NO771127L - Elektrisk tr}dmotstand. - Google Patents

Description

Elektrisk trådmotstand..

Oppfinnelsen vedrorer en elektrisk trådmotstand, spesielt for stor effekt, med et avlagt motstandselement og perpendikulært på dette foriopende koblingsorganer, som er presset over motstandselementets ender i hetteform og.er i kontakt med rriot-standsviklingen.

Trådmotstander for elektroniske koblinger benyttes normalt i ""aksial" eller "radial" utforelse. Betegnelsen aksial hhv. radial gjelder koblingsorganenes utstrekning med henblikk på motstandselementets akse. Ved den aksiale utforelse er det vanlig å boye, vinkelboye eller generelt "tilpasse" koblings-organene, vanligvis tråder, slik at motstanden i tilslutning, kan loddes fast i koblingen på det dertil anordnede sted. Ved radialt utforte motstander blir koblingen ikke "tilpasset", men komponentens sete i plateemnet er på forhånd tilpasset komponentens dimensjoner. Fordelen ved dette er at komponentene uten bearbeiding straks kan monteres på korrekt sted og i korrekt anordning. Ved begge utforelsesformer tilstrebes dog tilstrekkelig hold for komponenten etter påsetting, slik at komponenten ikke må fastholdes spesielt for lodding.

Den aksiale utforelse har ulemper, spesielt ved tyngre trådmotstander, fordi de vanlige koblingstråder ofte ikke alene

kan bære komponentene. Hvis det dessuten ved en utforelse for storre belastning må sikres en viss avstand mellom motstanden og plateemnet for at man skal unngå varmeskader, oppstår det spesielle monteringsvanskeligheter. For sikker befestigelse av slike motstander og for mekanisk beskyttelse av dem mot rys-telser, vibrasjoner m.v., er det kjent å benytte boyler, fjærer o.l. elementer.

Særlig av plasshensyn er det onskelig med lange trådmotstander, som kan anbringes parallelt med plateemnet. Dette betyr en radial utforelse av koblingene, hvorved de sistnevnte må være forholdsvis stive, skjont dette ikke må medfore svekkelse, av kontaktgivningen. Med hensyn til produksjonsinnsats er de motstander for stor belastning som hittil er anordnet perpendikulært på plateemnet og kan festes ved hjelp av adskilte holdere, overlegne den radiale utforelse. I forbindelse med sistnevnte er det kjent å anordne koblingsorganer i ett stykke, hvorved den ene ende er utfort som hette og skjovet over og presset på motstandselementets ende, mens det nesten perpendikulært fra hetten ragende, ovrige parti av koblingsorganet i form av et stivt ore tjener til befestigelse og opprettelse av den elektriske forbindelse med et koblihgspunkt .på koblingsplaten. Slike koblingsorganer er meget krevende i produksjon, forde det nodvendige verktoy er komplisert og kostbart og fordi det oppnåelige antall stykk pr. tidsenhet er forholdsvis lavt av produksjonsmessige grunner. En annen ulempe.er at kontaktgivningens kvalitet.ikke er den beste, fordi hettene ikke er full-stendig symmetriske og det således ikke kan sikres jevnt kon-takttrykk mot trådviklingen.

Til grunn for oppfinnelsen.ligger den oppgave å tilveiebringe en trådmotstand, spesielt for stor belastning av "stikkontakt" typen, hvilken motstand krever et minimalt produksjonsmessig oppbud, samtidig som kontaktgivning er god eller bedret.

Ved en motstand av innledningsvis nevnte type loses denne oppgave ved at koblingsorganet består av en hette og et fra denne adskilt koblingsore, som med et boyd endeparti er presset inn mellom hetten og motstandsmaterialet.

Ved oppfinnelsen har man gått ut fra den grunnleggende erkjen-nelse at det kan oppnås betydelige fordeler, hvis man adskiller et koblingsorgans mekaniske funksjon fra dets elektriske funksjon og omvendt. For dette formål er hetten ved trådmotstanden ifolge oppfinnelsen en komponent, som er adskilt fra koblingsoret som oppretter den elektriske .forbindelse, og har utelukk kénde en mekanisk funksjon, idet den presser koblingsorets endeparti mot motstandens trådvikling.

Adskillelsen av koblingsoret og hetten medfor.er en rekke fordeler. Til hetten kan det benyttes et materiale som er best egnet til mekanisk befestigelse. Verktoyet til fremstilling av hetten kan produseres på kjent måte, er ikke kostbart og muliggjor bruk av'stanseanordninger som kan betegnes.som hurtiggåen-de. Den klemkraft som kan utoves mot hetten kan være særdeles stor, slik at det oppnås en effektiv kontaktgivning av tråd-motstandsviklingen, jevnt over motstandens omkrets.

