NO770152L - Fremgangsm}te for fremstilling av fysiologisk aktive p-benzylaminobenzoesyre-derivater. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår analogifremgangsmåte for fremstilling av p-benzylaminobenzoesyrer med hypolipidemisk aktivitet.

Det er anerkjent at kolesterol og triglycerider spiller en hovedrolle ved dannelsen av arterosklerotiske belegg ved å fremskynde avsetning av blod-lipider på arterieveggen.

Inntil nylig er meget få hypolipidemiske benzoesyrer beskrevet. Det viktigste hypolipidemiske derivat av benzoesyre som hittil er beskrevet, er tibrinsyre, se U.S. patent 3.843.662 og U.S. patent 3.855.255, og dessuten Ryan et al. Clinc. Pharmacol. Therap., 1J5, 218 (1974). Det foreligger også to andre omtaler av hypolipidemisk virkning hos p-aminobenzoesyreanaloger, se tysk offentliggjørelsesskrift 2.316.914 og belgisk patent 815.703. Alkylamino-benzoesyrederivater er også beskrevet som hypolipidemiske midler, se U.S. patent 3.868.416.

I henhold til foreliggende oppfinnelse fremstilles nye hypolipidemiske forbindelser med den generelle formel:

hvor n betyr et helt tall fra 1 til 3; R betyr halogen, C1_1Q-alkyl, C^_^Q-alkoksy, C^_^Q-alkyltio, hydroksy, karboksy, C - cykloalkyl, C2_5-alkenyl, C2_5-alkenyloksy, benzyl, fenyl, fenoksy, benzyloksy, amino eller di-C1_5-alkylamino; og R' betyr hydrogen eller C1_5~alkyl, med det forbehold at når R er amino eller dimetylamino, er n minst 2; når R er metoksy og n er 1, er

metoksygruppen i meta-stilling; og hvis R omfatter både metoksy og hydroksy, er n 3, og den tredje substituent på ringen er forskjellig fra propyl.

Når n er større enn 1, er R ikke begrenset til flere substituenter av samme type, men kan bety en hvilken som helst kombinasjon av de ovennevnte grupper.

De mest foretrukne forbindelser er 4-(m-metoksybenzyl-amino)benzoesyre og 4-(p-fluorbenzylamino)bénzoesyre„

Foreliggende oppfinnelse omfatter også fremstilling av farmasøytisk godtagbare salter av p-benzylaminobenzoesyrene. Farmasøytisk godtagbare salter er syreaddisjonssalter av de baser som vil danne et salt med en karboksylsyre og som ikke har en skadelig fysiologisk virkning ved administrering til et dyr i doser som er i overensstemmelse med god farmakologisk virkning. Egnede baser omfatter således f.eks. alkalimetall- og jordalkalimetallhydroksyder, -karbonater og -bikarbonater, så som natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, kalsiumhydroksyd, kalium-karbonat, natriumbikarbonat eller magnesiumkarbonat; ammoniakk; og primære, sekundære og tertiære aminer. Også aluminiumsalter kan fremstilles ved å behandle det tilsvarende natriumsalt med et passende aluminiumkompleks så som aluminiumklorid-heksahydrat.

Forbindelsene som fremstilles i henhold til oppfinnelsen, er krystallinske, faste stoffer som er oppløselige i mange vanlige organiske oppløsningsmidler så som'f.eks. aceton, benzen, alkoholer eller flytende alkaner.

De ovenfor beskrevne forbindelser har vist hypolipidemisk virkning i dyr og særlig i pattedyr. Hypolipidemisk virkning som anvendt her, betyr den virkning at blod-lipidinnholdet senkes, og særlig kolesterol- og triglycerid-innholdet i serum, selv om ikke alle de fremstilte forbindelser vil oppvise både hypo-kolesterolemisk og hypotriglyceridemisk virkning. De nye forbindelser er derfor egnet til anvendelse ved behandling av serum-hyperlipidemi hos pattedyr og er særlig egnet til behandling av hyperkolesterolemi og hypertriglyceridemi, som er unormalt høye mengder av lipider, henholdsvis kolesterol eller triglycerider,

i serum. Forbindelsene kan administreres oralt eller parenteralt ved subkutan, intravenøs eller intraperitoneal injeksjon eller ved implantering , idet oral administrering foretrekkes.

