NO773920L - Fremgangsmaate til frembringelse av hoey forbrenningseffektivitet - Google Patents

Fremgangsmaate til frembringelse av hoey forbrenningseffektivitet

Info

Publication number
NO773920L
NO773920L NO773920A NO773920A NO773920L NO 773920 L NO773920 L NO 773920L NO 773920 A NO773920 A NO 773920A NO 773920 A NO773920 A NO 773920A NO 773920 L NO773920 L NO 773920L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
fuel
polymer
accordance
copolymers
polymers
Prior art date
Application number
NO773920A
Other languages
English (en)
Inventor
Robert Lee Stambaugh
Ronald Joseph Kopko
Original Assignee
Rohm & Haas
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Rohm & Haas filed Critical Rohm & Haas
Publication of NO773920L publication Critical patent/NO773920L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C10PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
    • C10LFUELS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; NATURAL GAS; SYNTHETIC NATURAL GAS OBTAINED BY PROCESSES NOT COVERED BY SUBCLASSES C10G, C10K; LIQUEFIED PETROLEUM GAS; ADDING MATERIALS TO FUELS OR FIRES TO REDUCE SMOKE OR UNDESIRABLE DEPOSITS OR TO FACILITATE SOOT REMOVAL; FIRELIGHTERS
    • C10L1/00Liquid carbonaceous fuels
    • C10L1/10Liquid carbonaceous fuels containing additives
    • C10L1/14Organic compounds
    • C10L1/18Organic compounds containing oxygen
    • C10L1/192Macromolecular compounds
    • C10L1/195Macromolecular compounds obtained by reactions involving only carbon-to-carbon unsaturated bonds
    • C10L1/196Macromolecular compounds obtained by reactions involving only carbon-to-carbon unsaturated bonds derived from monomers containing a carbon-to-carbon unsaturated bond and a carboxyl group or salts, anhydrides or esters thereof homo- or copolymers of compounds having one or more unsaturated aliphatic radicals each having one carbon bond to carbon double bond, and at least one being terminated by a carboxyl radical or of salts, anhydrides or esters thereof
    • C10L1/1963Macromolecular compounds obtained by reactions involving only carbon-to-carbon unsaturated bonds derived from monomers containing a carbon-to-carbon unsaturated bond and a carboxyl group or salts, anhydrides or esters thereof homo- or copolymers of compounds having one or more unsaturated aliphatic radicals each having one carbon bond to carbon double bond, and at least one being terminated by a carboxyl radical or of salts, anhydrides or esters thereof mono-carboxylic
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C10PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
    • C10LFUELS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; NATURAL GAS; SYNTHETIC NATURAL GAS OBTAINED BY PROCESSES NOT COVERED BY SUBCLASSES C10G, C10K; LIQUEFIED PETROLEUM GAS; ADDING MATERIALS TO FUELS OR FIRES TO REDUCE SMOKE OR UNDESIRABLE DEPOSITS OR TO FACILITATE SOOT REMOVAL; FIRELIGHTERS
    • C10L1/00Liquid carbonaceous fuels
    • C10L1/10Liquid carbonaceous fuels containing additives
    • C10L1/14Organic compounds
    • C10L1/16Hydrocarbons
    • C10L1/1625Hydrocarbons macromolecular compounds
    • C10L1/1633Hydrocarbons macromolecular compounds homo- or copolymers obtained by reactions only involving carbon-to carbon unsaturated bonds
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C10PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
    • C10LFUELS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; NATURAL GAS; SYNTHETIC NATURAL GAS OBTAINED BY PROCESSES NOT COVERED BY SUBCLASSES C10G, C10K; LIQUEFIED PETROLEUM GAS; ADDING MATERIALS TO FUELS OR FIRES TO REDUCE SMOKE OR UNDESIRABLE DEPOSITS OR TO FACILITATE SOOT REMOVAL; FIRELIGHTERS
    • C10L1/00Liquid carbonaceous fuels
    • C10L1/10Liquid carbonaceous fuels containing additives
    • C10L1/14Organic compounds
    • C10L1/18Organic compounds containing oxygen
    • C10L1/192Macromolecular compounds
    • C10L1/195Macromolecular compounds obtained by reactions involving only carbon-to-carbon unsaturated bonds
    • C10L1/196Macromolecular compounds obtained by reactions involving only carbon-to-carbon unsaturated bonds derived from monomers containing a carbon-to-carbon unsaturated bond and a carboxyl group or salts, anhydrides or esters thereof homo- or copolymers of compounds having one or more unsaturated aliphatic radicals each having one carbon bond to carbon double bond, and at least one being terminated by a carboxyl radical or of salts, anhydrides or esters thereof
    • C10L1/1966Macromolecular compounds obtained by reactions involving only carbon-to-carbon unsaturated bonds derived from monomers containing a carbon-to-carbon unsaturated bond and a carboxyl group or salts, anhydrides or esters thereof homo- or copolymers of compounds having one or more unsaturated aliphatic radicals each having one carbon bond to carbon double bond, and at least one being terminated by a carboxyl radical or of salts, anhydrides or esters thereof poly-carboxylic

