NO783286L - Fremgangsmaate og innretning for registrering av et modulert elektrisk signal som representerer videoinformasjon paa en registreringsflate - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår registrering eller skriving av et frekvensmodulert elektrisk signal på en informasjonsbærende overflate av et videoplateelement i form av en lineær rekke av første og andre tegn som er anbragt på sporliknende måte på overflaten.

Innretningen for skriving av et frekvensmodulert signal på et videoplateelement omfatter en bevegelig skrivestråle og et videoplateelement som er montert på en dreieskive eller platetal-lerken. Dreieskiven drives av en bevegelsesstyremontasje som roterer platen nøyaktig i en sirkel med en konstant rotasjonshastighet, og en translasjons-drivmontasje for å translere skrivestrålen med meget konstant og meget lav hastighet langs en radius av den roterende plate. Rotasjonsdriften av platen er synkronisert med translasjonsdriften av skrivestrålen for å danne et spiralspor med forutbestemt stigning. I en foretrukket utførelse er avstanden mellom tilstøtende spor av spiralen to ym fra senter til senter. Tegnene dannes med en bredde på én ym. Dette etterlater et mel-lomspor- eller beskyttelsesområde på én ym mellom tegn i tilstøten-de spor. Dersom det ønskes, kan tegnene dannes som konsentriske sirkler ved å translere i inkrementale trinn i stedet for å translere med en konstant hastighet slik som nettopp beskrevet.

I en foretrukket utførelse er en mikroskop-objektivlinse plasert med en konstant høyde over videoplateelementet på et luftlager. Denne objektivlinse benyttes for å fokusere skrivestrålen på den lysfølsomme overflate av videoplateelementet. Den konstan-te høyde er nødvendig på grunn av objektivlinsens korte brennvidde. En 0,65 NA tørrmikroskop-objektivlinse benyttes for å fokusere skrive-laserstrålen mot et punkt med en diameter på én ym på det lysfølsomme belegg. På grunn av at belegget roterer med en forholdsvis høy hastighet, avhenger lengden av de tegn som dannes i det lysfølsomme belegg, av den tidslengde som punktintensiteten overstiger den som er nødvendig for å danne et slikt tegn.

En lineært polarisert argon-ionelaser benyttes som kilde for skrivestrålen. En Pockels-celle benyttes for å rotere skrivestrålens polarisasjonsplan i forhold til dens faste plan med lineær polarisasjon. En lineær polarisator svekker den roterte skrivestråle i en grad som er proporsjonal med differansen i polarisa-sjon mellom lyset i skrivestrålen og den lineære polarisators akse. Kombinasjonen av en Pockels-celle og en lineær polarisator modulerer skrivestrålen med den videoinformasjon som skal lagres. Denne modulasjon følger det mønster som tilveiebringes av styresignaler som fremskaffes av en Pockels-celledriver.

Det videosignal som skal registreres, tilføres til en frekvensmodulatorkrets. Utgangssignalet ffamodulatorkretsen er en firkantbølge hvis frekvens er proporsjonal med videosignalet. Varigheten av hver syklus av firkantbølgeformen er variabel slik det er karakteristisk for et frekvensmodulert signal. Slik det er karakteristisk for en firkantbølge, har den et øvre spenningsnivå og et nedre spenningsnivå. Firkantbølgens øvre og nedre spennings-nivåer forsterkes av en Pockels-celledriver og benyttes til å styre Pockels-cellen. Pockels-cellen.endrer polariaasjonsvinkelen for det gjennom denne passerende lys som reaksjon på detøyeblikkelige spenningsnivå for det styresignal som tilføres av Pockels-celledriveren.

I en første operasjonsmodus som reagerer på det ene spenningsnivå for det firkantformede styresignal som tilføres til en Pockels-celledriver, passerer lysstrålen uhindret gjennom kombinasjonen av Pockels-celle og lineær polarisator med en første intensitet som er tilstrekkelig til å danne et første tegn i et lysfølsomt belegg. Når styresignalet endres slik at det representerer sitt andre spenningsnivå, dreier Pockels-cellen polarisasjo-nen av det lys som utgjør skrivestrålen til en ny polarisasjonsvinkel. På grunn av denne endring i polarisasjon av det lys som danner skrivestrålen, opptrer en viss tilpasning mellom polarisasjonsvinkelen for det lys som kommer fra Pockels-cellen, og den foretrukne polarisasjonsvinkel for den lineære polarisator. I denne situasjon virker den lineære polarisator som en svekker og mindre lys passerer gjennom den lineære polarisator. Dette redu serer skrivestrålens lysintensitet under den intensitet som kreves for å danne et slikt første tegn i det lysfølsomme belegg.

En del av skrivestrålen avføles av en-Pockels-celle-stabiliseringskrets for å opprettholde den gjennomsnittlige effekt av den modulerte skrivestråle på et forutbestemt nivå på tross av endringer i Pockels-cellens overføringskarakteristikk frembragt på grunn av små temperaturvariasjoner. Stabiliseringskretsen omfatter en nivåjusteringskrets for selektiv justering av effekt-nivået for å danne et tegn i forskjellige lysfølsomme belegg slik som senere beskrevet.

Forskjellige typer av videoplateelementer kan benyttes

i forbindelse med denne skrivemetode og skriveinnretning. Hvert slikt element har en forskjellig konfigurasjon. I en første konfigurasjon omfatter videoplateelementet et gla ss ^substrat- med en øvre overflate som bærer et tynt metallbelegg som et lysfølsomt belegg. I denne konfigurasjon danner skrivestrålen åpninger med variabel lengde på sporliknende måte i metallbelegget.

Skrivestrålens intensitet justeres eller innstilles slik at en åpning dannes for eksempel under hver positiv halvperiode av det frekvensmodulerte signal som skal lagres, og ingen åpning dannes under den negative halvperiode. De første og andre tegn som er representative for den lagrede informasjon, er følge-lig en lineær rekke åpninger som er adskilt av et mellomliggende parti av overflatebelegget.

I denne første konfigurasjon avdekkes et parti av glass-subtratet i hver åpning. Det avdekkede parti av glassubstratet fremkommer som et område med ikke-speilende lysreflektivitet for en innfallende lesestråle. Det mellomliggende parti av metallbelegget som gjenstår mellom åpningene, fremkommer som et område med speilende lysreflektivitet, og ved hjelp av denne anordning med speilende reflektivitet returnerer en vesentlig del av det reflekterte lys langs banen for den innfallende lysstråle, dvs. ved 180° reversering i baner mellom de innfallende og reflekterte strålebaner. Ikke-speilende reflektivitet betyr at ingen vesentlig del av den innfallende stråle reflekteres langs banen for den innfallende stråle.

I en andre konfigurasjon omfatter videoplateelementet et glassubstrat med en overflate som bærer et tynt skikt av lys-resistent materiale ("photeresist") som lysfølsomt belegg. I denne konfigurasjon danner skrivestrålen områder med variabel lengde av eksponert og ueksponert fotoresist-materiale på sporliknende måte i fotoresist-belegget. Skrivestrålens intensitet innstilles slik at et område med eksponert eller avdekket fotoresist-materiale dannes for eksempel under positive halvperioder av det frekvensmodulerte signal som skal lagres, og et område med ueksponert fotoresist-materiale står igjen under de negative halvperioder. De første og andre tegn som er representative for den lagrede informasjon, er følgelig en lineær rekke av eksponerte henholdsvis ueksponerte partier av overflatebelegget.

En foretrukket utførelse av en leseinnretning benytter en leselaser for frembringelse av en polarisert, kollimert lysstråle med en foretrukket polarisasjonsvinkel. Et optisk lesesystem retter og avbilder laserstrålen slik at den faller på de tegn som bæres av videoplateelementets overflate. Videoplateelementet benyttes for lagring av et frekvensmodulert signal på ele-mentets overflate i form av en lineær rekke områder. Områdene er vekselvis speilende lysreflekterende og ikke-speilende lysreflekterende. Et optisk system for lesing fokuserer lesestrålen mot et lyspunkt som er ca. 1 ym i diameter, og retter det'fokuserte punkt slik at det treffer den lineære rekke av områder. Leses trå-lens intensitet innstilles slik at et tilstrekkelig sterkt reflektert lesestrålesignal oppfanges av det optiske lesesystem.

En bevegelsesstyremontasje roterer videoplasteelementet med en jevn hastighet som er tilstrekkelig til å rekonstruere fre-kvensen av det opprinnelig lagrede, frekvensmodulerte signal. Et typisk frekvensmodulert signal som er lagret på denne måte, varierer i frekvens mellom 2 MHz og 10 MHz. Videoplateelementets rotasjonshastighet innstilles fortrinnsvis på ca. 1800 omdr. pr. minutt for å endre det romlig lagrede, frekvensmodulerte signal til et elektrisk signal i sann tid. Bevegelsesstyremontasjen omfatter en translasjonsdrivmontasje for å translere lesestrålen med en meget konstant og meget lav hastighet langs radien av den roterende plate, slik at strålen faller på den lineære rekke av lys-ref lekterende og lysspredende områder på platen.

Den reflekterte lesestråle som oppfanges av det optiske lesesystem, rettes mot en lysfølende krets for å endre den intensitetsmodulerte, reflekterte lysstråle til et frekvensmodulert

elektrisk signal som svarer til den intensitetsmodulerte, reflekterte lysstråle.

Et polarisasjonsselektivt, stråledelende element er anbragt i lesestrålebanen mellom lese-laserkilden ogvideoplateelementet. Etter at lesestrålen passerer gjennom det polarisasjonsselektive, stråledelende element er lese-lysstrålen lineært polarisert i det foretrukne plan. En kvartbølgeplate er anbragt mellom utgangen fra det polarisasjonsselektive, stråledelende element og videoplateelementet.Kvartbølgeplaten endrer lyset i lesestrålen fra lineær polarisasjon til sirkulær polarisasjon. Det reflekterte lys beholder sin sirkulære polarisasjon til det passerer gjennom kavrtbølgeplaten for andre gang. Under denne andre passasje gjennom kvartbølgeplaten endres det reflekterte lys ved sirkulær polarisasjon tilbake til lineært polarisert lys som er dreid 90° fra det foretrukne plan som ble etablert av det polari-sas jonsselektive , stråledelende element slik som foran beskrevet.

Det polarisasjonsselektive, stråledelende element reagerer på denne 90°'s forskyvning i den reflekterte lysstråle for å avlede eller omdirigere den reflekterte stråle til den lysfølsomme krets og hindrer den reflekterte lysstråle fra å inntre på nytt i lese-laserkilden.

