NO790327L - Fremgangsmaate for aa bestemme bilreparasjonsomkostninger. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for å bestemme bilreparas- jonsomkostninger

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å bestemme det økonomiske omfang av karosseriskader for biler, spesielt passa-sjerbiler, idet denne bestemmelse helt og holdent kan baseres på

en utvendig skadebesiktigelse.

Før reparasjon av en bil påbegynnes som er blitt beskadiget ved kollisjon eller på annen måte, er det i alminnelighet ønsket å besiktige beskadigelsen av bilen for å bestemme hvilke reparasjonsarbeider som må utføres og også for å anslå reparasjonsomkostningene. Dette er spesielt tilfellet dersom repara-sjonen skal betales av andre enn bileieren, f.eks. av et forsikringsselskap. Det er imidlertid kostbart og tidkrevende å la f.eks. en skadeinspektør eller takstmann nøyaktig undersøke hver beskadiget bil, og i praksiser det dercor bare skader av et visst minimumsomfang som vil bli undersøkt fremfor mer alvorlige skader og slike skader som er mer vanskelig å bedømme.

Det foreligger således et sterkt behov for en ny fremgangsmåte for på enkel måte å kunne bestemme reparasjonsomkostninger, spesielt for de noe enklere skadetyper, dvs. karosseriskader av ikke for vanskelig type, som for tiden utgjør ca. 60 %

av de samlede bilskader. En slik fremgangsmåte burde fortrinnsvis ikke kreve at den beskadigede bil vil måtte undersøkes av en kva-lifisert inspektør, og at bare en utvendig besiktigelse er nødven-dig. Metoden bør også gi besiktigelsesdata som enkelt og lett kan forståes og overføres til og bearbeides på et annet sted enn det sted hvor besiktigelsen utføres.

Det er derfor et hovedformål ved oppfinnelsen å tilveie-bringe en fremgangsmåte som muliggjør en forenklet bestemmelse av den ovsnrevnte type av reparasjonsomkostninger og med de derav følgende selvklare fordeler.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for å bestemme reparasjonsomkostninger for bilkarosseriskader, utelukkende basert på utvendig besiktigelse av skaden, og fremgangsmåten er særpreget ved at

a) det utvendige omfang av skaden på utvendige karosseridetaljer eller -deloverflater som på forhånd er blitt fastsatt

for bilen, bestemmes,

b) den største inntrengningsdybde for skadene i områder for de på forhånd fastsatte utvendige karosseridetaljer eller -deloverflater som er blitt valgt som forårsakende innvendige karosseriskader når de deformeres, bestemmes, og

c| omkostningene for å reparere de respektive på forhånd fastsatte ytre karosseridetaljer eller -deloverflater som er blitt beskadiget, beregnes, idet virkningen av en mulig innvendig karosseriskade også tas i betraktning og omkostningene for denne beregnes ut fra den i henhold til b) fastsatte inntrengningsdybde korrelert i overensstemmelse med forhold mellom den største inntrengningsdybde og supplerende reparasjonsomkostninger i form av supplerende reparasjonsarbeide og/eller rene ekstraomkostninger, idet disse forhold erholdes ved å utnytte registrerte reparasjonsdata for bilskader.

Oppfinnelsen kan også for en av sine mer vide utførel-sesformer defineres som følger:

En fremgangsmåte for hurtig å bestemme omkostningene

for reparasjon av beskadigede karosseridetaljer eller deloverflater ut fra det iaktbare og målbare omfang av ytre skader på disse, og fremgangsmåten er særpreget ved at den omfatter de trinn at omfanget av den ytre skade bestemmes og dette omdannes til arealenheter, idet antallet av således bestemte arealenheter multipliseres med en på forhånd bestmmt omkostningsfaktor pr. arealenhet bestemt ut fra tilgjengelige data som korrelerer arealomfanget av utvendig skade av spesielle beskadigede karosseridetaljer eller -deloverflater med omkostningene for reparasjon av disse.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen angår denne en fremgangsmåte for å beregne reparasjonsomkostninger for bilkarosserier, og fremgangsmåten er særpreget ved at (1) en bil deles opp skjematisk i ytre overflateseksjonsdeler,

2) de ytre overflateseksjonsdeler deles opp i soner med et på

forhånd bestemt tilnærmet likt areal, (3) på forhånd valgte områder av disse ytre overflateseksjonsdeler defineres hvor utvendig skade sannsynlig, vil føre til og overensstemme med innvendig skade, (4) dybden for den dypeste inntrengning i hver av disse beskadigede, på forhånd valgte områder males, (5) reparas jonsomkostningene for hver beskadiget ytre overflateseksjons— del beregnes ved å multiplisere antallet av soner hvor skade har forekommet, med en på forhånd bestemt omkostningsfaktor pr. sone, idet den på forhånd bestemte omkostningsfaktor bestemmes ved å korrelere tidligere eksisterende data for reparasjonsomkostninger for den angjeldende overflateseksjonsdel med soneområdet, eller ved å benytte.en pris for utskiftning av overflateseksjonsdelen dersom antallet av soner hvor beskadigelse har forekommet, er

.høyere enn en på forhånd bestemt takverdi, idet den på forhånd bestemte takverdi bestemmes ved å korrelere på forhånd eksisterende reparasjonsdata for den spesielle overflateseksjonsdel med det beskadigede sonetall for denne spesielle overflateseksjonsdel, (6) for enhver overflateseksjonsdel med et beskadiget på forhånd

valgt område beregnes multiplikasjonsproduktet av dybden målt

ifølge trinn (4) og antallet av soner hvor skade har forekommet, idet multiplikasjonsproduktet sammenlignes med minst ett multipli-kas jonsprbdukt som utgjør en takverdi og som indikerer et supplererende reparasjonsarbeide og som bestemmes ved å korrelere

på forhånd eksisterende reparasjonsdata for denne spesielle overflateseksjonsdel med et slikt multiplikasjonsprodukt for denne spesielle overflateseksjonsdel, og dersom multiplikasjonsproduktet ikke er mindre enn multiplikasjonsproduktet som utgjør takverdien, adderes omkostningene for dette supplerende reparasjons-arbeid under hensyntagen til reparasjonsomkostningene beregnet ifølge trinn (5) for denne spesielle overflateseksjonsdel, og (7) en ekstra pris for å reparere innvendige skader i hver overflateseksjonsdel med et beskadiget på forhånd valgt område beregnes ved å multiplisere dybden av den dypeste inntrengning i det beskadigede på forhånd valgte område med en på forhånd bestemt omkostningsfaktor pr. dybdeenhet for denne overflateseksjonsdel, idet den på forhånd bestemte omkostningsfaktor bestemmes ved å korrelere på forhånd eksisterende reparasjonsomkostningsdata for den spesielle overflateseksjonsdel med dybden av den dypeste inn-

trengning i denne spesielle overflateseksjondel, og som regel omfattende det trinn at reparasjonsomksotningene for alle beskadigede overf lateseks jonsdeler adderes for erholdelse av en suiti til hvilken vanligvis reparasjonsomkostningene eller utskift-ningsomkostningene for reparasjon eller utskiftning av karosserideler, som støtfangere,, frontlykter etc.., adderes.

