NO770337L - Hovedramme for lastetraktor. - Google Patents

Description

Hovedramme for lastetraktor

Denne oppfinnelse vedrører lastetraktorer og mer spesielt en lastetraktor med forbedret ramme og som sikrer bedre plassmu-ligheter for traktorføreren og gjør det mulig å bygge traktoren med liten høyde som gjør den særlig egnet til bruk på arbeidssteder med begrenset høyde.

Hjullastere er kjøretøy med høy grad av manøvrerbarhet, idet de drives og styres ved at hjulene på en side av kjøretøyet drives med forskjellig hastighet og/eller i motsatt retning til hva som er tilfelle med hjulene på kjøretøyets motsatte side, slik at det oppnås vending. I de tilfelle hvor hjulene på en side drives fremover og på den andre side drives bakover, vil hjulslaste-ren vende om sin egen akse, dvs. den vil rotere i sine egne spor. Førerhuset i slike kjøretøyer er imidlertid ganske trangt og føre-ren er omgitt av maskinens arbeidselementer og forstyrret av støy fra motoren og transmisjonen.

Hjullasterens gode manøvrerbarhet kommer best til sin rett under arbeidsforhold hvor lasterens smidighet gjør det mulig at den kan kjøres rundt slike hindringer som støtter, søyler, opp-lågringer e.l. på et forholdsvis begrenset eller innelukket område, og hvor de nevnte støtter bærer den konstruksjon hvori lasteren ar-beider. I mange tilfelle, særlig under anvendelse i jordbruket omfatter imidlertid arbeidskravene ofte også evnen til å kunne arbeide på steder hvor høyden er liten samtidig som manøvrerbarheten må være god. På slike arbeidssteder kreves det en traktor med lav profil, hvilket igjen skulle tyde på ytterligere begrensning av førerens arbeidsrom. Behovet for anordning av et beskyttende innelukke for traktorføreren har også begrenset muligheten for slike hjullastetraktorer til å kunne arbeide på steder med liten høyde eller toppklaring. Liten kjøretøyklaring har man bare kunnet opp-nå på bekostning av lasteevnen og styrken og med ytterligere inntrengning i traktorførerens hus.

Tidligere kjente kjøretøy har vanligvis en kasselignende konstruksjon med samme bredde med alle konstruksjonsdeler plassert på innersiden av hjulenes innerflate. En hjullaster utført på denne måte og som har hydraulisk drift, som omfatter to uavhengige transmisjoner for variabel hastighet anbragt hver på sin side for drift av deres respektive sett med hjul, er beskrevet i U.S. patent 3 635 365 med tittel "Traktorkjøretøy med hydrostatisk drivinnretning"med oppfinner James J. Bauer og utstedt 18. januar 1972. Konstruksjonen i dette kjøretøy omfattes også av U.S. patent 224 588 med tittel "Selvdrevetlastekjøretøy" med samme oppfinner og utstedt 8. august 1972. Begge patenter er overdratt til søkeren i nærværende søknad.

Forsøk med å forbedre bevegeligheten av en hjullaster om-fattet også konstruksjonen av karosseriet. Det er således kjent at en hjullaster bør fortrinnsvis ha en hjulbasis som er kortere enn avstanden senter-til-senter mellom hjulene på traktorens motsatte sider, for oppnåelse av reduksjon i dekkslitasje og bedre motstand mot skliing under vending. Videre innvirker riktig vekt-fordeling forbedrende på kjøretøyets bevegelighet. Således befinner traktorens motor seg i den bakre del og virker som delmotvekt for traktorens lasteskuffe foran. Et tidligere forsøk på å forandre karosserikonstruksjonen er beskrevet i U.S. patent 3 895 728 med tittel "Traktorkjøretøy med underramme for materialhåndtering" med oppfinner John P. Heggen utstedt 22. juli 1975 og overført til søkerne i denne oppfinnelse. Selv om rammen som er beskrevet i nevnte patert var konstruert for å skille kjøretøyets laste- og styrekrefter fra drivkomponentene, har man ikke ofret noen tanke på å forbedre traktorførerens hus eller å konstruere rammen slik at den passer for arbeide der hvor høyden er liten.

Et tidlig forsøk på å forandre profilen av en hjullaster er vist i U.S. mønsterpublikasjon 231 482 med tittel "Selvdrevet lastekjøretøy", utstedt 23. april 1974 til James J. Bauer og over-ført til søkerne i denne søknad. Det sistnevnte kjøretøy representerer en versjon i redusert skala av et større kjøretøy og med vis-se konstruktive modifikasjoner. De bakre stendere og bomarmer rager utover fra siderammene og ligger over kjøretøyets hjul, men det var nødvendig å plassere vinkelbraketter foran bomarmene for. plassering av kraftsylindere montert på hver lastearm for drift av lasteskuffen. Videre ble førerhuset temmelig smalt og høyt med adskillig begrensning av traktorførerens bevegelse til sidene. Også lastebærerkapasiteten av kjøretøyet var temmelig begrenset fordi det her hovedsakelig dreier seg om en stor modell utført i en mindre skala.

