NO774075L - Fremgangsmaate og anordning for behandling av flerfaset substans som inneholder en fast fase og en vaeskefase eller pastafase - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for behandling av flerfaset substans, som inneholder en fast fase og en væskefase eller pastafase •

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte o.g en anord-'ning til behandling•av materiale som omfatter en fast fase og en væskefase eller pastaaktig fase av den art hvor materialet knuses og deretter under trykk' føres gjennom en sil eller en sikt..

Man har allerede foreslått å sikte heterogene produkter etter.knusing for oppnåelse av et produkt med kontrollert granu-lometri eller for oppdeling av produktet i to partier med forskjellige egenskaper og benyttelse når det gjelder en viss over-'dimensjon som tillates. Dette er f.eks. tilfelle.med husholdningsavfall som knuses, før sålding eller siling for på'den ene side å få slam som kan brukes til fremstilling av kompost for jordbruksformål og på den annen side et overskuddsmateriale som kan brennes..

Denne kjente fremgangsmåte er imidlertid beheftet med visse ulemper.

Spesielt hender det ofte at separeringen som utføres bare ut fra granulometrisk synspunkt, ikke resulterer,i et produkt som har de forønskede egenskaper eller den nødvendige kvalitet. I forbindelse med fremstilling, av kompost fira husholdningsavfall

er det f.eks. klart at økning av finheten for siling av det knuste produkt bare fører til.en stadig økende andel av mineralske materialer, såsom oppmalt glass, keramikk, aske, støv mens innholdet av organisk materiale i komposten blir stadig mindre.

Når det gjelder andre anvendelser er den. nevnte prosess

i høyeste grad ineffektiv, særlig er det klart umulig å ekstrahere margen fra knuste ben når det benyttes sikting eller siling og heller ikke saft fra friskt tre selv om utskillingen eller filtreringen forbedres f.eks. med sentrifugering.

Man har også foreslått å la bløte komponenter av hetero-gent materiale passere gjennom en rist eller sil eller.gjennom åpningene som følge av påført kraftig trykk. Denne fremgangsmåte har vist seg utilstrekkelig fordi 1 statisk komprimering til slutt bare påvirker det område som ligger nærmest åpningene og som således utsettes for betydelig trykkdifferanse. Følgen er at åpningene tilstoppes nesten fra begynnelsen av filtreringen

Hensikten med denne oppfinnelse er å unngå de nevnte ulemper og å tilveiebringe en fremgangsmåte og anordning som tillater effektiv behandling av hele materialvolumet.

I samsvar med denne oppfinnelse oppnås formålet ved at siling eller sålding under trykk og knusing av materialet utføres samtidig ved at materialet plasseres i et lukket såkalt trykkammer, hvor i det minste et stempel tvinges til å bevege seg fremover i kammeret og drive ut silt materiale gjennom kalibrerte åpninger i trykkammeret.

På denne måte tillater prosessen at materialet behandles grundig, fordi siling elle-r sålding finner sted etter som materialet knuses.

Denne prosess utføres fordelaktig i et apparat som ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at etter at materialet er blitt til-• ført et lukket trykkammer, knuses det og komprimeres ved at i .det minste et stempel bringes til å bevege seg i trykkammeret og at materialets væskeformige eller pastaformige fase tvinges til å flyte gjennom kalibrerte passasjeåpninger i trykkammeret, når stemplet fjernes og forsenkningen som er gjort ved gjennomtreng-ningen av stemplet.i materialmasseni trykkammeret reabsorberes, slik, at trykkammerets volum reduseres og stemplet igjen tvinges til å trenge inn i.materialmassen.. Materialet knuses fordelaktig og komprimeres ved at et av flere stempler eller grupper med stempler beveges fremover inn i og ut av trykkammeret alternerende og.suksessivt, mens de andre stempler til en hver tid holdes i deres aksiale stilling.

Før knusing og siling av materialet under trykk kompakteres og/eller komprimeres overskuddsvæsken og/eller ekstraheres fra materialet som tilføres trykkammeret.

Denne fremgangsmåte utføres fordelaktig ved hjelp av en anordning i samsvar med oppfinnelsen som omfatter et trykkammer som er avgrenset av en vegg, tilførselsinnretninger for innføring av materiale som skal behandles i trykkammeret, innretninger, som danner eller begrenser kalibrerte passasjer som forbinder innsi-den av trykkammeret med i det minste et kammer for gjenvinning .av det såldede-materiale, i det minste et profilaktig. knuse- og komprimeringsorgan som er aksialt.bevegelig og er i inngrep med i det minste en boring som er utført i trykkammerets vegg og som munner ut i sistnevnte, hvilket organ er innrettet til å komme inn i trykkammeret og er utstyrt med innretninger for å drive kammeret inn i aksial trånslasjonsbevegelse i to retninger og har et tverrsnitt som.er mindre enn trykkammerets i et plan som forløper perpendikulært på knuseorganets akse, med den følge at innføring av nevnte organ i trykkammeret, som inneholder det materiale som skal behandles, frembringer både knusning og komprimering av dette materiale, kompensasjonsinnretninger adskilt fra knuseorganet for nedsettelse av trykkammerets volum for reabsorbering av og opptagning eller forminsking av den fordypning som blir igjen i materialmassen i trykkammeret etter hver gjennomtrengning og bort-føring av. knuseorganet,og innretninger til evakuering av tørt restmateriale som blir igjen i trykkammeret etter at det. såldede materiale er ekstrahert.

I det minste en del av trykkammeret har fordelaktig form av en boring og kompensasjonsinnretningen omfatter et såkalt kom-pensas jonsstempel med tverrsnitt som svarer til boringen og som er innrettet til å føres inn i sistnevnte.

Kompensasjonsinnretningen omfatter fordelaktig i det minste et annet knuseorgan som i likhet med det første er profilaktig utført, aksialt bevegelig og innført i det minste i en boring i trykkammerets vegg og som har et tverrsnitt som er mindre enn trykkammerets i et plan perpendikulært på det andre knuseorgans akse.

Boringene hvori de to knus.eorganér er innført, er fordelaktig.skilt fra hverandre og munner ut i'trykkammeret på forskjellige sider av samme.

Knuseorganene eller knuseorganet og kompensasjonsstemplet er fordelaktig .anordnet parallelt og deres boringer vender mot hverandre i trykkammeret.

De kalibrerte passasjer omfatter fordelaktig passasjer utført mellom i det minste et knuseorgan og/eller kompensasjonsstemplet og den tilsvarende boring, og disse passasjer er fortrinnsvis i form av stort sett aksiale kanaler utført i sidefla-ten av knuseorganet og/eller kompenseringsstemplet og/eller i veggen til den tilsvarende boring.

De kalibrerte passasjer omfatter fordelaktig i det minste to passasjegrupper med forskjellige tverrsnitt og et adskilt gjenvinningskammer er tilkoblet hver passasjegruppe og passasjene munner ut i kammeret.