Oppfinnelsen er således basert på den kjennsgjerning at det er blitt funnet at det foreligger et forholdsvis enkelt forhold mellom omfanget av den ytre skade og deformasjonsdybden og de virkelige reparasjonsomkostninger. Det har overraskende vist seg at de supplerende reparasjonsomkostninger som må legges til foruten forholdsvis lett beregnbare omkostninger for ytre skader og fastslått ved hjelp av en ytre besiktigelse (som en beskadiget støtfanger eller skvettskjerm, dør, frontpanel etc.) og som er forårsaket av en innvendig skade som ikke er synlig eller finnes ved den utvendige besiktigelse (som en beskadiget innvendig frontpanel, en innvendig terskeldel, dørstolpe etc.),1 kan korreleres på en enkel og reproduserbar måte med den ovennevnte største inntrengningsdybde for skader i visse valgte karosseriområder. Det har f .eks. vist seg tilstrekkelig å bestemme en største inntrengningsdybde for hver av front-, bak- og sidedelene av karosseriet forsåvidt som den angjeldende del omfatter hvilket som helst av de valgte områder og et slikt område er blitt beskadiget, idet inntrengningsdybden deretter settes i relasjon til på forhånd bestemte reparasjonsomkostningsdata pr. inntrengningsdybdeenhet og dessuten til på forhånd bestemte reparasjonsomkostningsdata, og"nærmere bestemt i det siste tilfelle vurdert sammen med fastslått ytre skadeområdeomfang.

Slike tilleggsreparasjonsomkostninger vil således skrive seg Både fra rene ekstraomkostninger og fra reparasjonstilleggs-arbeider.

Rene ekstraomkostninger forekommer for hver betsemt største inntrengninsdybde, og det er mulig å erholde disse i form av produktet av den fastslåtte største inntrengningsdybde og en på forhånd bestemt, statistisk erholdt omkostningsfaktor for den angjeldende karosseridel, f.eks. frohtdelen, sidedelen og bakdelen.

Tilleggsreparasjonsarbeidene er i det vesentlige av to forskjellige typer. Den første type innebærer at et reparasjonsarbeide for en utvendig karosseridetalj eller -deloverflate, som en ytre frontplate, og som betinges av skadeomfanget på detaljen eller deloverflaten, forandres til et dyrere alternativ, f.eks. fra retting til utskiftning. Den.annen type innebærer at en innvendig karosseridetalj hvis skade ikke kan bestemmes direkte ved en ytre besiktigelse, må repareres ved retting eller må ut-skiftes. Et eksempel på en slik detalj er en dørstolpe.

Det har vist seg at et tilleggsreparasjonsarbeide er en funksjon av produktet av den bestemte eller målte største inntrengningsdybde og omfanget av den tilknyttede eller dermed for-bundne ytre skade eller overflateskade. For en skade i fronten kan således et (multiplikasjons)produkt som beskrevet ovenfor forandre en reparasjonsforholdsregel som er blitt bestemt ved omfanget av skaden og som omfatter retting av en utvendig frontplate, f.eks. til utskiftning av den ytre frontplate og utretting av den indre frontplate eller alternativt til utskiftning både av den ytre og den innvendige frontplate. For beskadigelse av sidene, f.eks. av en skjerm eller dør i området for en dørstolpe, kan et produkt som beskrevet ovenfor gi en ren tilleggsforholdsregel i form av utretting eller utskiftning av dørstolpen, mens repara-sjonsforholdsreglene for skjerm og dør blir uforandret.

Det fremgår av det ovenstående at reparasjomsomkostnin-gene for en beskadiget karosseridetalj eller -deloverflate beregnes på basis av det fastslåtte skadeomfang for karosseridetaljen eller -deloverflaten og under hensyntagen til mulige ytterligere reparasjonsforholdsregler som angår den angjeldende karosseridetalj eller -deloverflate og som det fremgår av.de ovennevnte forhold erholdtved anvendelse av på forhånd eksisterende registrerte data for reparasjon av bilskader.

Det har ifølge oppfinnelsen også vist seg at reparasjonsomkostningene (uten hensyntagen til mulige ytterligere reparasjonsforholdsregler) for en beskadiget karosseridetalj eller -deloverflate kan beregnes i form av produktet av en omkostningsfaktor og skadeomfanget for den angjeldende detalj eller deloverf late, idet omkostningsfaktoren bestemmes på forhånd og lett kan erholdes ved å gjøre bruk av foreliggende registrerte data for reparasjon av bilskader. Denne beregning er gyldig opp til en maksimumspris som svarer til en overgang fra utretting til utskiftning eller skjøting (dvs. sveising i en erstatningsplate-del) av detaljen eller deloverf laten (Ldet denne overgang også kan - ; fremkalles direkte av en eventuell ytterligere reparasjonsforholdsregel ) .

For å beregne reparasjonsomkostningene for en beskadiget karosseridetalj eller -deloverflate som ikke påvirkes av noen supplerende reparasjonsforholdsregel, sammenlignes således det ytre omfang av skadehmed skadeomfangsgrense- eller -takverdien for forskjellige mulige reparasjonsalternativer, som utretting og utskiftning og skjøting, erholdt ved å gjøre bruk av de registrerte data for reparasjon av bilskader. Det tilhørende reparasjons-alternativ velges i avhengighet av utfallet av denne sammenlig-ning.

