NO773175L - Anordning ved anlegg for fremstilling av skumplast - Google Patents

Description

Anordning ved anlegg for fremstilling av skumplast.

Oppfinnelsen vedrører en anordning ved et anlegg for fremstilling av skumplast-, innbefattende en svakt skrånende, renne- ■ formet transportør dannet av en bunnbane og vertikale sidebaner, og hvor en blanding av flytende skumreaktanter ekspanderer til dannelse av skum.

Ved fremstilling av baner eller blokker av skumplast tar man sikte på å få et så rettvinklet tvérr^nifeitmso^miScLigåfor å unngå avfallstap ved den ellers nødvendige renskjæring. Den hvelving som skumplastblokkene vanligvis får under fremstillingen, antar man skyldes friksjon motfjSådeveggene i den renneformede transportør, overflatespenning i det øvre området og den legge-metodikk som benyttes for den ferske kjemikalieblanding, som legges frem og tilbake på tvers av blokkens bevegelsesretning, idet man av praktiske grunner og for ikke å forstyrre eseprosessen, ikke får lagt nok kjemikalier ut mot sideveggene. Det er kjent en rekke forslag til metoder og anordninger for å oppnå det ønskede rettvinklede tverrsnitt i blokken eller banen.

Således har man tidligere forsøkt å unngå den uønskede hvelving ved å anvende en lukket form, dvs. at formen har et tak som virker inn på overflaten til skumstoffblokken. Dette gir imidlertid uønskede strukturfortetninger i de soner hvor skummet underkastes en direkte formpåkjenning. Slike innretninger egner seg dessuten ikke til fremstilling av skumstoffblokker med lave volumvekter og åpne celler. Det er også kjent å benytte plast-folie langs sideveggene, hvilke plastfolier underkastes strekk-" påkjenning i retning oppover. Heller ikke dette gir tilfredsstil-lende resultat. Det har også vært;foreslått andre, lignende tiltak, uten at di-sse har gitt gode nok resultat. En metodikk som er av nyere dato går ut på at blandingen av flytende skumreaktanter tillates å flyte utover transportørbredden . og så styres tilbake før den er ferdig ekspandert/ Med en slik metodikk oppnås meget gode resultater med hensyn til oppnåelsen av et firkantet tverrsnitt .

Både ved vanlige anlegg, hvor man ikke treffer spesielle tiltak for å unngå de krummede områder i de to øvre blokk-sidekanter, og ved anlegg hvor man har truffet spesielle tiltak, støter man ofte på et fenomen som gjør seg bemerkbar ved at blokken oppviser et sentralt hvelvet parti, slik at blokkens overside i altså har en liten langsgående rygg. Særlig ved ellers temmelig retrtvinkled<e>tverrsnitt, hvor man også har greid å få skummasse ut i øvre langsgående sidekanter av blokken, er denne rygg uønsket, fordi den representerer et tap, om enn et beskjedent sådan.

Man kjenner ikke helt årsaken til at det dannes slike små langsgående rygger, men man antar at det skyldes at det under leggingen og esingen vil legge seg mer skumreaktantblanding i bunnbanens sentrale langsgående område enn ut mot sidene og at esingen og herdingen også i seg selv bevirker en slik hevning i skumblokken eller skumbanen.

Man har nå overraskende funnet at man kan unngå, denne uønskede ryggdannelse ved å gi bunnbanen i tverrsnitt et konvekst parti som strekkes seg over i det minste en del av bunnbanens lengde, dvs. at bunnbanen gis en langsgående rygg. Denne kan strekke seg over'legge- og .esesonen i transportøren, dvs 7""de"rTsone"~ hvor skumreaktantblandingen legges og eses opp, den kan strekke seg over hele bunnbanens lengde, men man har også oppnådd gunstige resultater ved bare å la det konvekse parti strekke seg over herdesonen i transportøren, dvs. den sone av transportøren som følger etter oppesingen av skummet til full høyde.