I det minste et av knuseorganene er fordelakt.ig utført med i det vesentlige ringformet tverrsnitt.

Knuseorganene har fordelaktig forskjellige ytterdiameter.

.Innerdiameteren av.et.av knuseorganene er. fordelaktig i

det minste lik ytterdiameteren av det andre knuseorgan.

I det minste et av knuseorganene er fordelaktig utført sammensatt og omfatter flere parallelle stempler fordelt om en midtakse av knuseorganet og hvert av stemplene er innført i en tilsvarende boring i trykkammerets vegg.

Anordningen omfatter fordelaktig to motsatte sammensatte knusedrganer med parallelle akser og hvert stempel til et organ rager aksialt inn i et mellomrom mellom to tilstøtende stempler av det. andre organ.

Hvert stempel av et sammensatt knuseorgan glir fortrinnsvis med sin side som vender bort fra organets midtakse på trykk-kamme.rets sidevegg.

Trykkammeret omfatter fordelaktig et profilformet hulrom som er åpent i sine to ender og utført i et legeme som er bevegelig på tvers i forhold til hulrommet mellom en første stilling hvor hulrommet befinner seg motsatt knuseorganet og en annen stilling hvor det befinner seg motsatt innretninger for utstøting av tørt restmateriale som er'igjen i hulrommet.

Legemet er fordelaktig dreibart om en akse og er utstyrt med i det minste tre hulrom fordelt jevnt rundt aksen og i samme avstand fra denne, og' hvert hulrom kan suksessivt plasseres i en første og en annen stilling.

Anordningen omfatter fordelaktig to knuse.organer innrettet til å trenge inn i trykkammeret gjennom to motsatte sider av sammebg legemet er anordnet for å dreies.om en aksel dannet av midtdelen av en av flere søyler som danner forbindelsesstenger mellom to rammeelementer, hvor en jekk støter mot hver av elemen-tene og styrer et tilsvarende knuseorgan, og hvor hver av de motsatte sider er dannet av en vegg som er mekanisk forbundet "med det faste element av den tilsvarende jekk.

Hulrommet eller hvert hulrom av det bevegelige legeme kan fordelaktig plasseres i en tredje stilling oppstrøms for den før-ste stilling, og i hvilken stilling hulrommet ligger motsatt inn retningene for tilføring av det materiale som skal behandles til trykkammeret.

Glideflaten av hvert stempel av et sammensatt knuseorgan omfatter fordelaktig et langsgående samlespor for flere tverrgå-^-ende kanaler som munner ut i sporet, og hvilket spor munner ut i et kammer på en side for gjenvinning av.det silte materiale og som er lukket på den andre side.

Oppfinnelsen kan fordelaktig benyttes til behandling av husholdningssøppel i den hensikt å fremstille et>organisk produkt og ét brennstoff. I dette tilfelle benyttes fordelaktig et knuseorgan som er utstyrt med kanaler hvis dybde ligger mellom 2 og 30 mm og husholdningssøppelen komprimeres da ved trykk mellom 500 og 2000 bar.

Oppfinnelsen er fordelaktig anvendelig til behandling av.' kjøtt med tanke på å fremstille en pasta.

Oppfinnelsen kan også med fordel brukes til behandling av deler av grønne trær eller busker med tanke på å fremstille tørr-stoff som er rik på cellulose' og en væske som er rik på organisk materiale.

Oppfinnelsen kan med fordel brukes til behandling av hurtigvoksende planter, såsom rørplanter . (canre de Provence) eller sorghum, med tanke på å fjerne kjernen av disse planter etter silingen . og fremstilling av restmateriale som er rikt på cellulosefibre.

Endelig er oppfinnelsen også fordelaktig i forbindelse

med behandling av margholdige ben med tanke på å ekstrahere mar-' gen..

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser skjematisk et snitt gjennom en anordning

ifølge en første utførelse av oppfinnelsen, fig. 2 et snitt gjennom en anordning ifølge en annen utførelse av.oppfinnelsen, mens fig. 3 og 4 illustrerer to trinn i arbeidsgangen av anordningen, ifølge fig. 2, og fig. 5a til 5h viser formene av de suksessive tverrsnitt av den materialmasse som passerer trykkammeret i anordningen ifølge fig. 2 når denne er i drift.

Fig. 6 viser skjematisk et snitt gjennom en tredje utfø-relse av oppfinnelsen, fig. 1 et snitt gjennom en fjerde utførel-

se av oppfinnelsen, fig. 8a til 8e viser tverrsnittsformene, for materialet som passerer, trykkammeret i anordningen ifølge fig. 7

når denne er i drift, fig.. 9 viser et skjematisk snitt gjennom en femte utførelse av oppfinnelsen, og fig.. 10 viser pressestemplet i anordningen ifølge fig. 9 i fremskutt stilling. Fig. 11 viser et skjematisk snitt gjennom en sjette utfø-relse av oppfinnelsen, fig. 12 viser anordningen ifølge fig. 11 med anordningens sleideventil i stilling for utskyvning av rest-massen, og fig. 13 viser et snitt gjennom en anordning ifølge en syvende utførelse av oppfinnelsen. Fig. 14 er et frontriss av en trommel ved en utførelse, av oppfinnelsen, fig. 15 viser et aksialsnitt gjennom en pressésta-sjon i samsvar med oppfinnelsen, fig. 15a viser skjematisk et en- deriss av en anordning hvor en trommel benyttes, og fig. 15b viser' et- snitt langs linjen B-B på fig. 15a...-Fig. 16 viser et aksialsnitt gjennom en pressestasjon ved en annen utførelse av op<p>finnelsen, fig. 17 er et frontriss av en fast vegg som lukker én åpen' ende av et hulrom av sleideventilen ved en anordning ifølge oppfinnelsen, fig. 18 viser skjematisk anordningen av to motsatte sammensatte, knuseorganer, fig. 19 er . et perspektivisk deleriss av et stempel som utgjør en del av et sammensatt knuseorgan i samsvar med en utførelse av oppfinnelsen, og fig. 20 viser et aksialsnitt gjennom en del av et knuseorgan og organets styrejekk i samsvar med en utførelse' av oppfinnelsen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelser er vist i sin mest alminnelige form på fig. 1.

Når anordningen ifølge oppfinnelsen er i drift innføres

i

materiale 1 som skal behandles i et kammer 2 med uforanderlig volum unntatt det volum som skyldes, de innskjøvne knusestempler 3. Dette kammer 2 er lukket unntatt porter.4 i kammerets vegg 2a. Hvert stempel 3 føres i en adskilt boring 2b som munner ut i kammeret 2 .

Når stemplene trenger inn i kammeret 2, utfører de samtidig to funksjoner: For det første bevirker stemplet en oppmaling eller ret-tere sagt knusing og kutting av materialet 1. For det annet bevirker stemplene en ganske betydelig trykkøkning i kammeret 2. på samme måte som trykketøker i en full tønne når spunsen drives inn...

