NO771008L

NO771008L - Kopieringsmaskin.

Info

Publication number: NO771008L
Application number: NO771008A
Authority: NO
Inventors: Charles Elmer Pegg; Torulf Falk Aasen; Jules Nisenson
Original assignee: Pitney Bowes Inc
Priority date: 1976-03-25
Filing date: 1977-03-22
Publication date: 1977-09-27
Also published as: NL7703292A; CH623145A5; FR2345748A1; DE2712331A1; SE7703275L; GB1554121A; DK129977A; BR7701825A; ZA771269B; IT1086839B; US4084901A; AU504251B2; CA1091755A; JPS52117639A; AU2349977A

Description

Kopieringsmaskin *

Oppfinnelsen vedrører kopieringsmaskiner av den

type som benytter en fotofølsom bane som toner-overføringsmedium og som beveges mellom forråds- og oppviklingsruller under kopieringen, mer spesielt en maskin hvor den fotofølsomme bane er anbragt inne i en meget kompakt modul eller enhet.

I mange av de tidligste xerografiske maskiner ble en fotofølsom trommel, f.eks. en trommel belagt med selenium, først ladet og deretter eksponert i samsvar med skanderingen av originalen: som skal kopieres. Fremkallingen på trommelen ble så foretatt ved tilsetning av toner til de gjenblivende ladede områder på trommelen, og toneren ble så overført fra trommelen til vanlig kopipapir. I andre tidligere maskiner, primært de som ble markedsført av andre firmaer enn Xerox Corporation, ble kopipapiret belagt med et fotofølsomt belegg, f.eks. sinkoksyd. Disse maskiner benyttet ikke en separat trommel og det var sink-oksydbelegget som ble ladet, eksponert og deretter fremkalt med toner.

Bruk av en trommel som mellomtrinn i prosessen tillater en fremstilling av ferdige kopier på vanlig limt papir. Omkostningene pr. kopi er imidlertid store, hvilket primært skyldes de høye omkostninger i forbindelse med trommelen. På

den annen side gjelder at selv om enhetskostnadene, dvs. omkostningene pr. kopi, er meget lavere når man benytter et sinkoksyd-belagt papir, en ferdigkopi med et sinkoksydbelegg representerer en ulempe som sees negativt på av mange brukere.

Av disse grunner, for å redusere enhetskostnadene og alikevel kunne få kopier på vanlig limt papir, har det vært fremmet mange forslag til maskiner som man kan se på som en slags hybride maskiner. I stedet for å benytte en selenium-trommel benyttes en fotofølsom bane for lading, eksponering og fremkalling, idet toneren på banen deretter overføres til vanlig kopipapir. Vanligvis benyttes en sinkoksyd-fotofølsom bane som et mellomelement, og utfører altså samme funksjon som en selenium-trommel. På grunn av de lave kostnadene for den slnk-oksyd-belagte bane

som benyttes som mellomelement, reduseres kopierings-enhetskost-naden vesentlig.

En sinkoksyd-belagt bane svekkes imidlertid optisk.

På sitt beste kan den lades og eksponeres noen hundre ganger før den ikke lenger kan benyttes. For dette formål er de praktiske maskinutførelser, hvor det benyttes slike fotofølsomme baner, forsynt med en relativt lang bane som vanligvis er viklet mellom en forråds- og en oppviklings-rull.

For fremføring av banen regner man med to hovedmetoder. Den ene hovedmetode baserer seg på at den fotofølsomme bane føres frem trinnvist, og hver trinnseksjon av banen benyttes flere hundre ganger. Etter at hver baneseksjon er benyttet for fremstilling av et maksimalt antall kopier, slik at seksjonen ikke lenger er brukbar, beveges så banen slik at en ny baneseksjon bringes frem og kan benyttes for de neste noen hundre kopier. Etter at banen er ført fra forrådsrullen og over på oppviklings-eller mottagings-rullen, og flere hundre kopier er laget i hvert banetrinn, erstattes banen med en ny bane.

Den andre hovedmetode går ut på å bevege banen trinnvist etter hver kopiering. Etter at banen er overført fra forrådsrullen til oppviklingsrullen, føres banen tilbake i motsatt retning. Deretter foretar man igjen kopiering, med fremmating av banen i trinn etter hver kopiering. En av grunnene til at man benytter denne trinnvise fremføring av banen, som f.eks. innbefatter et sinkoksyd-materiale, er at denne metodikk tillater banen å få den ønskede "dark adaption" før den benyttes igjen. Denne banetilpasning til lysforholdene eliminerer variasjoner i kopi-kvaliteten. Slike variasjoner er særlig utpreget i maskiner hvor samme seksjon eller ramme benyttes flere ganger.pr. minutt.

Etter at banen er viklet flere hundre ganger frem og tilbake, byttes den ut med en ny bane.

U.S-patent&krift nr. 3*883.240 viser en maskin med et oppover uttagbart reproduksjonsorgan. Det benyttes en trommel i stedet for et fleksibelt reproduksjonsorgan lagret i en uttag-bar modul. Andre publikasjoner som viser bruk av baner som be skrevet foran er US-patentskrift nr. 3.737.230, 3.6OO.O82, 3.575.506 og 3.617.I24.

I noen av de ovenfor beskrevne maskintyper er det nødvendig med tidskrevende service-personell-tilkalning når det er nødvendig å bytte ut den fotofølsomme bane. Etter at den gamle banen er fjernet, plasseres en ny forrådsrull i maskinen og den fremre kanten til 4en Sotfofølsomme bane tres så gjennom de forskjellige valser i maskinen og festes til oppviklingsspolen. Dette er ikke bare tidskrevende, det i virkeligheten så godt som umulig å trene opp en operatør til å gjøre denne jobb selv,

selv når en ekstra fotofølsom bane på en forrådsrull er for hånden på bruksstedet. For å løse dette problem har det tidligere vært foreslått å benytte utbyttbare kasetter som medfører at det ikke lenger er nødvendig å tre banen gjennom maskinen. Det skal her eksempelvis vises til US-patentskrift nr. 3•617*124♦ Denne tidligere kjente maskin er imidlertid ikke særlig praktisk av to grunner. For det første holdes ikke kasetten stasjonært i maskinen under kopieringen, men beveger seg frem og tilbake inne i maskinen. Dette sinker kopieringen og øker altså enhetstiden. For det andre er det nødvendig for brukeren å snu kasetten etter at den fotofølsomme bane er ført frem slik at banen er viklet opp på mottagingsrullen. Dette er en ulempe fordi den medfører at brukeren må gripe inn relativt ofte i maskininnstillingen.

En hovedhensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en meget kompakt modul som inneholder en fotofølsom bane, hvilken modul kan settes inn i eller tas ut av kopimaskinen iløpet av få minutter, også av en operatør som har minimal trening, samtidig som modulen er stasjonær i maskinen og muliggjør frenrv stilling av ti-tusener kopier før operatøren eller servicepersonell må foreta inngrep i maskinen, når man da ser bort fra direkte feil som kan oppstå.

I tillegg til de lave kopiomkostninger, under et halvt øre pr. kopi for en 45 m lang og 30 cm bred sinkoksyd-bane som rulles av og på 4. OO ganger, og kan gi ca. 38*000 brevkopier,

har oppfinnelsen flere andre fordeler. I tillegg til mekanisk enkelhet og derfor Øket pålitelighet, tar det bare noen få minutter å bytte ut en fotofølsom modul med en annen. Mot slutten av levetiden til den fotofølsomme bane i maskinen, kan brukeren bestille en ny modul og ha den tilgjengelig når utbytting er nød-

vendig. Plugg-inn utbyttingen av modulen er så enkel at den kan foretas av personell som hare har et minimum av opplæring. Selv når det er nødvendig å tilkalle servicepersonell, tar det bare noen minutter i stedet for timer å bytte ut modulen. Fordi modulen er meget kompakt, kan den lett transporteres og totaldimensjonene til maskinen kan fjøres tilsvarende små. En annen vesentlig fordel med den nye maskin er at av-og på-rulling av den fotofølsomme bane i modulen skjer helt automatisk, faktisk i en slik grad at banen ofte rulles eller vikles tilbake uten at brukeren er klar over det, dvs. at man ikke merker noen avbrudd i maskinens vanlige bruk.

Ifølge oppfinnelsen inneholder den fotofølsomme modul forråds- og oppviklingsruller som ligger tett ved siden av hverandre. Banen beveges gjennom ulike kopitrinnstillinger mellom de to ruller, i en banestrekning som er betydelig lengere enn lengden til den minimale tangentlinje mellom rullene. Modulen settes i ovenfra i maskinens hovedseksjon, og en betydelig del av den strekning som banen tilbakelegger under en kopieringssyklus er nedover og oppover inne i modulen. De ulike stasjoner i hovedseksjonen for utførelse av de ulike trinn i kopierings-prosessen er anordnet langs denne banestrekning. Det kreves ingen inntreing av banen når modulen byttes ut. Man fjerner rett og stett bare modulen fra hovedseksjonen og setter en annen inn på samme sted.

Både modulen og hovedseksjonen har respektive tannhjul- og drivkjedehjul-arrangementer. Når modulen settes inn i hovedseksjonen i maskinen, vil et tannhjul på modulen få inngrep med et tannhjul i hovedseksjonen slik at driften for modulen derved automatisk kobles inn, dvs. kobles til driften i hovedseksjonen. Dette skjer uten at det er nødvendig med ekstra arbeidstrinn eller håndgrep for tilveiebringelse av en mekanisk kobling. Maskinens styrelogikk er for størstedelen anbragt i hovedseksjonen. Elektriske kontakter benyttes for å koble de elektriske elementer i modulen, så som koblinger, brytere, etc. til logikken i hovedseksjonen. Ved fjerning av en modul fra maskinen er det således bare nødvendig å koble løs disse kontakter og tilsvarende, når en ny modul settes inn, er det fra et elektrisk synspunkt tilstrekkelig bare å tilveiebringe kontaktene igjen.

En av hovedhensiktene med oppfinnelsen er å fjerne behovet for stadig servicetilsyn. Det er i dette henseende fordelaktig å rense den seksjon av den fotofølsomme bane som benyttes for fremstilling av kopi. Toner som ikke overføres til kopipapiret og forblir på banen vil nemlig kunne bli synlig i en etterfølgende kopi som tilveiebringes under utnyttelse av samme baneavsnitt. Av denne årsak har man utviklet et meget effektivt rensesystem som fjerner uoverført toner fra den foto-følsomme bane.

Under hensyntagen til at den fotofølsomme bane kan utsettes for optisk utmatting under kontinuerlig bruk, er det også sørget for automatisk kompensasjon for dette slik at kopi-kvaliteten i maskinen ikke endrer seg selv etter at den fotoføl-somme bane er benyttet flere hundre ganger.

En indikatorlampe benyttes for informering av brukeren når tiden for modulskifting nærmer seg. På den måten kan brukeren i god tid bestille en byttemodul og således ha den for" hånden når det er nødvendig å skifte modul.

På- og avrulling av den fotofølsomme bane skjer automatisk og krever ingen inngrep fra brukerens side. Tilbakespoling av banen skjer med høy hastighet slik at man reduserer maskinens stopptid. Modulen har et føringssystem som styrer banen nøyaktig mellom rullene, særlig under tilbakeipolingen med høy hastighet, slik at man unngår skjevstillinger av banen.

Derved hindrer man ikke bare fastkiling av banen i modulen, men også en avkorting av banens levetid som følge av oppfrynsing av banekantene.

De forannevnte trekk er bare ment som eksempler på de som skal beskrives i det etterfølgende, og som bidrar til maskinens soliditet, dens meget kompakte utførelse, dens lave kopipris og dens relativt sett servicefrie drift.

Ved en foretrukket utførelse av oppfinnelsen består

den fotofølsomme bane av konvensjonelt sinkoksyd-belagt papir. Selvom oppfinnelsen i første rekke er utviklet i forbindelse med bruk av sinkoksyd-belagte baner, er oppfinnelsen ikke begrenset til slik bruk, idet oppfinnelsen også kan anvendes i forbindelse med andre banesubstrater som har andre kjente elektrografiske belegg. Papir av den nevnte type er ikke bare lett tilgjengelig

og billig, men virker o^så skikkelig selv under betingelser under de optimale, f.eks. ved dårlig innstilte coronaer. Med uttrykket "fotofølsom bane" skal det altså forstås et hvilket som helst materiale, dvs. også et organisk materiale, som kan benyttes for lading, eksponering, toner-fremkalling og toner-overføring.

Selvom oppfinnelsen skal forklares nærmere i forbindelse med kopiering, hvor kopipapiret er skåret opp i ark, er det klart at oppfinnelsen er like anvendbar i forbindelse med bruk av kopipapir-ruller som kappes i samsvar med lengdene til de originaldokumenter som skal kopieres.. Man kan også bruke andre kopimedia enn kopipapir. Således har man eksempelvis funnet at man kan få utmerkede kopier på transparente materialer.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 viser et snitt gjennom en kopimaskin sett fra forsiden,

fig. 2 viser et riss Sett fra den andre maskinsiden og viser spesielt mekanismen for mekanisk drift av de ulike maskin-elementer,

fig. 3a-3d arrangert som vist i fig. 3e viser den logiske krets for styring av de forskjellige raaskinoperasjoner,

fig. 4 viser et koblingsskjerna for den krets som er i boksen 221 i fig. 3a,

fig. 5 viser et sideriss av den fotofølsomme modul,

fig. 6 viser fremføringsstrekningen for den fotoføl-somme bane i modulen,

fig. 7 viser et perspektivriss av modulen,

fig. 8a og 8b viser elementer i maskinens hovedseksjon for styring av den fotofølsomme banes bevegelse, idet fig. 8a viser stillingen for de ulike elementer når banen beveges og fig. 8b viser stillingene når banen står stille,

fig. 9 viser et perspektivriss av fremkallingssystemet

i maskinen,

fig. 10 viser et snitt etter linjen 10-10 i fig. 9»

fig. 11 viser et snitt gjennom huset 36O sett fra frem-kallingssiden og viser fremkallingssystemet i virkning mot den bevegede fotofølsomme bane,

fig. 12 viser et snitt gjennom fremkallingssystemet

langs røret 54»

fig. 13 viser et snitt gjennom bunnen av fremkallingssystemet ,

fig. 14 viser et snitt gjennom den magnetiske børste i fremgallingssystemet, |

fig. 15 viser et snitt etter linjen 15-15 i fig' 14» * fig. 16 viser et sideriss av fremkallingssystemet og viser spesielt hvordan de ulike elementer drives,

fig. 17 viser et mer detaljert riss av systemet for rensing av den fotofølsomme bane for resterende toner-partikler, hvilken rensing skjer etter fremstillingen av en kopi,

fig. l8 viser et perspektivriss av kopipapirsystemets hovedseksjon,

fig. 19 viser et perspektivriss av papirtrauet som benyttes i kopipapirsysternet,

fig. 20 viser utformingen av en plate 56 som er plassert i papirtrauet og

<

fig. 21 viser et perspektivriss av papirtrauet festet til kopipapir-hovedseksjonen i maskinen.

Fig. 1 viser de ulike maskindeler som styrer kopieringen. Rekkefølgen som de enkelte elementer virker i vil gå frem i forbindelse med beskrivelse av fig. 3a til 3^, som viser maskinens elektriske system. Før funksjonsrekkefølgen beskrives nærmere skal det først gis en kort omtale av de enkelte elementer i fig. 1.

Kontrollpanelet 95»som ner er vist adskilt fra maskinen, er montert i det øverste høyre hjørne av maskinens hovedseksjon. Kontrollpanelet innbefatter en hovedbryter 179*en- eksponerings-styrestang l8l, hvis stilling bestemmer eksponerings innstillingen for lysere eller mørkere kopier på samme måte som i vanlige kopimaskiner, og en fler-kopi-velger 203 for valg mellom 1 og 9 kopier som skal fremstilles ut i fra originaldokumentet. Kontrollpanelet har også fem indikatorlamper 182, 183, 184, 185 og l86. Bokstavene på de enkelte lamper står for: på (STB), klar (RDY), kopipapir nødvendig (CPR), bytt produksjons-element (RPL), og papiret fastklemt (JAM). Kontrollpanelet har også en knapp 297 som når den betjenes tilfører toner til systemet. Kopimaskinen innbefatter en hovedseksjon 200 og en transportseksjon 201 for originaldokumentet. Transportseksjonen kan være løstagbar ifra hovedseksjonen véd hjelp av konvensjonelle, ikke viste låsemekanismer. Hovedseksjonen innbefatter en inn-driverull 11 for originalen og en ut-drivrull 13 for originalen. Begge disse ruller går kontinuerlig når strømmen er slått på. Transportseksjonen 201 for originalen innbefatter to trykkruller 12 og 14 som ligger an mot respektive drivruller. En original, betegnet med henvisningstallet 21, som føres inn i maskinen, beveges mot venstre i fig. 1 mellom de nevnte rullepar. Originalens fremre kant støter mot fingre 19 som styrer bryteren 20, hvorved maskinens logikk informeres om at et nytt dokument skal kopieres. Originaldokumentet beveger seg over eksponeringsvinduet 16 under en vanlig trykkplate 15 som holder dokumentet plant mot vinduet.

Når systemet arbeider med enkelt-kopier, med velgeren 203 skjøvet helt til venstre i kontrollpanelet, vil vendeføringen 186 være i den stilling som er vist med stiplede linjer. I dekslet på transportseksjonen 201 er det en spalte som tillater en bevegelse av føringen til en øvre stilling. Med føringen i denne stillingen vil originalen bare gå en gang forbi eksponeringsvinduet. Et samletrau kan på i og for seg kjent måte være anordnet for oppsamling av originalene ettersom de mates gjennom maskinen.

Når systemet arbeider med levering av flere kopier fra samme original, holdes vendeføringen 186 i den i fig. 1 viste stilling. Originaldokumentet vil da avbøyes i retning oppover. På toppen av transportseksjonen 201 er det to "trykkruller 187 og I90 som ligger an mot de respektive ruller 14 og 12. Originalen beveges mot høyre i den øvre del av seksjonen 201, mellom to papirføringer 188 og 189. Den fremre kanten til originaldokumentet bøyes så nedover igjen ved hjelp av den stasjonære vendeføring 191, slik at dokumentet går inn mellom rullene 11 og 12 og videre for fremstilling av en ny kopi. Bryteren 20 betjenes igjen av originalens fremre kant, slik at maskinens logikk informeres om at et originaldokument skal transporteres forbi eksponeringsvinduet.

Velgeren 203 på kontrollpanelet beveges til en ønsket stilling når maskinen skal avlevere flere kopier. Når velgeren er innstilt til fremstilling av mer enn én kopi, betjenes en solenoid som bevirker at vendeføringen 186 inntar den i fig. 1 viste stilling. For hver kopi som fremstilles vil velgeren 203 bevege seg et trinn mot venstre. Så snart velgeren er beveget helt mot venstre, dvs. til enkeltkopi-stillingen, frigjøres solenoiden slik at føringen 186 løftes. På dette tidspunkt er den siste kopi fremstilt og originaldokumentet føres ut fra transportseksjonen 201.

Et par sampassende eksponeringslamper 18 retter stråleenergi mot originaldokumentet som går forbi vinduet 16. Strålingen er antydet med pilene 17. Den reflekterte bildeenergi, antydet med stiplede linjer 22, reflekteres i speilet /\ B og går gjennom . objektivlinsen 46 til speilet 47- Stråleenergien går derfra gjennom linsen 46 og mot bildeplanet 24* Den fotofølsomme bane beveges nedover i bildeplanet, med kontakt med den jordede plate 31. Som i og for seg kjent vil den fotofølsomme bane, som til å begynne med er helt oppladet, utsettes for den innfallende energi, idet elektroner på banen svarende til lyse områder på originaldokumentet, går fra banen og til den jordede plate 31* Avstanden fra eksponeringsvinduet 16 til linsen 46 er den samme som avstanden fra linsen til bildeplanet 24«Man har derved sikret at det eksponerte bilde på den fotofølsomme bane er av samme størrelse som originalen.

Et par lukkerblader 23 er svingbart anørdnet om respektive akser 23a. De to bladene beveger seg innover mot hverandre styrt av eksponeringsvelgeren 8l i kontrollpanelet. Den mekaniske forbindelse mellom velgeren og lukkeren er ikke vist, da det her dreier seg om i og for seg kjent teknikk. Jo smalere det effek-tive billedområdet gjøres, desto mindre blir utladningen av den fotofølsomme bane, og desto mørkere blir derfor den fremstilte kopi.

