NO792003L - Fremgangsmaate til fremstilling av en mal for tilskjaering av klesplagg - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av en sjablon for tilskjæring av klesplagg.

Når mønster for tilskjæring av klesplagg utarbeides, er det den vanlige fremgangsmåten at man først tegner opp de forskjellige mønsterdelene i naturlig størrelse for en viss størrelse på klesplagget, som regel den minste størrelsen, hvoretter mønsteret graderes. Dette innebærer at man med mønsteret for den valgte størrelsen som basis tegner opp motsvarende mønsterdeler for de øvrige aktuelle størrelsene. De forskjellige mønsterdelene kan klippes eller skjæres ut i tynt papir, ett sett for hver størrelse, eller også tegner man dem opp på ett og samme papir i naturlig størrelse, hvorved linjene for mønsterdeler til forskjellige størrelser på klesplagget gjøres lett atskill-bare ved at man tegner med forskjellige typer linjer.

Det er også foreslått å gjøre tilskjærings-mønstrene i lite format, slik at de gåi?inn på et ark,

f.eks. A 4 ark, og dermed lett kan oppbevares i en perm som ikke tar stor plass. Bladet med tilskjæririgsmøristéret som er vist i redusert størrelse benyttes da som forbilde for tilskjæring av klesplagget, idet man med veiledning av forbildet enten først tegner opp mønsteret i naturlig størrelse på tynt papir og benytter de således fremstilte mønsterdelene ved tilklipping av stoffet, eller man tegner opp de forskjellige delene av klesplagget direkte på stoffet. Opptegningen av mønsteret i naturlig skala på papir eller stoff skjer under bruk av forskjellige hjelpemidler, idet forbildet omsettes til mønsterdeler med den form og størrelse som de skal ha for et klesplagg av en viss størrelse.

Fordelen med å ha et forbilde med mønsteret i redusert størrelse er således ikke bare den lettvintere 'ogi" enklere oppbevaringen, men også muligheten-.j for med ett og samme forr bilde å fremstille klesplagg av forskjellige størrelser.

De forskjellige hjelpemidlene som benyttes ifølge tidligere kjente systemer gir imidlertid ikke den rette graderingen av mønsteret ved bruk av forbildet', som basis ved opptegningen av det aktuelle mønsteret, eller også er disse hjelpemidlene kompliserte og vidløftige, hvorved kjente systemer blir dyre og vanskelige å bruke i praksis.

Et kjent system som påstås å eliminere disse ulemper er beskrevet i det østerrikske patent nr. 178739. Dette system er basert på at man benytter et målebånd av en spesiell utførelse, idet den vanlige graderingen i centimeter er komplettert med spesielle hjelpeskalaer for brystvidde og hoftevidde. For opptegningen av mønsteret tas begge disse to målene, brystvidde og hoftevidde, hvoretter man ved hjelp av forbildet og det spesielle målebåndet tegner opp de forskjellige mønsterdelene i den størrelse som de skal ha for et plagg som skal passe til en person med den målte brystvidde og hoftevidde. Opptegningen skjer med polare koordinater, idet man fra et referansepunkt på forbildet setter ut mål langs forskjellige polare koordinater som går gjennom et antall punkter på konturen av den aktuelle mønsterdelen på forbildet, og fra disse punktene langs de respektive polare koordinatene avsettes forutbestemte mål som er angitt på forbildet °og markerer tilsvarende punkter på et papirark eller på tøyet til klesplagget. En mønsterdel i den størrelse som motsvarer den aktuelle størrelsen på klesplagget oppnås ved å forbinde punktene ved hjelp av linjer som trekkes ved hjelp av en mal.

Dette kjente systemet, som bør representere den mest fremskredende utviklingen av prinsippet å benytte et forbilde i redusert størrelse, har imidlertid vist seg ufullstendig ved at graderingen av mønsteret ved hjelp av de målene som er tatt, brystvidde og hoftevidde, ikke blir riktig over hele størrelsesområdet. Dersom små størrelser blir riktige, gjelder dette ikke for store størrelser, og vice versa. Forholdene kan variere fra det ene forbildet til det andre. Dessuten er systemet basert på bruk av et for systemet spesielt utviklet målebånd, og i dette ligger en ytterligere ulempe, ettersom det uten tvil er lett å gjøre feil ved bruk av et målebånd med en annen gradering og andre skalaer enn den vanlige centimeterskalaen som man er mest vant til.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av en sjablon for tilskjæring av klesplagg, omfattende et blad som viser tilskjæringsmønsteret i redusert størrelse, og går ut på å fremskaffe en slik sjablon som muliggjør opptegning av mønsterdelene for'forskjellige størrelser'!ikke bare på en meget enkel måte ved anvendelse av polare koordinater, men også er meget nøyaktig når det gjelder graderingen av mønsteret for forskjellige størrelser på det klesplagg som skal syes under anvendelse av det opptegnede mønsteret.

