NO791683L - Fremgangsmaate for aa forhindre polymeroppbygging - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å minske polymeroppbyggingen under suspensjonspolymerisering. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for å undertrykke polyrnerveksteft på reaktorflater i kontakt med reaksjonsmediet og som resulterer i tilsmussing av reaktoren under polymerisasjonen av polyvinylklorid. Minskningen av reaktortilsmussingen oppnåes ved at reaktoren, før chargeringen foretas, belegges med en dispersjon av oxalyl-bis-(benzylidenhydrazid) (OABH) og aluminiumoxyd. En synergistisk virkning fremkommer når det foretas en forvaskning av reaktoren med alkali før påføringen av OABH-aluminiumoxyd-dispersjonen foretas.

Reaktortilsmussing under polymerisasjon av vinylklorid-polymere og -copolymere har lenge vært kjent i faget som et al-vorlig problem. Mange metoder har vært forsøkt for å overvinne denne vanskelighet. Blant disse metoder kan nevnes anvendelse av glassforede reaktorer og reaktorer med speilglatt overflate for å gi dårlig feste for polymerene. Disse metoder har imidlertid vanligvis ikke vært effektive, idet det med tiden likevel skjer en opphopning i reaktoren av polymer som må fjernes. Når fjerningen av polymer, utføres mekanisk, oppstår det skrammer og ufulkommenheter på reaktoroverflaten, som danner utgangspunkter for tilsmussing under påfølgende polymerisasjoner.

Det har vært gjort mange forsøk på å minske tilsmussingen. Eksempelvis har det vært brukt en aluminiumreaktor med oxyderte innvendige flater, slik som beskrevet i US patentskrift nr. 3.201.378, og det har vært brukt' belegningsmaterialer på re-aktoroverf laten, såsom beskrevet i US patentskriter nr. 3.926.910 og 3.669.946. Disse materialer blir vanligvis sprøytet eller strøket på reaktoroverflaten før chargeringen foretas, eller tilsatt reaksjonsmediet kort efter at polymerisasjonen er innledet, for å forhindre eller minske tilsmussingen av reaktorveggene. Disse metoder er vanligvis ikke tilfredsstillende, enten -fordi minskningen av tilsmussingen ikke er tilstrekkelig til å represen-tere noen fordel av betydning, eller fordi den, om den skulle væ-re tilstrekkelig, endrer harpiksens fysikalske egenskaper i uøn-sket grad.

Enkelte kildeskrifter beskriver anvendelse av oxylat-tilsetninger eller hydrazintilsetninger eller -belegg. Således beskriver japansk patentsøknad nr. 75/112.483 anvendelse av hyd-razinhydrat i polymerisasjonschargen. Dette materiale er et langt giftigere materiale enn det oxalyl-bis-(benzylidenhydrazid) som anvendes i henhold til oppfinnelsen, og dessuten tilsettes det til polymerisasjonschargen og påføres ikke som et forbelegg. Japansk patentsøknad nr. 75/139.886 beskriver anvendelse av oxalsyre og metallsalter av oxalsyre.

Det er også kjent i faget å anvende tilsetninger av ba-se eller å vaske med base. Eksempelvis utsier BRD-off.skrift nr. 2.208.796 tilsetning av alkali til polymerisasjonschargen, hvilket medfører økning av pH-verdien. BRD-0ff.skrift nr. 2.224.144 beskriver en kontinuerlig påsprøytning av alkali på reaktorveggene. BRD.off.skrift nr. 2.618.634 beskriver anvendelse av et al-kaliholdig polymerbelegg, hvilket representerer en kostbar behand-lingsmetode og derfor ikke er ønskelig. I tillegg finnes det mange andre kilder som utsier belegning av reaktorveggene med farve-stoffer eller pigmenter, hvilke alle vil ha skadelig innvirkning på harpiksens egenskaper, spesielt på dens farve. Sluttelig beskriver US patentskrift nr. 3.778.4 23 anvendelse av a-methyl-sty-ren som veggbelegg. Dette er en effektiv metode, da dette materiale er en friradikal-inhibitor. Imidlertid medfører bruken av dette materiale en innskrenkning i produksjonen som følge av sterkt øket polymerisasjonstid. US patentskrift nr. 4.068.052 beskriver anvendelse av blandinger av dithiooxamid og aluminium for å forhindre polymeroppbygging, men disse materialer er svakt giftige og bibringer ofte polymeren lukt og ekstruderingsegenska-per som er utilfredsstillende for mange applikasjoner.

