NO764263L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer et beger med lokk til opptagelse av væsker, spesielt urin, hvor lokket er forsynt med en helletut.

Det er kjent et beger av plast, "hvis lokk, som er integrert forbundet med begeret med et steg, er forsynt med en helletut, som rager over begérets ovre kantkontur i drif tst.i.lstand. Derved har nevnte beger en rund tverrsnittskontur med en indre diameter som er storre i begerkanten enn ved begerets bunn.

Slike begere er bestemt til opptagelse av urin for laboratorie-messige hhv. kliniske undersbkelser til bestemmelse av urinsta-tus og skal for dette formål ikke bare være lett fyllbare med urin, men skal også etter fylling være holdbare i fast tillukket tilstand, inntil det er nbdvendig å ta ut urin for de aktuelle undersbkelser eller innfore en teststrimmel i begerets innhold. Begge deler skal kunne gjennomfbres hurtig og greit og like fullt hygienisk. Begeret med sitt lokk skal samtidig være en rimelig beholder, som kan kastes etter avsluttet urinundersbkelse.

Det har vist seg at slike begere, særlig i stbrre undersbkelses-laboratorier eller klinikker med tidvis stor pågang av urinprb-. ver til undersbkelse, har visse ulemper som ikke ubetydelig for-styrrer driften. Den mest graverende ulempe er det bkte plassbehov for fylte, lukkede begere, som skyldes at disse til enhver tid bare kan stilles opp ved siden av hverandre, fordi den frie helletuten rager opp over lokkets kantkontur. Særlig uheldig virker dette etter at vedkommende undersbkelse er utfort, fordi de fylte begere nå har åpne helletuter og det dermed ved opp-stilling av mange slike, allerede behandlede begere over store flater i påvente av den videre transport til avfallsstedet, og især under denne transport, er fare for at et og annet av disse begere velter, slik at innholdet kan renne ut gjennom den åpne helletuten. Videre vil det store antall åpne helletuter utgjore en kilde til forsemring av de hygieniske arbeidsbetingelser ved laboratoriet.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave med enkle og rime-lige midler å tilveiebringe en lett fyllbar og væsketett lukkbar rimelig beholder av innledningsvis nevnte type, som oppviser fordelene ved et slikt kjent beger hva angår dets bestemmelse for opptagelse av medier med hygienerisiko, f.eks. urin, og hvorved laboratorieundersøkelser ikke skal foretas umiddelbart etter fylling»Det nye beger skal ikke være beheftet med de ovennevnte ulemper, men muliggjøre stapling av flere beholdere ifolge oppfinnelsen på hverandre, slik at ikke bare begrenes plassbehov kan reduseres betydelig både for og især etter labora-torieundersøkelsene, men at det også foreligger en sterkt redusert hygienerisiko ved slike laboratorieundersøkelser, inklusive transporten til og fra laboratoriet av de fylte begere og sterkt redusert fare for at enkelte begere som fortsatt er fylt, men åp-ne, etter laboratorieundersøkelsen, skal velte og innholdet renne ut.

Ved et beger med lokk for opptagelse av væsker, især urin, hvor lokket omfatter en helletut, loses denne oppgave ifolge oppfinnelsen på en overraskende enkel måte ved at lokket på utsiden", fra hvilken helletuten rager frem, har én forsenkning med en kontur som omtrent svarer til omkretsen av begermantelens bunn-ende og/eller at begerets bunn har en forhøyning som konturmessig omtrent svarer til lokkets utside.

Det blir således ved hjelp av oppfinnelsen mulig å staple tomme eller fylte begere av denne type på hverandre. Derved er det overraskende at et antall således på hverandre staplede begere i tom eller fylt tilstand ikke bare kan lagres med betydelig mindre plassbehov enn konvensjonelt utformede begere, men også er langt enklere og sikrere å transportere enn disse. Dette til tross for at man egentlig måtte vente at det ved en vertikal stapling av begere, hvilket overhodet ikke er mulig ved de konvensjonelle begere, ville oppstå storre ustabilitet av forbandet av enhetene, enn når alle enheter står på en felles underlags-flate. Forunderlig nok er det motsatte tilfelle. Dertil kommer den effekt at ethvert beger som staples på et nedre beger etter laboratorieundersokelse vil dekke den tidligere åpne utlopsåp-ning av det nedre begers helletut og dermed vesentlig bidrar til bedret hygiene og spesielt redusert lukt, idet antallet utlops-åpninger som oppretter forbindelse mellom beger og atmosfære kan reduseres sterkt ved hjelp av oppfinnelsen»

En viderefbring av oppfinnelsen erkarakterisert vedat lokket har en utadragende skulder, som forlbper langs lokkets periferi og har en indre kontur som omtrent svarer til begermantelens bunnendepartio Denne utfbrelsesform ifolge oppfinnelsen vil på en særdeles enkel og produksjonsmessig lett gjennomfbrbar og dermed meget bkonomisk måte gi en foretrukket Ibsning av den oppgave ikke bare å muliggjpre vertikal stapling av to begere som i driftstilstand er lukket av hver sitt tilordnede lokk, men formtilpasset å fiksere et ovre, staplet beger mot sideforskyvning, parallelt med begerets bunnplan.

, En annen viderefbring av oppfinnelsens ide erkarakterisert ved

at lokket har en omtrent kammerlignende, utad åpen forsenkning,

hvori en tilnærmet trekkspillaktig sammenfoldbar helletut er anordnet, forsenket i hviletilstand og utad uttrekkbar for driftstilstand. Denne utfbrelsesform er spesielt velegnet, når begerets bunn av en eller annen grunn ikke skal ha en hvelving som rager vesentlig inn i begerets indre, slik at det ikke foreligger noe rom, hvor en helletut som rager opp av lokket på et annet beger kunne opptas for vertikal stapling av begrene. Ved denne utfbrelsesform av oppfinnelsen vil helletuten senest ved påsetting av ovre beger skyves inn i den kammerlignende forsenkning i nedre begers lokk, som folge av kontakten mellom ovre begers bunn og helletutens topp.

En annen, underordnet oppfinnelseside gjelder et beger ifolge oppfinnelsen, hvor helletuten konvensjonelt rager stivt opp fra lokkets utside. Ved et slikt beger kan begermantelen ifolge en videreføring av oppfinnelsen, over et parti av sin periferi ha en avkortning i overkanten, nær lokket, hvorved lokket har en sektorvinkelmessig til det uavkortede område av begermantelen svarende parti med en innhvelving, hvis kantkontur dannes av en rundtlopende og utad opptrukket skulder med en innvendig kontur som omtrent svarer til begermantelens parti nær begerets bunn, samt et parti som svarer til begermantelens avkortning, hvor det er anordnet en helletut, hvis frie endeparti ender nedenfor nedre begrensning av skulderen i dette lokkparti som svarer til det uavkortede begermantelparti, men ovenfor begrensningen av det lokkparti som svarer til begermantelens parti med avkortningen, og hvis nedre ende flatemessig går over i den lokkflate som munner i lokkets motstående kantkontur. Også dette utforelseseksempel gjor det uten svekkelse av oppgaveløsningen ifolge oppfinnelsen mulig å utfore begerets bunn uten forhøyning inn i begeret, idet ovre, frie ende av helletuten i driftstilstand til enhver tid vil ligge under utsiden av bunnen for et beger som er staplet på lokket som er tilordnet begeret0

En annen, underordnet oppfinnelsestanke beskjeftiger seg med los-ningen av oppgavestillingen ved et beger med en helletut, som ifolge teknikkens stilling rager stivt fra lokkets utside over lokkets kantkontur» Ifolge en videreforing av oppfinnelsen foreslås at begerets bunn har en innhvelving eller forhoyelse som svarer til det helletutparti som rager over lokkets kantkontur,

loddrett under helletuten, når lokket er anbrakt på begeret for driftstilstand. Ved denne utførelse er det mulig å oppnå vertikal staplingsmulighet for begrene, selv når man ikke har til hensikt å forandre lokket i forhold til de konvensjonelle utførelser med en helletut som rager over lokkets høyeste kantkontur.