Likesom for hetten, kan det også for motstandsoret benyttes et gunstig materiale, f.eks. forholdsvis kostbart, elektrolyttisk kobber. Fremstillingen av koblingsorene er enkel. Ved adskillelsen av hetten og koblingsoret vil det i motsetning til hva

som er tilfelle ved de nevnte, kjente koblingsorganer i ett stykke oppstå minimalt avfall.

I og for seg er det mulig å fremstille og anbringe hetten og koblingsoret hver for seg, idet f.eks. oret i tilslutning svei-ses fast på den fastpressede hette. Men en etterfølgende svei-sing vil ha uheldig innvirkning på kontaktgivningens kvalitet

(varmeekspansjon o.l.). Ifolge oppfinnelsen skjer kontaktgiv-- . ningen imidlertid samtidig med at hetten presses fast,, hvilket dels medforer redusert produksjdnsoppbud<p>g dels en bedre re-produserbar kontaktgivning..

Som nevnt, består hetten fortrinnsvis av mekanisk sterkt, men god deformerbart materiale, og koblingsoret av et elektrisk godt ledende materiale. I denne forbindelse foreslås ved en videreforing av oppfinnelsen at hetten består av dyppresset stål og koblingsoret av en hoyprosentig kobberlegering (f. eks. tombak, Cutinn 90/10, fosforbronse).

Da hetten presses på med sterke krefter, er det uten videre tenkelig åt koblingsorets endeparti ikke.utformes, spesielt, men f.eks. forblir flatt, som det ovrige parti. I denne forbindelse foreslås dog ved en utforelse av oppfinnelsen at det boyde endeparti er avrundet og at dets radius tilnærmet svarer til motstandselementets.. Derved unngås uonskede deforme-ringer av endepartiet og det oppnås maksimal kontaktgivning. En mindre radius enn elementets er imidlertid ikke tillatelig,

på grunn av faren for at motstandstråden blir fraskilt.

En forutsetning for en effektiv kontaktgivning av endepartiet mellom hetten, og motstandsviklingen er at endepartiet rager en viss strekning inn i hetten. Ved en annen utformning av oppfinnelsen foreslås at den frie ende av det boyde endeparti er boyd en gang til og i anlegg mot motstandselementets kortside. Den frie ende bidrar ikke til kontaktgivningen, men tjener som anslag for en forelopig fiksering av koblingsoret hhv. det boyde endeparti innenfor hetten, for pressing har funnet sted.

Ved ytterligere en utforelse av oppfinnelsen foreslås at hetten presses på med så hoyt trykk at det skjer en kaldsveising mellom motstandsmaterialet og endepartiet. For dette formål er

det fordelaktig at koblingsoret er belagt med et metallsjikt som fremmer en kåldsveiseforbihdelse, fortrinnsvis med tinn eller en bly-tinn-legering. I sistnevnte tilfelle inneholder legeringen ca. 70% bly og 30% tinn. Kåldsveiseforbindelsen - dvs. en trykksveiseforbindelse uten ekstern varmetilforsel - sikrer en fremragende kontaktgivning ved samtidig effektiv forankring av koblingsoret i motstanden.

Trådmotstander for sterk belastning av omtalte type forsynes ofte med et belegg av beskyttende lakk, sement eller en glasur. I mange tilfelle anbringes de dog i keramikkhus, som er forsynt med en aksial passasje, der motstandselementet anbringes. I denne forbindelse foreslås videre ifolge oppfinnelsen at koblingsoret har et innsnevret parti, som er fort gjennom en langsgående sliss i det keramiske hus, som står i forbindelse med den langsgående boring. Den langsgående sliss i det keramiske hus muliggjor innforing av motstandselementet ved radialt ut-ragende koblingsorer, hvorved slissen har slik bredde at det innsnevrede parti av oret kan fores gjennom uten.fare for at hele elementet faller ut for det er leiret med tilsvarende materiale i det keramiske hus', boring. For at man skal unngå den styrkereduksjon som folger av utstansing av uttagninger for. oppnåelse av innsnevringen, foreslås ifolge oppfinnelsen at det innsnevrede parti dannes ved en- eller tosidig stukning av det flate koblingsore. Derved okes stivheten av koblingsoret betydelig i dette parti.

Et utforelseseksempel av oppfinnelsen skal i det folgende be-skrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor

fig 1 viser en hette i perspektiv,

fig. viser et koblingsore i sideriss,

fig. 3 viser ytterligere et sideriss av koblingsoret ifolge fig.

2,

fig. 4 viser en trådmotstand, delvis i snitt, med hette og koblingsore,

fig. 5 viser en del av en trådmotstand, leiret i et keramisk hus og gjengitt i perspektiv.