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til økning av forbrenningseffektiviteten for et flytende hydrokarbonbrennstoff for å forbedre varmeutbyttet ved forbrenningen.
Flytende hydrokarbonbrennstoffer er som sådanne ikke brennbare. De må først fordampes og blandes med luft eller oksygen for å brenne. Idet fraksjoner av mellomdestillater eller tyngre petroleumbrennstoff har lave damptrykk, er effektiv atomisering et kritisk forhold ved forstøvningsforbrenning av slike brennstoffer.Atomisering frembringer findelte par-tikler av flytende brennstoff hvis store overflateareal fører til hurtig fordampning og således hurtig og effektiv forbrenning.
Selv med effektiv atomisering kan støkiometrisk forbrenning ikke oppnås. En begrensning er i dette henseende manglende evne til å nå en tilstand med perfekt blanding når det gjelder tid og størrelse ved forbrenningsprosessen og utstyret. For å frembringe fullstendig forbrenning er det derfor nødvendig å tilføre overskudd av luft til systemet. Overskudd av luft i den grad det frembringer fullstendig forbrenning tjener til å øke forbrenningseffektiviteten. Men for mye luft kan føre til en minskning av varmeutbyttet. Alt oksygenet som ikke Gr involvert i forbrenningsprosessen samt alt nitrogenet i luften oppvarmes og fører således varme ut gjennom skorsteinen. Jo større luft-overskuddet er, er dessuten desto større massestrømningen gjennom systemet og desto kortere er tidsrommet for varmeoverføring. Følgelig krever oppnåelse av effektiv forbrenning og varmeutbytte en fin balanse mellom atomisering og overskudd av luft sammenkoplet med optimalisert utforming av forbrenningskammer og varmeutbyttesystem.
På grunn av begrensningene som skyldes utforming av det totale utstyr, har det i løpet av årene også vært betydelig interesse for kjemisk modifisering av forbrenningen. Det er minst to måter å nærme seg problemet kjemisk på, den første ved modifisering av atomiseringsprosessen og den andre ved katalytiske virkninger på selve forbrenningsprosessen. Begge synes å være benyttet.
Fluidumegenskaper som har innvirkning på tåkepartikkel-størrelse i en atomiseringsprosess er tetthet, overflatespenning og viskositet. Av disse synes ikke densitet og viskositet å være lovende måter å oppnå forbedringer med. Densiteten vil ikke kunne forandres vesentlig ved hjelp av et tilsetningsmiddel. Viskositeten økes på den annen side lettvint ved hjelp av små mengder av polymerer, men økt viskositet vil føre til større tåkepartikler, åpenbart den feile retning for forbedret forbrenning. Overflatespenning påvirkes lett av små mengder av tilsetningsmidler, og dette kan synes å være den mest lønnsomme måte. Forskjellige krav til forbedring av forbrenningseffektiviteten er blitt stilt som tilsynelatende omfatter dette, selv om det ikke nødvendig-
vis fremgår at alle som har arbeidet med det har forstått dette. F.eks. er det beskrevet polare stoffer, såsom alkoholer, estre
og ketoner, aminer, organiske fosfater og nitrater, samt alkali-eller jordalkalimetaller eller (alkyl) ammoniumsulfonater eller karboksylater. Slike løsninger er ikke særlig effektive og be-nyttes vanligvis ikke kommersielt.
Forbedringer i forbrenningseffektivitet via katalytisk innvirkning er også blitt påstått mye. Mest beskrevet er over-gangsmetallsalter av karboksylsyrer, særlig naftenater eller sulfonater, chelater av overgangsmetaller, karbonyl-, cyklo-pentadienyl- eller andre koordinasjonsforbindelser av over-gangselementene samt også blytetraetyl. Selv om det er generelt godtatt at disse er effektive i det minste i en viss grad, inneholder de alle aske og etterlater således avleiringer i for-brenningssystemet. Balansen mellom den forbedrete forbrenning og økt vedlikehold på grunn av avleiringene er vanligvis ufor-delaktig og har hindret utstrakt bruk av disse tilsetningsmidler.
Følgelig har fremgang i den kjemiske modifisering av forbrenningen høyst vært beskjeden, og vesentlige fremskritt vil fremdeles være av stor verdi.