Da ca. 80 % av de bilskader som f.eks. i Sverige er aktuelle ved utnyttelse av den foreliggende oppfinnelse, omfatter skader på front- og/eller bakpartiet av biler som har motoren foran, har det vist seg at en fordelaktig utførelsform av oppfinnelsen omfatter at den største inntrengningsdybde for skader i bilens frontparti hhv. bakparti bestemmes, at det for skader i frontpartiet bestemmes en reparasjonsforholdsregel, som utretting og/eller utskiftning av en ytre og/eller innvendig frontplate eller plater, som funksjon av produktet av den fastslåtte største dybde av skaden i frontpartiet og områdeomfanget av skaden i frontplatene, idet funksjonen er korrelert til grense- eller takverdier for forskjellige reparasjonsforholdsregler erholdt for produktet av dybde x omfang ved å gjøre bruk av eksisterende registrerte data for reparasjon av bilskader, at omkostningene for skaden i fronten og bestemt ut fra dens ytre omfang under hensyntagen til reparasjonsforholdsreglen for skaden i frontpartiet bestemt som angitt ovenfor, beregnes, at omkostningene for skaden i bakpartiet bestemt ut fra dens ytre omfang, beregnes, og at en ekstra omkostning for dyp skade i frontpartiet og en ekstra omkostning for dyp skade i bakpartiet legges til, idet de ..ekstra omkostninger for skade både i frontpartiet og i bakpartiet er proporsjonale med den fastslåtte største skadedybde for det angjeldende parti i overensstemmelse med på forhånd eksisterende forhold erholdt ved å gjøre bruk av registrerte data for bilskade-omkostninger. Det har således vist seg at for de tilfeller som det her tas sikte på og som er beskrevet ved hjelp av eksempler, utgjør den supplerende reparasjonsomkostning for dyp skadeinntrengning i en bakre seksjon en ren ekstraomkostning (som er direkte proporsjonal med den målte største inntrengningsdybde), me ris en dyp skadeinntrengning i frontseksjonen innebærer en supplerende reparasjonsomkostning som utgjøres av en kombinasjon av en omkostning for supplerende reparasjonsforholdsregel eller reparasjonsforholdsregler og en ren ekstra omkostning.

Det skal fremheves at de ovennevnte forhold, omkost-ningsf aktorer og grense- eller takverdier bestemmes på forhånd og at de lett kan erholdes, f.eks. ved å besiktige skaden på en rekke biler på vanlig måte og dessuten på den måte' som anvendes ifølge oppfinnelsen, idet den på vanlig måte beregnede reparasjonsomkostning deretter analyseres statistisk i forhold til skadeomfang og inntrengningsdybde bestemt ved besiktigelsesmåten iføl-ge oppfinnelsen. Såkalt multippelregresjonsanalyse kan med fordel anvendes i dette tilfelle, og da denne analysetype er velkjent for fagmannen, skulle det ikke være nødvendig her å beskrive denne nærmere.

Selv om de ovennevnte forhold, omkostningsfaktorer og grense- eller takverdier selvfølgelig kan utarbéides for hver enkelt bilmodell, har det overraskende vist seg at en meget høy nøyaktighetsgrad kan erholdes ved å utarbeide og anvende forhold, omkostningsfaktorer og grense- eller takverdier som er felles for en rekke forskjellige bilmodeller av den samme generelle type, dvs. som har i det vesentlige den samme grunnkonstruksjon, f .eks., én normal 2-dørs sedan.

Det vil forstås at de omkostningsfaktorer som anvendes ifølge oppfinnelsen vil være avhengige av den gjeldende pris pr. arbeidstime og den gjeldende pris for reservedeler for den angjeldende bilmodell. Disse parametre kan tas i betraktning av en fagmann på enkel og selvklar måte ved å korrigere omkostnings-formelen erholdt ved hjelp av den ovennevnte analyse.

Oppfinnelsen agnår også en spesielt fordelaktig fremgangsmåte for å bestemme skadeomfanget på på forhånd bestemte ytre karosseridetaljer eller -deloverflater og også nødvendige inntrengningsdybder. Ifølge opnfinnelsen anvendes et skjematisk diagram av en bil og som foi delaktij kan orafatte flere projeksjo-ner, f.eks. slik at bilen vises forfra, bakfra, fra siden og ovenfra. På diagrammet er bilens ytre overflate delt opp, dvs.

de på forhånd bestemte ytre karosseridetaljer eller -deloverflater er merket ut og delt i et egnet antall i det vesentlige like store soner. Sonene består fortrinnsvis av firkanter, i et gitter. Sonene som utgjør en del av de ovennevnte områder som er blitt valgt på forhånd som forårsakende innvendige karosseriskader ved deformering, er spesielt avmerket, og dette gjør det enkelt å lokalisere og korrekt å måle inntrengningsdybdene som er nødven-dige for å bestemme supplerende reparas jonsomkostninger..

For å bestemme omfanget av den ytre skade er sonene eller firkantene i diagrammet og som svarer til det virkelige skadeomfang på bilen, avmerket. Det samlede antall av avmerkede soner eller firkanter for hver karosseridetalj edler -deloverflate ifølge diagrammet noteres og utgjør et mål på skadeomfanget for den spesielle detalj eller deloverflate.

Det har vist seg at ett og samme skjematiske diagram kan anvendes på flere bilmodeller av samme type eller av den samme grunnleggende konstruksjon. Antallet av skadesoner eller -firkanter som noteres under besiktigelse må imidlertid i dette tilfelle standardiseres for en detalj eller deloverflate før det anvendes for å beregne reparasjonsomkostningene for den angjeldende detalj eller deloverflate, i den grad detaljens eller delover-flatens virkelige størrelse avviker sterkt fra størrelsen som svarer til antallet av soner eller firkanter på det angjeldende diagram.

Områdeomfangene for ytre skade og som på denne måte er blitt fastslått av en inspektør (i form av numeriske verdier), og måleinntrengningsdybder (dybdemåling) eventuelt sammen med reparas jonsf orholdsregler som anbefales av inspektøren for hver karosseridetalj eller -deloverflate, kan om ønsket ganske enkelt rapporteres eller overføres, f.eks. via telefon, til et sentralt behandlingssted for hurtig å bestemme de samlede reparasjonsomkostninger i overensstemmelse med de ovenfor beskrevne prinsipper. Selv om det ikke er nødvendig, kan denne bestemmelse med fordel utføres under anvendelse av en regnemaskin hvori alle data som er nødvendige for omkostningsberegninger for forskjellige biltyper og -modeller, kan lagres. Det vil forståes at.Jdersom besiktigelsen utføres i et bilverksted og inspektøren har angitt en pris for den samlede reparasjon (basert på rapporterte anbefalte reparas jonsf orholdsregler ) , muliggjør den foreliggende oppfinnelse en meget enkel, men samtidig nøyaktig kontroll både av de sam-,lede reparasjonsomkostninger i henhold til den angitte pris og

av hver enkelt anbefalt reparasjonsforholdsregel.

Den foreliggende fremgangsmåte byr således på en rekke fordeler i forbindelse med en ukomplisert og normalt vanskelig skade, og disse fordeler kan oppsummereres som følger:

Hurtigere,. mer enkel og rimeligere skadebesiktigelse.

Forenklet håndtering av skadetilfeller for reparasjonsverksteder og forsikringsselskaper.

Effektiv omkostningskontroll kan erholdes.

Tilfellet kan normalt taes hånd om av andre personer enn skade-inspektører fra et forsikringsselskap.

Omkostnings- og metodeutviklinger kan følges kontinuerlig. Fremgangsmåten kan anvendes av reparasjonsverksteder for å gi

en hurtig og tilstrekkelig pålitelig prisantydning til f.eks. bilens eier.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli mer detaljert beskrevet ved hjelp av et utførelseseksempel og under henvisning til tegningen som skjematisk viser et diagram for en 2-dørs sedan med skade som er blitt identifisert i henhold til foreliggende fremgangsmåte.

