NO763970L - - Google Patents

Description

o Foreliggende oppfinnelse'" angår en fremgangsmåte og preparat som danner en meget effektiv næringskilde uten uønskede bivirkninger, og tilveeibringer spesielt en protein-kilde i konsentrert men samtidig meget delikat form.

En av de viktigste sider ved foreliggende oppfinnelse ef dens anvendelse for å hindre næringsmangel og spesielt den form for næringsmangel som er forårsaket av sykdom eller som er en uønsket tilstand ved behandling av en sykdom eller kirurgisk inngrep.

Det avgjørende for kroppen ved næringsmangel eller sult, er å opprettholde størrelse og type "av kroppens cellemasse. Denne betegnelse "kroppens cellemasse" angir den samlede mengde av levende og funksjonelle, energiutveks-lende mitotisk aktive celler i kroppen, som omfatter to større yevsgrupper, nemlig skjelettmuskel og visceral-oarencym.

Under sykdom, uvirksomhet eller sult, skrumper skjelettmusklene tydelig inn, hvilket viser et tap av protein fra kroppens cellemasse. En voksende mangel på vevprotein kan oppdages og måles som negativ nitrogenbalanse (mindre opptak enn utskillelse av proteinnitrogen).

En nitrogenbalanse angir at hastigheten av proteinsyntese i kroppen er lik proteinnedbrytingen, siden uaktive nitrogenforbindelser ikke lagres i kroppen.- De største forandringer i kroppens cellemasse ved sult er rettet mot å beholde proteiner og kroppsvev så lenge som mulig under behovene for energibrensel til vitale funksjoner. Utenfor kroppens cellemasse finnes kroppsvæsker, som blodplasma, lymfevæske og væsker som befinner seg mellom og trenger inn i cellene, samt faste stoffer som sener, hud, collagen, elastin og fascia. Ved langvarig sult, vil alle disse stoffer begynne å miste deres organisasjon etterhvert som protein-nedbrytningen blir høyere enn syntesehastigheten. Plasma-protein har tendens til å beholde normal konsentrasjon en viss tid etter at større mengder protein tapes fra kroppens cellemasse, og syntese av hemoglobin og albumin fortsetter mens muskelvev generelt nedbrytes. Tilsist vil imidlertdid begynnende ødem signalisere tap av osmotisk proteinbalanse i de ekstracellulære væsker.

Mange sykdommer forårsaker eller påvirkes av tap av kroppsmasse, særlig den såkalte "magre kroppsmasse", til forskjell fra den fete kroppsmasse som for det meste består av adiposa-fett som en oppsamling av vannfrie nøy-trale triglycerider. Etter at slikt fett er brukt opp for energiformål, begynner kroppen å bruke protein eller den magre kroppsmasse for energiproduksjon, hvilket fører til nedbrytning av vitale kroppssystemer og kommer til uttrykk ved vekttap og anoraxi. I forbindelse med kirurgisk inngrep, vil dette hindre den naturlige helbredelse ved vev-reparasjon. Videre er det kjent at tap av den magre kropps-massen er en parallell til hypovolemi eller tap av røde blodlegemer hvilket også. frembyr et problem ved kirurgiske inngrep,

Et særlig viktig problem forbundet med alvorlig matmangel eller underernæring er knyttet til kreft-behandling, Man har funnet at senere fremskritt innen kjemoterapi har gitt øket helbredende virkning og bedret prognosene for langtids-helbredelse for pasienter med de fleste former for ondartet kreft. Cachexi-pasienter har imidlertid mye snevrere behandlingsmargin for kjemoterapi enn velnærte pasienter ved de tidligere trinn av den mestastatiske sykdom, og ainderernæring vil ofte hindre at slike pasienter kan underkastes egnet oncologisk behandling. Vanlige iakt-tagelser ved de fleste behandlingsformer av kreft med kjemiske midle?? er vekttap, slapphet, kvalme, oppkast og diare. Hvis disse uheldige sidevirkninger kunne.unngås eller gjøres mindre, ville behandlingen kunne bedres, man kunne oppnå en større nedbrytning av cancerceller og den normale celle-bestand kunne funksjonere optimalt.