Denne oppfinnelse representerer en vesentlig og fordelak-tig innovasjon like overfor teknikkens stand ettersom et kjøretøy med middels kapasitet (ca. 300 kg) har fått en bredere og lavere profil som er særlig egnet til bruk hvor det er liten høyde og som passer godt for anvendelse i jordbruket og hvor det er oppnådd en betydelig økning av volumet i traktor-førerhuset med li-te eller intet tap når det dreier seg om arbeidskapasiteten.

Ytterligere vesentlige og nye fordelaktige trekk er tilveiebragt for oppnåelse av den lave profil for kjøretøyet uten at at dette måtte gå på bekostning av operasjonskapasiteten i noen større grad og med betydelig forbedring av bekvemmelighetene for traktorføreren.

Oppfinnelsen angår således en forbedret hovedramme for en hjullaster, hvor hovedrammen omfatter en sentral avdeling som delvis er dannet eller begrenset av to i lengderetningen forløpende og i sideretningen adskilte sidebjelker. Ved den bakre ende av denne sentrale avdeling har hovedrammen et antall integraie konstruksjonselementer for dannelse av et akustisk innelukke for motoren i den hensikt å spre eller tilintetgjøre motorstøyen. Trak-torførerens arbeidskomfort er forbedret ved vesentlig reduksjon av støynivået under drift av traktoren. Det forbedrede akustiske innelukke for motoren reduserer støynivået betydelig og gjør den forbedrede hjullaster til en av de stillestgående i industrien.

En tverrplate er sveiset mellom de langsgående sideveis adskilte sidebjelker hhv. ved de bakre bunnpartier for dannelse av en gulvdel ved baksiden av hovedrammen. En frontvegg som har

en innadvendt toppflens er festet mellom sidebjelkene ved deres respektive frontpartier. En transmisjonskasse eller utvekslings-kasse med avlang og temmelig smal profil er montert ved sidebjelkenes fremre ende for dannelse av en gulvdel ved forsiden av ho-vedbjelken for hovedrammens sentrale avdeling. Kjøretøyets styrekrefter samt de normale lastekrefter eller arbeidskrefter er i stor grad isolert fra drivkomponentene som er plassert i transmisjonskassen. Den dannede indre avdeling inneholder motoren som er plassert i avdelingens bakre del. Hovedrammen omgir stort sett den sentrale avdeling og er beliggende i sideavstand fra s amme.

Kjøretøyets akseltapper rager ut av kassen hhv. ved kassens fremre og bakre ender. På akseltappene er det anbragt knek-ter som fastholder transmisjonskassen på hovedrammens sidebjelker. I transmisjonskassen er det anordnet en kjede og kjedehjuldrift for hvert sett av kjøretøyhjul. Til yttersiden av transmisjonskassen er det boltet fast to hydrauliske motorer som ved hjelp av den nevnte kjededrift i transmisjonskassen driver kjøretøyets hjul. Transmisjonskassen er fylt med olje som smører kjøretøyets drivdeler. Monteringen av drivmotorene på utsiden av transmisjonskassen tillater en forholdsvis avlang, smal utforming av kassen og tillater en omkonstruering av traktorførerhuset, som får en betydelig forøkning av plassen for traktorførerens ben ved at denne nå kan skreve over transmisjonskassen.

Nye fremstillingsmetoder for transmisjonskassen omfatter fremstilling av adskilte halvdeler av kassen med husene for akseltappene montert på plass for boring. Husene for akseltappene bo-res og monteres på transmisjonskassen med akseltappene deretter anbragt roterbare i husene, og de adskilte halvdeler av transmisjonskassen monteres sammen etter at akselhusene er boret. Denne teknikk reduserer betydelig deformeringen under sveising som skyl-des monteringen av forborede akseltapper på plass etter at transmis j onskassen er montert.

Også kjøretøyets kjededrift er blitt modifisert for å forbedre påliteligheten av driften. Den nye kjedehjulanordning går ut på at tannhjulet som driver bakhjulet i hvert hjulsett, er plassert ved den ytre ende av drivmotorens uttaksaksel. Det indre kjedehjul som er montert på akselen mellom det ytre kjedehjul og drivmotoren, driver fronthjulet i settet. Den bakre kjede vil derfor yte betydelig motstand mot kreftene som utøves på kjøre-tøyet under lastebetingelser. Torsjonskrefter som utøves mot kjø-retøyet under lasting er vesentlig større for fronthjulene. Ved at kjedene for fronthjulene er montert på de indre kjedehjul er momentene på den konsollaktig monterte uttaksaksel fra motoren utbalansert, med den største kraft utøvet på fronthjulene utlignet ved hjelp av de lengre momentarmer for bakhjulene.

Motoren har gummiopphengning og er lagret på bunntverrpla-ten anordnet ved den sentrale avdelings bakre ende. Hensiktsmessig er det til motoren festet to aksialt på linje anordnede variable fortrengningspumper som driver motorene anbragt på transmisjonskassen. Mellom førerhuset og motoren er det anordnet en beholder for hydraulisk væske for pumpene.