Stemplene er profilerte, dvs. at.deres glidegeheratriser er parallelle med deres bevegelsesretninger som vist.med pilene f^, og har konstant tverrsnitt. Deres tverrgående dimensjon, dvs. vinkelrett på bevegelsesretningen f^er stort sett som for. tverrsnittet av boringen 2b som strekker seg gjennom veggens 2a tykkelse. Stemplene 3 glir-frem og tilbake i boringene 2b.

Når stemplet føres første gang inn i kammeret, ,ø.ker trykket i samsvar med størrelsen av den kraft.som tilføres stemplene 3 delt méd stemplenes tverrsnittsareal. På denne måte kan betydelige trykkøkninger oppnås med forholdsvis beskjeden kraftahveri-delse.

Når trykket øker, dannes det silmasse hvis bløteste del forlater kammeret gjennom portene 4. (i retning av pilene f^) • Massen presses ut i den grad stemplet 3 bryter opp, sammenpresser og desintegrerer materialmassen 1.

Hvis flere stempler 3 benyttes, blir det også mulig å sikre en sammenblanding av massen samtidig som silvirkningen oppnås. ,

Vanligvis er'det ønskelig å skille ut restmateriale . som består av en materialfase som ikke kan brukes til samme formål som den utsilte masse og som heller ikke•kan passere portene selv i knust tilstand og under trykk. Trykkammeret i anordningen ifølge oppfinnelsen er derfor innrettet til bortføring av slikt restmateriale ved slutten av khusesyklusen. En anordning- til dette formål, kan f. eks. bestå av eri dør av en eller annen type. Fordelaktige utførelser skal beskrives nærmere nedenfor.

Et viktig trekk ved utførelsen som er vist på fig. 2, består i at knusestemplene 3a,3b er utstyrt med kanaler. 5 som' for-løper langs stemplenes generatriser. Disse kanaler 5 danner av-løpspassasjer for utsilt masse og strekker seg mellom hver kanals 5 vegg og boringens 2b vegg.

Denne utførelse bidrar til en bedie abstrahering av væske eller pastamassen, idet kanalene 5 rager frem hélt til midten av massen når stemplene 3a,3b føres inn og disse avløpspassasjer vil heller ikke tilstoppes fordi stemplene er i stadig glidebevegelse i sine boringer 2b. Kanalene 5 er fortrinnsvis utført parallelt med stemplenes bevegelse, dvs. med.stemplenés.genératriser, men de behøver ikke å være anordnet regelmessige.

Det er også mulig å utforme, disse kanaler i boringenes

2b vegg forlø<p>ende langs deres generatriser.

Ved' utførelser hvor det finnes flere knusestempler, kan stemplene være utstyrt med kanaler med forskjellig tverrsnitts-størrelse, slik at de vil samle utsi.lt materiale med forskjellig

beskaffenhet eller kvalitet som da vil oppsamles adskilt .• ■. Denne anordning tillater også dehydrering av meget fuktig materiale ved at kanalene eller meget fine- porter benyttes. Det er også mulig å benytte klaring mellom stemplet og boringen til dette formål.

Muligheten for separering av råmassen i flere bestanddeler eller faser avhengig av deres evne til å flyte tillater at produkter med forønskede endelige- egenskaper kan -f rems.tilles . For hver anvendelse finnes det en passende'størrelse for portene eller kanalene, slik at det materiale som ønskes fremstilt, ikke'lenger utsettes for flere enn noen få knusesykluser. I samsvar med oppfinnelsen er det viktig at størrelsen av de kanaler som velges for et bestemt produkt, er slik at det oppnås en.bestemt "metning" under silingen og at portene eller kanalene ikke er større for å tillate lettere ekstraheringav det endelige produkt, men i nærvær av noen ønskede elementer i den. utsilte masse og. eventuelt nærvær av restmaterialet i samme. For hvert produkt-og. for be-stemte egenskaper av. den utsilte masse utføres endel forsøk med . tanke på å bestemme de riktige kanalstørrelser for oppnåelse av det nevnte "metningspunkt".

Under behandlingen av husholdningsavfall er det ønskelig på den ene side å fremstille kompost som består av utsilt masse og -.som om mulig inneholder vann og organisk materiale og hvor hurtig fermentering kan benyttes og som ikke inneholder slike materialer som piastmaterialrester, glass, tre, filler,skrapjern, papir, papp o.l. som danner tørt brensel. Forsøk har vist at det . ideelle er å samle opp 40 til 50% silt masse og 50 til 60% brennstoff. Med kvadratiske eller halvsirkelformede kanaler med en dybde på 20 mm er det mulig å oppnå dette' formål under et trykk mellom'300 og,500 bar, men de fremstilte produkter er ikke til-fredsstillende , f ordi det i komposten finnes en stor andel uønskede bestanddeler, såsom glassplinter, fillepartikler, plastrest-partikler, f.laskekapselrester osv., samtidig som det finnes betydelig fuktighet i den i og for seg brennbare rest (mer enn 20% vann)og dessuten finnes det fermenterbart organisk materiale som forhindrer lagring av den brennbare restmasse.

Hvis kanalene har en dybde på 7 mm, er separeringen fullstendig, men det trykk som kreves er i dette tilfelle over 500 bar. Allikevel vil man velge trykk i denne størrelsesorden og det er karakteristisk at separeringsgraden ikke overskrider ve-sentlig 50% for en bestemt maskin og bestemt avfall når antall knusningssykluser mangedobles, hvilket skal forklares nærmere ne-■ denfor.

Man vil således forstå at inntrengningen av knusestemplene 3a,3b inn i massen bevirker trykkøkning i kammeret og igangsetning av gjennomstrømning av den bløteste masse langsetter kanalene.

Før behandlingen påbegynnes, er det fordelaktig å fylle

ut de', gap som finnes mellom bestanddelene som sammen utgjør det materiale som skal behandles. I samsvar med oppfinnelsen oppnås dette ved en første operasjon i form av en forkompresjon av materiale før knusestemplene beveges innover. På denne måte vil stemplene arbeide mer effektivt.

Denne forkomprimering av materialet i kammeret 2 kan ut-føres på forskjellige måter, f.eks. ved deformering av kammerveg-gene, ved innføring av materiale under trykk osv. Eksempler på foretrukne fremgangsmåter vil bli gitt nedenfor. Denne forkomprimering benyttes ikke bare for å øke virkningsgraden på knusestemplene under den første del av deres bevegelse, men også for å øke'maskinens vo.lumetriske kapasitet. Ved hjelp'av f orkomprimering kan en større mengde materiale plasseres i samme kammer samtidig som den sykliske regelmessighet ved.virkemåten forbedres. Den merkbare tetthet av forkomprimert materiale er meget mer konstant enn for samme bulkmateriale uten forkomprimering.

Som forklart bevirker innføringen av stemplene i trykkammeret .samtidig, knusning av materialet og økning av trykket som igjen bevirker en utstrømning av materialets bløteste masse langsetter de omtalte kanaler.

