gjennomgående slisser som forløper på tvers av begrensningsveggen med henblikk på bevegelsesretningen og har innbyrdes avstand i produktets bevegelsesretning.

33. Apparat som angitt i krav 26, karakterisert v e d at det omfatter en endeløs båndtransportør overfor begrensningsveggen.

34.. Apparat som angitt i krav 26, karakterisert v e d en endeløs transportør som passerer gjennom nevnte sone og organer for å drive den endeløse transportør som i sin tur driver produktet gjennom sonen.

35. Apparat som angitt i krav .26, karakterisert v e d at begrensningsveggen omfatter et flertall separate og uavhengige veggsoner som er fast forbundet med hverandre.

36. Apparat som angitt i krav 35, karakterisert ved at tildanningsorganene separat tilfører fluidum til hver sone slik at fluidumkarakteristika kan endres fra en sone til neste.

37. Apparat som angitt i krav 36, karakterisert ved organer for endring av strømningshastigheten og temperaturen av fluidumet i den bevegede, tynne fluidumhinne.

38. Apparat som angitt i krav 26 eller 37, karakterisert ved organer for separat måling av temperatur, trykk og strømning av fluidumet som danner den bevegede, tynne fluidumhinne og for generering av korrekte signaler.

39. Apparat som angitt i krav 38, karakterisert ved organer som avgir referansesignaler for temperatur, trykk og. strømning, .organer for mottagning av referansesignalene og for mottagning av. målesignalene og for respektive sammenlikning av tilsvarende signaler for generering av korrelerte sammenlikningssignaler og at organene for endring av trykk, temperatur og strømning av fluidumet reagerer som respons på sammenlikningssignalene for tilsvarende regulering av temperatur, trykk og strømning av fluidumet, slik at målesignalene nærmer seg referansesignalene.

40. Apparat som angitt i krav 39, karakterisert v e d at målesignalene og sammenlikningssignalene foreligger i en lukket, selvregulerende tilbakemeldings-styresløyfe.

41. Apparat som angitt i krav 2'6, karakterisert v e. d at bevegelsesorganene omfatter organer for inngrep med produktet etterat dette forlater den sone hvor det er behandlet og derved trekker produktet gjennom sonen.

42. Apparat som angitt i krav 26, karakterisert v e d at bevegelsesorganene omfatter organer som går i inngrep med sidene av produktet fjernt fra begrensningsveggen for å utøve en fremdriftskraft på produktet, i bevegelsesretning. .

43. Apparat som angitt i krav 35, karakterisert ved løsgjørbare festeorganer som danner den eneste innbyrdes forbindelse mellom nærliggende soner, slik at størrelsen av begrensningsveggen kan endres selektivt ved at soner legges til eller trekkes fra.

44. Apparat som angitt i krav 4'3, karakterisert v e d separate avstandsorganer som er fastklemt mellom nærliggende soner.

45. Apparat som angitt i krav 44, karakterisert v e d et antall av avstandsorganer av forskjellig størrelse, hvor valgte avstandsorganer kan klemmes fast mellom nærliggende soner, slik at produkter med forskjellig størrelse kan opptas.

46. Apparat som angitt i krav 43, karakterisert ved at de løsgjørbare festeorganer er regulerbare, slik at avstanden mellom nærliggende soner reguleres tilsvarende for opptagelse av produktet med forskjellig størrelse.

47. Apparat som angitt i krav 43, karakterisert v e d at festeorganene ettergivende forbinder nærliggende soner .for opptagelse av produktekspansjon og tillate relativ bevegelse av nærliggende soner fra hverandre.

48. Apparat som angitt i krav 42, karakterisert v e d at festeorganene tillater bevegelse av sonene fra hverandre over en tilstrekkelig strekning til at vedlikehold og inspeksjon muliggjø re mellom seksjonene.

49. Apparat som angitt i krav 26, karakterisert v eld organer for tilførsel av en komponent av fluidumet til tildanningsorganene, hvilken komponent vil reagere kjemisk med produktet.

