NO783824L - Fortilsetningsmiddel for enmavede dyr. - Google Patents

Description

"Fortilsetningsmiddel for enmavede dyr"

Oppfinnelsen,vedrører fortilsetningsmidler for enmavede dyr på basis av findelt grunnfor med en tilsetning av en organisk syre med konserverende virkning, et salt av en organisk syre med konserverende virkning eller en blanding av disse syrer og salter, samt en fremgangsmåte for fremstilling av disse fortilsetningsmidler.

Det er kjent at friskt, ikke tørket grønnfor, f.eks. gress eller lucerne, praktisk talt utelukkende gis som for til drøvtyggere. Enmavede dyr trenger derimot et kvalitativt annet for. Eksempelvis er griser ikke i stand til å gjøre seg nytte av vesentlige mengder av råfiberholdig materiale. Man har på den annen side betenkeligheter overfor råfibéroppslutning av friskt for med natronlut, da det er kjent at man derved må regne med ødeleggelse av eggehviten. Råfiberoppslutningen er hittil bare blitt anbefalt for halm, som så.etter oppslutningen må betraktes som rent karbohydratfor, slik at eggehvite må tilsettes ved foringen (K. Nehring, Lehrbuch der Tierernahrung und Futterraittel-kunde, 7. opplag, 1961, s. 410, Neumann Verlag, Radébeul).

Friskt grønnfor og silofor av dette anvendes riktignok for foring av griser, f.eks. ved foring av soer" ved begynnelsen av drektighétstiden. Friskt grønnfor og silofor er imidlertid hittil ikke blitt anvendt ved hurtiggjøfling i svineoppSrett på grunn av følgende ulemper: a) Forgriser trenger et høykonsentrert og lettfordøyelig for; normalt grønnfor er imidlertid bare i besiddelse av et middels

energi- og eggehviteinnhold.

b) Forgriser kan bare oppta relativt små tørrstoffmengder fra det vanligvis lite findelte grønnfor. c) Friskt grønnfor ville, da det er svært lite lagringsdyktig, i. månedene mai til oktober daglig måtte hentes fra jordet, d) Med tiltagende vegetasjonsvarighet forandrer næringsstoffinnholdet i grønnforet seg fra dag.til dag. Det er derfor

ikke mulig å sørge for dyrenes næringsbehov på riktig måte ved daglig innhøsting av foret.

e) Friskt grønnfor lar seg meget dårlig konservere. Som en mulig kons erver ingsmet ode kommer hittil bare (~en'silering i

betraktning, hvorved imidlertid 20-45% av næringsstoffinnholdet går tapt. Dette tap kan reduseres med opp til 15% ved tilstrebet anvendelse av ensileringsmidler. Dessuten ville bortskaffeise av silosaften idag fremkalle uløselige problemer.

f) Det er meget vanskelig, for ikke å si overhodet ikke mulig,

å fore friskt, ensilert grønnfor i ikke-findelt tilstand

over automatiske foringsanlegg.

g) Friskt og ensilert grønnfor, som ofte er tilsmusset, oppviser en høy andel av mikroorganismer som har negativ innvirkning

på vektutviklingen til griser i vekst.

Man har funnet at fortilsetningsmidler på grunnlag av grønnfor ikke har de ovennevnte ulemper når grønnforet er findelt og tilsatt 1-5 vekt% av en organisk syre med konserverende virkning, et salt av en organisk syre med konserverende virkning eller en blanding av disse syrer og/eller salter.

Tilsetning av organiske syrer med konserverende virkning respektive salter av disse reduserer innhøstningen til 3-4 slåtter med et relativt konstant næringsstoffinnhold pr. år, hindrer vekst av mikroorganismer og konserverer det findelte grønnfor uten de ulemper som opptrer ved ensiléring..