Ifølge oppfinnelsen oppnås en fremgangsmåte som ovenfor angitt med de kjennetegn som fremgår av krav 1, hvorved man som eneste hjelpemiddel ved opptegningen av mønsteret kan benytte et konvensjonelt målebånd og alltid får den eksakte formen og størrelsen på mønsteret for den størrelse som skal syes, ettersom graderingen har skjedd på forhånd ved fremstillingen av forbildet og ikke gjøres i forbindelse med selve opptegningen. Graderingen kan derfor utføres med bruk av de moderne hjelpemidler som nå for tiden står til rådighet, f.eks. ved datostyrt gradering.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen, der det er vist foretrukne ut førelsesformer for oppfinnelsen. Fig. 1 er et planriss:av et gradert mønster og viser fremstillingen av sjablonen under bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et planriss av forbildet og viser bruk av dette ved opptegning av mønsterdelen, samt

fig. 3-6 er planriss av forskjellige typer av forbilder som er fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 vises hvorledes fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen brukes for fremstilling av et forbilde som siden skal benyttes for fremstilling av mønsterdeler til klesplagg av forskjellige størrelser. En mønsterdel 10 frem-stilles først i naturlig størrelse for den minste fore-kommende størrelsen på det plagg som skal syes, og under bruk av kjent teknikk utføres "deretter graderingen, slik at man får mønsterstykkene 11,12,13 og 14 i naturlig størrelse for øvrige aktuelle størrelser. Man kan naturligvis tenke seg færre eller flere størrelser enn de fem som er vist i fig. 1.

Et bilde 15 av mønsteret i redusert størrelse opptegnes, hvorved bildet ikke gjøres større enn at det lett kan gå inn på et lite ark f. eks. A 4" ark. Et referansepunkt 16 tegnes opp. Hvor dette referansepunktet skal ligge, får man finne frem til på empirisk måte. Det kan ligge innen bildet 15j men er også mulig og i visse tilfåller hensikts-messig å legge den utenfor bildet. Fra referansepunktet 16 trekkes nå polare koordinater 17,18,19,20 og 21 til punkter 17',18',19',20' og 21' som tilsvarer hverandre, men hører til forskjellige mønsterdeler i det graderte mønsteret. Avstanden fra referansepunktet 16 til f.eks. punktet 17' langs koordinaten 17- er markert med A i fig. 1, måles nå,

og fra det oppnådde målet subtraheres et valgt mål B, slik at resten blir målet C. På koordinaten 17 utsettes en markering 17" i avstand B fra referansepunktet 16, og også om målet B i fig. 1 er valgt slik at punktet 17" ligger på konturen av det i redusert størrelse opptegnede bildet 15

av mønsteret, er det ingen ting som hindrer at målet B velges slik at punktet 17' kommer til å ligge inne i bildet 15 eller at det kommer til å ligge utenfor bildet 15. Det er imidlertid å merke seg ved valg av målet B at et stort mål B kan komme til å nødvendiggjøre at forbildet opptegnes på

et forholdsvis stort ark - det går kanskje ikke an å få inn forbildet på et A4 ark - og at et lite mål B kan gi en viss unøyaktighet i opptegningen av.mønsteret ettersom det kan bli vanskelig nøyaktig å reprodusere tegningen på koordinaten 17. Man får altså optimere målet B i betraktning av begge disse synspunktene.

Fra hver av punktene l8',19',20' og 21' avsettes nå det i forbindelse med punktet 17' oppnådde målet C langs de respektive koordinatene 18,19,20521, idet det på disse koordinatene markeres punktene 18",19", 20" og 21".

Man går nå frem på samme måte med andre punkter på konturen av mønsterdelen, og da først og fremst hjørne-punktene, men også et valgt antall punkter langs de forskjellige sidene av mønsterdelen. Krumlinjede kanter krever naturligvis større antall punkter enn rette kanter for å kunne reproduseres riktig ved opptegning av mønsterdelen med bruk av forbildet. Jo flere punkter man velger desto nøyaktigere kan man således reprodusere mønsteret ved den etterfølgende opptegningen. Man behøver i det hele tatt ikke velge målet B like stort for samtlige punktserier, men dette målet kan velges uavhengig fra den ene serien til den andre.

