NO771470L - Fremgangsm}te for sammenholdelse av olje p} vann, samt preparat for anvendelse ved fremgangsm}ten - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for sammenholdelse av olje på vann slik. at oljens tendens til å bre seg over vannflaten reduseres.

De to hovedteknikker for å behandle oljesøl, f.eks. av petroleumolje på vann, er enten å dispergere oljen i vann som stabile, fine dråper.som til slutt fortæres ved bakteriell inn-virkning, eller å tilveiebringe en barriere slik at oljen ikke brer seg over vannet, men forblir på ett sted hvor den kan opp-samles. Sistnevnte metode kan utføres ved fysiske hjelpemidler, f.eks. ved anvendelse av en lense, eller en "kjemisk" barriere som samler seg rundt periferien av oljesølet og forhindrer det fra å bre seg over vannet. Foreliggende oppfinnelse vedrører den fremgangsmåte som anvender en "kjemisk" barriere.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for sammenholdelse av et oljesjikt på en vannflate og for reduksjon av oljens tendens til å bre seg over overflaten, idet fremgangsmåten går ut på å påføre på vannet rundt periferien av oljen et silikon og en polymer som omfatter en hydrofob kjede med en eller flere pendante hydrofile grupper.

Egnede silikoner kan være lineære, cykliske eller for-grenede og består i alt vesentlig av to eller flere enheter

R SiO„ hvor n er et tall mellom 0 og 3, R representerer en

n 4 - n ~3 i r

2

organisk gruppe, R-gruppene er knyttet til en signifikant del av Si-atomene og hvor minst én R-gruppe i minst én enhet har hydrofil karakter, idet de gjenværende R-grupper er av den type som vanligvis finnes i kommersielt tilgjengelige silikoner. således kan R være alkyl, spesielt lavere (C-^-Cg) -alkyl , f.eks. metyl.

R kan også være fenyl, naftyl, aralkyl, f.eks. benzyl, alkaryl, f.eks. tolyl, alkenyl, f.eks. vinyl eller allyl eller substituert alkyl, f.eks. trifluor-propyl. R kan også være et hydrogenatom. Den foretrukne R-gruppe er lavere alkyl, f.eks. metyl. Gruppene med hydrofil karakter kan være ioniske eller ikke-ioniske. grupper, f.eks. kationiske grupper, f.eks. kvaternære ammoniumgrupper og aminsaltgrupper, anioniske grupper, f.eks. sulfat- og sulfonat-grupper, eller andre ioniske grupper, f.eks. aminimidgrupper, eller ikke-ioniske grupper, f.eks. slike som inneholder oksyetylen-enheter.

Egnede ioniske grupper R kan ha formen -R'X hvor R' er en toverdig gruppe som består av C, H og, eventuelt,0i form av eter- eller estergrupper, eller 0 og N i form av amid- eller karbamatgrupper, og med ikke mer enn 10 karbonatomer, og X er et ionisk element eller en ionisk gruppe.

Egnede grupper -R'X inkluderer f.eks.

Egnede silikoner som har aminimid-grupper er beskrevet i søkerens samtidige britiske patentsøknad nr. 30649/75.

Ikke-ioniske grupper som inneholder et flertall av oksyetylen-enheter er av spesiell betydning. Oksyetyl.en-enhetene kan være til stede alene eller sammen med oksypropylen- eller oksybutylen-enheter. De polyoksyalkylenblokkene som er knyttet til silisium, har fortrinnsvis.følgende formel:

hvor x er 0 eller 1 , y er 1-100, z er 0-100, p er 3 eller 4 og R" er H, c1_cl0~alkyl, aryl, acyl, karbamyl eller alkoksykarbonyl eller cykloheksyl.

Egnede polyoksyalkylenblokker inkluderer følgende:

Fremgangsmåter for fremstilling av silikoner som bærer R-grupper med hydrofil karakter, både ioniske og ikke-ioniske som er velkjente på området, med unntagelse av det tilfelle hvor R innbefatter en aminimidgruppe, hvilket tilfelle er dekket av søkerens samtidige britiske søknad nr. 30649/75.