En teori som knytter vekttap sammen med kreft

er at en kreftsvulst virker som en nitrogenfelle og trekker ut aminosyrer for proteinmetabolisme fra vertens nitrogen-forråd, og fordi svulstens anabolisme overstiger catabolismen vil disse aminosyrer ikke resirkuleres for bruk i verten.

Denne teori understøttes av det faktum at en negativ nitrogen balanse ofte finnes hos kreftpasienter. Ennu en teori er at det er positiv correlasjon mellom graden av kreftvekst og graden av hypoalbuminemi som pasienten har, hvorved øket albumin-catabolisme svarer til reduksjon av serum-albumin-innholdet. Man har også funnet at ved kjemoterapi og radioterapi, blir innvollenes .'abaorbsjons-feller ødelagt til en viss grad.

Det har generelt vært uenighet om i hvilken

grad vekttap skyldes:redusert matinntak på grunn av ned-satt appetitt , øket metabolismehastighet hos pasienten eller en fortrinns r-bruk hos svulsten for tilgjengelige næringsstoffer til dens generelle vekst og irreversibelt behov for spesielle essensielle næringsmidler. Uansett hvilken teori som er riktig, må imidlertid pasienten restitueres næringsmessig ikke bare for å opprettholde livsfunksjonene,

men for å kunne gjennomgå oncologiske rbehandlinger som strålings-terapi og kjemoterapi, samt kirurgiske inngrep.

For å unngå vekttap og anorexi, har man fore-slått tvangsmating med en diett som er oppbygget slik at den er relativt normal vedrørende sammensetning av protein,

fett og karbohydrater. Denne diett ble gitt gjennom munnen eller gjennom et magerør. Man fant imidlertid at fremgangsmåten var lite praktisk, fordi pasientene ikke var istand til å tåle tvangsmatingen over lengre tid, med klager over ubehagelig oppfylthet og enkelte ganger fulgt av kvalme eller diare. I tillegg var det vanligvis nødvendig å gjennomføre denne metoden på sykehus eller institusjon.

Man har forsøkt å unngå disse problemer ved å benytte en såkalt "elementrær diett", dvs. en næringssammen-setning som har høyt innhold av proteinbyggende aminosyrer.

En slik "elementær diett" er et kasein hydrolysat som inneholder triglycerider med middels kjedelengde. Selv om slik elementærdiett er benyttet med en del hell, lider den ofte av den ulempe at næringen ikke bare inneholder en viss mengde triglycerider som danner uønsket fett, men også at preparatene er meget lite delikate og karakteri-

seres ved meget dårlig smak og lukt og/eller kvalme og diare, slik at de normalt ikke tåles av pasientene.

I de senere år har man benyttet metoden med intravenøs næringsinnføring for å gi parenteral nærings-tilførsel til avmagrede pasienter. Den benyttede forbindelse er en hypertonisk glukoseaminosyre-oppløsning som administreres gjenneom et kateter innført i en større sentralvene. Selv om fremgangsmåten har gitt enkelte gode resultater, hos kreftpasienter underlagt kjemoterapi og radioterapi, har metoden forskjellige ulemper. For eksempel er den relativt innviklet, idet den ikke bare krever stor dyktighet men er ubehagelig for pasienten og et sjokk for hans nervesystem. Videre krever den strenge aseptiske og antiseptiske forholdsregler for å sikre næringsoppløsningens sterilitet og sterilitet av innføringssystemet, og dette krever generelt behandling på sykehus eller lignende institusjon. I tillegg er det en meget kostbar metode som utelukker anvendelse på en rekke pasienter av økonomiske grunner.