To søyler er fremstilt av platemateriale og anbragt ved bakenden av sidebjelkene for understøttelse av lastearmene som er anordnet i øvre svingbare monteringer på hver side av traktoren. Ved en foretrukket utførelse er søylene plassert på utsiden av hovedrammen og ligger bakenfor hjulene anbragt på aksler som er festet til kjøretøyets hovedramme. Når søylene befinner seg bakenfor kjøretøyets hjul, må lastearmene nødvendigvis ligge over kjøretøyhjulene. Derfor er frontenden av hver lastearm tilformet bueaktig for å ligge over forhjulene og er innrettet for anbrin-gelse av den ytre ende av lasteskuffen. For at denne konstruksjon skal kunne utføres, må svingesylinderen for lasteskuffen være anordnet innenfor lastearmene, og denne oppfinnelse omfatter en enkelt svingesylinder for lasteskuffen som er plassert i midt-planet og erstatter de tidligere to sylindere anordnet i felles-plan med lastearmene.

Den forbedrede transmis jons.kasse samt de utenfor anordnede lastearmer bidrar til en bredere og lavere profil for traktorfø-rerhuset og. tillater en betydelig reduksjon av høyden av de overliggende vern for kjøretøyet uten reduksjon av den totale høyde av førerhuset'samtidig som den tillater en vesentlig økning av førerhusets bredde.

Ytterligere fordeler er oppnådd i forbindelse med fremstilling av det overliggende vern av kjøretøyet. Verneanordningen omfatter stansede halvdeler som er hensiktsmessig foldet. Når de nødvendige halvdeler er utformet, monteres de sammen og sveises på stedet med minimal monteringstid for dannelse av en fullstendig verneanordning for kjøretøyet. Festeinnretninger er anordnet for den overliggende verneanordning for opptagning av energi i tilfelle av velting og også for å isolere førerhuset mot vibrasjoner under normal drift av kjøretøyet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor véd hjelp av eksempler og under henvisning til tegningene., hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av en hjullastetraktor ifølge oppfinnelsen, fig. 2 et sideriss av traktoren ifølge fig. 1,

fig. 3 er et såkalt sprengt perspektivriss av traktorens hovedramme og viser de viktigste konstruksjonselementer av kjøretøyet, fig. 4 er et grunnriss av transmisjonskassen eller utvekslingskas-sen tegnet i større målestokk og med noen deler fjernet for klarhetens skyld, fig. 5 er et sideriss til fig. 4, hvor partier av

kassen er fjernet for klarhetens skyld, fig. 6 er et sideriss av

av en del av hovedrammen og viser den bakre adkomstdør på plass, og fig. 7 er et enderiss av hovedrammen med døren ifølge fig. 6.

Fig. 8 er et sideriss av traktorens hovedramme og viser de elementer som hører med til traktorførerhuset, fig. 9 viser i større målestokk et sideriss av en del av traktorens frontparti med deler av karosseriet samt noen andre deler tegnet inn med punktstrekede linjer, fig. 10 viser i demontert tilstand traktorens bomanordning eller bærearmanordning med lasteskuffen fjernet, fig. 11 er et grunnriss av en plate til fremstilling av et parti av den overliggende verneanordning, fig. 12 er et sideriss av verneanordningen med en del av kjøretøyets hovedramme inntegnet med prikkstrekede linjer for å lokalisere plasseringen av vernet,

fig. 13 viser i mindre målestokk et enderiss av kjøretøyet med ferdigmontert toppvern ifølge fig. 12, fig. 14 er traktorens hydrauliske koblingsskjerna i skjematisk fremstilling, og fig. 15 er et snitt gjennom en del av pumpen som er vist på fig. 14.

Fig. 1 og 2 viser henholdsvis perspektivriss og sideriss av en hjullaster 10 med en stiv ramme, med et førersete 12 på midten av lasteren,et motorrom 14 bak og et rom 15 foran for traktor-førerens ben. Førerhusets område er omgitt av et topprammeverk eller vern 16 som beskytter mot gjenstander som måtte falle ned ovenfra, såsom materiale som faller fra baksiden av traktorens skuffe 17 når denne er i løftet stilling. Toppvernet 16 tjener også som beskyttelse i tilfelle av at traktoren skulle velte. Traktorens hjul 20 er montert på akseltapper 22 som rager ut fra traktorkarosseriets eller hovedrammens 24 motsatte sider.

Traktoren 10 styres ved at hjulene 20 på en side av traktoren drives med en annen hastighet og/eller retning enn hjulene på den andre side, slik at traktoren er meget fleksibel i bevegelse og lett å manøvrere både i forover og bakover retning. Styringen skjer ved at traktorføreren benytter et par spaker 25, en på hver side av førersetet 12 som kan beveges uavhengig fremover eller bakover for påvirkning av hjulene 20 på vedkommende side av maskinen for dreining med en hastighet og i en retning som er i samsvar med spakens 25 retning. De to spaker 25 kan f.eks. beveges sammen fremover eller bakover, slik at lastetraktoren beveger seg rett frem eller bak med forskjellige hastigheter som ér avhengig av spakens stilling. Alternativt kan føreren bevege spakene samtidig, men i større grad på den ene side enn på den andre,slik at traktoren utfører en vending. Når den ene spak skyves i den ene retning og den andre trekkes i den motsatte retning, vil traktoren snu om sin egen akse eller dreie seg rundt i sine egne spor.