En foretrukkén klasse av silikoner har formelen:

hvor R''' er R'X eller en polyoksyalkylenblokk av formel I, q er 0-200 og r er 1-100. I mange tilfeller foretrekkes det at R" 1 er en polyoksyalkylengruppe.

Den polymer som anvendes ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er fortrinnsvis i besittelse av følgende karakteristika:(a) en lang hydrokarbonkjede som er hydrofob og fortrinnsvis inneholder mer enn 6 karbonatomer og mer fortrinnsvis mer enn 10 karbonatomer; (b) en eller, fortrinnsvis, mer enn én hydrofilgruppe som er pendant til hydrokarbonkjeden; (c) begrenset løselighet i oljen og vannet slik at den forblir ved olje/vann-grenseflaten.

Disse karakteristika besittes av visse hydrokarbonpoly-merer og -kopolymerer som har pendante hydrofile grupper knyttet til hydrokarbonkjeden, idet en polyoksyetylen-, polyoksypropylen-eller poly(oksyetylen/oksypropylen)gruppe foretrekkes.Hydrokar-bonpplymerene kan omfatte én polyolefinkjede som kan stamme fra en eller flere mono- eller diolefiner. Mono- eller diolefinene kan passende inneholde opp til 10karbonatomer, men fortrinnsvis

4-6 karbonatomer. således kan polyolef.inet være et polybuten, polybutadien eller en polymer som stammer fra en blanding av

butener og butadien. Alternativt kan polyolefinet være en såkalt petroleumharpiks, dvs. den polymer som oppnås ved polymerisering av en C^-destillatfraks jon oppnådd fra en dampkrakket nafta eller gassolje. Denne C^-fraksjon omfatter overveiende en blanding av mono-.og di-acykliske og cykliske C^-olefiner, f.eks. isopren, piperylen, cyklo-pentadien (enten som monomer eller dimer), penten-1, trans-penten-2, 2-metylbuten-2 og cyklopenten. Noen C^- og c^-hydrokarboner kan også være til stede, og spesielt egnede polyole-finer oppnås ved tilsetning av opp til 50 vekt% buten og/eller butadien tilC^-fraksjonen. Polyolefinet har fortrinnsvis en molekylvekt i området 300-4000.

De hydrofile polyoksyalkylengrupper kan være. pendanter

til polyolefinkjeden via estergrupper, idet sistnevnte dannes ved omsetning av en polyalkylenglykol, en polyalkylenglykolmonoalkyl-eter (hensiktsmessig en lavere (C-^-Cg-alkyleter) eller et olefinoksyd med en karboksylsyregruppe.Karboksylsyregruppene er knyttet til polyolefinkjeden ved omsetning av en olefinisk umettet mono-, di- eller polykarboksylsyre eller et derivat derav med res-terende olefinisk umettethet i polyolefinkjeden. Mono- eller di-eller polykarboksylsyren kan passende inneholde opp til 10karbonatomer, f.eks. akryl-, métakryl-, malein-, itakon-, mesakon- eller citrakonsyre. Di- eller polykarboksylsyren kan anvendes i form av sitt anhydrid, og maleinsyreanhydrid foretrekkes for anvendelse ved fremgangsmåten. Selv om et syrederivat, f.eks. ester, nitril eller amid, kan anvendes istedenfor syren eller anhydridet, er det lite å vinne vad å anvende slike derivater spesielt da nitrilet må omdannes til syren før omsetning med polyalkyletrglykolen. En eller flere syregrupper kan være knyttet til polyolefinkjeden.

Hvis sistnevnte er et polymono-olefin, så vil det bare være ett punkt med olefinisk umettethet for omsetning med den umettede syre, men hvis polyolefinet avledes helt eller delvis fra et konjugert dien, så vil det være mer enn ett sete for olefinisk umettethet

som kan reagere med den umettede syre. Fortrinnsvis er molforholdet mellom umettet syre og polyolefin i området 0,5 til 10:1.