Den fotofølsomme modul er som sådan betegnet med henvisningstallet 156. Den er satt inn i hovedseksjonen 200 ovenifra. Hovedseksjonens øvre flate har en avtagbar plate som gjør det mulig å føre modulen 156 inn i maskinen, henholdsvis ta den ut.

De forskjellige løstagbare plater som er nødvendig for å få adgang til de operative elementer i maskinen er ikke vist, da anordningen og utførelsen av slike plater i kopimaskiner er kjent. Selvom den fotofølsomme modul skal beskrives nærmere nedenfor, er noen av de operative elementer vist i fig. 1.

I maskinens hovedseksjon er det to sideplater som hver er forsynt med en utsparing 193°S en utsparing 195-<p>& hver side av modulen og i flukt med de respektive aksler til henholdsvis forrådsspolen og oppviklingsspolen, er det respektive opplagrings-hylser 194 og 196. De to hylsene passer på hver side av modulen stramt inn i de respektive utsparinger, slik at modulen 156 derved kan plasseres riktig i hovedseksjonen. På hver side av modulen er det en låsearm 90 som svinger om en tapp Sl, Den nedre delen til hver slik låsearm er beregnet til å gripe om en låse-tapp 92 som er festet til en sideplate i hovedseksjonen. Kår armen 90 i fig. 1 dreies lett mot urviseren, vil armen frigjøres fra låsetappen 92. Når armen dreies med urviseren, vil armen gripe tak i låsetappen. En frigjøring av de to låsearmer tillater at modulen 156 kan løftes ut av maskinen!:: Strammebevegelsen av de to låsearmene bevirker en fastlåsing av modulen på plass i maskinen.

Den fotofølsomme bane 27 er viklet opp på henholdsvis en forrådsrull og en oppviklings- eller mottagingsrull. Forrådsrullen er betegnet med 25 og oppviklingsrullen er betegnet med 26. Når banen går fra forrådsrullen 25, går den over en rull 29»

En stabiliseringsrull 28 ligger an mot rullen 29. Stabiliserings-rullen 28 er festet til sidene av modulen 156 ved hjelp av et par regulerbare braketter 149'Brakettene kan reguleres slik at man kan regulere trykket hvormed rullen 28 ligger an mot banen 27 og rullen 29. I fig. 1 er det bare vist en slik brakett 149' og nærmere detaljer er ikke vist da det er velkjent hvordan man kan utføre slike konstruksjoner. På en side av modulen 156 avsluttes rullens 28 aksel i en brems. Bremsen utøver et dreiemoment på akselen til rullen 28 når akselen dreies mot urviseren i fig. 1, men tillater akselen å dreie seg fritt med urviseren. Hensikten med bremsen er å tilveiebringe en spenning i banen 27 når denne beveger seg i retning forover. Hensikten med dette skal forklares nærmere nedenfor. Når banen skal spoles tilbake,har man imidlertid ikke noe behov for en bremsing eller spenningspåkjen-ning av banen og derfor utøver bremsen et dreiemoment på akselen til rullen 28 bare når denne beveger seg i den ene av de to dreie-retninger.

Etter at den fotofølsomme bane er blitt beveget over rullen 29 går den inn mellom to primær coronaer 3P'Coronaen inne

i modulen er positiv og coronaen i hovedseksjonen er negativ.

Rom vel kjent innenfor denne teknikkens område gir coronaene en jevn elektrostatisk oppladning av den fotofølsomme overflate på banen 27»og denne overflate vender mot den reflekterte stråleenergi 22. Når den ladede bane beveger seg forbi bildeplanet 24»vil den eksponeres som beskrevet tidligere, idet elektroner i områder som svarer til lyse områder på originaldokumentet, ledes vekk gjennom den jordede plate '}1.

Etter at banen har forlatt eksponeringsstasjonen, går den forbi fremkallingsstasjonen. Fremkallingsstasjonen innbefatter en magnetbørste 49 av i og for seg kjent type. Fremkallingsstasjonen innbefatter en fremkallingsblanding bestående av elektrostatisk toner og magnetpartikler. Blandingen er betegnet med henvisningstallet $ 0. Blandeskruer 51 sørger for kontinuerlig blanding av toner og magnetpartikler. Når den magnetiske børste 49 roterer, plukker den opp magnetpartikler og toner som bæres med av disse. En avstryker 55 kan stillingsreguleres for regulering av mengden av magnetpartikler og toner som hefter seg til magnet-børsten. Når børsten roterer, vil tonerpaetiklene overføres til de ladede områder på den fotofølsomme bane.

Under fremkallingen går banen 27 over den jordede metallrulle 32 • Et elektrisk felt opprettholdes mellom rullen og den magnetiske børste. Ettersom flere og flere kopier fremstilles, avtar den fotofølsomme banes evne til utladning. Mot slutten av banens levetid vil derfor vanligvis mer toner trekkes mot banen som følge av dens høyere oppladning, med det resultat at man får mørkere kopier. For å holde en jevn kopikvalitet under hele levetiden til den fotofølsomme bane, økes det påtrykte potensial på Børsten automatisk i avhengighet av det antall ganger den fotofølsomme bane er benyttet. Til å begynne med holdes fremkallingsbørsten på et potensial på ca. -50 volt. Dette nega-tive potensial som tiltrekker tonerpartikler i motsetning til partikkeltiltrekningen mot den fotofølsomme bane som følge av dennes oppladning, og som hindrer mikroskopiske toner<a>stØv"-partikler i å avsette seg på banen, økes gradvis til omtrent -150 volt mot slutten av banens levetid. Jo lengre man er kommet i banens levetid, desto høyere settes potensialet for derved å kompensere for den økede ladning på banen. Selvom denne endringen av det på trykte potensial, benyttes i utførelseseksemplet, så skal det bemerkes at man har funnet at man kan fremstille tilfredsstillende kopier også uten påtrykt potensial, og også uten å endre potensialet.

Som det vil bli forklart nærmere nedenfor innbefatter fremkallerseksjonen et tonerforråd og en tonertransportør 54 som kontinuerlig fører toner til reservoiret 52. En måleaksel 53

måler ut toner fra reservoaret til blandingen 50 etter behov,

dvs. ettersom toneren i blandingen brukes opp.

Banen 27 går videre over en jordet metallrulle 33'

I bunnen av maskinen er det, til høyce i fig. 1, anordnet et kopipapirtrau. De ulike elementer til kopipapirtrauet skal beskrives nedenfor. En materulle 59 begynner å dreie seg på et bestemt tidspunkt under en kopieringssyklus, slik at den fremre kanten til et ark av kopipapir som beveges mot venstre, legger seg an mot den fremre kanten til det eksponerte avsnitt av den fotofølsomme bane når denne går rundt rullen 33'Overførings-coronaen 34 virker til å bevirke en overføring av toner på banen 27 til kopipapiret i overføringsområdet 62. Kopipapiret blir,

etter at det først har startet sin bevegelse ved hjelp av rullen 59»bragt videre frem ved hjelp av kopipapir-materullen 6l og den dermed samvirkende trykkrulle 60. I bevegelsesbanen til kopipapiret er det en finger 72 som er montert på en bryter 73*

Bryteren betjenes av kopiarkets fremre kant. Hensikten med dette vil bli forklart nedenfor.

Den fotofølsomme bane 27 fortsetter sin bevegelse forbi utviskingscoronaen 35* Denne corona sprer den ladning som måtte være igjen på den fotofølsomme bane og letter den etterfølgende rensing av tonerpartikler fra banen. Utladningen skjer når banen beveges over en jordet plate 36. Denne plate tjener både som drenering for elektroner som strømmer fra banen 27 og som støtte-plan for rensebørsten 37*

Det er viktig at det ikke er vesentlige mengder av

toner igjen på banen 27. Det skyldes at etter tilbakespolingen må banen være ren før flere kopier fremstilles. Børsten 37 fjerner resterende tonerpartikler på banen. En stang 39 tjener til å bøye busten i børsten når børsten roterer. Denne bøyingen bevirker en avkastning av tonerpartikler fra busten, slik at tonerpartiklene ikke påføres banen igjen under børstens rotering.

En vakuumkanal 40 trekker tonerpart ikler ut og inn i et samlerom 88. Vakuumkilden representeres av en motor 87 i fig» 1. Avhengig av samlebeholderens størrelse vil det være nødvendig å bytte den ut med jevne mellomrom. På maskinen kan det monteres en løstagbar plate som gir adgang til samlebehplderen. Det er tilrådelig å bytte samlebeholderen hver gang man setter inn en ny fotofølsom modul i maskinen.

Etter rensestasjonen går den fotofølsomme bane mellom en drivrulle 41 i modulen 156 og en trykkrulle 42 som er montert i hovedseksjonen 200. Rullen 41 dreier seg kontinuerlig, men virker bare til å bevege den fotofølsomme bane når trykkrullen 42 trykker mot den. Rullen 42 er montert på en sleide 43 som ved hjelp av en fjær 45 presses til en kontaktstilling. En kamaksel 44 er anordnet i hovedseksjonen og går gjennom en spalte i sleiden 43. BreiestUlingen til kamakselen 44 bestemmer hvorvidt trykkrullen 42 ^ samvirker med rullen 41 for styring av bevegelsen til den fotofølsomme bane.

Til slutt vikles banen 27 opp på rullen 26. Når en kopi fremstilles, beveges den fotofølsomme bane bare til den bakre kanten til det eksponerte avsnitt har pasert rensestasjonen. Generelt sett kan man si at ved ren kopiering beveges den foto-følsomme bane fra et punkt ved toppen av primær coronaene 30 og til et punkt like til venstre for rensebørsten. Alternativt kan den bakre del av hvert brukt baneavsnitt renses under den neste kopieringssyklus når banen feår over børsten 37»idet den bakre kanten til banens 27 eksponerte avsnitt da stopper like forbi toneroverføringsstasjonen 62.

Etter toneroverføringsstasjonen går kopiarket videre drevet av belter 74»i og for seg kjent måte. Flere belter går over en drivrull 79 og en frirulle 80. En vifte 78 tilveiebringer et sug under kopipapiret slik at det hefter seg til beltene 74* Viften presser luft ut gjennom maskinens venstre ende, under brenneseksjonen. Kopipapiret beveges gjennom brenneseksjonen i den venstre maskinende. Brennelampen 82 tilveiebringer den varme som er nødvendig for brenningen av toneren til kopiarket. Reflek-toren 8.1 tjener til å rette stråleenergien mot billedsiden av kopiarket. Arket beveger seg under et beskyttelsesglass 83 på toppen av en plate 76. Kopiarket hefter seg til platen 76 ved at flere kanaler 77, som munner i platen, står i forbindelse med et vakuumkammer 75'Dette vakuumkammer er forbundet med en ikke vist ledning som fører til viften 78*

En bryter 86 med en følerfinger 86a er anordnet ved maskinens utgangsende. Når den brente kopi transporteres ut av maskinen og over i et ikke vist trau, hvilken ut-transport skjer ved hjelp av drivrullen 85 og trykkrullen 84, påvirkes bryteren 86. Hensikten med dette vil bli forklart nedenfor.

Fig. 2 viser den andre maskinsiden og viser mer spesielt hvordan de forskjellige aksler og ruller i maskinen drives. Hoveddriften tilveiebringes av en motor 100 når hovedbryteren 179 på kontrollpanelet 95 i fig« 1 settes i sin på-stilling. Motorens drivaksel 100a dreier drivkjedehjulenelOl og 102 kontinuerlig. Et synkroniseringsbelte 103 drives av kjedehjulet 102 i den retning som er antydet med pilen 103a. Synkron-iseringsbeltet går over kjedehjulene 129, 13° som er koblet til rullene 11, 13 som tjener til å føre originaldokumentet inn i maskinen. Kjedehjulet 104 virker som strammehjul for beltet 103. Rullene 11, 13 dreier seg kontinuerlig slik at man får en automatisk transport av et originaldokument som stikkes inn i maskinen. Det er bryteren 20 i fig. 1 som avføler originaldokumentets fremre kart. og starter de forskjellige logiske operasjoner.

Hoveddrivkjeden 105 drives av kjedehjulet 101 og kjeden beveger seg i den retning som er antydet med pilen 105a. Kjedehjulene 204 og 107 drives kontinuerlig av kjeden. Kjedehjulet 107 er montert på akselen til kopipapir-drivrullen 59 i fig. 1, men akselen og drivrullen dreier seg bare når koblingen CL-.l er innkoblet. På lignende måte vil en innkobling av koblingen CL-2 bevirke en dreining av den aksel hvorpå kjedehjulet 204 er montert.

Drivkjeden 105 driver også kjedehjulet 109 kontinuerlig. Dette kjedehjul er montert på samme aksel som tannhjulet 110, men tannhjulet dreier seg bare når koblingen CL-6 er innkoblet. Når koblingen er i bruk, vil tannhjulet 110 drive tannhjulet 111 som er iaontert på akselen til magnetbørsten 49 i fig* !• Magnetbørsten dreier seg således bare når koblingen CL-6 er innkoblet .

Kjedehjulet 114 er montert på samme aksel som ]pe£3©3- børsten 37 i fig. 1. Børsten drives imidlertid bare når koblingen CL-3 er innkoblet. Generelt sett må rensebørsten, vifter, eksponeringslamper etc. styres slik at de kan virke i det minste under en ko<p>ieringssyklus, selvom noen av kopieringsfunksjonene kan kjøres kontinuerlig. Slik kontinuerlig funksjonering krever imidlertid strøm og sliter ut delene raskere.

Drivkjeden 105 driver også drivkjedehjulet 116 kontinuerlig. Kjedehjulet 116 er festet til samme aksel som tannhjulet 117, og dette tannhjul gir den mekaniske drivkraft for

den fotofølsomme modul. Modulen innbefatter et tannhjul ll8 som får inngrep med tannhjulet 117 når modulen settes på plass i hovedseksjonen. Tannhjulet 118 er festet til drivkjedehjulet 132 som drives av kjeden 139* Når således den fotofølsomme modul settes inn i maskinen og strømmen slås på, vil drivkjeden 139 bevege seg kontinuerlig i den retning som er vist med pilen 139a-Drivkjeden 139 driver kjedehjulet 135 som er fast montert på den aksel som bærer forrådsspolen for den fotofølsomme bane. Forrådsspolen og altså forrådsrullen dreies imidlertid bare når koblingen CL-5 er innkoblet. Denne kobling virker bare mens den fotofølsomme bane spoles tilbake på forrådsrullen. Det frittløpende kjedehjul 136 tjener som strarameanordning for kjeden 139* Kjedehjulet 138, som også drives av kjeden 139»er montert på akselen til oppspolingsrullen. Oppspolingsrullen drives imidlertid bare når koblingen CL-4 er innkoblet. Denne kobling er bare innkoblet under hver kopisyklus når den fotofølsomme bane må kjøres frem et trinn i retning forover. Selvom oppspolingsrullen således drives, styrer den ikke bevegelsen til den foto-følsomme bane. Koblingssamvirket mellom koblingen CL-4 og spole-akselen er for løs til å tillate at oppspolingsrullen trekker banen ifra forrådsrullen. I stedet tjener oppspolingsrullen helt enkelt bare til å ta imot eller spole opp den banelengde som ved hjelp av andre anordninger bringes til å bevege seg.

Banen drives i realiteten av rullen 41 i fig. 1. Denne rullen er festet til akselen til tannhjulene 118,132 og drives således kontinuerlig når strømmen er på. Som beskrevet tidligere tjener imidlertid rullen 41 bare til å drive den fotofølsomme bane når trykkrullen 42 i maskinens hovedseksjon presses opp mot banen.

Etter at drivkjeden 105 har passert kjedehjulet 116, går den over stramme-kjedehjulet 119- Kjeden går så over kjedehjulet 120. Dette kjedehjul er festet til tannhjulene 121 og 122 slik at disse tre elementer dreier seg sammen. Tannhjulet 122 driver tannhjulet 124 som er festet til akselen for beltedriv-rullen 79 i fig. 1. Når strømmen er på, beveges således beltene 74 kontinuerlig. Tannhjulene 123 og 125 er festet sammen og er montert på samme aksel som tannhjulet 124• Tannhjulene 123°g 125 beveger seg imidlertid uavhengig av tannhjulet 124• Tannhjulet 123 dreies av tannhjulet 121, som således virker som driv-tannhjul for tannhjulet 125. Tannhjulet 125 driver kjeden 131

i retning av pilen 131a, hvorved kjedehjulet 136 dreies. Kjedehjulet 136 er festet til akselen for ut-rullen 85 i fig. 1, hvilken rulle tjener til å støte kopiarket ut av maskinen.

Hoveddrivkjeden 105 driver også et kjedehjul 127 som

er festet til akselen til rullen 6l. Dette er den rulle i fig. 1 som styrer transporten av et kopiark forbi tonerbverføringssta-sjonen. Fri-kjedehjulet 128 virker som strammeanordning for kjeden.

Maskinens virkemåte skal beskrives nærmere med spesiell referanse til fig. 3a~3d, samt fig. 3e og fig. 4. Disse figurer viser tilsammen maskinens elektriske system.

Strøm tilføres kopimaskinen gjennom ledningene 235 og 236 i fig. 3c. Ledningen 237 e** jordledning for maskinens ramme. Jordingen av maskinrammen overføres til den fotofølsomme modul som følge av at rammene til modulen og hovedseksjonen er av metall og at modulen plugges inn i hovedseksjonen. Som vist i fig. 3b er de eneste elektriske komponenter som tilkobles maskinrammen corona-skjoldene i den fotofølsomme modul og i hovedseksjonen, samt den nedre enden til potensiometeret 280 i hovedseksjonen.

De andre forskjellige elektriske komponenter kobles mellom ledningen 236 og ledningen 235*

Selv med hovedbryteren 179 slått av, vil det gå strøm gjennom brennerlampen 82. Platen fS i fig. 1 holdes således i en halvoppvarmet tilstand til enhver tid. Dette muliggjør en oppvarming av maskinen meget raskere, umiddelbart etter at hovedbryteren 179 er slått på. Ved således å holde platen J6 i brennestasjonen forvarmet til enhver tid kan den første kopi frem stilles meget kort tid etter at hovedbryteren er slått på.

Ledningen 236 er gjennom en filterinduktor 265 direkte forbundet med katoden i en Triac 321. Selv når hovedbryteren 179 er slått av, vil ledningen 235 være tilkoblet anoden i Triac-en gjennom den vanligvis lukkede termiske bryter TS-2 og filamentet i brennerlampen 82. Den termiske bryter TS-2 som har termisk kontakt med platen 76, åpner bare dersom temperaturen overskrider et maksimalt "sikkert" nivå, og bryter da strømtil-førselen til mampen 82. Som følge herav arbeider brennerlampen i avhengighet av når iløpet av hver halv-syklus av, lednings-strømmen Triac-en er slått på. Styrekontakten til Triac-en er forbundet med hver av Diac-ene 260,261. Når hovedbryteren er i sin av-stilling, er det Diac 260 som styrer tenningen av Triac-en under hver halv-syklus. Mens Triac-en er av under den første del av hver halv-syklus, vil ledningsspenningen ligge over termistoren 266 og potensiometeren 259 som er seriekoblet med

de vanligvis lukkede kontakter RY4-1, koblingspunktet mellom de to elementer er forbundet med en ende av Diac 260. Termistoren ,266 er over kondensatoren 264 forbundet med de vanligvis lykkede kontakter RY4-1. Termistoren og potensiometeret danner spennings-deler, idet potensialet og termistoren styrer tenningsvinkelen til Triac-en under hver halv-syklus. Termistoren har termisk kontakt med brennerplaten 76 (fig» !)• Dersom vente-temperaturen til platen øker over et ønsket innstilt nivå, vil impedansen til flermistoren avta og en mindre prosentdel av det samlede spennings-fall vil ligge over termistoren for å forsinke Triac-ens tenning. Omvendt, dersom temperaturen synker under den innstilte verdi,

vil en større prosentdel av den samlede spenning ligge over termistoren, og Tåac-en vil tenne tidligere under hver halv-syklus. Termistoren virker som en tilbakekobling for å holde platen på ønsket vente-temperatur. Det innstilte temperaturnivå bestemmes ved en innstilling av potiensioraeteret 259»Kondensatorene 257»262, 263 og 264, motstanden 256 og induktoren 265 i brennekontrollen 255 i fig*3b tjener helt enkelt som filterelementer på i og for seg kjent måte for å hindre at tenningspulsene fra Triac-en går tilbake til strømledningen.