De ulemper som foring med grønnfor hittil har vært be-heftet med, lar seg oppheve ved tilsetning av for eksempel propionsyre: Den daglige innhøsting kan reduseres til 3-4 slåtter pr. år, hvorved næringsstoffinnholdet forblir relativt konstant. Konservering med organiske syrer eller salter av slike lar seg gjennomføre uten problemer. Foret oppviser ingen som helst mikroorganismebesetning og kan anvendes universelt. I tillegg til dette forhøyes energiinnholdet i grønnforet ved tilsetning av

de organiske syrer, eksempelvis propionsyre, betydelig. Råfiber-rike komponenter kan utelates fra foret. Foret kan på grunn av den grøtaktige form lett gis til dyrene.

Fortilsetningsmidlene i henhold til oppfinnelsen opptas daglig overraskende nok selv av grisunger i vektområdet opp til ca. 25 kg i svært store mengder. Videre er det overraskende at tørrstoffet i den formengde som gis, for en stor del kan bestå av fortilsetningsmidlene i henhold til oppfinnelsen.

Friskt grønnfor har et bare middelmådig energi- og eggehvite-innhold, men har et relativt stort innhold av fordøyelig råprotein. Lysin-innholdet i lucerne eller tysk beitegress er 4 til 5 ganger høyere enn hos bygg.

Ved tilsetning av for eksempel propionsyre stiger energi-innholdet i grønnforet betraktelig. Ved.et totalt næringsstoffinnhold i propionsyren på 1200 g/kg øker energi-innholdet i det findelte og konserverte grønnfor fra 540 g til ca. 650 g samlet næringsstoff pr. kg tørrstoff. (K. Nehring, Lehrbuch der Tierernahrung und Futtérmittelkunde, 7. opplag, 1961, s. 220, Neumann Verlag, Radebeul).

Som organiske syrer med konserverende virkning kommer alifatiske karboksylsyrer med 1-4 karbonatomer, fortrinnsvis maursyre, eddiksyre og propionsyre, særlig propionsyre, og benzosyre, i betraktning. Likeså egnede tilsetninger for det findelte grønnfor er saltene av disse syrer, f.eks. alkalimetallsaltene, jordalkalimetallsaltene, aluminiumsaltene, ammoniumsaltene, særlig natriumformiat, kalsiumformiat, alurainiumforraiat, natrium-propionat, kalsiumpropionat, ammoniumpropionat og ammoniumisobutyrat.

Konserveringsmidlene kan tilsettes det findelte grønnfor alene eller i blanding, hvorved blandinger av syrene, blandinger av saltene eller også blandinger av syrer og salter kommer i betraktning. Den mengde av konserveringsmiddel som anvendes, er avhengig av den forutsatte lagringstid og temperaturen som fortilsetningsmidlet lagres ved. Vanligvis er det tilstrekkelig med en tilsetning av 1-5 vekt%, regnet på grønnforet, av en av disse syrer eller et av disse salter respektive en blanding. Hensiktsmessig anvender man ved tilsetning av enkeltkomponenter 1,5-3 vekt% maursyre eller dens salter, 2-4 vekt% eddiksyre eller benzosyre eller deres salter, 1-2,5 vekt% propionsyre eller dens salter og 1-2 vekt% ammoniumisobutyrat.

De nye fortilsetningsmidler oppnås ved at man slår grønn-for i relativt ung, lite tredannet tilstand og kjører det inn straks eller etter visning. Det således praktisk talt uten tap oppnådde grønnfor findeles ved hjelp av egnet teknikk, eventuelt til en grøtaktig konsistens, og tilsettes 1-5 vekt% konserveringsmiddel, hvorved konserveringsmidlet fordeles så homogent som mulig.

Grønnfor som egner seg til fremstilling av fortilsetnings-raidlet i henhold til oppfinnelsen, er gress, lucerne, sukkerroeblader og mellomfrukter, så som markstammekål, turnips, oljereddik, forsennep, sommer-raps og bladkål. Foretrukket grønnfor er gress. Utnyttelse av sukkerroeblader har en spesiell betydning, da disse idag etter sukkerroe-innhøstningen til dels pløyes ned igjen.