Den hypolipidemiske mengde av p-benzylaminobenzoesyreforbindelsene som administreres til et dyr, dvs. den mengde som er effektiv til å senke betydelig serum-lipidnivået, kan variere avhengig av slike faktorer som det behandlede dyr, den anvendte p-benzylaminobenzyesyreforbindelse, detønskede lipid-nivå som skal oppnås, hvorvidt dyret er hyperlipidemisk, administrerings-perioden og administreringsmetoden. Generelt varierer en effektiv . daglig dose fra 1 til 400 mg/kg kroppsvekt, idet en daglig dose fra ca. 5 til 30 mg/kg kroppsvekt foretrekkes.

For oral administrering kan farmasøytiske preparater fremstilles ved å følge vanlig teknikk for en farmasøytisk kjemiker. Denne teknikk omfatter granulering og sammenpresning, når dette er nødvendig, eller vekselvis blanding og oppløsning eller suspendering av bestanddelene alt efter hva som passer.for det ønskede sluttprodukt. En rekke forskjellige farmasøytiske former kan anvendes for forbindelsene.F.eks. kan den rene forbindelse anvendes, eller den kan blandes med et fast bæremiddel. Vanligvis foretrekkes uorganiske, farmasøytiske bæremidler, og særlig faste, uorganiske bæremidler. En grunn for dette er det store antall uorganiske materialer som er kjent for å være farmasøytisk sikre og godtagbare, såvel som meget praktiske ved fremstilling av preparater. Preparatene kan tilberedes som tabletter, pulvere, kapsler, oppslemninger, pastiller eller piller, og slike preparater kan fremstilles ved standard farmasøytisk teknikk. Tablettpreparater kan være belagte eller ubelagte, og de kan være brusende eller ikke-brusende. Vanlige hjelpestoffer for tablettfremstilling kan anvendes. F.eks. kan inerte fortynningsmidler så som magnesiumkarbonat eller laktose, spréngmidler så som maisstivelse eller alginsyre, og smøremidler så som magnesiumstearat, anvendes.

Hvis et flytende bæremiddel anvendes, kan preparatet være i form av en myk gelatinkapsel, en sirup, en flytende opp-løsning eller suspensjon.

Hydrokarbon-bppløseligheten i de fleste av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er tilstrekkelig høy til at farmasøytisk godtagbare oljer kan anvendes som bæremidler.

F.eks. kan man anvende vegetabilske eller animalske oljer så som solsikkeolje, safflorolje, maisolje eller tran. Glycerol kan også anvendes. Med dette sistnevnte oppløsningsmiddel kan fra 2 til 30% vann tilsettes. Når vann alene er bæremiddel, eller når forbindelsens oppløselighet i olje er lav, kan preparatene administreres i form av en oppslemning.

Emulsjonspreparater kan fremstilles under anvendelse av slike emulgeringsmidler som sorbitantrioleat, polyoksyetylen-sorbitanmonooleat, lecitin, akasiegummi eller tragakantgummi. Vannbaserte suspensjoner kan fremstilles ved hjelp av fuktemidler så som polyetylenoksyd-kondensasjonsprodukter av alkylfenoler, fettalkoholer eller fettsyrer med suspenderingsmidler, f.eks.

et hydrofilt kolloid så som polyvinylpyrrolidon. Emulsjonene og suspensjonene kan inneholde vanlige hjelpestoffer så som søtnings-midler, glidemidler, farvematerialer eller konserveringsmidler.

p-benzylaminobcnzoesyrene kan også innarbeides i et nærings-middel som f.eks. smør, margarin, spiselige oljer, kasein eller karbohydrater. Slike næringsblandinger er tilpasset for å bli administrert som en delvis eller total diett eller som et supplement til dietten. Slike blandinger inneholder fortrinnsvis fra 0,02 til 2,0 vekt% av den aktive bestanddel ved administrering som total diett. Preparatene kan inneholde høyere konsentrasjoner av den aktive bestanddel ved administrering som et supplement.