Anordner man en slik rygg i legge- og esesonen, vil

man få en uttynning av den utlagte blandinge derved at større mengder av blandingen vil tvinges ut mot sideveggene, dvs. at det blir mindre blanding sentralt på bunnbanen. Det har imidlertid også vist seg at man kan unngå ryggdannelsen på toppen av blokken ved bare å anordne en langsgående rygg på bunnbanen i herdesonen. Den ennå ferske skumblanding vil da løftes opp sentralt og gis

en innebygget fjæring som bevirker at når den ferdige skumbane eller blokk kommer ut på et plant underlag, vil dens sentrale parti synke ned og resultat er at den elles uønskede rygg på oversiden av banen blir borte. Hvorvidt man utformer bunnbanen

konveks bare i legge- og esesonen, bare i herdesonen eller over hele lengden er et vurderingsspørsmål og er bl.a. avhengig av de kjørebetingelser som foreligger. Som kjent må slike anlegg alltid "innkjøres", i det forholdene ofte kan veksle sterkt, ikke bare fra anlegg til anlegg, men også for et og samme anlegg fra dag til dag eller fra kjøring til kjøring.

Ved moderne anlegg for fremstilling av skumpla.st dannes transportørens bunnbane av en lamelltransportør som understøtter bunnpapiret. Ved et slikt anlegg kan oppfinnelsen virkeliggjøres ved at de enkelte lameller forskynes med et konvekst parti, og hensiktsmessig kan man tilveiebringe dette ved egnet knekking av de enkelte lameller.

Ved anlegg hvor bunnbanepapiret understøttes av et belte hvis arbeidsløp understøttes av en støttekonstruksjon, kan fordelaktig støttekonstruksjonen være konvekst krummet i tverretningen for tilveiebringelsen av det nevnte konvekse parti.

Som man vil forstå vil oppfinnelsen også lettvint kunne virkeliggjøres'i allerede eksisterende anlegg, idet disse lett kan ombygges, eksempelvis ved at man bytter ut lameller som forefinnes, eller knekker de allerede eksisterende lameller, eller legger inn innlegg i støttekonstruksjonen.

Den konvekse krumning kan variere over transportørens lengde. Eksempelvis kan man ha en sterkere eller svakere krumning i legge- og esesonen enn i herdesonen eller omvendt, alt etter de rådende forhold og hva man finner å måtte være nødvendig forå oppnå et optimalt resultat.

Det kan være fordelaktig å utforme transportørens bunnbane med langsgående groper langs sideveggene i legge- og esesonen, idet man derved oppnår at det i disse områder samler seg en større mengde av kjemikalieblanding, med det resultat at det dannes mindre langsgående sidekantrygger på oversiden av den ferdige blokk. På den måten får man et rettvinklet tverrsnitt hvor det bare finnes små langsgående sidekantrygger i de to øvre langsgående hjørner av blokken.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning . til tegningene hvor

fig.l og 2 viser henholdsvis et skjematisk grunnriss

og sideriss av et i og for seg kjent, konvensjonelt anlegg for fremstilling av skumplast.

Fig. 3 viser et snitt gjennom herdesonen i anlegget

i fig. 1 og 2, i større målestokk.

Fig. 4 viser et tilsvarende snitt gjennom et anlegg

modifisert ifølge oppfinnelsen og også

fig. 5 viser et tilsvarende snitt gjennom et anlegg

modifisert ifølge oppfinnelsen.

Fig. 6 og 7 viser respektive grunnriss av to mulige

utførelsesformer av oppfinnelsen,

Fig. 8 viser et snitt i større målestokk gjennom legge- og esesonen i et anlegg av den type som er vist i fig. 6 eller 7 og

fig. 9 og 10 viser respektive tverrsnitt gjennom

. ferdige skumblokker fremstilt under utnyttelse av oppfinnelsen.

I fig. 1 og 2 er det vist et konvensjonelt anlegg, for fremstilling av skumplast, i henholdsvis grunnriss og sideriss.