Polyoksyalkylenresten som er pendant til polyolefinkjeden , stammer passende fra polyetylenglykol, polypropylenglykol eller fra en blandet polyetylen/polypropylenglykol, spesielt en blandet polyetylen/polypropylenglykol som inneholder "blokker" av polyoksyetylen- og polyoksypropylenenheter. Polyalkylenglykolen

(og således den hydrofile polyoksyalkylengruppe) har fortrinnsvis

et molekylvekt i området 200-4000. Polyalkylenglykolen omsettes med en karboksylsyregruppe som er knyttet til polyolefinkjeden

og følgelig i sin tur blir knyttet til denne via en esterbinding. Da polyalkylenglykolen er en diol, reagerer den via en hydroksyl-gruppe mens den annen vanligvis forblir fri. Alternativt kan én av hydroksylgruppene i polyalkylenglykolen foretres, f.eks. med en c^~ci0"" fortrinnsvis C-^-C^-alkylgruppe og således tilveiebringe en polyoksyalkylenavsluttet kjede. Selv om den foretrukne fremgangsmåte for å knytte polyalkylengiykolresten til polyolefinkjeden er ved omsetning med polyalkylenglykol som det er blitt beskrevet, er det også mulig, selv om det er mindre foretrukket, .å omsette det polyolefin/umettede syreaddukt med det relevante olefinoksyd, f.eks. med etylen og/eller propylenoksyd.

Ved fremstilling av disse produkter omsettes fortrinnsvis polyolefinet med den umettede syre eller derivatet derav ved 120-35b°C, idet molforholdet mellom.syre og polymer fortrinnsvis er 0,5:1 til 10:1. Polyolefin/syreadduktet omsettes fortrinnsvis méd polyglykolen ved 150-400°C idet molforholdet mellom glykol og addukt fortrinnsvis er 0,2:1 til 5:1.

Andre polymerer som kan anvendes ved frémgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan stamme fra kopolymerer av styren og akryl- eller metakrylsyre eller et akrylat eller metakrylat eller fra en lignende kopolymer som er i besittelse av en hydrofob kjede med pendante funksjonelle grupper som kan gjøres hydrofile, f.eks. ved alkoksylering.

For å forenkle anvendelsen oppløses fortrinnsvis silikonet sammen med polymeren eller dispergeres i en flytende bærer. Egnede flytende bærere inkluderer hydrokarboner, spesielt alifatiske hydrokarboner og cykloalifatiske hydrokarboner som inneholder 6-20 karbonatomer. Det er spesielt bekvemt å anvende hydrokarbonfraks joner av petroleumopprinnelse som inneholder aromatiske, alifatiske og cykloalif at iske hydrokarboner, f.eks., kerosin eller gaæolje. Siden den blanding som skal anvendes på sjøen eller i innenlands vassdrag, foretrekkes det at aromatinnholdet i fraksjo-nen er lavt, siden aromatiske hydrokarboner er giftige for marint og ferskvannsliv. Derfor bør aromatinnholdet være mindre enn 30vekt%, mer fortrinnsvis mindre enn 5 vekt%. Forskjellige hyd-rokarbonestere, etere, alkoholer eller ketoner tilveiebringer spesielt effektive flytende bærere, f.eks.C^-C^-estere, etere, alkoholer eller ketoner, f.eks. etanol, di-iso-oktyleter, iso-oktanol, isodekanol, tridekanol, oktyloktanoat eller tetradecylacetat. Etere, alkoholer og estere foretrekkes generelt. Blandinger av slike etere , estere og alkoholer oppnåes ofte som biproduk-ter ved hydroformylering av olefiner, f.eks. C,-C,n-olefiner oq

6 lo

slike blandinger er effektive bærere for anvendelse i blandingene 'i henhold til oppfinnelsen, enten i rå tilstand eller etter behand-ling for reduksjon av eventuell forurensning av spormetaller. Andre etere som kan anvendes, inkluderer glykoleterne, spesielt de lavere (C^-Cg) alkyletere av etylen- eller propylenglykol ,. og etere oppnådd ved omsetning av en alkohol, spesielt en C,-C,-alkanol,

lo

med et eller flere molekyler av et olefinoksyd, f.eks. etylenoksyd og/eller propylenoksyd.