Ved den bakre ende finnes to bakre søyler eller stendere 30 som ved sine øvre ender bærer en svingbar bomanordning 32. Stenderne 30,er anordnet på yttersiden av kjøretøykarosseriet eller kjøretøyrammen 24 og befinner seg bak hjulene 20 på hver side av kjøretøyet. Bomanordningens 32 to løftearmer 33 ligger over hjulene 20 på hver side av kjøretøyet 30 og strekker seg fremover langs sidene av traktorførerhuset og bueformet nedover på forsiden av maskinen og legger seg over fronten av hjulene 20. På de fremre ender av løftearmene 33 er traktorens lasteskuffe 17 montert. En bomløftesylinder 34 er anordnet.på hver side av traktoren og med sin bakre ende svingbart forbundet med stenderen 30 og med sin stangende med to i sideretningen adskilte kneplater 35 montert på løftearmene 33. En svingesylinder 37 for skuffen

(fig. 9) er anordnet hensiktsmessig mellom lastearmenes 33 front-e.nder for svingbar bevegelse av sylinderenden, mens stangenden er svingbart forbundet med et skuffefeste . 38 som svingbart fastholder skuffen 17 på armene 33 i leddet 39. Ved hjelp av fotpedaler som er plassert i rommet 15 eller hjelpekontroller (ikke vist) i forbindelse med spakene 25, kan traktorføreren styre uavhengig ut-trekningen og inndragningen av løfte- og tippesyUndrene 34,37

når maskinen er i drift. Man vil forstå at selv om maskinen er utstyrt med en frontlasteskuffe, kan traktoren være utstyrt med annet . redskap enn skuffen 17.

Som vist på fig. 3 har kjøretøyets 10 hovedramme 24 to langsgående,i sideretningen adskilte sidebjelker 50 som har utad rettede øvre flenser 51 som ligger over hjulene 20 og tjener som beskyttende støtdempere for kjøretøyet. Sidebjelkene 50 er foran forbundet med hverandre ved hjelp av en frontveggdel 52 og bak ved hjelp av en stender 54 som omfatter et tverrbunnstykke 55. Stenderen 54 har to stolper 56 av platemateriale som er bredere ved bunnen og tilspisset oppover mot toppen. Hver stender 56 har to sideveis adskilte sidepartier 57,58 forbundet ved vertikalt forløpende bakparti 60, hvor innersidepartiet 57 ligger an mot. sidebommen 50, og sidepartiet 58 er i avstand utover fra samme for dannelse av en kanal mellom dem. En fronttverrdel 61 og en topptverrdel 62 strekker seg mellom stolpene 56 ved deres forside og toppen og en dør 63 finnes mellom stolpene 56 ved deres bakre side.. Et svingbart feste 64 er anordnet ved hver ende av hver stolpe 56 for hver av løftearmene 33 i bomanordningen 32. Stolpene 56 er anordnet på utsiden av sidebjelkene 50 og dermed utenfor en sentral avdeling 65 anordnet i hovedrammen 24.

Hovedrammens 24 sentrale avdeling 65 er stort sett åpen

og bærer en drivkasse eller transmisjonskasse 70 ved sin fremre, nedre ende. Drivkassen 70 bærer fremre og bakre akseltapper 74 hhv. 75 med flenser hhv. 74a og 75a i sideavstand fra kassen 70

og sveiset til akseltappenes 74 ytterender. Kneplater 74b,75b (fig. 3) er anordnet mellom flensene 74adg 75a og kassens 70. nedre kant. Flensene 74a,75a tjener til fastgjøring av kassen 70 til hovedrammens 24 vegger 50..

Hovedrammen 24 omfatter dessuten bomanordningen 32 som" i svingfester 64 er montert på stolpene 56. Toppvernet 16 er anbragt på flenser 51 av sidebjelkene 50 i hovedrammen 24.

Hovedrammens eller karosseriets enkeltdlementer skal om-tales nærmere nedenfor:

Drivkasse eller transmisjonskasse

Fig. 3,4 og 5 viser drivkassen 70 utformet som underramme og omfatter en toppvegg 71, sidevegger 72 og bunnvegg 73. Fremre og bakre akseltapper 74,75 rager ut fra kassens 70 motsatte sider i nærheten av hver ende av samme. Akselhus 74c,75c er sveiset til kassens 70 sidevegger 72 og åpner ved sine respektive innerender 74d,75d innover mot kassen 70. Akseltappene 74e,75e er dreibart lagret i akselhusene 74c,75c og bærer ved sine indre ender kjedehjul 74f,75f som ved kjeder 77 er forbundet med en motoruttaksak-sels 78 drivkjedehjul. På fig. 3 kan sees at drivkassen 70 er delt i to halvdeler 9.4 og 95 som er sveiset sammen langs en peri-ferisk søm vist ved 96 ,97 ved toppveggen 71 og éndeveggen 76.. De fremre og bakre akselhus 74c,75c er sveiset til de adskilte halvdeler av drivkassen før montering. Akselhusene er så boret før monteringen og halvdelene 94,95 sveises så sammen. Åpninger i topp-veggene 71 sikrer adkomst til kassens 70 indre med akseltappene 74e,75e dreibart lagret i akselhusene 74c,75c som strekker seg gjennom. Kjededriften for kjøretøyet monteres deretter. Dekkpla-ter 71a,71b anbringes så på toppveggen 71 og dermed er monterin^gen av drivkassen 70 fullført.