Det er derfor ønskelig med en fremgangsmåte for å forhindre polymeroppbygging og reaktortilsmussing, ved hvilken poly-merens egenskaper ikke endres i nevneverdig grad, samtidig som den tillater bruk av konvensjonelle reaktorer.

Det er derfor et mål med den foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe en fremgangsmåte for å minske reaktortilsmussingen under suspensjonspolymerisering av vinylkloridmonomer for fremstilling av polymere og copolymere. Andre mål med oppfinnelsen vil tre frem efterhvert som beskrivelsen skrider frem.

Det har nu vist seg at små mengder av oxalyl-bis-(benz-ylidenhydrazid) (OABH) i kombinasjon med aluminiumoxyd, påført som en dispersjon, vil forhindre reaktortilsmussing eller polymeroppbygging når dispersjonen påføres direkte på reaktoroverflaten som kommer i kontakt med reaksjonsmediet, før reaksjonsmediet tilføres til reaktoren, og før polymerisasjonen utføres. Dessuten har det vist seg at en synergistisk virkning inntrer, ikke bare mellom aluminiumoxydet og forbindelsen OABH, men også mellom den beskrevne dispersjon og et alkalisk forvaskemiddel, hvilket holder reaktoren ren i nesten ubegrenset tid.

De aluminiumoxyd-kvaliteter som er anvendelige i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse, er de som lar,seg dispergere i vann. Eksempler på slike er "DISPAL-M" og "CATAPAL-SB", som er varemerker for og markedsføres av Continental Oil Company. Ved utførelsen av den foreliggende oppfinnelse anbringes aluminiumoxydet i en dispersjon egnet for påstrykning eller påsprøyt-ning på reaktorvegger. En slik dispersjon kan fremstilles efter en hvilken som helst av flere kjente metoder. Vann er et anven-delig oppløsningsmiddel for dispergering av aluminiumoxydet, men det kan også anvendes vann inneholdende syre, såsom saltsyre, salpetersyre, eddiksyre og kloreddiksyre. Slike dispersjoner kan også fremstilles under anvendelse av salter for dispergering av aluminiumoxydet. Slike salter tørrblandes før oppløsningen finner sted, eller de tilsettes til vannet før aluminiumoxydet. Det kan anvendes fra ca. 0,1 til 50 vekt% saltforbindelse, beregnet på vekten av aluminiumoxydet. Representative eksempler på slike dispergeringsmidler er aluminiumnitrat-hydrat, ferriklorid, ferriklorid-hexahydrat, oppløselig krom(III)klorid, krom(III)klo-rid-hydrater, krom(III)nitrat-hydratér og ferrinitrat-hydrater. v

Dispersjonene kan også inneholde materialer såsom acryl-polymere eller mindre mengder av diverse overflateaktive midler.

Basiske materialer såsom ammoniumhydroxyd eller natriumhydroxyd kan tilsettes til dispersjonen for å øke pH-verdien og for å øke dispersjonens viskositet. En slik øket viskositet gir bedre ved-heftning til reaktoroverflaten, men fører til dårligere resultater med hensyn til minskningen av tilsmussingen. OABH er temmelig uoppløselig i alkali og har tendens til å sammenklumpes, hvilket fører til ufullstendig dekning. Forbindelsen vil derfor normalt ikke bli tilsatt til alkali. Underlig nok ble det ikke registrert noen synergisme mellom OABH/aluminiumoxyd og alkali da denne påføringsmetode ble benyttet.