For parenteral anvendelse kan forbindelsene tilberedes med sterile bestanddeler, og blandes og pakkes aseptisk. De kan administreres intravenøst eller intramuskulært. Egnede opp-løsningsmidler for fremstilling av preparater for slik bruk, er flerverdige alifatiske alkoholer og blandinger derav. Særlig tilfredsstillende er de farmasøytisk godtagbare glykoler så som propylenglykol, og blandinger derav. Glycerol er særlig egnet. Opptil 25-30 volum% vann kan eventuelt innføres i bæremidlet.

En 80% vandig propylenglykoloppløsning er et særlig egnet opp-løsningsmiddelsystem. En pH på ca. 7,4 og en isotonisk karakter som er forlikelig med kroppens isotoniske karakter, er ønskelig. Den basiske karakter kan reguleres ved tilsetning av base i nød-vendig utstrekning, og en særlig egnet base er monoetanolamin. Det kan ofte væreønskelig å innføre et lokalbedøvelsesmiddel av den type som er vanlig kjent.

Den prosentvise mengde av den nye forbindelse som anvendes sammen med det farmasøytiske bæremiddel, kan varieres. Det er nødvendig at den aktive forbindelse utgjør en slik andel at man oppnår en passende dose, og det foretrekkes å anvende farmasøytiske preparater inneholdende minst 10 vekt% av forbindelsen. Aktiviteten øker med konsentrasjonen av den aktive bestanddel i bæremidlet, men de preparater som inneholder en betydelig mengde bæremiddel, f.eks. minst 1% og fortrinnsvis minst 5%, foretrekkes eftersom de gjør det lettere å administrere forbindelsen.

p-benzylaminobenzoesyreforbindelsene kan fremstilles

ved i og for seg kjente metoder. Generelt fremstilles forbindelsene ved omsetning av p-aminobenzoesyre i et inert opp-løsningsmiddel med det ønskede benzaldehyd. Den resulterende Schiff-base kan reduseres på kjent måte for fremstilling av den tilsvarende p-behzylaminobenzoesyre. En hensiktsmessig metode for utførelse av denne siste fremgangsmåte omfatter å blande Schiff-basen med et overskudd av etanol og vann. ' Fortynnet, vandig natriumhydroksyd, f.eks. ca, 1 molekvivalent av Schiff-basen, kan éventuelt settes til blandingen. Et reduksjonsmiddel så som natriumbohydrid eller dimetylaminoboran tilsettes ved romtemperatur og omrøres inntil det er oppløst. Blandingen opp-varmes derefter til tilbakeløpstemperatur i 1-2 timer. Blandingen helles på is og surgjøres. Produktet kan frafUtreres som et bunnfall og renses videre ved kjente metoder i nødvendig utstrekning.

De følgende eksempler skal tjene til å illustrere oppfinnelsen ytterligere.

Eksempel 1

Syntese av 4-( 4- isopropylbenzylamino) benzoesyre

En blanding av 37,94 g (0,277 mol) p-aminobenzoesyre og 41,0 g (0,277 mol) p-isopropylbenzaldehyd i 500 ml benzen ble tilbakeløpsbehandlet i 5 timer.Azeotrop-vann som ble dannet,