Arbeidet med den foreliggende oppfinnelse har gitt ny interesse for muligheten av å anvende "viskositet" for å innvirke tåkepartikkelstørrelsen og/eller -fordelingen. Som påpekt ovenfor synes tilsetning av polymerer til brennstoffer å være feil retning for gunstig innvirkning på forbrenningen. Men dette ser på bruken av polymerer bare som et middel til å øke viskositeten, og tar ikke hensyn til at polymerer bibringer ikke-Newton karakteri-stikker til fluider, noe som av og til resulterer i merkelige og uventete egenskaper. I det minste tre slike anvendelser er blitt undersøkt i de senere år.
Det er blitt beskrevet forskjellige polymerer som minsker mengden av forstøvningståke som dannes i tåkesmøresystemer. Disse omfatter polymetakrylater, polyisobutylen, polystyren samt olefinkopolymerer, særlig av etylenpropylentypen.
Naturen av dette antyder at det generelle fenomen som
er involvert godt kan være en felles egenskap for oljeløse-lige polymerer, idet man selvfølgelig er klar over at detaljer ved polymerstrukturen er viktig når det gjelder optimalisering. Selv om mekanismen for virkningen ikke er definert, er den tilsynelatende ikke et viskositetsfenomen, men omfatter mer fluid-enes viskoelastiske egenskaper. Det antas dessuten at disse polymerer funksjonerer på grunn av at de har innvirkning på aerosolpartikkelstørrelsen og -størrelsesfordelingen.
Omtrent samtidig ble det iakttatt at polymerer kan utøve en meget stor virkning på brennstoffpartikkelspredning når fluidet utsettes for et alvorlig sjokk. Et slikt fenomen er av interesse ved forsøk på å regulere dannelsen av den brennbare tåke som dannes ved støt når et fly krasjer. Polymerer som hevdes å ha virkning på dette område omfatter polyisobutylen, etylenpropylenkopolymerer, polymerer og kopolymerer av alkylstyren, olefinsvoveldioksyd polymerer, poly(a-olefin) av cg_2osamt hydrogenerte styrenisopren kopolymerer og polare polymerer generelt som kan danne assosiative, intermolekylære bindinger. Igjen synes aktiviteten å være felles for alle høy-molekylære polymerer. Fenomenet involverer også mer enn akkurat viskositet og er tilsynelatende knyttet til brennstoffenes viskoelastiske egenskaper.
Senere er et tredje beslektet område blitt beskrevet. Det er blitt hevdet at høymolekylære polybutener minsker forstøv-ningståke som dannes ved industrielle metallskjæreoperasjoner. Det hevdes i dette tilfelle at atskillige andre typer polymerer ikke funksjonerer. Men disse andre har lavere molekylvekt enn de effektive polybutener og det vil således ikke nødvendigvis forventes at disse vil gi samme høye grad av viskoelastisitet som dé ovennevnte polymerer.
Hvert av disse tre fenomener, og særlig de tre i sin helhet, indikerer at en polymer som er løst i et fluidum kan påvirke fluidets tåkedannelsesegenskaper. Polymerer kan utøve en innvirkning på tåkepartikkelstørrelsen og eventuelt også størrel-sesfordelingen. Det er iakttatt at ved forstøvningsforbrenning kan både aerosolstørrelse og størrelsesfordeling ha innvirkning på flammehastighet. Bruken av polymerer for å regulere brennstoff tåkepartikkelstørrelsen kan således gi nye muligheter ved forbedring av forbrenningseffektivitet. Det har ifølge oppfinnelsen vist seg at brennstoffer som inneholder høymolekylære polymerer gir forbedret forbrenningseffektivitet og høyere varmeutbytte enn det som er mulig med vanlige, umodifiserte brennstoffer. Selv om det antas at dette skyldes disse brenn-stoffers viskoelastiske egenskaper er det ikke hensikten at oppfinnelsen skal være begrenset til en slik mekanisme.
Ifølge oppfinnelsen er det frembrakt en fremgangsmåte til forbedring av varmeutbyttet ved forbrenningen av et flytende hydrokarbonbrennstoff, og fremgangsmåten kjennetegnes ved at det i en oppvarmingsanordning under forstøvningsbetingelser brennes et flytende hydrokarbonbrennstoff hvori det er oppløst eller dispergert minst en høymolekylær polymer.
Mange forskjellige polymerer kan bevirke forbedringer