Aluminiumoxydet anvendes i kombinasjon med oxalyl-bis-(benzylidenhydrazid) (OABH) kun for å oppnå fordelene med syner-gismen mellom de to materialer. Påføring av en dispersjon av aluminiumoxyd og OABH på reaktoroverflaten før reaktoren chargeres og polymerisasjonen utføres fører således til en nesten fullstendig eliminering av polymeroppbyggingen på reaktorveggene under vinylklorid-polymerisasjonen. Virkningen av de to komponenter i kombinasjon representerer en synergisme sammenlignet med virkningen av de enkelte komponenter anvendt hver for seg.

Ved fremstillingen av dispersjonen tilberedes først dispersjonen av aluminiumoxyd efter de ovenfor beskrevne, kjente metoder. Den foretrukne metode for oppfinnelsens formål består imidlertid i å dispergere aluminiumoxydet i vann inneholdende saltsyre eller eddiksyre. Derefter innføres OABH-forbindelsen i aluminiumoxyd-dispersjonen under omrøring. Ved henstand vil OABH-forbindelsen skilles ut fra blandingen, men den lar seg lett dispergere påny ved moderat omrøring når det ønskes å anvende blandingen. Dispersjonene er mer stabile når det benyttes et for OABH egnet oppløsningsmiddel, såsom N-methyl-2-pyrrolidon.

Blandingens innhold av aluminiumoxyd kan variere fra ca. 2 til ca. 10 vekt%, idet den foretrukne mengde er fra ca. 4 til ca. 6 vekt%. Innholdet av OABH kan variere fra ca. 0,05 til ca. 3,0 vekt%, idet den foretrukne mengde er fra ca. 0,1 til 0,5 vekt%, beregnet på totalvekten av "ren-vegg"-blandingen.

Ved utførelsen av den foreliggende oppfinnelse kan på-føringen på reaktorens innerflater foretas på en hvilken som helst kjent måte, såsom ved påspr&ytning, påstrykning og lignende. En metode er å danne et vakuum i reaktoren når denne er tom, og så slippe oppløsningen inn i reaktoren, hvor den straks vil for-støves til en fin dispersjon og fullstendig dekke reaktorens in nerflater. Når oppløsningen sprøytes eller strykes på reaktorens overflate, vil man normalt drenere ut eventuelle overskyten-de mengder oppløsning, men dette er ikke absolutt nødvendig. Det er å merke at materialene som anvendes i forbindelse med oppfinnelsen, ikke kan tilsettes reaksjonskomponentene og på den måte forhindre polymeroppbygging. Det er vesentlig at det indre av reaktoren, som kommer i kontakt med polymerisasjonsmediet, er fullstendig belagt før reaktoren chargeres og reaksjonen utføres.

I praksis vil det vanligvis foretas en skylling av reaktorens innerflater med alkali før dispersjonen av aluminiumoxyd og OABH ifølge oppfinnelsen påføres. Det har vist seg at en skylling av reaktorveggene med alkali før de belegges med materialene ifølge oppfinnelsen, gir en utmerket langtidsvirkning, som praktisk talt eliminerer polymeroppbyggingen på reaktorens innervegger.

Tidligere har man for å forhindre polymeroppbygging benyttet ene og alene en alkalivaskevæske inneholdende 5 - 20 % natriumhydroxyd. Når vaskning ble foretatt med denne vaskevæske, uten at det derefter ble påført noe belegg av OABH/aluminiumoxyd-dispersjon, kunne man ikke effektivt forhindre polymeroppbyggingen, men man oppnådde å sinke den. Det er derfor åpenbart at en synergistisk virkning opptrer mellom den alkaliske forvaskevæske og den beskrevne dispersjon med hensyn til å forhindre tilsmussing. Den nøyaktige mekanisme bakenom denne synergisme er ikke klarlagt, men dataresultatene viser klart at en slik synergisme opptrer.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er blitt inngående testet under polymerisasjonsforsøk i halvindustriell målestokk og har vist seg å være meget effektiv. Forberedelsene som ble gjort forut for polymeriseringen av hver enkelt porsjon, var som angitt nedenfor.

