NO773015L - Koblingsanordning til forvrengningskorreksjon av start-stopptegn - Google Patents

Description

"Koblingsanordning fil forvrengningskorreksjon av start-stopptegn".

Oppfinnelsen angår en koblingsanordning til forvrengnings-korreks jon av start-stopptegn ved midtavtasting.

Det forlengst velprøvede prinsipp med forvrengningskorreksjon av start-stopptegn ved midtavtasting beror på at polariteten av et tegnskritt med størst sannsynlighet har riktig verdi i midten av skrittet. Anordninger soia arbeider etter dette prinsipp, inneholder en taktgenerator som startes av et tegns påløpsskritt og avgir et bestemt antall pulser. Ved opptelling av disse pulser er det så mulig å telle både en avtastningspuls som opptrer i midten av skrittet, og dessuten også en sluttpuls som bestemmer gjennomgang av et fullstendig tegn gjennom korrek-sjons leddet. Legger man telegrafalfabetet CCITT Kr. 2 og en skrittvarighet T til grund, behøves syv avtastningspulser, hvorav den første avgis i en avstand av 0,5 T fra begynnelsen av på-iøpsskrittet og de etterfølgende seks avtastningspulser i av-stander på 1 T. Hvis man også gjør bruk av avtastningspulsene til utsendelse av den polaritet som på avtastningstidspunktet foreligger ved inngangen til en slik korreksjonskobling, så står det korrigerte tegn til rådighet ved utgangen med en forsinkelse på en halv skrittlengde. Etter en gjennomgang i korreksjonsleddet, altså i det ovennevnte eksempel etter syv avtastningspulser, blir korreksjonsleddet igjen bragt i utgangs-eller hvilestilling og så startet påny når neste påløpsskritt Inntreffer. Til å realisere taktgeneratoren anvendes som bekjent tellekoblinger som utløses av begynnelsen av påløpsskrit-tet og teller opp taktene på grunnlag av en på forhånd gitt systemtakt. Por dels hver gang å avgi en avtastningspuls i midten av et tegnskritt og dels å avgi en sluttpuls etter gjennomløp av det samlede tegn, behøves to tellere, hvorav den som teller antall skritt ved slutten av tegnet, altså i det ovennevnte eksempel etter syvende skritt av tegnet, avgir en tilbakestil-llngspuls, hvormed begge tellerne igjen blir stillet tilbake i utgangsstillingen. Hvis man for overvåkning av mottagningsledningen på inntreffende påløpsskritt benytter et kipptrinn, blir dette i og med tilbakestillingspulsen stadig satt tilbake i utgangsstillingen. Å bygge en korreksjonskobling med to tellere blir imidlertid for kostbart i tilfeller hvor det er nødvendig å korrigere tegn som inntreffer over et større antall ledninger, da der i så fall må anordnes en særskilt korreksjonskobling for hver ledning. Videre byr innstillingen av korreksjonsleddet på forskjellige kode- eller avtastningsramraer på vanskeligheter.

Denne innstilling krever en omstilling av den annen teller, dvs. at antallet av de taktpulsér som behøves for gjennomløp av korreksjonsleddet, blir overvåket.

Oppfinnelsens oppgave består således i å gi anvisning på en korreksjonskobling som, takket være sentralisering av vesent-lige deler, gjør det mulig å forvrengningskorrigére et større antall ledninger med liten påkostning og dessuten er mindre kostbar når det gjelder dens enkelte komponenter, og som sluttelig muliggjør en enklere innstilling av korreksjonsleddet på forskjellige kode- eller avtastningsramraer.