I prinsippet er det ikke ved noen av de omtalte utforelsesformer av oppfinnelsen nødvendig å tenke på en vinkelmessig tilordning av over hverandre staplede begere. Ifolge oppfinnelsen er det etter oppgavens natur, tilstrekkelig at det i det hele tatt til-veiebringes en mulighet for vertikal stapling av begere av den omtalte, kjente type, samtidig som det oppnås en sikker fiksering av de staplede begere mot relativ sideforskyvning, omtrent parallelt med begrenes bunnflater. Av hensyn til en driftsteknisk ra sjonalisering av laboratorieundersøkelsene har det imidlertid vist seg å være fordelaktig at de fylte begere fores til og fra undersokelsesapparaturen i en bestemt anordning, især hvis det dreier

seg om automatisk arbeidende apparatur. En enkel og økonomisk losning av dette problem foreslås ifolge oppfinnelsen ved at det anordnes en innretning for vinkelmessig tilordning av lokk og beger med minst et fremspring og/eller en innad forløpende hvelving på

lokket og en tilsvarende hvelving og/eller et fremspring på begerets bunn. For dette formål kan det f.eks. være anordnet mindre

nupper eller vorter som rager opp fra lokket f.eks. i et egnet monster, mens det i begerets bunn er anordnet tilsvarende forhøyel-ser med identisk monster, slik at nuppene hhv. vortene på lokket av et nedre beger griper sentrerende inn i tilsvarende uttagninger i bunnen av et ovre beger. Omvendt kan også begerets bunn ha slike nupper eller vorter i en egnet anordning eller monstring, mens lokket har tilsvarende, opptagende hvelvinger» Ved en utforelsesform hvor helletuten rager opp over lokkets ovre kantkontur, kan li beholderens bunn ha en i og for seg valgfri forhøyelse, så sant V-det er sikret at dennes volum er stort nok til å oppta helletuten. ;', Av materialhensyn vil det dog være å foretrekke at forhøyelsen i beholderbunnen gis en form som tilnærmet svarer til helletutens. Ifolge ytterligere et trekk ved oppfinnelsen kan fremspringet for ;<*>;tilordningsinnretningen som bestemmer den vinkelmessige tilordning av lokk og beger bestå av det parti av den stive helletut som ra- M ger over lokkets kantkontur. Selve helletuten utnyttes således som sentreringsfremspring. For dette formål er tilordnede forhøyelse i begerets bunn utfort med en slik utvendig kontur at lokkets helletut i det minste partivis passer inn slik at helletuten for et u ;nedre beger kommer i anleggsforbindelse og dermed effektivt inn-, grep med ytterveggen av begerbunnens forhøyelse, når to begere staples på hverandre. I de fleste tilfelle viser det seg å være-tilstrekkelig at bare helletuten utnyttes som sentreringsf rem-; ;spring, skjbnt det.nok kan tenkes enkelttilfelle, hvor det kan - være hensiktsmessig å andre ytterligere sentreringsfremspring på den ene delen og tilsvarende uttagninger i den andre,, ;I prinsippet kan helletuten ha omtrent jevnt tverrsnitt over hele sin lengde. Særlig med henblikk på en grei utformning ved produksjonen av begerdelene pg en enklest mulig innskyvning av helletuten i et tilsvarende opptagelseshulrom i begerbunnen for et på satt beger samt på okt letthet og noyaktighet av uttagningen av begerets innhold gjennom helletuten har det imidlertid vist seg særlig hensiktsmessig at helletutens tverrsnitt reduseres mot helletutens frie ende, i det minste i et plan som i driftstilstand opptar begerets midtakse. Helletuten kan derved på i og for seg kjent måte være kjegleformet eller stumpt kjegleformet. Videre kan helletuten på i og for seg kjent måte hensiktsmessig være utformet som kjegle eller kjeglesturnp med avlang basisflate. Disse trekk som og3å er kjent ved det konvensjonelle beger vil få ny betydning ved oppfinnelsen, som allerede nevnt. ;På den annen side kan helletuten også være utformet som en pyramide eller avskåret pyramide. Særlig fordelaktig er en pyramide eller avskåret pyramide med skrå basisflate. Spesielt hensiktsmessig har det vist seg å være at helletuten har en avlang tverrsnittskontur i et snitt som i drift st il st and er lagt parallelt med nedre kantkontur av begerbunnen, som bestemmer kontaktflaten på underlaget. ;En utformning av helletuten med i det vesentlige rettlinjet og ;kantet tverrsnittskontur, slik det fremkommer ved en pyramide hhv. en avskåret pyramide, vil ofte være å foretrekke fremfor utførelsen med runde partier av tverrsnittskonturen, når helletutén er en stivt oppragende del på lokket, som benyttes til sentrering av to staplede begere eller alene bestemmér denne sentrering, idet den bringes i samvirkende forbindelse med en tilsvarende utformet forhøyel-se av bunnen for det andre beger. ;Helletuten kan videre med fordel på i og for seg kjent måte være anordnet nær lokkets kant. Dette underletter håndteringen når begerets innhold skal tas ut. ;Videre kan begerets kant og tilhorende del av lokkets kant ha hver sin i og for seg kjente lukningsinnretning, som i driftstilstand står i klemmende inngrep med hverandre og lukker begerets innhold væsketett inne. Ifolge en videreføring av oppfinnelsen kan lukningsinnretningen videre hensiktsmessig være utformet som en vulst som forloper langs begerkahten og som i driftstilstand klemmer seg fast i væsketett forbindelse i en kantkontur på lokket som har tilnærmet hattformet tverrsnitt. Derved oppnås et sikkert klemminngrep mellom ;lokkets og begerets kant og god væsketetthet. ;For at lokk eller beger ikke så lett skal kunne gå tapt, kan lokket videre på i og for seg kjent måte være forbundet med begeret med et steg. ;For at produksjonen skal underlettes, især når begeret på i og for seg kjent måte er fremstilt som sproytestopestykke av plast, kan begerets påfyllingsåpriing på i og for seg kjent måte ha storre kantkontur enn begerets bunn. Dette medfarer at begerets stabilitet på underlaget avhenger av dets hoyde hhv. innholdets hoyde i begeret. Er særlig god stabilitet avgjorende, kan et annet trekk ifolge oppfinnelsen være til nytte, dvs. at begerets påfyllingsåpning har mindre kantkontur enn begerets bunn. Ved denne utforelsesform er det imidlertid vanskelig å fremstille begeret som sproytestopestykke, hvis begeret skal bremstilles i ett stykke, idet et slikt stopestykke som utvider seg mot beholderens bunn, vanskelig lar seg fjerne fra formen. Hvis en slik utforelsesform likevel er onskelig, kan begeret fremstilles i flere deler, hvorpå begerets mantel forbindes med bunnen på en egnet måte, eller fremstillingen kan skje ved blåsing eller på en annen måte uten bruk av formkjerne. ;Begeret kan videre på i og for seg kjent måte ha en rund tverrsnittskontur. Særlig hvis begeret skal passere gjennom automatisk drevne fremmatningstransportorer