Den termiske bryter TS-1 er vanligvis lukket når ledningen er satt i veggkohtakten. Bryteren lukker når tempera turen til platen JS er ved eller over ventetemperaturen. Denne bryter må være lukket når kopier skal fremstilles. Når man således setter maskinens støpsel inn i en veggkontakt, vil maskinen ikke kunne begynne å arbeide, selvom man med en gang slår på bryteren 179»hvilket skyldes at platen J6 først må nå vente-temperaturen slik at den termiske bryter TS-1 lukker seg. Så snart den termiske bryter er lukket og med hovedbryteren 179 i på-stillingen, vil ledningen 235 være forbundet med ledningen 235-1 gjennom bryteren 179»den termiske bryter TS-1, de vanligvis lukkede kontakter RY8-1 og bryteren 242. Bryteren 242 er vanligvis lukket. Som beskrevet nærmere nedenfor åpner den bare etter at den fotofølsomme bane er omspolt 40° ganger. Så lenge det ikke er nødvendig å bytte ut banen, vil ledningen 235-1 være strømførende. Denne ledning er forbundet med en ende av filamentet i klar-lampen 183 gjennom de vanligvis lukkede kontakter RY5-3* Filamentets andre ende er forbundet med strømledningen 236. Lampen vil derfor lyse for å indikere at maskinen er klar for fremstilling av en kopi. Så lenge strømledningen er tilknyttet veggkontakten, vil klar-lampen tilføres strøm så snart hovedbryteren 179 slås på. Dersom strømledningen tidligere ikke har vært satt i veggkontakten, vil det oppstå en liten forsinkelse, slik at brenneplaten 76 kan nå den ønskede vente-temperatur.

Ledningen 236 er direkte forbundet med en kontakt i motoren 100. Motorens andre ende er forbundet med ledningen 235-1* Så snart hovedbryteren betjenes og under forutsetning av at den termiske bryter TS-1 er i sin vanligvis lukkede stilling slik at strømmen kan gå gjennom bryteren 242 til ledningen 235-1»vil motoren 100 begynne å gå. Motoren 100 er hoveddrivmotoren for sy\ikroniseringsBeltet 103 og drivkjeden 105 i fig. 2. Synkroni-seringsbeltet og kjeden starter således for å drive de ulike kjedehjul som samvirker med beltet og kjeden.

Ledningen 235-1 er også gjennom en ledning 221a forbundet, med en ballast-omformerkrets 221. Ledningen 236 er også tilknyttet denne krets gjennom ledningen 221b. Ballast-omformerkretsen tjener til strømtilførsel til eksponeringslampene 18 så snart kontaktene S0L-3B lukker. Dette skjer når et originaldokument mates inn i maskinen.

Ballast-omforraerkretsen 221 er, selvom den er vist i detalj i fig. 4»e** standardkrets som er vel kjent. Ledningene 221a og 221b er koblet slik at det ligger potensial på 110 volt over midtseksjonen til primærviklingen i omformeren. Spenningen over hele primærviklingen er ca. 35° volt og spenningei over hver av sekundærviklingene, såvel som spenningen over bunndelen av primærviklingen, er ca. 3 volt.

Dé to sekundærviklingene og bunndelen av primærviklingen er gjennom ledningene 221e-221j tilknyttet de fire filamentene i eksponeringslampene 18, idet det er to filamenter i hver lampe. Filamentene gløder kontinuerlig når maskinen er slått på. Imidlertid vil gassen i lampene ioniseres bare når 35° volt-potensialet ligger over de to lampene i serie, dvs. at eksponeringslampene bare slås på når det høye potensial ligger over lampene. Filamentene gløder kontinuerlig for å muliggjøre en hurtig innkobling.

Når ledningene 221c og 221d er forbundet med hverandre, ved hjelp av kontaktene S0L-3B med solenoiden SOL-3, vil hele potensialet p<*>å 35^ volt ligge over de to lampene som er serie-forbundet med hverandre. På i og for seg kjent måte vil de to lamper være slått på kontinuerlig, idet filamentene i hver lampe veksler mellom anbde- og katode-funksjon ettersom spenningen endrer retning.

Ballast-omformerkretsen innbefatter to kondensatorer. Den ene er parallellkoblet med en lampe for startformål, og den andre er seriekoblet med lampene for å begrense strømspisser. Detaljene i denne ballast-omformerkrets er ikke vesentlige for forståelse av foreliggende oppfinnelse, idet det tør gå frem at det man vil oppnå er at eksponeringslampene slås på ved hjelp av solenoiden SOL-3»

Når et originaldokument mates inn i maskinen, vil bryteren 20 i fig. 1 og 3a, lukke. Bryterens følefinger 19 er anordnet ved spalten mellom rullene 11 og 12 som bringer dokumentet inn i maskinen. En ende av bryteren er forbundet med ledningen 235*"2 som gjennom de vanligvis lukkede kontakter RY5-4 er tilknyttet strømledningen 235-1* Bryterens andre ende er gjennom de vanligvis lukkede kontakter 222b, potensiometeret 220 og likeretteren 213 tilknyttet ledningen 236. Denne enden av bryteren 20 er også tilknyttet samme ledning gjennom kontaktene 222b og viklingen i releet RY2. Som følge herav vil, så snart original dokumentets fremré kant avføles, reléet RY2 betjenes og koblingen CL-2, som er parallellkoblet med likeretteren 213 vil tilføres strøm. Potensioraeteret 220 innstilles for å gi riktig likeretter-utgang for strømtilførselen til koblingen CL-2. Når koblingen CL-2 betjenes, dvs. kobles inn, vil kammen 215 dreies, idet kraften tas ifra drivkjeden 105. Når kammen dreier seg mot urviseren, vil den påvirke fingeren 210 og kontaktene 211 vil lukkes. Når dette skjer, vil koblingen CL-1 kobles inn og starte frem-matingen av kopipapiret. Elementene i boksen TM-5 utgjør en syn-kroniseringskrets for å styre riktig start av kopipapirets fremmating. Kopipapiret begynner å bevege seg på et visst tidspunkt

i syklusen, som bestemt av formen til kammen 215, slik at den fremre kanten til kopipapiret synkroniseres med den fremre kanten til det avsnitt av den fotofølsomme bane som belyses under kopieringssyklusen.

Reléet RY-2 starter flere operasjoner i systemet. Når kontakten RY-2-2 lukker, vil en ende av viklingen i reléet RY-3 gjennom disse kontakter tilknyttes strømledningen 235-2. Den andre enden til viklingen i reléet RY3 står i forbindelse med ledningen 236 gjennom de vanligvis lukkede kontakter 252. Som følge herav vil reléet RY3 tilføres strøm. Da strømtilføringen til reléet RY2 styres av bryteren 20, og denne bryter åpner når originaldokumentets bakre kant går gjennom rullene 11,12, vil#reléet RY2 kobles ut på dette tidspunkt. Det er imidlertid nød-vendig å sørge for at reléet &1F3 fortsatt tilføres strøm selv etter at reléet RY2er falt ut. For dette formål er det anordnet kontakter RY3-1 for låsing av releet RY3. Den øvre enden til relé-viklingen er gjennom kontaktene RY-1 tilknyttet ledningen 235-2. På denne måte vil reléet RY3 fortsatt tilføres strøm, selv etter at reléet RY2 er falt ut.

På lignende måte vil innkoblingen a<y>reléet RY2 bevirke en strømtilførsel til reléet RY4» Dette sistnevnte relé har også sine egne låsekontakter. En ende av viklingen i reléet RY4 står gjennom de vanligvis lukkede kontakter 272 i forbindelse med ledningen 236. Den andre enden av reléet er gjennom kontaktene RY2-1 tilknyttet ledningen 235-2. Som følge herav vil reléet RY4 få strømtilførsel sammen med reléet RY2. Den øvre ende av viklingen 1 reléet RY4 er også tilknyttet ledningen 235~2, gjennom de vanligvis åpne kontakter RY4-2. Så snart kontaktene RY4-2 lukker, vil reléet RY4 forbli innkoblet, selv etter at reléet RY2 faller ut.

Strømtilførselen til reléet RY3 bevirker en påslåing av de ulike corona-kilder. Ledningen 235*2 er gjennom kontaktene RY3-3, så snart kontaktene er lukket, tilknyttet en av inngangene i hver corona-kilde 29O og 291* Den andre inngangen til hver co-ronakilde er tilknyttet ledningen 236. Så snart reléet RY3 er strømførende, vil således begge coronakilder slås på. Hver corona er forsynt med et jordet skjold, som vist og på i og for seg kjent måte, Coronakilden 291 betjener de to primærcoronaer 30»som i fig. 1 er anordnet slik at den fotofølsomme overflate på banen 27 lades med elektroner. Coronakilden 290 sørger for strøm-tilførselen til coronaene 34°g 35* Coronaen 34 er en negativ corona slik at tonerpartikler på banen 27 trekkes mot kopipapiret som vist i fig. 1. Coronaen 35 er positiv slik at resterende ladning på banen 27»etter toneroverføring-stasjonen, kan "viskes ut".

Samtidig som coronaene slås på, begynner den fotoføl-somme bane 27 å bevege seg. Dette skal beskrives mer detaljert nedenfor, men her skal det allerede nevnes av hensyn til forståelse av maskinens elektriske system at det er solenoiden SOL-3 som bevirker at rullen 42 i fig. 1 beveger seg opp mot rullen 41 slik at sistnevnte rulle kan drive den mellom de to nevnte ruller anordnede bane 27* Ledningen 235-2 er gjennom de vanligvis åpne kontakter RY3-4 tilknyttet den Øvre ende av solinoidviklingen. Den nedre ende til viklingen er direkte tilknyttet ledningen 236. Som følge herav vil solenoiden SOL-3 tilføres strøm ved innkobling av reléet RY3, og den fotofølsomme bane begynner å bevege seg så snart originaldokumentets fremre kant avføles.

En ende av likeretterens 274 inngang er direkte tilknyttet ledningen 236. Den andre ende er gjennom kontaktene.RY3-4 tilknyttet ledningen 235-2. Likeretteren 274 tilføres således strøm når reléet RY3 virker for tilføring av strøm til koblingen CL-6. Dette?' er den kobling som driver fremkallingssystemet, som vist i fig. 2.

På lignende måte tilføres strøm til likeretteren 273 samtidig for innkobling av koblingen CL-3. Dette er den kobling som styrer driften av rensebørsten, se fig. 2. Motoren 87 er også

1

innkoblet mellom ledningen 236 og kontaktene RY3-4, Denne motor som sørger for undertrykket i rensesystemet, se fig. 1, starter også såsnart originaldokumentets fremre kant avføles.

Som nevnt er metallrullen 32 i fig*1 jordet. Fremkallingssystemet er som beskrevet påtrykt et potensial som gir et variabelt elektrisk felt for den fotofølsomme bane. Omformeren 275, diodene 276 og 277, kondensatorene 278 og 279°g potensiometeren 280 utgjør en konvensjonell spenningsdobler for tilveiebringelse av et likestrømspotensial fra en vekselstrømkilde. Primærviklingen i omformeren er koblet mellom ledningen 236 og kontaktene RY3-4. Strømtilførsel til reléet RY3 resulterer således i en strøm gjennom primærviklingen og utviklingen av et påtrykt potensial for fremkallingssystemet over potensiometerets 280. Potensiometerets uttak er ved hjelp av ledningen 289 tilkoblet fremkallingssystemet.

Jo større antall kopier allerede fremstilt med banen 27 er, desto større negativt påtrykt: potensial bør benyttes for

kompensasjon av banens optiske utmatting. Kammen 240 forflyttes trinnvis under hver omspoling, og dens vlnkelstilling representerer således et mål for det påtrykte potensial som er ønskelig. Kammen er mekanisk sammenkoblet med potensiometerets uttak ved hjelp av en aksel 288. Uttaket beveges oppover for å øke det påtrykte potensial ettersom banen 27 benyttes gjentatte ganger.

Av fig. 2 går det frem at koblingen CL-4 kobler kjede-hjuldet 138 relativt løst til opptaksrullen i den fotofølsomme modul. Selv om opptaksrullen ikke drives med tilstrekkelig dreiemoment til å trekke banen 27 av forrådsrullen, drives den alikevel med et tilstrekkelig dreiemoment til å ta opp den del av banen som drives frem ved hjelp av rullene 41»42. Koblingen CL-4 i fig» 3C kobles inn med én gang hovedbryteren 179 sl&sP&»idet det ikke er noen grunn til å forsinke denne operasjon. Den ene enden til strømviklingen i koblingen CL-4 er direkte tilknyttet ledningen 236. Den andre enden er tilknyttet ledningen 235-1 gjennom dioden 227, den regulerbare motstand 226 og de normalt lukkede kontakter RY5-2. Såsnart således hovedbryteren slås på, vil koblingen CL-4 kobles inn. Potensiometeret 226 reguleres for å gi en tilstrekkelig svak kobling, slik at anordningen kan ta opp slakken i den fotofølsomme bane uten å drive banen. Selvom dioden

227 bevirker en strømtilførsel fra strømnettet gjennom koblingens strømvikling bare under alternerende halvsykluser, sikrer kondensatoren 228, som er parallellkoblet med viklingen, at koblingen hele tiden tilføres strøm og altså er innkoblet så lenge hovedbryteren 179 er slått på.

Strømtilførselen til reléet RY3 styrer operasjonene til de forskjellige elementer som er beskrevet ovenfor, og samtlige elementer kobles ut, som beskrevet nedenfor, når kontaktene 252 åpner. Strømtilførselen til reléet RY4 styrer andre operasjoner i maskinens brenneseksjon, hvilke operasjoner avsluttes når kontaktene 272 åpner. Grunnen til at det benyttes to separate reléer er at brennefunksjonene er de siste som skal slås av. Reléet RY3 kan derfor falle ut tidligere enn reléet RY4. Nærmere om dette nedenfor.

Når reléet RY4 slår inn, slås motoren 7°*P&« En ende av motoren er forbundet med ledning 236, mens den andre enden forbindes med ledningen 235-2 gjennom de vanligvis åpne kontakter RY4-4* Motoren går således når reléet PJP3 slår inn. Motoren 7°" er den motor som i fig. 1 tilveiebringer sugevirkningen for holding av kopipapiret mot beltene 74 og planen 76.

Selvom brennelampen er innstilt på et ventenivå selv før den fremre kant til et originaldokument avføles, må lampen bringes på et høyere nivå når en ny kopi skål fremstilles. Som nevnte bestemmes den tid under hver vente-halvsyklus som Triac 321 virker av potensiometerets 259 innstilling. Når imidlertid en kopi skal fremstilles,er det potensiometeret 258 som bestemmer den tid under hver halvsyklus hvor Triac 321 tenner. Når releet RY4 slår inn, vil de normalt lukkede kontakter RY4-1 åpne, og de normalt åpne kontakter RY4-1 lukker. Når de vanligvis lukkede kontakter åpner, er termistoren 266 ikke lenger tilknyttet koblingspunktet mellom potensiometeret 259°g diac 260. I stedet lukker de vanligvis åpne kontakter og forbinder termistoren med koblingspunktet mellom potensiometeret 258 og Diac 26l. Det er nå innstillingen av potensiometeret 258 som styrer tenningen til Triac 321. Dette potensiometer innstilles slik at Triac 321 tenner tidligere under hver syklus, for å øke den varme som utvikles av brennelampen 82. Termistoren benyttes fremdeles som tilbakekobling for å sikre at brenningen skjer ved en konstant temperatur. Denne konstante temperatur bestemmes imidlertid av potensiometerets 258 innstilling. Så snart termistoren kobles inn i kretsen til Diac 2É1, vil Triac-en virke nesten kontinuerlig på grunn av at motstanden i termistoren er relativ høy. Det er bare når temperaturen øker til det ønskede brennenivå og motstanden i termistoren avtar at termistoren virker til å tillate en konstant temperatur på det ønskede brennenivå. Platen jS når den ønskede høye temperatur mellom den tid hvor originaldokumentet først av-føles og den tid hvor kopiarket når maskinens brenneseksjon.

Dersom termistoren svikter i sin styring av kontrollen i brenneseksjonen, kan man få for sterk oppvarming og dette må unngås. Av denne grunn er den termiske bryter TS-1 anordnet. Denne bryter er seriekoblet med hovedbryteres 179• Selvom bryteren vanligvis holdes lukket, vil den åpne dersom brenneområdets temperatur overskrider det maksimale sikkerhetsnivå, og i realiteten kobles da strømmen ut. Dette er et ønskelig trekk, fordi brannfaren derved minimaliseres.

Som nevnt gis solenoiden SOL-3 strømtilførsel når reléet RY3 slår inn, så snart originaldokumentet avføles. Da lukker også kontaktene SOL-3B. Det er lukkingen av disse kontaktene, som før nevnt, som resulterer i at eksponeringslampene 18 slås på. Åpningen av kontaktene SOL-3A samtidig tjener et annet formål, som skal beskrives nedenfor.

Selv om den fotofølsomme bane begynner å bevege seg

så snart originaldokumentets fremre kant avføles, begynner kopipapiret sin bevegelse senere i syklusen. Kopipapiret har nemlig en kortere strekning å bevege seg frem til overføringsområdets 62 i fig. 1 enn den fremre kanten til den eksponerte del av den foto-følsomme bane har. Som nevnt kobles koblingen CL-2 i synkronisatoren TM-5 inn så snart originaldokumentets fremre kant avføles. Det er imidlertid først etter at fingeren 210 er beveget av kamflaten på kammen 215 at kontaktene 211 lukker, Lukkingen av kontaktene 211 etablerer en forbindelse mellom en inngang i likeretteren 209 og ledningen 235*2 via kontaktene 222b og bryteren20. Likeretterens andre inngang er forbundet med ledningen 236. Så snart kontaktene 211 lukker, vil således koblingen CL-1 kobles inn. Som vist i fig. 2 er det denne kobling som bevirker at kopipapirets materulle 59 i fig»1 begynner å dreie seg.

Hensikten med den regulerbare motstand 220 i kretsen fur koblingen CL-2 er at strømmen skal begrenses til en verdi som driver kammen 215»men tillater stopperen 215B å stoppe kammen uten at koblingen overhetes. Kammen hindres i å fortsette sin dreiebevegelse med kontaktene 211 åpne selv om koblingen CL-2 fremdeles har strømtilførsel og altså er innkoblet. Det er først når koblingen frigjøres at returfjæren bringer kammen 215 tilbake til startstilingen nær stopperen 215a*

Uår originaldokumentets bakre kant passerer fingeren

19 i fig. 1 og bryteren 20 åpner, faller«reléet RY2 ut og koblingen CL-2 frigjøres. Med frigjøringen av koblingen CL-2 vil den fjærbelastede kam 215 gå tilbake til sin utgangsstilling som er vist i fig. 3^ og koblingen CL-1 frigjøres.

Det er ingen fare for en åpning av bryteren 20 før kopiarket når spalten mellom rullene 60 og 6l i fig. 1. Dersom nemlig originaldokumentet er langt nok til å overspenne rulle-parene 11, 12 og 13»14»en lengde som originaldokumentet må ha dersom det skal transporteres gjennom seksjon 201, vil koblingen CL-1 forbli innkoblet lenge nok til å sikre at kopipapirets fremre kant når rullene 60,6l.

Originaldokumentene skal ikke mates inn umiddelbart etter hverandre. Koblingen CL-2 frigjøres når bryteren 20 av-føler den bakre kant til et originaldokument. Dersom koblingen ikke frigjøres fordi i realiteten ingen bakre kant avføles, fordi det ikke er noen avstand mellom suksessive originaldokumenter,

vil kammen 215 ikke kunne gå tilbake til sin utgangsstilling, og den vil da forbli blokkert av stopperen 215b. Koblingen CL-1 får bare en puls, og bare en kopi vil således behandles i maskinen. Dette er et Ønskelig trekk fordi det hindrer fastklemming i brenneområdet. Det kreves således et tidsgap på ca. 3$ millisekunder mellom bryterens 20 avføling av den bakre kanten til et dokument og dens avføling av den fremre kant til et annet dokument for at koblingen CL-2 skal frigjøres og man kan få frem suksessive kopier.