I samsvar med et viktig trekk ved oppfinnelsen er bevegelsen fremover av stemplene anordnet slik at det frembringes en sammenblanding av materialet, slik at knusning og utsiling vil

bli mer -jevn over hele materialmassen. Denne indre bevegelse av materialet i kammeret oppnås ved hjelp av flere knusestempler som beveges frem og tilbake.

Ekstrahering av utsilt masse eller.det mest flytende materiale fører ofte til betydelig reduksjon av den totale masse-mengde i kammeret, som ofte er av størrelsesordenen på 50%. Det synes derfor rett å kompensere dette volumtap i kammeret ved en suksessiv reduksjon av volumet, slik 'at ved en ny fremoverbeve-gelse av stemplet vil sistnevnte møte materialet med stor tetthet og' ikke et gap som kan kreve. oppfylling som overskrider stemplets volumetriske.kapasitet.

Fig. 2 til 5 illustrerer en første fremgangsmåte- på hvordan det oppnås en utkompensering•for dette volumtap.

Ved utførelsen ifølge fig. 2 til 4 er kammeret 2,2a ut- . styrt med et stort stempel 3a og i det minste et stempel 3b med mindre tverrsnitt som styres aksialt i en boring 2b i kammeret 2

i veggen motsatt boringen 2b for det andre stempel 3a. Stemplene 3a og 3b ligger på den samme akse og er parallelle.

Materialet 1 innføres i kammeret i prekomprimert tilstand

(fig..2)

Arbeidssyklusen er som følger:

Det lille stempel 3b føres fremover og knuser materialet

1 og tvinger bløte bestanddeler til å strømme gjennom kanalene mellom stemplene 3a,3b og veggen 2a (fig. 3) . Deretter trekkes stemplet 3b tilbake, slik at det blir et hulrom 6 i massen 1

(fig. 5b) . På dette tidspunkt føres det største stempel. 3a fremover og tvinger materialet til å bevege seg i retning av pilene f^og inn i hulrommet 6 for utfylling av samme (fig. 5c og 4).

Deretter finner en ny operasjonssyklus sted, slik at materialet suksessivt vil få de tverrsnittsformer som er vist på fig. 5d til 5h.

For å sikre bedre at hele materialmassen 1 påvirkes av behandlingen, kan det store stempel 3a ha stort sett samme tverrsnitt som kammeret 2 som ved utførelsen ifølge fig. 6 har sylindrisk tverrsnitt. Fordelen ved utførelsen er at det oppnås stort sett fullstendig ekstrahering av væskefase eller' pastafase fra materialmassen 1.

En annen fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen for oppnåelse av denne sammenblanding av massen 1 går ut på anvendelse av flere stempler, hvor summen av volumene som forskyves ved slutten av bevegelsesslaget av stemplene, er i det minste lik det volum av utsilt masse som .ønskes ekstrahert. Fig. 7 viser en prinsipiell utførelse av en anordning til dette formål.

I samsvar med et eksempel er kammeret 2 utstyrt med tre.-stempler 3c,3d og 3e som er innbyrdes .parallelle•og stemplene 3d. og 3e styres i boringer 2b som ligger på kammerets 2 ene side, mens stemplet 3c beveger seg i en boring 2b som ligger på kammerets■ motsatte side.

Stemplene 3c,3d,3e drives inn i massen 1 en etter en og hver gang ekstraheres en bestemt mengde utsilt masse. Hver gang et stempel fjernes, utfører et annet stempel den samme bevegelse. En ny bevegelse innover av det samme stempel kan følge etter og påvirke massen som ikke har vært i berøring med nevnte stempel under stemplets første bevegelse. Hvordan snittene for massen under den omtalte behandling ser ut på de forskjellige behahdlings-trinn fremgår av fig. 8a-8i. Mens et stempel beveger seg, holdes de andre stille.

Om ønskelig kan et eller flere stempler holdes i fremskutt stilling når volumet av massen som ekstraheres fra det behandlede materiale nærmer seg eller overskrider' det volum som fortrenges

av et stempel.

Når.det véd en utførelse ifølge oppfinnelsen benyttes et stort kompensasjonsstempel '3a, er det fordelaktig å'utnytte nevnte stempel på grunn av stemplets store tverrsnitt både som organ for fylling av trykkammeret med materiale som skal behandles og som en "bevegelig dør" innrettet til å lukkeen åpning 7 gjennom hvilken materialet som skal behandles føres inn i kammeret 2. Anordningen er vist på fig. 9 og 10.

Når stemplet 3a trekkes tilbake fra kammeret 2, avdekker det en åpning 7 som tjener til innføring av materialet 1,. og fri-gjør deretter et forkammer 8 ved at stemplet 3a føres tilbake til sin ytterste stilling. Fig. 10 viser stemplet 3a etter at det på ny er ført inn i trykkammeret for knusning og utkompensering.. Ved betraktning av fig. 9 vil man forstå at dette stempel også tjener til den forkomprimering av materiale som er omtalt ovenfor.

Ved utførelsen ifølge fig. 11 og '12 er kammerveggen ikke lenger utført i ett, men består av tre deler, nemlig en.bevegelig del 2c som utgjør kammerets sidevegg., og to veggdeler 2d og 2e beliggende på hver sin side av veggdelen 2c. Veggdelene 2d og 2e er anordnet fast og hver har en boring 2b med et stempel ,3a, 3b. Veggdelenes 2d,2e;motsatte sider 2f er plane og innbyrdes paral^lelle og forløper vinkelrett på stemplenes 3a,3b akse.

Veggdelen 2c begrenser et hulrom 2g som normalt er koaksialt med stemplene 3a og 3b. Veggdelen 2c er glidbart bevegelig med ellér uten klaring og tett eller ikke tett mellom de to faste veggdeler 2d og 2e. Av fig. 11 og 12 fremgår hvordan den' bevegelige veggdel 2c bevegés, f.eks. ved hjelp av en hydraulisk jekk 9 for overføring ved operasjonens slutt av restmateriale til et, siderom foran et utstøtningsstempel 10 som påvirkes av en.hydraulisk jekk 11. Denne veggdel 2c utgjør på en måte en .sluseveritil eller glideventil med to parallelle yttersider 2h som glir mellom to likeledes parallelle vegger (kammerveggér), hvorav den ene har boringen 2b for det store stempel 3a og den andre boringen.2b for ;det lille stempel 3b.

Ved en foretrukket utførelse av oppfinnelsen kan kammer-: veggen 2c være forskyvbar i det minste i tre stillinger, som kan.; sees på fig. 13.

I en første stilling 2cl befinner hulrommet 2g seg, som begrenses av veggen 2c, foran anordningens pressestasjon, som vist på fig. 13.

