NO763142L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et fargefjernsynssystem der det for hver linje i et fjernsynssignal sendes eller regi-streres et luminanssignal sammen med et krominanssignal som opptar bare en del av båndbredden av luminanssignalet, og som i linjerekkefølge representerer en rekke forskjellige krominanskomponenter. Hver krominanskomponent kan omfatte et signal som representerer forskjellen mellom en primærfargekomponent, vanligvis rød, grønn og blå, og luminanssignalet og som har sin båndbredde begrenset til f.eks. de føste fem hundre kilohertz av båndbredden av luminanssignalet. Rekken av krominanskomponentene er normalt cyklisk og omfatter i alminnelighet tre fjernsynslinjer.

For at dekoderen, nemlig en fjernssynsmottager eller

en spiller for et registrert signal kan gjøre alle krominanskomponentene tilgjengelige for hver linje i det sendte eller avspilte fjernesynssignal, og da i det minste den del av fjernsynssignalet som inneholder krominansinformasjonen og som føres gjennom en kjede av forsinkelseslinjer, slik at f.eks. krominansinnholdet i en linje som. sendes med en rød komponent blir utfylt av signaler som angir det grønne og blå innhold, tatt fra foregående linje og linjen før denne. Over en kromi-nanssyklus vil en dekoder frembringe en gjennomsnittsverdi på grunnlag av informasjonsinnholdet i signalene i den nevnte del av båndbredden og mister linje-til-linjeluminansdetaljer som er angitt med luminanskomponentene i denne del av båndbredden .

Som forklart nærmere i det følgende kan den nevnte detalj gjenvinnes under dekodingen ved en sammenlikning mellom hver linje i fjernsynssignalet eller i det minste den lav frekvente del av dette med den linje som ligger en krominanscyklus forut, normalt tre linjer. Sammenlikningen påviser linje-til-linjeforandringen i luminansen. Et signal som angir disse endringer kan kombineres med et signal som representerer gjennomsnittet av tre linjer, og disse to signaler kan benyttes til å gjenoppbygge luminanssignalet i den del av dets båndbredde som det deler med krominanskomponentene. Imidlertid vil gjenvinning av detaljen på denne måte frembringe forskjellige tilfeldige signaler som virker synlig inn på fjernsynsbildet. Et formål med foreliggende oppfinnelse er derfor å komme frem til en enkoder som modifiserer det opprinnelige fjernsynssignal på en måte som letter dets dekoding og i det minste del-vis vil føre til en viss reduksjon i dannelsen av de tilfeldige signaler eller den synlige virkning av disse.

I henhold til oppfinnelsen er man kommet frem til en enkoder som kombinerer luminanssignalet i et fjernsynsbilled-signal med et krominanssignal som omfatter en cyklisk linjerekke av krominanskomponénter og som opptar en del av båndbredden for luminanssignalet, og i denne enkoder er minst en brøkdel av hver linje av luminanssignalet kombinert med en brøkdel av minst en av de tidligere linjer som ligger i avstand fra den nevnte linje svarende til integralet cykluser av linjerekken for krominanskomponentene. På denne måte blir.hver linje som inneholder f.eks. en rød komponent eller fargeforskjellsignaler som dannes ved sammenlikning mellom luminansen og den røde komponent kombinert med brøkdeler av tidligere linjer som er knyttet til en rød komponent eller eventuelt en rød farget forskjellskomponent. Kombinasjonen av hver linje med tidligere linjer kan begrenses til den lavfrekvente del av videospekteret, det vil si normalt til de første 500 kilohertz av den normale to til to og en halv megahertz båndbredde. Den del av båndbredden som her er av størst betydning er den som deles med de normalt båndbréddebegrensede krominanskomponénter, og den lavfrekvente del av luminanssignalet. Kombinasjonen av hver linje med brøkdeler av tidligere linjer kan påtrykkes det sammensatte signal, det vil si på krominanskomponenten såvel som luminanskomponenten i det nevnte frekvens-område, men kan også begrenses til bare luminanskomponenten i dette område. Når et signal som er enkodet som beskrevet, tilføres en sammenlikningskrets som foretar en sammenlikning mellom to punkter som ligger en krominanscyklus fra hverandre, vil ankomst av en linje-til-linjeovergang i luminans føre til at det oppstår en passende spenningstopp. Når imidlertid den linje som inneholder denne overgang uunngåelig sammenliknes med linjen en krominanscyklus senere, vil den spenningstopp med motsatt fortegn som da oppstår være noe dempet fordi den senere linje inneholder en brøkdel av den tidligere. Av denne grunn kan virkningene av en stor spenningstopp som angir en skarp linje-til-linjeforandring i luminans begrenses til det område der forandringen befinner seg. Virkningene kan ikke helt elimineres, men kan reduseres til små spenningstopper nærmest i form av en ringing som finner sted med intervaller som ligger adskilt med hele krominanscykler etter den overgang som starter dem.