Drivkassen 70 er utformet avlang og temmelig smal og har sidevegger 72 forskjøvet sideveis fra hovedrammens 24 sidebjelker 50 hår kassen 70 er montert på plass. Sideflenser 72a med sine lengdekanter festet til sideveggene 72 er anbragt på de fremre og bakre akseltapper IA, IS og danner bunnplater for'bunnen i fører-huset 14, slik at en traktorfører som sitter i førerhuset 14 kan skreve over drivkassen 70.

Den hydrauliske drivinnretning. for traktoren 10 omfatter første og andre fortrengningspumper 85 av variabel type (fig. 8) som drives på en felles aksel som er i forbindelse med motorens drivaksel. Den første og den andre pumpe 85a,85b er montert på oversiden av drivkassens 70 toppvegg 71. På de respektive ytter-flater av drivkassens 70 motsatte sidevegger 72 er anordnet første og andre hydrauliske motorer 86 hhv. 87. Anordningen av disse motorer 86,87 kan best sees på fig. 4. Hver hydraulisk motor har en uttaksaksel 78 som går inn i drivkassen og som ved sin indre ende bærer drivtannhjul 78a og 78b. Tannhjulene tilhører kjededriften 88 anordnet for hvert sett hjul 20 i drivkassen 70.. Ende-løse kjeder 77 forbinder kjedehjulene 78a,78b med kjedehjulene 74f,75f som bæres på de indre ender 74d,75d av akseltappene 74e, 75e.. Drivhjulet 78a ligger ved sideveggen 72 av drivkassen 70.

En første endeløs kjede 77 forbinder drivkjedehjulet 78a med front-hjulets kjedehjul 74f ved innerenden 74d av frontakselen 74. Drivkjedehjulet 78b som bæres ved den ytre ende av uttaksakselen 78, er ved en annen kjede 77 forbundet med kjedehjulet 75f ved den indre ende 75d av bakakselen 75. Den relative stilling av kjedehjulene 78a,78b utbalanserer kraftmomentene utøvet på uttaksakselen 78 av driftene for kjøretøyets forhjul og bakhjul.

Det kreves ingen ytterligere reduksjonsgirinnretninger, såsom ved utførelsen ifølge U..S. patent 3. 895 728.. De hydrauliske motorer 86,87 som er montert på yttersiden av drivkassen, er av Gerotor-typen med roterende skovl, som tillater reduksjonsutr veksling . Enhver ytterligere girreduksjon som måtte være nødven-dig, oppnås ved forskjellen i størrelse av drivkjedehjulene 78 og hj.ulk jedeh julet 74f,75f. Pumpene 85a og 85b er ved hydrauliske slanger forbundet med de hydrauliske motorer henholdsvis 86 og 87.

Hver av de to pumper 85a og 85b har et antall i sirkel anordnede sylindre med stempler som roterer i anlegg med tumleplater som kan tippes ved hjelp av styreleddkontroll til forandring av pumpenes 85a,85b fortrengningsvolum. Styringen for pumpene

kan være slik som vist i U.S. søknad D-2873 innlevert 26.november 1975 og overdratt til søkerne i denne søknad.

Motor

Som vist best på fig. 8 er en motor 81 montert på den bakre

ende av den sentrale avdeling 65 av hovedrammen 24. Motoren 81

er festet til en kanalformet festeknekt 82 med. gummiopplagringer 83 for motoren. Fester 84 fastholder motoren 81 på gummimonte-ringen 83 på tverrskinnen 55. Ved motorens fremre ende 81 finnes en drivforbindelse med en dobbeltvirkende, variabel hydraulisk fortrengningspumpe 85. som er forbundet med motorens aksel (ikke vist). Pumpens fremre ende er anbragt på toppen 71 av drivkassen 70 ved den fremre opphengning 83. Stolpene 56 samt bunn-, front-og topptverr.stykkene 55,61 og 62 samt den bakre dør 63 omslutter delvis motoren 81. Bunnplater eller gulvplater 72a er forbundet med et forbindende lukke 79 festet mellom gulvplatene 72a for fullstendig tillukning av avdelingens 65 nedre frontparti. En sete-panne 97 som er festet til hovedrammens 24 flenser 51 og strekker seg mellom sidebjelkenes 50 øvre kanter, danner et topparti av et innelukke 98 for avdelingen 65. En setepanneforlengelsesdel 99 strekker seg oppover fra pannens 97 bakre kant og ender i en bakoverrettet øvre flens 100 som er festet til en øvre forlengelse av den opprettstående frontstykkedel 61. Frontpaneler 102 strekker seg mellom setepannen 97 og drivkassen 70 og lukker den fremre ende av innelukket 9 8 med ytre frontpaneler 102 som er forbundet méd kassen med sideflensene 72a og en indre frontpanel 102 som er forbundet med kassen 70 ved toppveggen 71.