Ifølge oppfinnelsen blir dette oppnådd ved at der til å fastlegge avtastningstidspunktet og avtastningsrammen er anordnet minst ett lager som omfatter n tellebits og en funktsjonsbit, at inntreffende påløpsskritt av et tegn benyttes til såvel å sette funksjonsbiten som å bringe tellebiten i en definert utgangsstilling for varigheten av korreksjonsprosessen, at tellebitens verdi under styring fra lagringstakten hver gang høynes og til-like tilføres en første og en annen samraenligningskobling, hvorav den første kan innstilles på den verdi som tilsvarer midten av skrittet, og den annen på den verdi som tilsvarer slutten av skrittet, og at takten for et avtastningskipptrinn dannes via

den første samraenligningskobling og en tilbakestillingspuls for et kipptrinn som bedømmer tegnets påløpsskritt, dannes via den annen sammenligningskobling.

Denne anordning gjør det mulig å sentralisere korreksjonsleddets sentrale komponenter, nemlig lageret, dettes styring, inn retningene til høyning av tellebits og de to sammenligningskob-linger. Dette er forbundet med den fordel at det blir mulig å gjennomføre en korreksjon for en hel gruppe av ledninger. En løsning til realisering av dette erkarakterisert vedat der i lageret for hver av de til en gruppe sammenfattede ledninger til enhver tid foreligger et lagringsord som omfatter n tellebits og en funksjonsbit, at der mellom lagerets inngang og det koblingsorgan som er tilordnet hver ledning og overvåker påløps-skrittet, er anordnet en multiplekser, at der mellom utgangene fra den første og den annen samraenligningskobling og taktinngan-gen til avtastningskoblingsorganet samt tilbakestillingsinngangen til det koblingsorgan somOvervåker påløpsskrittet, er anordnet en demultiplekser over hvilken der også er ført en av lagringstakten avledet avtastningstakt for det koblingsorgan som overvåker påløpsskrittet, og at der til styring av lageret såvel som til styring av multiplekserne og demultiplekserne er anordnet en adressegenerator.

Som en videre utvikling av oppfinnelsen skjer den for-nyede innskrivning hver gang først etter addisjonsprosesseh og under bistand av en hjelpetakt som er avledet fra lagringstakten, og som lader et ekstra register med den bit som skal inn-føres i lageret, og også anvendes som takt for multiplekserne og demultiplekserne. Dermed oppnår man fordelen av en forstyrrel-sesfri drift ved gjeninnføringen i lageret og ved viderekoblingen av adressegeneratoren, da der for registeret og multiplekserne og demultiplekserne først står en hjelpetakt til rådighet når den riktige informasjon foreligger ved deres innganger.

Det er gunstig for styring av det koblingsorgan som overvåker påløpsskrittet, å benytte taktpulser som er forskjøvet 180° i forhold til de taktpulser som tjener til tellebithøyning, da man dermed får redusert etEtottagnings-spillromtap betinget ved rastfellen. Det kan ved en utformning i henhold til oppfinnelsen skje ved tilsvarende kobling av utgangene fra den demultiplekser som gir takten videre til det koblingsorgan som bedømmer påløpsskrittet.

Da valgtegn, for hvilke der som bekjent tillates større toleranser, kan bli forfalsket ved en korreksjonsprosess, er det nødvendig å sørge for en såkalt valgoragåelse. Innen rammen av oppfinnelsen blir der foreslått to muligheter for dette. For det første er det mulig å tilordne hver ledning et ytterligere koblingsorgan som bedømmer de informasjoner som kjennetegner de inntreffende pulser som valgpulser og avgis av en sentral styring. Ved hjelp av en saramenknytningskobling som kan få relativ enkel oppbygning, lykkes det da å bedømme utgangssig-nale fra de enkelt koblingsorganer som er tilordnet ledningene, slik at de tegn som inntreffer på mottagningsledningen, enten direkte, dvs. uten forfalskning, eller også etter gjennomløp av korreksjonsleddet kommer til utsendelse over en videreførende ledning. En annen mulighet består i å føre utgangen fra det ekstra koblingsorgan over en ytterligere sentralt anordnet multiplekser, via hvis utgang der så står til rådighet et styrekri-terium som gjør korreksjonsleddet uvirksomt. Denne annen mulighet har den fordel at man sparer ytterligere desentraliserte innretninger, nemlig den nødvendige portanordning.