For å kunne kombinere hver linje med brøkdeler av tidligere linjer kan enkoderen omfatte et rekursivt filter som mottar i det minste den nevnte fraksjon av hver linje,og omfatter en forsinkelse svarende til minst en komplett cyklus av linjerekken for krominans og en tilbakekoplinssløyfe ved hjelp av hvilken den nevnte brøkdel av hver linje kombineres med brøkdeler av de nevnte tidligere linjer, hvilke brøkdeler bringes til å forsvinne ved deres overgang til tilbakekoplings-sløyfen. Valget av brøkdeler og den dempning som frembringes av sløyfen er noe subjektivt, avhengig av et kompromiss mellom den ønskede skarphet og den utstrekning man kan tolerere ring-virkningen som ikke kan elimineres fullstendig.

Den nevnte ringing kan kompenseres ved innføring av

en forhåndsringing ved hjelp av hvilken hver fjernsynslinje kombineres med forskjellige normalt små deler av senere linjer som følger den førstnevnte linje, og som behandles av integralet krominanseykler. Fortrinnsvis blir hver linje i luminanssignalet kombinert med et signal som representerer en ubalansert sammenlikning mellom en senere linje i luminanssignalet, hvilken senere linje følger den førstnevnte linje med en fullstendig krominanscyklus og linjen eller gjennomsnittet av linjer som ligger umiddelbart foran den nevnte senere linje og omfatter sammen med den nevnte senere linje, en fullstendig krominanscyklus. Man kan ha mer enn en kompensasjonscyklus der

delene av linjer i en senere cyklus er mindre enn linjene i en forholdsvis tidligere cyklus, og hver cyklus her refererer til en gruppe av linjer som utgjør en krominanscyklus og følger den linje som er under behandling.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er skjerpingen av signalene av enkoderen. Detalj skarpheten som gjenvinnes av en dekoder er i praksis et mål på de relative forsterkninger av de to signaler som avledes først ved sammenlikning av signaler som ligger i en krominanscyklus fra hverandre pg deretter ved å ta middelverdien av en rekkefølge av linjer. Økning a<y>forsterkningen som påtrykkes det første signal øker skarpheten av de linje-til-linjedetaljer som gjenvinnes, men fremhever også tilfeldige signaler. Reduksjon av den relative forsterkning av det første signal reduserer forsterkningen av de tilfeldige signaler, men reduserer også skarpheten som representerer en overgang. For å gjøre det mulig for den relative forsterkning av det første signal å bli redusert i dekoderen innbefatter enkoderen fortrinnsvis midler ved hjelp av hvilke hver linje i luminanssignalet blir kombinert med en brøkdel av en umiddelbart foregående linje for å øke skarpheten i linje-til-linje-detaljen i luminanssignaleti For dette formål kan enkoderen omfatte et rekursivt filter som innbefatter en enlinjeforsink-else, og ved hjelp av hvilket hver linje kombineres med stadig minskende brøkdeler av tidligere linjer, og der den resulterende kombinasjon sammenliknes for å gi en utgang, med en brøk-del av en tilsvarende kombinasjon som finnes en linje tidligere .