Først tilberedes den tilsmussingshindrende blanding ifølge oppfinnelsen og den alkaliske, forvaskeoppløsning. Normalt fremstilles den tilsmussingshindrende blanding ut fra de følgen-de komponenter: 5,05 vekt% aluminiumoxyd "CATAPAL-SB" (varemerke, for og markedsført av Continental Oil Company), 0,90 vekt% eddiksyre, 0,25 vekt% OABH og 93,80 vekt% vann. Samtlige prosentangivelser er beregnet på basis av totalvekten av den tilsmussings hindrende blanding. Som alkalisk vaskeoppløsning benyttes ganske enkelt en 5 %<1>ig vandig oppløsning av natriumhydroxyd eller annen egnet base.

Efter fullført polymerisering av en sats går man frem efter en fremgangsmåte omtrent som følger: 1) Kondensatoren og reaktoren spyles med vann av romtemperatur. 2) Den alkaliske vaskeoppløsning påføres kondensatoren, og reaktoren ved 82°C. Dette kan utføres samtidig.

3) Reaktoren spyles med vann av 82°C.

4) Reaktoren inspiseres. I de etterfølgende eksempler ble reaktoren åpnet og undersøkt visuelt efter hver spyling med varmt vann. Vanligvis ble det tatt fotografier av resultatene. Inspeksjon av kondensatoren ble vanligvis foretatt kun hver

sjette måned.

5) Efter undersøkelsen ble reaktoren spylt med den beskrevne ren-holdsdispersjon i ca. 1 minutt. Ingen slik dispersjon ble på-ført kondensatoren, men en slik påføring ville, om ønskes,

kunne foretas.

6) Reaktoren ble charget, og polymerisasjonen ble utført.

I de beskrevne forsøk ble hver renhetsbedømmelse basert på et sett av fem kjøringer. Efter at dette sett av kjøringer var fullført, ble resultatene sammenlignet med tidligere oppnådde resultater. Det ble benyttet en skala fra 0 til 10, hvor 0 betegner "ingen polymeroppbygging", og 10 betegner "ingen behandling".

Det er å merke at samtlige spylinger av reaktor- og kon-densatorflåtene ble foretatt med dreneringsuttaket åpent. Omtrent fra 0,45 til 0,9 kg av OABH/aluminiumoxyd-dispersjonen blir tilbake på reaktorflåtene. På grunn av den påfølgende spyling med varmt vann blir det imidlertid kun rester tilbake av alkali fra forvaskningen med alkali. Disse rester er imidlertid fullt ut tilstrekkelige til å gi den synergistiske virkning som den foreliggende materialkombinasjon har vist seg å ha.

Oppfinnelsen beskrives nærmere i de nedenstående eksempler, hvor alle deler og prosentangivelser er på vektbasis, så-fremt ikke annet et angitt. Eksemplene er ment å skulle illustre-re oppfinnelsen uten dog å begrense den.

Det ble utført sammenligningsforsøk. Reaktoren og kondensatoren ble behandlet med den alkaliske vaskeoppløsning. Det tilsmussingshindrende middel ifølge oppfinnelsen ble så påført reaktoren. Reaktoren ble derefter satt under et vakuum på 4 9 mm Hg og ble tilført koldt vann og monomer i et vektforhold vann/monomer på 1,2:1,0. Tilførselsmaterialene utgjorde totalt 4417 li-ter (halvindustriell målestokk), og deres temperatur var 56,7°C. 17 vekt% gjenvunnet vinylkloridmonomer ble tilsatt. Videre ble det tilsatt 0,055 vektdeler kolloid og 0,049 vektdeler di-(2-ethy-hexyl)-peroxydicarbonat som initiator ("L-223", varemerke for og markedsført av Pennwalt Corp., Lucidol-avdelingen). Initiatoren ble sprøytet inn ved 48,9°C. Polymerisasjonen ble utført ved tilførselsmaterialenes temperatur, dvs. ved.56,7°C. Reaksjonen ble stoppet ved 6,3 kg/cm 2med 0,03 vektdeler a-methylstyren pr. 100 vektdeler monomer.