50. Apparat som angitt i krav 26, karakterisert ved organer for tilførsel av en katalysator til tildanningsorganene for at katalysatoren skal :.foreligge i fluidumhinnen, slik at det oppstår en reaksjon mellom produktet og fluidumhinnen.

51. Apparat som angitt i krav 37, karakterisert ved organer for måling av kraftforbruket for bevegelse av produktet gjennom nevnte sone med bevegelsesorganene og for generering av et korrelert kraftforbrukssignal, og at organene for variasjon av trykk, temperatur og fluidumstrømning mottar nevnte kraftforbrukssignal og fremkaller en endring i trykket, temperaturen og strømningen i overensstemmelse med verdien av kraftforbrukssignalet.

52. Fremgangsmåte for behandling av et produkt med en fluidumhinne, karakterisert ved at det tilføres et fluidum under trykk, at det tilveiebringes et produkt som skal behandles av fluidumet, at det tilveiebringes en begrensningsvegg med generelt samme form som den ønskede, endelige form av produktet på en side, at fluidumet ledes gjennom begrensningsveggen for dannelse av en tynn fluidumhinne, som behandler og lagrer filmen på nevnte ene side av begrensningsveggen, at fluidumets karakteristika styres, og at den tynne fluidumhinne bringes i direkte kontakt med produktet umiddelbart inntil begrensningsveggen for å hindre direkte kontakt mellom produktet og begrensningsveggen, og at produktet behandles direkte ifølge fluidets styreegenskaper.

53. Fremgangsmåte som angitt i krav 52, karakterisert ved at et materiale som vil reagere kjemisk med produktet innføres i fluidumhinnen, og at materialet bringes i kontakt med produktet for å fremkalle eh kjemisk reaksjon mens kontakt er opprettet.

54. Fremgangsmåte som angitt i krav 52, karakterisert ved at trykket av fluidumhinnen overvåkes og at det genereres et tilsvarende trykk-overvåknings-signal, at det tilveiebringes et trykk-referanse-signal ; åt trykk-referansesignalet sammenliknes med trykk-overvåkningssignalet, og at det genereres et korrelert trykkdifferansesignal og at trykket av fluidumhinnen automatisk varieres i korrelasjon med trykkdifferansesignalet.

55. Fremgangsmåte som angitt i krav 52, karakterisert ved at fluidumhinnens temperatur overvåkes og at det genereres til tilsvarende temperatur-overvåkningssignal, at det tilveiebringes et temperatur-referansesignal, at tempe-raturreferansesignalet sammenliknes- med temperatur-overvåkningssignalet og at det genereres et korrelert temperaturdifferanse-signal og at fluidumhinnens temperatur automatisk varieres i korrelasjon med temperaturdifferansesignalet.

56. Fremgangsmåte som angitt i krav 52, karakterisert ved at fluidumhinnens fluidumstrømning overvåkes og at det genereres et tilsvarende overvåkningssignal, at det tilveiebringes et strømningsreferansesignal, at strømnings-referansesignalet sammenliknes med strømningsovervåkningssignalet, og at det genereres et korrelert strømningsdifferensialsignal og at fluidumstrømningen automatisk varieres i korrelasjon med fluidumstrømnings-differansesignalet.

57. Fremgangsmåte som angitt i krav 52, karakterisert ved at produktet bringes i inngrep med organer og at det mekanisk utøves en drivkraft på produktet i bevegelsesretning for bevegelse av produktet langs fluidumhinnen, at kraftforbruket for mekanisk bevegelse av produktet overvåkes og at det genereres et korrelert kraftovervåkningssignal, at det tilveiebringes et kraftreferansesignal, at referansesignalet sammenliknes med kraftovervåkningssignalet og at det genereres et kraftdifferensialsignal som er korrelert med forskjellen mellom de to signalene, og at minst en karakteristikk av fluidumhinnen styres som en direkte respons på og korrelert med kraft-differensialsignalet.