ble oppsamlet i en Dean-Stark-felle. Reaksjonsmassen ble avkjølt og de dannede krystaller ble frafiltrert og vasket. Råproduktet (Schiff base) veiet 72,23 g. Schiff-basen (0,27 mol) ble satt til 1 liter iseddik og avkjølt til 15°C. Til den resulterende masse ble det satt dråpevis 19,86 g (0,34 mol) dimetylaminoboran oppløst i en minimal mengde eddiksyre. Reaksjonstemperaturen ble holdt under 20°C. Da tilsetningen var fullstendig, ble blandingen oppvarmet til tilbakeløpstemperatur i 15-30 minutter. Dette . resulterte i en klar oppløsning. Reaksjonsmassen ble avkjølt til romtemperatur og hellet i 1500 ml isvann. Rått 4-(4-isopropylbenzylamino) benzoesyre ble utfelt, og produktet ble frafiltrert, vasket og tørret under redusert trykk. Råproduktet ble omkrystallisert fra acetonitril for å gi 32,2 g 4-(4-isopropylbenzylamino) -benzoesyre . Forbindelsen hadde et smeltepunkt på 170-173°C.

Elementæranalyse viste karbon 75,83%, hydrogen 7,03%

og nitrogen 5,2 7%. Teoretisk analyse av forbindelsen er

karbon 75,81%, hydrogen 7,11% og nitrogen 5,20%.

Eksempel 2

Syntese av 4-( 4- klorbenzylamino) benzoesyre

En blanding av p-klorbenzaldehyd (17,5 g, 1,25 mol) og p-aminobenzoesyre (17,1 g, 1,25 mol) i 1,5 liter benzen ble tilbakeløpsbehandlet inntil den teoretiske mengde vann var oppsamlet. Reaksjonsmassen ble avkjølt og filtrert. De hvitaktige krystaller ble tørret under redusert trykk. Efter tørring veidde Schiff basen 29,8 g (1,15 mol, 91%).Schiff-basen ble oppløst il liter etanol ved tilsetning av 46 g (1,15 mol) NaOH i 150 ml vann. Derefter ble 1,3 mol NaBH^ i 200 ml 1^0 tilsatt, og den resulterende blanding ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur i 2 timer. Reaksjonsmassen ble avkjølt og omrørt natten over. Oppslemningen ble surgjort med konsentrert HC1 og fortynnet med

1 liter H2O. Denne blanding ble filtrert, vasket og tørret.

Den rå 4- r (4-klorbenzylamino)benzoesyre veidde 31,6 g. Produktet ble omkrystallisert fra isopropanol for å gi 21,3 g (71%) av forbindelsen.

Forbindelsen ble funnet å ha et smeltepunkt på 210-213°C. Elementæranalyse viste karbon 64,2%, hydrogen 4,82% og nitrogen 5,63%. Teoretisk analyse av forbindelsen er karbon 64,25%, hydrogen 4,62% og nitrogen 5,35%.

Eksempel 3

Syntese av 4-( 3, 4- diklorbenzylamino) benzoesyre

Omsetningen ble utført på samme måte som i eksempel 2 bortsett fra at bare 0,1 mol av hver reaksjonskomponent ble anvendt. Den rå Schiff base (26,53 g) ble fremstilt fra 13,7 g p-aminobenzoesyre og 17,5 g 3,4-diklorbenzaldehyd.

Schiff basen ble redusert med dimetylaminoboran (5,8 g, 0,1 mol) ved romtemperatur i eddiksyre som i eksempel 2. Den rå 4-(3,4-diklorbenzylamino)-benzoesyre ble omkrystallisert fra acetonitril for å gi 21,75 g av sluttproduktet. Forbindelsen'ble funnet å ha et smeltepunkt på 180-204°C.

Strukturen ble bekreftet ved spektroskopiske data.

Alle de her beskrevne forbindelser kan fremstilles fra den tilsvarende Schiff base ved reduksjon som beskrevet ovenfor.

Estrene av p-benzylaminobenzoesyreforbindelsene fremstilles hensiktsmessig fra den passende p-aminobenzoesyreester som f.eks. p-aminobenzoesyre-etylester. Ved en slik fremgangsmåte omsettes p-aminobenzoesyreesteren med det passende behzaldehyd på samme måte som beskrevet for p-aminobenzoesyren.