til undersokelsesapparaturen, kan det med henblikk på en hurtig og grei automatisk oppretting av begrene som transporteres være hensiktsmessig med en ellipseformet eller eggformet tverrsnittskontur. På den annen side kan begeret ifolge oppfinnelsen ha polygon form, fortrinnsvis rektangulær eller spesielt kvadratisk form. Sistnevnte utforelsesform har den fordel at den ikke bare bidrar til hurtigere og lettere oppretting ved slike transportører, men selv kan benyttes til sentrering hhv. oppretting av begere som staples på hverandre. Et beger med rektangulær tverrsnittsform kan dessuten vesentlig bedre et forband av ved siden av og/eller på hverandre staplede begere med henblikk på hele forbandets stabilitet, idet slike begere iallfall kan stotte seg mot hverandre langs de ovre kantpartier. Det gunstige resultat er fblgelig en vesentlig lettere håndtering selv av store antall fylte begere og dermed en rasjonalisering av laboratoriedriften. ;I prinsippet er ååt tilstrekkelig for bruken av et beger ifolge oppfinnelsen etter dets hensikt, hvis helletuten på i og for seg kjent måte har en derpå utformet, men fraskillbar spiss, som hol-der helleåpningen lukket til forste uttagning av begerets innhold og som ifolge bestemmelsen forst fraskilles på laboratoriet. Denne utforelsesform har imidlertid den ulempe at begerets innhold har fri forbindelse med atmosfæren etter at spissen er fraskilt, slik at det særlig, hvis et fylt beger som er åpnet må stå lenge for det f .eks., tas ytterligere prover av innholdet eller lx;geret transporteres til avfallsplassen, kan oppstå en ikke ubetydelig lukt som folge av nedbrytningsprodukter i begerinnholdet, f.eks. urin. Under slike betingelser kan det heller ikke sikres tilstrekkelig god hygiene eller tilstrekkelig sterilitet av undersokelsene. ;Ifolge ytterligere et trekk ved oppfinnelsen er helletuten væsketett lukket med et avtagbart og igjen påsettbart lukningsorgan. Dette organ kan hensiktsmessig være en klemhette som dekker helletutens frie ende. Lukningsorganet kan på den annen side også være en propp som settes inn i den frie ende av helletutens åpning. Organet kan videre være en strimmel som smalner litt av mot sin frie ende. Dette vil være hensiktsmessig, når helletutens åpning har avlangt tverrsnitt, f.eks. for å muliggjore innforing av rea-gensstrimler e.l. i begerets innhold uten uttagelse av slikt innhold. Organet kan også ha kuleform, hvilket er hensiktsmessig, når utlopsåpningens tverrsnittskontur er rund„ ;Videre kan lukningsorganet være forbundet med helletuten eller ' lokkanten med et steg. Dette sikrer organet til tilordnede lokk, slik at Iverken organet eller lokket kan gå tapt. ;Ved disse enkle trekk sikres således at det hverken for eller etter uttagning av begerets innhold kan opptre lukt eller forstyr-relse av steriliteten av den omgivende atmosfære som folge av begerets innhold. Dette gjelder uansett hvor lang tid et slikt fylt beger ifolge oppfinnelsen må stå etter forste uttagning av beger-innhold for det kommer' til avfallsstasjoneh. ;Den rasjonalisering av laboratoriedriften ved samtidig bedring av arbeidsbetingelsene som generelt tilstrebes av oppfinnelsen og vesentlig fremmes ved de sist omtalte trekk vil videre stottes av det trekk at lokket på sin utside har et flateparti med fortrinns vis rektangulær kantkontur og oppruet overflatestruktur. Derved ;blir det mulig å anbringe; en informasjonsbærer med viktige infor-masjoner vedrorende begerets innhold, f.eks. pasientens navn, urinprovens datum o.l., på den synlige side av begerets lokk, på et godt synlig sted og på en utapelig måte. På den oppruede overflate kan det også anbringes fargebærerpartikler på en måte som gjengir vedkommende informasjonsdata, f.eks. ved påskrift. Særlig ;når lokket er fremstilt av plast, hvilket er å foretrekke bade hva angår lokk og beger, vil det nemlig være vanskelig å anbringe en slik informasjon direkte på pla.utflaten uten ot denne lett viskes bort. Ved sistnevnte trekk fjernes denne vanskelighet effektivt. ;I det folgende skal oppfinnelsen beskrives under henvisning til ;.tegningen, hvor det er vist noen foretrukne utforelseseksempler. Fig. 1 er et skjematisk aksialsnitt gjennom et forste utforelses-.eksempel av et beger ifolge oppfinnelsen med et lokk som er vist , i arbeidsstilling. Fig. 2 er et tilsvarende aksialsnitt gjennom et andre utforelseseksempel. Fig. 3 viser ytterligere et utforelseseksempel i et tilsvarende aksialsnitt. Fig. 4 viser enda et utforelseseksempel i tilsvarende aksialsnitt. Fig. 5 viser et aksialsnitt i likhet med fig. 1-4 av et utforelseseksempel som er spesielt stabilt. Fig. 6 viser et partielt snitt i storré målestokk av en forste utforelsesform av en lukkbar helletut. Fig. 7 er en tilsvarende gjengivelse som fig. 6 av en annen utf 6-relsesform av en slik helletut. Fig. 8 er en gjengivelse som fig. 6 og 7 av ytterligere en utforelsesform av en lukkbar helletut. Fig. 9 viser en tverrsnittsdetalj i storre målestokk i området for ovre begermantelkant og lokk-kanten som i driftstilstand samvirker med denne. Fig. 10 er en gjengivelse som fig. 9 av en annen utforelsesform av en klemforbindelse mellom lokkets og begerets kant. ;Begrene som vist i fig. 1,3 og 4 kan med fordel ha konvensjonell form omtrent som vist. Begeret ifolge fig. 1 består f.eks. i det vesentlige av en begerrnantel 1 og bunnen 9, som er utformet i ett stykke. Et lokk 2 er forbundet med begermantelen 1 ved hjelp av et steg 6, som fortrinnsvis er utformet i ett med delene. Lokket har en forsenkning 3, som i driftstilstand, dvs. når lokket 2 befinner seg i klemforbindelse med ovre begerkant og lukker begerets påfyllingsåpning 1,9, rager'inn i begerets indre. Denne forsenkning 3 begrenses slik at en skulder 3a, som forloper rundt lokkets 2 omkrets og er fort oppad og utad, at forsenkningens kantkontur omtrent svarer til konturen av nedre endeparti av begermantelen 1, dvs. mantelens bunnparti. Fra forsenkningens 3 bunnflate, som svarer til begerets bunn 9 i driftstilstand og ikke er nærmere betegnet, forloper en kammerlignende forsenkning 4 inn i begeret. I den kammer lignende forsenkning 4 er det anordnet en helletut 5, som;<*:>kommuniserer med begerets indre og har omtrent trekkspillaktige folder. Når et beger av samme form som begeret 1,9 anbringes i ut- .-tagningen 3 i lokket 2, vil det påsatte begerets bunn presse helletuten 5 ned i dennes kammer 4 ved hjelp av nevnte folder, mens helletuten 5 raskt og enkelt kan bringes fra denne hviletilstand i en; stilling hvor den rager over begerlokkets 2 overkant ved at helletuten ganske enkelt trekkes opp.