Det ble foretatt bedømmelse av forskjellige metoder for minskning av tilsmussingen. Blant disse metoder var den som er beskrevet i US patentskrift nr. 4.068.052, hvilken er ytterst effektiv med hensyn til å minske polymeroppbyggingen ved PVC-polymerisering, men som gjør bruk av et temmelig giftig dithiooxamid-materiale, og som er kjent for å sette lukt på polymeren og å for-årsake misfarvning under ekstrudering. Det ble utført et kon-trollsett av forsøk hvor det ikke ble brukt noe som helst tilsmussingshindrende middel, hvorefter det ble foretatt en kombinasjon av en vaskning med alkali og DTO/aluminiumoxyd, en kombinasjon av vaskning med alkali og OABH/aluminiumoxyd, og sluttelig vaskning med alkali alene.Resultatene er oppført i den nedenstående tabell 1, hvor en ren reaktor er bedømt til 0, mens kontrolltesten, hvor det ikke ble tatt noen forholdsregler for å holde veggene rene, er bedømt til 10.

Eksempler 2-5 ble utført i en 30 liters reaktor under anvendelse av den følgende blanding:

Hydroxypropyl-methylcellulose; varemerke for og markedsført av

Dow Chemical Co.

<2>di-(2-ethylhexyl)-peroxydicarbonat; varemerke for og markeds-ført av Lupersol Co.

Det ble ikke benyttet noen alkalioppløsning før "ren-vegg"-blandingen ble påført. Efter at OABH/aluminiumoxyd-dispersjonen var blitt påsprøytet på reaktoroverflaten, ble vannet, "Methocel E15", initiatoren og den luktfrie white spirit tilført til reaktoren. Reaktoren ble lukket og satt under vakuum i 15 minutter. Omrøringen ble begynt, vinylklorid-monomeren ble tilsatt, og reaktorinnholdet ble oppvarmet til 56,7°C og holdt ved denne temperatur inntil reaktortrykket var sunket til 6,3 kp/cm 2. På dette tidspunkt var ca. 85 vekt% av vinylkloridet polymerisert. Reaktoren ble derefter tømt og spylt med vann. Avbøyningsskjer-men ble fjernet og undersøkt med hensyn til mengden av polymer som hadde bygget seg opp. Polymeroppbyggingen ble påny bedømt efter en skala fra 0 til 10, hvor 0 betegner "ingen polymeroppbygging" , og 10 betegner den mengde polymer som bygges opp under et standard kontrollforsøk utført uten noen '■-reh-vegg"^-påsprøytning.

Eksempel 1

Intet belegg ble benyttet ved denne polymerisasjon.

Eksempel 2

Belegget som blé påført på reaktorveggene, inneholdt 5 vekt% aluminiumoxyd dispergert med éddiksyre og 0,125 vekt% OABH.

Eksempel 3

"Ren-vegg"-belegget inneholdt 5 vekt% aluminiumoxyd dispergert med éddiksyre og 0,187 vekt% OABH.

Eksempel 4

Belegget inneholdt 5 vekt% aluminiumoxyd dispergert med éddiksyre og 0,2 5 vekt% OABH.

Resultatene av disse forsøk er oppført i tabell 2 neden-' for. På grunn av den lille reaktorstørrelse og et annet reaksjons-system ga bedømmelsessystemet med skalaen 0-10 andre resultater enn forsøkene utført i halvindustriell målestokk, men forbedringen som oppnåes ved hjelp av oppfinnelsen, trer likevel klart frem.

Fordelene som oppnåes ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse, illustreres på fig. 1, som viser virkningen av oppfinnelsen over en rekke porsjonsvise polymerisasjoner sammenlignet med teknikkens stand. Figuren viser graden av polymeroppbygging når det ikke treffes'noen tiltak for å hindre tilsmussing. Denne grad av polymeroppbygging er sammenlignet med den polymeroppbygging som finner sted når reaktoren vaskes med alkali alene (natriumhydroxyd i 5 vekt% konsentrasjon) før polymerisasjonsblandin-gen tilføres. Figuren viser likeledes polymeroppbyggingen som finner sted når OABH/aluminiumoxyd-kombinasjonen påføres uten forvaskning med alkali. Sluttelig viser figuren klart virkningen av en forvaskning med alkali efterfulgt av en påsprøytning av OABH og aluminiumoxyd. Det fremgår klart av figuren at det oppnåes en synergistisk virkning når en forvaskning med alkali foretas før OABH/aluminiumoxyd-dispersjonen påføres. Selve mekanis-men er imidlertid ikke klarlagt.