Enkeltheter og ytterligere fordeler ved oppfinnelsen vil bli belyst nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et koblingsskjema som anskueliggjør oppbygningen av anordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er flytskjema so® anskueliggjør virkemåten av kob-lingsanordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 er et koblingsskjema over en anordning hvor vesent-lige deler av korreksjonsleddet er sentralisert og via multi-pleksere og deraultipleksere står til rådighet for et større antall mottagningsledninger. Fig. 4 og 5 viser anordninger hvor også innretningene til valgomgåelse er sentralisert.

Koblingen på flg. 1 Inneholder et lager S som på sin inn-gangsside via en pensekobling W får innskrevet et lagerord om-fattende n tellebits og en funksjonsbit og på sin utgangsside er forbundet med to sammeniigningskoblInger VI og V2 via et addlsjonsledd AT som høyner tellebitens verdi med en tilvekst 1 ad gangen. Via utgangen fra den før3te samraenligningskobling VI blir der i den forbindelse avgitt en avtastningspuls AT som kommer til virkning i midten av et tegnskritt. Ved utgangen fra den annen sammenligningskobling V2 blir der hver gang ved slutten av et tegngjennomløp avgitt en tilbakestillingspuls RT. Lagertakten ST som behøves til drift av lageret, blir på ikke vist måte dannet i en styrekoblirig SS ut fra en sentral takt T. Via et register R er der ført en tilbakeføringssløyfe som er til-sluttet pensekoblingen W, og over hvilken den utleste informasjon påny innskrives i lageret etter endring i addisjonsleddet Ad. En koblingsinnretnlng AWS er tilordnet mottagningsledningen EL for de inntreffende tegn som skal forvrengningskorrigeres. Denne koblingsinnretnlng inneholder et vurderings-kipptrinn SK til å bedømme påløpsskrittet hos et tegn og et avtastnings-kipptrinn AK til å avtaste de enkelte skritt innen tegnet. Vurderingskipptrinnet SK styres med takten ST, som avgis av lagerstyringen SS, og avtastnings-kipptrinnet AK styres med takten AT, som avgis av den første samraenligningskobling VI. Denne ledningsindividuelle del er supplert med et ytterligere kipptrinn OK som . sammen med en portanordning GA danner en valgomgåelseskobling. Ytterligere enkeltheter ved anordningen på fig. 1 vil nå bli beskrevet i forbindelse med en forklaring av virkemåten, og i den forbindelse vil der også bli henvist til fig. 2.

Det skal antas at der akkurat i øyeblikket ikke foregår noen korreksjonsprosess, altså at funksjonsbiten E ikke er satt

<E=0). Utgangene fra pensekoblingen W befinner seg i stilling II og er i dette tilfelle sperret, så lageret ved hver lagertakt stadig får innskrevet et 0. Riktignok3kjer der med hver lagertakt ST en utlesning av lagerordet, en høyning av den ved tellebiten bestemte verdi i addisjonsleddet Ad med en tilvekst 1 og

en videreføring av denne bit via et register R til pensekoblingen W, men videre innskrivning av denne informasjon i lageret uteblir inntil pensekoblingen W frigis.

Hvis der på mottagningsledningen EL inntreffer et påløps-skritt, blir vurderingskipptrinnet SK ved neste taktpuls av lagertakten ST omstyrt og et startkriterium An overført til pensekoblingen tø, som så via den første styreinngang El blir kob-let ora til stilling I. Via porter Gl og G2 kommer der dessuten et frigivningssignal til den annen styreinngang E2. Overensstemmende med kriteriet An blir så funksjonsbiten E satt (E=l) og de n tellebits innstillet på den verdi som tilsvarer siffer 1, (0 ... 01) og innført i lageret S. Med neste lagertakt ST blir dette lagerord utlest og verdien av tellebits 1 addisjonsleddet Ad høynet med 1 (Ad+1). Ved sammenknytning av det fore-liggende kriterium Al med den funksjonsbit E=lsom ble mellom-lagret i registeret R ved utlesningen av lagerordet, blir inn- føringen av kriteriet An sperret via porter G3 og G4, men sam-tidig blir frigivningssignalet ved annen styreinngang E2 til pensekoblingen rø opprettholdt via portene Gl og G2. I og med fra-koblingen av kriteriet Al inntar pensekoblingen W igjen stilling II, så det samlede innhold av registeret R kommer inn i lageret