Det 'vil fremgå at et slikt beger ifolge oppfinnelsen har de kjente fordeler ved konvensjonelle begere hva angår lett påfyllbarhet med væske, spesielt urin og absolutt tetthet til det åpnes for uttagning av begerets innhold. Samtidig har begeret ifolge oppfinnelsen de ytterligere fordeler som: ligger i bedret stabilitet av et forband av flere åpnede begere, når det gjelder fare for velting og uthelling av begerets innhold hhv. forurensning av omgivelsene til tross for ringe plassbehov og ved samtidig bedring av lukttetthe-ten, steriliteten og hygienen ved behandling av åpnede, fylte begere etter uttagning av noe innhold. For uttagning av begerets innhold uten avtagning av lokket 2 fra begeret 1,9 - hvilket i og for seg er mulig hvis det er onsket - er det nok å trekke opp helletuten 5 som nevnt og fraskille spissen for at innholdet skal være tilgjengelig. Deretter er det ikke engang nodvendig å presse helletuten 5 tilbake i kammeret 4 for hånd. Det er tvert om nok å anbringe neste beger med sitt bunnparti i forsenkningen 3 for forstnevnte begers lokk. Ved den derved oppnådde kontakt mellom bunnen 9 for ovre beger 1,9 og helletutens 5 spiss vil helletuten ikke bare senkes dypt nok ned i kammeret 4, men det: oppnås også utmerket lukt- og bakterietetthet, tilstrekkelig til å holde omgivelsene sterile og hele arbeidsforlopet betydelig mer hygienisk under den tid da åpnede begere må vente på transport til avfalls-stasjonen hhv. destruksjonsanlegget (vanligvis et forbrenningsan-legg) o Det gunstige resultat av alle disse samvirkende fordeler er erfaringsmessig en betydelig rasjonalisering av laboratorieun-dersøkelsene.

Ved det utforelseseksempel som er vist i fig. 2 er begerets mantel betegnet med 11 og bunnen med 19. I prinsippet har begerets mantel 11 en kontur som svarer til mantelen 1 ifolge fig. l.Bare i det

parti som ligger overfor steget 16, som forbinder mantelen 11 med lokket 12 er begerets mantel forsynt med en uttagning 14. Denne er

utformet slik at det i ovre parti av begermantelen 11, dvs. nær lokket, gjenstår et parti, tverrsnittsmessig fortrinnsvis over en halvsirkel, med en kantkontur i et plan perpendikulært på begerets akse, mens uttagningen for ovrig har en slik uttagningskontur at ovre kant av begermantelen 11 ligger betydelig lavere i området 14.

Lokket 12 er tilsvarende utformet. I partiet 12 som svarer til det ikke avkortede parti av begermantelen 11 har lokket en forsenkning : 13, som i dette parti likesom ved forsenkningen 3 ifolge fig. 1

begrenses av en skulder 13a, hvis indre kontur omtrent svarer slik til begermantelens 11 bunnendeparti at mantelen lett kan settes

, inn i det rom som dannes ved forsenkningen 13. Bunnen 19 for et beger som er staplet på begeret 11,19, dvs. griper inn i dette begers forsenkning 13, ville da i sine perifere områder hvile på den viste, men ikke nærmere betegnede kantterskei, som begrenser forsenkningen 13 nedad. Bunnen av et slikt likeformet beger anbrakt i på det viste beger 11,19 ville være fri i området 14. Dette skyldes at også lokket har et avkortningsparti 12b idette parti, som

folger kantkonturen av begermantelens 11 parti 14 slik at det all-sidig kan bringes i tett klemforbindelse med mantelens kantkontur. Derved er overkanten av lokk-konturen alltid lavere i området 12b enn i det uavkortede, stbrre parti 12a. Ved at dette parti 12a er storre, vil det bevirkes en noyaktig sentrering av et påsatt beger selv om lokkets 12 avkortningsparti 12b ikke deltar i sentreringen. I dette avkortningsparti 12b er det nær lokket - og dermed nær begerets kant - anordnet en helletut 15, som rager stivt fra lokket 12 over dettes kantkontur og hvis frie ende er lukket med en fraskillbar spiss 15a og hvis indre kommuniserer med begerets indre, hvorved helletutens 15a nedre ende går flatomessig over i lokkflaten 17, som i sin tur munner i motstående kantkontur av lokket 12, fortrinnsvis slik at påsetningsterskelen for bunnen 19 av et beger som er påsatt og griper inn i forsenkningen 13 ovenfra, derved kommer til inngrep.

Helletutens 15 hoyde er derved valgt slik at den rager tilstrekkelig over ovre kantkontur av avkortningsområdet 12b l:or lokket 12, for at god helling av begerets innhold blir mulig etter at spissen 15a er fjernet, samtidig som den med bibeholdt spiss 15a fortsatt

■ ligger under påsetningsterskelen og dermed til enhver tid under bunnen 19 av et staplet beger som griper inn i forsenkningen 13. Det vil være innlysende at de oppgaver som ligger til grunn for oppfinnelsen, især muligheten for stapling av to begere på hverandre for og etter uttagning av begrenes innhold, er lost på en god måte, uten at helletuten må være utformet på en spesiell måte. Tvert om kan helletuten være utfort på samme måte og med samme vegg-tykkelse som ovrige deler av lokket 12. Derved blir det mulig å fremstille beger og lokk, inklusive helletuten, som en enhet i form av en plastdel, f.eks., ved sproytestoping, mens man ved ut-forelsesformen ifolge fig. 1 vil foretrekke fremstilling i to deler, hvorved begeret og lokket 12 som er forbundet med begeret via steget 6 utfores i ett stykke, mens helletuten med sine folder fremstilles for seg og forbindes væsketett med kammeret i ytterligere en arbeidsoperasjon.

Utforelseseksemplet ifolge fig. 3 viser en særlig enkel losning av de oppgaver som ligger til grunn for oppfinnelsen. Her er begermantelen betegnet med 21 og bunnen med 29. Lokket 22 som via et steg 26 er utfort i ett med mantelen 21, har konvensjonell form.