Blandinger som kan anvendes ved den fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor, kan omfatte et silikon, en polymer og en bærer hvor naturen av de tre komponenter er som beskrevet ovenfor. Blandingen inneholder gjerne 0,05-20 vekt% silikon, 1-40 vekt% polymer og 40-98,5 vekt% bærer.

Mengden av silikon og tilknyttet polymer som skal påføres på periferien av oljen, kan variere innen vide grenser, men for praktiske formål er en silikonmengde på 0,5-1000 ppm olje ved kanten av oljen tilfredsstillende. Ved disse nivåer av. silikon kan den tilknyttede polymer være tilstede i en mengde av 5-2000 ppm. Oljen er vanligvis petroleum-derivert, men om det er nødven-dig kan fremgangsmåten anvendes på andre typer oljer, f.eks. vege-tabilske oljer.

De blandinger som er beskrevet ovenfor, som er anvendeli-ge ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, kan også inklude-re andre ingredienser, f.eks. et konvensjonelt overflateaktivt middel, f.eks. et alkoksylat av en Cg-C2Q-alkohol, syre, amin, amid eller polyol som hjelper til med å stabilisere blandingen og kan bidra til sammenholdelse av oljen. Et slikt ytterligere overflateaktivt middel kan utgjøre 0,1-20 vekt% av blandingen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives under henvis-ning til eksemplene hvor blandinger i henhold til oppfinnelsen ble vurdert ved en av to testmetoder, nemlig:

( a) Statisk test

2 liter av en 3,5 vekt% løsning av natriumklorid ble hellet ned i en 47 cm x 39 cm fotografisk skål. To stykker glassrør med diameter 1 cm ble anbragt vertikalt i løsningen i to hjørner av skålen, 9 cm inn fra samme ende og 4 cm inn fra motstående sider.

200 ml filtrert, brukt motorolje ble så hellet ned på saltløsningen og latt der i tre minutter slik at den kunne bre seg jevnt over overflaten.

Én dråpe av testblandingen ble så tilsatt til sentrum av hvert glassrørstykke gjennom en pipette, og røret ble fjernet fra skålen. Prosent oljefritt vann ble målt umiddelbart etter at glassrøret var fjernet og ved varierende tidsintervall for å etab-lere det maksimale overflateareal som var klarnet for olje.

( b) Dynamisk test

Apparaturen bestod av en skål av rustfritt stål med dimensjonene 91,4 cm x 30,5 cm x 5,7 cm utstyrt med en lakkbehandlet padleåreformet rører av tre med dimensjonene 29,2 cm x 5,7 cm montert på tvers 8,9 cm fra den ene ende av skålen. Røreren ble montert slik at det var 0,6 cm klaring fra bunnen av skålen, og den kunne opereres ved hjelp av en elektrisk motor med variabel hastighet ved 48 omdreininger pr. minutt med 4 liter vann i skålen.

4 liter av en 3,5 vekt% løsning av natriumklorid ble hellet ned i skålen med røreren hevet.. To stykker glassrør med diameter 1 cm ble så anbragt vertikalt i to hjørner av skålen bak røreren, 5 cm fra motstående sider og 2,5 cm fra samme ende. 320 ml brukt, filtrert sumpolje ble så hellet ned på overflaten av saltløsningen og fikk være i ro i 3 minutter slik at den kunne bre seg jevnt over overflaten. 1 dråpe av testblandingen ble så anbragt i sentrum av hvert glassrørstykke og sistnevnte fjernet fra skålen, idet en stoppeklokke ble startet på samme side. Etter ]0 minutter ble den mengde av vannflaten som var fri for olje notert og padleoljerøreren startet. Mengden av oljefritt vann ble regist-rert ved varierende tidsintervaller inntil den barriere som holdt

på oljen, brast og oljeflekken bredte seg ut over vannflaten igjen.