Det er den bakre kanten til originaldokumentet som i virkeligheten bestemmer når de forskjellige elementer i maskinen skal slås av eller stoppe sin dreiebevegelse. De forskjellige funksjoner må utføres uansett hvor langt originaldokumentet er. Etter at originaldokumentets bakre kant er avfølt, må det sørges for tid hok til at den bakre kan av det anvendte avsnitt i den fotofølsomme bane er beveget forbi rensebørsten 37 i fig» !• Synkronisatoren TM-1 i fig. JB styrer avslutningen av de forskjellige funksjoner på bestemte tidspunkter etter at originaldokumentets bakre kant har passert fingeren 19 på bryteren 20.

Før et originaldokument mates inn i maskinen er begge releer RY2 og RY3 ute. Selvom en ende av viklingen til synkro-niser ingsmotoren 250 er tilknyttet ledningen 236, vil den andre enden av viklingen være tilknyttet ledningen 235~2 gjennom de vanligvis lukkede kontakter RY2-3 og de vanligvis åpne kontakter RY3-2. Motoren 250 står derfor stille. Når originaldokumentets fremre kant avføles, tilføres begge releer strøm. Det er da de åpne kontakter RY2-3 som hindrer motoren 250 i å starte. Så snart imidlertid reléet RY2 slår ut ved avfølingen av originaldokumentets bakre kant og kontaktene RY2-3 lukker - kontaktene RY3-2 forblir lukket fordi reléet RY3 er låst, vil motoren 250 begynne å gå. Når motoren 250går, vil kammen 251 dreie seg mot urviseren og mot sin fjærpåkjenning.

På lignende måte er en ende av motoren 270 i synkronisatoren TM-2 forbundet med ledningen 236, mens den andre motor-enden er forbundet med ledningen 235-2 gjennom kontaktene RY2-4 og RY4-3» Den ene eller andre av disse kontakter er åpen før innmatingen av et originaldokument og i løpet av den tid hvor bryteren 20 betjenes av originaldokumentet som går over fingeren 19. Så snart imidlertid reléet RY2 slår ut og begge kontakter RY2-4 og RY4-3 er lukket, vil motoren 270 starte og kammen 271 dreies mot urviseren og mot sin fjærpåkjenning.

Antatt at nok et originaldokument ikke mates inn i maskinen, vil synkronisatoren TM-1 koble ut etter at den bakre kanten til den fotofølsomme banes eksponerte avsnitt er begeget forbi rensestasjonen. Når kamflaten på kammen 251 bevirker en åpning av kontaktene 252, vil reléet RY3 slå ut. Alle de funksjoner som aktiveres av dette reléet, nemlig bevegelsen av den fotofølsomme bane, coronaene, eksponeringslampene, rense-undertrykket, rensebørsten, fremkallingssystremet og det tilhørende påtrykte potensial kobles ut. Når reléet RY3 slår ut, vil motoren TM-1 stoppe og kammen 251 går tilbake til sin utgangsstilling»

Synkronisatoren TM-2 vil imidlertid fortsatt være i drift. Det må sørges for tid nok for kopipapiret til å gå ut fra brennerullene 84 og 85 i fig. 1 før.'kopieringsprosessen avsluttes. Når imidlertid kontaktene 272 til slutt åpner og reléet RT4 faller ut, vil brenneren bringes tilbake til ventetemperatur og motoren 78 slås av. Med utfallet av reléet RY4 vil motoren 270 stoppe og kammen 271 går tilbake til sin utgangsstilling.

Dersom nok et originaldokument mates inn i maskinen før motoren TM-2 er koblet ut, eller også dersom nok et originaldokument mates inn i maskinen før motoren TM-1 er koblet ut, vil bryteren 20 lukke seg igjen og reléet RY2 slår inn. Med den strømtilførsel til reléet RY2 og åpning av kontaktene RY2-3°S RY2-4 vil begge motorer 250 og 270 stoppe og de to kammene går tilbake til sine utgangsstillinger. De ulike funksjoner som styres av releene RY3 og RY4 fortsetter eller starter på nytt. Fra et synkroniseringssynspunkt er det bare begynnelsen av kopipapirets fremmatning som må styres. Da det er lukkingen av bryteren 20 som påvirker koblingen CL-2, tør det være klart at kopipapirets fremmatning alltid begynner på riktig tidspunkt i forhold til bevegelsen av originaldokumentets fremre kant. Hvorvidt den fotofølsomme bane stopper eller ikke, avhenger av hvor lang tid som går mellom innmating av originaldokumentene, er ikke vesentlig. Sålenge den fotofølsomme bane beveger seg med transporten av originaldokumentet over skanderingsvinduet, vil den fremre kanten til den fotofølsomme banes eksponerte avsnitt nå toneroverføringsområdet 62 samtidig som kopipapirets fremre kant når dette området.

Når mer enn en kopi skal fremstilles av et originaldokument, beveger man velgeren 203 på kontrollpanelet 95 til deH stilling som svarer til det Ønskede kopiantall. Det er anordnet en direkte kobling mellom denne velger og en skralle-tannstang 192 i flerkopi-logikken 208. Skralle-tannstangen beveger seg oppover I fig. 3A et antall trinn i samsvar med antall kopter som ønskes. Selvom kontaktene 206 og 207 er åpne når det fremstilles enkeltkopier, er disse kontakter lukket når mer enn en kopi er innstilt med velgeren 203.

Såsnart originaldokumentet er matet inn i maskinen og bryteren 20 lukker, etableres en forbindelse fra ledningen 235-2 til en ende av viklingen i solenoiden S0L-1 gjennom bryteren 20 og kontakten 222b og 207»Den andre enden av solenoid-viklingen er direkte forbundet med ledningen 236. Som følge herav vil bryteren 20 med en gang koble inn soleneiden. Solenoiden kobles først ut etter at originaldokumentets bakre kant har passert fingeren 19»hvorved bryteren 20 frigjøres. Påvirkningen av solenoiden. SOL-1 resulterer i en bevegelse av tannstangen 192 et trinn tilbake mot enkeltkopi-stillingen, samtidig beveger velgeren 203 på kontrollpanelet seg en stilling mot venstre.

Når brytren 20 lukker, etableres også en forbindelse fra ledningen 235-2 med en ende av viklingen i reléet RYI. Denne forbindelse går via kontaktene 222b og 207 og de vanligvis lukkede kontakter RY1-1. Reléviklingens andre ende er tilknyttet ledningen 236. Som følge herav tilføres reléet RYI strøm. Selvom solenoiden §0L-1 kobles ut så snart originaldokumentets bakre kant har passert inngangsbryteren, holdes reléet RYI inne. Reléet holdes låst via kontaktene RYl-4 og kontaktene 206. Så lenge reléet RYI er låst får solenoiden S0L-2 strøm. Strømmen går fra ledningen 236 gjennom solenoid-viklingen og kontaktene RY1-2 og til ledningen 235-2. Det er når solenoiden SOL-2 er innkoblet at vendef øringen 186 inntar den stilling som er vist i fig. 1.

Det behøver ikke være noen fysisk forbindelse mellom solenoid-akselen og vendeføringen, som vist symbolsk i fig. 3A^Når solenoiden er innkoblet kan dens aksel trekkes innover. Solenoiden som er i maskinens hovedseksjon, har således sin aksel rettet oppover når den er strømløs og den oppover rettede aksel kan da helt enkelt skyve vendeføringen oppover. Det er bare når solenoiden tilføres strøm at akselen trekkes tilbake slik at vendeføringen kan svinge nedover under påvirkning av tyngdekraften. Et slikt arrangement letter uttaket av originaldokument-transportseksjonen 201 fra maskinens hovedseksjon, 200. Alternativt kan solenoiden være anordnet i seksjonen 201, med en elektrisk forbindelse mellom solenoiden og logikken i hovedseksjonen.

Med vendeføringen i den i fig. 1 viste stilling føres originaldokumentet oppover som beskrevet foran i forbindelse med fig. 1. Originaldokumentet beveger seg i en sløyfe, og dets fremre kant vil igjen påvirke bryteren 20. Samtlige maskinopera-sjoner er som beskrevet foran i forbindelse med fremstillingen av en enkelt kopi. Under fremstillingen av flere kopier forblir reléet RYI og solenoiden SOL-2 låst. Solenoiden SOL-1 virker imidlertid hver gang originaldokumentets fremre kant når bryteren 20. Hver gang dette skjer går tannstangen 192 i en stilling tilbake mot enkeltkopi-stillingen.

Ved påbegynnelsen av fremstillingen av den siste kopien går tannstangen 192 tilbake til enkeltkopi-stillingen såsnart originaldokumentets fremre "kant er avfølt og solenoiden SOL-1

slår inn for siste gang. Begge kontakter 2§6 og 207 vil da åpne. Låsingen av reléet RYI brytes og solenoiden SOL-2 faller ut. Vendeføringen 186 presses oppover før originaldokumentet når rullene 14 og 16 i transportseksjonen 201. Under fremstillingen av den siste kopi virker maskinen på samme måte som ved fremstilling av en enkelt kopi.

Under fremstillingen av flere kopier kobles ingen av synkroniseringskretsene TM-1 og TM-2 ut. Hver gang bryteren 20 betjenes, vil reléet RY2 slå inn, kontaktene RY2-3 og RY2-4 uåpner, og kammene 251 og 271 går tilbake til utgangsstillingene. De forskjellig maskinsystemer står kontinuerlig på, og den fotoføl-somme bane beveger seg kontinuerlig. Som beskrevet foran er alt som er nødvendig for skikkelig synkronisering at koblingen CL-2 først kobler inn når bryteren 20 avføler originaldokumentets fremre kant. Dette skjer gjentatte ganger under fremstillingen av flere kopier, fordi originaldokumentet kontinuerlig føres tilbake til inngangen mellom rullene 11 og 12, og hver gang så skjer, begynner synkronisatoren TM-5 å virke.

Den fotofølsomme modul innbefatter tre brytere 222,

223 og 224 for avføling av oppwiklet bane på forrådsrullen og oppviklingsrullen. Disse avfølingsbrytere skal beskrives nærmere nedenfor. For å forstå det elektriske system er det imidlertid bare nødvendig å se på hva det er bryterne avføler. Bryterne 222 avføler full oppvikling av den fotofølsomme bane på oppviklingsrullen, med unntak av endeavsnittet som strekker seg gjennom modulen og til navet i forrådsrullen samt tilstrekkelig av banen for å gjøre ferdig den kopieringssyklus som er igang. Bryteren 222 betjenes, kontaktene 222a lukker og kontaktene 222b åpner bare etter at praktisk talt hele den 45 meter lange fotofølsomme bane er viklet opp på oppviklingsspolen. Lukkingen av kontaktene 222a bevirker at reléet RY5 tilføres strøm gjennom kontaktene S0L-3A, 242 og RY8-1. Dette relé er vanligvis strømløst og det er igjennom

dettes kontakter at strøm tilføres de ulike elektriske systemer i maskinen. Når kontaktene 222a lukker, under forutsetning av at kontaktene RY8-1, 242 og S0L-3A er lukkede,, slår reléet RY5 inn. Derved startes tilbakespolingen, og strømmen til resten av maskin-logikken brytes, med unntagelse av strømtilførselen til brennerens ventestilling.

De normalt lukkede kontakter RY8-1 og 242 er selv-følgelig stort sett lukket. Kontaktene RY8-1 åpner bare ved fastklemming av papiret, og kontaktene 242 åpner bare når maskinen slås av når det er tid for å bytte ut den fotofølsomme bané. Kontaktene SOL-3A kan imidlertid godt være åpne når kontaktene 222a lukker, dersom maskinen er midt i en kopieringssyklus. Reléet RY5 tilføres ikke strøm før etter at kopieringssyklusen er avsluttet og solenoidet SOL-3 faller ut. Som beskrevet foran kan solenoiden SOL-3 ikke falle ut dersom originaldokumenter mates inn et etter et, og de ulike maskinfunksjoner foregår da kontinuerlig. Lignende gjelder for maskinens virkemåte ved fremstilling av flere kopier. For å sikre at solenoiden slår ut og muliggjør en tllbakespoling når den fotofølsomme bane er brukt opp, er kontaktene 222b seriekoblet med bryteren 20. Når kontaktene åpner, kan innføringen av et originaldokument ikke resultere i en innkobling av reléet RY2, synkronisatoren TM-1 faiter ut, og solenoiden faller ut. Bare i det tilfelle at en meget lang original mates inn foreligger det en fare for at tilbakespolingen ikke skal starte før den aller ytterste enden av banen 27 er nådd. Maskinen er imidlertid ikke beregnet for bruk med originaler som er lengere enn den største kopiarklengde, og bryteren 222 betjenes når tilstrekkelig av den fotofølsomme bane er igjen, dvs. tilstrekkelig til å fremstille nok en kopi. Såsnart reléet RY5 får strømtilførsel vil det låses gjennom de vanligvis åpne kontakter RY5-1 som da vil være lukket. Disse kontakter er seriekoblet med kontaktene 223 og de seriekoblede kontakter er parallellkoblet med kontaktene SOL-3A og 222a. Selvom således kontaktene 222a åpner såsnart tilbakespolingen begynner, vil reléet RY5 forbli låst helt til kontaktene 223 åpner. Disse kontaktene styres av fingeren i den fotofølsomme modul som avføler avslutningen av tilbakespolingen, dvs. tilbakespolingen av banen 27 på forrådsrullen. Når de vanligvis lukkede kontakter RY5-2 åpner, brytes strømmen til koblingen CL-4 og det utøves ikke lenger noe dreiemoment på oppviklingsrullen for å ta opp slakk i den fotofølsomme bane. Når de vanligvis lukkede kontakter RY5-4 åpnes, brytes strømmen fra ledningen 235-2 og til de forskjellige logiske kretser.

Når de vanligvis åpne kontakter RY5~3lukker, vil

lampen 182 tilknyttes ledningen 235-1» Strømledningen er således parallellkoblet med lampen 182 som vil lyse opp og informere brukeren om at systemet er på og i ventestilling, dvs. at den fotofølsomme bane er under tilbakespoling. Lampen I83 som gir klar-indikering, slås av samtidig som de vanligvis lukkede kontakter RY4-3 åpnes.

Det er koblingen CL-5 som, når den er innkoblet, bevirker en rotasjon av forrådsrullen mot urviseren i fig. 1, for tilbakespoling av den fotofølsomme bane. Koblingen tilføres strøm fra likeretteren 229»hvis ene inngang er direkte tilknyttet strømledningen 236. Den andre inngangen er gjennom de vanligvis åpne kontakter RY5-2 tilknyttet strømledningen 235-1» Nar disse kontakter lukker, ved strømtilførsel til reléet RY5, starter tilbakespolingen.

Når den fotofølsomme bane spoles tilbake, må tilbakespolingen, dvs. antall tilbakespolinger telles og registereres.

En ende avviklingen i solenoiden SQL-4 tilknyttes gjennom de vanligvis åpne kontakter RY5-2, strømledningen 235-1*°g den andre enden av viklingen tilknyttes ledningen 236. Som følge herav vil solenoiden tilføres strøm hver gang reléet RY5 slår inn. Strømtilførselen til solenoiden styrer bevegelsen til en pal 237 som i sin tur påvirker et 24-tenners palhjul 238. Akselen til palhjulet 238 er over en 20:1 reduksjonsmekanisme 239 tilknyttet akselen til kammen 240. Tellemekanismen er utført slik at etter 390 trinnbevegelser for kammen 240, vil kamflaten 240b styre lukkingen av kontaktene 241»og etter totalt 400 trinnbevegelser, vil kamflaten 240a styre åpningen av kontaktene 242.

Såsnart bryteren 223 åpner, når tilbakespolingen av banen 227P& forrådsrullen er ferdig, vil reléet RY5 falle ut. Derved settes automatiske- alle systemer i maskinen i kopi-stilling.

Etter 39O tilbakespolinger av den fotofølsomme bane

vil kontaktene 241 lukkes. Lampen 185 er parallellkoblet med strømledningene og lyser opp og forteller at det snart vil være

nødvendig å bytte ut den fotofølsomme modul. På dette tidspunkt kan man underrette servicefirmaet om at de enten sender en mann for å bytte ut modulen eller at de sender en modul slik at brukeren selv kan foreta den nødvendige utskifting etter ti ytterligere tilbakespolinger. På dette tidspunkt vil maskinen stoppe automatisk og kan ikke brukes før modulen er byttet ut. Selvom lampen 185 lyser så vil det faktum at klarlampen 183 også lyser, fortelle brukeren at maskinen kan benyttes, men at det snart vil være nød-vendig å bytte ut den fotofølsomme modul. Etter 400 tilbakespolinger vil imidlertid kontaktene 242 åpne. Det er disse kontakter som sørger for strømtilførselen til ledningen 235*-1»°S n&r kontaktene 242 åpner, vil man således så godt som stenge hele maskinen. Man kan da ikke lenger foreta kopiering. Det er bare lampen 185 som fortsatt lyser, for å Informere brukeren om at grunnen til at maskinen ikke lenger kan brukes er at den fotofølsomme modul må byttes ut. Kår modulen er byttet ut, må aammen 240 dreies tilbake til den utgangsstilling som er vist på tegningen.

Som beskrevet foran vil bryteren 222 avføle når den fotofølsomme bane er kjørt frem nesten til slutten. Bryteren 224 vil imidlertid lukke sine kontakter ni kopier før slutten av den fotofølsomme bane, dvs. at den lengden av den fotofølsomme bane som da fremdeles kan bevege seg fremover før kontaktene 222a lukker, er tilstrekkelig til fremstilling av ni ytterligere kopier. Skal systemet brukes for flerkopi-fremstilling, og er kontaktene 224 lukket, vil tilbakespolingen begynne selv før kontaktene 222a lukker. Dette for å hindre en tilbakespoling midt i fremstillingen av flere kopier fra et og samme originaldokument. Selvom i det viste utførelseseksempel innstillingen av et antall kopier, selv når dette er mindre enn den fotofølsomme banes resterende kapasitet, resulterer i en automatisk tilbakespoling, så tør det være klart for fagmannen at tilbakespolingen kan styres slik at den skjer bare dersom den igjenværende kapasitet ikke er tilstrekkelig for det antall kopier som man ønsker. Når systemet er innstilt på flere kopler, vil de vanligvis åpne kontakter RY1-3 være lukket. Disse kontakter, som er seriekoblet med kontaktene 224»

er parallellkoblet med kontaktene 222a. På samme måte som en lukking av kontaktene 222a innleder en tilbakespoling, vil en lukking av kontaktene 224 innlede en tilbakespoling, når systemet

er innstilt på fremstilling av flere kopier.

Er hovedbryteren 179 i sin av-stilling, mens kontaktene 224 er lukket for å indikere at ni eller færre kopier kan fremstilles, vil systemet automatisk tilbakespoles slik at man ikke får noe avbrudd når den neste brukeren kommer til maksinen. Med bryteren 179 i av-stilling vil strømledningen 235 være forbundet med strømledningen 236 gjennom bryteren 179»de vanligvis åpne kontakter RYl-3» kontaktene 224°g viklingen i reléet RY5. Reléet RY5 er således i drift og låst gjennom kontaktene 223»°S

gjennom de vanligvis åpne kontakter RY5-I og RY5-4 som når er lukket. Etter tilbakespolingen åpner kontaktene 223 og reléet RY5 faller ut. På dette tidspunkt er samtlige maskinfunksjoner slått av med unntagelse av ventevarmen i brenneseksjonen. Denne har man alltid så lenge maskinens strømledning er plugget inn i veggkontakten.

Brennerens sviktsikringslogikk 300 i fig» 3^ ©r anordnet for å slå av maskinen i tilfelle av papirfastElemming. LØstagbare plater eller lignende (ikke vist) gir på i og for seg kjent måte adgang til maskinen slik at man kan fjerne fastklemmingen. Kontaktene 211 i fig. 3A lukker ved påbegynnelsen av kopipapirmatingen. Det er i virkeligheten lukkingen av disse kontaktene som styrer strømtilførselen til koblingen CL-1 slik at kopipapirets innmating kan begynne. Kår kontaktene lukker, tilknyttes en ende av viklingen i reléet RY6 ledningen 235~2 gjennom bryteren 20, kontaktene 222b, 211 og de vanligvis lukkede kontakter RY6-1 i fig. 3D. Viklingens andre ende forbindes med ledningen 236 gjennom de vanligvis lukkede kontakter 32-4* Som følge herav tilføres reléet RY6 strøm. Reléet låses gjennom de vanligvis åpne kontakter RY6-1 som nå er lukket og forbinder den øvre enden av viklingen i reléet RY6 med led ningen 235-1* Kontaktene RY6-1 behøver ikke å være av "make-before-break"-typen. De pulser som gis til overføringskontakten er tilstrekkelig til å bringe den over på den andre siden.