. Fra lokkets utside rager helletuten 25 opp med sin fraskillbare. spiss 25a, når lokket er påsatt i driftsstilling. Et beger ifolge denne utforelsesform har en uttagning 27 i bunnen 29 med en form som svarer til helletutens 25, slik at to begere kan staples på hverandre. Uttagningen må ikke nodvendigvis svare noyaktig til helletutens 25 form, men den må kunne oppta helletuten 25 for et nedenforstående beger. I et slikt tilfelle er det hensiktsmessig anordnet en eller flere vortelignende fremspring 71 på lokket og et tilsvarende antall tilsvarende anordnede uttagninger 70 i beholderens bunn 29. Vorter og uttagninger går i inngrep med hverandre, når to begere anbringes på hverandre, slik at begrene ikke bare sikres mot gjensidig forskyvning parallelt med bunn- hhv. lokkplanene, men også mot vinkeldreining om sin felles akse. Hvis uttagningen 27 imidlertid er konturmessig tilpasset helletuten 25 på lokket 22, kan det nok foreligge slike vorter 71, som kan bringes i inngrep med uttagninger 70, men de kan også i prinsippet unnværes, idet begrene sikres mot de nevnte forskyvninger ved helletutens 25 inngrep i uttagningen 27 i det andre beger. I denne fdrbindelse skal bemerkes at det uten videre kan foreligge ett eller flere, tilsvarende, f,.eks. vortelignende fremspring på den nedadvendte ytterflate av bunnen 29, hvorved det foretrekkes at lokkbunnen under bibeholdelse av en kantskulder er trukket tilsvarende inn og hvorved det anordnes et tilsvarende antall uttagninger i tilsvarende monster i lokket 22 for samvirke.med frem-springene, slik at lokk og beger får en bestemt innbyrdes vinkel-stiIling.

Den utforelse som er vist i fig. 3, hvor det foruten en bunnuttag-ning 27 som konturmessig svarer til helletuten 25 er anordnet et par bestående av minst et vortelignende fremspring 71 på lokket 22 eller beholderbunnen 29 og tilordnet uttagning 70 på den andre del (bunnen 29 hhv. lokket 22), vil alltid være å foretrekke, når helletuten, som rager stivt over lokkets kantkontur, har en tverrsnitt sko nt ur som er rotasjonssymmetrisk til en i driftstilstand omtrent normal akse på beholderbunnen. Da kan helletutens tverrsnittskontur nemlig ikke bidra til dreningssikring av bunnen for et beger som i driftstilstand er anordnet på lokket av et nedre beger. I et slikt tilfelle må det i tillegg til den parvise anordning av

helletuten 26 på lokket 22 og uttagningen 27 i begerets bunn anordnes samvirkende organer 70,7lV :Ifblge oppfinnelsen foretrekkes dog å gi helletuten en selvsentrerende tverrsnittskontur på ibg for seg kjent måte. Således kan helletutens tverrsnitt smalne av mot dennes frie ende, slik det er vist i alle utfbreiseseksemp-ler, skjbnt det ikke er nbdvendig. Denne avsmalning kan være anordnet i to plan som krysser hverandre og i driftstilstand forloper vertikalt på begerets bunnflate eller i bare ett plan. Fbrstnevnte utformning foretrekkes dels fordi den leitere kan tas ut av en stbpeform ved fremstilling ved sprbytestbping og dels på grunn av den enkle og bkonomiske oppnåelse av en letthåndter-lig og forholdsvis dryppfri helletut. Helletuten kan videre ut-formes kjegleformet eller avskåret konusformet. En slik utformning er kjent. Like kjent er det å utforme helletuten som konus eller avskåret konus med avlang basisform. Disse i og for seg kpnte utformninger av helletuten, som er anordnet uten noen spesiell grunn på konvensjonelle begere, får ny betydning i forbindelse med oppfinnelsen.

Spesielt fordelaktig viser det seg dog å være at helletuten gis pyramide- eller avskåret pyramideform. Derved kan den med fordel være utformet som en pyramide eller avskåret pyramide som forloper på skrå på sin basisflate. Dette er ikke vist i tegningen, men vil være innlysende. Med utgangspunkt i fig. 3, kan den vegg av helletuten 25 som vender mot lokkanten fjernt fra steget være omtrent perpendikulær mot lokkflaten, hvorved motstående helletutvegg gis en sterkere skråstilling. Kjente begere av den omhandlede type har skråstilt helletut i motsatt retning, dvs. helletutens vegg på stegsiden forloper brattere enn motstående helletutvegg. Men også en slik, kjent skråstilling av helletuten ligger innenfor den oppfinnelsestanke som retter seg mot en særlig god og hygienisk foring av strålen av den væske som skal tas fra begeret.

Utfbreiseseksemplet ifolge fig. 4 baserer seg på den utfbrelse som er vist i fig. 3, men omfatter et trekk for bedre og sikrere sentrering og sikring av to på hverandre staplede begere mot forskyvning og vinkeldreining i forhold til hverandre, som allerede nevnt i forbindelse med fig. 1. Begeret ifolge fig. 4 med mantelen 31 og bunnen 39 med uttagningen 37, samt forbindelsessteget 36 til lokket 32 svarer til fig. 3. Forskjellen ligger bare i lokkets utformning.

Dette lokk 32 har en forsenkning 33 som tilnærmet svarer til forsenkningen 3 ifolge fig. 1, hvis indre kontur igjen bestemmes av

en.kantskulder 33a, hvis, kontur svarer til begermantelens 31

bunnendeparti. Fra bunnen av denne forsenkning 33 rager den sti-

ve helletut 35 på samme måte som beskrevet for fig. 3 med henblikk på lokkets 22 ytre plan» Helletutens åpning er som tidligere beskrevet lukket med en fraskillbar spiss 35a.

Det fremgår at. man her kan unnvære de samvirkende organer ifolge fig. 3 bestående av en parvis anordning av vortelignende frem-i spring og uttagninger på tilordnede del, idet det her oppnås samvirkende tilordning ved kombinasjonen av uttagningen 37 i beholderens bunn 39 hhv. dennes konturmessige overensstemmelse med helletuten 35 på lokket 32 og forsenkningen 33 i lokket 32. Det

dreier seg her således om en særdeles enkel og okonomisk utformning av oppfinnelsens gjenstand for oppnåelse av en losning på

den oppgave som oppfinnelsen baserer seg på.

Ved utforelsesformene ifolge fig. 1-4 har begrenes 1,9 hhv. 11,19 hhv. 21,29 hhv. 31,39 påfyllingsåpning storre kantkontur enn begrenes bunn 9 hhv. 19 hhv. 29 hhv. 39, dvs. begermantelen 1 hhv. 11, hhv. 21 hhv. 31 konvergerer mot tilordnede bunn 9,19,29 hhv. 39. Avhengig av fyllingsgraden av vedkommende beger i forhold til bunn-flaten og hoyden av begermantelen vil det oppnås storre eller mindre stabilitet av det fylte beger. For samme begermantelhoyde og

endog for samme opptagelsesvolum er stabiliteten forholdsvis bedre

ved eksemplet ifolge fig. 5, samtidig som dette oppfyller de krav

som for ovrig stilles. Ved utforelseseksemplet i fig. 5 har påfyl- ' lingsåpningen for begeret som består av mantelen 41 og bunnen 49, ■:en mindre kantkontur, dvs. her begermantd.en 41 konvergerer her ik-ke mot bunnen 49, men mot lokket 42, som for ovrig som omtalt i

forbindelse med eksemplene ifolge fig. 1-4, kan være forbundet med begermantelen 41 med ét steg 46 som fortrinnvis er utfort i ett

med delene. Bortsett fra den ringere kantkontur er lokket 42 ifol-; ge fig. 5 utformet på lignende måte som lokket 22 ifolge fig. 3.