av forbrenningseffektivitet og varmeutbytte ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og faktisk vil enhver hydrokarbonløselig polymer bevirke forbedring av forbrenningseffektiviteten. Vik-tige parametre for polymeren er dens løselighetsegenskaper, molekylvækt samt konsentrasjon i brennstoffet.
Polymeren kan anvendes i brennstoffet i en konsentrasjon på fra 10 til 5000 ppm, fortrinnsvis fra 100 til 1000 ppm, regnet etter vekt.
Polymerens molekylvekt kan være fra 10.000 til 15.000.000, men er fortrinnsvis større enn 50.000, f.eks. fra 50.000 til 10.000.000.
Egnete polymerer omfatter polyisobutylen, poly(1-buten), poly(a-olefiner), etylenpropylen-kopolymerer eller etylenpro-pylendien-terpolymerer, styrenbutadien- eller styrenisoprenkopolymerer eller deres hydrogenerte analoger, polybutadien, polyisopren, alkylpolystyrener såsom tert-butylstyrQn eller kopolymerer av disse, ataktisk polypropylen, LD-polyetylen, polymetakrylater og kopolymerer av disse, samt fumaratpolymerer eller -kopolymerer. Andre hydrokarbonbrennstoffløselige polymerer som kan fremstilles med tilstrekkelig høy molekylvekt vil være forklart for fagfolk på området.
Polymeren er fortrinnsvis en hydrokarbonpolymer, særlig polyisobutylen eller en etylenpropylen-kopolymer med vektmidlere molekylvekt på fra 10.000 til 10.000.000, fortrinnvis fra 50.000 til 1.000.000.
Polyisobutylen, LD-polyetylen, ataktisk polypropylen og andre polya-olefiner med høy molekylvekt kan anvendes og er lett tilgjengelig med tilstrekkelig høy molekylvekt fra syre eller Ziegler-katalyse. Fremstillingen av slike polymerer er velkjent for fagfolk på området, og polymerer med vektmidlere molekylvekter på fra 20.000 til 10.000.000 er lett tilgjenge-lige.
Etylenpropylenpolymerer er også lettilgjengelige og kan dekke et bredt område av etylenpropylenforhold. Generelt er de mest brukbare kopolymerer som har høyt etyleninnhold, nærmere bestemt ca. 5-80 molprosent etylenenheter. Men kopolymerer uten-for dette område kan også være brukbare. F.eks. kan lavere etyleninnhold bevirke økonomiske fordeler uten alvorlig for-ringelse av egenskapene, mens høyere etyleninnhold,0opptil ca. 95 molprosent, kan være nyttig under forutsetning av polymer-mikrostrukturen reguleres nøye slik at brennstoffløselighet opprettholdes.
Etylenpropylenpolymerer kan også inneholde små mengder, generelt mindre enn ca. 10%, av en ikke-konjugert dien, såsom 1,4-heksadien, dicyklopentadien eller etylidennorbornen. Virk-ningene og forholdende av etylen- og propylenenhetene som er beskrevet ovenfor gjelder også for disse polymerer. Styrenbutadien- og styrenisoprenkopolymerer kan være
enten tilfeldige kopolymerer eller blokkopolymerer. Når det gjelder tilfeldige kopolymerer kan produktene inneholde fra 30 til 50 vektsprosent dienenheter. Den vektmidlere molekylvekt bør være høy og kan være fra 30.000 til 10.000.000. Dersom kopolymerene er blokker, kan de inneholde to eller flere blokker. Generelt kan molekylvekten for styrenblokkene være fra 5000 til 50.000, mens den for dien kan være fra 10.000
til 1.000.000. Enhver av styrendienkopolymerene kan være helt eller delvis hydrogenert.
Polymerer av konjugerte diener, såsom butadien eller iso-pren, som dekker et bredt område for strukturer er også generelt brukbare. Polymerene kan være enten av 1,4- eller 1,2-type, og 1,4-polymerene kan være enten av cis- eller trans-konfigura-sjon. Imidlertid foretrekkes polymerer med høyt cis-1,4-innhold. Disse polymerer kan også være helt eller delvis hydrogenert.
Polymetakrylater eller andre estre, såsom fumarater som dekker et bredt område av strukturer er også effektive. Enhver av kombinasjon av estergrupper i C-^_2Jj-området kan anvendes, og disse alkylgrupper kan enten være lineære eller forgrenete.
Den gjennomsnittlige karbonkjedelengde når det anvendes en blanding må ha minst 6 karbonatomer, og har fortrinnsvis fra 8 til 10 karbonatomer. De vektmidlere molekylvekter kan være fra 50.000 til 15.000.000.