Et pressestempel 12 som beveges ved hjelp av en frem og tilbake, gående jekk, presser det materiale som skal behandles og som tilføres fra en trakt 13, inn i sluseventilens hulrom 2g. Det' kan være påkrevet med et eller flere bevegelsesslag av pressestemplet 12 før trykkammeret 2g blir fylt med sammenpresset materiale. Deretter trekkes vanligvis .stemplet 12 tilbake til en slik ;stilling at stemplets frontflate er i plan med den faste' veggdels 2e plan 2f nærmest innføringsåpningen 7, slik at' det sammenpressede materiale ikke kan komme inn i stemplets 12 boring når sluseventilen 2c forskyves.

I en annen.stilling 2cII befinner sluseventilens kammer

2g seg foran knusestemplene 3a,3b som virker i motsatte retninger - ut fra to parallelle sider 2f og som i-den på fig. 13 viste stilling danner glideflater for sluseventilen 2c. Det volum som fortrenges av stemplene, vil vanligvis være større enn det volum av utsilt masse som ønskes ekstrahert. Den andre syklus som beskre-vet ovenfor i forbindelse med fig. 7 .og 8 blir derfor vanligvis benyttet.,

I en tredje stilling 2cIII befinner hulrommet 2g, som nå inneholder restmateriale la, seg foran utstøtningsstemplet 10 som skyver innholdet ut i et tømmerør 14, hvis tverrsnitt stort sett svarer til tverrsnittet av hulrommet 2g. ,.

I samsvar med enda en utførelse av oppfinnelsen er de tre hulrom 2g utformet i en roterende trommel 2i, slik at de tre stasjoner henholdsvis for sammenpressing, knusning og utskillelse og for utstøtning er fordelt langs en sirkel rundt trommelens 2i dreieakse 15.. Operasjonen utføres da syklisk og alle stasjoner kan være i drift.samtidig. En slik anordning er skjematisk vist på fig..14.

Trommelen 2i ifølge fig. 14 roterer om en akse 15. De trehulrom eller .kammere. henholdsvis 2gl, 2gII, 2gIII er anordnet

i like stor avstand fra dreieaksen og i like stor avstand fra hverandre. Senteraksen for f.eks. hulrommet. 2gl faller sammen ■ med aksen for pressestemplet 12, mens aksen for hulrommet 2'gII faller sammen med aksen for pressestasjonen og stemplene 3a,3b, mens aksen for hulrommet 2gIII faller sammen' med. aksen for ut-støtningsstemplet 10. En dreining av trommelen om aksen .15 over en vinkel på 120°, bringer f.eks. det sammenpressede, materiale 1 for-ån::komprimeringss tas jonen, restmaterialet la foran utstøtnings-stemplet 10.og et tomt hulrom foran forkomprimeringsstemplet 12. Derfor kan de tre stasjoner arbeide samtidig og trommelen-2i vil alltid rotere i samme retning.

Trommelen kan utstyres med flere hulrom enn tre og det er ofte fordelaktig å ha fire hulrom og to utstøtningsstasjoner hvis f.eks. de sammenpressede blokker av -restmateriale, la skal føres direkte til en etterfølgende anordning, f.eks..én forbrenningsovn. Den trinnvise bevegelse vil da skje.over 90° og.avstanden mellom stasjonene vil bli 90°.

På fig. 15,15a og 15b er det vist en anordning med en

slik trommel 2i.

Trommelen roterer om en aksel 16. To motsatte jekker 17

og 18 betjener knusestemplet 3f og 3g anordnet på motsatte sider av hulrommet 2g i knusestasjonen. Akselen 16 sammen med en eller-flere andre aksler 19 opptar den kraft som utøves av jekkene 17

og 18, idet akselen 16 og f.eks. akselen 19 er forankret i to en-deflenser eller, endeplater 20 og .21. Akslene er festet i platene bl.å. med muttere 22, og endeplatene tjener som motlagere for jekkene 17,18 som styrer bevegelsen av knuse- og blandestemplene. Jekkene 17,18 utøver bare aksial skyvebevegelse, hvilket er en konstruksjonsmessig fordel. De andre stasjoner, såsom for forkom- . primering og utstøtning,kan på lignende måte være tilordnet den sentrale aksel og ytterligere aksler eller bolter som -forklart.

Ved en særlig utførelse, som er vist på fig. 15 og 16, knuses materialet 1 som befinner seg i trykkammeret, ved hjelp av to motsatt anordnede stempler 3f,3g som beveger seg frem og tilbake i boringer i veggene 2e hhv. 2d,. som også tjener som førin-ger for sluseventilen eller glideventilen 2c som altså er utformet som trommelen. 2i. Det første stempel eller sentralstemplet 3f er utført som sylinder og har mindre diameter enn hulrommet 2g og er koaksialt med dette. Det' andre stempel 3g er ringformet. Når' senterstemplet 3f er i sin fremre stilling (vist med prikkstrekede linjer på fig. 16), blir det igjen et ringformet mellomrom 23 mellom stemplet og kammerets 2g sidevegg, og dette mellomrom kan i det minste delvis opptas av det ringformede stempel.når det befinner seg i.sin fremre stilling. Veggpartiet 2dl av veggen 2d som utsettes for trykket i kammeret, overfører kraf-. ten til et rammestykke 24 som kan være bunnvegg eller toppvegg i trykkammeret ved hjelp av en søyle 25. som er ført gjennom en hul stempelstang 26 tilhørende jekken 17.

For å unngå at denne søyle 25 kompliserer konstruksjonen

og samtidig forbedre knusningseffekten og muligheten for ekstrahering av utsilt masse, kan ringstemplet 3g bli erstattet med et antall mindre stempler innrettet til å trenge inn i samme mellomrom 23 rundt senterstemplet 3f. Fig. 17 viser'i frontriss veggdelen 2d i en slik anordning. -Veggens midtparti 2 7 går over. i mellompartier 29 som forbinder midtpartiet- med omkretspartiet 28. I partiet 29 finnes det boringer 2b for de omtalte stempler. Disse stempler kan ut-gjøre segmenter av et sammensatt stempel som er aksialsymmetrisk.

En annen utførelse- ifølge oppfinnelsen går ut på at det benyttes'to identiske, motsatte, sammensatte stempler (som kan skiftes innbyrdes) som er symmetriske om samme akse og innrettet til å trenge inn i hverandre. Istedenfor ' slike sammensatte stem-pier kan selvfølgelig identisk like stempler som er uavhengige av hverandre benyttes istedenfor hvert segment av et sammensatt" stempel.

Det stempel som er skjematisk antydet på fig. 18,. tilhører en anordning med et trykkammer eller hulrom 2 som er sylindrisk og.som har.tre stempler ved hver endeflate' av hulrommet. Basissirkélen for hulrommet 2 er inndelt i seks like sektorer .S'.^-Sg. Hver vegg 2d, 2e bærer tre stempler 30 hvis ■;tverrsnittsom-riss er innskrevet i hver sin av f.eks. sektorene 2,4 og 6.

Tverrsnittet av stemplene 30 kan maksimalt, være omtrent likt tverrsnittet av hver av sektorene Si og i et sådant tilfelle kan det oppnås en ekstrahering.av utsilt masse på 100%, idet dé seks stempler 30.kan trenge inn i hverandre langs hele utstreknin-gen av trykkammeret.