En spredelinse benyttes i det optiske lesesystem for å spre den i hovedsaken parallelle lysstråle fra lese-laserkilden, slik at den i det minste fyller objektivlinsens inngangsåpning.

I en andre utførelse av det optiske lesesystem er et optisk filter plasert i den reflekterte lesestrålebane for å fil-trere ut alle andre bølgelengder av lys enn den lysbølgelengde som er generert av leselaserkilden.

I en registreringsinnretning benyttes lesefunksjonen alene for å innskrive den frekvensmodulerte informasjon i et videoplateelement. I en videoplatespiller benyttes lesefunksjonen alene for å gjenvinne den frekvensmodulerte informasjon som er lagret på videoplateelements overflate. I en tredje operasjonsmodus er lese- og skrivefunksjonene kombinert i en eneste maskin. I dette kombinerte apparat benyttes leseinnretningen for å kontrollere nøyaktigheten av den informasjon som innskrives av skrive-

innretningen.

For å realisere overvåkningsfunksjonen, blir lesestrålen fra helium-neon (He-Ne)-leselaseren tilføyd i skrivestrålebanen. Leseoptikken innstilles for å rette lesestrålen gjennom mikrosko-pets objektivlinse i en liten vinkel i forhold til skrivestrålen. Vinkelen velges slik at lesestrålen belyser et område på det

samme spor som skrives av skrivestrålen, men ved et punkt som ligger ca. 4 - 6 ym nedstrøms fra skrivepunktet. Nærmere bestemt avbildes lesestrålen på det informasjonsspor som nettopp ble dannet av skrivestrålen. Tilstrekkelig tid er blitt tillatt for at in-formasjonstegnene skal kunne dannes på videoplateelementet. På denne måte avbildes lesestrålen på vekslende områder med forskjellig reflektivitet. I én utførelse av leseinnretningen treffer lesestrålen de partier av metallet som ikke er blitt oppvarmet av skrivestrålen, og treffer også det glassubstrat som er blitt eksponert eller avdekket i de åpninger som nettopp er blitt dannet av skrivepunktet.

Områdene med forskjellig reflektivitet virker slik at de endrer en innfallende lesestråle med konstant intensitet til en intensitetsmodulert, reflektert lesestråle.

I denne overvåknings-operasjonsmodus velges leselaserstrålen slik at den arbeider ved en bølgelengde som er forskjellig fra bølgelengden for skrivelaserstrålen. Et bølgelengdeselektivt optisk filter er anbragt i banen for den reflekterte lysstråle og har et passbånd som omfatter leselaserstrålen. En eventuell leselaserstråleenergi som følger lesestrålens refleksjonsbane, utestenges av filteret og kan derfor ikke forstyrre leseprosessen.

Overvåknings-operasjonsmodusen benyttes ved tidspunktet for innlesing av videoinformasjonen påvideoplateelementet som et hjelpemiddel for kontroll av kvaliteten av det signal som registreres. Utgangssignalene fra lesebanen fremvises på et oscilloskop og/eller en fjernsynsmonitor. Den visuelle inspeksjon av dette fremvisningssignal indikerer om tegnene dannes med den foretrukne relative pulslengde (pulsforhold). Det foretrukne pulsforhold oppnås når lengden av et speilende reflekterende område, som representerer en halvperiode av et frekvensmodulert signal, i gjennomsnitt er den samme som det neste etterfølgende område med ikke-speilende reflektivitet, som representerer den neste påfølgende halvperiode

av et frekvensmodulert signal.

Overvåknings-operasjonsmodusen eller modusen med lesing etter skriving utnyttes også i en feilkontrollerende modus, særlig dersom informasjon av digital type innskrives. Inngangsvideoin-formasjonen forsinkes i et intervall som er lik de kumulative verdier av den tidsforsinkelse som begynner med frekvensmodulasjonen

av det fullførte videoinformasjonssignal under skriveprosessen, og fortsetter gjennom frekvensdemodulasjonen av det gjenvunne reflekterte signal fra avfølingskretsen, og som omfatter gangtid- eller løpetidforsinkelsen for det punkt på lagringselementet som beveger seg fra punktet for lagring av det tilførte video informasjonssignal til treffpunktet for leselysstrålen. Den gjenvunne informasjon sammenliknes deretter med den forsinkede inngangsinformasjon for å kontrollere nøyaktigheten. Eksistensen av altfor mange ulikheter vil være et grunnlag for enten på nytt å kontrollere og innstille innretningen eller å kassere platen.

Leseinnretningen er egnet for benyttelse sammen med et vanlig fjernsynsapparat ved å tilføye en mellomfrekvensmodulator for å tilføye videosignalet til en passende bærefrekvens som er avstemt til en av kanalene i et vanlig fjernsynsapparat. Fjern-synsapparatet- behandler da dette signal på samme måte som de som mottas fra en vanlig senderstasjon.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et blokkdiagram av leseinnretningen, fig. 2 viser et tverrsnittsbilde av et videoplateelement før skriving på dette ved benyttelse av den på fig.

1 viste skriveinnretning, fig. 3 viser et ufullstendig grunnriss

av et videoplateelement etter at skriving har funnet sted ved benyttelse av skriveinnretningen ifølge fig. 1, fig. 4 viser en bølgeform av et videosignal som benyttes i skriveinnretningen på fig. 1, fig. 5 viser en bølgeform av et frekvensmodulert signal som benyttes i skriveinnretningen på fig. 1, fig. 6 er et diagram som viser intensiteten av skrivelaseren som benyttes til skriveinnretningen på fig. 1, fig. 7 er et diagram som viser den modulerte

skrivestråle slik den er endret av skriveinnretningen på fig. 1, fig. 8 viser et radialt tverrsnittsbilde etter linjen 8 - 8 på

fig. 3, fig. 9 viser et detaljert blokkskjema av en passende beve-gelsesstyremontas je , fig. 10 er et blokkskjema som viser en lese-

innretning, fig. 11 er et blokkskjema som viser en kombinasjon av en lese- og skriveinnretning, fig. 12 er en skjematisk fremstil-

ling som viser lese- og skrivestrålen som passerer gjennom en eneste objektivlinse slik den benyttes i blokkskjemaet på fig. 1,

og fig. 13 viser et kretsskjema av en passende stabiliseringskrets for benyttelse i skriveinnretningen som er vist på fig. 1.

På de forskjellige figurer er samme henvisningstall benyttet for å angi samme element. Uttrykkene registrering og lagring er benyttet ensbetydende med uttrykket skriving. Uttrykket gjenvinnelse er benyttet ensbetydende med uttrykket lesing.

Innretningen for lagring av video informasjon i form av et frekvensmodulert signal på et informasjonslagringselement 10 er vist på fig. 1. En informasjonssignal-kildekrets 12 benyttes for å tilveiebringe et informasjonssignal som skal registreres. Dette informasjonssignal, som er til stede på en ledning 14, er et frekvensmodulert signal hvis informasjonsinnhold er i form av en bærefrekvens med frekvensendringer i tid som representerer den informasjon som skal registreres. Fig. 5 viser et typisk eksempel på et frekvensmodulert signal. Informasjonssignal-kildekretsen 12 benytter en videosignalkrets 16 for å tilveiebringe et informasjonssignal på en ledning 18 hvis informasjonsinnhold er i. form av enspen-ning som varierer méd tiden; Fig. 4 viser et typisk eksempel på

et spenningssignal som varierer med tiden. En frekvensmodulatorkrets 20 reagerer på videosignalkretsen 16 for å omforme det tidsvarierende spenningssignal til det frekvensmodulerte signal på ledningen 14 slik det er vist på fig. 5.

Informasjonslagringselementet 10 er montert på en plate-tallerken eller dreieskive 21. Elementet 10 er vist på fig. 2

uten noen tegn dannet på dette og omfatter et substrat 22 med en første overflate 24 og et lysfølsomt belegg 26 som dekker den før-ste overflate 24. En bevegelsesstyremontasje 28 bibringer jevn bevegelse til lagringselementet 10 i forhold til en skrivestråle 29' frembragt av en lyskilde 30. Bevegelsesstyremontasjen 28 er vist og beskrevet mer detaljert i forbindelse med fig. 9. Beve-gelsesstyremontas jen 28 omfatter en rotasjonsdrivkrets 32 for tilveiebringelse av jevn rotasjonsbevegelse til informasjonslagringselementet 10, og en translasjonsdrivkrets 34 som er synkronisert med rotasjonsdrivkretsen 32 for å bevege den fokuserte lysstråle

29' radialt over belegget 26. Bevegelsesstyremontasjen 28 omfatter videre en elektrisk synkroniseringsmontasje 36 for opprettholdelse av et konstant forhold mellom den rotasjonsbevegelse som overføres til elementet 10 av rotasjonsdrivkretsen 32, og den translasjonsbevegelse som overføres til lysstrålen 29 av translasjonsdrivkretsen 34.

Lyskilden 30 tilveiebringer en lysstråle 29 som har tilstrekkelig intensitet til å samvirke med eller endre belegget 26 når belegget er i bevegelse og plasert på det bevegelige informasjonslagringselement 10. Lysstrålens 29' intensitet er dessuten tilstrekkelig til å frembringe permanente tegn i belegget 26 som er representative for den informasjon som skal registreres. En passende lyskilde 30 består av en skrivelaser for frembringelse av en kollimert skrivestråle av polarisert, monokromatisk lys.

Idet det igjen henvises til fig. 2, er det der vist et tverrsnittsbilde av en første utførelse av et passende videoplateelement 10. Et passende substrat 22 er fremstilt av glass og har en jevn, flat, plan første overflate 24. Det lysfølsomme belegg 26 er dannet på overflaten 24.

I en av de viste utførelser er belegget 26 et tynt, ugjennomsiktig, metallisert skikt som har passende fysikalske egenskaper for å tillate lokal oppvarming som reaksjon på direkte påvirkning av skrivelysstrålen 29 fra skrivelaseren 30. Under drift forårsaker oppvarmingen lokal smelting av belegget 26 ledsaget av tilbaketrekning av det smeltede materiale mot omkretsen av det smeltede område. Ved størkning etterlater dette en permanent åpning, f.eks. som vist ved 37 på fig. 3 og 8, i det tynne metallbelegg 26. Åpningen 37 er den ene type av tegn som benyttes for å representere informasjon. I denne utførelse er suksessivt anbragte åpninger 37 adskilt av et parti 38 av det uforstyrrede belegg 26. Partiet 38 er den andre type tegn som benyttes for å representere informasjon. En mer detaljert beskrivelse angående den pro"sess ved hvilken tegnene 37 og 38 representerer det frekvensmodulerte signal, er gitt i forbindelse med fig. 5-8.