For findeling av grønnforet egner f.eks. en moser seg,

som vanligvis anvendes for findeling av sukkerroer. For fremstilling av fortilsetningsmidlet i henhold til oppfinnelsen, eksempelvis ved anvendelse av gress, er en findeling til gress-fibre på flere centimeters lengde tilstrekkelig.

Fordøyeligheten av den organiske substans av eksempelvis til en grøt findelt, konservert gress er bedre enn hos høy av samme opprinnelse.

Fordøyeligheten av den organiske substans av gressgrøt

og høy:

Ved den anvendte testmetode anvendes cellulose-nedbrytende mikroorganismer. Da disse med tiltagende propionsyreinnhold i næringssubstratet blir mer inaktive, synes produktene som har et innhold av propionsyre, å være mindre fordøyelige enn de formidler som er fri for organiske syrer. Dette kan forklares slik at den testede gressgrøt med tiltagende propionsyreinnhold har en avtagende fordøyelighetsverdi.

For å redusere råfiberinnholdet i grønnforet kan det findelte grønnfor før tilsetning av en syre eller en syreblanding med konserverende virkning tilsettes natriumhydroksyd, hvorved det oppnås en oppslutning av råfibrene. For en slik oppslutning er det tilstrekkelig med en tilsetning av 0,5-2,5 vekt% natriumhydroksyd, regnet på grønnfor, hvorved natriumhydroksydet hensiktsmessig tilblandes i form av natroniut. Godt egnet er en 50%ig natronlut.

Råfiberoppslutningen foregår som regel hensiktsmessig ved romtemperatur i løpet av 1 minutt og opp til 24 timer. Deretter tilsettes for nøytralisasjon av natronluten en for konservering egnet syre eller en syreblanding, til en pH-verdi <7 nås. Den ut over den for nøytraliseringen av natronluten overskytende mengde av konserveringsmiddel retter seg, som anført ovenfor, etter den for fortilsetningsmidlet forutsatte lagringstid og lagringstemperatur. For nøytralisering av natronluten og for konservering av det findelte grønnfor kan eventuelt de for konservering av grønnforet anvendelige organiske syrer, også anvendes i blanding med saltsyre eller fosforsyre, hvorved andelen av. den mengde organisk syre som er nødvendig for konservering, ikke må underskrides.

Overraskende fører behandlingen med natronlut ikke til en nedbrytning av de aminosyrer som inneholdes i grønnforet.. Som følgende tabell viser,, er lysin- og metionin-innholdet i en gress-grøt som er konservert med propionsyre uten respektive med'forut-gående natronlutoppslutning den samme innenfor den analytiske feilmargin. Tilsetning av natriumbisulfitt viser seg ved for-hindring av oksydasjonsprosesser å innvirke gunstig på aminosyre-stabiliteten.

Aminosyreinnhold i g AS/16 g N

En ytterligere fordel ved oppslutningen med natronlut ligger i at fordøyeligheten av den organiske substans respektive eggehvitefraksjonen kan økes. Særlig stiger fordøyeligheten av eggehviten med stigende natronlut-tilsetning. Følgende tabell viser de resultater som ble oppnådd ved in vitro-tester. Fordøyelighet av den organiske substans respektive av eggehvitefraksjonen

Det findelte, eventuelt med natronlut behandlede, og deretter konserverte grønnfor kan lagres i forrådsbeholdere i kort tid eller, i avhengighet av tilsetning av konserveringsmiddel også i lengre tid, uten tap, f.eks. i binger til rot-

frukter som er foret med folie. Det kan tas ut av forråds-beholderen ved hjelp av egnede redskaper eller for hånd og bringes til blandekaret i et foringsanlegg, fra hvilket det sam-men med de andre forbestanddeler pumpes til troen. Det findelte grønnfor.med grøtaktig konsistens egner seg problemløst for foring over et flytendefo<r>in<g>sanle<g>g.

Fortilsetningsmidlene i henhold til oppfinnelsen kan gis til enmavede dyr, f.eks. griser og fjærkre. Særlig egner de seg som for for grisunger og gjøgriser.