Fig. 1 viser en hette 10 av dyp-presset stål. Den fremstilles ved hjelp av konvensjonelle verktoy og presser ved trykkdefor-mering av et flatt emne. Fig. 2 og 3 viser koblingsorer 11, f. eks. av elektrolyttisk kobber. Koblingsoret 11 er likeledes fremstilt ved enkle stanse- og boyeprosesser og består av et rett, flatt støtteparti 12 med en innforingsspiss 13 i nedre ende for innforing i prefabrikerte huller i en koblingsplate.

I ovre ende av stottepartiet 12 er et endeparti 14 boyd tilnærmet i rett vinkel og samtidig hvelvet, som vist i fig. 3. I den frie ende av endepartiet 14 er et anslag 15 boyd oppad, igjen tilnærmet i rett vinkel. I fig. 4 ses en trådmotstand for stor belastning 16 med et bærelegeme 17 av noe elastisk materiale, på hvilket en trådvikling 18 er viklet. Av oversiktlig-hetshensyn er venstre ende av motstandselementet 16 vist i snitt. Over motstandens 16 ende er hetten 10 skjovet, og mellom hetten 10 og motstandselementet 16 foreligger endepartiet 14 og anslaget 15. Anslaget 15 er i anlegg mot motstandens kortside. Derved bestemmer endepartiets 14 lengde, hvor langt hetten 10 kan sky-ves. Etter påsetting presses hetten 10 ved hjelp av et egnet verktoy, slik at det som folge av det sterke presstrykk ved 19 oppstår sammensveising mellom hetten 10 og endepartiet 14. Derved er endepartiet 14 brakt effektivt i kontakt med trådviklingen 18. Motstandsanordningen som vist i fig 4 kan, som vist i fig. 5, innfores i et keramisk hus 20, som har en aksial, gjennomgående boring 21. En sidei 22 av huset 20 er forsynt med en langsgående sliss 23, gjennom hvilken innsnevringer 24 i støttepar-tiet 12 (se fig. 3) kan fores. Den langsgående sliss 23, som står i forbindelse med den gjennomgående boring.21, muliggjor aksial innforing av motstandsanordningen, uten at motstanden faller ut for påfylling åv forankringsmaterialet 25.

Det skal bemerkes at innsnevringene 24 ikke bare kan fremstilles ved utstansinger eller utskjæringer, men også. ved stuking av vedkommende del av støttepartiet 12, hvorved det oppnås okt styrke.

Claims (11)

1. Elektrisk trådmotstand, spesielt for stor belastning, med et avlangt motstandselement og på tvers av dette, forlopen-de koblingsorganer, som er hetteformet presset på motstandselementets ender og står i kontakt med motstandsviklingen, karakterisert ved at koblingsorganet består av en hette (10) og et adskilt koblingsore (11), som med et boyd endeparti (14) er presset inn mellom hetten (10) og motstandsmaterialet.

2. Trådmotstand som angitt i krav 1, karakterisert ved at hetten (10) består av et mekanisk sterkt og godt deformerbart materiale og at. koblingsoret (11) består av et elektrisk godt ledende materiale.

3. Trådmotstand som angitt i krav 2, karakterisert ved at hetten (10) består av dyp-presset stål og koblingsoret (11) av en hoyprosentig kobberlegering.

4. Trådmotstand som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at det boyde endeparti (14) er avrundet og har en radius som tilnærmet svarer til motstandselementets (16) utvendige radius, dog ikke er mindre enn sistnevnte ...

5. Trådmotstand som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at den frie ende av det boyde endeparti (14) er boyd igjen og i anlegg mot kortsiden av motstandselementet (16).

6. Trådmotstand som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at motstandselementet ved bruk av et keramisk hus (20) er opptatt i en gjennomgående lengdeboring (21) i huset og at koblingsoret (11) har et inn-, snevret parti (24), som er fort gjennom en langsgående sliss (23) i det keramiske hus (20), hvilken sliss står i forbindelse med den langsgående boring (21).

7. Trådmotstand som angitt i krav 6, karakterisert ved at det innsnevrede parti (24) er utformet ved utstansing av minst en utsparing i det. flate koblingsore (11).

8.. Trådmotstand som angitt i krav 6, karakterisert ved at det innsnevrede parti er utformet ved en-eller tosidig stuking av det flate koblingsore.

9. Trådmotstand som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert vedat hetten (10) presses på med så stort trykk at det skjer en kåldsveiseforbindelse (19) mellom motstandsmaterialet (18) og endepartiet (i4).

10.. Trådmotstand som angitt i krav 9, karakterisert ved at koblingsoret (11) er belagt med et metallsjikt som fremmer en kåldsveiseforbindelse, fortrinnsvis med tinn eller en bly-tinnlégering.

11. Trådmotstand som angitt i et av kravene 1-10, karakterisert ved at motstandselementets (16) bærer (17) består av et materiale som i begrenset grad er elastisk.