En bevegelig optisk montasje 40 og en strålestyrende optisk montasje 41 definerer i fellesskap en optisk bane for lysstrålen 29 som kommer fra lyskilden 30. De optiske montasjer av bilder skrivestrålen 29 i et punkt 42 på belegget 26 som bæres av lagringselementet 10. Den optiske bane er også representert ved den linje som er betegnet med henvisningstallene 29 og 29'.

En lysintensitetanodulerende montasje 44 er anbragt i

den optiske bane 29 mellom lyskilden 30 og belegget 26. I sin videste arbeidsmodus intensitetsmodulerer den lysintensitetsmodulerende montasje lysstrålen 29 med den informasjon som skal lagres. Den lysintensitetsmodulerende montasje 44 arbeider under styring av en forsterket form for det frekvensmodulerte signal som er vist på fig. 5. Dette frekvensmodulerte signal bringer montasjen 44 til å skifte mellom sin høyeste lysoverførende tilstand og sin laveste lysoverf ørende tilstand . under hver periodde av det f rekvensmodulerte signal. Denne hurtige skifting mellom overføringstilstander modulerer lysstrålen 29 med det frekvensmodulerte signal som skal lagres.

Lysstrålen 29 moduleres idet den passerer gjennom den lysintensitetsmodulerende montasje 44. Deretter blir den modulerte lysstråle, nå representert ved henvisningstallet 29', avbildet på belegget 26 ved hjelp av de optiske montasjer 40 og 41. Når den modulerte lysstråle 29' treffer belegget 26, blir det i belegget dannet tegn som representerer det frekvensmodulerte signal som skal lagres.

Den lysintensitetsmodulerende montasje 44 inneholder en elektrisk styrbar under- eller del-montasje 46 som reagerer på frekvensmodulatoren 2 0 for å variere intensiteten av lysstrålen 29' over en forutbestemt intensitet ved hvilken den fokuserte stråle 29' endrer belegget 26 som bæres av informasjonslagringselementet 10. Den elektrisk styrbare delmontasje 46 reagerer dessuten på frekvensmodulatoren 20 for å variere lysstrålens intensitet under en forutbestemt intensitet ved .hvilken den fokuserte stråle 29' unnlater å endre belegget 26. De endringer som dannes i belegget 26, er representative for det frekvensmodulerte signal som skal lagres. Når et fotomotstands- eller fotoresistskikt danner belegget 26 som bæres av informasjonslagringselementet 10, er endringene i form av avdekkede og ikke-avdekkede elementer som er analoge med den størrelse som er beskrevet foran i forbindelse med tegnene 37 henholdsvis 38.

Når belegget 26 som bæres av informasjonslagringselemen tet 10, er et metallbelegg, varierer den elektrisk styrbare del-montasje 46 skrivestrålens 29' intensitet over en første forutbestemt intensitet ved hvilken den fokuserte stråle 29' smelter metallbelegget uten å fordampe dette, og varierer videre skrivestrålens intensitet under en forutbestemt intensitet ved hvilken den fokuserte stråle 29' unnlater å smelte metalloverflaten.

Den lysintensitetsmodulerende montasje 44 omfatter en stabiliseringskrets 48 for tilveiebringelse av et tilbakekoplingssignal som benyttes for temperaturstabilisering av driftsnivået for den elektrisk styrbare delmontasje 46 slik at den arbeider mellom et forutbestemt høyeste lysintensitetsnivå og et forutbestemt lavere lysintensitetsnivå. Den lysintensitetsmodulerende montasje 44 omfatter en lysfølende krets for avføling av i det minste en del av lysstrålen, angitt ved 29", som kommer fra den elektrisk styrbare delmontasje 46, for å frembringe et elektrisk tilbakekoplingssignal som er representativt for den midlere intensitet av strålen 29'. Tilbakekoplingssignalet er koplet til den elektrisk styrbare delmontasje 46 over ledninger 50a og 50b for å stabilisere dens driftsnivå.

Den lysfølende anordning frembringer et elektrisk tilbakekoplingssignal som er representativt for den midlere intensitet av den modulerte lysstråle 29'. På denne måte stabiliseres den lysintensitetsmodulerende montasje 44 slik at den utsender lysstrålen med et i hovedsaken konstant, midlere effektnivå. Stabiliseringskretsen 48 omfatter også en nivåinnstillingsanord-ning for selektiv innstilling av det midlere effektnivå for lysstrålen 29' på en forutbestemt verdi, for å oppnå det foretrukne pulsforhold i enten et metallbelegg 26 eller et fotoresistbelegg 26, eller hvilket som helst annet materiale som benyttes som belegget 26.

Den bevegelige optiske montasje 40 omfatter en objektivlinse 52 og et hydrodynamisk luftlager 54 for understøttelse av linsen 52 over belegget 26. Den av laserkilden 30 frembragte laserstråle 29' er dannet av i hovedsaken parallelle lysstråler. Ved fravær av linsen 66 har disse stort sett parallelle lysstråler i hovedsaken ingen naturlig tendens til å divergere. Objektivlinsen 52 har da en inngangsåpning 56 som er større i diameter enn diameteren av lysstrålen 29'. En plankonveks spredelinse 66 som er anbragt i lysstrålen 29', benyttes for å spre den i hovedsaken parallelle lysstråle 29' slik at den i det minste fyller objektivlinsens 52 inngangsåpning 56.

Den strålestyrende optiske montasje 41 omfatter videre et antallspeilelementer 58, 60, 62 og 64 for avbøyning av lysstrå-lene 29' og 29" på ønsket måte. Speilet 60 er vist som et plant speil og benyttes for å danne helt sirkulære spor i stedet for de foretrukne spiralspor. Spiralspor krever bare et fast speil.

Slik som foran beskrevet, frembringer lyskilden 30 en polarisert laserstråle 29. Den elektrisk styrbare delmontasje 46 dreier polarisasjonsplanet for denne laserstråle 29 under styring av det frekvensmodulerte signal. En passende, elektrisk styrbar delmontasje omfatter en Pockels-celle 68, en lineær polarisator 70 og en Pockels-celledriver 72. Pockels-celledriveren 72 er i hovedsaken en lineær forsterker og reagerer på det frekvensmodulerte signal på ledningen 14. Utgangen fra Pockels-celledriveren 72 tilveiebringer drivsignaler til Pockels-cellen 68 for å dreie laserstrålens 29 polarisasjonsplan. Den lineære polarisator 70 er orientert i en forutbestemt relasjon i forhold til det opprinnelige polarisasjonsplan for laserstrålen 29 som kommer fra laserkilden 30.

Slik det fremgår av fig. 7, er aksen for maksimal lysoverføring for den lineære polarisator 70 anbragt i rett vinkel med polarisasjonsvinkelen for det lys som kommer fra kilden 30.

På grunn av dette arrangement kommer minimalt lys ut fra polarisatoren 70 med null grader rotasjon tilføyd til skrivestrålen 29 av Pockels-cellen 68. Maksimalt lys kommer fra polarisatoren 70 med 90 grader rotasjon tilføyd til skrivestrålen 29 ved hjelp av Pockels-cellen 68. Denne anbringelse av den lineære polarisator slik som beskrevet, er et spørsmål om valg. Ved å innrette aksen for maksimal lysoverføring for polarisatoren 70 med polarisasjonsvinkelen for det lys som kommer fra laserkilden 30, ville maksi-mums- og minimumstilstandene være motsatt av det som er beskrevet, når de utsettes for null grader og 90 grader rotasjon. Skriveinnretningen ville imidlertid i hovedsaken arbeide på samme måte. Den lineære polarisator 70 virker slik at den svekker intensiteten av strålen 29 som dreies bort fra sin naturlige polarisasjonsvinkel. Det er denne svekkende eller dempende virkning av den lineæ re polarisator 70 som danner en modulert laserstråle 29' som svarer til det frekvensmodulerte signal. Et Glan-prisme er egnet for bruk som lineær polarisator 70.

Pockels-celledriveren 72 er veksels trømskoplet til Pockels-cellen 68. Den stabiliserende tilbakekoplingskrets 48

er likestrømskoplet til Pockels-cellen 68.

Idet det nå henvises kollektivt til fig. 4-7, viser disse figurer utvalgte bølgeformer av elektriske og optiske sig-naler som er til stede i den utførelse som er vist på fig. 1. Et videosignal som genereres av videosignalkildekretsen 16, er vist på fig. 4. En typisk anordning for generering av et slikt videosignal er et fjernsynskamera eller en videobåndspiller som avspil-ler et tidligere registrert signal som er generert av et fjernsynskamera. En lyspunktavsøker er en ytterligere kilde for et slikt videosignal. Det informasjonssignal som er vist på fig. 4, er typisk et signal med en største spenningsvariasjon på 1 volt og har sitt informasjonsinnhold i form av en tidsvarierende spenning som er representert ved en linje 73. Den maksimale, øyeblik-kelige endringshastighet for et typisk videosignal er begrenset av båndbredden på 4,5 MHz. Dette videosignal er av den type som kan fremvises direkte på en fjernsynsmonitor.

Det på fig. 4 viste videosignal tilføres til frekvensmodulatoren 20 som er vist på fig. 1. Modulatoren 20 genererer den frekvensmodulerte bølgeform 74 som er vist på fig. 5. Informasjonsinnholdet av den på fig. 5 viste bølgeform er det samme som informasjonsinnholdet av den bølgeform som er vist på fig. 4, men formen er forskjellig. Det på fig. 5 viste informasjonssignal er et frekvensmodulert signal som har sitt informasjonsinnhold i form av et bærebølgesignal med frekvensendringer i tid rundt en senterfrekvens.

Ved betraktning av fig. 4 og 5 kan det innses at området med lavest amplitude, generelt betegnet med 75, av den på fig. 4 viste videobølgeform 73 svarer til partiet med lavest fre-vens av det frekvensmodulerte signal 74 som er vist på fig. 5.

En sådan periode av partiet med lavest frekvens av det frekvensmodulerte signal 74 er generelt vist ved 76. Et område av video-bølgeformen 73 som har høyere amplitude og er generelt betegnet med 77, svarer til partiene med høyere frekvens av det frekvens modulerte signal 74. En fullstendig periode av partiet med høyere frekvens av det frekvensmodulerte signal 7 4 er representert ved et parentestegn 78. Et område med mellomliggende amplitude av videobølgeformen 73, hvilket område er generelt betegnet med 79, svarer til de mellomliggende frekvenspartier av det frekvensmodulerte signal 74. En eneste periode av det mellomliggende frekvensparti av det frekvensmodulerte signal, som representerer det mellomliggende amplitudeområde 79, er representert ved et parentestegn 79a.