Ytterflaten 30a av stemplene 30 kan gli på sideveggen av kammeret 2. Stemplene 30 kan da bedre motstå radialkreftene som søker å bøye stemplene når de føres inn i kammeret.. Stemplenes ytre glideflate kan være utformet som vist på fig. 19.

Denne ytterflate 30a er utformet, med en forholdsvis bred kanal 31. Denne kanal er i forbindelse med sidekanaler 32 som fører utsilt masse under komprimeringen til hovedkanalen 31. Langsgående kanaler 5a er utfreset i de andre flater 30b,30c av stemplet. Kanalen 31 er ikke åpen på forsiden, men bare i'forbindelse med sidekanalene 32 og på baksiden åpner stemplet 30 på et sted.utenfor, kammerets sidevegg 2d,2e hvor den utsilte masse oppsamles .'...

Denne anordning er også hensiktsmessig for anderledes ut-formede stempler forutsatt at endel av deres flate er i anlegg med sideveggen av hulrommet 2 og at det finnes kanaler 31 i denne flate. Denne anordning tillater .forbedring av bortføring av den utsilte masse.

Bedre virkning oppnås når de langsgående kanaler 5 eller 5a ikke munner ut ved frontsiden av stemplene (se også kanalene 5b på fig. 16).

Den utsilte masse samles utenfor kammerets 2 vegg 2a som

omtalt i forbindelse med fig. 16.

Etter at den utsilte masse har strømmet langs kanalene 5, 5b,5c i hver av stemplene 3 eller 30 (fig. 20), føres massen inn i et opptakingskammer 33a eller 33b bg føres utenfor anordningen gjennom et rør 34.

Fig. 16 viser at kanalene 5b i stemplet 3f har større tverrsnitt enn kanalene 5c i stemplet 3g. Dette gjør det mulig at utsilt masse av forskjellig beskaffenhet og kvalitet kan opp-' samles i hvert av de adskilte kammere 33a,33b for mottak av utsilt masse, idet hvert .av dem er i forbindelse med et av de to sett kanaler 5b hhv. 5c. ■

Da det materiale som skal behandles, ofte kan være av abrasiv type, er stempelstengene 26 og 35, som påvirker stemplet og spesielt glideleddet 36, beskyttet med en' glidering 37 vanligvis av støpejern som er anbragt på stengene 26,35 i et kammer 38, og hvor det sprøytes inn et smøremiddel'under trykk som er høyere enn for det materiale som ekstraheres, og hvilket smøremiddel er forenlig med det materiale 'som behandles i For behandling av husholdningsavfall kan det f. eks. benyttes gjærbart animalsk, eller vegetabilsk fett'.

I samsvar med et trekk ved oppfinnelsen er matnings- og prekomprimeringsstasjonen utstyrt med et separat system for bort-ledning av væsker som måtte renne ut under denne forkomprimering. Dette system kan omfatte kanaler i forkomprimeringsstemplet, og hvor kanaltverrsnittet er valgt slik- at bare væsken som skål fjernes kan passere..

Det kan være fordelaktig å utstyre den vegg som ligger, motsatt f orkomprimeringsstemplet med e-t ytterligere stempel innrettet til å trekkes utenfor glideplanet, f.eks. som følge av trykket fra materialet, slik at prekomprimeringsstemplets front-side ved enden av bevegelsésslaget kan komme i planet for trans-' lasjonebevegelse av sleideventilen eller trommelen, som er omtalt ovenfor.

Fig. 15, 15a og 15b viser en presse som er innrettet til behandling av materiale- i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og som gir gode resultater. Det materiale som skal behandles, plasseres i en trakt 13. Et matningsstempel 1.2 som be-tjenes med en jekk 12b, legger seg over traktens 13 bunn.og fører gjennom en åpning materialet inn i det sylindriske hulrom 2g som utgjør trykkammeret i den roterende sleideventil 2. Trykkammerets andre åpne ende er lukket med en'fast vegg 90. Mat<n>in<g>s.templet 12 er sylindrisk og har stort sett samme tverrsnitt som trykkammeret 2g og når stemplet befinner seg i sin fremre stilling, vil stemplets. 12a f rontplan falle sammen med glideplanet 12f for sleideventilen 2i. Når stemplet 12 beveger seg fremover, skyver det foran seg det materiale som skal behandles., inn i trykkammeret 2g. Det kan være nødvendig med flere fremmatningstrinn for stemplet

12 for å fylle trykkamme.ret 2g tilstrekkelig. Ved en .utførelse

av oppfinnelsen er denne fyllestasjon 12,13 også en stasjon for tørking av det materiale . som er ført inn i kammeret 2g... Kammeret 2g kanderfor være utstyrt med små åpninger (ikke' vist) som tillater vannet å renne bort når trykket står på. Den hydrauliske jekk 12b, som påvirker.stemplet 12, er vanligvis dimensjonert'

slik at fronttrykkét er.i størrelsesordenen 30 bar. For hver fremmatning av matningsstemplet 12 øker trykket i trykkammeret 2g. Når trykket er tilstrekkelig, stanses stemplet 12, slik at frontsiden 12a til stemplet faller sammen med veggplanet 2f for sleide-, ventilen 2i. Sleideventilen kan da bevege seg uten at det materialet som befinner seg i trykkammeret 2g, vil som følge av sin elastisitet ekspandere tilbake inn i matningsstemplets boring. Husholdningsavfallet er ganske elastisk ved 30 bar.

Bortsett fra dehydrering har f orkomprimering ogs.å den vik-tige virkning at mellomrommet mellom, de faste bestanddeler i av- fallet reduseres. Dermed blir tettheten større' bg avgassingen nesten fullstendig.

Deretter dreies den dreibare sleideventil 2i om sin akse 15 en kvart omdreining ved hjelp av en motor 100. Denne sleideventil har fire identiske hulrom 2g som er jevnt fordelt rundt aksen 15. Et .nytt tomt hulrom 2g kommer da foran stemplet 12 og kan fylles på ny, mens det fulle hulrom 2g,. som altså tjente som trykkammer, nå befinner seg mellom de to stempler 3f og 3g (fig. 15).. En jekk 101 fører inn en styrepinne (ikke vist) i en boring 102 i sleideventilen 2i for nøyaktig plassering av ventilen til tross for de betydelige sidekre.fter. som innvirker på sleideventilen når pressingen pågår.

Fig. 15 viser at trommelen 2i er anordnet dreibart på en aksel 16a som utgjør en del av en søyle 16 som sammen med en annen søyle 19 forbinder to rammedeler 20 og 21'som huset 17a,18a for den tilsvarende jekk 17 hhv. 18 ligger an mot.