Grisunger viser, når de får høyverdig for, i vektområdet på ca..10-25 kg en meget intens vekst. Formidler hvis forverdi skal undersøkes, lar seg særlig godt teste hos slike dyr, da disse straks reagerer med en mangelfull vektøkning hvis det i det samlede for inneholdes store andeler av formidler som bare er dårlig eller middelmådig utnyttbare. Således er det mulig, særlig ved hjelp av den ved grisunge-forsøket registrerte samlede vektøkning, respektive den daglige vektøkning, å avgi en sikker uttalelse angående verdien av de undersøkte formidler for grise-ernæring.

Eksempel 1

Bedømmelse av findelt og med propionsyre konservert, eventuelt på forhånd med natronlut behandlet gress ved hjelp av grisunger

For utførelse av foringsforsøket ble 60 grisunger holdt i et fullklimatisert grisehus. Den gjennomsnittlige vekt av dyrene var ved begynnelsen av forsøket ca. 12 kg. Det ble dannet 5 foringsgrupper å 12 dyr, hvorved dyregruppene under forsøkstiden på 11 dager fikk et forskjellig sammensatt for:

Gressgrøten inneholdt tilsetninger av 2 vekt% propionsyre resp. 2 vekt% 50%ig natronlut + 2 vekt% propionsyre. Høyet stammer fra det samme utgangsmateriale som gressgrøten.

Ved sammenstillingen av forporsjonen ble det tilstrebet å gi alle forsøksdyrene like store mengder av næringsstoffer. Bare foringsgruppe 5 fikk en mindre næringsstofftilførsel (negativkontroll).

Forporsjonene for grisungene fra foringsgruppene 2, 3 og 4 besto i hvert tilfelle i de første 7 dager av 8,3% og i de følg-ende 4 dager av 16,7% av de angitte gresskonserver. For dette formål ble en like stor andel av bygg og eggehvitekonsentråt (forhold 5:1) uttatt fra forporsjonen.

Næringsstoffinnholdet i gresskonservene som ble brukt som for, i % av tørrstoff, er sammensatt som følger (bestemmelse i henhold til Weender-anal<y>semetoden*)):

Etter foring av forrasjoner som besto av 8,3% av de for-skjellige gresskpnserver, opptrådte det ingen vekstdepresjoner.

Ved fordobling av andelene av gresskonsérver i forporsjonen til 16,6% kom det bare hos dyrene i foringsgruppe 4 (høy) til sterke vekstdepresjoner. Den beste økning hadde de dyr hvis forporsjon besto av 16,6% gress, oppsluttet og konservert.

Sunnheten og velbefinnendet hos grisungene ble heller ikke forstyrret ved de høyere gress- og høyandeler i forporsjonen. Ekskrementene oppviste en utpreget fast konsistens.

Forsøket viser at gressgrøt som er konservert med propionsyre<p>g eventuelt på forhånd oppsluttet med natronlut, gjerne etes av grisunger og selv i større andeler i forporsjonen ikke frem-kaller noen fordøyelsesdepresjoner, mens tørket gress (høy) bare kan tilsettes til smågrisforet i mindre andeler. Grisungene er

i stand til å oppta gressgrøt som ér konservert med propionsyre i en mengde av opp til 1,25 kg pr. dag.

Eksempel 2

Bedømmelse av findelt og med propionsyre konserverte roeblader ved hj elp av grisunger

For utførelse av foringsforsøket ble 59 grisunger holdt i et fullklimatisert grisehus. Den gjennomsnittlige vekt av dyrene var ved forsøkets begynnelse ca. 12 kg. Det ble dannet 5 foringsgrupper å 12, resp. 11 dyr, hvorved dyregruppene i forsøks-tiden, 4 uker, fikk for som var forskjellig sammensatt.

De findelte roeblader inneholdt tilsetninger av 1 vekt% propionsyre. Forblandingen av bygg + eggehvitekonsentrat ble innstilt til et råproteininnhold på ca. 18%. Den inneholdt i

.tillegg vitaminer, mineralstoffer og sporelementer.