Ved en betraktning av fig. 4 og 5 kan det innses at frekvensmodulatoren 20 på fig. 1 omformer det tidsvarierende spenningssignal som er vist på fig. 4, til et frekvensmodulert signal som vist på fig. 5. Fig. 6 illustrerer intensiteten av skrivestrålen 29 som genereres av skrivelaseren 30. Skrivestrålens 29 intensitet er vist å ligge på et konstant nivå representert ved en linje 80. Etter innledende oppstillings- eller monteringsprosedyrer forblir denne intensitet uforandret. Fig. 7 illustrerer intensiteten av skrivestrålen 29' etter dennes passasje gjennom den lysintensitetsmodulerende montasje 44. Den intensitetsmodulerte skrivestråle er vist å ha et antall øvre topper 92 som representerer den høye lysoverførings-tilstand for den lysintensitetsmodulerende montasje 44, og et antall bølgedaler 94 som representerer den lave lysoverføringstil-stand for den lysintensitetsmodulerende montasje 44. Linjen -:

80 som representerer den maksimale intensitet for laseren 30,

er lagt ovenpå bølgeformen 29' for å vise at et visst tap av lysintensitet opptrer i montasjen 44. Dette tap er angitt ved en linje 96 som viser forskjellen i intensiteten for lysstrålen 29' som er frembragt av laseren 30, og den maksimale intensitet 92

for lysstrålen 29' som er modulert av montasjen 44.

Denne intensitetsmodulasjon av skrivestrålen 29 for å danne en intensitetsmodulert skrivestråle 29', illustreres best ved en betraktning av fig. 6 og 7. Fig. 6 viser den umodulerte stråle 29 som har en konstant intensitet representert ved linjen 80. Fig, 7 viser den modulerte stråle 29' som har maksimale intensitetsnivåer vist ved 92 og minimale intensitetsnivåer vist ved 94. .Intensitetsmoduleringen av skrivestrålen 29 sammenliknes med Pockels-cellens 68 dreievirkning ved henvisning til lin-jer 98, 100 og 102. Skjæringspunktet mellom linjen 98 og linjen 29' viser intensiteten av strålen 29' som kommer fra den lineære polarisator 70 når Pockels-cellen 68 ikke tilføyer noen rotasjon til polarisasjonsvinkelen for det lys som passerer gjennom denne. Skjæringspunktet mellom linjen 100 og linjen 29' viser intensiteten av strålen 29' som kommer fra den lineære polarisator 70 når Pockels-cellen 68 tilføyer en 45° rotasjon til polarisasjonsvinkelen for det lys som passerer gjennom denne. Skjæringspunktet mellom linjen 102 og linjen 29' viser intensiteten av skrivestrålen 29' som kommer fra den lineære polarisator 70 når Pockels-cellen 68 tilføyer en 90° rotasjon til polarisasjonsvinkelen for det lys som passerer gjennom denne.

Dannelsen av en åpning, såsom åpningen 37 som er vist på fig. 3 og 8, ved hjelp av den intensitetmodulerte stråle 29' som er vist på fig. 7, kan best forstås ved en sammenlikning mellom fig. 7 og 8.

Linjen 100 er trukket midt mellom intensiteten 92 som representerer den høyere lysoverføringstilstand for montasjen 44, og intensiteten 94 som representerer den lavere lysoverføringstil-stand for montasjen 44. Linjen 100 representerer den intensitet som genereres av montasjen 44 når Pockels-cellen 68 roterer pola-risas jonsvinkelen for skrivestrålen 29 som passerer derigjennom, en vinkel på 45°. Linjen 100 representerer dessuten den terskelintensitet av den modulerte stråle 29' som kreves for å danne et tegn i det lysfølsomme belegg 26. Denne terskel nås ved rotasjon av polarisasjonsvinkelen for skrivestrålen 29 en vinkel på 45°.

Ved en sammenlikning mellom fig. 7 og 8 kan det innses at en åpning 37 dannes mens Pockels-cellen 68 dreier polarisasjonsvinkelen for skrivestrålen 29 som passerer gjennom denne, mellom vinkelen på 45° og 90°, og tilbake til 45°. Ingen åpning dannes mens Pockels-cellen 68 dreier polarisasjonsvinkelen for skrivestrålen 29 som passerer gjennom denne, mellom vinkelen på 45° og 0° og tilbake til 45°.

Idet det på nytt henvises til fig. 3, er det der vist et riss sett ovenfra av det videoplateelement som er vist i radialt snittbilde på fig. 8. En betraktning av fig. 3 er nyttig for forståelse av den måte på hvilken de lineære rekker av lys-ref lekterende og lysspredende områder 38 og 37 dannes på videoplateelementet 10. Plateelementet 10 roteres med en foretrukket rotasjonshastighet på 1800 omdr. pr. minutt, og tegnene 37 og 38 dannes i det lysfølsomme belegg 26 som vist på fig. 8. Bevegel-sesstyremontas jen 28, som er vist på fig. 1, danner åpningene 37 på sirkulær, sporliknende måte. Henvisningstallet 104 betegner et avsnitt av et indre spor, og henvisningstallet 105 betegner et avsnitt av et ytre spor. En stiplet linje 106 representerer sporets 105 senterlinje, og en stiplet linje 107 representerer sporets 104 senterlinje. Lengden av en linje 108 representerer avstanden mellom senterlinjene 106 og 107 for tilstøtende spor 105 og 104. En typisk avstand mellom senterlinjene for det tilstøten-de spor er 2 ym. Bredden av en åpning 37 er angitt ved lengden av en linje 109. En typisk bredde av en åpning ér 1 ym". Avstanden mellom tilstøtende åpninger er angitt ved lengden av en linje 110. Denne avstand mellom tilstøtende spor er kjent som mellom-sporområdet og har typisk en lengde på 1 ym. Lengden av en åpning er representert ved en linje 112 og varierer typisk mellom 1,0 og 1,5 ym. Alle disse dimensjoner avhenger av mange variable i skriveinnretningen. For eksempel kan disse dimensjoner variere avhengig av det frekvensområde som genereres av frekvensmodulatoren 20, størrelsen av punktet eller flekken 42 som dannes av skrive-optikksystemene 41 og 42, og den valgte rotasjonshastighet for platen 10.

På fig. 9 er vist et mer detaljert blokkskjema av beve-gelsesstyremontas jen 28 som er vist på fig. 1. Rotasjonsdrivkretsen 32 omfatter en spindelservokrets 130 og en spindelaksel 132. Spindelakselen 132 er integrert forbundet med dreieskiven 21. Spindelakselen 132 drives av en motor 134 av tryktkrets-type.

Den rotasjonsbevegelse som tilveiebringes av tryktkrets-motoren 134, styres av spindelservokretsen 130 som faselåser dreieskivens 21 rotasjonshastighet til et signal som genereres av en farge-hjelpebærebølge-krystalloscillator 136 som utgjør en del av syn-kroniser ingsmontas jen 36. Synkroniseringsmontasjen 36 omfatter videre en første delekrets 138 og en andre delekrets 140. Den første delekrets 138 reduserer fargehjelpebærebølgefrekvensen som genereres i oscillatorkretsen 136, ned til en rotasjons-referanse- frekvens. Spindelakselen 132 inneholder et tachometer 143 for generering av et frekvenssignal som indikerer den nøyaktige rotasjonshastighet av kombinasjonen av akselen 132 og dreieskiven 21. Tachometersignalet er tilgjengelig over en ledning 142, og rotasjonsreferansesignalet fra den første delekrets 138 er tilgjengelig på en ledning 144. Tachometersignalet på ledningen 142 til-føres til spindelservokretsen 130, og rotasjonsreferansesignalet på ledningen 144 tilføres også til spindelservokretsen 130. Spindelservokretsen 130 fasesammenlikner disse to inngangssigna-ler. Når fasen for tachometersignalet ligger foran fasen-for .rotasjonsreferansesignalet, er rotasjonshastigheten for høy og et signal genereres i spindelservokretsen 130 for tilførsel til motoren 134 over en ledning 146 for å redusere rotasjonshastigheten og bringe tachometersignalet til faseoverensstemmelse med rotasjonsreferansesignalet. Når fasen for tachometersignalet ligger etter fasen for rotasjonsreferansesignalet, slik som sammenliknet i spindelservokretsen 130, er rotasjonshastigheten for lav og et signal genereres i spindelservokretsen 130 for tilførsel til motoren 134 over en ledning 148 for å øke rotasjonshastigheten og bringe fasen for tachometersignalet til overensstemmelse med fasen for rotasjonsreferansesignalet.

Den andre delekrets 140 reduserer fargehjelpebærebølge-frekvensen som genereres av oscillatoren 136, ned til en trans-las jons-referansefrekvens for fremføring av translasjonsdrivkretsen 34 en fast avstand for hver fullført omdreining av elementet 10. I den foretrukne utførelse er den avstand som translasjonsdrivkretsen 34 fremføres for hver omdreining av elementet 10, en avstand på 2 ym.

Fargehjelpebærebølge-krystalloscillatoren 136 med sine to delekretser 139 og 140 fungerer som en elektrisk synkroniseringskrets for opprettholdelse av en konstant relasj"on mellom platens rotasjonsbevegelse slik den er tilveiebragt av rotasjons-drivmontasjen 32, og translasjonsbevegelsen mellom skrivestrålen 29 og belegget 26 tilveiebringes av translasjonsdrivmontasjen 34.

De bevegelige optiske montasjer som er vist på fig. 1,

10 og 11, er montert på en plattform vist ved 142. Denne bevegelige plattform drives radialt av translasjonsdrivkretsen 34 som fremflytter plattformen 142 2,0 ym pr. omdreining av spindel akselen 132. Denne translasjonsbevegelse er radial i forhold til den roterende plate 10. Denne radiale fremføring pr. omdreining av spindelakselen 132 identifiseres som stigningen for registreringen. Da ensartetheten av stigningen for den ferdige registrering avhenger av den stabile fremføring av de optiske montasjer som er montert på plattformen 142, er man omhyggelig med å

innbygge en ledeskrue 143 i translasjonsdrivkretsen 34, forbe-laste en translasjonsdrivmutter 144 som er inngrep med ledeskruen, og gjøre forbindelsen mellom mutteren 144 og plattformen 142 så stiv som mulig, slik som representert ved en stang 146.