På grunn av de mange uheldige sider ved både elementær diett og intravenøs næringstilførsel, har det vært nødvendig å lete etter andre metoder til bedring av er-næringstilstanden hos pasienter som lider av alvorlig underernæring, med følgende protein-fattigdom. En slik fremgangsmåte foreslås i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Det benyttes ifølge denne oppfinnelse en forhåndss-nedbrutt, proteinsammensetning for å "ha anvendelse som består av et søtt og lett inntagbart gelatin hydrolysat-preparat, som inneholder alle de essentielle aminosyrer og ikke har uønskede triglyserider og fett.

I flytende form består foreliggende oppfinnelse av et vandig preparat som fortrinnsvis inneholder ét gelatin-hydrolysat, sorbitol, en spisesyre, som sitronsyre, fumarsyre eller adipinsyre for å holde den nødvendige sure pH, tryptofan, syntetisk søtningsmiddel og eventuelle smaks-og fargestoffer. Fortrinnsvis er preparatet tilsatt ett eller

T1

konserveringsmidler. Smaksstoffet velges blant stoffer som smaker meget godt og søtt, fortrinnsvis kirsebær, appelsin, eple eller lignende, mens konserveringsmidlene kan velges blant mange forskjellige på området som f.eks. kaliumsorbat, natriumbenzoat, metylparabem og propyl-parabem, alene eller i blanding..

Gelatinhydrolysatet som benyttes i den foreliggende oppfinnelse fremstilles ved å hydrolysere dyre-kollagen, fortrinnsvis kollagen fra huden på svinemager,

ved hjelp av enzymatisk hydrolyse, og derpå sprøytetørking av gelatinoppløsningen. Det er nødvendig å benytte enzymatisk hydrolyse istedetfor syre- eller base-hydrolyse fordi enzymet omdanner gelatinet til bedre smakende peptider, (dvs. mono-, di-, eller tripeptider)<p>g ikke til de dårlig spiselige aminosyrer. I tillegg gir metoden mindre mengder usmakelige forurensninger.

De enzymer som fortrinnsvis brukes til hydro-lysen er slike som antas sikre for menneskelig inntak.

De gunstigste er bromolin, og papain, selv om andre enzymer som pepsin- og trypsin muligens kan brukes.

De enzymatisk hydrolyserjte gelatiner av oven-nevnte type inneholder ikke den essensielle.aminosyre-tryptofan. Derfor blir tryptofan tilsatt i en mengde som utgjøres av ca. 0,02 til ca. 0,75 vektdeler av preparatet. Andre justeringer av aminosyreinnholdet kan også gjøres for spesielle formål.

Selv om gelatinhydrolysatet ifølge foreliggende oppfinnelse har mye bedre smak og lukt enn andre gela-tinhydrolysater, har det beholdt en viss beskhet. I forbindelse med andre genatinprodukter er det vanligvis nød-vendig å tilsette store mengder sukker for i det minste del-vis å skjule den underliggende beske smak. I slike til-feller kan kunstige søtningsmidler som natriumsakkarin og lignende ikke benyttes med hell, fordi disse kunstige søt-ningsmidlenes ettersmak i kombinasjon med gelatinproduktets beske smak, ville gjøre produktet lite smakelig.

Ved foreliggende produkt, vil imidlertid nevnte kunstige søtningsmidler enkelt maskere den lille rest av beskhet i preparatet, uten ubehagelig ettersmak bortsett fra den som stammer fra søtningsmidlet selv. Selv denne ettersmak unngås imidlertid ved å tilsette sorbitol som ikke bare i seg selv smaker søtt, men også virker til å belegge gane- og tungeflater med en smørende hinne som gjør at preparatet glir lett ned i magen. I tillegg belegger sorbitolen smakspatiliene og maskerer derved eventuell gjen-værende bitter smak.

På denne måten dannes et produkt som er sukker-fritt og fettfritt og uten slike karbohydrater som gir hurtig økning av blodglukose-nivået. PÅ dette område har sorbitol, til forskjell fra sukker, bare langsom virkning på blodsukkerinnholdet.