Diagrammet i henhold til tegningen gir et fullstendig skjematisk bilde av et bilkarosseris ytre og er vist i form av fem delriss, hvorav

A viser bilen sett forfra,

B viser bilen sett bakfra

C viser bilen sett ovenfra,

D viser bilens venstre side, og

E viser bilens høyre side.

På hvert riss er et generelt kvadratisk nettverk plas-sert over detaljene eller deloverflåtene som er vist på det spesiell riss. Kvadratnettverkene legges således på at alle ytre karosserideler blir delt opp i et egnet antall kvadrater eller utvendige soner. Detaljer for hvilke omkostningene kan betrak-

tes som konstante dersom de beskadiges (utskiftning er nødven-dig) , som vinduer, frontlys, støtfangere<p>g baklys, er imidler-

tid avmerket som enheter eller har ett kvadrat pr. reservedels-detalj.

Riss A som viser bilen sett forfra, er delt opp_ i de følgende detaljer eller deloverflater: frontplate 1, høyre frontlys 2 (ett kvadrat), venstre frontlys 3 (ett kvadrat) og fremre støtfanger 4 (to kvadrater).

Riss B som viser bilen sett bakfra, er delt opp i de følgende detaljer eller deloverflater: bakplate 5, høyre bak-

lys 6 (ett kvadrat), venstre baklys 7 (ett kvadrat) og bakre støtfanger 8 (to kvadrat).

Riss C som viser bilen sett ovenfra, er delt opp i de følgende detaljer eller deloverflater: frontpanser 9, fremre karosseridel 10, frontrute 11 (ett kvadrat), tak 12, bakvindu 13 (ett kvadrat), bakre øvre karosseridel 14 og kuffertlokk 15.

Rissene D og E som viser bilen.sett hhv. fra venstre

og høyre, er delt opp i de følgende detaljer eller deloverflater: venstre og høyre forskjerm hhv. 16 og 17, venstre og høyre dør hhv. 18 og 19, venstre og høyre bakskjerm hhv. 2 0 og 21, venstre og høyre terskel hhv. 22 og 23 og takstolper 24.

På hvert av rissene A, B, D og E er stipling eller et annet egnet middel blitt anvendt for å avmerke de kvadratiske om.---

-råder eller soner hvor den største inntrengning skal måles for

hver av front-, bak- og sideseksjonene dersom disse områder er blitt skadet. Områdene omfatter de deler av karosseriet hvor er-faring tilsier at en innvendig skade vil oppstå eller mest sannsynlig vil oppstå på grunn av inntrykking.

Diagrammet vist ved hjelp av de forskjellige riss kan med fordel utgjøre et besiktigelsesskjerna som også omfatter et program for alle de ovennevnte detaljer eller deloverflater og med fordel også visse ytterligere enhetsdetaljer eller komponenter (som alltid skiftes ut dersom beskadiget), som grill og støt-fangerhorn. Utformningen av skjemaet er slik at antallet av skaderuter kan noteres for hver detalj eller enhet og dessuten som et forslag angående den type av reparasjon eller reparasjonsforholdsregler som skal tas, som R (utretting), B (utskiftning) og S (skjøting) . Skjemaet omfatter også plass for å notere den største inntrengningsdybde i fronten, bakdelen, høyre side og venstre side. Skjemaet kan også med fordel være slik utformet at det på dette tillates å notere ytterligere vesentlige data angående bilen og andre data som normalt er forbundet med en besiktigelse eller med et skadeskjema.

På rissene A, C og D er^vist et eksempel på avkryssing basert på en verkstedbesiktigelse av bilens ytre for ifølge oppfinnelsen å bestemme den nødvendige reparasjon av den beskadigede bil. Det fremgår av riss A at frontskaden omfatter frontstøtfangeren 4

(én rute), venstre lyskaster (én rute) og frontplaten (seks ruter). Det fremgår av riss C at skaden på panserlokket 9 også omfatter seks ruter, og av riss D fremgår det at skaden på den venstre forskjerm 16 omfatter elleve ruter. Hva gjelder fronten kan den største inntrengningsdybde måles på det avmerkede punkt 25 under lyskasteren 3 innenfor det skraverte område, og den målte inntrengningsdybde antas her å være 5 cm. Denne opplysning' noteres på skadeskjemaet som forutsettes sendt til et forsikringsselskap eventuelt sammen med de foreslåtte forholdsregler som må

taes for de angjeldende skadede deler. Disse foreslåtte forholdsregler kan antas å være B (dvs. utskiftning) av en støtfangerenhet, venstre lyskaster 3, ytre frontplate og venstre forskjerm 16, og R (utretting) av panserlokket 9.

På grunnlag av de ovennevnte data kan reparasjonsomkostningene nu beregnes av forsikringsselskapet på følgende måte (sone-normering, dvs. rutenormering antas å være unødvendig).

Prisen for å: erstatte en f rontstøtf angerenhet og en lyskaster taes direkte fra prislister.

For frontplaten 1 undersøkes først hvilke reparasjonsforholdsregler som må tas for et skadeomfang på 6 ruter. Det antas at ruteantallet i det foreliggende tilfelle befinner seg under takverdien for det antall skaderuter som vil angi at den ytre frontplate heller bør skiftes ut enn å utrettes. Virkningen av en mulig innvendig skade må imidlertid også bestemmes, og produktet av antallet av skaderuter (6) og den største inntrengningsdybde i frontplaten (5 cm) regnes ut. Produktet er 5 x 6 = 30, og det antas at denne verdi befinner seg godt over den takverdi som angir en supplerende prisøkende reparasjonsforholdsregel i form av utskiftning av frontplaten, men godt under den takverdi som angir den supplerende prisøkende reparasjonsforholdsregel i form av utskiftning både av den ytre og den indre frontplate. Omkostningsoverslaget vil derfor i dette tilfelle utgjøres av omkostningene-for å reparere frontplaten 1, beregnet som omkostningene for å erstatte den ytre frontplate, plus en ekstra omkostning for dybdeskaden som er 5 ganger det beløp som er blitt bestemt som omkostningsfaktoren (pris pr..cm inntrengningsdybde) som gjelder for bilens frontdel.

Hva gjelder forskjermen 16 undersøkes på lignende måte først hvilken reparasjonsforholdsregel som tilsies av et skadeomfang svarende til 11 ruter. Det antas at i det foreliggende tilfelle er antallet av ruter høyere enn takverdien for det antall skaderuter som antyder utskiftning av forskjermen isteden for å rette denne ut. Omkostningene ved å reparere forskjermen 16 vil således utgjøres av prisen for å skifte denne ut, og denne pris kan taes direkte fra prislister.