Det har vist seg at når det polymermodifiserte brennstoff brennes i et konvensjonelt forstøvningsforbrenningsapparat, kan det oppnås varmeutbytteforbedringer i forhold til det polymer-frie basisbrennstoff på fra 1 til 6%, vanligvis fra 3 til 5%.
Det flytende hydrokarbonbrennstoff er et brennstoff som kan anvendes for forstøvningsforbrenning. Egnete brenstoffer omfatter bensin, metanol, petroleum, diselbrennstoff, fyringsolje av type nr. 1, nr. 2, nr. 4, nr. 5 eller nr. 6, samt turbinbrennstoff. Det er blitt vanlig praksis å blande brukt smøre-olje i brennstoffer, og brennstoffer av denne type kan også anvendes ifølge oppfinnelsen.
Brennstoffene ifølge oppfinnelsen kan også omfatte alle andre tilsetningsmidler som er i vanlig bruk. Eksempler er flytepunktnedsettende midler, antioksydanter, rustinhibitorer, stabilisatorer, metalldeaktivatorer, injektorvaskemidler, tilsetningsmidler for regulering av avleiring i induksjonssystem, forgasserrengjøringsmidler, rustinhibitorer, slamdispergerings-midler, deemulgatorer, samt slaggmodifiseringsmidler og andre typer av forbrenningsmodifiseringsmidler.
For undersøkelse av forbrenningseffektiviteten ble det benyttet to prøver. Den første og enklere er en røkreduksjons-prøve, mens den andre, mer omfattende er en vareutbytteprøve.
I hvert undersøkt tilfelle var et tilsetningsmiddels evne til
å minske røken ufravikelig forbundet med en forbedring av varmeutbytte. Følgelig ble den første prøve generelt benyttet med en sikting som formål, mens den sistnevnte ble benyttet for å frembringe kvantitative resultater.
Ved røkreduksjonsprøven ble virkningen av tilsetningsmidler ved minskning av røken som ble dannet ved brenning av fyringsolje nr. 2 i en konvensjonell oljevarmer bestemt under anvendelse av en modifikasjon av fremgangsmåten som er beskrevet i ASTM-D-2156-65 (årbok 1975 av ASTM standarder, del 24, petroleum-produkter og smøremidler(II), publisert av American Society for Testing and Materials, Philadelphia, Pa.). Ovnen som ble anvendt for dette arbeid var en New Yorker Unipac oljefyrt kjel med flammetilbakeholdelse, modell S-165-AP. Kjeltemperaturen ble opprettholdt ved å sirkulere vann gjennom en skall- og rørvarme-utveksler.
Før det ble foretatt noen som helst røkmålinger, ble kjelen brakt opp til minst 60°C ved brenning av umodifisert brennstoff. Trekk over ilden ble regulert til fra ca. 0,25 til ca. 0,50 mm vann. Det ble tatt en røkprøve under anvendelse av et røkprøve-apparat av den type som er beskrevet iASTM-D-2156-65. Luften ble regulert slik at det ble oppnådd et røkpunkttall på 2-3. Brenneren ble deretter slått av og koplet om for prøving av brennstoff. Brenneren ble fyrt opp igjen og en sirkulerings-anordning startet for å fjerne overskuddsvarme. Røkavlesinger ble foretatt-ved 10, 20 og 30 minutter for å være sikker på at likevektstilstander var oppnådd.Basisbrennstoffet ble under-søkt periodisk av referansehensyn.
Utstyret for varmeutbytteprøven var det samme som det
som er beskrevet i forbindelse med røkreduksjonsprøvene. Før oppfyring av brenneren ble ca. 22,7 1 prøvebrennstoff veiet opp. Brenneren og brennstoffbryter ble startet samtidig. Under denne kaldstart var kjelevannsirkulasjonspumpen ute av drift. Trekken over ilden ble holdt på fra ca. 0,25 til ca. 0,50 mm vann. Etter 5 minutters fyring ble det foretatt en røkavlesing slik som ovenfor. Sirkulasjonspumpen ble aktivert og fikk løpe kontinuerlig etter at vannet i kjelen hadde nådd en temperatur på ca. 93°C.
I løpet av en to timers prøve ble det tatt data ifølge tabell I. Ved slutten av prøven ble brennstoffbryteren stoppet, og brenneren ble slått av. Det gjenværende brennstoff ble veiet og den gjennomsnittlige brennstoffstrømningshastighet beregnet. Det gjennomsnittlige varmeutbytte ble deretter beregnet under anvendelse av data for gjenvunnet varme i varmeutvekslerkjøle-vannet og kjelens totale fyringsrate. En basisbrennstoffreferanse ble bestemt enten før eller etter hvert prøvebrennstoff.
Noen foretrukne utførelseseksempler av oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i etterfølgende eksempler hvor alle deler og prosentandeler er etter vekt dersom ikke noe annet er angitt.