Stemplene 3f og 3g er innbyrdes koaksiale og også koaksiale med hulrommet 2g når dette er i pressestilling,bg de reak-sjonskrefter som utøves av jekkene 17 og 18 er bare aksialt rettet og overføres i sin helhet .tii søylene 16 og 19. På denne måte unngås utilbørlige påkjenninger og tretthetsspenninger i festene for husene 17a,18a på de tilstøtende rammedeler .20,21. Hulrommets 2g åpne ender er da lukket med faste, parallelle vegger 2dI,2dII og 2e, som er mekanisk forbundet.med huset 17a hhv. 18a for den tilstøtende jekk 17 hhv. 18. På denne måte overføres' trykkspen-ningene fra den komprimerte masse i hulrommet 2g til de faste vegger 2dI,2dII og 2e og i sin helhet over til søylene 16 og 19. Alle disse konstruksjonstrekk bidrar til forenkling og letteregjø-ring av pressestasjonen og særlig jekkene.17 og 18 og deres mon-tering på rammen 16,19,20,21,22.

Fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen skal forklares ytterligere ved hjelp av- eksempler..

EKSEMPEL 1

Husholdningsavfall ble behandlet i samsvar med oppfinnelsen.

Med et trykk i størrelsesordenen 1000 bar og med kanaler med dybde på omtrent 7 mm ble det fremstilt en kompost med. god kvalitet samt et tørt, brennbart, restmateriale med'stor varme.verdi. Avhengig av den kvalitet som ønskes oppnådd, kan kanalstør-relsen økes med opp til flere tiendedels millimeter. I et slikt- tilfelle kan ekstraheringstrykket være lavere enn 1000 bar. Om-vendt krever finere kanaler bruken av.høyere trykk.

EKSEMPEL 2

Kjøttrester med liten verdi, særlig slike som inneholder ben, tenner, hår og hud, ble behandlet i anordningen ifølge oppfinnelsen. Det ble fremstilt en kjøttpasta uten uønskelig harde elementer.og med en rest som kunne behandles videre, særlig omdan-nes til animalsk blekksverte. Trykk samt kanaldimensjoner var i samme størrelsesorden'som ovenfor.

EKSEMPEL 3

Trær, busker, kvister med løv, • bark osv. ble behandlet og det ble fremstilt produkter omfattende en væske med saft og en celluloseholdig masse avhengig'av trykket og kanalstørrelsen. Restmaterialet besto av knust tørr ved som ble brukt på forskjellig måte. bl.a. direkte som brennstoff, for fremstilling av tre-kull, papirmasse osv. Det er fordelaktig å samle baré den væske som er rik på hydrokarboner, proteiner og fett og som kan brukes til mat eller kjemikalsk anvendelse uten at en større mengde cellulose får anledning til å følge med, idet sistnevnte oppsamles i restmaterialet.. I dette tilfelle må kanalstørrelsen være ganske liten, f.eks. fra 2 til 6 mm i dybden avhengig av hva som ønskes fremstilt. Stemplene kan eventuelt være helt glatte og væsken presses da ut gjennom klaringsrommet mellom stemplet og borings-veggen.

EKSEMPEL 4.

Planter av den art som' Provence rør eller sorghum ble behandlet. Disse planter vokser raskt og inneholder cellulosefibre som er egnet til fremstilling av papirmasse. Knusning og utsiling i- samsvar med oppfinnelsen tillater ekstrahering av den uønskede plantekjerne og oppsamling av utnyttbare fibre i restmaterialet. Trykket og. kanalstørrelsen som ble benyttet,, var i samme størrel-sesorden som for behandling av frisk ved.

EKSEMPEL 5

Foringsplanter, særlig lucern og maisplanter ble behandlet. Det var to muligheter.: .

For dehydrering av disse produkter ble det benyttet stempler med meget små kanaler eller med meget små stempler, med stør-re kanaler med en til flere millimeter dybde ble det ekstrahert en masse som kunne behandles videre og som var rik på' sukker og protein..

Restmaterialet var tørt, tett for uten tendens til fermentering og dermed lagrihgsdyktig.

EKSEMPEL 6

Margben ble behandlet for ekstrahering av margen, særlig for mat, uten bruk av oppløsningsmidler. Resten besto av. det har- > de benmateriale som kunne behandles videre f.eks. ved pyrolyse.

Claims (28)

1.. Fremgangsmåte, til behandling av materiale som omfatter en fast fase og en væskeformig eller pastaformig fase, av den art hvor materialet knuses og deretter siles under trykk, karakterisert ved at knusingen og silingen under trykk utfø-res samtidig ved at. materialet anordnes i et lukket kammer, nedenfor, kalt. trykkammer, at i det minste et .stempel tvinges til å be-, vege seg inn i kammeret og at utsilt materiale drives ut gjennom kalibrerte åpninger i trykkammeret-. .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at etter at trykkammeret er tilført materiale som skal behand-• les, knuses og komprimeres materialet ved at i det minste et stempel tvinges til å bevege seg inn i trykkammeret og at samtidig væske eller pastafasen fra det således knuste og komprimerte, materiale tvinges til å renne gjennom kalibrerte passasjeåpninger ■i trykkammeret, hvoretter stemplet fjernes og fordypningen- som er laget ved stemplets inntrengning i materialmassen i trykkammeret utjevnes eller reabsorberes, idet volumet'av trykkammeret reduseres og stemplet på ny tvinges til å trenge inn i materialmassen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at materialet knuses.og komprimeres ved at hvert av flere stempler eller stempelgrupper beveges inn og deretter trekkes fra. trykkammeret alternerende og suksessivt, idet hver gang holdes de andre stempler fast i deres aksiale stilling hhv. stillinger.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, k a r a k t e' r i - sert ved at det før knusing og utsiling av materialet under trykk fordelaktig kompakteres og/eller komprimeres overskytende væske og/eller ekstraheres fra det materiale som tilføres trykk- . kammeret.

5. Anordning til utførelse av fremgangsmåten ifølge et .eller flere av kravene 1 til 4 , karakterisert at det om fatter et trykkammer som er begrenset av en vegg, tilføringsinnret-ninger for tilføring av materiale som skal behandles til trykk- . • kammeret, innretninger som danner kalibrerte passasjer som forbin- der trykkammerets innside med i det minste et kammer for gjenvinning eller oppsamling av utsilt materiale, i det minste et profi- lert knusings- og komprimeringsorgan som er aksialt bevegelig i det minste i en boring som er utført'i trykkammerets vegg og munner ut i sistnevnte, hvilket organ er innrettet til å trenge inn i trykkammera^ og være utstyrt med innretninger som beveger organet aksialt i to retninger og som har et tverrsnitt som er mindre enn trykkammerets sett i et plan vinkelrett på knuseorganets akse, slik at en inntrengning av dette organ i trykkammeret' som inneholder det materiale som'skal behandles, både forårsaker knusing og sammenpressing av materialet, . kompenseringsinnretninger som er adskilt fra' knuseorganet for nedsettelse av trykkammerets volum for utjevning av fordypningen som forblir i materialmassen i trykkammeret etter hver gjennomtrengning med og tilbaketrekning av knuse organet, og innretninger til evakuering av det tørre restmateriale som forblir i trykkammeret etter at det utsilte materiale er fjernet.'