Idet det henvises til fig. 10, er det der vist en leseinnretning som benyttes for gjenvinnelse av det frekvensmodulerte signal som er lagret på informasjonslagringselementet 10 som en linjeformet rekke tegn 37 og 38 slik som foran beskrevet. En lesestråle 150 genereres av en leselaser 152 som frembringer en polarisert, kollimert lysstråle 150. Et understøttelseselement, såsom platetallerkenen eller dreieskiven 21, benyttes for å holde informasjonslagringselementet 10 i en i hovedsaken forutbestemt stilling.

En stasjonær optisk lesemontasje 154 og en bevegelig optisk montasje 156 definerer en optisk bane over hvilken leselysstrålen 150 vandrer mellom laserkilden 152 og informasjonslagringselementet 10. Den ene eller den andre av de optiske montasjer kan dessuten benyttes til å fokusere lysstrålen 150 på de vekselvis anbragte, lysreflekterende områder 38 og de lysspredende områder 37 som bæres i suksessive posisjoner på informasjonslagringselementet 10. Den bevegelige optiske montasje 156 benyttes for å samle refleksjonen fra de lysreflekterendr områder 38 og de lysspredende områder 37. Bevegelsesstyremontasjen 28 tilveiebringer relativ bevegelse mellom lesestrålen 150 og de vekslende områder av lysrefleksjon 38 og lysspredning 37.

De optiske montasjer 154 og 156 definerer også den optiske bane som tilbakelegges av en stråle som reflekteres fra belegget 26. Banen for den reflekterte stråle er betegnet med

henvisningstallet 150'. Denne bane 150' for reflektert lys omfatter en del av den opprinnelige lesestrålebane 150. I de partier hvor den reflekterte stråle 150' faller sammen med lesestrålen 150, er begge henvisningstall 150 og 150' benyttet. Et lys-

følende element 158 er anbragt i banen 150' for den reflekterte lysstråle og benyttes til å generere et frekvensmodulert elektrisk signal som svarer til de refleksjoner som treffer elementet. Det frekvensmodulerte elektriske signal som genereres av det lys-følende element 158, er til stede på en ledning 160 og har sitt informasjonsinnhold i form av en bærefrekvens med frekvensendringer i tid som svarer til den lagrede informasjon. Utgangssignalet fra den lysfølende krets 158 tilføres til en diskriminatorkrets 162 via en forsterker 164. Diskriminatorkretsen 162 reagerer på utgangssignalet fra den lysfølende krets 158 og benyttes til å endre det frekvensmodulerte elektriske signal til et tids-avhengig spenningssignal som representerer den lagrede informasjon. Det tidsavhengige spenningssignal identifiseres også som et videosignal og er til stede på en ledning 165. Dette tidsavhengige spenningssignal har sitt informasjonsinnhold i form av en spenning som varierer med tiden og er egnet for fremvisning på en vanlig fjernsynsmonitor 166 og/eller et oscilloskop 168.

De optiske montasjer 154 og 156 omfatter videre et pola-risas jonsselektivt , stråledelende element 170 som fungerer som en strålepolarisator for den innfallende stråle 150, og som fungerer som en selektiv stråledeler for den reflekterte stråle 150'. De optiske montasjer omfatter videre en kvartbølgeplate 172. Stråle-polarisatoren 170 filtrerer ut fra lesestrålen 150 eventuelle lysbølger som ikke er innrettet med polarisasjonsaksen for stråle-polarisatoren 170. Med lesestrålens 150 polarisasjonsakse fiksert i en spesiell orientering ved hjelp av elementet 170 endrer kvartbølgeplaten 172 polarisasjonsplanet fra lineært til sirkulært. Elementet 170 og kvartbølgeplaten 172 er anbragt i lese-lysstråle-banen 150. Elementet 170 er beliggende mellom kilden 152 for lesestrålen 150 og kvartbølgeplaten 172. Kvartbølgeplaten 172 er også beliggende i banen 150' for den reflekterte lesestråle. Derfor ikke bare endrer kvartbølgeplaten 172 lesestrålens polarisasjon fra lineær til sirkulær under strålens vandring fra leselaseren 152 til informasjonslagringselementet 10, men kvartbølge-platen 172 endrer videre det sirkulært polariserte, reflekterte lys tilbake til lineært polarisert lys som roteres 90° i forhold til den foretrukne retning som er fiksert av kilden 152 og elementet 170. Denne roterte stråle 150' dirigeres selektivt til det lysfølende element 158 som endrer den reflekterte lysstråle 150' til et tilsvarende elektrisk signal. Det skal bemerkes at elementet 170 .' reduserer intensiteten av den innfallende lys-

stråle 150 når denne passerer derigjennom. Dette fall i intensi-

tet kompenseres ved innstilling av den opprinnelige intensitet av lesestrålen 150 på et nivå som er tilstrekkelig til å oppveie denne reduksjon.

Kvartbølgeplaten 172 gir en total rotasjon på 90° av

den reflekterte stråle 150' i forhold til den innfallende stråle 150 under endringen fra lineær polarisasjon til sirkulær polarisasjon og tilbake til lineær polarisasjon. Som foran nevnt, er elementet 170 også en stråledelende kubus i banen 150' for den reflekterte lesestråle. Når polarisasjonsplanet for den reflekterte lesestråle 15' forskyves 90° som følge av strålens doble passasje gjennom kvartbølgeplaten 172, dirigerer det stråledelen-

de kubusparti av elementet 170 den reflekterte lesestråle 150'

til den lysfølende krets 158. Et passende element for funksjon som lysfølende element 158, er en fotodiode. Hvert sådant ele-

ment 158 er i stand til å endre den reflekterte, frekvensmodulerte lysstråle 150' til et elektrisk signal som har sitt informasjonsinnhold i form av en bærefrekvens med frekvensvariasjoner i tid som varierer fra bærefrekvensen. De optiske montasjer 154 og 156 omfatter . videre objektivlinsen 52 som understøttes av et hydrodynamisk luftlagerelement 54 som understøtter linsen 52 over belegget 26 som bæres av informasjonslagringselementet 10.

Slik som foran beskrevet, er lesestrålen eller rettere

sagt lesestrålebunten 150 dannet med i det vesentlige parallelle lysstråler. Objektivlinsen 52 har en inngangsåpning 56 som har større diameter enn diameteren av lesestrålen 150 slik den genereres av laserkilden 152. En plankonveks spredelinse 174 er an-ordnet mellom laserkilden 152 og objektivlinsens 52 inngangsåpning 56 for å spre de i hovedsaken parallelle lysstråler -som danner lesestrålebunten 150, til en lysstrålebunt 150 med en diameter som er tilstrekkelig til i det minste å fylle objektivlinsens 52 inngangsåpning 56. De optiske montasjer 154 og 156 omfatter videre et antall stasjonære, plane speil 176 og 178 for avbøyning av leselysstrålebunten 150 og den reflekterte lysstrålebunt 150'

langs en bane som er beregnet å treffe de foran omtalte ele-

menter .

Et valgfritt optisk filter 180 er plasert i banen 150' for den reflekterte strålebunt og filtrerer ut alle andre bølge-lengder enn bølgelengden for den innfallende strålebunt. Anven-delsen av dette filter 180 forbedrer kvaliteten av det bilde som fremvises på fjernsynsmonitoren 166. Dette filter 180 er vesentlig når lesesystemet benyttes sammen med skrivesystemet slik som beskrevet mer detaljert i forbindelse med fig. 11. I denne driftsmodus med lesing etter skriving vandrer en del av skrivestrålen 29 langs banen 150' for den reflekterte lesestråle. Filteret stopper denne del av skrivestrålen og slipper gjennom hele intensiteten av den reflekterte stråle 150'.

En valgfri samlelinse 182 er plasert i banen 150' på den reflekterte stråle for å avbilde den reflekterte stråle på det aktive område av det lysfølende element 158. Denne samlelinse 182 reduserer diameteren av den reflekterte strålebunt 150' og konsentrerer lysintensiteten av den reflekterte strålebunt på det aktive område av det lysfølende element 158.

Forsterkeren 164 forsterker utgangssignalet av det lys-følende element 158 og hever amplituden av det frekvensmodulerte elektriske signal som genereres av det lysfølende element 158, for tilpasning til et inngangssignalkrav for demodulatoren 162.

Idet det på nytt henvises til de elektriske og optiske bølgeformer som er vist på fig. 4-7, blir disse bølgeformer også generert av den på fig. 10 viste leseinnretning i løpet av gjenvinningen av det frekvensmodulerte signal som er lagret i belegget 26 som bæres av platen 10. Fig. 6 viser en laserkilde som genererer en skrivelaserstråle som har en konstant intensitet representert ved linjen 80. Leselaseren 152 genererer en lesestråle 150 som har konstant intensitet, men på et lavere nivå. Fig. 7 viser en intensitetsmodulert skrivelaserstråle. Den reflekterte lesestråle 150' intensitetsmoduleres ved at den treffer de lysreflekterende og lysspredende områder 38 og 37 som bæres på plateelementet 10. Den reflekterte lesestråle 150' vil ikke være en perfekt firkantbølge som vist på fig. 7. I stedet blir de rettvinklede kanter avrundet på grunn av den endelige størrelse av lesepunktet. Fig. 5 viser et frekvensmodulert elektrisk signal som har sitt informasjonsinnhold i form av et bærebølgesignal med frekvensendringer i tid som varierer rundt senterfrekvensen. Utgangssignalet fra det lysfølende element 158 utgjør samme type signal. Fig. 4 viser et videosignal som har sitt informasjonsinnhold i form av en tidsvarierende spenning. Utgangssignalet fra demodulatoren 162 utgjør den samme type signal.

Den på fig. 10 viste bevegelsesstyremontasje 28 virker på samme måte som bevegelsesstyremontasjen 28 som er vist på fig. 1. I leseinnretningen frembringer bevegelsesstyremontasjen 28 en rotasjonsbevegelse av plateelementet under styring av en rota-sjonsdrivmontasje 32. Montasjen 28 frembringer videre en trans-las jonsbevegelse for å bevege den bevegelige optiske montasje 156 radialt tvers over lagringselementets overflate.

Montasjen 28 omfatter videre en synkroniseringskrets for opprettholdelse av en konstant relasjon mellom rotasjonsbeve-gelsen og translasjonsbevegelsen, slik at lesestrålen 150 treffer de informasjonsspor som bæres av plateelementet 10. Deler av typiske informasjonsspor er vist ved 104 og 105 på fig. 3.