Eksempel 1
Trippelprøver ble foretatt i varmeutvinningsprøven under anvendelse av fyringsolje nr. 2 behandlet med 1000 ppm av en etylenpropylenkopolymer med sammensetningen 62/38 etter vekt og en vektmidlere molekylvekt på ca. 80.000. Resultatene som er angitt nedenfor viser en økning av det gjennomsnittlige
varmeutbytte i forhold til basisbrennstoffet på ca. 1,6%.
Røk ble også minsket i nærvær av polymeren fra et røk-punkttall på fra 2,5 til 1, mens oksygenoverskudd ble senket fra 4,5 til 3,9%. Begge bekrefter forbedret forbrenning.
Eksempel 2
En etylenpropylenterpolymer med et vektforhold mellom etylen og propylen på ca. 55:45, men som også inneholdt ca. 4 vektsprosent 1,4-heksadien, og som hadde en vektmidlere molekylvekt på ca. 850.000 ble undersøkt i fyringsolje nr. 2 i en konsentrasjon på 200 ppm. Varmeutbytteforbedringen var 3,3%. Røk ble minsket fra 3,5 i kontrollprøven til 1,5 i det polymerbehandlete brennstoff, og overskudd av oksygen minsket fra 4,4% til 4,0%.
Eksempel 3
En polyisobutylen med vektmidlere molekylvekt på 1.7 50.000 ble undersøkt i dobbelvarmeutbytteprøver i en konsentrasjon på 150 ppm. Det ble oppnådd forbedring av varmeutbytte med fra 5,7 til 6,1%.
Eksempel 4
Polymeren i eksempel 1 ble vurdert igjen under anvendelse av en flammeforstøver hvis åpning var ca. 4,8 mm større enn standard. Den relative forbedring i forhold til basisbrenn-stof f et var 4,8%. Minskning av overskuddsluft for å svare til røknivået for basisen resulterte i en ytterligere forbedring til en netto varmeutbytteforbedring på 6,1%.
Eksempel 5
En polyisobutylen med en vektmidlere molekylvekt på 5.500.000 i en konsentrasjon på 25 ppm ga relative varmeutbytteforbedringer på 2,5% under anvendelse av standardforstøver-konusen og 4,1% under anvendelse av den modifiserte konus i eksempel 4.
Eksempel 6
Etylenpropylenkopolymeren i eksempel 1 ble vurdert i en konsentrasjon på 125 ppm i varmeutbytteprøven. Relative varmeutbytteforbedringer i forhold til basisbrennstoffet på 2,5%
og 2,9% ble oppnådd i dobbeltprøver.
Eksempel 7
En etylenpropylenkopolymer med et etyleninnhold på 59 vektsprosent og en vektmidlere molekylvekt på 150.000 ble undersøkt i fyringsolje nr. 2 i røkreduksjonsprøven ved 300 ppm. Basisbrennstoffet ga et røkpunkttall på 2,5, mens det polymermodifiserte brennstoff ga en verdi på mindre enn 1 i røkreduk-sjonsprøven.
Eksempel 8
En polymetakrylat med blandete akrylgrupper i form av C4 12 14 16 18 ""■ s^ike forhold at det gjennomsnittlig var
Cg, hvor polymeren hadde en viskositetsmidlere molekylvekt
på 1.650.000 ble undersøkt i en konsentrasjon på 2000 ppm i røkreduksjonsprøven. Basisbrennstoffet ga et røkpunkttall på 3, mens det polymerbehandlete brennstoff ga 1-1,5.
Eksempel 9
En polymetakrylat som inneholdt blandete akrylgrupper i form av ^21<3>1415i slike forhold at gjennomsnittet var C^q, hvor polymeren hadde en vektmidlere molekylvekt på ca. 60.000 ga røkminskning på 1,5 enheter under basisbrennstoffet når den ble anvendt i en konsentrasjon på ca. 4 000 ppm.
Eksempel 10
En polyisobutylen med viskositetsmidlere molekylvekt på 10.000 anvendt i en konsentrasjon på 1800 ppm ga et røkpunkt-tall på 1,5 sammenliknet med basisbrennstoffet på 4.
Eksempel 11
En polybutadien med cis-1,4-struktur ble undersøkt i en konsentrasjon på 300 ppm i røkreduksjonsprøven. Basisbrennstoffet ga et røkpunkttall på 4-5 mens det polymerbehandlete brennstoff ga et røkpunkttall på 1-2.
Eksempel 12
En styrenfumaratkopolymer som ble anvendt i en konsentrasjon på 3300 ppm ga et røkpunkttall på 1-2 sammenliknet med en basis-brennstof f verdi på 4 når det gjaldt røkpunkttall.
Eksempel 13
En etylenpropylenkopolymer som hadde et vektforhold mellom etylen og propylen på ca. 10:90 og en viskositetsmidlere molekylvekt på ca. 225.000 ble undersøkt i røkreduksjonsprøven i en konsentrasjon på 500 ppm. Et røkpunkttall på 3-3,5 for kontroll-prøven ble senket til 0,5-1 ved forbrenning av det polymermodifiserte brennstoff. q