Foreliggende oppfinnelse har form av en eller flere av følgende preparater:

Flytende preparater inneholder generelt føl-gende stoffgrupper i angitte mengdeforhold :

Tire spesielle væskepreparater med forskjellige konsentrasjoner av hydrolisert gelatin er vist i følgende tabell 1:

Den andre sammensetning ifølge tabell 1 foretrekkes.

Det følgende eksempel illustrerer fremgangsmåten for sammensetning av et preparat i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 1

400 kg vann fylles på en elektrisk oppvarmet beholder utstyrt med rører, og denne oppvarmes til 70°C , hvorpå 9 kg 1-tryptofan tilsettes og oppløses. Oppløsningen overføres til en beholder på 2000 liter utstyrt med rører.

Derpå påfylles første kjele 800 kg vann,

2028 kg gelatinhydrolysat (pulver), 160 kg sitronsyre og blandingen oppvarmes til 70°C under røring til det hele er helt oppløst. Derpå ble oppløsningen overført til sist-nevnte beholder.

Til den omrørte blanding i den store beholder satte man: 4,5 kg natriumbenzoat oppløst i 24 kg vann, 4,5 kg kaliumsorbat oppløst i 24 kg vann,

4,5 kg metylparaben og 2 kg propylparaben opp-løst i 50 kg glycerol,

102 g fargestoff (2 % rød) oppløst i 10 kg vann, Smaksstoff (kirsebær) 2000 ml,

5 kg natriumsakkarin oppløst i 20 kg vann

800 kg sorbitol (70% oppløsning) Tilstrekkelig vann til 4000 liter

Ovenstående produkt utgjør en flytende form for preparat i henhold til oppfinnelsen.

2 spiseskjeer (28,3 g) med typisk gelatin-hydrolysat fremstilt som ovenfor har følgende omtrentlige sammensetning (gir 15 g oppløselig proteinhydrolysat pr. ml) .

Ovenstående innhold kan variere endel fra por-

? 1

sjon til porsjon. j

En forrådssammensetning for f remsjtilling av faste former av produktet (f.eks. pulver, -g) ranuilater, kapsler og tabletter) er oppsatt i følgende tabell 2 :

Dispergeringsmidlene kan være en rekke stoffer, f.eks. maisstivelse, silikagel, etc, en spiselig polymer kan også være av forskjellig opprinnelse som f.eks. PVP, metylcellulose etc, det faste bærestoffet kan være valgt blant en rekke forbindelser i pulverform eller granulær form, som f.eks. dikalsiumfosfat, manitol, etc. og konserveringsmidlet kan være natriumbenzoat, metylparaben etc.

Fremgangsmåten for fremstilling av faste produkter fremgår av følgende:

Eksempel 2

( Forrådsblanding)

Man blander omhyggelig hydrolysert gel, tryptofan, søtningsstoff (f.eks. natriumsakkarin), dispergeringsmiddel og fast bærestoff. Konserveringsmidlet oppløses, polymer og eventuelt fargestoff og smaksstoff tilsettes i til-strekkelige mengde vann, alkohol, blandinger av vann og alkohol eller annet egnet oppløsningsmiddel, for å fukte pulveret jevnt. Blandingen ble derpå blandet med oppløs-ningen til et fuktig pulver. Disse trinnene gjennomføres helst ved romtemperatur.

Eksempel 3

( Pulvere) Stamblandingen fra eksempel 2 tørkes ved 25-40°C og den drives gjennom en sikt nr. 60 mesh.j

Eksempel 4

( Kapsler) i Det tilsettes tils rekkelig smøremiddel som

magnesiumstearat eller talkum til produktet fra e;ksemepel 3

og hele blandingen fylles på hårde eller myke gelatin-

kapsler med vanlig kapsel-fylleutstyr.

Eksempe l 5

(G ranulater)

Den fuktige massen fra eksempel 2 drives

gjennom en sikt U.S. nr. 8 til 16 mesh og granulatene tørke ved 25-40°C.