De forskjellige komponenter i hver linje som er kombinert som forklart ovenfor, kan oppta hele båndbredden for luminanssignalet. Hvis dette er tilfellet vil imidlertid, for begrensning av virkningene av den behandling som utføres av enkoderen på den del. av båndbredden som luminans- og krominans-signalkomponentene deler, hver linje etterat den er blitt kombinert på denne måte, bli sammenliknet med det opprinnelige luminanssignal, og resultatet av denne sammenlikning kan begrenses til den nevnte del av båndbredden og pånytt kombineres med det opprinnelige luminanssignal.

Det er fordelaktig at hver krominanskomponent omfatter et signal som representerer forskjellen mellom en respektiv primærfargekomponent, f.eks. rød, grønn og blå og et modifisert luminanssignal M som er den enkle middelverdi av primær-fargekomponentene, mens i alminnelighet uttrykket ''krominanskomponent" er ment å bety den ene av et sett krominanskomponenter som sammen representerer det lavfrekvente kromatiske innhold i bildet som sendes eller som representeres av det innspilte signal.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de. i kravene gjengitte trekk,og vil i det. følgende bli forklart nærmere under henvisning til et eksempel på.en utførelsesform for en enkoder i henhold til oppfinnelsen og en dekoder som kan benyttes til dekoding av signaler enkoderen har kodet. Enkoderen kan ut-gjøre en del av en innspillingsanordning som gjør fjernsyns-signalene klar til registrering f.eks. på en videoplate og dekoderen kan utgjøre en del av en spiller for en slik plate.

På tegningene viser:

Fig. 1 et blokkdiagram for en enkoder,

fig. 2 viser et diagram for en fargemykner som kan

utgjøre en del av enkoderen på fig. 1 og

fig. 3 viser et blokkdiagram for en dekoder. Enkoderen som er vist på fig. 1 omfatter en kompensa-tor 1 , en luminansmyker 2, en skarphetsanordning 3 og en korrigeringsanordning 4. De trinn som er vist på fig. 1 behandler bare luminanssignalet og kombinerer dette med linjerekkens krominanskomponenter som behandles som beskrevet i det følg-ende under henvisning til fig. 2. I enkoderen blir hele luminanssignalet ført gjennom en del av kompensatoren 1 mens høy-frekvensdelen, omtrent 500 kilohertz, i virkeligheten ikke behandles. Denne del av luminanssignalet blir bare forsinket i kompensatoren mens de komponenter i luminanssignalet som blir behandlet av kompensatoren, mykningsanordningen og skarphets-anordningén begrenses i båndbredde for å fjerne tilfeldige detaljer som ellers ville blitt innført i høyfrekvensdelen av. utgangssignalet på grunn av virkningen av mykningsanordningen 2 og skarphetsanordningen 3.

Luminånssignalene mottas ved inngangen 5 til enkoderen mates gjennom en kjede av seks en-linjeforsinkelser 6-11. Utgangen fra forsinkelseslinjen 11 og utgangene fra de øvrige forsinkelser settes sammen i valgte forhold av en summerings anordning 12. Formålet med kompensatoren som dannes av forsinkelsene 6-11 og summeringsanordningen 12 er å summere til hver linje, det vil si. til den øyeblikkelige utgang fra forsinkelsen 11, minst ett signal og i den her viste utførelses-form blir to slike signaler.som representerer, i små propor-sjoner, linje-til-linjeforandringer i luminansen i et respektivt sett på tre linjer av luminanssignalet lagt til. Dette signal gir kompensasjon for en ringeeffekt som oppstår i dekoderen og som skyldes en sammenlikning i dekoderen av signaler..som er kombinasjoner av.brøkdeler av forskjellig linje. I denne spesielle utførelsésform legger summeringskretsen 12 til utgangssignalet fra forsinkelsen 11 signaler som hvert tilsvarer for-'skjellen i detaljer mellom et signal som opptrer tre eller et multiplum av tre linjer senere enn den linje som opptrer ved utgangen fra forsinkelsen 11 og gjennomsnittet av signalene som opptrer en linje og to linjer tidligere enn det senere signal. Kompensasjonssignalet frembringes på grunnlag av de tre linjer som.følger umiddelbart etter den linje som opptrer ved utgangen fra forsinkelsen 11,og et ytterligere signal med mindre propor-sjoner fremkommer for de tre linjer som er den fjerde til sjette linje etter linjen ved utgangen fra forsinkelsen 11.