På fig. 11 er vist et blokkskjema som illustrerer kombinasjonen av skriveinnretningen som er vist på fig. 1, og leseinnretningen som er vist på fig. 10. De på fig. 11 viste elementer virker på en måte som er identisk med den foran beskrevne, og denne detaljerte virkemåte skal ikke gjentas her. Bare en kort beskrivelse skal gis for å unngå gjentagelse og sammenblanding.

Den umodulerte skrivestrålebane er vist ved 29 og den modulerte strålebane er vist ved 29'. En første optisk montasje definerer den modulerte strålebane 29' mellom utgangen fra den lineære polarisator 70 og belegget 26. Den faste optiske montasje 41 for skriving omfatter speilet 58. Den bevegelige, optiske montasje 40 for skriving omfatter spredelinsen 66, et delvis over-førende speil 200, et plant speil 60 og objektivlinsen 52. Den modulerte skrivestråle 29' avbildes mot et skrivepunkt 42 på det lysfølsomme belegg og samvirker med belegget for å danne tegn slik som foran beskrevet.

Lesestrålebanen er vist ved 150. De optiske montasjer for lesing definerer en andre optisk bane for lesestrålen 150 mellom leselaseren 152 og informasjonslagringselementet 10.

Den faste optiske lesemontasje 154 omfatter speilet 176. Den bevegelige optiske lesemontasje 156 omfatter spredelinsen 174, den polarisasjonsendrende anordning 172, et andre fast speil 202, det selektivt overførende speil 200, det plane speil 60 og linsen 52. Lesestrålen 150 avbildes på en leseflekk 157 i et punkt som ligger adskilt på nedstrømssiden av leseflekken 42, slik som nærmere beskrevet i forbindelse med fig. 12. Speilet 200 er et dikroisk speil som er overførende ved bølgelengden for skrivestrålen 29' og som er reflekterende ved bølgelengden for lesestrålen 150'.

Intensiteten av skrivestrålen 29' er høyere enn intensiteten av lesestrålen 150. Mens skrivestrålen 29' må endre det lys-følsomme belegg 26 for å bibeholde tegn som er representative for det videosignal som skal lagres, må intensiteten av lesestrålen 150 bare være tilstrekkelig til å belyse de tegn som er dannet i belegget 26, og frembringe en reflektert lysstråle 150' med tilstrekkelig intensitet til å tilveiebringe et godt signal etter oppsamling av den optiske lesemontasje og omforming fra en inten-sitetsmodulerende, reflektert stråle 150' til et frekvensmodulert elektrisk signal ved hjelp av den lysfølende krets 158.

Det faste speil 58 i den optiske skrivebane og de to faste speil 176 og 202 i den optiske lesebane benyttes for å rette skrivestrålen 29' mot objektivlinsen 56 med en styrt vinkel i forhold til lesestrålen 150. Denne vinkel mellom de to innfallende stråler tilveiebringer en avstand mellom skriveflekken 43 og leseflekken 157 når de avbildes på belegget 26.

Under drift er en tilstrekkelig avstand blitt funnet å være 4-6 ym. Denne avstand svarer til en vinkel som er altfor liten til å vises klart på fig. 12. Følgelig er denne vinkel kun for illustrasjonsformål overdrevet på fig. 12.

Lesestrålen 150' demoduleres i en diskriminatorkrets 162 og fremvises på en vanlig fjernsynsmonitor 166 og et oscilloskop 168. Fjernsynsmonitoren 166 viser billedkvaliteten av registreringen, og oscilloskopet 168 viser videosignalet mere detaljert. Denne funksjon med lesing etter skriving tillater at kvaliteten av videosignalet som lagres under en skriveoperasjon, kan kontrolleres eller observeres øyeblikkelig. I det tilfelle at kvaliteten av det lagrede signal er dårlig, blir dette kjent umiddelbart, og skriveoperasjonen kan korrigeres eller informasjonslagringselementet som lagrer videoinformasjonssignalet med dårlig kvalitet, kan kasseres.

I driftsmodusen med lesing etter skriving arbeider skrivelaseren 30 og leselaseren 152 på samme tid. Et dikroisk speil 200 benyttes for å kombinere lesestrålen 150 inn i skrivestrålen 29'. I denne driftsmodus;med lesing etter skriving velges skrivestrålens 29 bølgelengde slik at den er forskjellig fra lesestrålens 150 bølgelengde. Et optisk filter 180 benyttes for å blok-kere en eventuell del av en skrivestråle som har fulgt banen for den reflekterte lesestråle. Det optiske filter 180 slipper følge-lig gjennom den reflekterte lesestråle 150' og filtrerer ut en eventuell del av-skrivelaserstrålen 29' som følger banen 150' for den reflekterte lesestråle.

I sammenliknings-driftsmodusen praktiseres lese-etter-skrive-operasjonen slik som beskrevet i forbindelse med fig. 11. Ved drift i denne overvåknings-driftsmodus sammenlikner en sammen-liknerkrets 204 utgangssignalet fra demodulatoren 162 med det opprinnelige videoinformasjonssignal som tilveiebringes av kilden 18.

Nærmere bestemt tilføres videoutgangssignalet fra diskriminatoren 162 til en sammenlikner 204 over en ledning 206. Det andre inngangssignal til sammenlikneren 204 tas fra video-kilden 16 via ledningen 18, en ytterligere ledning 208 og en for-sinkelseslinje 210. Forsinkelseslinjen 210 bibringer en tidsforsinkelse til det tilførte videoinf ormas jonssignal som er lik de akkumulerte verdier av den forsinkelse som begynner med frekvensmodulasjonen av inngangsvideoinformasjonssignalet, og strekker seg over frekvensdemodulasjonen av det gjenvunne elektriske signal fra den lysfølende krets 158. Denne forsinkelse omfatter også gang-tidsforsinkelsen fra det punkt på lagringselementet 10 i hvilket det tilførte videoinformasjonssignal lagres på informasjonslagringselementet ved hjelp av skriveflekken 42, og fortsetter til treffpunktet for leseflekken 157.

Den riktige forsinkelsesgrad genereres best ved å ut-forme forsinkelseskretsen 210 som en variabel forsinkelseskrets som innstilles for optimal drift.

Ideelt sett er videoutgangssignalet fra diskriminatoren 162 i alle henseender identisk med videoinngangssignalet på ledningene 18 og 208. Eventuelle forskjeller som noteres, representerer feil som kan være forårsaket av ufullkommenheter i platens overflate eller funksjonsfeil i skrivekretsen. Selv om denne anvendelse er vesentlig ved registrering av digital informasjon, er den mindre kritisk når annen informasjon registreres.

Utgangssignalet fra sammenliknerkretsen 204 kan telles i en teller (ikke vist) for å etablere det aktuelle antall feil som er til stede på en vilkårlig plate. Når de feil som telles, overskrider det forutbestemte valgte antall, avsluttes skriveoperasjonen. Dersom det er nødvendig, kan en ny plate skrives. En-hver plate med for stort antall feil kan deretter behandles på nytt.

På fig. 11 sammenlikner sammenlikneren 204 utgangssignalene som er tilgjengelige på ledningene 208 og 206. En alter-nativ og mer direkte tilkopling av sammenlikneren 204 er å sammen-likne utgangssignalene fra frekvensmodulatoren 20 og forsterkeren 164 som er vist i forbindele med fig. 10.

Idet det nå henvises til fig. 12, viser denne figur i noe overdrevet form de svakt avvikende, optiske baner-av den intensitetsmodulerte skrivestrålebunt 29' fra skrivelaseren 30 og den umodulerte lesestrålebunt 150 fra leselaseren 152. Informasjonslagringselementet 10 beveger seg i den retning som er angitt med en pil 217. Dette viser et ikke-avdekket belegg 26' som nær-mer seg skrivestrålebunten 29', og en lineær rekke åpninger 37 som forlater skjæringspunktet mellom skrivestrålebunten 29' og belegget 26. Skrivestrålebunten 29' faller sammen med den optiske akse for mikroskop-objektivlinsen 52. Lesestrålebuntens 150 sentrale akse vist ved 212 danner en vinkel med skrivestrålebuntens 29' sentrale akse vist ved 214. Denne vinkel er representert ved den dobbelthodede pil 216. Som følge av denne svake differanse iioptiske baner for skrivestrålebunten 29' og lesestrålebunten 150 gjennom linsen 52, faller skriveflekken 42 en avstand foran leseflekken 157. Skriveflekken 42 ligger foran leseflekken 157 en avstand som er lik lengden av en linje 218. Lengden av linjen 218 er lik den nevnte vinkel ganger objektivlinsens 52 brennvidde. Den resulterende forsinkelse mellom skriving og lesing tillater det smeltede metallbelegg 26 å størkne slik at registreringen leses i sin endelige, størknede tilstand. Dersom den ble avlest for tidlig mens metallet fremdeles var smel-tet, ville refleksjonen fra åpningens kanter unnlate å tilveiebringe et signal med høy kvalitet for fremvisning på minotoren 166.

På fig. 13 er vist et idealisert diagram av en Pockels-celle-stabiliseringskrets 48 som er egnet for bruk i innretningen på fig. 1. Som kjent roterer eller dreier en Pockels-celle 68 polarisasjonsplanet for den tilførte skrive-lysstrålebunt 29 som funksjon av en påtrykt spenning, slik som vist i forbindelse med fig. 7.

Avhengig av den individuelle Pockels-celle 68, forårsaker en spenningsendring av størrelsesorden 100 volt at cellen dreier polarisasjonsplanet for lys som passerer gjennom denne, hele 90°. Pockels-celledriveren 72 har som oppgave å forsterke utgangssignalet fra informasjonssignalkilden 12 til en utgangs-spenning med en største spenningsvariasjon på 100 volt. Dette tilveiebringer et passende inngangsdrivsignal til Pockels-cellen 68. Pockels-celledriveren 72 genererer en bølgeform som har den form . som er vist på fig. 5 og har et topp-til-toppspenningssving på 100 volt.

Pockels-cellen bør drives med en gjennomsnittlig rotasjon på 45° for å bringe den modulerte lysstråleintensitet til å reprodusere det elektriske drivsignal mest mulig nøyaktig. En for-spenning må tilveiebringes til Pockels-cellen for å holde cellen på dette gjennomsnittlige arbeidspunkt. Den elektriske forspen-ning som svarer til et arbeidspunkt med en rotasjon på 45°, varierer i praksis kontinuerlig. Denne kontinuerlig> varierende for-spenning genereres ved benyttelse av en servo-tilbakekoplings-sløyfe. Denne tilbakekoplingssløyfe omfatter sammenlikning av middelverdien av det overførte lys med en innstillbar referanse-verdi, og tilførsel av differansesignalet til Pockels-cellen ved hjelp av en likestrømsforsterker. Dette arrangement stabiliserer arbeidspunktet. Referanseverdien kan innstilles slik at den svarer til den midlere overføring svarende til arbeidspunktet på 45°, og servotilbakekoplingssløyfen tilveiebringer korrigerende forspen-ninger for å holde Pockels-cellen på denne gjennomsnittlige rotasjon på 4 5°.