Det omfatter en helletut 45 med en fraskillbar lukningsspiss 45a nær lokkets kant.

Ved dette utforelseseksempel er innhvelvingen som muliggjor inngrep mellom to begere med lokk ifolge oppfinnelsen og med åpen ■

eller lukket helletut anordnet i begerets bunn 49. Bunnen 49 er

ifolge en underordnet oppfinnelseside forsynt med en skulder 43a, som forloper langs bunnens.omkrets<p>g er trukket opp innad og har en kontur som tilnærmet svarer til mantelens 41 endeparti mot lokket. På denne måte kan hele begerpartiet nær,lokket, inklusive lokket 42 og dettes helletut 45 få plass i forhoyelsen 43 og uttagningen 47, idet det ovre beger ovenfra anbringes på toppen av det nedre beger 41,49 som er dekket av sitt lokk 42.Uttagningens 43 innvendige kontur er derved .valgt slik at også lokket for det andre beger kan opptas deri. I et slikt tilfelle må'det treffes en av to'forholdsregler ved et lokk 42 som er forbundet med begermantelen 41 via et steg 46. Enten må forbindelsesstegets 46 ende på lokksiden anordnes så lavt at den ikke må tre inn i hvelvingen 43, eller uttagningen må på kantsiden gis en slik forlengelse at den viste anordning av forbindelsessteget 46 kan opptas der, når to begere staples.

På grunn av den avvikende formgivning av begeret ifolge fig. 5 vil fremstillingen av plastmateriale hensiktsmessig ikke skje ved sproytestoping, men ved blåsing eller ved en ennan fremgangsmåte uten formkjerne.

Ved de hittil omtalte utforelseseksempler er helletuten 5, 15, 25, 35 hhv. 45 på lokket 2, 12, 22, 32 hhv 42 beskrevet slik at den omfatter en fraskillbar spiss, dvs. en spiss som er utformet i ett stykke med helletuten, men som ikke kan påsettes igjen etter at helletuten er åpnet. Ulempene ved en slik ikke lukkbar helletut av konvensjonell type er innledningsvis omtalt og vil gjore seg gjel-dende, selv om de er betydelig redusert ved hjelp av oppfinnelsen. For at disse ulemper skal unngås på en enkel og rimelig måte kan det anordnes en utformning ifolge fig. 6-8 for valgfritt gjentag-bar åpning og lukking av helletutens åpning. I alle disse tilfelle er helletuten ifolge underordnede trekk ved oppfinnelsen væsketett lukket med et avtagbart og igjen påsettbart lukningsorgan. Lukningsorganene som er vist i fig„. 6-8 er vist på samme lokk, dvs0 et lokk 32 ifolge fig. 4. Det betyr at tilordnede helletuter er utformet

med forskjellig innvendig tverrsnittsform, men med lik ytre kpntur og således er betegnet med 35.

I fig. 6 er den frie ende av helletuten 35 på lokket 32 forsynt med en klemhette 50, soni; Jean-'.'.tas av, og .påsettes væsketett et valgfritt antall ganger og som via et steg 51 enten er forbundet med lokk-kanten, som f.eks. hensiktsmessig ved en utforelsesform ifolge fig. 5, eller med kanten av selve helletuten.

Denne klemhette 50 lukker således helletutens 35 frie ende, idet

den griper over helletute." n og dekker d■ ens åpning.

I fig. 7 er det vist en annen utforelsesform av et lukningsorgan,

som ikke griper over den frie ende av helletuten 35 men griper propplignende inn i åpningen og derved lukker denne. For dette formål er det anordnet en plaststrimmel 52 som smalner noe av mot sin ■) frie ende og som kan innfores stramt klemmende og væsketett i åpningen for helletuten 35. Også denne fortrinnsvis strimmelformede,

men eventuelt nålformede propp her hensiktsmessig i ett stykke,forbundet med lokkanten eller helletutens vegg med et steg 53.

Ved utfdreiseseksemplet ifolge fig. 8 har lukningselementet som • likeledes kan innfores i helletutens 35 åpning, fått en modifisert utformning. Det er omtrent kuleformet. Denne utforelsesform foretrekkes ved slike tverrsnittsformer av helletutens åpning, som er .;

■ symmetriske med henblikk på tverrsnittet. Lukningsorganer som er valseformet for lukking av en åpning med avlangt tverrsnitt, f.eks. ,sylindre med sirkulært tverrsnitt og en akse parallelt med åpnin-gens lengdeutstrekning kan likeledes komme på tale. Også dette lukningsorgan 54, som vist 1 fig. 8, er via et steglignende forbin-r

delsesorgan forbundet med lokkets kant eller helletutens vegg.

Det skal her bemerkes at man ved utforelseseksemplene ifolge fig. 6-8 har gått ut fra at det dreier seg om helletuter for et lokk;

som vist i fig. 4, slik at de tilsvarende partier av lokket som er

■ vist, likesom de viste tverrsnittspartier av helletutene er betegnet medL32 hhv. 35. Disse utforelsesformer av lukningsorganene ifolge oppfinnelsen for helletuten på et beger ifolge oppfinnelsen

er imidlertid på samme måte anvendelige for enhver annen utformning av et begerlokk eller en helletut, f.eks. i forbindelse med fen av helletutene som vist i fig. 1-3 og 5 og omtalt ovenfor.

■ Det skal videre bemerkes at de viste helletuter i samtlige utf6-

; relseseksempler hensiktsmessig har storre lengde av sin tverrsnitts-kantkontur i retning tvers av tegningens plan enn i tegningens plan. Det betyr ikke annet enn at helletuten i et snitt i driftstilstand, parallelt med nedre kantkontur av begerets bunn, som bestemmer den

flate.begeret står på, vil ha en avlang tverrsnittskontur. Fordelen ved en slik tverrsnittsmessig utforelse av helletuten ligger i det - forhold at også helleåpningen derved på en okonomisk måte kan gis en avlang, fortrinnsvis smalt rektangulær tverrsnittskontur, som særlig egner seg for innforing av reagensstrirnler i begeret uten at begerets innhold må tas ut.

I fig. 9 og 10 er det vist to foretrukne klemforbindelsestyper

mellom lokket og begermantelen. De er for enkelthetens skyld vist på en tverrsnittsdetalj ifolge utforelseseksemplet i fig. 1.' Tilsvarende klemforbindelser kan selvsagt benyttes på samme måte ved alle andre utforelseseksempler. Begerkanten og tilhorende del av lokkets kant er forsynt med hver sin lukningsinnretning som er kjent i og

for seg og i driftstilstand står i klemmende inngrep med hverandre. Ved fig. 9 dannes innretningen av to rundtlopende vulster som griper klemmende over hverandre. Begermantelen 1 er således i sin ovre kant forsynt med en utadrettet vulst 61, hvor en vulst 62 som rager frem av lokkflatens 2 kant, kan skyves over som en ring, slik at den griper over og under vulsten på begermantelen. Dermed oppnås en væsketett klemforbindelse mellom beger og lokk.