Som en følge av dette kombinerer summeringsanordningen på utgangen fra forsinkelsene 6 og 7 og skaper forskjellen mellom gjennomsnittet av de to utganger og et signal som er pro-porsjonalt med signalet ved inngangen 5. På samme måte vil et tilsvarende gjennomsnitt bli dannet av utgangene fra de to forsinkelser 9 og 10. Likeledes dannes en forskjell mellom dette gjennomsnitt og utgangen fra forsinkelsen 11 i summeringsanordningen 12. Dannelsen av de nevnte gjennomsnittsverdier og for-skjellene oppnås ved valg av de forsterkninger som summeringsanordningen 12 utøver på hvert av sine inngangssignaler. I denne spesielle utførelsésform er de relative forsterkninger av signalene minst -3, +2 og + 2 for den annen kompensasjonscyklus og -6, +4 og +4 for den første kompensasjonscyklus og +20 for den linje som er under behandling. Summen av forsterkningene av de to signaler som er brakt på et gjennomsnitt for sammenlikning med den respektive følgende linje er forskjellig fra den forsterkning som foretas av den følgende linje. Sammenlikningen vil derved komme i ubalanse, og som en følge av dette vil det fremkomme et kompensasjonssignal selv om det ikke finnes noen linje-til-linjeforskjell i luminans i tre på hverandre følgende linjer.

Utgangen fra summeringsanordningen reduseres med en dempekrets 13 i henhold til resiprokverdien av den algebraiske sum av forsterkningene som virker på de signaler summeringsanordningen 12 har kombinert, slik at forsterkningen i kompensatoren mellom inngangen 5 og utgangen fra dempekretsen 13

vil ha verdien 1.

Inngangsluminanssignalet slik det opptrer ved utgangen fra forsinkelsen 11, inneholder ingen del av tidligere linjer selv om det er blitt forsinket en periode svarende til seks-sveipelinjer, og blir matet til en korrigeringsanordning 4 som vil bli beskrevet i det følgende.

Utgangen fra summeringsanordningen, etter dempning i dempekretsen 13, mates til mykningsanordningen 2. Mykningsanordningen har et rekursivt filter ved hjelp av hvilket hver linje omdannes til en form bestående av et signal hvis amplitude er en brøkdel av amplituden for den øyeblikkelige linje og andre signaler hvis amplituder er suksessivt mindre brøkdeler av tidligere linjer som opptrer med intervaller tre linjer tidligere enn den øyeblikkelige linje. Det rekursive filter omfatter en summeringsanordning 14, tre en-linje forsinkelser 15 til 17 og en tilbakekoplingssløyfe som forbinder utgangen fra den siste forsinkelse 17 i kjeden på tre forsinkelser med en inn-gang for summeringsanordningen 14. Tilbakekoplingssløyfen inn-fører forsterkning på 0,5, det vil si en dempning på 6 dD, og summeringsanordningen 14 innfører en forsterkning på 0,5 i det signal som mottas fra dempekretsen 13.

På denne måte vil hver iringangslinje gjentatt krysse kretsen med forsinkelseslinjer og tilbakekoplingssløyfer og bringes til å forsvinne ved de gjentatte passeringer,og utgjør i jevnt avtagende forhold en komponent for de følgende linjer med trelinjers intervaller. Forsinkelsen som er innført av det rekursive filter, bør være så:nøyaktig tre linjer som mulig da ellers de forskjellige brøkdeler som samles for å danne hver utgangslinje vil bli progressivt gjengitt feil.

Tilfredsstillende drift kan oppnås hvis forsinkelsen

er tilstrekkelig nøyaktig, men presisjon i enkoderen motvirker

tilsvarende presisjon i dekoderne som normalt vil finnes i større antall og har mindre muligheter for justeringer enn enkoderne.