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til frembringelse av særlig høyt varmeutbytte ved forbrenning av et flytende hydrokarbonbrennstoff, karakterisert ved at det i en varmeanord-ning under forstø vningsbetingelser brennes et flytende hydro-karbonbrennstof f hvori det er oppløst eller dispergert en høymolekylær polymer.
2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at brennstoffet inneholder fra 10 til 5000 ppm av polymeren, regnet etter vekt.
3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, karakterisert ved at brennstoffet inneholder fra 100 til 1000 ppm av polymeren.
4.F remgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at polymeren har en molekylvekt på fra 10.000 til 15.000.000.
5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved at polymeren har en molekylvekt på fra 50.000 til 10.000.000.
6. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at brennstoffet omfatter minst et av følgende : bensin, metanol, petroleum, diselbrennstoff, fyringsolje og turbinbrennstoff.
7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at brennstoffet er et destillat nr. 2 eller nr. 6 av restbrennstoff.
8. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at polymeren er minst en av polymerene polyisobutylen, poly(1-buten), poly(a-olefin), etylenpropylenkopolymerer eller etylenpropylendienterpolymerer, styrenbutadien- eller styrenisoprenkopolymerer eller deres hydrogenerte analoger, polybutadien, polyisopren, alkylerte polystyrener eller kopolymerer av disse, ataktisk polypropylen, LD-polyetylen, polymetakrylater og kopolymerer av disse samt fumaratpolymerer eller -kopolymerer.
9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8, karakterisert ved at polymeren er en etylenpropylenkopolymer som har en molekylvekt på fra 50.000 til 1.000.000.
10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8, karakterisert ved at polymeren er en polymetakrylat som har fra 1 til 24 karbonatomer i estergruppen.
NO773920A 1976-11-19 1977-11-16 Fremgangsmaate til frembringelse av hoey forbrenningseffektivitet NO773920L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US74336676A 1976-11-19 1976-11-19