Den øvre enden av viklingen i motoren 31^ sr gjennom

de vanligvis lukkede°make-before~break"-kontakter 314 tilknyttet strømledningen 236. Viklingens nedre ende er gjennom de nå lukkede kontakter RY6-2 tilknyttet ledningen 235-1. Som følge herav vil motoren 310 begynne å gå og vil dreie kammene 311 og 313

mot urviseren. Disse to kammer og motoren J10 utgjør synkronisatoren TM-3.

Som vist i fig. 1 er fingeren 72 på bryteren 73 plassert ved gapet mellom rullene 6l, 60. Kammen Jll er beregnet til å lukke de vanligvis åpne kontakter 312 etter at kopiarket har nådd bryteren 73°g åpnete denne. Når så er skjedd, vil reléet RY8 ikke slå inn fordi strekningen som innbefatter kontaktene 73 og 312 er åpen. Hvis derimot kopiarket ikke har nådd bryteren 73 på det tidspunkt det skulle ha nådd frem, hvilket indikerer at det foreligger en fastklemming, vil kontaktene 73 fremdeles være lukket når kammen 3H lukker kontaktene 312. Det vil da være en forbindelse fra ledningen 235-1 gjennom kontaktene 73 og 312, samt viklingen i reléet RY8 til ledningen 236 og reléet RY8 vil da være i drift. De vanligvis lukkede kontakter RY8-1 åpner for å bryte strømmen fra ledningen 235-1»og maskinen vil da stoppe. Samtidig vil de vanligvis åpne kontakter RY8-1, som nå er lukket, styre lampen 186, slik at denne lyser og antyder at papiret har klemt seg fast. Reléet RY8 iåses mekanisk og må frigjøres manuelt. Etter at papirfastklemmingen er fjernet kan reléet frigjøres, og deretter får man igjen normal drift.

Antar man imidlertid a t kopipapiret når bryteren 73 før kontaktene 312 lukker, vil åpningen av kontaktene 73 hindre reléet RY8 å slå inn når kontaktene 312 lukker. Her kommer kammen 313 inn. Når kammen fortsetter å dreie seg mot urviseren, vil kontaktene 314 overføre når kamflaten når den hosliggende finger. Den øvre enden av viklingen i reléet RY7 er tilknyttet ledningen 235-1. Den nedre enden til viklingen er tilknyttet de vanligvis åpne overføringskontakter 314. Når "make"-kontaktene 314 er lukket med kammene 313»vil den nedre ende til viklingen i reléet RY7 være tilknyttet ledningen 236 gjennom kontaktene. Reléet RY7 får strømtilførsel og låses over kontaktene RY7-I og 86 som forbinder den nedre enden av viklingen i reléet RY7 med ledningen 236. "Break"-kontaktene 314 åpner da og bryter strømmen til motoren 310 og kammene 311 og 313 føres av fjærer tilbake til sin utgangsstilling og er klare for en ny syklus mens reléet RY7 forblir låst. Kontaktene 314 er av typen "make-before-break" for å sikre at reléet RY7 får strøm. Dersom kretsen for motoren JIO åpnes før reléet RY7 får strøm, kan kammen 313 gå tilbake uten å lukke de vanligvis åpne kontakter 314. Som vist ri fig. 3D, vil imidlertid reléet få strømtilførsel før motorkretsen åpnes.

Når reléet RY7 slår inn, vil synkronisatoren TM-4 ta over for synkronisatoren TM-3. Den øvre enden av viklingen i motoren 3°1®r gjennom de parallelle kontakter 86 og 305 tilknyttet ledningen 236, og den nedre enden av viklingen er gjennom de nå lukkede kontakter RY7-2 tilknyttet ledningen 235-I. Kammene 3°2 og 304 begynner således å dreie seg når reléet RY7 virker. Hver av synkronisatorene TM-3°g TM-4 er anordnet for syjjkronisering av en halvdel av den totale tid som er nødvendig for et kopiark å beveges fra papirtrauet og til brennerens ut-gangsruller, idet kammen 311 synkroniserer den avstand som;<er mindre enn halvparten av den totale avstand fra papirtrauet til rulene 60 og 6l i fig. 1. To synkronisatorer er anordnet slik at synkronisatoren TM-3 kan begynne å synkronisere et andre kopiark mens et første kopiark fortsetter å bevege seg gjennom maskinen overvåket av synkronisatoren, TM-4.

Den nedre enden av viklingen i reléet RY8 er direkte tilknyttet strømledningen 236. Viklingens øvre ende er tilknyttet ledningen 235 gjennom de vanligvis åpne kontakter 3°3« Når således kammen 302 lukker kontaktene 303, vil reléet RY8 virke til å stenge av strømmen og informere brukeren om at det foreligger en papirfastklemming. Det er bare dersom kopiarkets fremre kant når gapet mellom rullene 84 og 85 i fig. 1 før kontaktene 3°3 lukker, hvorved kontaktene 86 åpner, at motoren 301 slås av, kammene 3°2 og 304 går tilbake til sine utgangsstUlinger og reléet RY8 hindres i å virke.

Kammen 3^4 styrer åpningen av kontaktene 3^5 fØr kontaktene 3^3 lukker. Det er åpningen av kontaktene 3°5 som informerer logikken om at det er tid for at kopipapiret skal ha nådd utgangen. Dersom kontaktene 86 nå er åpne, vil reléet RY7 falle ut og synkronisatoren stiller seg tilbake.

Hensikten med anordningen av kammen 3°4 i stedet for

å tillate at åpningen av kontaktene 86stiller synkronisatoren tilbake, er som følger. Synkronisatoren TM-4 begynner å virke, dvs. at reléet RY7 får strømtilførsel, når kopiarkets fremre kant har beveget seg halvveis langs bevegelsesstrekningen. Kontaktene 86 ligger i betjeningskretsen til reléet RY7. Når et kopiark når

halvveis og synkronisatoren TM-4 skal ta over, vil det være mulig for et annet kopiark å være 1 maskinens utgang, med kontaktene 86 åpne. I et slikt tilfelle vil reléet RY7 ikke få strømtilførsel. For at reléetskal få strøm er kontaktene 3°5 parallellkoblet med kontaktene 86. Disse kontakter tilveiebringer en betjeningskrets for reléet uavhengig av om kontaktene 86 er lukket. Selvom således et kopiark kan være ved utgangen, kan et etterfølgende kopiark styre strømtilførselen til reléet RY7 gjennom kontaktene 3°5«

Dersom de lukkede kontakter 3^5 hele tiden overspente kontaktene 86, ville kontaktene 86 ikke ha noen hensikt. Av denne grunn åpnes kontaktene 3^5 med kammen 3^4 like etter at kopiarkets fremre kant skulle ha nådd kontaktene 86. Dersom kontaktene 86 fremdeles er lukket, vil maskinen stoppe. I virkeligheten sikrer kontaktene 3°5 at man så godt som alltid har en betjeningskrets for reléet RY7. Det er bare kort etter at et kopiark skulle ha nådd utgangen at kontaktene 305 et øyeblikk ikke gir en holde-krets for reléet RY7 og kontaktene 86 således kommer til virkning. I fig. 3 er det også vist en lampe 184 og en bryter 322. Bryteren styres av kppipapiret i kopipapirtrauet. Bryteren er også vist i fig. 1. Sålenge det er tilstrekkelig mengde papir i trauet vil bryteren være åpen og lampen 184 er mørk. Såsnart det er en utilstrekkelig papirmengde i kopipapirtrauet, vil imidlertid kontaktene 322 lukkes og lampen 184 vil kobles inn mellom ledningene 235-1°S 236. Lampen lyser da og informerer brukeren om at det er nød-vendig å legge inn mer kopipapir.

Såsnart koblingen CL-1 har fått strømtilførsel i fig. 3A, vil akselen 67 begynne å dreie seg for å starte kopipapirmatingen. Akselen gjør en omdreining under kontroll av synkronisatoren TM-5. Akselen er koblet både til kopipapirmaterullen 59

i fig. 1 og til den nevnte 20:l-hastighetsreduksjonsmekanisme 294* For hver 20. fremmating av kopipapir vil kammen 295 dreie seg en gang og lukke kontaktene 296. Dette resulterer i strømtilførsel til solenoiden 397 og dette bevirker en tilføring av en utmålt mengde toner til fremkallingssystemet for å erstatte den toner-mengde som er brukt opp under fremstillingen av de foregående tyve kopier. I tilfelle at de kopier som fremstilles er for lyse og slet således er nødvendig med en ekstra tilføring av toner, kan brukeren trykke på knappen 297P& kontrollpanelet. Når kontaktene 297a- lukker, tilføres solenoiden 397 strøm og toner måles inn i

fremkallingssystemet.

På den venstre siden av fig. 3C ser man at det er seks ledere som forbinder bryterne 222, 223 og 224 nied resten av kretsen. Disse brytere er anordnet i den fotofølsomme modul 156 i fig. 1 og som følge herav krever bryterne seks forbindelser mellom modulen og resten av logikken, som befinner seg i hovedseksjonen. Koblingene CL-4 og CL-5 er også anordnet i den foto-følsomme modul og krever ytterligere tre forbindelser med hovedseksjonen.. Fire forbindelser er ikke nødvendig fordi en ende av hver kobling er forbundet med en fellesledning 236. Ialt kreves det således ni forbindelser mellom den fotofølsomme modul og hovedseksjonen. De ni ledere eller forbindelser kan anordnes i en 9~tappers plugg-støpselanordning (ikke vist). Når modulen tas ut fra hovedseksjonen, brytes sferømforbindelsene, og når modulen settes inn igjen, kobles strømforbindelsene sammen igjen.

Som nevnt befinner en av coronaene 30 i fig*1 og 3^ seg i den"fotofølsomme modul. Coronaskjoldet er jordet, dvs. tilknyttet modulens ramme, mens den andre coronakontakten er tilknyttet en 6-kilovolt-positiv-kilde 29I i hovedseksjonen. For denne forbindelsen brukes det en egen enkelt-tapp, høyvolt-kontakt (ikke vist).

En kabel med tre ledere 235, 236 og 237 (jordledning) forbinder kopimaskinen med en egnet vekselstrørakilde, f.eks. en veggkontakt med 120 volt vekselstrøm. Når hovedbryteren 179 er

i sin av-stilling, vil brennekontrollen 255 ^ strøm gjennom " brennelampen 82,, slik at platen JS holdes i en halvoppvarmet ventestilling til enhver tid. Dette trekk muliggjør en oppvarming av kopimaskinen på en raskere måte, slik at maskinen hurtigere blir fiar etter at bryteren I79 slås på. Så snart birenneplaten J6 er tilstrekkelig varm, vil klar-lampen 183 lyse og indikere at kopistiaskinen er klar til å fremstille en kopi. Sålenge maskinen er tilkoblet veggkontakt, vil klar-lampen 183 få strøm såsnart hovedbryteren 189 er slått på.

Når kopimaskinen er plugget inn i et vekselstrømuttak, får man en kort forsinkelse foråt brenneplaten skal kunne nå sin 'gentetempepatur som styres av termobryteren TS-1. Termobryteren TS-2, som har termisk kontakt med platen JS, åpner bare når temperaturen overskrider et maksimalt sikkerhetsnivå, og bryter da strømmen til brennelampen 82. Når platen 76 når sin ventetemperatur, lukker bryteren TS-1 og.strøm for resten av maskinen til-føres da bryteren 242 som vanligvis er lukket. Bryteren 242 åpner bare når den fotofølsomme bane 27 er spolt tilbake /\ D0 ganger. Når bryteren 242 er lukket, tilføres reléet RY-5, klar-lampen I.83, hoveddrivmotoren 100, og filamentene i eksponeringslampene 18 strøm. Lampene 18 gløder kontinuerlig for å gi hurtig påslåing ved hjelp av ballast-omformerkretsen 221.

Når maskinen er i klar-stilling, startes samtlige andre operasjoner ved lukkingen av bryteren 20 som betjener reléene RY2, RY3 og RY4. Følefingeren 19 er plassert ved spalten mellom drivrullen 11 og pressruHen 12 for originaldokumentet. Når et originaldokument, f.eks. et ark papir mates inn i kopimaskinen, vil fingeren 19 påvirkes og bryteren 20 lukkes. Dette gir strøm til koblingen CL-2 for synkroniseringskretsen TM-5 som styrer riktig begynnelse av kopipapirmatingen og påvirker reléet RY2 som igjen påvirker releene RY-3 og RY-4»hvilke releer låses gjennom sine egne kontakter.

Strømtilførselen til reléet RY-3 bevirker en innkobling av coronakildene 290 og 291»slik at primærcoronaen 3°»den negativt ladede toner-overføringscorona 34 og den positivt ladede utviskings corona får strøm. Reléet RY-3 bevirker også innkobling av solenoiden SOL-3 for den fotofølsomme banes drivanordning, toner-systemets drivkobling CL-6, rensebørstens drivkobling CL-3»rense-systemets undertrykksmotor 87, og spenningspåtrykkingen for toner-systemet, som innbefatter en omformer 275»diodene 276 og 277»kondensatorene 278 og 279 °g potensiometeret 280, som danner en spenningsdobler-krets for uttak av et likestrømspotensial fra vekselstrømkilden. Solenoiden SOL-3 har to funksjoner når den aktiveres. Den slår på eksponeringslampen 18 gjennom SOL-3-kontaktene og bevirker også at den frie trykkrullen 42 i fig. 1 presses mot drivrullen 41 med tilstrekkelig trykk til at den fotofølsomme bane 27 kan beveges mellom rullene 41 og 42.

Fig. 3c viser et skjema for den fotofølsomme moduls logiske krets 225, innbefattende en oppviklingskobling CL-4»

Som nevnt kobler koblingen CL-4 kjedehjulet 138 relativt løst til oppviklingsspolen i den fotofølsomme modul. En ende av viklingen i koblingen CL-4 er direkte tilknyttet strømledningen 236. Den andre enden er tilknyttet ledningen 235"! gjennom dioden 227»den regulerbare motstand 226 og de vanligvis lukkede kontakter RY5-2. Såsnart hovedbryteren slås på, vil således koblingen CL-4 kobles inn. Drivmomentet til koblingen CL-4 styres av potensiometeret 226, kondensatoren 228 og dioden 227»slik at koblingen CL-4 kan ta inn slakk i den fotofølsomme bane 27 ved oppviklingen på rullen 26, uten at den bevirker en direkte trekking av fotoføl-som bane fra forrådsrullen 25.

Tilbakespolings- og utbyttingsfunksjonene til den foto-følsomme moduls logikk 225 skal nå beskrives. Tilbakespolingen av den fotofølsomme bane styres av bryterne 222, 223 og 224* Når den fotofølsomme bane 27 er helt oppviklet på oppviklingsspolen 26, påvirkes bryteren 222, kontaktene 222a lukker og kontaktene 222b åpner. , Lukkingen av kontaktene 222a gir strøm til det vanligvis strømløse relé RY5 gjennom kontaktene S.OL-3A, 242 og RY8-1. Derved starter tilbakespolingen og strømmen til den resterende maskin-logikk brytes, med unntagelse av brenne-ventingen.

Logikken 225 vil forsinke strømtilførselen til start-reléet RY5 for tilbakespolingen, dérs'om det foreligger en papirfastklemming eller dersom maskinen befinner seg i kopieringssyklus. I tilfelle av papirfastklemraing vil de vanligvis lukkede kontakter RY8-1 og 242 åpne, og derved brytes strømmen til reléet RY5 helt til fastklemmingen er opphevet. Kontaktene RY8-1 og 242 vil også åpne når det er tid for å bytte ut den fotofølsomme bane. Er maskinen midt i en kopieringssyklus, vil solenoiden SOL-3 være virksom og kontaktene SOL-3A er åpne og hindrer strømtilførsel til reléet RY5 helt til fatter at kopi©ringssyklusen er ferdig.

Dersom ingen av de nevnte feiltilstander oppdages av lotIl:fegn£225 vil reléet RY5 få strøm og låses gjennom sine kontakter RY5-1. Reléet styrefe av kontaktene 223 som i sin tur styres av en finger 140a (fig. 7) i der* fotofølsomme modul, hvilken finger avføler avslutningen av tilbakespolingen av banen 27 på forrådsrullen 25. Under tilbakespolingen vil reléet RY5 bryte strømmen til slakkopptagingskoblingen CL-^ og de forskjellige andre logiske kretser, og gir strøm til tilbakespolingskoblingen CL-5. Denne kobling bevirker at forrådsrullen dreier seg mot urviseren i fig. 1 for tilbakespoling av den fotofølsomme bane. Strøm tilføres koblingen CL-5 fra ledningen 235 over likeretteren 229 og kontaktene RY5-2 i reléet RY5. Ved avsluttet tilbakespoling vil kontaktene 223 åpne, reléet RY5 falle ut og samtlige

systemer i maskinen går tilbake til kopieringsstilling.

Antall tilbakespolinger for banen registreres i en elektromekanisk tellemekanisme. En ende av viklingen i solenoiden SOL-4 er gjennom de vanligvis åpne kontakter RY5-2 tilknyttet ledningen 235**!» og viklingens andre ende er tilknyttet ledningen 236. Solenoiden SOL-4 får således strørit hver gang reléet RY5

får strøm. Strømtilførselen til solenoiden bevirker en bevegelse av palet 237»som i sin tur beveger palhjulet 238. Akselen, til palhjulet 238 er over den tidligere nevnte 20:l-turtallreduserende mekanisme 239 tilkoblet akselen til kammen 240. Den totale tellemekanisme er anordnet slik at etter 39^ trinnbevegelser for kammen 240»vil kamflaten 240b styre lukking av kontaktene 241 og etter totalt 4°° trinnbevegelser vil kamflaten 240a styre åpningen av kontaktene 242.

Etter 390 tilbakespolinger av den fotofølsomme bane vil kontaktene 241 lukke og lampen 185 lyser og informerer brukeren om at det snart vil være nødvendig å bytte ut den fotofølsomme modul. Etter ytterligere 10 tilbakespolinger, vil kammen 240a åpne bryteren 242 som stenger maskinen helt til modulen er byttet ut. Når modulen er byttet ut, dreies tellekammen 240 tilbake til sin startstilling.

Den fotofølsomme moduls logikk 225 hindrer også en tilbakespoling under drift av maskinen ved fremstilling av flere kopier. Har man stilt maskinen inn på flere kopier og det er ni eller færre kopier igjen i den fotofølsomme bane 27»vil kontaktene 224 lukke og tilbakespolingen vil begynne før kopier tas. Når systemet er innstilt på flere kopier, vil de vanligvis åpne kontakter RY-1 være lukket. Disse kontakter, som er seriekoblet med kontaktene 224 er parallellkoblet med kontaktene 222a. På samme måte som en lukking av kontaktene 222a, starter en tilbakespoling, vil en lukking av kontaktene 224»når systemet er innstilt på flere kopier, starte en tilbakespoling. I utførelseseksemplet vil en innstilling av et antall kopier, selvom dette er mindre enn den gjenværende kapasitet til den fotofølsomme bane, resultere i en automatisk tilbakespoling. For en fagmann tør det imidlertid være klart at tilbakespolingen kan styres slik at den bare skjer dersom den resterende kapasitet ikke er tilstrekkelig for det antall kopier man ønsker.

Er hovedbryteren 179 i sin av-stilling, samtidig som kontaktene 224 er lukket og indikerer at ni eller færre kopier kan fremstilles, vil systemet automatisk spole tilbake. Med bryteren 179 i av-stilling, vil ledningen 235 gjennom bryteren 179»de vanligvis lukkede kontakter-HYI-3, kontaktene 224°g viklingen i reléet RY5 være tilknyttet ledningen 236. Reléet RY5 er således virksomt og låst gjennom kontaktene 223»og gjennom sine vanligvis åpne kontakter RY5-I og RY5-4 som nå er lukket. Etter tilbakespolingen åpner kontaktene 223°g reléet RY5 faller ut. På dette tidspunkt er samtlige maskinfunksjoner avslått med unntagelse av ventevarmen i brenneseksjonen.