Utgangen fra det rekursive filter tas fra utgangsklemmen for summeringskretsen 14, men kunne tas fra utgangs-klemmene for en hvilken som helst av forsinkelsene 15, 16

og 17.

Utgangen fra det rekursive filter mates til skarphetsanordningen 3. Denne skarphetsanordning innbefatter ytterligere rekursivt .filter dannet av en summeringskrets 19, en en-linjeforsinkelse 20 og en tilbakekoplingssløyfe 21 som føyer til en brøkdel av utgangen fra forsinkelseslinjen 20 til inngangssignalet for summeringsanordningen 19. Virkningen av det rekursive filter er å fremheve en hvilken som helst linje-til-linjeforandring i luminans. Forsterkningen av hver linje ut-gjør en positiv tilbakekopling som motvirkes av negativ tilbakekopling for at fremhevningen skal væré midlertidig. I henhold til dette blir utgangen fra summeringsanordningen 19

i en summeringskrets 23 satt sammen med en negativ brøkdel av , utgangen for forsinkelsen 20. For dette formål mates utgangen fra forsinkelsen 20 gjennom en dempekrets 22, som innfører en forsterkning på 0,8 og gjennom en vendekrets 24.

Virkningen av skarphetsanordningen på f.eks. en stigning på en linjes varighet i luminans er å bevare den forreste flanke og størrelsen av den midlertidige stigning og å fremheve den bakre flanke som følges av et for langt signal, og deretter sørge for en gradvis tilbakegang til det opprinnelige nivå for luminans.

For å begrense virkningene av kompensatoren, mykningsanordningen og skarphetsanordningen til den nedre del av båndbredden av videosignalet blir utgangen fra skarphetsanordningen 13 matet til en komparator 25, der den sammenliknes med det fulle båndbreddeluminanssignal som dannes av utgangen fra forsinkelsen 11 i kompensatoren 1. Luminanssignalet blir bare forsinket, men ellers ikke bearbeidet i kompensatoren 1. For-sk j ellsignalet som dannes i komparatoren 25 inneholder bare de komponenter som er blitt innført av kompensatoren 1, mykningsanordningen 2 og skarphetsanordningen 3. Båndbredden av disse komponenter er begrenset av et lavpassfilter 26 med en

terskelfrekvens på 500 kH, og de øvrige komponenter legges

til det opprinnelige luminanssignal av en summeringsanord-

ning 27.

Enkoderen innbefatter en summeringsanordning 28 som kombinerer luminanssignalet etterat det er blitt behandlet som beskrevet ovenfor, med et linjekrominanssignal som er blitt behandlet av en krominansbehandler 29 og ført gjennom et lavpassfilter 30. Formålet med krominansbehandleren (fig. 2) er a mykne krominanskomponenteneog derved dempe de komponenter som kunne forstyrre en luminanskomponent i den høyere del av båndbredden av krominanssignalet. Denne behandler utnytter det faktum at summen av to modifiserte fargeforskjellsignaler f.eks.

(G-M) + (B-M) er det negative av det tredje modifiserte fargeforskjellsignal (R-M). Den legger til hver linje av kromi-nansen en brøkdel av den følgende linje med samme krominans og en brøkdel av summen av de mellomliggende linjer av Ulik krominans, slik at hver linje av krominans i virkeligheten blir myknet ved tilføyelse av brøkdeler av krominanskomponenter som er avledet fra e-n rekke linjer i sekvenskrominanssignalet..