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO773920L true NO773920L (no) 1978-05-22

Family

ID=24988506

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO773920A NO773920L (no) 1976-11-19 1977-11-16 Fremgangsmaate til frembringelse av hoey forbrenningseffektivitet

Country Status (12)

Country Link
JP (1) JPS5364206A (no)
BE (1) BE860964A (no)
CA (1) CA1104822A (no)
DE (1) DE2750876A1 (no)
FI (1) FI773382A (no)
FR (1) FR2371639A1 (no)
GB (1) GB1569344A (no)
IT (1) IT1091481B (no)
NL (1) NL7712521A (no)
NO (1) NO773920L (no)
SE (1) SE7711950L (no)
ZA (1) ZA776771B (no)

Families Citing this family (11)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5906665A (en) * 1995-09-26 1999-05-25 General Technology Applications, Inc. High molecular weight fuel additive
DE10046678C2 (de) * 2000-07-12 2002-09-19 Valerij Albrandt Kraftstoff
US7727291B2 (en) 2005-04-27 2010-06-01 Himmelsbach Holdings, Llc Low molecular weight fuel additive
JP6688322B2 (ja) 2015-05-22 2020-04-28 シエル・インターナシヨネイル・リサーチ・マーチヤツピイ・ベー・ウイShell Internationale Research Maatschappij Besloten Vennootshap 燃料組成物
BR112017024047A2 (pt) 2015-05-22 2018-07-24 Akzo Nobel Chemicals Int Bv copolímero, pacote aditivo para combustíveis, método de preparação de copolímero, e uso de polímero ou pacote de aditivo
CN107636127A (zh) 2015-05-22 2018-01-26 国际壳牌研究有限公司 燃料组合物
BR112017024508A2 (pt) 2015-05-22 2018-07-24 Akzo Nobel Chemicals Int Bv copolímero solúvel para pelo menos 2% em peso em diesel a 25ºc, pacote aditivo para combustíveis, método de preparação de copolímero, método de preparação de um pacote de aditivos para combustível, e uso de polímero
CN105695003B (zh) * 2016-01-28 2017-06-16 杭州左纳实业有限公司 基于低温等离子体燃烧的燃料及方法和装置
CN108603131B (zh) 2016-02-05 2022-01-21 国际壳牌研究有限公司 燃料组合物
BR112018015586A2 (pt) 2016-02-05 2018-12-26 Akzo Nobel Chemicals Int Bv copolímero, conjunto de aditivos para combustíveis, método de preparação de copolímero, método de preparação de conjunto de aditivos para combustível, e uso de polímero ou conjunto de aditivos
MX2021006002A (es) 2018-11-26 2021-07-06 Shell Int Research Composiciones de combustible.

Family Cites Families (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB573364A (en) * 1944-06-30 1945-11-16 John Conrad Arnold Improvements in or relating to fuels for high compression ignition engines
FR1255438A (fr) * 1960-01-26 1961-03-10 Exxon Research Engineering Co Amélioration de la combustion des fuel-oils
FR1438656A (fr) * 1964-05-19 1966-05-13 Lubrizol Corp Compositions améliorées de fuel-oil

Also Published As

Publication number Publication date
NL7712521A (nl) 1978-05-23
JPS5364206A (en) 1978-06-08
BE860964A (fr) 1978-05-18
FR2371639A1 (fr) 1978-06-16
IT1091481B (it) 1985-07-06
ZA776771B (en) 1978-12-27
CA1104822A (en) 1981-07-14
FR2371639B1 (no) 1980-06-06
FI773382A (fi) 1978-05-20
DE2750876A1 (de) 1978-05-24
SE7711950L (sv) 1978-05-20
GB1569344A (en) 1980-06-11

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4375973A (en) Additive combinations and fuels containing them
NO773920L (no) Fremgangsmaate til frembringelse av hoey forbrenningseffektivitet
US3288577A (en) Fuel oil composition of improved pumpability
AU654569B2 (en) Compositions for control of octane requirement increase
JP5204956B2 (ja) 燃料油組成物
US6143043A (en) Cloud point depressants for middle distillate fuels
US4862908A (en) Mineral oils and mineral oil distillates having improved flowability and method for producing same
Grishin Depressant, antiwear, and antioxidant additives to hydrotreated diesel fuels with low and ultralow sulfur content
CA2213656C (en) Fuel oil compositions
CA2774619C (en) Improvements in fuel oils
KR100422496B1 (ko) 연료유 첨가제 및 조성물
US20050262759A1 (en) Emulsified water/hydrocarbon fuel, preparation and uses thereof
JP2001019977A (ja) A重油組成物
US5427690A (en) α-olefin/maleic anhydride copolymers as antifoulants in quench water systems
JP2017114948A (ja) 外燃機用燃料油組成物
US4381414A (en) Fuel having reduced tendency to particulate dissemination under shock
US6203583B1 (en) Cold flow improvers for distillate fuel compositions
CN112004916B (zh) 点火特性改善的柴油燃料
El-Shamy et al. STUDIES THE EFFECT OF HYDRAZIDE DERIVATIVES AS FLOW IMPROVERS FOR WAXY CRUDE OIL.
AU657356B2 (en) Compositions for control of induction system deposits
SU1447842A1 (ru) Улучшение свойств т желых фракций нефти дл сжигани в промышленных топочных установках
RU2788009C2 (ru) Дизельное топливо с улучшенными характеристиками воспламенения
Trotsenko et al. Modern Trends in The Use of Additives in Fuel and Oil Materials (Overview).
US3647404A (en) Thermally stable jet fuel composition
JPS6310198B2 (no)