Mår den fotofølsomme bane er spolt tilbake eller byttet ut, vil maskinen være klar til å ta kopier. Som beskrevet foran vil innmatingen av et originaldokument bevirke at den fotofølsomme bane 27 trekkes av forrådsrullen 24. Banen 27 beveger seg over rullen 29 og deretter mellom de to primærcoronaér 3^« Coronaen i modulen er positiv og coronaen i hovedseksjonen er negativ. Som vel kjent innenfor dette spesielle tekniske område vil coronaene

gi en jevn elektrostatisk ladning på den fotofølsomme overflaten

til banen 27»hvilken overflate er vendt mot den reflekterte stråleenergi 22.

Stråleenergi tilveiebringes av eksponeringslampene 18 som tilføres strøm gjennom ballast-omformerkretsen 221. Ballast-omformerkretsen 221 er en standardkrets som er velkjent og den er vist i detalj i fig. 4. Under drift vil de fire filamentene i eksponeringslampene 18 gløde kontinuerlig når maskinen er slått på. Som tidligere nevnt vil innmatingen av et originaldokument lukke bryteren 20 som i sin tid bevirker strømtilførsel til reléet RY3. Når det reléet lukker, vil kontaktene SOL-3B lukke og gi strøm

til eksponeringslampene 18 med det 35° volt potensial som er tilgjengelig ved utgangen til ballastomformerkretsen 221. Eksponeringslampene l8 lyser klart og sender ut stråleenergi 17 som slår an mot originaldokumentet som beveger seg over vinduet 16. Reflektert energi som faller inn i speilet 48»rettes inn i linsen 46. Speilet 47 s°m er plassert bak linsen 46, sender reflektert energi 22 tilbake gjennom linsen 46 og mot den fotofølsomme bane 27.

Banen 27 beveger seg synkront med skanderingen av originaldokumentet og, som tidligere nevnt, det bilde som reflekteres på banen 27 er av samme størrelse som det bilde som man har på originaldokumentet.

Når den fotofølsomme bane 27 går gjennom eksponeringsstasjonen, dannes det et latent bilde av originaldokumentet på den fotofølsomme bane. Dette latente bilde er i form av elektrostatisk ladning. Reflektert lysenergi 22 slår mot den fotofølsomme bane 27 og bevirker at sinkoksydet blir ledende. Elektrostatisk ladning i de av lyset truffede områder fjernes fra den fotofølsomme bane 27 som følge av at dette har ledende forbindelse med den jordede under-støttelse 31. Den ladning som forblir i de ikke-belyste områder vil danne eti latent bilde som svarer til bildet på originaldokumentet .

Den fotofølsomme bane 27 går videre til fremgallingsom-rådet. Fremkallingen innledes ved hjelp av koblingen CL-6 som tilføres strøm når reléet RY3 betjenes som beskrevet foran. Under drift vil den fotofølsomme bane 27 gå tett inntil den roterende magnetbørste 49 S0B1 er mettet med elektrostatiske tonerpartikler, hvis polaritet er motsatt den som foreligger i det latente bilde. Tonerpartiklene trekkes derfor mot det ladede bilde på banen 27 og danner et tørt speilbilde av originaldokumentet på banen 27*

Den magnetiske børste 49 kan reguleres, som tidligere nevnt, slik at man kan kompensere for økende ladning på den foto-følsomme bane 27* Den påtrykking som foretas tilveiebringes av kretsen i fig. 3B» hvilken krets innbefatter en omformer 275»diodene 276 og 277»kondensatoren 278 og 279 °g potensiometeret 280, som sammen danner en vanlig spenningsdobler for levering av et likestrømspotensial fra en vekselstrømkilde. Toppen av potensiometeret 280 er elektrisk sammenkoblet med en ledning 289 til den ledende sylinder 363 i magnetbørsten 49* Toppen beveges oppover ved hjelp av en aksel 288, hvilken aksel er mekanisk sammenkoblet med kammen 240. Denn kam beveges i trinn under hver tilbakespoling og bevirker en dreining av akselen 288, hvorved man øker det påtrykte potensial ved potensiometeruttaket.

Den fotofølsomme bane 27 går med feitt tørre tonede bilde videre til overføringsområdet 62, hvor samtidig og synkront kopipapir 57 kommer frem under overvåking av synkronisatoren TM-5 som betjener papirfremmatingskoblingen CL-1. Rull 59 betjenes av synkronisatoren TM-5 lenge nok til å starte kopipapirets 57 bevegelse fra papirtrauet 452 til spalten mellom rullene 60,6l, slik at ankomsten av kopipapir 57 ved overføringsstedet 62 vil være synkro- nisert med ankomsten av det tørre tonede bilde på den fotoføl-somme bane 2J. Overføringscoronaen 34 tilveiebringer en sterk ladning med en polaritet motsatt den polaritet som tonerpartiklene har. Tonerpartiklene trekkes derved mot coronaen 34 og avsettes på kopipapiret 57* Etter overføringen beveges kopipapiret 57 av beltene 74 gjennom brenneområdet, hvor brennelampen 82 tilveiebringer den varme som er nødvendig for å brenne toneren fast til kopipapiret 57*Kopien går ut fra kopimaskinen gjennom utgangs-rullene 84.85.

Brenningen styres av reléet RY-4« Som tidligere nevnt lukker bryteren 20 når originaldokumentet passerer følerfingeren 19. Denre lukkingen bevirker strømtilføring til reléet RY-4. Strøm-tilførselen til reléet RY-4 bevirker start av motoren 7°* som tilveiebringer det nødvendige undertrykk for å holde kopipapiret mot beltene 74 og platen J6. Når reléet RY-4 tilføres strøm, vil også de vanligvis lukkede kontakter RY4-1 åpne, og de vanligvis åpne kontakter RY4-2 vil lukke. Når dette skjer, vil termistoren 266 ikke lenger være tilknyttet koblingspunktet mellom potensiometeret 259°g Diac 26D, men vil være tilknyttet koblingspunktet mellom potensiometeret 258 og Diac 26l. Potensiometeret 258 samvirker med termistoren 266, Diac 26l, kondensatoren 263 og Triac 321 slik at brennelampen 82 umiddelbart kan øke den varme som lampen tilveiebringer. Ved riktig brennetemperatur vil termistoren 266 redusere energitilføringen til brennelampen 82 slik at en konstant temperatur holdes. Skulle termistoren 266 svikte, slik at platen 76 overskrider den maksimale sikkerhetstemperatur, vil den termiske bryter TS-1 åpne og bryte strømmen.

Brenne-sviktsikringslogikken JOQ i fig. 3^ er anordnet for å stenge maskinen i filfelle av papirfastklemming. Kopipapirets 57 gang fra kopipapirtrauet 602 til spalten mellom rullene 60,6l overvåkes av synkronisatorene TM-3, TM-4»releene RY-7, RY-8 og bryterne 73°S 86. Ved normal drift vil kopipapiret 57 bevege seg og åpne bryteren 73* Dersom kopipapiret 57 ikke åpner bryteren 73 iløpet av den tid som bestemmes av synkronisatoren TM-3, vil en fastklemming indikeres og bryteren 73 vil lukkes når synkronisatoren TM-3 kobler ut. Det vil da være en lukket krets fra ledningen 235-1 gjennom den lukkede brytere 73 til viklingen i reléet RY8 og ledningen 236. Reléet RY8 vil virke til å åpne de vanligvis lukkede kontakter RY8-1. Når kontaktene RY8-1 åpner, vil maskinen stoppe og fastklemmingslampen 186 vil lyse for å indikere at det foreligger en papirfastklemming.

Antar man at kopipapiret 57 når og åpner bryteren 73»vil reléet RY8 ikke virke og resten av kopipapirets 57 bevegelse overvåkes da av synkronisatoren TM-4»reléet RY-7 og bryteren 86. Det er anordnet to synkronisatorer slik at synkronisatoren TM-3 kan begynne å synkronisere et andre kopiark mens TM-4 overvåker fremføringen av et første kopiark under dettes fortsatte bevegelse gjennom maskinen. Under normale betingelser vil kopipapiret 57 åpne bryteren 73, TM-3 kobler ut, reléet RY-7 tilføres strøm og synkronisatoren stilles inn.på utgangspunktet. Reléet RY-7 slår på synkronisatoren TM-4 som overvåker kopipapirets 57 gang gjennom brennestasjonen 76. Når kopipapiret 57 går ut av maskinen, vil det åpne den normalt lukkede bryter 86. Synkronisatoren TM-4 er drivforbundet for å koble ut reléet RY-8 på lignende måte som synkronisatoren TM-3. Dersom bryteren 86 forblir åpen når TM-4 kobler ut, vil reléet RY-8 virke til å stoppe maskinen som beskrevet ovenfor.

Den fotofølsomme bane 27 går forbi overføringsorarådet 62. Etter overføringen vil bare en liten del av tonerpartiklene forbli på den fotofølsomme bane 27* Enhver rest av det tonede bilde går forbi utviskercoronaen 35♦ Denne corona fordeler den ladning som måtte være igjen på den fotofølsomme bane 27»og letter rensingen og fjerningen av tonerpartikler fra banen. Den fotofølsomme bane 27 går forbi en rensebørste 37*Denne dreier seg i motsatt retning i forhold til banens 27 bevegelse. Børsten 37 børster av tonerrester, idet det samtidig tilveiebringes en sugevirkning i passasjen 38»slik at tonerpartikler trekkes inn i ledningen 4° og går til beholderen 88. Rensebørsten 37 virker mot banen 27 som understøttes av platen 3&« War børsten 37 roterer, vil tonerpartiklene tendere til å hefte seg til børste-busten. Etter rensestasjonen, trekkes den fotofølsomme bane 27 gjennom gapet mellom drivrullen 41°g trykkrullen 42 i modulen 156 og vikles opp på oppviklingsrullen 26.

Dersom et annet originaldokument mates inn mellom rullene 11,12 like etter en første original, vil koblingen CL-1 og CL-2 ikke frigjøres. Det må foreligge en forsinkelse på ca.

30 millisekunder mellom avfølingen av bryteren 20 av henholdsvis det ene dokuments bakre kant og det andre dokuments fremre kant, for at koblingen CL-2 skal kunne koble ut og muliggjøre fremstilling av suksessive kopier. ,

Når maskinen er innstilt på flere kopier, vil så snart

et dokument mates inn mellom rullene 11, 12, bryteren 20 lukkes og tilføres strøm til SOL-1, som beveger kammen 192 tilbake en stilling for hver kopie som fremstilles, slik at kammen etterhvert går tilbake til enkeltkopi-stillingen. Kammen 192 og SOL-1 samvirker for å låse reléet RY-1 og solenoiden SOL-2. Originaldokumentet går ut fra rullene 13 og 14 og inn mellom rullene 14 og 187, fortsetter mellom de nedre cg øvre papirføringer 188 og 189 og inn mellom' rullene 12 og 190, slik at dokumentet altså beveger seg t en sløyfe, slik at dets fremre kant igjen kan påvirke bryteren 20. Vendesystemet for originaldokumentet er gitt en bevegelsesstrekning på litt over 35 cm som er den største lengden for de originaler som skal kopieres i maskinen. Hver gang bryteren 20 påvirkes, vil solenoiden SOL-1 bevirke at kammen eller tannstangen 192 går et trinn tilbake mot enkeltskopi-stillingen. Når fremstillingen av den siste kopi innledes, vil stangen 192 gå tilbake til enkelt-kopl-stUlingen når den fremre kanten til originaldokumentet av-føles og solenoiden SOL-1 virker for siste gang. Låsekretsen for reléet RY-1 brytes og solenoiden SOL-2 mister strømmen og bevirker oppløfting av vendeføringen 186 før originaldokumentet når rullene 14 og 16 i transportseksjonen 201. Under fremstillingen av den siste kopi, vil maskinen virke på samme måte som under fremstilling av en enkelt kopi.

Originaldokumentets bakre kant bestemmer når de forskjellige elementer i maskinen skal slås av eller stoppe. Synkronisatorene TM-1 og TM-2 i fig. JB styrer avslutaingen av de ulike funksjoner på et bestemt tidspunkt etter at originaldokumentets bakre kant har gått forbi fingeren 19 på bryteren 20. Synkronisatoren TM-1 kobler ut lenge nok for at den bakre kanten til det eksponerte avsnitt av den fotofølsomme bane beveger seg helt forbi rensebørsten 37 i fig»!• War synkronisatoren TM-1 kobler ut, vil reléet RY3 falle ut og derved deaktiveres bevegelsen av den fotofølsomme bane. Likeledes faller coronaene ut. Også eksponeringslampene, rense-undertrykket, rensebørsten, fremkallingssystemet og det påtrykte potensial i fremkallingssystemet vil kobles ut og synkronisatoren TM-1 stiller seg inn pånytt. Synkronisatoren TM-2 vil imidlertid fortsette å virke. Man må sørge for tilstrekkelig tid for kopipapiret til å kunne gå ut mellom rullene 84 og 85 i fig. 1 før synkronisatoren kobler ut. Når synkronisatoren til slutt kobler ut, vil reléet RY4 falle ut, brenneren bringes tilbake til sin ventetempecatur og motoren 78 slås av og synkronisatoren TM-2 stilles tilbake.

Dersom nok et originaldokument mates inn i maskinen før synkronisatoren TM-2 har koblet ut, eller hvis et nytt originaldokument mates inn i maskinen Bør synkronisatoren TM-1 har koblet ut, vil bryteren 20 lukke igjen og reléet RY2 får strøm. Når reléet RY2 således slår inn, vil kontaktene RY2-3 og RY2-4 åpne og synkronisatorene TM-1, TM-2 vil slutte å virke og stiller seg inn pånytt. De ulike funksjoner som styres av reléene RY3 og RY4

vil fortsette å virke eller startes pånytt.

Den fotofølsomme modul 156 er fist i fig. 5, 6 og 7. Bevegelsesstrekningen til banen 27 er best vist i fig. 6. Når banen 27 forlater rullen 25,går den først mellom en rulle 28 og en jordet rulle 29. Den førstnevnte er tilkoblet en bremse £49*'" fig. 5°g 7»slik at banen får en lett strekkpåkjenning når den beveger seg i retning forover. Banen går mellom de to coronaene 30 og over den jordede plate 31- Coronaskjoldet i modulen er jordet i hver ende som vist i fig. 5°6?• Banen eksponeres når den passerer platen 31* Nar banen går videre over den jordede rulle 32»vil fremkallingsseksjonen tilføre toner til de ladede områder.

Det er når banen passerer over den jordede rulle 33»med kopiarkets 57 fremre kant synkronsiert med den fremre kant av banens eksponerte avsnitt, at coronaen 34 styrer overføringen av toner fra banen 27 til kopipapiret. Banen 27 går så forbi utviskingscoronaen 35»idet den ligger an mot den jordede plate 36. Rensebørsten (ikke vist i fig. 6) vil så børste av toner som måtte være igjen på banen 27» Til slutt beveger banen seg mellom trykkrullen 42 og drivrullen 41 på sin vei mot oppviklingsrullen 26. Samtlige ruller i modulen er av metall, med unntagelse av rullene 28, 41°g 42 som er belagt med gummi.

I kopimaskiner er det ønskelig at eksponeringslampene og det fotofølsomme materiale sampasses i den forstand at det foto- følsomme materiale har maksimal respons til den strålingsfrekvens som den spesielle lampe har. Det er velkjent teknikk hvilke lamper som arbeider best sammen med hvilke fotofølsomme materialer, og hvordan man kan utforme slike magerialer for å få maksimal respons til en spesiell bølgelengde. I utførelseseksemplet sender eksponeringslampene 18 ut et blågrønt fluoriserende lys og er av en type som markedsføres under betegnelsen General Electric type nr. FA-I8T8/MGB/539O. Substratet, som danner grunnlaget for det fotoledende belegg, er et i handelen tilgjengelig ledende papir-grunnmateriale så som f.eks. "Electrofax Plate Stock" med en midlere ledningskarakteristikk ved normale omgivende RH og temperatur bet inge ls er. Det elektrofotografiske belegg kan eksempelvis bestå av:

Som kjent er sinkoksyd-pulveret dispergert i E-028 harpikset. Toluen-solventen kreves under.fremstilling for blanding av de to komponenter. Metanol-solventen er nødvendig for å løse opp ^arvestoffet. Farvestoffet er det element som styrer repro-duksjons element ets respons til den spesielle bølgelengde som sendes ut av lampene. Etter at blandingen er lagt på papirgrunnmaterialet, vil solventene fordampe. Fordelaktig ligger vekten av det foto-følsomme belegg for området 4°~50 g/n^. Et slikt belegg vil, når det beveges forbi 6 kilovolt-coronaene 3° mec* en hastighet på 87 mm/sek. ha en ladningsakseptanse på ^ 00 volt når det ikke foreligger noe lys. Etter eksponering av en frisk bane under vanlige driftsbetingelser, vil restladningen være 4° volt. Restladningen er utilstrekkelig for tiltrekking av toner når banen går gjennom fremkallingssystemet. Selvom restladningen øker ettersom banen kontinuerlig lades og eksponeres, dvs. etter hvert som banen blir optisk utmattet, kan om nødvendig, som beskrevet foran, et økende negativt potensial påtrykkes den magnetiske børste for å kompensere for dette.

Den strekning som den fotofølsomme bane beveger seg langs er av betydning. Dersom de to rullene var anordnet langt fra hverandre, med banen forløpende i en hovedsakelig horisontal retning forbi horisontalt anordnede kopitrinn i hovedseksjonen, ville det ikke være mulig å gjøre modulen 156 kompakt. I en virkelig maskin utført i samsvar med foreliggende oppfinnelse er avstanden mellom aksene til forrådsrull og oppviklingsrull bare 10,6 cm. Med en banelengde på 45 meter viklet på de to ruller med en rullediameter varierende mellom 8,7 og 2,5 cm ettersom banen overtres frem og tilbake, og forutsatt at manen 27 beveger seg i en rett linje fra en rull til den andre, vil bevegelsesstrekning være altfor kort til at man skulle kunne utføre samtlige kopieringstrinn. Dette er grunnen til at strekningen mellom de to rullene er utformet slik at man kan få plass til samtlige kopieringstrinn, uten at man derved i vesentlig grad øker totaldimensjonene til den fotofølsomme modul.

Mellom forrådsrull og oppviklingsrull kan det trekkes forskjellige tangenter, hvis lengder nødvei digvis vil variere ettersom banen 27 overføres fra en rull til en annen. Dersom banen 27 skulle bevege seg langs en hovedsakelig rett linje mellom de to ruller, ville den bevege seg langs en av disse tangenter og samtlige kopieringstrinn ville derfor måtte utføres langs en strekning som er lik den korteste tangentlinje. Ser man på fig. 6 tør der klart gå frem at den virkelige bevegelsesstrekning, langs hvilken kopieringstrinnene utføres, er betydelig lengere enn den korteste tangentlinje mellom de to ruller. Den virkelige strekning går ifra toppen av coronaene i fig. 6, ned forbi rullen 33°g°PP forbi den jordede platen 36»hvor den avsluttende rensing av banen skjer. Denne bevegelsesstrekning er minst tre ganger lenger enn den viste tangentlinje som kan trekkes mellom forrådsrull og oppviklingsrull. Strekningen er i det viste utførelseseksempel omtrent fem ganger så lang. Ben minste tangentlinje er ca* 5 cm, og strekningen forbi kopleringstrinnone er ca. 25 em. Den relativt lange strekning oppnås ved at banen 27 beveger seg ned i en hovedsakelig vertikal retning på den siden av forrådsrullen som ligger lengst fra oppviklingsrullen, og deretter bringes banen til å bevege seg oppover under forrådsrullen og mot oppviklingsrullen. Dette gjelder ikke bare en relativt lang strekning innenfor begrens-ningene til en relativt liten modul, men den skarpe vinkel hvormed banen beveger seg over rullen 33 QT fordelaktig i og for seg.

Mår banen beveger seg over en vinkel som overskrider 45° i toner-Qverføringsområdet, vil man ha små vanskeligheter sed hensyn til

å sikre at kopiarket adskiller seg fra den fotofølsomme bane etter toneroverføringen.