Krominansmykneren omfatter^eks en-linje forsinkelser 31-36. Utgangene fra disse forsinkelser blir kombinert i forskjellige faste forhold av en summeringsanbrdning 37. Virkningen av krominansmykneren kan med fordel beskrives under henvisning til et bestemt eksempel. Hvis linjen under behandling, det vil si utgangen fra forsinkelsen 36, utgjøres av farge-forskjellsignalet (R-M), vil signalene ved inngangsklemmen for forsinkelsen 31 og ved utgangsklemmen for forsinkelsen 33

også representere signalet (R-M) for de linjer som er seks linjer og tre linjer senere. Disse tre like komponenter mates til summeringsanordningen gjennom inngangsmotstanden 38, 39

og 40 i selektive, forhold. I overensstemmelse med den vanlige rekkefølge av krominans, det vil si (R-M), (B-M), (G-M), (R-M) etc. vil utgangen fra forsinkelsen 32 være det modifiserte fargeforskjellsignal (B-M) for linjen fire linjer etter utgangen fra forsinkelsen 36, og utgangen fra forsinkelsen 34

vil være det modifiserte fargeforskjellsignal (G-M) for linjen to linjer etter utgangen fra forsinkelsen 36. Utgangene fra forsinkelsene 32 og 34 mates gjennom inngangsmotstander 41 og 42 til en summeringsanordning 43 som danner et negativt "rødt"

modifisert fargeforskjellsignal som vendes om i en omvender 44 og mates til summeringsanordningen 37. På liknende måte blir utgangene fra forsinkelsene 3i og 35 matet gjennom inngangsmotstander 45 og 46 til en summeringsanordning .47 og vendt om i en omvender 48 og matet til summeringsanordningen 37.

Rekkefølgeinngangen til krominansmykneren vil normalt fåes ved en prøvevender som er koplet til utgangen for en matrise som gir de tre modifiserte fargeforskjellsignaler samtidig for hver linje.

Fig. 3 viser en dekoder som er egnet for dekoding av fjernsynssignaler når disse er enkodet av enkoderen som er vist på fig.. 1 og 2. Dekoderen har en inngangsklemme 50. Et inngangssignal som mottas ved klemmen 50 mates samtidig ned en rekke parallelle grener. Den første gren innbefatter en kort forsinkelse 51 som kopler inngangssignalet til en summeringsanordning 52 og deretter til en matrise 53. En andre gren omfatter tre en-linje forsinkelser 54, 55 og 56. Et formål med de første to forsinkelser 54 og 55 er å gjøre krominanskomponentene for tre på hverandre følgende linjer tilgjengelige samtidig slik at krominanssignalet for hver linje kan bygges opp igjen fra den krominanskomponent som egentlig ble sendt for denne linje, og krominanskomponenten som er kjent for til-støtende linjer. Gjenoppbygningen av krominanssignalet utføres av en kommutatorvender 57 som mater tre samtidige forskjellige krominanskomponenter til en matrise 58 som former de to vanlige fargeforskjellsignaler (R-Y) og (B-Y) til matrisen 53 der luminanssignalet og to krominanskomponenter kan formes til et vanlig sammensatt fargefjernsynssignal.

Inngangssignalet og de på hverandre følgende utganger fra forsinkelsene 54, 55 og 56 kan betegnes henholdsvis DQ, D^, D^og D^. Gjenoppbygning av krominanssignalet krever bare tre av disse signaler, f.eks. D o , D1 , og D_2, men for å redusere de interferensfenomener som kjennes som kryssfarger, kan alle fire signaler benyttes. Ved denne spesielle utførelsésform blir signalene D^og matet til kommutatorvenderen 57 direkte, mens signaleneDQog D^ som innbefatter like krominanskomponenter, mates til en summeringsanordning 65 som frembringer middelverdien (Do + D3)/2 og mater denne verdi til kommutatorvenderen 57.

Passaje av inngangssignalet gjennom kjeden av forsinkelser og dets kombinasjon for hver linje i utgangssignalet gir middelverdier både for krominanskomponentene og luminanskomponentene som opptar den samme del av båndbredden og som angir linje-til-linje luminansdetaljer. Separat behandling av krominanssignalet og luminanssignalet er ikke gjennomførlig fordi de. to signaler deler et stykke av den samme båndbredde.