Det undersøkes til slutt hvilken reparasjonsforholdsregel som tilsies av et skadeomfang som svarer til 6 ruter på panserlokket 9. Det antas at i det foreliggende tilfelle er dette ruteantall lavere enn takverdien for antallet av skaderuter som antyder utskiftning av panserlokket isteden for å rette dette opp. Prisen for å reparere panserlokket 9 vil derfor være 6 ganger den angjeldende prisfaktor for panserlokket (pris pr. rute for å rette opp denne spesielle deloverflate).

Reparasjonsomkostningene kan nu bestemmes ved å summere de ovenfor beregnede delomkostninger.

Det vil forståes at en fremgangsmåte som beskrevet ovenfor gjør det mulig på enkel måte å kontrollere hver foreslått forholdsregel som er blitt anbefalt av verkstedet, og dessuten å kontrollere en eventuell anslått reparasjonspris fra verkstedet. Det bør her bemerkes at et skadebesiktigelsesskjerna som"anvendt ifølge oppfinnelsen med fordel kan suppleres med en rekke fotografier av skaden og tatt av verkstedet, idet disse fotografier muliggjør en god kontroll med at skadedataene notert på skjemaet ikke er overdrevne eller på annen måte ukorrekte hva gjelder skadens omfang og dybde.

Eksempel

Relevante tall fra virkeligheten er nedenfor angitt for en skade som antydet på skjemaet og generelt omtalt ovenfor. Tal-lene gjelder en 2-dørs sedan av merket Opel Record, modell 1976 og modellkode 031176, og er basert på prissituasjonen i Sverige i november 1976. Tall er angitt for forskjellige beskadigede bil-detaljer:

1) Fremre støtfanger: Utskiftningspris sv.kr. 135

2) Venstre lyskaster: Utskiftningspris sv.kr. 284

3) Frontplate: Prisfaktor for utretting sv.kr. 27,75 pr. rute.

Takverdien for utskiftning av den ytre frontplate er 9. Takverdien for utskiftning av både den ytre frontplate og den indre frontplate er 80.

Utskiftningsprisen for den ytre frontplate er sv.kr. 84 5.

Utskiftningsprisen for den ytre og indre frontplate er sv.kr. -994 .

Prisfaktoren for dypfrontskade er s<y>.kr. 38,68 pr. cm inntrengningsdybde.

En fastslått skadeomfang i fronten svarende til verdien 6 ville som sådant antyde at reparasjon

burde foretas i form av utretting fordi denne verdi 6 er lavere enn takverdien på 9. Sammen med en målt inntrengningsdybde

i fronten på 5 cm fås imidlertid et multi-plikas jonsprodukt av 6 x 5 = 30. Dette produkt er høyere enn den ovennevnte første takverdi på 9 som antyder at den ytre frontplate bør erstattes i stedet for å rettes opp. Da produktet er mindre enn den ovennevnte annen takverdi på 80^ antyder produktet også at den innvendige frontplate ikke behøver å skiftes ut. Den beregnede repa-

rasjonsomkostning for skaden i frontplaten vil derfor utgjøres av summen av utskiftningsprisen for den ytre frontplate på sv.kr. 845 og en ekstrapris for en dyp skade på 5 x sv.kr. 38,68, dvs. 845 + 193 = sv.kr. 1038. 4) Venstre forskjerm: Prisfaktor for oppretting sv.kr. 27,75 pr. rute.

Takverdi for utskiftning er 6.

Utskiftningspris sv.kr. 421.

En fastslått verdi for skadeomfanget på 11 antyder at utskiftning bør finne sted fordi 11 er høyere enn takverdien 6.

Den beregnede reparasjonspris for venstre forskjerm vil således utgjøres av prisen for utskiftning av denne, dvs. sv.kr. 421. 5) Panserlokk: Prisfaktor for oppretting sv.kr. 27,75 pr. rute.

Takverdi for utskiftning 8.

En fastslått verdi for skadeomfanget av 6 antyder at oppretting bør finne sted fordi denne verdi er mindre enn takverdien 8. Den beregnede reparasjonsomkostning for panserlokket vil således være 8 ganger prisen for oppretting pr. rute, dvs. 8 x 27,75 = sv.kr. 222.

Reparasjonsomkostningen beregnet ifølge oppfinnelsen vil således utgjøres av summen av de fem delomkostninger, dvs. 135 +

284 + 1038 + 421 + 222 = sv.kr. 2100, plus en opprinnelig system-pris som for den foreliggende bil er sv.kr. 189. Den samlede beregnede reparasjonsomkostning vil således være 2100 + 189 = sv.kr. 2289.

Det bør bemerkes at denne samlede sum ikke omfatter lak-keringspris. Da lakkeringsprisen imidlertid ikke påvirkes av en mulig dyp skade, men bare står i forhold til hver ytre beskadiget detalj uavhengig av om denne rettes opp eller skiftes ut, kan prisen lett taes ut fra prislister for lakkering. I dette eksempel var prisen for sprøytelakkering sv.kr. 450 slik at den sam-

lede reparasjonsomkostning var 2289 + 450 = sv.kr. 2739.

Det bør også bemerkes at en takverdi som antyder at en beskadiget del heller bør skiftes ut enn å rettes opp, kan være betraktelig lavere enn en verdi eller et tall for skaderuter som ville innebære en pris for oppretting som i det vesentlige ville svare til prisen for å skifte ut delen. Dette har sin grunn i at det har vist seg at vanligvis for.etas utskiftning med et mindre tall av skaderuter på grunn av slike forhold som typen av skaden, opprettingsmuligheter og personalets dyktighet etc. Dette innebærer imidlertid også at dersom et verksted f.eks. an-befaler oppretting selv om en beregning utført i henhold -til oppfinnelsen antyder at en utskiftning bør finne sted og en slik oppretting er mindre kostbar enn utskiftning, bør selvfølgelig denne anbefaling følges.

Dersom det skulle være ønsket i det minste delvis å overføre den foreliggende oppfinnelse til et datasystem, anbefales de følgende punkter for systemrutinen: (1) Den første data som mates inn i systemet, er en kode som antyder den bilmodell som skal gjøres til gjenstand for et prisoverslag. Dersom det ved undersøkelse av registeret over modeller viser seg at modellen ikke omfattes av systemet, avbrytes behandlingen.

(2) Fra skjemaet som skadeomfanget og deformasjon

var avmerket på,mates antallet av skaderuter (dvs. soner) pr. deloverflate og den foreslåtte forholdsregel (cf. punkt 4 nedenfor) inn i systemet i henhold til gitte retningslinjer, og dessuten dybden for en eventuell dyp inntrengning i spesifiserte områder i bilens front, sider og bakdel .