På et blad 22, fig. 2, opptegnes bildet 15 med referansepunktet 16, og på dette blad markeres også de på den måte som beskrevet i forbindelse med fig. 1 nevnte punktene 17",18",19",20" og 21". Disse punktene kan forbindes med en linje 23 for markering av samhørigheten mellom dem. Punktene kan markeres på en slik måte at de kan at-skilles fra hverandre, f.eks. ved at de markeres med forskjellige farger eller forskjellige symboler. På samme måte tegnes samtlige øvrige punktserier på den måte som beskrevet i forbindelse med fig. 1, og som sammen definerer mønsterdelene 10-14, dvs. ett og samme stykke av et visst klesplagg, men i forskjellige størrelser på klesplagget. I tilslutning til hver serie punkter markeres verdien på

målet C.

Når man nå skal benytte det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utarbeidede mønsterforbildet, går man frem på følgende måte: På et ark tynt papir 24, fig. 2, eller direkte på det tøystykke som klesplagget skal syes av, legger man mønsterbladet 22.

Dersom man nå antar at det gjelder å skj-ære til stoffet for et klesplagg med den største størrelsen som representeres blant annet av punktene 21" i den i fig. 2 viste punktserien, trekker man den polare koordianten fra referansepunktet 16 gjennom punktet 21" og avsetter med et vanlig målebånd målet C langs koordinaten fra punktet 21". Man får da et punkt 121, og dette punkt markeres på papirarket eller tøystykket 24. Man går siden frem på samme måte med alle øvrige punkter for den aktuelle størrelsen som finnes på mønsterbladet 22, men som ikke vises i fig. 2, og når man har gått over alle punktene og satt ut disse på papirarket eller stoffstykket 24, kan man ved hjelp av mal eller lignende eller på frihånd forbinde punktene, og får da en mønsterdel som utgjør en reproduksjon av bildet 15 i den størrelse som den skal ha for den aktuelle størrelsen på klesplagget. Har man tegnet opp mønsterdelen på et papirark 24, klipper man ut mønsterdelen og benytter den som en vanlig mønsterdel ved at den nåles fast på stoffet og man klipper etter konturen. Er mønsterdelen tegnet opp direkte på stoffet, klipper man naturligvis etter den opptegnede mønster-streken.

Det er naturligvis mulig å justere mønsteret for

en viss størrelse på klesplagget ved at man øker eller minsker et eller annet av de mål som utsettes fra punktene på mønsterbladet. Sømmonn og innsnitt ordnes på samme måte som ved bruk av et hvilket som helst kjent mønster. Innsnitt og tilpasninger kan være markert på mønsterforbildet. For uttegning av disse på mønsterdelen kan naturligvis punkter være utsatt på forbildet med bruk av den beskrevne fremgangsmåten.

I eksemplet ifølge fig. 1 og 2 er det vist bare

en mønsterdel på bladet 22, men man kan gjøre avbildningene av mønsterdelen på bladet så liten at man får plass til flere mønsterdeler på samme bladet.

Fig. 3 viser et fullstendig forbilde til en mønsterdel med et så stort antall punkter for forskjellige størrelser utsatt som det kreves for at man nøyaktig skal kunne reprodusere det lille bildet av mønsterdelen* i den størrelse som mønsterdelen skal ha for den valgte størrelsen på klesplagget. Avbildningen av mønsterdelen er i fig. 3 vist i den størrelse som den har på mønsterbladet. Punktene er i fig. 3 ikke markert på forskjellige måter for de forskjellige størrelsene, men meningen er at punktene skal ha forskjellig farge. Man velger således for en viss størrelse samtlige røde punkter eller grønne punkter eller en hvilken farge de forskjellige punktene énn har. Ved hver punktserie er målet C angitt som skal avsettes fra det aktuelle punktet langs den polare koordinaten gjennom dette punktet og referansepunktet 16.

Som nevnt ovenfor gjelder visse forutsetninger ved valg av det mål B som skal benyttes ved fremstilling av mønsterforbildet. Fig. 3 viser hvorledes forbildet bør se ut, dvs. punktene bør ligge godt spredd slik at man lett kan at-skille dem, og de bør ligge såpass langt fra referansepunktet 16 at man med rimelig nøyaktighet kan trekke ut de polare koordinatene.

På den annen side må man her tenke på at forbildet skal kunne gå inn på et letthåndterlig blad, f.eks, et A4 ark, og man må således veie disse to forholdene mot hverandre for optimering av resultatet.

Referansepunktet 16 bør legges slik at de punkter gjennom hvilke de polare "koordinatene skal trekkes ikke gror sammen. Som regel kan man legge referansepunktet innen bildet 15, men det er ingen ting i veien for at det legges utenfor bildet, slik som vist i fig. 4.