Figurene er, likeledes som de resterende figurer, rent skjematiske og viser bare de elementer som er nødvendige for forståelsen av oppfinnelsen. I det kjente anlegg i fig. 1 og 2 er det anordnet en beltetransportør 1 som løper om to ruller 2 og:3. På denne beltetransportør 1 løper det en papirbane 4 (ikke vist i fig.l) som trekkes av en rull 5 og vikles opp i en rull 6 ved transpor-tørens utløpsende. To papirbaner 7 henholdsvis 8, trekkes fra de respektive ruller 9,10 og vikles opp på de respektive ruller 11,12, idet de føres om lederuller 13,14 henholdsvis 15,16. Begge disse papirbaner 7 og 8, som danner sidebanene i den renneformede transportør for fremstilling av skumplast, avstøttes av langsgående sidevegger 17,18. Transportøren befinner seg i virkeligheten inne i en tunnel med egnede avtrekksmuligheter, men dette er ikke vist, da slike konstruktive detaljer er av underordnet betydning.--i forbindelse:med forståelsen av foreliggende oppfinnelse. Fra et leggehode 19, som vanligvis kan svinges frem og tilbake i tverr-retningen som antydet med pilene, leveres en skumreaktantblanding ned på bunnpapiret 4. Kjemikalieblandingen 20 flyter fremover og utover på bunnbanen^og begynner cå", ese. Dette er antydet i fig. 2 hvor toppflaten til den fremstilte skumplastblokk er betegnet med 21 i eseområdet, og med 22 i herdeområdet. Den strekpunkterte linje 23 er inntegnet og markerer overgangen mellom esesonen og •

herdesonen. Denne overgang er naturligvis ikke skarpt definert og er bare antydet for å klargjøre hva man mener med legge- esesone og herdesone. I herdesonens første del vil det ekspanderte skum ennå ha en flytende konsistens.

Snittet i fig.3 er tatt omtrent midt i herdesonen og man ser hvordan skumplastblokken 25 har fått et tilnærmet rettvinklet tverrsnitt med avrundede øvre langsgående sidekanter 26,27. Forøvrig gjenkjenner man beltet 1 og bunnpapiret 4, og snittet viser også en støttekonstruksjon 24 for beltet 1, dvs. for beltets øvre løp eller dets arbeidsløp. Sidepapirbanene 7 og 8 er også vist, og likeledes er deres vertikale støttevegger 17 og 18 vist. Sidebanene 7 og 8 går som vist i fig.3 inn under de vertikale vegger 17 og 18, av tetningsgrunner og også av føringsgrunner.

Som det går 'frem av fig.3, har blokken 25 en liten langsgående rygg 28. Denne lille ryggen, som i fig. 3 er tegnet sterkt overdrevet, representerer naturligvis et tap. Det har vist seg at man har denne rygg også mange ganger selv når anlegget er modifisert slik at man unngår avrundingene 26 og 27 i de øvre langsgående sidekanthjørner av blokken, og det er derfor sterkt ønskelig å kunne fjerne denne langsgående rygg i banens toppflate, slik at man kan oppnå en mest mulig rettvinklet blokk i tverrsnitt. Fig.4 viser et snitt som i fig.3, gjennom et anlegg modifisert ifølge oppfinnelsen. Støttekonstruksjonen 24' er her konvekst krummet i tverrsnitt slik at altså støttekonstruksjonen har en langsgående rygg. Også beltet 1' og papirbanen 4' vil da få tilsvarende tverrprofil, og som følge herav vil hele den dannede blokk eller bane 25' løftes på midten. Dette gir en spenst i skumblokken som bevirker at når skumblokken føres ut fra bunnbanen over på et plant underlag, vil blokkens sentrale langsgående parti falle ned på underlaget, og man oppnår faktisk et meget tilnærmet rettvinklet tverrsnitt, uten den sjenerende langsgående rygg 28 som er vist i fig.2. Blokken vil få et utseende som vist i fig.9, med mer eller mindre avrundede øvre sidekanthjørner, avhengig av hvilke tiltak man treffer for å unngå de avrundede hjørner. Av fig.9 ser man at blokken helt mangler sitt ellers kurvede langsgående parti 28 som vist i fig.3. Fig.5 viser et snitt som i fig.4 gjennom et anlegg hvor det benyttes en lamelltransportør med lameller 30 som bæres av rullekjeder 31 og 32 på i og for seg kjent måte. Papirbunnbanen 4' følger lamellens 30 knekkede form<p>g"man oppnår samme resultat som ved utførelsen i fig.4, dvs. at man får en skumblokk 25'' som kurver seg oppover med en innebygget spenst som gjør at blokken når den kommer over på et plant underlag, får den form som er vist i fig.9-

Man kan eventuelt også kombinere utførelsene i fig. 4 og.5 med hverandre, idet man benytter så myke lameller i transpor-tøren at disse kan følge et støtteunderlag på samme måte som beltet 1' følger støtteunderlaget i fig. 4. Derved kan man også for utførelser med lameller oppnå den fordel som utførelsen i fi'g. 4 har, nemlig at man kan endre tverrsnittskrumningen over transportørens lengde, dvs. at man kan ha varierende konvek-sitet over lengden av bunnbanen.