Stabiliseringskretsen 48 inneholder en lysfølende anordning 225. En siliciumdiode virker som en passende lysfølende anordning. Dioden 2 25 avføler en del 29" av skrivestrålebunten 29' som kommer fra den optiske modulator 44 og passerer gjennom det delvis reflekterende speil 58 som vist på fig. 1.Silicium-dioden 225 virker mye på samme måte som en solarcelle og er en kilde til elektrisk energi når den belyses ved hje lp av innfallende stråling. Den ene utgangsledning av siliciumdioden 225 er forbundet med et felles referansepotensial 226 via en ledning 227. Den andre utgangsledning fra dioden 225 er koplet til den ene inngang til en dif f erensialf orsterker 228 via en ledning 230 . Ut-.-.. gangsledningene fra siliciumdioden 225 er shuntet av en belast-ningsmotstand 232 som muliggjør lineær responsmodus.

Den andre inngang til differensialforsterkeren 228 er koplet til en stillbar arm 234 på et potensiometer 236 via en ledning 238. Den ene ende av potensiometeret 236 er koplet til refe-ransepotensialet 226 via en ledning 240. En kraftkilde 242 er koplet til potensiometerets 236 andre ende, hvilket muliggjør innstilling av differensialforsterkeren 228 for å generere et tilbakekoplingssignal på ledningene 244 og 246, for innstilling av det gjennomsnittlige energinivå for den modulerte laserstrålebunt 29' på en forutbestemt verdi.

Differensialforsterkerens 228 utgangsklemmer er koplet via respektive motstandselementer 248 og 250 og utgangsledninger 244 og 246 til inngangsklemmene til Pockels-cellen 68 som er vist på fig. 1. Pockels-celledriveren 72 er vekselstrømskoplet til Pockels-cellen 68 via kapasitive elementer 252 hhv. 254, mens differensialforsterkeren 228 er likestrømskoplet til Pockels-cellen 68.

Under drift energiseres systemet. Den del 29" av lyset fra skrivestrålebunten 29' som treffer siliciumdioden 225, genererer en differensialspenning på den ene inngang til differensialforsterkeren 228. Innledningsvis innstilles potensiometeret 236 slik at den gjennomsnittlige overføring gjennom Pockels-cellen svarer til en rotasjon på 45°. Dersom det gjennomsnittlige intensitetsnivå som treffer siliciumcellen 225, deretter enten øker eller avtar, vil en korrigerende spenning bli generert av differensialforsterkeren 228. Den korrigerende spenning som tilføres til Pockels-cellen 68, har en polaritet og størrelse som er egnet til å gjenopprette det midlere intensitetsnivå til det forutbestemte nivå som er valgt ved innstilling av inngangsspenningen til den andre inngang til differensialforsterkeren over ledningen 238, ved bevegelse av den bevegelige arm 234 langs potensiometeret 236.

Den innstillbare arm 234 på potensiometeret 236 utgjør anordningenfor valg av det midlere intensitetsnivå for det lys som genereres av skrivelaseren 30. Optimale resultater oppnås når lengden av en åpning 37 er nøyaktig lik lengden av det etterfølgen-de rom 38 slik som foran beskrevet. Innstillingen av potensiometeret 236 er middelet for oppnåelse av denne lengdelikhet.

Når lengden av en åpning er lik lengden av dens neste tilstøtende rom, oppnås et pulsforhold på femti-femti. Et slikt pulsforhold kan detekteres ved å undersøke fremvisningen av den nettopp skrevne informasjon på fjernsynsmonitoren og/eller oscilloskopet 166 hhv. 168., slik som tidligere beskrevet. Kommersielt godtag-bare resultater opptrer når lengden av en åpning 37 varierer mellom 4 0 og 6 0 % av den kombinerte lengde av en åpning og dens neste, suksessivt anbragte rom. Med andre ord måles lengden av en åpning og det n.este, suksessivt anbragte rom. Åpningen kan da ha en lengde som faller innenfor området fra 40 til 60 % av den totale lengde.

Idet det henvises til fig. 8, er det der vist et radialt tverrsnitt av et informasjonsspor etter linjen 8 - 8 på fig. 3 hvor et speilende lysreflekterende område 38 er anbragt mellom to ikke-speilende lysreflekterende områder 37. I det radiale tverrsnittsbilde som er vist på fig. 8, beveges de innfallende lese-eller skrives trålebunter i forhold til elementet 10 i den retning som er representert ved pilen 217. Dette betyr at en lesestrålebunt først treffer det speilende lysreflekterende område 38a, hvor-etter den treffer det ikke-speilende lysreflekterende område 37a.

I denne konfigurasjon er den positive halvperiode av det signal som skal registreres, representert ved et speilende lysreflekterende område 38a, og den negative halvperiode av det signal som skal registreres, er representert ved det ikke-speilende lysreflekterende område 37a. Pulsforholdet for det signal som er vist på fig. 8, er et 50 %'s pulsforhold i den grad lengden av det speilende lysreflekterende område 38a representert ved parentes tegnet 260, har samme lengde som lengden av det ikke-speilende lysreflekterende område 37a representert ved parentestegnet 262. Dette foretrukne pulsforhold opprettes ved kombinasjonen med innstilling av den absolutte intensitet av skrivestrålebunten 29, innstilling av energinivået for leselaseren 30 og innstilling av potensiometeret 236 i stabiliseringskretsen 38 på et nivå hvor en åpning dannes ved begynnelse med en 45° rotasjon av polarisasjonsvinkelen i skrivestrålebunten 29.

Idet det igjen henvises til den åpningsdannende prosess -som er illustrert på fig. 7 og 8, opptrer smelting av et tynt metallbelegg 26 når energien i lysflekken overskrider en terskel som er karakteristisk for sammensetningen og tykkelsen av metall-filmen og substratets egenskaper. Flekkenergien moduleres av den lysintensitetsmodulerende montasje 44. På-av-overgangene holdes korte for å gjøre beliggenheten av hullendene nøyaktig på tross av variasjoner i smelteterskelen. Sådanne variasjoner i smelteterskelen kan opptre på grunn av variasjoner i tykkelsen av metallbelegget og/eller benyttelsen av et forskjellig materiale som in-formasjonslagrende skikt.

Den gjennomsnittlige effekt i flekken som kreves for å danne en åpning i et tynt metallbelegg 26 som har en tykkelse mellom 200 og 300 Ångstrom, er av størrelsesorden 200 millivatt.

Da FM-bærefrekvensen er ca. 8 MHz, blir 8 x IO<6>hull med variabel lengde skåret pr. sekund og energien pr. hull er 2,5 og IO<-9>Joule.

I denne første utførelse av et videoplateelement 10

blir et parti av glassubstratet avdekket i hver åpning. Det avdekkede parti av glassubstratet fremkommer som et område med ikke-speilende lysreflektivitet for en innfallende lesestrålebunt.

Det parti av metallbelegget som gjenstår mellom suksessivt anbragte åpninger, fremkommer som et område med høy lysreflektivitet for en innfallende lesestrålebunt.

Når formingen av første og andre tegn gjennomføres ved benyttelse av et belegg av fotoresist-materiale, innstilles intensiteten av skrivestrålebunten 29' på et slikt nivå at en 45° rotasjon av polarisasjonsplanet genererer en lysstrålebunt 29'

med terskelintensitet, for å avdekke og/eller samvirke med foto-

resistbelegget 26 mens fotoresistbelegget er i bevegelse og anbragt på det bevegelige informasjonslagringselement 10. Kombinasjonen av Pockels-cellen 68 og Glan-prismet 70 utgjør et lysintensitetsmodulerende element som opererer fra den 4 5°'s opp-still ingsbetingelse til en lavere lysoverføringstilstand knyttet til en operasjonstilstand med en rotasjon på nesten null grader, til en høyere lysoverføringstilstand knyttet til en operasjonstilstand med en rotasjon på nesten 90°. Når intensiteten av skrivelysstrålebunten 29' øker over det opprinnelig'innstilte nivå eller den forutbestemte startintensitet, og øker mot den høyere lysoverføringstilstand, avdekker den innfallende leselys-strålebunt 29' det fotoresistmateriale som belyses av strålebunten. Denne avdekning fortsetter etter at intensiteten av skrivestrålebunten når den maksimale lysoverføringstilstand og starter tilbake ned mot den opprinnelige, forutbestemte intensitet som er knyttet til den 45°'s rotasjon av polarisasjonsplanet

for det lys som kommer fra skrivelaseren 30. Når rotasjonen faller under verdien på 45°, faller intensiteten av skrivestrålebunten 29' som kommer fra Glan-prismet 70, under den terskelintensitet ved hvilken den fokuserte skrivestrålebunt unnlater å avdekke det av denne belyste fotoresistmateriale. Denne manglende evne til å avdekke det av strålebunten belyste fotoæsitmateriale fortsetter etter at skrivestrålebuntens intensitet når den minimale lysoverføringstilstand og starter tilbake opp mot den opprinnelige, forutbestemte intensitet som er knyttet til en 45°'s rotasjon av polarisasjonsplanet for det lys som kommer fra skrivelaseren 30.

Pockels-celledrivkretsen 72 er typisk en forsterker med høy forsterkning og høy spenning og med et utgangssignal som tilveiebringer et utgangsspenningssving på 100 volt. Dette signal er ment å passe til drivbetingelsene for Pockels-cellen 68. Som et typisk eksempel betyr dette at den midtre spenningsverdi av utgangssignalet fra Pockels-celledriveren 72 tilveiebringer en tilstrekkelig stor spenning til å drive Pockels-cellen 68 over en 45°'s rotasjon, slik at ca. halvparten av det totale,tilgjengelige lys fra laseren 30 kommer ut fra den lineære polarisator 70. Når utgangssignalet fra driveren 72 går i positiv retning, passerer mer lys fra laseren. Når utgangssignalet fra driveren 72 går i negativ retning, passerer mindre lys fra laseren.

I den første utførelse som benyttet et metallbelegg 26, innstilles utgangssignalet fra laseren 30 slik at det frembringes en intensitet som begynner å smelte metallskiktbelegget 26 som er anbragt på platen 10, når utgangssignalet fra driveren 72 er null og arbeidspunktet for Pockels-cellen er 45°. Når utgangssignalet fra driveren 72 går i positiv retning, fortsetter følgelig smeltingen. Når videre utgangssignalet fra driveren 72 går i negativ retning, stopper smeltingen.