Persiennegriller 62a er anordnet i topptverrstykket 62

for å spre og lede motorstøyen bakover bort fra traktorførerhuset. Den bakre dør 6 3 som er festet på den ene stolpe 56 og låst på den motsatte stolpe 56, omgir motorens 81 bakre ende. Hengsler 63a er anordnet mellom åpninger dannet i den første stolpe 56 og bærer døren 63. Sistnevnte har også persiennespjeld 63b for innføring av luft til motorens, forgasser eller luftinntak. Stolpene 56, tverrstykkene 55,61 og 62, bakdøren 63, setepannen 97, frontpane-lene 102, drivkassen 70 og gulvplatene 72a samt tildekningen 79 utgjør innelukket»98 tilveiebragt for nedsettelse av motorens og drivutvekslingens støy.

Bomkonstruksjon

Fig. 9 og 10 viser bomanordningen 32 som er festet til stolpene 30 ved svingeforbindelser eller svingeledd 118. Bomanordningen 32 har to bomarmer 33 som hver omfatter et langstrakt parti 120 med boksformet tverrsnitt som avtar nedover fra svingeleddet 118 og øker bakfra fremover. Ved den fremre ende av partiet 120 er det påsveiset et bueformet parti 121 med rektangulært tverr snitt og forløpende nedover slik at det strekker seg . foran fronthjulene 20 på traktoren 10, mens begge partier 120,121 av bomarmene 33 strekker seg over traktorens 10 hjul 20. På begge sider av forbindelsen mellom partiene 120 og 121 er det anordnet kneplater 35 som forsterker forbindelsen 124. Som det best kan sees på. fig. 2 og 9,har hjørneplatene 35 en krum nedre kant 35a som stort sett følger konturen av traktorens 10 forhjul 20. Nedre bakre partier 35b av platene 35.strekker seg under det langsgående parti 120 av løftearmen 33. Hjørneplatene 35 er anordnet på hver side av en skjøt 124 mellom partiene 120,121 og omfatter et ved sine bakre partier 35b anbragt svingefeste 125 for bomløfte-sylinderens 34 syl inderstangende.

Løftesylinderens 34 sylinderende er festet til .den nedre ende av stolpen 30. Ved den.nedre ende av bomarmens 32 fremre parti 121 finnes et svingefeste 126 som svingbar forbindelse 127 ved motsatte nedre ender av en redskapsmonteringsanordning 38 i likhet med den som'er beskrevet, i U.S. patent 3 672 521. av 27. juni 1972 med tittel "Hurtigkoblingsanordning" hvilket også til-hører søkerne. En detaljert beskrivelse av koblingsanordningen er tatt inn i nevnte patentskrift. Ved midtpartiet av anordningen 38 finnes en festeknekt 128 som danner en svingbar forbindelse 129. Et tverrstykke 130 som har en bakoverrettet toppflens 131 er festet mellom bomarmenes 33 nedre ender 121. Tverrdelen 130 er anordnet for å sikre sidestabilitet av bomanordningen 32. På midten av tverrstykket 130 er en knekt 132 for tippesylinderen anordnet. Knekten 132 omfatter to sideveis, adskilte plater 132a som er forbundet med en bunnplate 132b. En svingeforbindelse 132c er anordnet på platene 132a ved brakettens 132 øvre bakre ende. Tippesylinderens 38 sylinderende er festet til en svingeforbindelse 132c. Stangenden av sylinderen 38 er forbundet med festebraket-ten 128 i anordningen 38 ved hjelp av svingefestet 129. En for-senkning 53 (fig. 1) på linje med drivkassen 70 ved forsiden av samme anordnet i hovedrammens 24 frontveggparti 52 tjener til inn-føring av sylinderknekten 132 når bomanordningen 32 er i nedsen-ket stilling.

Toppvern

Toppvernet 16 er vist på fig. 11,12 og 13 og er fremstilt av metallplater nærmere bestemt av to halvdeler 140,141 som passer sammen (fig. 3). Da halvdelene 140 og 141 er symmetriske om kjø-retøyets vertikale midtlinje, skal fremstillingsteknikken bare forklares i forbindelse med halvdelen 140. Halvdelen 140 er i form av et metallplatestykke 142 med et hovedsideveggparti 144, en bunnfesteflens 146, frontbæreflens 148, bakbæreflens 150,