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at i det minste en del av trykkammeret er i form av en boring og at kompenseringsinnretningene omfatter et kompenseringsstempel med et tverrsnitt som.svarer til boringens og er innrettet til å trenge inn i sistnevnte.,

7. Anordning .ifølge krav 5 og 6, ka rakte r' i ser t ved at kompenseringsinnretningene omfatter i det minste et annet knuseorgan som i likhet'med det første er profilformet og aksialt bevegelig og beveger seg i det minste, en boring i trykkammerets vegg og- som har et tverrsnitt som er mindre erin trykkammerets i et plan som strekker seg vinkelrett på det andre knuseorgans akse.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at de boringer som de to knuseorganer beveger seg i er adskilt . fra .hverandre og munner ut i trykkammeret, på forskjellige sider av samme.. -

9. Anordning ifølge krav 6 eller 8, karakterisert .ved at knuseorganet eller -organene og kompenseringsstemplet har parallelle akser og at deres boringer munner ut i.trykkammerets motsatte sider.

10. Anordning, ifølge et eller flere av kravene 5 til 9, k a- r a k t e r i s e r t ved at de kalibrerte passasjer omfatter passasjer utført mellom i det minste et knuseorgan og/eller kom- . • • penseringsstemplet og den tilsvarende boring, at disse passasjer fortrinnsvis er utført som i det vesentlige akseparallelle kanaler i knuseorganets.sideflate og/eller kompenseringsstemplet, og/ eller den tilsvarende borings vegg.

11. Anordning ifølge et eller flere av kravene 5 til 10, karakterisert ved at de kalibrerte passasjer omfatter i det minste to grupper passasjer med forskjellige tverrsnitt for hver gruppe og at et.adskilt gjenvinningskammer er tilordnet hver passasjegruppe som munner ut i kammeret..

12. Anordning ifølge et eller flere av kravene 5 til 11, karakterisert ved at i det minste et av knuseorganene har i det vesentlige ringformet tverrsnitt.

13. Anordning ifølge et eller flere av kravene 5 til 12, karakterisert ved at knuseorganene har forskjellig ytterdiameter.

14. Anordning ifølge krav 12 og 13, karakterisert ved at innerdiameteren av et av knuseorganene er i det minste lik ytterdiameteren av det andre knuseorgan..

15. Anordning ifølge et eller flere av kravene 5 til 14, - karakterisert ved at i det minste et av knuseorganene er sammensatt og omfatter flere parallelle stempler fordelt rundt • organets senterakse, hvor hvert av disse stempler griper inn i én tilsvarende boring i trykkammerets vegg.

16.. Anordning ifølge krav 15, k a r a k t e r i s'e r t . ved at anordningen omfatter to motsatte sammensatte knuseorganer med parallelle akser og at hvert stempel av et knuseorgan rager aksialt inn i et rom' plassert ■ mellom to' tilstøtende stempler av det andre knuseorgan

17. Anordning ifølge krav 15 eller 16 , karakterisert ved at hvert stempel i et sammensatt knuseorgan glir med sin side som vender bort fra senteraksen av organet på trykk-kammerets sidevegg.

18. Anordning ifølge et eller flere av kravene 5 til.17, karakterisert ved - at trykkammeret omfatter at' prof Ufor-met hulrom som er åpent i sine to ender og fremstilt i et legeme som er■bevegelig på tvers av hulrommet mellom en første stilling, hvor hulrommet befinnér seg overfor•knuseorganet og- en annen stil- f ling hvor det befinner seg overfor innretninger for utstøting av tørt restmateriale fra hulrommet.

19. Anordning ifølge krav 18, karakterisert ved at legemet er dreibart om en akse og.utstyrt med i det minste tre' hulrom fordelt jevnt rundt aksen og i like stor avstand fra samme, hvor hvert hulrom kan suksessivt plasseres i den første og i den andre stilling. .

20. Anordning ifølge krav 19, karakterisert ved at den omfatter to knuseorganer innrettet til å trenge inn i trykkammeret gjennom kammerets motsatte sider, at legemet er anordnet for dreiebevegelse om en akse dannet av midtdelen av en av flere søyler som danner fofankringsskinner som forbinder med hverandre to rammeelementer som hvert støtter en jekk som styrer et tilsvarende knuseorgan, og hvor hver av de motsatte sider-består av en vegg som er mekanisk forbundet med det faste element av den tilsvarende jekk.

21. Anordning ifølge krav 18,19 eller 20, karakterisert ved at hvert hulrom i det bevegelige legeme kan plasseres i en tredje stilling plassert på oppstrømssiden av den første stilling, i hvilken tredje stilling hulrommet befinner seg overfor innretningene for tilføring til trykkammeret av det materiale,som skal behandles.

22. Anordning ifølge et eller flere av kravene 1 til 4y karakterisert ved 'at husholdningsavfall dannes i anord-. ningen ifølge et. eller flere av kravene 5 til 21 til. fremstilling av et organisk produkt og et brennstoff.

23. Anordning ifølge et eller flere av kravene 1 til 4, karakterisert ved at husholdningsavfall dannes i anordningen ifølge et eller flere av kravene. 5 til 21 til behandling' av kjøtt for fremstilling av en pasta.

24. Anordning ifølge et eller flere av kravene 1 til 4, karakterisert ved at husholdningsavfall dannes i anord ningen ifølge et eller flere av kravene 5 til 21 til behandling av fragmenter av friske trær eller busker til fremstilling av tørt restmateriale som er rik på cellulose og en væske som er rik på organisk materiale.

25. Anordning ifølge et eller flere-av kravene 1 til 4, karakterisert ved at husholdningsavfall dannes i anordningen ifølge et eller flere av kravene 5 til 21 til behandling av hurtigvoksende planter/ såsom Provensk rør eller sorghum for å fjerne kjernen i plantenes utsilte materiale og fremstilling av reststoff som er rik på cellulosefibre.

26.. Anordning ifølge et eller flere av kravene 1 til 4, k å-rakteri.sert ved at husholdningsavfall dannes i anord- .. ningen ifølge ét eller flere av kravene 5 til 21 til behandling av margberi for ekstrahering av margen.

27. Anordning ifølge krav .17, karakterisert , ved at glideflaten av hvert stempel i et sammensatt knuseorgan omfatter et langsgående samlespor <p> g et antall tverrgående kanaler som munner ut■i sporet, hvilket samlespor på en side munner ut i et kammer for opptaking av utsilt materiale og som er lukket på den andre side.

28. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1 til 4 med anordningen ifølge et eller flere av kravene 5 til 21, til fremstilling av et organisk produkt og et brennstoff fra hushold-ningssøppel, karakterisert ved at det benyttes knuse organer med kanaler, med dybde mellom 2 og 30 mm og. at husholdnings-søppelen komprimeres ved trykk mellom 500- og 200. bar.