Figuren viser også den avtagende effektivitet av en ren-holdsblanding bestående av OABH og aluminiumoxyd når denne anvendes uten alternerende vaskning med alkali. På figuren angir et effektivitetstall på 10 en ren og uplettet reaktor, mens 0 angir den tilsmussing som inntrer i en reaktor når det ikke benyttes noe middel for å forhindre polymeroppbygging.

Forvaskningen med alkali kan utføres mellom hver polymerisasjon hvis dette ønskes, men er vanligvis' ikke nødvendig of-tere enn for hver tredje eller hver åttende polymerisasjon, alt efter mengden av polymer som bygger seg opp. Under visse betingelser vil det være tilstrekkelig å utføre en forvaskning kun for hver tiende polymerisasjon.

Den alkaliske oppløsning vil vanligvis bli brukt i en konsentrasjon av fra 3 til ca. 30 vekt%. Det kan benyttes så la-ve konsentrasjoner som 3-6 vekt%, men konsentrasjoner fra 4 til 20 vekt% foretrekkes.

Det alkaliske materiale kan velges blant materialer som effektivt fremmer den tilsmussingshindrende virkning av OABH/aluminiumoxyd-dispersjonene. Representative eksempler på slike alkaliske materialer er kaliumhydroxyd, natriumhydroxyd, lithiumhydroxyd, magnesiumhydroxyd, cesiumhydroxyd og frankiumhydroxyd. Denne samling av eksempler er imidlertid ikke komplett, idet også andre forbindelser vil være effektive.. En slik effektivitet kan påvises ved ganske enkelt å prøve dem på den beskrevne måte.

Dé tilsmussingshindrende materialer ifølge oppfinnelsen er mest effektive når de påføres jevnt og dekkende over alle reaktorflater som kommer i berøring med reaksjonsmediet. Det foretrekkes derfor å benytte et egnet oppløsningsmiddel for OABH-forbindelsen, for derved å oppnå jevn dekning. Ethvert oppløsnings-middel for OABH som ikke har skadelig innvirkning på reaktoren, polymerisasjonen eller polymerproduktet, kan anvendes, men N-meth-yl-2-pyrrolidon har vist seg å være meget effektivt. Bruken av et oppløsningsmiddel er dessuten til hjelp ved påføringen av de tilsmussingshindrende materialer på reaktoren. Et slikt oppløs-ningsmiddel vil normalt benyttes i en mengde av fra ca. 2,0 til 6,0 vekt%, beregnet på totalvekten av den tilsmussingshindrende blanding. Oppløsningsmidlet, i hvilket OABH-materialet oppløses før det tilsettes til aluminiumoxyd-dispersjonen, og som f.eks. kan være N-methyl-2-pyrrolidon, oppløser ikke aluminiumoxydet. Oppløsningen av N-methyl-2-pyrrolidon' og OABH tilsettes til aluminiumoxyd-dispers jonen før denne anvendes på reaktorflåtene.

Ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse forhindres polymeroppbygging på reaktorflater for suspensjonspolymerisasjons-systemer inneholdende initiatorer, emulgeringsmidler og andre i faget kjente additiver. Representative eksempler på initiatorer er diisopropyl-peroxy-dicarbonat, di-(2-ethylhexyl)-peroxydicar-bonat, tert.-butyl-peroxyneodecanoat og di-sek.butyl-peroxydi-carbonat samt peroxyd-initiatorer såsom acetylperoxyd og lauryl-peroxyd.

De fysikalske egenskaper av polymerene fremstilt ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er meget lik egenskapene av de polymere som fremstilles i reaktorer hvor det ikke anvendes noe tilsmussingshindrende belegg. I tabell 3 er resultatene av polymerisasjoner utført under anvendelse kun av en vaskning med alkali sammenlignet med resultatene som ble opp-nådd under anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Al-le betingelser var de samme, med unntak av det tilsmussingshindrende system som ble benyttet. Alle polymerisasjoner ble ut-ført i et anlegg i halvindustriell målestokk.