Ved utforelseseksemplet ifolge fig. 10 opptrer en overraskende effekt. Overkanten av begermantelen 1 har en innadrettet vulst 63 og under denne en ringformet uttagningsutvidelse 65 som ligger på inn-s iiden av begermantelen 1. Lokket 2 har på sin side en kantkontur, som i tverrsnitt har hetteform og hvor et indre ringformet steg av begerveggens ringspor 65 griper inn, mens det ytre, likeledes ringformede steg 64 griper over ovre kant på begermantelen, inklusive dennes innadrettede vulst 63. For tydelighetens skyld er den ringformede spalte mellom begge lokksteg vist så stor i fig. 10 at det på begge sider foreligger luft mot begermantelen 1. I praksis vil den ringformede spalte mellom de to lokksteg utfores slik at begermantelen 1 deformeres tettende innad, når lokket 2 påsettes, slik at det ringformede spor 65 virker som svekkelsessted som bestemmer deformeringen på en egnet måte. Den overraskende virkning ved pro-

duksjon viser seg ved at kantklemforbindelsen mellom begermantel og lokk ved en utforelse ifolge fig. 10 til enhver tid danner en

tett, væsketett klemforbindelse uten at det må stilles krav til;

noyaktighet av dimensjonstoleransene av de tilordnede deler. -

Også disse viste utforelsesformer av klemforbindelser mellom beger og lokk kan likesom andre, valgfrie, egnede klemforbindelser benyttes i forbindelse med en hvilken som helst utforelsesform av oppfinnelsen. Videre kan de skjematisk gjengitte tverrsnittsformer av beger og lokk ha rotasjonssymmebrisk f.eks. sirkulær form eller f.eks. ellipse- eller eggform eller fortrinnsvis polygon form. Hvis begeret og tilordnede lokk f.eks. har sekskantet

<tverrsnittskontur, oppnås en spesielt god plassutnyttelse av de fylte begrene som etter åpning for laboratorieundersokelser skal lagres for transport eller gjentatt bruk. Fordelaktig er også en rektangulær tverrsnittsform, fordi denne gir en enkel mulighet for oppnåelse av en rettet oppretting ved automatiske transport-innretninger på en enkel og rimelig måte. Kvadratisk tverrsnittskontur har vist seg spesielt fordelaktig.

;> Det skal bemerkes at et beger ifolge oppfinnelsen i prinsippet kan fremstilles av et valgfritt, egnet materiale. Det kan uten videre tenkes tilfelle, da en utforelse av metall vil være å ■ foretrekke. For de fleste formål vil det imidlertid være hensiktsmessig med et rimelig plastmateriale. For helt spesielle tilfelle

kan det også tenkes begere ifolge oppfinnelsen som er utformet av et materiale som inneholder cellulose, fortrinnsvis med et ovér-flatedekkende sjikt, som f.eks. er påfort ved dypping. Fortrinnsvis fremstilles begrene ifolge oppfinnelsen dog av plast.

Uansett om begeret er.fremstilt ved sproytestoping eller ved en fremstillingsmetode uten formkjerne, f.eks. ved blåsing, har plast-begeret alltid den egenskap som i de fleste tilfelle betraktes som spesielt fordelaktig, at emnets overflate er frastotende overfor

adhesjon av alle slags fremmedfegemer. I forbindelse med oppfinnelsen kan dette dog være forstyrrende på ett bestemt sted. Det

.dreier seg her om begere ifolge oppfinnelsen, som må tilordnes spesielle egenskaper av innholdet, f.eks. kjonn, alder, tidspunktet for provetaking, sykdomsbilde e.l. for en pasient, slik at den slags data bor kunne påfbres begeret raskt og greit på et bestemt

sted. Dette blir imidlertid nærmest hindret ved utformning av begeret og/eller dets lokk av plast uten spesielle forholdsreg-ler. For at det skal være mulig å anbringe de nodvendige infor-masjoner på egnet måte på begerveggen, slik at de ikke viskes bort eller gjores ugjenkjennelige ved håndtering av begeret, foreslås ifolge oppfinnelsen anordning av et flateparti, fortrinnsvis med rektangulær, dvs. skiltlignende kantkontur og med oppruet overflatestruktur på utsiden av lokket og/eller begermantelen.

På utforelseseksemplet ifolge fig. 2 er et slikt parti med oppruet overflatestruktur vist i det skrått oppad forlopende lokkvegg-parti 17. Et utforelseseksempel ifolge fig. 2 vil på grunn av den spesielle formgivning av lokket 12 være særlig velegnet for anordning av en slik informasjonsbærer på flatepartiet 18 med oppruet overflatestruktur eller anbringelse av tilsvarende fargepartikler på dette sted i form av en påskrift. Det skal for ovrig bemerkes at det rett nok bare er vist en slik informasjonsbærer 18 i fig. 2, hvor det f.eks. kan anbringes en selvklebende etikett med in-formasjoner på den synlige siden eller en påskrift, men at slike partier på samme måte kan anordnes på egnede steder ved den ovrige

utforelseseksempler, dvs. både på lokkets utside, og på begermantelen og om nodvendig endog på begerets bunn.

Oppfinnelsen er ovenfor beskrevet under henvisning til noen foretrukne utforelseseksempler, men den begrenser seg ikke til disse.

Fagfolk vil tvert om kunne tilpasse oppfinnelsens gjenstand til konstruktive forhold eller anvendelseskrav ved en kombinasjon av trekk eller utskiftning med likeverdige trekk innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (3)

1. Beger med lokk til opptagelse av væsker, især urin, hvor lokket er forsynt med en helletut,karakterisert vedat lokket (2 hhv. 12 hhv. 32), på sin utside, fra hvilken helletuten (5 hhv. 15 hhv. 35) rager frem, har en forsenkning (3 hhv. 13 hhv. 33) med en kontur som omtrent svarer til begermantelens (1 hhv. 11 hhv. 31) kantparti nær begerets bunn og/eller at begerets bunn (29 hhv. 39 hhv. 49) har en forhoyning (27 hhv.

37 hhv. 43,47) som konturmessig omtrent svarer til utsiden av lokket (22 hhv. 32 hhu 42).

2» Beger som angitt i krav 1,karakterisertved at lokket (2 hhv. 12 hhv. 32) har en skulder (3a hhv. 13a .hhv. 33a), som forloper langs lokkets omkrets og er trukket opp utover samt har en innvendig kontur som omtrent svarer til begermantelens (1 hhv. 11 hhv. 31) endeparti nær begerets bunn.

3. Beger som angitt i krav 1,karakterisert ved at begerets bunn (49) har en innad opptrukket skulder (43a) som forloper rundt bunnens omkrets og har en innvendig kontur som omtrent svarer til begermantelens (41) endeparti nær lokket. 4„ Beger som angitt i et av foranstående krav,karakterisert vedat lokket (2) har en omtrent kammerlignende, utad åpen forsenkning (4), hvori en omtrent trekkspillaktig sammenfoldbar helletut (5) er anordnet forsenket i hviletilstand og uttrekkbar for driftstilstand.