en bakre festeknast 151, et bakre veggparti 152 og et toppvegg-parti 154. Brekkelinjer 155,156,15 7,158 og 159 er plassert mellom hovedsideveggpartiet 144 og de respektive partier 146,148,150, 152 og 154. Partiene 146 , 148 , 150 ,152 og 154 er rettet innover langs de respektive brekkelinjer og danner toppvernets 16 symmetriske halvdel 140. Monteringsfliken 151 er brettet utover fra delens 140 bakvegg 152 og danner en festeplate for toppvernet 116. Før brettingen er platen 142. stanset ut for dannelse av utskjærin-ger 160, slik at det er formet et beskyttende gitter for vernets topp og sidepartier som hindrer inntrengning av fremmed materiale i traktorførerhuset, mens de sikrer tilstrekkelig siktbarhet i arbeidsomgivelsene for traktorføreren. Halvdelen 141 er utskåret på en lignende måte og tilsvarende stanset og brettet for dannelse av den venstre halvdel 141, som kan sees på fig. 13. Delene 140 og 141 er forbundet med hverandre langs en midtsøm 161 dannet ved at delene 140,141 er sveiset sammen. Frontbæreflensen 148 omfatter også et kneparti 149 i toppvernets øvre hjørne for ytter-lige forsterkning og støtte. Vernet er anbragt på hovedrammens 24 sideflenser 51 ved frontfestesteder262 og bakre festesteder 164,

som det best kan sees på fig. 12. Meget gode energiabsorberende egenskaper er oppnådd for toppvernet 16 ved hjelp av festeinnretninger 166 anbragt ved festestedene 162 og 164. Festene 166 omfatter gummiputer 167 anbragt på stedene 162 og 164 og forbedrer betydelig kjøretøyets evne til å motstå krefter som utøves mot dette når det velter og dessuten isolerer de traktorførerhuset mot vibrasjoner fra kjøretøyets 10 hovedramme 24 under normale arbeidsforhold.

Maskinens overrullingskapasitet eller evne til å absorbere energi ved velting vil forståes best ved betraktning av forsøksre-sultater tatt opp ifølge SAE test nr. JT-394A og J-1040 og SAE Test Manual som det henvises til for fullstendig beskrivelse av forsøksmetoden. Forsøksresultatene for de tre typer belastninger som kreves ifølge nevnte tester er som følger:

' Sammenligning av de ovenfor viste resultater med SAE krave-ne viser at et toppvern utført og montert som forklart ovenfor

oppnår resultater som er bedre enn det som kreves for et kjøretøy på 2700 kg. Hele vekten for en hjullaster ifølge oppfinnelsen er litt større enn 1360 kg. Toppvernkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen tilfredsstiller derfor strengere betingelser enn de forut-satte.

Hydraulisk system

Fig. 14 viser det hydrauliske koblingsskjerna og fig. 15 snitt gjennom en hydraulisk pampe. De to tidligere nevnte fortrengningspumper 85a,85b med variabelt volum drives fra en felles aksel som er i forbindelse med motorens drivaksel. Pumpene 85a,

85b er gjennom hydrauliske ledninger 170 forbundet med første og andre hydrauliske motor 86 hhv. 87 anordnet på kjøretøyets drivkasse.

Hver av pumpene 85a,85b har et antall i sirkel anordnede sylindere og stempler som roterer i anlegg med tumleplater som kan tippes ved hjelp av kontrollinnretninger forbundet med de respektive kontroller 171, 172 på.pumpene for forandring av deres fortrengningsvolum. Kontrollinnretningene er i forbindelse med styrespakene 25 på hver side av førersetet 12, slik at bevegelsen av den venstre eller den høyre spak vil bevirke bevegelse av kon-trollene 171 eller 172 og dermed forandre vinkelen for tumlepla-

ten i den ene eller den andre pumpe avhengig av den bevegelse som det ønskes at kjøretøyet skal utføre. Tumleplatene kan imidler-

tid styres slik at motoren 81 vil drives med konstant turtall mens den variable hastighet oppnås ved hjelp av tumleplatene.

En arbeidspumpe 180 er anordnet aksialt med pumpene 85a,

85b og er gjennom hydrauliske slanger 181,182 forbundet med en ventilkasse 183 som styrer løfte- og tippesylindrene 34 , 37 som er forbundet ved hjelp av et leddsystem (ikke vist), f.eks. som beskrevet i U.S. søknad D-2783 med styrespaken 25. En adskilt hydraulisk beholder 185 (fig. 4) er anordnet for tilførsel av flui-dum som kreves for de hydrauliske komponenter i kjøretøyet. Hver motor 86,87 er utstyrt med avtapningsledninger 186,188 som fører hydraulisk væske til en kjøler 190. Fra kjøleren føres væsken til pumpens 180 innløp.

Ventilkassens 184 ventilporter 191,192 påvirker løftesy-lindrene 34 og ventilportene 193,194 påvirker tippesylinderen 37.

Det kreves mer hydraulisk væske for å.utvide sylinderinnretninge-

ne 34 , 37 enn for å trekke dem sammen.'Derfor føres'ytterligere hydraulisk væske inn i pumpen 180 fra beholderen 185 gjennom led-

ninger 182. Når sylindrene trekkes sammen er det for meget hydraulisk olje. Denne olje føres tilbake til beholderen gjennom ledninger 195, forbiføringsventilen 208 og ledninger 182. En led-ning 209 fører olje fra ventilkassens 183 utløp 184 gjennom filte-ret 210 til hovedpumpene 85a og 85b.