En annen måte for å beskrive den totale bevegelsesstrekning for banen er å se på de virkelige vlnkelendringer i bevegelsesstrekningen. Banen beveger seg først hovedsakelig nedover forbi lade-^ksponerlngs- og toner-påføringsstasjonene. Plottes denne bevegelsesstrekning i et X-Y koordinatsystem, vil dett©svare til en vinkel på 270°. Banen beveger seg så gjennom en vinkel på ca. 135°»en vinkel på ca. 45° i den andre kvadrant, forbi utviskings- og rensestasjonene. Den totale<y>inkelendring er således ca. 135° under banens bevegelse forbi de ulike kopieringstrinn. I samsvar med de prinsipper som ligger til grunn for oppfinnelsen kan man oppnå en kompakt modul dersom den fotoføl-somme bane endrer sin retning mer enn 110° under sin bevegelse mellom to ruller og forbi de ulike kopieringstrinn.

En annen måte å beskrive hvordan man kan få en kompakt utførelse av modulen 156»er å se på den gjennomsnittsvinkel som banen danner med en linje som trekkes mellom rullaksene ettersom banen beveger seg forbi de ulike kopieringstrinn. Det er ikke mulig å ha en i hovedsaken rett horisontal bevegelsesretning for banen 2? dersom samtlige kopieringstrinn skal kunne utføres langs en kort strekning. Dette er grunnen til at åe enkelte funksjoner utføres langs en bevegelsesstrekning som for største delen danner en stor vinkel eied linjen mellom rullaksene. Gjennorasnittsvinkelen for banen sed en linje trukket jaellots rullaksene er et godt iaål for modulens kompakthet* fordi når gjennomsnittsvinkelen $ker, vil det være klart at mer og mer av bevegelsesstrekningen avviker fra den nevnte linje mellom rullaksene. Den eneste måte som man kan klemme inn samtlige kopieringstrinn på når de to rullene ligger tett inntil hverandre, er å sørge for at "en vesentlig del av bevegelsesstrekningen befinner seg vekk fra den linje som man kan trekke mellom rulleaksene.

Gjennomsnittsvinkelen kan man lett beregne fordi så godt som samtlige delstrekninger består av rettlinjede segmenter, og det vil ikke være vnskelig i utførelseseksemplet eller i en annen utførelse å beregne gjennoarsnittsvinkelen som selv en krummet strekning danner med en rett linje. Man oppnår en kompakt modul når gjennomsnittsvinkelen er over 45°« i utførelseseksemplet er gjennorasnittsvinkelen over 55°

Fig. 6 viser også et annet vesentlig trekk. I fig. 2 går det frem at kjeden 139 går over kjedehjulene 132 og 135, idet disse to kjedehjul har samme størrelse. Aksen til kjedehjulet 132 faller sammen med aksen til drivrullen 41 i fig» 6» mens aksen til drivhjulet 135 faller sammen med aksen til forrådsrullen.

Som følge herav vil drivrullen 41 og forrådsrullen bevege seg med samme vinkelhastighet når banen 27 beveger seg i de to respektive retninger. Hastigheten til banen i retning fremover vil imidlertid være en funksjon av diameteren til rullen 41»mens ha stigheten til banen i den andre retningen vil være en funksjoneav diameteren til forrådsrullen, slik at hastigheten således vil øke vesentlig under tilbakespolingen, da jo forrådsrullen øker i diameter. Det er særlig under den med høy hastighet foregående tilbakespoling at det er viktig å hindre skjevstillinger av banen 27. Dersom banen beveger seg sideveis under sin bevegelse i lengderetningen, vil kantene kunne frynses opp med tilhørende kortere levetid for banen.

For å hindre skjevstilling av banen er det anordnet kantføringer langs hele bevegelsesstrekningen til banen. Disse kantføringer er av to grunntyper. For det første vil en sideveis bevegelse av banen når banen beveger seg over de ulike ruller eller på forråds- og oppviklingsrullene, hindres av flenser på rullene og rullespolene. I fig. 6 styres banekantene ikke bare når de går langs flensene på forrådsrullen og oppfiklingsrullen, men styres også av flenser på rullene 29»32°g 33* I fig» 6 er banen 27 vist opptrukket med tykk og tynn strek. Den tykke strek representerer de strekninger hvor det forefinnes kantføringer.

Den andre type kantføring - langs strekninger hvor det ikke er noen ruller - består av braketter med L-formet tverrsnitt festet til sideplatene i modulen 156. En typisk brakett er vist i fig. 6 og 7 og betegnet med323. Som det går frem av fig. 6 vil det L-formede tverrsnitt danne en hylle for baksiden av banen, og en sideføring som ligger an mot banekanten. På sidene til platen 36 er det også (ikke vist i fig. 6) anordnet kantføringer som svarer til føringene 323* D®n nominelle bredden til banen 27 i utførelseseksemplet er 30 cm* Motliggende kantføringer,innbefattende både flensene på rullene og brakettene, er plassert med inn-byrdes avstand mellom 30 cm og 30.O8 cm og føringene er polert slik at man får minst mulig slitasje på banekantene. De ulike ruller bør naturligvis ha så liten konisitet som mulig for derved å minimalisere enhver tendens for platen til å løpe skjevt.

Som det vil gå frem av fig. 6, når man særlig ser på den totale lengde av den tykke strek i forhold til den tynne strek som danner bevegelsesstrekningen til banen 27» er kantføringene anordnet langs en relativt stor del av banens 27 totale bevegelsesstrekning. Den nøyaktige mengde av kantstyring som er nødvendig vil variere med størrelsen til forråds- og.oppviklingsrullene, fordi lengden av den strekning som ligger langs flensene på de to rullene vil variere med oppvikling og avspoling. Uavhengig av hvor meget av banen som er viklet opp på rullene, vil man ha kant-fØring langs i det minste 70$ av den totale bevegelsesstrekning for den fotofølsomme bane mellom forrådsrull og oppviklingsrull.

Fig. 5 viser de tre bryterne 222 som innbefatter to kontaktpar 223 og 224 som vist i fig. 3C. De ulike brytere styres ved hjelp av en finger 140a i fig. 7»hvilken finger ligger an mot oppviklingsrullen. Denne finger strekker seg ut fra en blokk 140b som er montert på akselen 140c. Akselen-.-avsluttes i en blokk 144

i fig. 5, hvorfra fingeren 144a strekker seg. Som omtalt i forbindelse med fig. 3C vil bryteren 224 virke når nok av banen 27

er igjen på forrådsrullen til å tillate ni kopier å fremstilles. Bryteren 222 virker når det ikke skal skje noen ytterligere kopiering før tilbakespoling, og bryteren 223 virker ved slutten av tilbakespolingen, etter at banen er helt spolt tilbake på forrådsrullen. Selvom fingeren 140a kunne ligge an mot forrådsrullen,

i

hvis den gjorde det ville den kunne ødelegge den fotofølsomme flate, foretrekkes det å ha fingeren i anlegg mot baksiden av banen 27 på oppviklingsrullen.

Mår forrådsrullen er brukt opp og aksen til forrådsrullen stemmer overens med aksen til hylsen 194°g koblingen CL-5 (ikke vist) vil fingeren 144a dreie seg med urviseren. Den første bryteren som betjenes er bryteren 224»for å indikere at etter ytterligere ni av de største kopier, må banen spoles tilbake.

Som beskrevet foran er det etter at bryteren 224 bar slått inn at en tilbakespoling automatisk startes dersom systemet arbeider med fremstilling av flere kopier, eller dersom hovedbryteren 179 er slått av. Etter at banen 27 er helt oppbrukt og fingeren 144a har dreiet seg litt lenger med urviseren,til bryteren 222 betjenes for styring av en tilbakespoling. Under banens 27 tilbakespoling på forrådsrullen, vil fingeren 144a dreie seg mot urviseren.

Etter at banen er helt spolt tilbake og fingeren 144a ligger an mot bryteren 223»vil denne bryter betjenes for å stoppe tilbakespolingen og plassere maskinen i en tilsfeand for fremstilling av flere kopier.

Fig. 8A og 8B viser hvordan driften av banen 27 i modulen 156 styres. Under henvisning til fig. 1 og 6 vil man erindre at drivrullen 41 * modulen kontinuerlig dreier mot baksiden av banen 27»men at banen bare beveger seg når trykkrullen 42 beveges opp mot den sinkoksyd-belagte flate på banen 27» Hver av fig. 88 og 8B viser elementene i hovedseksjonen som styrer bevegelsen av rullen 42 mot og fra banen 27. Rullen 41 er i fig.

8A og 8B vist med stiplede linjer, idet denne rull ikke utgjør noen del av hovedseksjonen og det bare er hovedseksjonen som er vist I figurene.

Som vist i fig. 8B er sleiden 43 festet til akselen

2l8 som kan bevege seg litt i aksialretningen gjennom en åpning for dette formål i braketten 217»Braketten er festet på siden av hovedseksjonen. Samtlige deler vistri fig. 8A og 8B er dupli-sert på begge sider av hovedseksjonen, med unntagelse av solenoiden SOL-3 og armen 158 som bare er montert på den ene éiden. Fjæren 45 presser sleiden 43 vekk fra braketten 217 og presser trykkrullen 42 til samvirke med drivrullen 41» Et elliptisk utformet utskåret parti 43a i sleiden samvirker med en stasjonær

tapp 2l6 som går gjennom den utskårede åpning. Derved holdes sleiden 43 i flukt med aksen til akselen 218, samtidig som det tillates en liten bevegelse av sleiden mellom den banebevegende stilling i fig. 8a og den ikke-banebevegende stilling i fig. 8B.

Sleiden 43 innbefatter en andre utskjæring 43° som innbefatter et krummet avsnitt og et rett avsnitt. En ende av en kamstang 44 er plassert inne i denne åpning. Kammen går gjennom åpningen og er festet til armen 158. Armens andre ende er forbundet med stempelstangen til solenoiden SOL-3 og med fjæren 159-Kamstangen 44 strekker seg fra en maskinside til den andre slik

at begge sleider 43 kobles sammen. På denne måten kan sole&oiden SOL-3 styre bevegelsen av begge.sleider.

Når solenoiden ikke er strømførende, vil fjæren 159 trekke armen 158 med urviseren som vist i fig. 8B. Medkaramen 44 dreiet litt som vist, vil en av dens hjørner presse det plane avsnitt av åpningen 43° nedover mot braketten 217. Sleiden 43 vil således bevege seg mot braketten og trekke trykkrullen 42 fra drivrullen 41- Fjæren 159 er sterkere enn fjæren 45»slik at når solenoiden er strømløs, vil armen 158 innta den stilling som er vist i fig. 8B, og den fotofølsomme bane 27 beveges da ikke.

Når solenoiden tilføres strøm som fig. 8A viser, vil armen 153 trekkes mot urviseren og mot kraften til fjæren 159»Kammen 44 inntar da den stilling som er vist, i hvilken stilling sleiden 43 ^an skyves oppover av fjæren 45»helt til det plane avsnitt i åpningen 43° ligger an mot den plane kanten på kammen 44*

I et slikt tilfelle vil trykkrullen 42 ligge an mot den fotoføl-somme bane og trykke den mot drivrullen 4^»°g banen vil da bevege seg fremover, under påvirkning av drivrullen. Braketten 217 er forsynt med reguleringsskruer slik at den kan stilles inn riktig, dvs. slik at når solenoiden er strømførende vil rullene trykke banen mellom seg, når solenoiden er strømløs vil rullene være fjernet fra hverandre.

Fremkallingssystemet i kopimaskinen tilfører toner til den eksponerte bane og bringer frem ny toner ettersom denne brukes opp under fremstilling av kopier. Av fig. 1 går det frem at fremkallingssystemet 320 er anordnet i maskinen under lys-strålen 22. Et perspektivriss av fremkallingssystemet er vist i fig. 9* Hele systemet er montert på en grunnplate 4°7 som innbe fatter en føringskant 409 på sin bunnflate. Hele fremkallingssystemet kan gli inn og ut av maskinen på en bæreplate QOQ (fig. 11), i hovedseksjonen, hvilken bæreplate innbefatter et spor for føringsryggen 409* på grunnplaten 4°7©r dQt montert et tonerforråd 361 og et hus 36O, idet en magnetisk børste 363 er dreibart opplagret i huset 360.

Fremkallingssystemet virker på følgende måte, under særlig henvisning til fig. 11 som viser et snitt gjennom huset 360. I huset er det et reservbir av toner 362. Dette reservoir fylles med overføringstoner 362 fra et forråd 361 i fig. 9. Periodisk dreies en aksel 53 22,5° og vingene 53a beveges i trinn. Langs bunnen avBeservoaret 366 er det en spalte 366a og vingene 53a strekker seg langs akselen 53»£ra den ene husenden til den andre. Med hver trinnbevegelse av akselen 53 vil toner som holdes mellom to hosliggende vinger 53a falle ut gjennom spalten 366a og ned 1 bunnområdet 50*

Et par aksler 51 dreier seg kontinuerlig i fremkallingssystemet, i de retninger som er vist i fig. 11. Rundt hver av disse aksler er det en blandeskrue 51a, se særlig fig. 13. De to aksler 51 dreier seg i motsatte^retninger. Den ene av skruene 51a beveger blandingen mot maskinens bakside og den andre skruen beveger blandingen mot maskinens frontside. Resultatet av dette er at man får en kjernende virkning som gir en fullstendig blanding av tonerpartiklene og de magnetiske bærepartikler.

Metallsylinderen 36 3 dreier seg i den vist retning i fig. il. Inne i sylinderen er det en stasjonær magnet 370 som er polet i horisontalretningen for tilveiebringelse av et magnetfelt som er sterkest i den delen av sylinderen 363 som t:*-l enhver tid ligger nærmest den fotofølsomme bane 27» Tonerblandingen plukkes opp i bunnen av sylinderen 36$ og dreier seg med sylinderen i den retning som er vist i fig. 11, dvs. med urviseren. På i og for seg kjent måte er ytterflaten til sylinderen 353 forsynt med små forhøyninger slik at den får et stort overflateareal for opp-plukking av tonerblandingen. En typisk tykkelse for tonerblandingen under denne opplukking er ca. 1,5 nron En avstryker 55 reduserer tykkelsen av blandingen på sylinderen, på i og for seg kjent måte. Mår blandingen roterer med sylinderen 3&3°&beveger seg inn i området til det sterke magnetfeltet, vil de magnetiske partikler innrette seg etter feltet og strekke seg direkte ut ifra sylinderen, omtrent perpendikulært på banen 27. Det er magnetfeltet som i virkeligheten danner et belegg av magnetmateriale mettet med tonerpartikler. Når belegget gnis mot banen 27, vil tonerpartiklene tiltrekkes av og overføres til de ladede områder, på banen. Under en fortsatt dreiebevegelse av sylinderen med urviseren, vil magnetfeltet svekkes og når magnetpartiklene på sylinderen passerer den øverste stilling, vil de falle ned igjen i tonerblandingen.

Ved Innstilling av maskinen er det viktig at man får

en riktig stilling av sylinderen 363 i forhold til banen 27.

For dette formål er det anordnet en mekanisme som tjener til å bevege hele fremkallingssystemet noen millimeter i horisontal retning. I fig. 11 er bæreplaten $0$ vist med utskårne partier 408 b på sidene. Gjennom disse utskårne partier går det tapper 410 som er festet til hovedseksjonsrammen. Ved å løsne tappene kan platen QOQ beveges fra venstre mot høyre i fig. 11. Bæreplaten 408 omfatter to vegger ^. O& a og 4°8c. En eksentrisk kam 412 er montert på en aksel J\ 1T mellom de to vegger. Akselen er fastmontert. Når kammen dreies litt, vil platen 408 bringes til å bevege seg i horisontalretningen. Ved hjelp av kaminnstillingen kan man oppnå en optimal stillingspassering av magnetsylinderen i forhold til banen 27.

Fig. 9, 11 og 12 viser best hvordan toner overføres fra et forråd 361 til et reservoar 366. Et rør forbinder forrådet 361 med reservoaret 366. Den øvre halvparten av røret er bort-skåret I området ved forrådet 361»En aksel 3°9 med en transport-skrue 369, strekker seg gjennom både forråd 361, røret 54 og reservoaret 366. De tonerpartiklene 362 i forrådet 361 således har åpen forbindelse med transportørskruen 3&9a» vil toner transporteres gjennom røret 54 og til reservoaret 366 når akselen 369 dreier seg. Røret 54 har en spalte 419 1 reservoaret, og som følge herav vil toner som transporteres gjennom røret 54»Sa ut gjennom spalten og inn i reservoaret.

Toner-utmålingssystemet er i fig. 9-11. Når solenoiden 3^7 tilføres strøm, vil akselen 53 dreie seg mot urviseren i fig.

10 og vingene 53a i fig. 11 vil bevege seg et skritt videre for utmåling av toner fra reservoaret 366 og ned i bunnen av fremkallingssystemet . Når solenoiden slår ut og armen 401 går tilbake til den stilling som er vist i fig. 10, vil akselen 53 ikke dreie seg som følge av anordningen av koblingen 4°2. Som vist i fig. 10 er de to ledningene til solenoiden 397 koblet til den logiske krets i hovedseksjonen ved hjelp av en ledning 359»slik at fremkallingssystemet kan tas helt løs fra hovedseksjonen om så ønskes.

Fig. 11, 14 og 15 viser monteringen av magneten på akselen 3&5. Magnetfeltet må være jevnt over hele sylinder-lengden for at man skal få skikkelig sverting av de ferdige kopier. En enkelt magnet kan monteres på akselen 3^5»m®n er* slik enkelt magnet vil da måtte ha. en lengde på mer enn 3° cra°g slike mag-neter er vanskelig tilgjengelige i handelen. Kortere magnet-lengder kan derfor med fordel benyttes, uten at dette går ut over kopikvali£eten. Som vist i fig. 11, 14 og 15 er en jernplate 371 festet til en plan flate på akselen 3^5* Fire magnetsegmenter 370 er montert på denne plate og en annen jernplate 372 er plassert over magnetene. De to plater 371 og372 eliminerer de falske felter som skyldes gapene i overgangene mellom magnetene, og resultatet er et felt med jevn tetthet over hele lengden av sylinderen.

Selvom sylinderen dreier seg, er akselen 3^5°S magnetene som er montert på den stasjonære. Fig. 14 og 15 viser hvordan akselen holdes stasjonær samtidig som sylinderen tillates å rotere. Akselens 365 høyre ende går ut gjennom et lager 405 i endeveggen 363a i den ledende sylinder 3&3>°g gar også. gjennom et hull i siden av huset 36$. Akselens 3^5 venstre ende har redusert diameter og går gjennom et aksialt spor i den ledende aksel 377« Den venstre enden til akselen 3^5 er fastgjort i en brakett 134 som på sin side er montert på fundamentet 4^7»

Akselen 377 dreier seg helt enkelt rundt akselen 365»som således forblir stasjonær. Som nevnt foran i forbindelse med fig. JB utvikles det et høyt likestrømspotensial i ledningen 289 for påtrykking av sylinderen 363. Potensialet tilføres ved hjelp av en bladfjær 289a. Den er fastgjort i hovedseksjonen og har kontakt med enden av akselen 3^5 når fremkallingssystemet er satt Inn i maskinen, se særlig fig. 14. Akselen 377°g sylinderen 3^3 er nødvendigvis fremstilt av ledende materiale slik at potensialet på bladfjæren 289a kan overføres til sylinderen. Resten av maskinen er isolert fra dette høye potensial, idet samtlige andre deler som har kontakt med bladfjæren 289a er enten laget av plast-materiale. Disse andre deler innbefatter tannhjul 111, brakett

134°g hus 3^0, alle i den høyre ende av akselen 3^5*

Driften for fremkallingssystemet er .fist i fig. 16.

Fra fig. 2 vil man erindre at drivkjeden 105 påvirker tannhjulet IO9 som er fastgjort til tannhjulet 110. Det sistnevnte tannhjul er i inngrep med tannhjulet 111 i fremkallingssystemet. Koblingen CL-6 kobler sammen akslene til tannhjulene 109 og 110, slik at tannhjulet 110 bare dreier seg når koblingen tilføres strøm. Koblingen CL-6 og tannhjulene 109 og 110 er montert på en brakett

i hovedseksjonen, se fig. 16. Tannhjulet 111 er montert på en aksel 377 som best vist i fig. 13 og 14. Det løse tannhjul 374 i fig. 16 er helt enkelt anordnet for å overføre bevegelse til tannhjulene 375a og 376* Sistnevnte tannhjul er montert på toner-transportskruen 3^9 i fig* 12 og tannhjulet 375a er montert på en av toner-blandeakslene 51 i fig* 13* Tannhjulet 375*>, som©r montert på den andre toner-blandeaksel 51»drives av tannhjulet 375a, som vist i fig. 16. Akslene 51, 369 og 377 dreier seg således bare når koblingen CL-6 tilføres strøm. Fremkallingssystemet virker bare når en kopi fremstilles og koblingen CL-6 får strøm fra systemlogikken.