S og danner et nytt lagerord.

Det utleste lagerord som med hensyn til tellebits er øket med verdien 1, står imidlertid også til rådighet for de to saramen-ligningskoblinger VI og V2. I den første samraenligningskobling VI blir skrittets midtpunkt fastslått ved sammenligning med den Innstilte verdi, og i sammenligningskobllngen V2 erkjennes slutten av et tegngjennomløp ved sammenligning av lagerordet med den

der innstilte verdi. Disse sammenligningsprosesser finner sted ved hver lagertakt, og den ved tellebitene bestemte verdi blir hver gang høynet med 1.

Indikerer resultatet i sammenligningskobllngen VI at midten av skrittet er nådd, avgis takten AT, som omstyrer avtastnings-kipptrinnet AK i samsvar med polariteten på mottagningsledningen EL. Polariteten av vedkommende skritt blir via portanordningen GA avgitt til utgangsledningen AL. Så lenge den annen sammenligningskobling V2 ikke har konstatert tegnslutt, gjentar disse prosesser seg i takt med lagertakten ST, og hver gang blir den av tellebitene i lagerordet angitte verdi øket med 1 i addisjonsleddet Ad. Etter gjennomløp av et fullstendig tegn avgis i sammenligningskobllngen V2 takten RT, som for det første stiller vurderingstrinnet SK tilbake og for det annet kommer som sperrekriterium SP til registeret R og via portene G5 og G2 sperrer pensekoblingen W påny. Både funksjonsbiten E og tellebitene 1 til n blir nå igjen satt med 0, dvs. at lagerordet igjen blir innskrevet med 0. Da vurderingstrinnet SK ble stillet tilbake i utgangsstilling, står det til rådighet for å overvåke mottagningsledningen EL på ankomst av et nytt påløpsskritt, som via den påny frigitte port G4 igjen utløser de beskrevne prosesser.

Til å realisere valgomgåelsen, dvs. til å omgå korreksjonsleddet, inneholder den ledningsindividuelle koblingsinnretnlng AWS et ekstra kipptrinn DK som via styreinnganger R, D og H fra et sentralt sted får kriterier som indikerer om det ved det tegn som inntreffer på mottagningsledningen EL, dreier seg om en valg-informasjon eller om en informasjon som skal formidles. I ut- førelseseksempelet på fig. 1 er valgomgåelsen innkoblet når styreinngangen R er aktivert. I så fall blir de over mottagningsledningen EL inntreffende tegn via portanordningen GA overgitt direkte til utgangsledningen AL.

Fig. 3 viser et utførelse3eksempel på forvrengningskorreksjon av tegn som inntreffer over en gruppe av mottagningsledninger. Her forekommer bare en gang lageret S, lagerstyringen SS, pensekoblingen W, addisjonsleddet Ad, de to samraenligningskoblinger VI og V2 og registeret R. For tilkobling av de innretninger som er individuelt tilordnet ledningene, og via hvilke påløpsskrittet blir bedømt og avtastningen av en ledning gjennomført, finnes der her en multiplekser Ml og tre demultipleksere Dl, D2 og D3. Såvel multiplekseren Ml og demultiplekserne Dl, D2 og D3 som lageret S blir innstilt via en adressegenerator AG som taktes med lagertakten. Lagerkapasiteten gjør det mulig å oppta det til et større antall mottagningsledninger svarende antall lagerord med n og n tellebits og en og en funksjonsbit.