Systemet kontrollerer de innmatede data for å fastslå hvorvidt disse er sannsynlige innenfor gitte grenser, og dersom en uoverensstemmelse her skulle foreligge, avbrytes behandlingen. (3) Dersom ett og det samme skjema for innmating av data anvendes for flere bilmodeller ved ytre karosserikomponenter som ikke har det samme areal, utføres standardisering av ruteantallet (eller andre soner) pr. komponent på dette trinn. (4) For hver karosserikomponent med flere alternative forholdsregler (utretting, utskiftning, skjøting etc.) er en

grense blitt angitt.

Denne grense representeres ved det antall ruter (eller soner med annen form) opp til hvilket en spesiell forholdsregel statistisk er den mest sannsynlige^/^isse grenser er blitt bestemt på basis av statistiske data oppsamlet fra verksteder for reparasjon av karosserier.

Grensen antyder med andre ord det punkt ved hvilket en mindre kostbar reparasjonsmetode avvises i favør av en mer kostbar reparasjonsmetode på grunn av skadeomfanget. (5) Etter at grenseundersøkelsen er blitt utført bestemmes den nødvendige forholdsregel basert på det prinsipp at denne skal utgjøres av det rimeligst mulige alternativ som antydet ved hjelp av grenseundersøkelsen og de forholdsregler som er foreslått som følge av de innmatede data.

Det bør bemerkes at systemet derfor godkjenner en foreslått forholdsregel uavhengig av grensen dersom forslaget innebæ-. rer en lavere pris. (6) Til slutt foretas en prisberegning ved hjelp av prisformler de arbeider som er blitt bestemt skal utføres, og prisen for å lakkere materialene.

Den anslåtte samlede reparasjonsomkostning kan deretter anvendes for å kontrollere eller fremlegge et pristilbud for det angjeldende arbeide.

Det er klart at de samme trinn kan utføres med eller uten mekanisk , elektrisk eller elektronisk utstyr, men at,

som vanlig,medgått tid og arbeidsomkostninger kan reduseres sterkt dersom ett eller flere trinn av den foreliggende fremgangsmåte og som ikke krever manuelt arbeide eller inngrep, f.eks. rene be-regninger, utføres maksinelt og/eller ved hjelp av erindrings- og gjenfinningsmetoder slik at hver beregning og korrelasjon ikke behøver gjentatt å måtte utføres manuelt.

Claims (32)

1. Fremgangsmåte for å bestemme reparasjonsomkostninger for bilkarosseriskader og som kan være utelukkende basert på utvendig inepeksjon av skaden, karakterisert ved at a) det utvendige omfang av skaden på utvendige karroseri-detaljer eller -deloverflater som på forhånd er blitt fastslått for bilen, anslås, b) den største inntrengningsdybde for skaden i et område for de på forhånd fastsatte utvendige karosseridetaljer eller -deloverflater og som er blitt valgt på forhånd som utsatt for innvendig karosseriskade når den ytre karosseridetalj eller -deloverflate i dette område deformeres, bestemmes, c) reparasjonsomkostningene for de på forhånd bestemte karosseridetaljer eller -deloverflater som er beskadiget, beregnes , og d) omkostningene for å reparere innvendig karosseriskade som tilleggsreparasjonsomkostning beregnes i henhold til en på forhånd fastslått korrelasjon mellom den største inntrengningsdybde i ett eller flere av de på forhånd valgte områder ifølge trinn b) og denne tilleggsreparasjonsomkostning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at tilleggsreparasjonsomkostningen utgjøres av ytterligere reparasjonsforholdsregler og/eller rene tilleggsomkostninger som har en på forhånd bestemt korrelasjon med den største inntrengningsdybde i ett eller flere av de på forhånd valgte skadeområder.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den største inntrengningsdybde i hvert beskadiget, på forhånd valgt område i deloverflater eller karosseridel i bilens front, bakside og frontsider bestemmes i den utstrekning hver av disse deloverflater eller karosserideler omfatter ett eller flere av de beskadigede på forhånd valgte områder.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at reparasjonsomkostningen for en beskadiget karosseridel eller -deloverflate bestemmes ut fra det iakttagbare og målbare omfang av utvendig skade på karosseridetaljen eller -delover flaten, og at prisen for ytterligere reparasjonsforholdsregler bestemmes innen disse beskadigede valgte områder basert på det iakttagbare omfang av ytre skade på karosseridelen eller -deloverflaten.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at prisen for ytterligere reparasjonsforholdsregel bestemmes som funksjon av multiplikasjonsproduktet av (1) den største inntrengningsdybde i et beskadiget valgt område og (2) en tilknyttet utvendig iaktagbar og målbar areal-omfangsenhet for skaden på .en ytre deloverflate eller karosseridel hvori det beskadigede valgte område befinner seg•

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at skadeomfanget på en på forhånd bestemt del eller deloverflate av bilen måles, skadeomfanget uttrykkes ved hjelp av arealenheter, dybden av den dypeste inntrengning i et beskadiget valgt område innenfor grensene for den på forhånd bestemte karosseridel eller -deloverflate måles, den målte inntrengningsdybde uttrykkes i enheter for lengde eller dybde, dybde- eller lengdeenhetene multipliseres med arealenhetene, og prisen for ytterligere reparasjoner bestemmes som funksjon av produktet fra denne multipli-kasjon.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at reparasjonsomkostningen for en beskadiget karosseridetalj eller -deloverflate beregnes ved at (1) omfanget av skaden på den ytre karosseridel eller -deloverflate bestemmes og uttrykkes i arealenheter, (2) en prisfaktor for reparasjoner pr. arealenhet for den beskadigede karosseridel eller -deloverflate bestemmes på forhånd ut fra allerede foreliggende data, (3) arealenhetene multipliseres med prisfaktoren pr. arealenhet, og (4) produktet fra multiplikasjonen anvendes som reparas jonsomkostningsoverslag for den beskadigede karosseridel eller -deloverflate, forutsatt at produktet fra multiplikasjonen ikke overskrider prisen for å skifte ut eller skjøte karosseridetaljen eller -deloverflaten.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert , ved at omfanget av den ytre karosseridel eller -deloverflate beregnes uttrykt i arealenheter, og at antallet av arealenheter multipliseres med en på forhånd bestemt prisfaktor- pr. arealenhet. ,