Eksempel 6

( Tabletter)

Det tilsettes tilstrekkelig smøremiddel til granulatene fra eksempel 5 til at man oppnår den;ønskede slipp mellom granulatene og blandingen presses i!vanlig

tabletteringsutstyr til ønsket vekt og størrelse!

Fast eller flytende form kan også brukes som geleer, pastiller, slikkestenger og lignende. Man kan også innarbeide slike preparater i suppositorier på standard måte.

Væskepreparater fremstilt som beskrevet i eksempel 1 ble brukt ved en klinisk studie ved Whitestone General Hospital, Whitestone, New York. Undersøkelsen ble utført med 2 5 pasienter, tolv menn og tretten kvinner over en periode på 3 måneder. Man valgte pasienter med følgende kriterier: vekttap på minst fem kg under idealvekten eller den vanlige kroppsvekt, tap av appetitt, tretthfet, depresjon ved systemisk cancer kjemoterapi. Alderen var fra treogtyve til syttifire år og pasientene representerte et bredt spektrum av fremadskreden carsinom. De undersøkte pasienter omfattet to grupper, den første behandlet som inne-pasienter på sykehus, og den andre som dagpasienter etter utskrivning. Undersøkelsens opplegg for sykehuspasienter.

Tyve pasienter som viste ovenstående sykdoms-tegn ble anvendt til undersøkelsen. Hver pasient ble satt

i

på standard sykehusdiett suplert i de fleste tilfelle med 50 ml preparat tre ganger daglig, en gang til llvert måltid. For imidlertid å tilpasse undersøkelsen til pasientenes indi-viduelle behov, gjorde man enkelte unntak fra de!tte opplegg. To enkelt personer ble således gitt 340 ml preparat daglig, mens en annen pasient fikk øket dosen til 75 ml daglig. Hver

I

pasient ble gitt anledning til å ta preparatet på den måten som best passet hans eller hennes smak. Preparatet ble blandet med varierende mengder melk, fruktsaft eller kullsyreholdige drikker. Alle drikker ble,laget daglig og alle ingredienser blandet med standard væskemål.

All mat sendt til pasientene bl!e porsjons-kontrollert ved hjelp av vanlige tørrmål og væskemål etter grovere skala. En spesiell merkelapp ble anbragt på hver tallerken ved måltidet, slik at ved retur til kjøkkenet ble tallerkenen satt tilside til returnert mat ble målt av forskningsassistenten. En tabell over spist mat, kalorier,

og gram inntatt protein, fett og karbohydrat ble oppsatt daglig for hver pasient. De fleste matsortene ble utregnet ved hjelp av en diabetisk kaloriliste. For slike typer mat som ikke kunne beregnes etter denne hurtige metode, be-

nyttet man følgende hjelpemidler: Bowes&Church :Food Values of Portions Commonly Used, tiende utgave: U.S. De-partment of Agriculture Composition of Foods (Handbook nr. 8); Tabell A-I i Robinsons Normal and Therapeutic Nutrition, 14. utgave. Alle pasienter gjennomgikk fullstendig blodprøve annenhver dag, og "S.M.A.-12" ukentlig.

Forskningsopplegg for ute- pasienter.

Opplegget for utepasientene gjaldt alle tidligere sykehuspasienter etter utskrivning og fem enkelt pasienter som bare ble behandlet på denne måten. Utepasientene besøkte klinikken eller et privat legekontor en gang i uken, med to unntagelser. Alle pasientene ble gitt beskjed om å

ta 50 ml preparat tre ganger daglig, en gang til hvert måltid, imidlertid ble mengdene , som for sykehuspasientene øket eller redusert for visse enkelt personer, for å møte personlige behov. Alle pasientene ble underrettet om å skrive opp mengden preparat de tok hver dag. Pasientens vekt ble avlest og opp-ført ved hvert ukentlige besøk og blodprøvene og "S.M.A . 12" ble også tatt.