5. Beger som angitt i krav 1 eller 2 med en helletut som rager stivt opp fra lokkets utside,karakterisertved at begermantelen (11) over et delområde av sin omkrets har en avkortning (14) i sin ovre kant, nær lokket og at lokket (12) har en sektorvinkelmessig til det uavkortede parti av begermantelen (11) svarende parti (12a) med en forsenkning (13), hvis kantkontur dannes av en rundtlbpende og utad opptrukket skulder (13a) med en innvendig kontur som omtrent svarer til begermantelens (11) fr» endeparti nær bunnen, samt et parti (12b) som svarer til begermantelens (11) avkortning (14) i hvilket det er anordnet en helletut (15), som med sin frie ende ligger under skulderens (13a) be- i begrensning i dette parti (12a) av lokket (12) som svarer til begermantelens (11) uavkortede parti, men ovenfor begrensningen av det.parti (12b) av lokket (12) som svarer til begermantelens (11) parti med avkortningen (14), og hvis nedre ende flatemessig går over i den lpkkflate (17) som munner i motstående kantkontur av lokket (12).

6. Beger som angitt i et.av kravene 1-3 med en helletut som rager stivt opp. av lokkets utside,karakterisert; ved at begerets bunn (29 hhv- 39 hhv. 49), når lokket (22 hhv.

32 hhv 42) i driftstilstand er anordnet på begeret (21 hhv. 31 hhv.

41) og lukker dette, loddrett under lokkets helletut(25 hhv.35 hhv. 45) har en forhoyning (27 hhv. 37 hhv. 43,47) som svarer til det parti av helletuten (25,35 hhv. 45) som rager over lokkets 22,32 hhv. 42) kantkontur.

7. Beger som angitt i 'et av foranstående krav,karakterisert vedat det er anordnet en innretning (25,27 hhv. 71,70) for vinkelmessig samordning av lokk (22) og beger (21) med minst et fremspring (71) og/eller en innhvelving i lokket (22) og tilsvarende minst en innhvelving (70) og/eller et fremspring på beholderens bunn (29).

8. Beger som angitt i krav 7,karakterisertved at fremspringet for samordningsinnretningen, som bestemmer den vinkelmessige samordning av lokk (22) og beger (21), utgjores av den stive helletuts (25) parti som rager over lokkets (22) kantkontur.

9. Beger som angitt i et av foranstående krav,karakterisert vedat helletutens (5, 15, 25, 35 hhv. 45) tverrsnitt smalner av mot dens frie ende i det minste i et plan som i drif tstilstand inneholder begerets (1,11,21,31 hhv. 4.1) midtakse.

10. Beger som angitt i krav 9,karakterisertved at helletuten (15,25,35 hhv. 45) på i og for seg kjent måte er utformet med konusform eller avskåret konusform. lloBeger som angitt i krav 9 eller 10, kara k teri sert ved at helletuten (15,25,35 hhv„ 45) på 1 og for seg kjent måte er utformet som konus eller avskåret konus med avlang basisflate.

12. Beger som angitt i krav 9,karakterisertved at helletuten (5,15,25,35 hhv. 45) er utformet som pyramide eller avskåret pyramide.

13. Beger som angitt i krav 12,karakterisertv e d at helletuten (5,15,25,35 hhv. 45) er utformet som pyramide hhv. avskåret pyramide med skrå basisflate.

14. Beger som angitt i krav 12 eller 13,karakterisert vedat helletuten (5,15,25,35 hhv. 45) har avlang tverrsnittskontur i et snitt som i driftstilstand er fort parallelt med nedre kantkontur av begerets bunn (9,19,29,39 hhv. 49).

15. Beger som angitt i et av foranstående krav, k a r a k terisert ved at helletuten (5,15,25,35 hhv. 45) på i og for seg kjent måte er anordnet nær lokkets kant.

16. Beger som angitt i et av foranstående krav, k a r a k terisert ved at begerets kant og tilhorende del av lokkets kant omfatter hver sin lukningsinnretning (61,62 hhv. 63, 64), som i driftstilstand står i klemmende inngrep med hverandre og lukker begerets indre væsketett.

17. Beger som angitt i krav 16,karakterisertved at lukningsinnretningen dannes av en vulst (63), som er anordnet langs begerets kant og som i driftstilstand er væsketett sammenklemt med en i tverrsnitt omtrent hattformet kantkontur (64) av lokket (2,12, 22, 32 hhv. 42).

18. Beger som angitt i et av foranstående krav,karakterisert vedat lokket (2,12,22,32 hhv. 42) på i og for seg kjent måte er forbundet med begeret (1,11,21,31 hhv. 41) via et steg (6,16,26, 36 hhv. 46).

19. Beger som angitt i et av foranstående krav, k a r a k - terisert ved at begerets (1,11,21 hhv. 31) påfyllings- ;v åpning på i og for seg kjent måte har en i forhold til beholderens bunn (9,19,29 hhv. 39) storre kantkontur.

20. Beger som angitt i et av kravene 1-18,karakterisert vedat begerets (41) påfyllingsåpning har en i forhold til begerets bunn (49) mindre kantkontur. 21„ Beger som angitt i et av foranstående krav,karakterisert vedat det på i og for seg kjent måte har rundt tverrsnitt.

22. Beger som angitt i et av kravene 1-20,karakterisert vedat det har f.eks. ellipseformet eller eggformet tverrsnitt.

23. Beger som angitt i et av kravene 1-20,karakterisert vedat det har polygont, fortrinnsvis rektangulært og især kvadratisk tverrsnitt.

24. Beger som angitt i et av foranstående krav,karakterisert vedat begeret (1,11,21,31 hhv, 41) og lokket (2, 12,22,32 hhv. 42) er fremstilt av plast.

25. Beger som angitt i et av foranstående krav,karakterisert vedat helletuten (15,25,35 hhv. 45) på i og for seg kjent måte har en derpå utformet, fraskillbar spiss (15a, 25a, 35a hhv. 45a).

26. Beger som angitt i et av kravene 1-24,karakterisert vedat helletuten (15,25,35 hhv. 45) er væsketett lukket med et avtagbart og igjen påsettbart lukningsorgan (50,52, hhv. 54).

27. Beger som angitt i krav 26,karakterisertved at lukningsorganet er en klemhette (50), som dekker til den frie ende av helletuten (15, 25, 35 hhv., 45).

28. Beger som angitt i krav 26,karakterisertved at lukningsorganet er en lukningspropp (52 hhv. 54) som er innfort i den frie ende av helletuten (15,25,35 hhv. 45).

29. Beger som angitt i krav 28,karakterisertved at lukningsproppen er utformet som en strimmel (52) som smalner noe av mot sin frie ende.

30. Beger som angitt i krav 28,karakterisertved at lukningsstrimmelen (54) er omtrent kuleformet.

31. Beger som angitt i ot av kravene 26-30,karakterisert vedat lukningsorganet (50,52 hhv. 54) er forbundet med helletuten (15,25,35 hhv. 45) eller lokkanten (12, 22,32 hhv. 42) ved hjelp av et steg (51,53 hhv. 55).

32. Beger som angitt i et av foranstående krav,karakterisert vedat lokket (2,12, 22,32 hhv. 42) og/eller begermantelen (1,11,21,31 hhv. 41) på utsiden har et flateparti (18), fortrinnsvis med rektangulær kantkontur og med opp ruet overflatestruktur.