Virkemåten av anordningen på fig. 3 vil nå bli forklart, idet man går ut fra at seksten mottagningsledninger ELI til EL16 danner en gruppe, og at antall tellebits i et lagerord utgjør n=8. Via lagerstyringen SS, som i dette tilfelle forsynes med en 16 ganger høyere takt T, står lagertakten ST og en hjelpetakt HT til rådighet. Via lagerstyringen SS styres ennvidere også adressegeneratoren AG, over hvis utgang der utvelges både et lagerord og, via multiplekseren Ml resp. demultiplekserne Dl, D2, D3, den respektive kobling AWS1 til AWS16 som er tilordnet en bestemt mottagnlngsledning. Er f.eks. den kobling AWS1 som er tilordnet mottagningsledningen ELI, valgt ut, blir lagerordet SW1 utlest, det vurderingskipptrinn i koblingen AWS1 som overvåker påløpsskrittet, blir taktet med hjelpetakten HT, og dets tilstand blir via multiplekseren Ml overført til pensekoblingen W. Hvis det utleste lagerord SW1 ikke inneholder noen satt funksjonsbit på forhånd (E=0) og der heller ikke foreligger noe påløpsskritt, blir, som beskrevet under henvisning til fig.

1 og 2, sifferet 0 innskrevet i lageret på dette sted. Under

styring fra lagertakten ST og adresseutvalgssignalene fra adresse-genera toren AG blir alle mottagningsledningene testet på denne måte. Hvis der på en mottagnlngsledning, f.eks. ledningen ELI,

opptrer et påløpsskritt, blir dette erkjent ved omstyring av vurderingskipptrinnet i koblingsinnretningen AWS1, og via pensekoblingen rø blir funksjonsbiten E satt (E=l) og verdien av tellebiten bragt på den verdi (00000001) som svarer til sifferet 1. Ved utgangen fra første samraenligningskobling VI og ved utgangen fra annen samraenligningskobling V2, som begge får lagerordet tilført etter høyning av tellebiten, opptrer der herunder ingen taktpulser AT resp. RT så lenge den ved tellebiten bestemte verdi hverken stemmer overens med verdien for midten av skrittet eller med verdien for tegnslutt. Da gjennomkoblingen av kriteriet An blir sperret på ikke vist måte på grunnlag av funksjonsbiten (E«=l) i multiplekseren Ml, befinner pensekoblingen W seg i stilling II. Videre står via portene Gl og G2 i dette tilfelle også frigivningssignalet til rådighet ved den annen styreinngang E2, så det i registeret R mellomlagrede lagerord, som er høynet med verdien 1 med hensyn til tellebits, hver gang blir innskrevet som nytt lagerord i lageret S. Etter noen gjennomløp, hvorunder tellerstanden for tellebitene fortløpende er høynet via addlsjons-leddet Ad og stadig igjen innskrevet i lageret via registeret R, avgir den første sammenligningskobling VI i skrittmidtpunktet av første tegn taktpulsen AT, som over den tilsvarende innstilte demultiplekser D2 kommer til koblingsinnretningen AWS1 og der styrer avtastningskipptrinnet AK. Med en forsinkelse på en halv skrittlengde fremkommer polariteten av mottagningsledningen ELI på utgangsledningen ALI. Sluttelig fastslår den annen sammenligningskobling V2, overensstemmende med sin innstilling, at det samlede tegn ble avtastet, og sender følgelig ut pulsen RT. Denne kommer over den tilsvarende innstilte demultiplekser D3 til tilbakestillingsinngangen til vurderingskipptrinnet SK i koblingsinnretningen AWS1 og tilbakestiller der vurderingskipptrinnet som overvåker påløpsskrittet. Dessuten fører denne puls, som mellomlagres i registeret R, til at pensekoblingen W blir sperret (via G5) og sifferet 0 igjen innskrives i lageret. Skiftningen av funksjonsbiten (E«0) frigir sluttelig multiplekseren Ml, så et etterfølgende kriterium Al vil utløse de beskrevne prosesser påny.