Ved å følge de generelle fremgangsmåter beskrevet ovenfor, er en rekke andre p-benzylaminobenzoesyrer og estere med den følgende generelle formel:

fremstilt.

Tabell I representerer en oppsummering av resultatene.

Eksempel 48

I tillegg til de ovenfor beskrevne forbindelser ble orto-halogenderivatet 4-(2-fluorbenzylamino)benzoesyre fremstilt under anvendelse av de ovenfor beskrevne fremgangsmåter. Forbindelsen ble omkrystallisert fra isopropylalkohol og hadde et smeltepunkt på 169-172°C.

Elementæranalyse viste karbon 68,56%, hydrogen 4,93% og nitrogen 5,71%. Teoretisk analyse var karbon 68,86%,

hydrogen 4,96% og nitrogen 5,89%.

Den hypolipidemiske virkning av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er undersøkt i rotter. Ved denne fremgangsmåte oppløses en forbindelse i aceton, tas opp på en silikagel og blandes med malt férstoff for å gi konsentrasjoner på

0,125 vekt% av forbindelsen i f6rstoffet. Det behandlede f6r-stoff ble administrert til hannrotter med en vekt på 150-160 g over en periode på 14 dager. Efter f6ringsperioden ble rottene avlivet, og blodprøver ble oppsamlet. Leveren ble tatt ut, veiet og frosset for senere analyse. De relative mengder av serum-kolesterol i blodprøvene ble bestemt ved Henly-metoden;

A.A. Henly, Analyst, 82, 286 (1957). Lever-kolesterol ble målt ved Sperry-Webb-metoden; Journal of Biological Chemistry 187, 97 .

(1950). De relative mengder av triglycerider i blod- og lever-prøvene ble bestemt ved Van Handel og Zilversmit-metoden;

J. Lab. Clin. Med. 50, 152 (1957) og Clin. Chem. 7, 249 (1961). Ved å benytte som standard de gjennomsnittlige mengder hos kontrollrottene som var behandlet på tilsvarende måte bortsett fra at bare silikagel var satt til det malte f6rstoff, fikk man de gjennomsnittlige resultater hos de behandlede grupper.

De data som er gjengitt i tabell II viser resultatene

av undersøkelsene.

Claims (3)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av fysiologisk aktive forbindelser med formelen

hvor n betyr et helt tall fra 1 til 3; R betyr halogen, c1 _10~ alkyl, C^ _^Q -alkoksy, C^ _^Q -alkyrtio, hydroksy, karboksy, C5 _^0~ cykloalkyl, C2 _5~ alkenyl, C2 _5 -alkenyloksy, benzyl, fenyl, fenoksy, benzyloksy, amino eller di-C^ _j -alkylamino; og R' betyr hydrogen eller C^ _^ -alkyl, med det forbehold at når R er amino eller dimetylamino, er n minst 2; når R er metoksy og n er 1, er metoksygruppen i meta-stilling; og hvis R inneholder både metoksy og hydroksy, er n 3, og den tredje substituent på ringen er forskjellig fra propyl, karakterisert ved omsetning av et benzaldehyd med formelen

hvor n og R er som ovenfor angitt, med en p-aminobenzoesyre-forbindelse med formelen

hvor R' er som ovenfor angitt, og reduksjon av Schiff basen dannet i første trinn.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, for fremstilling av 4-(m-metoksybenzylamino)benzoesyre, karakterisert ved at m-metoksybenzaldehyd omsettes med p-aminobenzoesyre, fulgt av reduksjon av den således dannede Schiff base.

3. Fremgangsmåte som angitt i"krav 1 for fremstilling av 4-(p-fluorbenzylamino)benzoesyre, karakterisert ved at p-fluorbenzaldehyd omsettes med p-aminobenzoesyre,fulgt av reduksjon av den således dannede Schiff base.