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en ren tilleggsomkostning for innvendig karosseriskade innenfor et beskadiget valgt område beregnes som følger: (1) den største inntrengningsdyBde i det beskadigede valgte område måles, og de således erholdte dybde- eller lengde-enheter multipliseres med en på forhånd bestemt prisfaktor pr. dybde- eller lengdeenhet for den angjeldende karosseridel hvor det beskadigede valgte område befinner seg, for erholdelse av en ren tilleggsomkostning for innvendig karosseriskade innen det beskadigede valgte område.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for å bestemme en ren tilleggsomkostning for innvendig karosseriskade innen et beskadiget valgt område, hvor omkostningen beregnes som produktet erholdt ved multiplisering av (1) den målte største inntrengningsdybde i forbindelse med skaden innen det valgte område og (2) en på forhånd be-temt prisfaktor for den angjeldende karosseridel hvori det beskadigede, valgte område befinner seg.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den- største inntrengningsdybde for skaden i en bils front-eller bakdel bestemmes innen de beskadigede .valgte områder for .bilens front- eller bakdeloverflater, den innvendige frontskade eller den innvendige skade i bilens bakdel bestemmes som funksjon av produktet av den målte største dybde av skaden i front- eller de bakre deloverflater, omregnet til enheter for dybdemåling, og omfanget av skaden i front- eller de bakre delplater, omregnet til enheter av arealmåling , idet funksjonen reguleres av på forhånd foreliggende takverdier for forskjellige reparasjonsforholdsregler erholdt ved å multiplisere de samme dybdeenheter og arealenheter som erholdt fra foreliggende data, idet omkostningen for den ytre skade på front- eller bakplatene bestemmes, en ekstra omkostning for dyp skade i front- eller de bakre delseksjoner av bilen tilføyes, idet de ekstra omkosninger for skade både i de fremre og bakre deler av bilener proporsjonale med dybden av den, målte største skadedybde for delen av den angjeldende bil i overensstemmelse med et på forhånd beatemt forhold mellom dyp skade og største skadedybde erholdt ved å anvende allerede foreliggende omkostningsdata for bilskader og data for den største skadedybde.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at for å beregne skade deles bilens ytre opp skjematisk i det minste i ytre front-, bakre og sidedeloverflater og ytre karosse-ridetal jer, og disse oppdeles deretter i en rekke i det vesentlige like soner, idet antallet av soner for en karosseridel eller en -deloverflate hvor skaden som måles har funnet sted, derved ut-gjør et arealmål for omfanget av skaden som har funnet sted i den spesielle karosseridel eller-deloverflate.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at : .. valgte områder innen de nevnte soner hvor det er sannsynlig at en innvendig skade også er blitt påført når en ytre skade har funnet sted i disse soner, identifiseres spesielt for å lette en beregning av prisen for å reparere innvendige skader basert på lokaliseringen og omfanget av ytre skader.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at et skjematisk diagram for en bils overflate anvendes for å lette nedtegningen av det ytre omfang av den påfør-te skade, idet diagrammet er forsynt med sonene og de valgte områder for å lette en hurtig nedtegning av lokaliseringen og omfanget av den påførte skade.

15. Fremgangsmåte for hurtig å bestemme prisen for å reparere skadede karosseridetaljer eller -deloverflater ut fra det iaktbare og målbare omfang av en utvendig skade på disse, karakterisert ved at omfanget av den ytre skade bestemmes og uttrykkes i arealenheter, og at det således bestemte antall av arealenheter multipliseres mecf^å -forhånd bestemt' prisfaktor pr. arealenhet og som er blitt bestemt ut fra tilgjengelige data som korrelerer arealomfanget av utvendig skade for spesielle beskadigede karosseridetaljer eller -deloverflater med prisen for å reparere disse.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at for beregning deles i det minste en bils ytre front-, bakre og. sidedeloverflater opp i soner med tilnærmet det samme areal, og at skadeomfanget bestemmes ved å bestemme det antall soner hvori skaden er blitt påført, og det således erholdte tall multipliseres deretter med en faktor som utgjøres av prisen for reparasjon pr. areal^ sone og bestemt ut fra allerede foreliggende data for reparasjonsomkostninger.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at valgte områder identifiseres spesielt innen disse soner hvor det er sannsynlig at en innvendig skade av en bil har forekommet når en skade er blitt påført på en ytre overflate av ett av disse valgte områder, idet dybden av den største inntrengning i et slikt valgt område bestemmes og den målte dybde multipliseres med en prisfaktor som på forhånd ér blitt bestemt ved å korrelere allerede foreliggende data for reparasjonsomkostninger for - innvendige skader og dybde for den dypeste inntrengning i det angjeldende spesielt valgte område, slik at det fås en indikasjon på omkostningen for innvendige reparasjoner innenfor det valgte område hvor skaden er blitt påført.

18. Fremgangsmåte for å beregne omkostninger for reparasjon-av et bilkarosseri, karakterisert ved at (1) en bil deles skjematisk opp i ytre deloverflateseksjoner; (2) de ytre deloverflateseksjoner deles opp i soner med på forhånd bestemt tilnærmet likt areal, (3) på forhånd valgte arealer av de ytre deloverflate-seksjoher hvor en ytre skade mest sannsynlig vil føre til og svare til en innvendig skade, defineres, (4) dybden av den største inntrengning i hvert av disse skadede, på forhånd valgte områder måles, (5) reparasjonsomkostningene for hver beskadiget, ytre deloverflateseksjon beregnes ved å multiplisere antallet av soner hvori skade er blitt påført, med en på forhånd bestemt prisfaktor pr. sone, idet.den på forhånd bestemte prisfaktor er blitt bestemt ved å korrelere allerede eksisterende.reparasjonsomkostningsdata for den angjeldende deloverflateseksjon med sonearealet, eller ved å benytte en utskiftningspris for deloverflateseksjonen dersom antallet av soner hvori skade er blitt påført, er høyere enn et på forhånd bestemt maksimumstall, idet det på forhånd bestemte maksimumstall bestemmes ved å korrelere allerede eksisterende reparasjonsdata for den spesielle deloverflateseksjon med skade-sonetallet for den spesielle deloverflateseksjon, (6) multiplikasjonsproduktet av den ifølge trinn (4) målte dybde og antallet av soner hvori skade er blitt påført, beregnes for hver deloverflateseksjon med et beskadiget på forhånd valgt område, multiplikasjonsproduktet sammenlignes med minst ett maksimumsmultiplikasjonsprodukt som indikerer en til-leggsreparas jonsf orholdsregel og som bestemmes ved å korrelere allerede eksisterende reparasjonsdata for denne spesielle deloverflateseksjon med et slikt multiplikasjonsprodukt for denne spesielle deloverflateseksjon, og dersom multiplikasjonsproduktet ikke er mindre enn maksimums-multiplikasjonsproduktet, tilføyes prisen for tilleggsreparasjonsforholdsregelen med hensyntagen til reparasjonsprisen beregnet i ' trinn (5) for den spesielle deloverf lateseks jon, og (7) en ekstra pris for å reparere innvendig skade i hver deloverflateseksjon med et beskadiget på forhånd valgt område beregnes ved å multiplisere dybden av den største inntrengning i det beskadigede på forhånd valgte område med en på forhånd bestemt prisfaktor pr. dybdeenhet for denne deloverflateseksjon, idet den på forhånd bestemte prisfaktor bestemmes ved å korrelere allerede eksisterende reparasjonsomkostningsdata for den spesielle deloverflateseksjon med dybde av den største inntrengning i denne spesielle deloverflateseksjon.