Hvis man til styring av multiplekseren og demultiplekserne gjør bruk av en hjelpetakt HT hvis taktflanker ligger etter takt- flankene av lagertakten ST i tid, er det sikret at multiplekseren og demultiplekserne først blir taktet når den riktige informasjon som er tilveiebragt ved utlesning av lageret og høynet

med verdien 1 med hensyn til tellebits i addisjonsleddet Ad, etter sammenligning i sammenllgningskoblingene VI og V2 foreligger ved deres innganger. Da hjelpetakten HT også benyttes til styring av registeret R, blir også dette register først ladet når den riktige informasjon står til rådighet ved dets inngang.

På denne måte blir forstyrrelser ved viderekoblingen av adressegeneratoren langt på vei forhindret.

Det ble allerede påpekt at det ved hjelp av en- faseforskyv-nlng mellom den takt som styrer tellebithøynlngen, og den takt som styrer vurderingskipptrinnet, er mulig å redusere den rast-feil som skyldes taktrasteret til den takt som benyttes for vurderingskipptrinnet. Por å realisere denne tanke er utgangene fra demultiplekseren Dl, som taktgjennomkoblingen for vurderingskipptrinnet foregår over, forbundet slik med koblingsinnretningene ASW1 til ASW16 at den takt som styrer vurderingskipptrinnet, er faseforskjøvet 180° i forhold til den takt som styrer tellebit-høynlngen. I praksis blir det oppnådd ved at vurderingskipptrinnet for ledningen EL9 blir taktet under lagersyklustakten for mottagningsledningen ELI.

Por å redusere påkostningen til desentralisert utstyr er

det ved utførelse av oppfinnelsen også mulig å sentralisere valgomgåelsen. Fig. 4 viser et utførelseseksempél på dette. I forhold til koblingseksempelet på fig. 3 er anordningen her supplert med en ytterligere multiplekser M2, over hvilken der er til-sluttet utgangene fra det i koblingsinnretningene AWSl til AWS16 inneholdte kipptrinn UK, som kobles med styrekriteriene R, U og H fra en sentral styring. På den måte som ble beskrevet under henvisning til fig. 3, blir de tilslutninger som er forbundet med kipptrinnene UK i de enkelte koblingsinnretninger AWS1 til AWS16, via den annen mutliplekser M2 gjennomkoblet til korreksjonsleddets sentrale innretninger på grunnlag av de adressesig-naler som avgis av adressegeneratoren AG. Anordningen på fig. 3 er her supplert med to porter G6 og G7. I første port G6 blir utgangssignalet fra den første sammenllgningskobling VI, over hvilken avtastningstakten AT står til rådighet, sammenknyttet

med kriteriet for valgoragåelsen. Man oppnår på denne måte at avtastningskipptrinnet AK ved innkoblet valgomgåelse til stadig-het blir taktet via demultlplekseren D2. Det betyr at avtastningskipptrinnet AK kan slippe frem alle signaler hvis hastig-

het er mindre enn det 16-dobbelte av overføringshastigheten..

Ved hjelp av en sammenknytning av utgangen fra den ekstra multiplekser M2 med utgangssignalet blir vurderingskipptrinnet SK i den utvaigte koblingsinnretnlng AV7S1 til ASW16 ved innkoblet valgomgåelse stillet tilbake med hver lagertakt. Videre blir pensekoblingen W hver gang sperret og sifferet 0 derved innført

i lageret.