Det angitte opplegg ble fulgt av alle ute-pasienter med nevnte to unntagelser. Disse to personer som i tabellen fremstår som L.B. og J.C., ble innlagt på sykehus i 47 og 38 dager resp. Etter utskrivning dro begge pasienter hjem. J.C. kom tilbake til sykehuset for et besøk og LB antas å komme tilbake i løpet av en eller to måneder for ny innleggelse. Begge personer fikk preparatene tilsendt pr. post og rapporterte daglig vekt og preparatinntak til sykehuset.

Resultatene av ovenstående undersøkelse er oppført i følgende tabell , hvor betegnelsen "Vekt før" angir pasientens vekt forut for den beskrevne doserings-periode, betegnelsen "Under" betyr pasientens vekt under doseringsperioden og "Etter" angir perioden etter avsluttet doseringstid:

Resultatene av undersøkelsen som går

frem av ovenstående tabell viser klart de meget positive vektøkninger som oppnås ved bruk av foreliggende preparater.

OPpfinnelsen er ikke bare av tydelig verdi ved behandling av pasienter som gjennomgår kirurgi eller kreft-behandling, men også i forbindelse med andre sykdommer hvor næringsmangel er en alvorlig ulempe ved behandling eller helbredelse som f.eks. hjerte-karchexi, sukkersyke, hypoglycemi, gastroenterologi, alkoholisme og lignende. Videre er oppfinnelsen av verdi ikke bare ved tilstander er knyttet til sykdommer, men i mange andre situasjoner hvor man ønsker at kroppen skal bygges opp på en relativt hurtig og effektiv måte.

På debte område kan den brukes for å gi vektøkning til særlig tynne eller nedkjørte personer uten innføring av fettoverskudd. Preparatene kan også brukes av vektløftere, boksere etc. for oppbygging av den magre kropssmasse og av personer under stress, som ikke tåler større mengder voluminøs mat. Preparatene er også nyttige ved hudforstyrrelser som skyldes mangel på fett, celleglycogen eller keratin siden det tilveie-

bringes en næringsmessig tilfredsstillende diett uten fett og olje og dannelsen av keratin forbedres ved tilførsel av aminosyrer.

Foreliggende preparat kan også ubrukes for

å hindre fedme, siden tilførsel av fettfrie og karbohydrat-fatttige preparater i stedet for andre næringsmidler sørger for tilstrekkelig ernæring uten uønsket å heve fett-og lipid-nivået.

Den særlige dose som brukes kan variere en del alt etter den spesielle person, hans eller hennes fysiologiske eller psykologiske tilstand og sykdommen eller den behandling som benyttes. Imidlertid vil den dose som skal forskrives lett kunne bestemmes av behandlende lege eller andre som er dyktige på området, eller til og med av brukeren selv i tilfelle som ikke krever oppsyn av lege eller spesialtrenede personer.

Selv om kunstig søtningsmiddel som natriumsakkarin er foretrukket, i det aktulle preparat, kan man bruke sukker eller blandinger av sukker og søtningsmiddel i tilfelle hvor tilførsel av karbohydrater eller karbohydrat-dannende stoffer ikke er noe problem.. Man kan også benytte andre karbohydrater med varierende kaloriinnhold eller insulin- eller blodgukose-stimulerende aktivitet.

Claims (19)

1. Næringspreparat som består av 5 til 75 vektdeler hydrolysert gelatin, 0,02 til 0,75 vektdeler tryptofan, ca. 0,1 til 2 vektdeler søtningsmiddel, og 5 til 100 vektdeler fordøyelig bærestoff.

2. Preparat som angitt i krav 1, i flytende form, hvor bærestoffet er vann i et forhold på ca. 15 til 80 vektdeler og hvilket preparat også inneholder ca. 0,3 til 10 vektdeler spisesyre, 7 til 25 vektdeler sorbitol (70%), 0,1 til 3 vektdeler smøremiddel, 0,4 til 1 vektdeler konserverings-middel og 0 til 0,4 vektdeler fargestoff og smakstilsetning.