19. Fremgangsmåte for å bestemme reparasjonsomkostninger for karosseriskader på biler og utelukkende basert på en ytre skadebesiktigelse, karakterisert ved at a) det 'ytre skadeomfang bestemmes på ytre karosseridetaljer eller -deloverflater som på forhånd er blitt bestemt for bilen, b) den største inntrengningsdybde for skaden innen områder av de på forhånd bestemte ytre karosseridetaljer eller -deloverflater valgt som forårsakende innvendige karosseriskader når de deformeres, bestemmes, og c) omkostningene for å reparere de respektive på forhånd bestemte karosseridetaljer eller -deloverflate som er beskadiget, beregnes, idet virkningen av en mulig innvendig karosseriskade tas i betraktning og prisen for denne beregnes ved at inntrengningsdybden bestemt ifølge trinn b) korreleres med forhold mellom , den største inntrengningsdybde og tilleggsreparasjonsomkostninger i form av tilleggsreparasjonsforholdsregler og/eller rene ekstraomkostninger, idet disse forhold erholdes ved å benytte registrerte bilskadereparasjoner.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at en største inntrengningsdybde bestemmes for hver av front-, bak- og sideseksjonene av karosseriet i den utstrekning den respektive seksjon omfatter ett eller flere valgte områder som er blitt beskadiget.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 19 eller 20, karakterisert ved at omkostningene for å reparere en skadet karosseridetalj eller -deloverflate beregnes under hensyntagen til skadeomfanget for karosseridetaljen eller -deloverflaten bestemt som beskrevet i trinn b) og under hensyntagen til muligetilleggs-reparas jonsf orholdsregler som gjelder den angjeldende karosseridetalj eller -deloverflate og som fremgår av det ovennevnte erholdte forhold.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 19 - 21, karakterisert ved at en tilleggsreparasjonsforholdsregel er en funksjon av produktet av den største inntrengningsdybde bestemt som beskrevet i trinn b) og et tilknyttet skadeomfang.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 19-22, karakterisert ved at reparasjonsomkostningen for en beskadiget karosseridetalj eller-deloverflate beregnes som produktet av en prisfaktor erholdt statistisk og av omfanget opp til en maksimumspris som svarer til utskiftning eller skjøting av detaljen eller deloverf laten, forutsatt at den samme tilleggsreparasjonsforholdsregel ikke direkte angir denne maksimumspris.

24. Fremgangsmåte ifølge krav-19 -23, karakterisert ved at den rene ekstraomkostning for innvendige karosseriskader beregnes som produktet av den bestemte største inntrengningsdybde som er forbundet med den angjeldende skade, og en prisfaktor for den tilknyttede karosseridel, f.eks. frontseksjon, bakseksjon eller side.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 19- 24, karakterisert ved at den støste inntrengningsdybde for skaden i bilens hhv. front- og bakseksjon bestemmes som beskrevet i trinn b), en reparasjonsforholdsregel, som oppretting og/eller utskiftning av en ytre og/eller innvendig frontplate eller -plater kan bestemmes for skaden i frontseksjonen som funksjon av produktet av den bestemte største skadeinntrengning i frontseksjonen og omfanget av skaden i frontplatene, idet funksjonen korreleres med maksimumsverdier for forskjellige reparasjonsforholdsregler erholdt for produktet av dybde og omfang, omkostningene for skaden bestemt ut fra dens ytre omfang beregnes under hensyntagen til reparasjons-forholdsregelen for skade på frontseksjonen og bestemt som beskrevet ovenfor, og en ekstra omkostning tilføyes for dyp skade i frontseksjonen og en ekstraomkostning for dyp skade i bakseksjonen, idet ekstraomkostningene for skade både i frontseksjonen og bakseksjonen står i direkte sammenheng med den bestemte største skadedybde for den angjeldende seksjon i overensstemmelse med sammenheng erholdt ved den nevnte benyttelse av bils.kadeomkost-ninger.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 19-25, karakterisert ved at for å beregne omkostningene for å reparere en beskadiget karosseridetalj eller -deloverflate sammenlignes det ytre skadeomfang med utarbeidede skadeomfang-maksimumsverdier for forskjellige reparasjonsalternativer, som opprettting, utskiftning og skjøting.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 19-2,6, karakterisert ved at et skjematisk diagram for, den angjeldende bilseJcsjon benyttes for å bestemme skadens utvendige omfang, idet de på forhånd bestemte utvendige karosseridetalj er, eller -deloverflater er notert på diagrammet og delt • opp i et egnet antall av soner med i det vesentlige samme størrelse, idet antallet av soner i en karosseridetalj eller -deloverflate og som svarer til skaden utgjør et mål på skadeomfanget.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at det anvendes et skjematisk diagram hvor sonene som er tilknyttet de valgte områder, er spesielt identifisert.

29. Fremgangsmåte for å bestemme skader på kjøretøy for å anslå reparasjonsomkostninger, karakterisert ved at det tilveiebringes et diagram med en rekke forskjellige riss av et kjøretøy, idet hvert riss er forsynt med ett eller flere områder som er delt opp i et mønster av soner med tilnærmet samme størrelse og sonene avmerkes i overensstemmelse med tilsvarende ytre beskadigede områder av et beskadiget kjøretøy og de avmerkede soner innen hvert av disse områder på rissene legges sammen slik at det fåes tallmessige analoger for omfanget av den ytre skade på kjøretøyet, og. den største inntrengningsdybde av en utvendig synlig deformasjon av kjøretøyet måles på på forhånd be stemte steder som er valgt som representerende innvendig skade på kjøretøyet når dette er deformert på disse steder.

30. Fremgangsmåte for å anslå omkostninger for å reparere skadede kjøretøyer, karakterisert ved at skaden på kjøretøyet bestemmes ved fremgangsmåten ifølge krav 29, hvoretter de numeriske resultater erholdt ved de trinn at de avmerkede soner summeres og at den største deformasjonsdybde måles, korreleres med reparasjonsomkostninger som omfatter faktorer erholdt fra statistisk anslåtte sammenheng mellom målinger av største inntrengningsdybder og derav sannsynligvis forårsaket innvendig skade på kjøretøyet.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 29 eller 30, karakterisert ved at et antall av sonene, identifiseres på rissene som representerende de på forhånd bestemte steder på kjøretøyet.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 29-31, karakterisert ved at områdene på rissene overensstemmer med forskjellige komponenter eller overflatedeler av kjøretøyet.