Fig. 6 viser et skjematisk grunnriss som i fig. 1, hvor legge- ,esesonen, dvs.den sone som befinner seg foran den antydede linje 23, er forsynt med en rygg ifølge oppfinnelsen. Denne ry.gg er i fig. 6 antydet med den sentrale strekpunkterte linje 33. Leggeapparatét 19 legger her skumreaktantblandingen på samme måte som i fig. 1, men pilene A og B indikerer hvordan skumblandingen flyter sterkere ut mot sidebanene, slik at man får en ønsket fordeling av skumblandingen under leggingen og esingen. Resten av transportøren er plan sett i tverrsnitt, på vanlig måte.

I anlegget i fig. 7 er legge- esesonen plan på i og for seg kjent måte, mens bunnbanen etter linjen 23 er forsynt med en langsgående rygg som antydet med den -strekpunkterte linje 34. Dette svarer t-il den utforming, som er vist i fig. 4 og 5 •

Man kan naturligvis også la den langsgående rygg strekke seg over hele bunnbanens lengde, dvs. at man kombinerer utførelsene i fig. 6 og 7, men man kan også bare velge andre partier av bunnbanens lengde for plassering av ryggene, og rygg-formen og dens høyde kan variere over lengden. Dette er i stor grad et spørsmål om utprøving under hensyntagen til lokale forhold.

Utførelsen i fig. 8 viser en utførelse som i fig. 4, men med en modifikasjon, idet man i legge- esesonen har utformet langsgående groper 35,36 som tilveiebringer tilsvarende groper i papirhanen 4'''. På denne måten oppnår man at skumblandingen samler seg enda sterkere langs de nedre sidekanter av den senere blokk, og resultatet blir da i det ferdige produkt som vist i fig.10. I og med at skumblandingen 36 i fig.8 flyter sterkere utover som vist med pilene i figuren, vil man få sterker esing i sideområdene, og dette gjør seg bemerkbart som små langsgående siderygger 37 som vist i fig.10. En slik utførelse kan være gunstig når man ønsker å trekke, de øvre sidekantavrundinger så høyt opp som mulig, og ideelt sett ønsker å få helt skarpe rettvinklede hjørner.

Konveksiteten kan endres etter behov under kjøringen av et anlegg når bunnbanen understøttes av en konstruksjon som er stillbar. Slike mulige utførelser er ikke vist da de rent konstruktivt sett vil være selvfølgeligé for en fagmann.

Konveksiteten er på tegningene vist overdrevet. For en banebredde på 2 m kan det dreie seg om en konveksitet eller pilhøyde på 2-4 cm.

Claims (7)

1. Anordning ved anlegg for fremstilling av skumplast, innbefattende en svakt skrånende renneformet transportør,dannet av en bunnbane og vertikale sidebaner og hvor en blanding av flytende skumreaktanter ekspanderer til dannelse av skum, karakterisert ved at bunnbanen i tverrsnitt har et konvekst parti som strekker seg over i det minste en del av bunnbanens lengde.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ", ved at det konvekse parti strekker seg ■■■o;ver legge- og esesonen i transportøren.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det konvekse parti strekker seg over herdesonen i transportøren.

4. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at *' konveksiteten: varierer' over transportørens lengde.

5. Anordning ifølge et av kravene 1-4 og hvor transpor-tørens bunnbane' er utformet^ som en lamelltransportør med fleksible lameller, karakterisert ved en støttekonstruksjon for lamelltransportørens arbeidsløp, hvilken støttekonstruksjon i tverrsnitt har eller kan bringes til en ønsket konveks form.

6. Anordning ifølge et av"kravene 1-4, og hvor transpor-tørens bunnbane er utformet som en beltetransportør hvis arbeids-løp understøttes av en støttekonstruksjon, karakterisert ved at støttekonstruksjonen er konvekst krummet i tverretningen eller kan gis en konveks krumming, for tilveie-bringelse av det nevnte konvekse parti.

7. Anordning ifølge et av kravene 1-3 og hvor transpor-tørens bunnbane er utformet som en lamelltransportør med stive lameller, karakterisert ved at de enkelte lameller er forsynt med et konvekst parti, tilveiebragt ved egnet knekking av lamellene.