3. Preparat som angitt i krav 1 i fast form, hvor bærestoffet er et pulverformet fast stoff i et mengdeforhold på 5 til 100 vektdéler, hvilket preparat også inneholder 0,1 til 10 vektdeler dispergeringsmiddel, 0 til 2 vektdeler fargestoff og smakstilsetninger, 0,1 til 2 vektdeler konserver-ingsmiddel, 0,1 til 5 vektdeler smøremiddel og 0 til vektdeler oppløselig spiselig polymer.

4. Preparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte hydrolyserte gelatin er et produkt som er fremstilt ved enzymhydrolyse av dyrisk collagen.

5. Fremgangsmåte for tilførsel av nærings-middel med høyt proteininnhold, karakterisert ved at man inntar en næringsmessig virksom mengde av preparatet som angitt i krav 1.

6. Fremgangsmåte for tilførsel av næring med høyt proteininnhold, karakterisert ved at man inntar en næringsmessig virksom mengde av preparatet som angitt i krav 2.

7. Fremgangsmåte for tilførsel av nærings-middel med høyt proteininnhold, karakterisert ved at man inntar en næringsmessig virksom mengde av preparatet som angitt i krav 3.

8. Fremgangsmåte til forhindring av vekttap under oncologisk behandling av kreftpasienter, karakterisert ved at man inntar under nevnte behandling en virksom mengde av preparatet ifølge krav 1.

9. Fremgangsmåte for å hindre vekttap under oncologisk behandling av kreftpasienter, karakterisert ved at man under behandlingen inntar en virksom mengde av preparatet ifølge krav 2.

10. Fremgangsmåte for å hindre vekttap under oncologisk behandling av kreftpasienter, karakterisert ved at man under behandlingen inntar en virksom mengde av preparatet ifølge krav 3.

11. Fremgangsmåte til forhindring av næringsmangel i forbindelse med kirurgiske inngrep, karakterisert ved at man før og umiddelbart etter inn-grepet inntar en virksom mengde preparat ifølge krav 1.

12. Fremgangsmåte til forhindring av næringsmangel i. forbindelse med kirurgiske inngrep, karakterisert ved at man før og umiddelbart etter inri <*-> grepat inntar en virksom mengde preparat ifølge krav 2.

13. Fremgangsmåte til forhindring av næringsmangel i forbindelse med kirurgiske inngrep, karakterisert ved at man før og umiddelbart etter inn-grepet inntar en virksom mengde preparat ifølge krav 3.

14. Fremgangsmåte til forhindring av næringsmangel under hjertecachexi, diabetisk, hypoglycemi, gastroenterologi, hudforstyrrelser knyttet til mangel på fett, celleglycogen og keratin og alkoholisme, karakterisert ved at personen inntar en effektiv mengde preparat i henhold til krav 1.

15. Fremgangsmåte til forhindring av næringsmangel under hjertecachexi,, diabetisk, hypoglycemi, gastroenterologi, hudforstyrrelser knyttet til mangel på fett, celleglycogen og keratin og alkoholisme, karakterisert ved at personen inntar en effektiv mengde preparat i henhold til krav 2.

16. Fremgangsmåte til forhindring av næringsmangel under hjertecachexi, diabetisk, hypoglycemi, gastroenterologi, hudforstyrrelser knyttet til mangel på fett, celleglycogen og keratin og alkoholisme, karakterisert ved at personen inntar en effektiv mengde preparat i henhold til krav 3.

17. Fremgangsmåte til forhindring av sykelig fedme, karakterisert ved at personen inntar en næringsmessig effektiv mengde preparat i henhold til krav 1.

18. Fremgangsmåte til forhindring av sykelig fedme, karakterisert ved at personen inntar en næringsmessig effektiv mendge preparat i henhold til krav 2.

19. Fremgangsmåte til forhindring av sykelig fedme, karakrerise.rt ved at personen inntar en næringsmessig effektiv mengde preparat i henhold til krav 3.