En ytterligere reduksjon av det desentraliserte utstyr fås

ved at det koblingsorgan som bedømmer påløpsskrittet av et tegn, ikke anordnes ledningsindividuelt, men sentralt, altså bare en gang for en gruppe av mottagningsledninger. Et utførelseseksem-pel som gir denne mulighet, er vist på fig. 5. Her inneholder de koblingsinnretninger AWS1 til AUS16 som er tilordnet hver sin ledning, bare koblingsorganene til avtastning av polariteten av en ledning, nemlig kipptrinnet AK og koblingsorganene til be-dømmelse av valgomgåelseskriterlet, altså kipptrinnene DK. Be-dømmelsen av påløpsskrittet skjer ved hjelp av det sentralt an-ordnede kipptrinn SK, som kan kobles til alle koblingsretningene AWS1 til AWS16 via multiplekseren Ml som kan innstilles ved

hjelp av adressegeneratoren AG. Kipptrinnet SK blir etter ut-

valg av en koblingsinnretnlng AWS1 til AWS16 hver gang satt C^2_,^^ svarende til den polaritet som foreligger på mottagningsledningen. Over sin utgang er det forbundet med pensekoblingen W foran lageret S, som allerede beskrevet tidligere. Sentraliseringen av det koblingsorgan som bedømmer påløpskrittet, har dessuten også den fordel at man kan spare ytterliger demultipleksere, da såvel avtastningen som også tilbakestillingen av dette koblingsorgan nå skjer sentralt. I retning mot koblingsinnretningene AWS1 til AWS16 behøves således bare en demultiplekser D som avtastningstakten for avtastningskipptrinnet AK overføres over.

Ved utførelsen av oppfinnelsen kan en ytterligere bedring

av korreksjonsleddets virkemåte oppnås ved at lagertakten, hvormed der til enhver tid skjer en lese-, en addisjons-, en sammen-lignings- og en innskrivningsprosess, blir supplert med en annen lagertakt, hvormed der i adressegeneratoren hver gang dannes et

180° faseforskjøvet adressesignalrog polariteten av en mottagnlngsledning dessuten blir testet med denne takt. På denne måte fås en økning av korreksjonsanordningens mottagningsspille-rom.

Claims (8)

1. Koblingsanordning til forvrengningskorreksjons av start-stopptegn ved midtavtastning, med koblingsorganer til å bedømme et påløpsskritt, til å avtaste mottagningsledningen og til å

bedømme et valgomgåelses-kriterium, karakterisert v e d at der til å fastlegge avtastningstidspunktet og kode-eller aytastningsrammen er anordnet et lager (S) som omfatter minst n tellebits og en funksjonsbit (E), at ankomsten av et tegns påløpsskritt tjener såvel til å sette funksjonsbiten (E) (E=l) som til å bringe tellebitene i en definert utgangsstilling, at lagerinnholdet utleses og verdien av tellebits høynes med en tilvekst 1 ad gangen under styring fra en lagertakt (ST), at funksjonsbiten (E) og de med verdien 1 høynede tellebits til-føres en første og en annen samraenligningskobling (VI, V2), hvorav den første (VI) er innstilt på en verdi svarende til midten av skrittet og den annen (V2) på en verdi svarende til slutten av tegnet, at takten (AK) for det koblingsorgan (AK) som tjener til avtastning av mottagningsledningen (EL), avgis over den første sammenligningskobling (VI), og at der over den annen sammenligningskobling (V2) blir avgitt en tegnsluttpuls (RT) som tjener som tilbakestillingspuls for det koblingsorgan (SK) som bedømmer tegnets påløpsskritt.

2. Koblingsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at der foran lageret (S) er innskutt en pensekobling (W), via hvilken i en første stilling (I) funksjonsbiten (E) blir satt ved hjelp av et startkriterium (An) dannet ved bedømmelse av et tegns påløpsskritt, og tellebiten blir satt svarende til en på forhånd gitt bltkorabinasjqn,. fortrinnsvis den bitkombinasjon som tilsvarer siffer 1, og i en annen stilling (II) funksjonsbiten (E) og tellebitene blir satt svarende til det via en tilbakeføringssløyfe overførte og med hensyn til tellebits méd verdien 1 økede lagerinnhold, og at omkobling av pense koblingen (W) skjer ved hjelp av en bedømmelse av startkriteriet (An) og den utleste funksjonsbit (E) (med Glr G2, G3 på fig. 1).

3. Koblingsanordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at der i tilbakeføringssløyfen er anordnet et n+2-sifret register (R) til mellomlagring av det utvalgte lagerord som med hensyn til tellebits er høynet med verdien 1, såvel som til å oppta et sperrekriterium (SP) dannet ved hjelp av tegnsluttpulsen (RT), og at sperrekriteriet (SP) hindrer det i registeret (R) mellomlagrede lagerord i å overtas i lageret (S).

4. Koblingsanordning som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert vedat der i lageret (S) for hver av de til en gruppe (f.eks. 16) sammenfattede ledninger (ELI til EL16) til enhver tid finnes et lagerord som omfatter n tellebits og en funksjonsbit (E).

5. Koblingsanordning som angitt 1 et av kravene 1-4, karakterisert ved at koblingsorganene til å be-dømme et tegns påløpsskritt, til å avtaste polariteten av en mottagnlngsledning og til å bedømme valgomgåelseskriteriet er anordnet ledningsindividuelt, at overføringen av det ved bedøm-melsen av påløpsskrittet dannede startkriterium (An) til lageret (S) skjer via en multiplekser (Ml) og overføringen av avtastningstakten (AT), tegnsluttpulsen (RT) og den takt (HT) som styrer koblingsorganene til påløpsskrittbedømmelse, skjer via en og en demultiplekser (Dl, D2, D3).

6. Koblingsanordning som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at de koblingsorganer (UK) som bedømmer valgomgåelseskriteriet (R, U, H), er tilkoblet inngan-gene til en ytterligere multiplekser (M2, fig. 4) som kan innstilles via adressegeneratoren (AG), og hvis utgang er forbundet med Sn og én inngang til en eller-port (G6, G7) etterkoblet den første og den annen sammenligningsinnretning (VI, V2), og at utgangen fra den port (G6) som er etterkoblet den første sammenligningsinnretning (VI), er forbundet med inngangen til den demultiplekser (D2) som gjennomkobler avtastningstakten (AT), og utgangen fra den port (G7) som er etterkoblet den annen saiamen-ligningskobling (V2), er forbundet såvel med inngangen til den demultiplekser (D3) som gjennomkobler tegnsluttpulsen (RT), som med registeret (R) for å avgi sperrekriteriet (SP).

7. Koblingsanordning som angitt i ét av kravene 1-4, karakterisert ved at bare koblingsorganet til avtastning av en lednings polaritet og koblingsorganet til bedøm-melse av valgomgåelseskriteriet er anordnet ledningsindividuelt, og at det koblingsorgan som bedømmer et tegns påløpsskritt, er anordnet som et kipptrinn (SK) som kan tilkobles alle mottagningsledningene (ELI til EL16) over en multiplekser (M3, fig. 5) og bedømmer påløpsskrittets stigende flanke, og hvis stilling bestemmer den funksjonsbit (E) sora skal skrives inn i lageret (S), og at dette kipptrinn (SK) kan sperres direkte (via G3 på fig. 5) ved hjelp av den fra lageret utleste og i registeret (R) mellomlagrede funksjonsbit (E»l).

8. Koblingsanordning sora angitt i krav 5, 6 eller 7, karakterisert ved at der til innstilling av multiplekserne (Ml, M2, M3) og demultiplekserne (Dl, D2, D3) er anordnet en adressegenerator (AG) som kan styres ved hjelp av en sentral takt (T), og over hvilken også utvalget av et lagerord i lageret (S) skjer, og at demultiplekserne (Dl til D3) og registeret (R) såvel som det koblingsorgan (SK) som bedømmer et tegns påløpsskritt, kan styres med en hjelpetakt (HT) som er tidsforskjøvet i etterliggende retning i forhold til lagertakten (ST).