Selvom hovedelementene i rensesystemet er vist I fig. 1, er hele systemet vist nærmere i fig. 17»slik at man kan få en bedre forståelse av de ulike elementer i dette systemet. Selvom børsten 37 i fig* 1 er vist synlig, vil den i virkeligheten være anordnet inne i et hus 435 i sa stor grad som mulig, slik at man hindrer at tonerpartikler som børstes fra den fotofølsomme bane tilsmusser hovedseksjonen i maskinen.

Børsten 37 dreier seg i den viste retning aår koblingen CL-3 får strøm som beskrevet foran. Børstebusten vil. når den beveger seg forbi banen 27»bevege seg i en retning motsatt bevegel-sesretningen til banen, slik at man får maksimal rensevirkning. Selvom det foreligger en tendens for partiklene til å hefte seg til børstebusten, vil partiklene kastes fri når busten bøyes under påvirkning av stangen 39* De partikler som faller ned i området 38 inne i huset 435 suges så inn i ledningen 40. En sirkulær plate 420 som ligger an mot toppen av børstebusten, hjelper til med å tilveiebringe et sterkt undertrykk i området 38» derved at børstens rene side avtettes.

Kanalen 40®** forbundet med kaåia&en 88 som fører til

en poseholder 43^ i samleposeenheten 440. Denne enhet 440 innbefatter en motor 87 (fig. 1 og 3^) som tilveiebringer et undertrykk inne i enheten 440» Som i en vanlig støvsuger trekkes luft gjennom kanalene 40°g 88 inn i samleposen, men fordi posen er fremstilt av porøst papir, vil luften kunne gå igjennom og ut av maskinen. Posen holder imidlertid igjen tonerpartikler som derved samles opp.

Kopipapirsystemet 600 i fig. 1 innbefatter et fundament 601. Dette er vist i fig. 18. Det er festet til bunnen av maskinens hovedseksjon som vist i fig. 1. Fundamentet er helt opptatt i hovedseksjonen, unntatt et håndtak som rager ut av maskinen. Et papirtrau 602,(se fig. 19)»er opplagret på fundamentet 601. Avhengig av håndtakets 66 stilling er papirtrauet enten festet til fundamentet, eller kan fjernes derfra slik at man kan sette inn en ny stabel av kopipgir i maskinen. Platen 256,

se fig. 20, er plassert i papirtrauet, og stabelen av kopipapir hviler på platen 256. Fig. 21 viser papirtrauet i operativ stilling på fundamentet, og viser også hvordan materuller 59 ligger an mot det øverste arket i kopipapirstabelen.

Fundamentet 601 i fig. 18 innbefatter en bunnplate 444 med to sidevegger. Papirtrauet 602 glir langs den horisontale føringsflate 4^5 når papirtrauet 602 beveger seg inn og ut av maskinen. Vertikale føringsplater 464 hindrer papirtrauet 602 i å bevege seg sideveis i maskinen. Papirtro.uets 602 bakre ende er festet til fundamentet 601 ved hjelp av et par fjærnedholdere 457 som samvirker med de bakre kantene til bæreflaten 4&5 (fig.21).

Armen 263 er opplagret ved 265 og kan med håndtaket 66 beveges mellom den i fig. 18 viste arbeidsstilling og en fyllestilling. Når håndtaket 66 beveges mot høyre i fig. 18, kan papirtrauet 602 således trekkes ut og fylles med papir. Når armen 263 beveges til fyllestilling, vil en tapp 264 gå forbi en vinkeldel av braketten 466 og muliggjør derved at papirtrauet kan trekkes ut ved å trekke i håndtaket 454* Etter at papirtrauet er satt på plass i maskinen igjen, beveges armen 263 til arbeids-stillingen som er vist med strekpunkterte linjer i fig. 19*

Under dette vil tappen 264 ligge an mot et plant avsnitt av braketten 466 og bevirker en bevegelse av braketten 466 og papirtrauet i retning forover helt til papirtrauet er skjøvet helt inn i maskinen.

Fundamentet 601 innbefatter to løfteplater 447 som presser kopipapirstabelen oppover, slik at det øvre arket kan påvirkes av drivrullen©''59* Hver plate er festet til en stang

446 som er montert for dreining om sin akse. De to stenger ender i en ende ved respektive ledd 298. En strammegjær 271 er innkoblet mellom leddet 299 og braketten 4&4a. Fjæren bevirker en dreining av leddene 298 i en retning som medfører at de to løfteplater 447 beveger seg oppover.

Når håndtaket 66 beveges til fyllestillingen, vil platene 447 dreie seg nedover og ut av bévegelsesveien til papirtrauet 602, slik at trauet kan fjernes fra fundamentet. En ledning 269 er festet i den ene enden til den bakre løfteplate 447»som vist med henvisningstallet 45°• War armen er i arbeidsstilling vil ledningen 269 være slakk. Når håndtaket 66 imidlertid beveges til fyllestillingen, vil ledningen 269 strammes og vil trekke ned den bakre løfteplate 447* Det leddarrangement mellom de to løfteplater bevirker en samtidig nedtrekking av den fremre løfteplate. Når begge løfteplater er ute av veien,kan papirtrauet fritt bevege seg inn og ut av maskinen.

I bunnen av papirtrauet er det som vist i fig. 19» to utskårne partier 459»hvorigjennom de øvre kantene til løfte-platene 447 strekker seg for derved å styre løftingen av stabelen av kopipapir 57. Platen 256 i fig. 20 og 21 er plassert ved bunnen av papirtrauet for bæring av kopipapirstabelen, og løfte-platene skyver oppover mot platen 256.

Papirtrauet er beregnet til bruk for to hovedstør-relser av papir, vanlig A4-format og en lengere versjon, med samme bredde som Å4-format, men med en papirlengde på 35*5cm. Når A4-størrelsen benyttes, plasseres stopp-platen 453 i fig»21 i føringsspalter 461 i fig. 19»og ligger an mot de bakre kantene til kopipapiret. Når den større papirdimensjon benyttes, plasseres platen 453 inne i føringsspaltene 462.

Konvensjonelle papirskillefIngre 96 er svingbart opplagret ved 468 på papirtrauets sider 452. Som i og for seg kjent tjener disse skillefingrene til å styre matingen av ett og ett ark fra stabelen. Når det øvre ark beveges forover, vil skillefingrene hindre arkets fremre kant i å bevege seg forbi dem, og derved krummes papiret oppover* Når dette skjer, vil sidekantene til arket gli innover og det er bare topparket som således kommer seg løs og fortsetter sin bevegelse over kanten 455 og inn i spalten mellom papirmaterullene 60 og 6l i fig. 1.

Som nevnt foran er raaterullene 59 dreibart anordnet på akselen 67 og kan dreie seg et tidsintervall som er kortere enn varigheten av kopisyklusen, men tilstrekkelig til å tillate rullene 60 og 6l å ta over transporten av kopipapiret. Koblingen CL-1 som sfryrer dreiningen av akselen 67, kobler ut før topparket beveger seg forbi materullene 59* Enveis-koblingen 258 i fig* 21 er anordnet for å koble akselen 67 til materullene 59æ Nar akselen 67 stopper sin dreiebevegelse og kopipapirarket trekkes forbi rullene 59»vil disse ruller dreie seg fritt på akselen 67»styrtav enveis-koblingene. Disse koblinger tjener til å koble akselen 67 til drivrullene bare når akselen dreier seg for styring av transporten av kopipapiret.

Som vist i fig.21 er det i hovedseksjonen anordnet en bryter 322 slik anordnet at dens finger 322a ligger direkte over en åpning 256a i platen 256 i fig. 20. Så lenge det forefinnes kopipapir i trauet, vil de kontakter som kontrolleres av bryteren 322 være åpne og lampen 184 i fig. 3&<y>il være mørk. Kontaktene er tilknyttet den logiske krets over ledningene 322 i fig. 21. Så snart det siste kopipapirark er brukt opp, vil fingeren 322a falle ned i åpningen 256a, bryterkontaktene lukker seg og lampen 184 lyser og informerer operatøren om at det er nødvendig å fylle kopipapirtrauet med papir.

Claims

Elektrofotokopimaskin med en hovedseksjon og hvor det benyttes en fotofølsom bane, karakterisert ved en fotofølsom modul-enhet som inneholder den fotofølsomme bane,

hvilken modul-enhet kan settes inn i og tas ut gjennom en to|>pdel av den nevnte hovedseksjon.
2. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 1, karakterisert ved at den fotofølsomme modul-enhet innbefatter en forrådsrull og en oppviklingsrull, idet hver av disse ruller er montert på respektive akser i modulen, med den fotofølsomme bane mellom dem, hvilken bane har en lengde som er vesentlig større enn lengden til et dokument som skal kopieres.
3. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 2, karakterisert ved at den fotofølsomme modul-enhet videre innbefatter en kontinuerlig virkende drivrulle-anordning for anlegg mot den fotofølsomme bane, og at hovedseksjonen videre innbefatter en frirulle-anordning som vanligvis er ute av samvirke med den foto-følsomme bane, og en anordning for bevegelse av den nevnte frirulle-anordning til samvirke med den fotofølsomme bane og pressing av den fotofølsomme bane mot drivrulle-anordningen, slik at den fotofølsomme bane beveges som følge av at den nevnte frirulle-anordning trykker mot den nevnte drivrulle-anordning for bevegelse av den fotofølsomme bane i en første retning.
4« Elektrofotokopimaskin ifølge krav 3, karakterisert ved en anordning for styring av bevegelsen til den fotofølsomme bane i den nevnte modul-enhet mellom de nevnte ruller,

forbi elektrofotokopi-anordningen for lading, eksponering, toning,

toningsoverføring til kopipapiret, og rensing.
5. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 4»karakterisert ved at styreanordningen bevirker en bevegelse av den fotofølsomme bane i den nevnte første retning fra forrådsrullen og til oppvikllngsrullen under hver kopisyklus og en retning motsatt den nevnte første retning, dvs. fra oppviklingsrullen og til for rådsrullen, for en tilbakespoling av den fotofølsomme bane på forrådsrullen .
6. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 5»karakterisert ved at avsnitt av den fotofølsomme bane kan beveges i den nevnte første retning under suksessive kopisykluser og at hovedsaklig hele den nevnte fotofølsomme bane beveges kontinuerlig i den nevnte motsatte retning når den Ibtofølsomme bane spoles tilbake på forrådsrullen.
7. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 6, karakterisert ved at den fotofølsomme bane spoles tilbake med en hastighet som er større enn i den nevnte første retning.
8. Elektrofotokopimaskin^ ifølge krav 5, karakterisert ved en anordning for telling av antall ganger den fotofølsomme bane er spolt tilbake.
9. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 5»karakterisert ved at forråds- og oppviklingsrullene er anordnet parallelt med hverandre i modulen, og ved at den fotofølsomme bane beveges langs en strekning som i hovedsaken er rettet nedover på den side av forrådsrullen som ligger lengst fra oppviklingsrullen, under forrådsrullen og oppover mot oppviklingsrullen.
10. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 9»karakterisert ved at den oppoverrettede bevegelsesstrekning er mellom forråds- og oppviklingsrullene.
11. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 10, karakterisert ved at ladings-, eksponerings- og tonings-stasjoner befinner seg langs den nedoverrettede del av den nevnte bevegelsesstrekning for den fotofølsomme bane, at toneroverføringsstasjonen er langs den del av bevegelsesstrekningen som er under forrådsrullen, og at rensestasjonen er langs den oppoverrettede del av bevegelsesstrekningen .
12. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 11, karakterisert ved at den fotofølsomme^bane beveges forbi de nevnte elektrofotokopistasjoner med en gjennomsnittsvinkel i forhold til en linje mellom aksene til de nevnte ruller som er lik eller større enn 45°» idet hver vinkel som brukes for beregning av gjennomsnittet er den minste av to vinkler som korresponderende bevegelsesstreknings-segment danner med den nevnte linje.
13- Elektrofotokopimaskin ifølge krav 12, karakterisert ved at lengden av bevegelsesstrekningen for den foto-følsomme bane forbi alle de nevnte elektrofotokopi-stasjoner er i det minstB tre ganger større enn den minste lengden for en tangent-lin je mellom omkretsene til den fotofølsomme bane oppviklet på de nevnte ruller.
14. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 13, karakterisert ved at den fotofølsomme bane beveger seg langs den nevnte bevegelsesstrekning, hvis retning endrer seg med mer enn 110° under banens bevegelse mellom rullene forbi de nevnte elektro-fotokopistas joner.
15. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 14, karakterisert ved at modulenheten innbefatter en anordning for føring eller styring av kantene til den fotofølsomme bane over i det minste fOfo av den nevnte bevegelsesstrekning mellom forrådsrullen og oppviklingsrullen, for derved å hindre skjevstilling av den fotofølsomme bane under dens bevegelse.
16. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 6, karakterisert ved en anordning for avføling av når i hovedsaken hele den fotofølsomme bane er viklet opp på oppviklingsrullen og en anordning som reagerer på avfølingsanordningen for automatisk å starte tilbakespolingen av den fotofølsomme bane på forrådsrullen.
17. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 16, karakterisert ved en anordning på en forsinkelse av tilbakespolingen av den fotofølsomme bane helt til etter at en kopisyklus som er igang er ferdig, dersom avfølingsanordningen begynner å virke under en slik kopisyklus.
18. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 16, karakterisert ved en anordning for styring av en skandering av et originaldokument flere ganger på rad når det er ønskelig å fremstille flere kopier av originalen, en anordning for bestemmelse når den resterende lengde av den nevnte fotofølsomme bane som kan beveges i den nevnte første retning er mindre enn en bestemt lengde, men større enn den resterende lengde når den nevnte avfølingsan-ordning betjenes, og en anordning som reagerer på driften av både den nevnte lengdebestemmende anordning og den nevnte skanderings-styreanordning for start av tilbakespolingen av den nevnte foto-følsomme bane før fremstillingen av etterfølgende kopier.
19. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 16, karakterisert ved en hovedbryter, en anordning som muliggjør fremstilling av kopier bare når bryteren er i på-stilling, en anordning for bestemmelse av når den resterende lengde av den foto-følsomme bane kan beveges i den nevnte første retning, er mindre enn en bestemt lengde, men større enn den resterende lengde når avfølingsanordningen betjenes, og en anordning som reagerer på hovedbryterens plassering i av-stilling for betjening av bestem-melsesanordningen for automatisk start av tilbakespolingen av den fbtoføisomme bane på forrådsrullen.
20. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 5»karakterisert ved at den nevnte tonertilføringsanordningen innbefatter en anordning for plassering av den fotofølsomme bane i et elektrisk felt og en anordning som reagerer på en telling i telleanordningen for variering av størrelsen til det elektriske felt, slik at kvaliteten av kopiene fremstilt i maskinen blir hovedsaklig den samme, selv om den fotofølsomme bane gjentatte ganger lades og eksponeres og endrer sine optiske egenskaper.
21. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 1, karakterisert ved ' at hovedseksjonen videre innbefatter en anordning for styring av mekaniske bevegelser i hovedseksjonen, en anordning for logisk styring av elektrofotokopisekvenser under en kopisyklus, og at modulenheten videre innbefatter en anordning for styring av mekaniske bevegelser i modulen og sammenkoblbare med styreanordningen i hovedseksjonen slik at den drives når modulen settes inn i hovedseksjonen, samt en anordning for elektrisk forbindelse med hovedseksjonens logikkanordning når modulen settes inn i hovedseksjonen, slik at logikkanordningen derved kan styre operasjonen i modulen.
22. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter en hovedbryter, en anordning som muliggjør fremstilling av kopler bare når hovedbryteren er i på-stilling, og en anordning for starting av tilbakespolingen av den fotofølsomme bane når den resterende lengde av den fotoføl-somme bane som kan beveges i den nevnte første retning, er mindre enn en bestemt lengde.
23. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 21, karakterisert ved at logikkanordningen videre innbefatter en anordning for pulsing av en første koblingsanordning, en anordning for avføling av en tidsperiode på ikke mindre enn JO millisekunder mellom en fremre kant av et dokument og den fremre kanten til et annet dokument, og en anordning for frigjøring av en andre koblingsanordning etter at avfølingsanordningen har avfølt tidsperio-den, for derved å hindre papirfastklemming i en brennestasjon..
24. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 23, karakterisert ved at den fotofølsomme bane beveges med hurtigere hastighet i den motsatte retning enn i den nevnte første retning.
25. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter en toner forråd-anordning, en anordning for tilføring av toner som er levert fra tonerforråd-anordningen, en anordning som fester tonertilførselsanordningen og tonerforråd-anordningen sammen i en enhetlig konstruksjon som kan monteres glidbart i hovedseksjonen.
26. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 1, karakterisert ved en anordning for tilføring av kopipapir i hoved seksjonen, innbefattende en anordning for en bæreseksjon som strekker seg opp derfra og presses I retning oppover, et trau for en stabel av kopipapirark, hvilket trau- er montert på toppen av bæreseksjonen for glidbart samvirke og uttrekking fra hovedseksjonen, en anordning i trauet innbefattende åpninger i bunnen der-av for løfting av den nevnte kopipapirstabel, en anordning for transport av det øvre ark i stabelanordningen, og en håndtakstyrt anordning som i en første stilling låser trauet på toppen av bære-seks jonen og tillater løfteanordningen å strekke seg opp og inn i trauet, og i en andre stilling bevirke frigjøring av trauet og trekke ned løfteanordningen under trauet, slik at trauet kan trekkes ut fra hovedseksjonen.
27* Elektrofotokopimaskin ifølge krav 8, karakterisert ved en anordning som reagerer på telleanordningen for indikering av når det antall ganger som den fotofølsomme bane er beveget i den andre retning overskrider et bestemt antall ganger, slik at derved den nevnte maskin indikerer at den fotofølsomme bane må byttes ut.
28. Elektrofotokopimaskin( ifølge krav 8, karakterisert ved en.anordning som reagerer på telleanordningen for å hindre kopiering i å finne sted når telleanordningen under sin telling når en bestemt verdi.
29* Elektrofotokopimaskin ifølge krav 4>karakterisert ved at toneroverføringsanordningen kan gli inn og ut gjennom en sideåpning i hovedseksjonen.
30. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 4»karakterisert ved at renseanordningen innbefatter en Børste og en børstebusten-påvirkende stang for lfjerning av tonerpartikler som måtte være igjen på den fotofølsomme bane etter at den er beveget forbi overføringsahordningen i den nevnte første retning und er en kopisyklus.
31. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 3°»karakterisert ved at renseanordningen videre innbefatter en anordning i hovedseksjonen for utsuging av tonerpartikler som børstes av den fotofølsomme bane av børsteanordningen.
32. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 4>karakterisert ved at kopipapiranordningen kan føres inn i og tas ut av en ende av hovedseksjonen.
33* Elektrofotokopimaskin ifølge krav 4»karakterisert ved at en brenneanordning kan føres inn i og tas ut gjennom en ende av hovedseksjonen.
34. Elektrofotokopimaskin, karakterisert ved at den har en hovedseksjon med deri lett innførbare og uttagbare anordninger i form av en fotofølsom modul-enhet, en fremkallings-anordning, en brenneanordning og en kopipapirladeanordning.
35« Elektrofotokopimaskin, Ifølge krav 34 > karakterisert ved at den fotofølsomme modul-enhet kan føres inn i og tas ut gjennom en toppdel av hovedseksjonen.
36. Elektrofotokopimaskin ifølge krav 34«karakterisert ved at fremkallingsanordningen kan føres inn og tas ut gjennom en sidedel av hovedseksjonen.

37* Elektrofotokopimaskin ifølge krav 34« karakterisert ved at brenneanordningen kan føres inn i og tas ut gjennom en bunnendedel av hovedseksjonen, at renseanordningen kan føres inn og tas ut gjennom en sidedel av hovedseksjonen og at kopipapirladeanordningen kan føres inn og tas ut gjennom en nedre endedel av hovedseksjonen.