I en andre utførelse hvor det benyttes et fotoresistbelegg 26, innstilles utgangssignalet fra laseren 30 slik at det frembringes en intensitet som både belyser og avdekker fotoresist-belegget 26 når utgangssignalet fra driveren 72 genererer sin midtre spenningsverdi. Når utgangssignalet fra driveren 72 går i positiv retning, fortsetter følgelig belysningen og avdekningen av det fotoresistmateriale som belyses av skrivestrålebunten.

Når videre utgangssignalet fra driveren går i negativ retning, fortsetter belysningen, mén energien i skrivestrålebunten er utilstrekkelig til å avdekke det belyste område. Uttrykket "avdekke" benyttes her i sin tekniske betydning som beskriver det fysiske fenomen som ledsager eksponert fotoresistmateriale. Eksponert fotoresistmateriale kan lett fremkalles, og den fremkalte fotoresist fjernes ved hjelp av vanlige metoder. Fotoresist som belyses av lys som har utilstrekkelig intensitet til å eksponere fotoresistmaterialet, kan ikke fremkalles og fjernes.

I begge de første og andre utførelser som nettopp er beskrevet, blir det absolutte energinivå som er illustrert ved linjen 80 på fig. 6, justert oppover og nedover for å oppnå denne virkning ved å innstille skrivelaserens 30 effekttilførsel. I kombinasjon med denne innstilling av det absolutte effektnivå for skrivelaseren 30, benyttes også potensiometeret 236 for å bringe tegn til å dannes i belegget 26 når strålebunten 29-roteres ca. 45° slik som foran beskrevet.

I det på fig. 10 viste system med bare lesing er det optiske filter 180 valgfritt og er vanligvis ikke nødvendig. Dettes anvendelse i systemet med bare lesing innfører en svak dempning i den reflekterte bane og krever således en svak økning av leselaserens 152 intensitet for å sikre samme intensitet ved detektoren 158 sammenliknet med et system med bare lesning som

ikke benytter et filter 180.

Samlelinsen 182 er også valgfri. I et passende anord-net lesesystem har den reflekterte lesestrålebunt 150' i hovedsaken samme diameter som fotodetektorens 158 arbeidsområde. Dersom dette ikke er tilfelle, benyttes en samlelinse 182 for å kon-sentrere den reflekterte lesestrålebunt 150' på det mindre arbeidsområde for den valgte fotodetektor 158.

Claims (14)

1. Innretning for anvendelse i et system for registrering av et modulert elektrisk signal som repsenterer videoinformasjon, på en registrerende overflate som har et tynt metalloverflateskikt for oppbevarelse av tegn som representerer den informasjon som skal registreres, karakterisert ved at den omfatter en kilde for en laserlys-skrivestrålebunt med forholdsvis høy intensitet, en skriveanordning for avbildning av skrivestrålebunten på en liten flekk på overflateskiktet, en styreanordning som reagerer på det modulerte elektriske signal for å styre intensiteten av den laserskrivestrålebunt som treffer den registrerende overflate, idet styreanordningen omfatter en optisk modulator som er anbragt i banen for laserskrivestrålebunten mellom den nevnte kilde og den registrerende overflate, og reagerer på det modulerte elektriske signal for modulering av laserskrivestrålebuntens intensitet over en forutbestemt første intensitet ved hvilken strålebunten danner et tegn av en første type i overflateskiktet, og under en forutbestemt intensitet ved hvilken strålebunten ikke danner et tegn av den første type i overflateskiktet, idet styreanordningen videre omfatter en tilbakekoplingsanordning for stabilisering av den optiske modulators -driftsnivå for operasjon over og under den forutbestemte intensitet, idet innretningen omfatter en lysavfølende anordning for avføling av i det minste en del av laserskrivestrålebunten som kommer fra den optiske modulator, for å frembringe et elektrisk tilbakekoplingssignal som representerer strålebuntens intensitet, og tilføre tilbakekoplingssignalet til den optiske modulator for å stabilisere modulatorens driftsnivå.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den lysavfølende anordning tilveiebringer.et .elektrisk tilbakekoplingssignal som representerer skrivestrålebuntens midlere intensitet, idet modulatorens driftsnivå er stabilisert slik at skrivestrålebunten avgis ved et i hovedsaken konstant midlere effektnivå.

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en anordning for tilveiebringelse av et innledende videoinformasjonssignal som har sitt informasjonsinnhold i form av et tidsvarierende spenningssignal, og en frekvensmodu-latoranordning som reagerer på anordningen for tilveiebringelse av et innledende informasjonssignal, for å omforme det tidsvarierende spenningssignal til et frekvensmodulert signal, idet den optiske modulator reagerer på det frekvensmodulerte signal for på optisk måte å modulere laserskrivestrålebunten med tilsvarende frekvensmodulert informasjon.

4. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at laser-skrivestrålebuntkilden tilveiebringer en kollimert skrivestrålebunt av polarisert, monokromatisk lys, at den registrerende overflate er avgrenset av en jevn, flat, stiv plate med en plan øvre overflate, idet overflateskiktet er et tynt, ugjennomskinnelig metallbelegg med passende fysiske egenskaper for å tillate lokal oppvarming som reaksjon på direkte påvirkning av lys fra skrivelaseren, idet oppvarmingen forårsaker lokal smelting ledsaget av fjerning av det smeltede materiale mot omkretsen av det smeltede område, idet det etter størkning etterlates en permanent åpning i det tynne metallbelegg, og at den styrende anordning reagerer på det modulerte signal for å variere laserskrivestrålebuntens intensitet over den første forutbestemte intensitet ved hvilken skrivestrålebunten smelter metallbelegget uten å fordampe dette, og under den forutbestemte intensitet ved hvilken laserskrivestrålebunten unnlater å smelte metallbelegget.

5. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at laserlyskilden frembringer en polarisert laserstrålebunt, og at den optiske modulator omfatter en anordning for dreining av polarisasjonsplanet for laserstrålebunten fra kilden under styring av det modulerte signal, og en lineær polarisator hvis utgangssignal er en modulert laserstrålebunt som svarer til det modulerte signal.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at tilbakekoplingsanordningen omfatter en nivåinnstillings-anordning for selektiv innstilling av den modulerte laserstråle-bunts midlere effektnivå på en forutbestemt verdi.

7. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den styrende anordning omfatter en Pockels-celledriver og en Pockels-celleanordning, idet Pockels-celledriveren reagerer på det modulerte signal for å tilveiebringe tilsvarende drivsig naler til Pockels-celleanordningen, og at Pockels-celledriveren er vekselstrø mskoplet til Pockels-cellen og den stabiliserende tilbakekoplingsanordning er likestrø mskoplet til Pockels-cellen.

8. Fremgangsmåte ved registrering av et modulert elektrisk signal som representerer videoinformasjon, på en registrerende flate som har et overflateskikt for oppbevarelse av tegn som representerer den informasjon som skal registreres, karakterisert ved at den omfatter de trinn at det tilveiebringes en kilde for laserlys med forholdsvis høy intensitet for å danne en skrivestrålebunt, at skrivestrålebunten avbildes på en liten flekk på overflateskiktet, at intensiteten av laserskrivestrålebunten som treffer den registrerende overflate, styres som reaksjon på det modulerte elektriske signal, idet styretrinnet omfatter optisk modulering av laserskrivestrålebunten over en forutbestemt første intensitet ved hvilken strålebunten danner et tegn av en første type i overflateskiktet, og under en forutbestemt intensitet ved hvilken strålebunten ikke danner et tegn av den første type i det tynne metalloverflateskikt, og idet styretrinnet videre omfatter stabilisering av den optiske modulators driftsnivå for operasjon over og under den forutbestemte intensitet, at i det minste en del av laserskrivestrålebunten avføles etter optisk modulasjon av strålebunten for å frembringe et elektrisk tilbakekoplingssignal som representerer s trålebuntens intensitet, og at tilbakekoplingssignalet utnyttes i styretrinnet for å bevirke stabilisering av skrivestrålebuntens modulasjons-nivå.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at det under avfølingstrinnet frembringes et elektrisk tilbakekoplingssignal som representerer skrivestrålebuntens midlere intensitet, idet driftsnivået for optisk modulasjon stabiliseres slik at skrivestrålebunten avgis ved et i hovedsaken konstant midlere effektnivå.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at det modulerte elektriske signal utvikles ved at det tilveiebringes et innledende elektrisk signal som har sitt informasjonsinnhold i form av et tidsvarierende spenningssignal, og at det nevnte tidsvarierende spenningssignal endres til et frekvensmodulert elektrisk signal som har sitt informasjonsinn hold i form av et bærebølgesignal med frekvensendringer i tid som svarer til den tidsvarierende spenning.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at styretrinnet omfatter frembringelse av en modulert, kollimert laserskrivestrålebunt av polarisert, monokromatisk lys for direkte påvirkning av den registrerende overflate, idet overflaten er et tynt, plant, ugjennomskinnelig metallbelegg på et jevnt, flatt substrat, idet belegget har passende fysiske egenskaper for å tillate lokal oppvarming som reaksjon på påvirkningen av lys fra laserskrivestrålebunten, idet oppvarmingen forårsaker lokal smelting ledsaget av fjerning av det smeltede materiale mot omkretsen av det smeltede område, idet det etter størkning etterlates en permanent åpning i det tynne metallbelegg, og at styretrinnet omfatter benyttelse av det modulerte signal til å variere laserskrivestrålebuntens intensitet over den forutbestemte intensitet ved hvilken laserskrivestrålebunten smelter metallbelegget uten å fordampe dette, og under den forutbestemte intensitet ved hvilken laserskrivestrålen unnlater å smelte metallbelegget.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at styretrinnet omfatter dreining av laserskrivestrålebuntens polarisasjonsplan under styring av det modulerte signal, og benyttelse av et lineært polariseringselement som en svekker av den dreide strålebunt, for å frembringe en intensitetsmodulert laserstrålebunt som svarer til det modulerte signal.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at styretrinnet omfatter selektiv innstilling av den modulerte laserskrivestrålebunts midlere effektnivå på en forutbestemt verdi.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at styretrinnet omfatter forsterkning av det modulerte signal for å tilveiebringe tilsvarende drivsignaler til en Pockels-celleanordning, vekselstrø mskopling av det forsterkede, modulerte signal til Pockels-cellen, og likestrø mskopling av tilbakekoplingssignalet til Pockels-cellen.