Pumpen 85b og arbeidspumpen 180 er vist mer detaljert på fig. 15. Pumpen.85b har en tumleplate 201 som er anordnet i pumpe-seksjonen 200. En rekke med omløpende stempler 202 er i anlegg

med t.umleplatens 201 ene side. Stemplene 202 tvinges til å løpe rundt av motorens inntaksaksel og fortrengningen av hvert stempel pr. omdreining kan innstilles ved å variere vinkelen på tumlepla-tens 201 tipping..På fig. 15 er stillingen til tumleplaten 201 vist nøytral., slik at det ikke er noen fortrengning når pumpen ut-fører en omdreining. Fortrengning fremover og bakover finner sted når tumleplaten 201 skråstilles. Utløpet fra pumpen 85b fører til den hydrauliske motor 87 for bevirkning av dreining av uttaksakselen i retning fremover eller bakover.

Normalt er uttaksakselene for pumpene 85b og 180 aksialt på linje med hverandre med en oljetetning mellom dem, slik at pum- . pene er isolert fra hverandre. Overskytende olje strømmer fra pumpen 85b til ytre rørledning som fører til pumpen.180. Ved utførel-sen ifølge oppfinnelsen er en pumpeinnløpsport 203 tilveiebragt mellom pumpene 85 og 180 ved at akseloljetetningen mellom dem er fjernet, hvorved behovet for føring av oljen utenfor pumpens 85b hus til innløpsporten 204 av den hydrauliske arbeidspumpe eller hjelpepumpe 180 elimineres. Således kan utvendig rørføring fra oljeavløpspumperi 206 for overskytende olje fra pumpen 85b til pumpens 180 innløpspprt 204 sløyfes.

Bare en utførelse av kjøretøyet er omtalt i eksemplet, men det er klart at modifikasjoner og forandringer kan forekomme uten at man derved overskrider oppfinnelsens ramme som er bestemt ved patentkravene.

Claims (6)

1. Bremsestyrt eller skrensestyrt lastekjøretøy (10) med hovedramme (24), karakterisert ved at hovedrammen omfatter sideveis adskilte, langsgående sidebommer (50) på motsatte sider av traktorens midtlinje, tverrdeler (52,54,55) ved motsatte ender av sidebommene, hvilke deler delvis omslutter en midtre avdeling, hvilke sidebommer har utad orienterte flenser (51) som ligger over kjøretøyets hjul, to opprettstående deler eller stendere (56) anordnet utenfor sidebommene og som rager oppover fra i nærheten av bakdelen av hver sidebom, og et øvre.innelukke (16) anbragt på hovedrammen og som ligger over kjøretøyets midtre avdeling og er anordnet foran kjøretøyets stendere og som omfatter side-,topp-og bakvegger (14.4 ,152 , 154) og en åpen frontvegg som danner inngan-gen til innelukket, hvor det øvre innelukke omfatter et overliggende vern som danner et førerhus for kjøretøyet, og hvor side-, topp-og bakveggene omfatter en grill eller et gitter (160) som fysisk isolerer føreren .fra kjøretøyets bevegelige konstruksjonselementer.

2. Kjøretøy ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter energiabsorberende festeinnretninger (166) anordnet på rammen mellom toppvernet og* kjøretøyet for vibrasjonsmessig iso-lering av toppvernet fra kjøretøyet.

3. Kjøretøy ifølge krav 1, karakterisert ved at hovedrammen (24) omfatter en bakre tverrdel (62) anordnet mellom stendernes (56) øvre ende og at festestedene (162,164) for det øvre innelukke er anordnet på sideflensene (51) av kjøretøyets sidebommer (50) og ved motsatte ender av kjøretøyets bakre tverrdel (62).

4. Fremgangsmåte til fremstilling av toppvernet for kjøre-tøyet ifølge et eller flere av de foregående krav, omfattende fremstilling av to plater av metall (140,141)., utskjæring av en første plate av metall for dannelse av.en høyre sidevegg (144), en høyre halvdel av toppveggen (154) og en høyre halvdel av bakveggen (152) av toppvernet og utskjæring av en annen plate for dannelse av en venstre sidevegg (144) en venstre halvdel av toppveggen (154') og en venstre halvdel av bakveggen (152') av toppvernet, tilveiebrin-gelse av de respektive foldelinjer"eller brekkelinjer (158,159) mellom hver sidevegg og de respektive halvdeler av topp- og bakveggene, ombretting av hver plate for retting av topp- og bakveggpar-tiene innover for således å danne de respektive høyre og venstre halvseksjoner av toppvernet, og sarnmensk jøring av halvseksjonene langs en midtsøm (161) som strekker seg langs midtlinjen av toppveggen og bakveggen av toppvernet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at et gittermønster (160) stanses ut i de respektive side- og toppvegger av hver av de to plater av metall før ombøyningen av platene til adskilte halvdeler av toppvernmonteringen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakter! sert ved at ytterligere brekkelinjer (156,155,157) tilveiebringes på h <y> er av metallplatene for dannelse av en innadrettet frontflens (148) , en innadrettet bunnstøtteflens (146) for understøttelse av frontfesteinnretningene (166) av toppvernet og en utadrettet bakre støtteflik (151) for understøttelse av bakrefesteinnretninger (166) for toppvernet.