Av og til kan en mønsterdel ha nøyaktig samme størrelse og form for alle størrelser på det plagg som skal syes opp, hvilket gjelder f.eks. en lomme på klesplagget, og da behøver man ikke ha forskjellige punkter for forskjellige størrelser på klesplagget, men ett og samme punkt benyttes for de respektive polare koordinatene uansett størrelse på klesplagget. Dette er vist i fig. 5.

Det er ikke nødvendig at det benyttes samme mål C for de innbyrdes tilsvarende punktene på den måte som beskrevet i tilslutning til fig. 1. For at man skal få et kompaktere forbilde, kan man for punktet 18' benytte et annet mål B for derved å få frem et annet mål C, og disse strek-ninger kommer da til å motsvare f.eks. strekningen l6-l8" resp. strekningen l8'-l8", dersom man tar koordinaten 18 som eksempel. For koordinatene 19» 20 og 21 kan igjen mål B og C benyttes ved konstruksjonen av forbildet. Man kan imidlertid da ikke nøye seg med å sette ut bare et eneste mål for en og samme gruppe punkter slik som i fig. 3, men man må for hvert punkt angi den strekning C som skal måles ut fra punktet langs den gjennom punktet forløpende polare koordinaten. Dette er vist i fig. 6. Det er med tanke på enkelhet og lett-r het ved bruken av mønsterforbildet å foretrekke at ett og samme mål avsettes for samtlige størrelser når det gjelder punktene i en og samme serie samhørende punkter. Det er da mindre fare for at man gjør feil ved opptegningen av mønster-delen.

I fig. 1 er det forutsatt at mønsterdelene for de forskjellige størrelsene på klesplagget ligger på hverandre med høyre kanten sammenfallende. En slik plassering kan benyttes i visse fall. I andre tilfeller kan man legge mønsterdelene på en slik måte ved fremstilling av mønsterfor-bildet at konturen på mønsterdelen for den størrelse som følger på den minste størrelsen løper i flukt med og i avstand utenfor konturen på mønsterdelen med den minste størrelsen, konturen på mønsterdelen for neste størrelse på klesplagget løper i flukt med i avstand utenfor mønsterdelen for den nest minste størrelsen på klesplagget osv. til mønsterdelen for den største størrelsen. Det er imidlertid også mulig ved fremstillingen av mønsterforbildet å legge de mønsterdelene som hører til de forskjellige størrelse for-skutt relativt hverandre eller dreid relativt hverandre. Punkter for opptegning av de forskjellige mønsterdelene kan settes ut og de forskjellige mønsterdelene kan reproduseres på den beskrevne måten etter det således fremstilte mønster-forbildet.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et forbilde eller et mønster for tilskjæring av klesplagg, omfattende et ark (22) som viser tilskjæringsmønsteret (15) i redusert størrelse,karakterisert ved. a) at et tilskjæringsmønster(10^14) utarbeides i full måle-stokk og graderes for forskjellige størrelser på klesplagget, b) at det velges et referansepunkt (16), c) at lengden på polare koordinater (17) fra referansepunktet (16) til passende valgte punkter (17') på konturene av til-skjæringsmønsteret (10) for den minste størrelsen måles opp, d) at det fra lengden (A) på den polare koordinaten (17) for hvert valgt konturpunkt subtraheres en valgt bestemt verdi (B) , e) at et punkt (17") settes ut på den polare koordinaten (17) i en avstand'fra hvert valgt konturpunkt (17'), som er lik den gjennom subtraheringen oppnådde verdien (C), f) at det på denne måte utsatte punktet (17") markeres på bladet som viser tilskjæringsmønsteret (15) i redusert størrelse med referansepunktet (16) utsatt, under angivelse av den nevnte verdien (C), og g) at tilsvarende punkter markeres på bladet (22) på motsvarr ende måte for de øvrige størrelser på klesplagget.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat den ved subtraheringen oppnådde verdien (C) for et visst konturpunkt (17'1 på tilskjæringsmønsteret for den minste størrelsen avsettes på de polare koordinatene (18-21) gj ennom mot svarende konturpunkter (i8't-21') på til-skjæringsmønsteret (11-14) for større størrelser for markering av de til disse størrelsene svarende punkteene (18"-21") på bladet . (22), idet den nevnte verdien (C) angis kollektivt for de mot forskjellige størrelser på klesplagget svarende punktene (17"-21") på bladet (22).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakt teri,sert ved at på bladet (22) markerte punkter for en og samme størrelse på klesplagget merkes med ett og samme symbol som skiller seg fra symbolene for punkter som angår andre størrelser på klesplagget.

4. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene fra 1-3,karakterisert vedat hverandre motsvarende punkter (17"-21") på bladet (22) forbindes med hverandre ved hjelp av en linje (23).