Gelene ble målt ved at man valset ut en fleksibel forbindelse inneholdende et sort far<y>estoff og derefter tellet antal-let av gjennomskinnelige partikler i et 152,4 mm x 152,.4 mm prøve-stykke av den utvalsede plate, idet prøvestykket ble betraktet mot en. tilsløret lyskilde.

Gardner-farven som er oppført i tabellen, er basert på den velkjente Gardner-farvetest, idet (a) er et uttrykk for de dominante farver rødt (hvis positiv) og/eller grønt (hvis negativ), og (b) er et uttrykk for de dominante farver gult (hvis positiv) og/eller blått (hvis negativ). Intensiteten av en gitt farve in-dikeres ved størrelsen av den numeriske verdi, uansett fortegn, idet en MgO-standard er gitt verdien 0,0. Verdien L uttrykker reflektansen av de angjeldende harpikse r og sammenlignes ikke med noen standard.

Varmestabiliteten i ovn ble testet ved at en fleksibel blanding inneholdende harpiksen som skulle testes, ble valset ut til en plate, hvorefter stykker av den utvalsede plate ble utsatt for en temperatur på 185°C i en ovn. Prøvestykkene ble så tatt ut av ovnen med 15 minutters mellomrom og sammenlignet med prøve-stykkene fremstilt ut fra en kontrollharpiks.

Dataene for varmestabiliteten i ovn gir en sammenligning av harpiksene som skulle testes, med standard kontrollharpikser, idet

YP gir uttrykk for gulningen sammenlignet med gulningen som inntrer for kontrollprøven. Verdien 3 angir samme tid, mens en lavere verdi angir senere tilsynekomst av gulning og bedre

varmestabilitet.

PB indikerer tilsynekomst av før-sort farve sammenlignet med kontrollharpiksen. Verdien 3 angir samme tid, mens en lavere

verdi angir bedre resultat.

BP indikerer tilsynekomst av sort farve sammenlignet med tilsyne-komsten av sort farve for kontrollharpiksen. Verdien 3 angir samme tid, mens en lavere verdi angir bedre resultat.

Det er således åpenbart at kombinasjonen OABH/Al ifølge oppfinnelsen, enten den benyttes alene eller i synergistisk kombinasjon med en alkalisk forvaskeoppløsning, muliggjør fremstilling av PVC av høy kvalitet, uten at det inntrer noen tilsmussing av reaktoren.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for å forhindre tilsmussing av reaktorflater som er i kontakt med polymerisasjonsmediet under polymerisasjon av vinylklorid-monomer for fremstilling av PVC,karakterisert vedat man, før reaktoren chargés og polymeri-sas jonen utføres, bringer de angjeldende reaktorflater i kontakt med en vandig dispersjon av oxylyl-bis-(benzylidenhydrazid) og aluminiumoxyd.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at en alkalisk oppløsning påføres reaktorflåtene før disse bringes i kontakt med den vandige dispersjon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisertved at der som alkalisk oppløsning anvendes en vandig oppløsning av et alkalimetall- eller jordalkalimetallhydroxyd.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisertved at alkali-■eller jordalkalimetallhydroxydet er valgt blant natriumhydroxyd, kaliumhydroxyd, lithiumhydroxyd, magnesiumhydroxyd og cesiumhydroxyd.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisertved at der som alkali anvendes natriumhydroxyd, og at dette anvendes i oppløsningen i en konsentrasjon av fra ca. 3 til ca. 30 vekt%, beregnet på totalvekten av den alkaliske vaskeoppløsning.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisertved at vaskningen med alkali foretas mellom hver polymerisasjon.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisertved at vaskningen med alkali foretas i det minste før hver tiende polymerisasjon.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisertved at man ved fremstillingen av en vandig dispersjon av oxalyl-bis-(benzylidenhydrazid) og aluminiumoxyd oppløser oxalyl-bis-(benzylidenhydrazidet) i et oppløsningsmiddel før det tilsettes til aluminiumoxyd-dispersjonen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisertved at der som oppløsningsmiddel anvendes N-methyl-2-pyrrolidin.