Ved sammensetningen av forporsjonen ble det tilstrebet å gi alle forsøksdyr like store mengder av næringsstoffer. Bare foringsgruppe nr. 5 fikk liten næringsstofftildeling (negativkontroll).

Næringsstoffinnholdet i foret under de enkelte forings-avsnitt fremgår av følgende tabell.

Som det fremgår av følgende tabell, viser foringsgruppene 2 og 3, som fikk findelte roeblader konservert med propionsyre, en sammenlignbar vektøkning med positivkontrollgruppen. For-skjellene i vektøkning, på grunn av findelingsgraden til roe-bladene, er bare svært små. Påfallende er den forholdsvis lille vektøkning ved foring med ensilerte roeblader (foringsgruppe 4)i Negativkontrollen oppviser omtrent de samme økninger som den gruppe som fikk ensilerte roeblader.

Forsøket viser at findelte roeblader som er konservert med propionsyre, fordras og nyttiggjøres av grisunger i vektområdet 12-25 kg uten problemer. Opp til 22% av forets tørrstoff kan utbyttes med roeblad-tørrstoff uten at grisungenes sunnhfets-tilstand påvirkes.

Eksempel 3

Nyttiggjørelse av findelte roeblader konservert med propionsyre, hos gjøsvin

23 griser med en gjennomsnittlig vekt på ca. 25 kg ved forsøkets begynnelse ble holdt i et fullklimatisert grisehus. Dyrene fikk først, i løpet av 14 dager, en forblanding som besto av bygg + eggehvitekonsentrat. Deretter ble det dannet to grup-per bestående av 12 resp. 11 dyr. Kontrollgruppen med 12 dyr fikk under forsøkets varighet fortsatt bygg + eggehvitekonsentrat, mens forsøksgruppen som besto av 11 dyr, ble foret med en grøt av roeblader som inneholdt 1,7 vekt% propionsyre som tilsetning. Næringsstoffinnholdet i de anvendte formidler pr. kg ut-

(inklusive 20,4 g totalt næringsstoff tilsvarende propionsyre-tilsetningen).

Tørrstoffinnholdet i de findelte roeblader lå gjennomsnittlig på 13,3%.

Mengde og sammensetning av forporsjonen fremgår av følgende tabell:

Følgende tabell viser at gjøsvin i vektområdet 25-100 kg fordrar og tåler findelte roeblader, konservert med propionsyre, til erstatning for bygg. Vektøkningene er hos forsøksgruppen av samme størrelsesorden som hos kontrollgruppen.

Resultater fra vektkontrollen;

Claims (5)

1. Fortilsetningsmiddél for enmavede dyr på grunnlag av grønnfor, karakterisert ved at det inneholder findelt grønnfor med en tilsetning av i-5 vékt% av en organisk syre med konserverende virkning, et salt av en organisk syre med konserverende virkning eller en blanding av disse syrer og salter.

2. Fortilsetningsmiddél som angitt i krav 1, karakterisert ved at det inneholder 1-5 vekt% av en alifatisk karboksylsyre med 1-4 karbonatomer, et salt av en av disse karboksylsyrer eller en blanding av disse syrer og/eller salter.

3. Fortilsetningsmiddél som angitt i krav 1, karakterisert ved at det som alifatisk karboksylsyre inneholder propionsyre eller salter av propionsyre eller blandinger av propionsyre og/eller salter av denne.

4. Fortilsetningsmiddél som angitt i krav 1, karakterisert ved at grønnforet er findelt gress eller roeblader.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av et fortilsetningsmiddél som angitt i krav 1, karakterisert ved at man a) findeler grønnfor, b) eventuelt blander det med 0,5-2,5 vekt% natriumhydroksyd, regnet på grønnforet, og deretter c) tilsetter 1-5 vekt^, regnet på grønnforet, av en organisk syre med konserverende virkning eller av en blanding av organiske syrer med konserverende virkning.