Eksempel 1

400 g av en prøve av en kommersiell petroleumharpiks solgt under handelsbetegnelsen "IMPREZ" 100 ble smeltet under nitrogenatmosfære med konstant røring og ble så oppvarmet til 250°C. ("IMPREZ" 100 er en alifatisk petroleumharpiks produsert ved aluminiumkloridkatalysert polymerisering av enC^-alifatisk umettet hydrokarbonfraks jon inneholdende isopren, piperylen,

cyklopentadien, ogC^-mono-olefiner.C^-fraksjonen er på sin side avledet fra en dampkrakket nafta). Fast.maleinsyreanhydrid ble deretter tilsatt til den smeltede harpiks i porsjoner i løpet av 3 timer. I alt 40 gram maleinsyreanhydrid ble tilsatt slik at man fikk et produkt med et mykningspunkt på 125°C og et syretall på 50 mgm KOH/gram (dvs.. 1,3 mol maleinsyreanhydrid på 1 mol harpiks).

400 gram av det addukt som ble fremstilt som angitt ovenfor , ble blandet med 1500gram polypropylenglykol med molekylvekt 400 og en liten mengde xylen.Blandingen ble så oppvarmet ved

225°C i 4 timer, idet forestringsvannet ble fjernet som en azeo-trop med xylenet. Reaksjonens forløp ble fulgt ved fjerning av prøver og bestemmelse av deres syretall. Da ca. halvparten av

de tilgjengelige karboksylgrupper var blitt forestret (syretallet for blandingen var falt fira 15 til 7 mgmKOH/gram) ble reaksjonen stoppet. Nærværet av estergrupper i reaksjonsproduktet ble fast-slått ved infrarød-undersøkelse.

Det oppnådde polymere produkt ble innblandet i en blanding som omfattet:

Silikonet hadde formelen:

Dette produkt ble så vurdert ved den dynamiske test.

Da stykkene av glassrør ble fjernet fra skålen, klarnet 50 % av overflaten mens 25 % av vannoverflaten var klar etter 16 minutter, da barrieren brast.

Eksempel 2

Eksempel 1 ble gjentatt ved erstatning av etanolen med

35 vekt% n-butanol. 60 % av vannoverflaten klarnet umiddelbart

etter at prøven var tilsatt, og etter 18 minutter, da barrieren brast, var 30 % av overflaten klart vann.

Eksempel 3

Produktet var det samme som i eksempel 1, med unntagelse av at det inneholdt 2 vekt% silikon, 48 vekt% tridekanol og 5 vekt% polymer. produktet ble testet i den statiske test da den første prosent av klart vann var 40, den maksimale prosent 50 og hvor etter 16 timer 40 % av vannoverflaten forble klar.

Eksempel 4

Det ble laget en blanding som bestod av 45 vekt% etanol, 38 vekt% tridekanol, 15 vekt% av den polymer som er beskrevet i eksempel 1, og 2 vekt% av en silikon med formel:

Produktet ble vurdert i den statiske test hvor innled-ningsvis 25 % av vannoverflaten ble klarnet, mens den maksimale klarning (etter 30 minutter) var 50 %.

Claims (29)

1. Fremgangsmåte for sammenholdelse av et oljesjikt på en vannoverflate og for reduksjon av oljens tendens til å bre seg på overflaten, karakterisert ved at det på vannet rundt periferien av oljen påføres et silikon og en polymer som omfatter en hydrofob kjede med en eller flere pendante hydrofile grupper.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det anvendes et silikon som i alt vesentlig består av 2 eller flere enheter R Si 0- hvor n er et tall mellom n 4 - n 2

0 og 3, R representerer en organisk gruppe, R-grupper er knyttet til en signifikant del av Si-atomene og hvor minst én R-gruppe

1 minst én enhet har hydrofil karakter, idet de gjenværende R-grupper er alkyl, fenyl, naftyl, arålkyl, alkaryl, alkenyl, substituert alkyl eller hydrogen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at R er lavere (C-^-Cg) alkyl , vinyl eller trifluor-propyl.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at R er en metylgruppe.

5. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene

2 til 4, karakterisert ved at R-gruppen med hydrofil karakter er en ionisk gruppe.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at den ioniske gruppe er en kvaternær ammoniumgruppe, en aminsaltgruppe, en sulfatgruppe, en sulfonatgruppe, en aminimidgruppe eller en gruppe som består av C og H eller av C, H og 0 i form av eter- eller estergrupper eller av C, H, 0 og N i form av amid- eller karbamatgrupper, idetR<1> ikke har mer enn 10 karbonatomer og X er et ionisk element eller en ionisk gruppe.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at gruppen -R'X er

8. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 2 til 4, karakterisert ved at R-gruppen med hydrofil karakter er en ikke-ionisk gruppe.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at den ikke-ioniske gruppe inneholder et flertall av oksyetylen-enheter.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert , ved at den ikke-ioniske grupper inneholder oksypropylen-eller oksybutylen-enheter så vel som oksyetylen-enheter.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 9 eller 10, karakterisert ved at blokken av polyoksyalkylen-enheter har formelen

hvor x er 0 eller 1, y er 1-100, z er 0-100, p er 3 eller 4, og R" er H, C-^ -C-^ -alkyl, aryl, acyl, karbamyl eller alkoksykarbonyl, eller cykloheksyl. .12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakteri- sert ved at polyoksyalkylenblokken er

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at silikonet har formelen Me^Si(OSiMe^) (0 SiMeR''")rS iM e^ hvor R' <1> ' er R'x eller en polyoksyalkylenblokk av formel I, q er 0-200, og r er 1-100.

14. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at polymeren er en hydrokarbonpolymer eller -kopolymer og den hydrofile gruppe en polyoksyetylen-, polyoksypropylen- eller poly (oksyetylen/oksypropylen)gruppe.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at hydrokarbonpolymeren er et polyolefin.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at polyolefinet stammer fra mono- og/eller diolefiner som inneholder opp til 10 karbonatomer.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at polyolefinet er et polybuten, polybutadien, en polymer som stammer fra en blanding av buten og butadien,eller en petroleumharpiks.

18. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 15 til 17, karakterisert ved at polyolefinet har en molekylvekt i området 300-4000.

19. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 15 til 18,. karakterisert ved at den hydrofile polyoksyalkylengruppe er pendant til polyolefinkjeden via en ester-gruppe. .

20. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 14 til 19, karakterisert ved at polyoksyalkylen-gruppen har en molekylvekt i området 200-4000.

21. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 14 til 20, karakterisert ved at den hydrofile polyoksyalkylenkjede er endestående.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at polymeren er en kopolymer av styren og akryl- eller metakrylsyre eller et akrylat eller metakrylat.

23. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at silikonet og polymeren er oppløst eller dispergert i en flytende bærer.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 23, karakterisert ved at bæreren, er et eller flere alifatiske eller cykloalifatiske hydrokarboner som inneholder 6-20 karbonatomer, eller en hydrokarbonester, eter, alkohol eller keton.

25'. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at bæreren er en C^- C^- eter, alkohol eller ester eller en glykoleter.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert ved at bæreren er etanol, di-iso-oktyleter, iso-oktanol, isodekanol, tridekanol, oktyloktanoat, tetradecylacetat, en lavere (C^ -Cg)alkyleter av etylen eller propylenglykol, eller en blanding av etere, estere og alkoholer oppnådd som biproduk-ter ved hydroformulering av Cr-C,-,-olef iner. b 1j

27. Preparat for anvendelse ved fremgangsmåten i henhold til krav 1, karakterisert ved at det omfatter et silikon, en polymer som omfatter en hydrofob kjede med pendante hydrofile grupper, og en flytende bærer.

28. Preparat som angitt i krav 27, karakterisert ved at det inneholder o,05 til 20 vekt% silikon,

1-40 vekt% polymer og 40-98,95 vekt% bærer.

29. Preparat som angitt i krav 27 eller 28, karakterisert ved at det også inkluderer et konvensjonelt overflateaktivt middel.