Dekoderen gjenoppbygger linje-til-linjedetaljer som representeres av komponenter med lik frekvens med krominanskomponentene ved å avlede to signaler hvorav den ene fåes ved sammenlikning av signalnivåene i punkter som ligger en krominanscyklus fra hverandre, mens det annet fåes ved avledning av middelverdien av signalverdiene 1 tre tilsvarende1 punkter med ett i hver av tre på hverandre følgende linjer i fjernsynssignalet. Selv om en egen kjede av forsinkelseslinjer kunne benyttes for å avlede disse tre signaler benytter den dekoder som her beskrives de samme forsinkelseslinjer som er benyttet til utledning av krominanskomponentene. Det første signal kan representeres som aCD^D^) der a er positiv og større enn én og det annet signal kan være D + D. + D» eller D, + D_ + D_.

^ ol2 123 Anvendelse av den første form er mest hensiktsmessig. Differansesignalet (E^-D^) angir deifferansen i luminans mellom D^og D o . Forandringene i luminans representeres av (D o -D3_) straks de opptrer. Når den linje som inneholder dem opptrer ved utgangen for forsinkelsen 56, vil imidlertid differansesignalet som fåes ved sammenlikning av Dq og ^ >_^' ^et vi1 si linjen tre linjer etter Dq, ikke representere disse forandringer i samme, utstrekning fordi enkoderen former D_^ av en brøkdel av D_^og . en brøkdel av D o.

Differansesignalet (D -D^) representerer kortvarige forandringer i luminans, f.eks. posisjonen av en horisontal deling mellom et hvitt bånd og et sort bånd i et fjernsyns-bilde. Mer langvarige forandringer, f.eks. fra hvitt til sort, representeres av gjennomsnittssignalet, f.eks. (DQ+ D^. + D^) . En summeringsanordning 59 kombinerer inngangssignalet og utgangene fra forsinkelsene 54 og 55. Andelen av inngangssignalet (D ) er større enn de tilsvarende andeler-av de tilhørende ut-

o

ganger. Utgangen (D^) fra forsinkelseslinjen 56 vendes om i en omvender 60 og settes sammen ved utgangen fra summeringsanord-

ningen 59 i en .summeringsanordning 61, som former .et signal som ligger over det såkalte differansesignal og det gjennom-snitlige signal og er i formen (a +1) Dq + + D - a D^,

der a er positiv og større enn én og fortrinnsvis rundt 1,5. Dette signal er hovedsakelig et luminanssignal fordi differansesignalet er dannet ved sammenlikning av to linjer med lik krominans og fordi gjennomsnittsverdien av tre på hverandre følgende linjer frembringer et rent luminanssignal i overensstemmelse med bruken av modifiserte fargeforskjellsignaler.

Utgangen fra summeringsanordningen 61 sammenliknes med det opprinnelige inngangssignal. Det sistnevnte signal omfatter en luminanssignal og en linjekrominanskomponent. Sammenlikning gir krominanskomponenten uten dannelse av middelverdi, men følges av visse tilfeldige signaler, såsom den tidligere nevnte ringing. Den gjenoppbyggede krominanskomponent mates gjennom et lavpassfilter 64 hvis forsinkelse er tilpasset forsinkelsen 51 og subtraheres fra det opprinnelige inngangssignal av summeringsanordningen 52. I virkeligheten trekker denne summeringsanordning den gjenoppbyggede krominanskomponent fra det opprinnelige inngangssignal og gir luminanskomponenten i det opprinnelige inngangssignal fritt for middelverdier.

Dekoderen vil forsinke krominanssignalet som fåes til slutt gjennomsnitlig lk ganger varigheten av en linje. Denne forsinkelse kan.kompenseres med passende misregistrering av krominanssignalet og luminanssignalet under enkoding. Tilpas-ning av forskjellige forsinkelser i parallelle behandlings-kanaler er vanlige og krever ikke her noen detaljert beskriv-else.

Claims (10)

1. Enkoder som kombinerer luminanssignalet i et fjernsynssignal med et krominanssignal som omfatter en cyklisk linjerekke av krominanskomponenter, der disse opptar en del av luminanssignalets båndbredde, karakterisert v e d at i det minste en brøkdel av hver linje av luminanssignalet i enkoderen blir kombinert med en brøkdel av minst en av de tidligere linjer, som ligger i en avstand fra den nevnte linje svarende til et helt tall cykler av linjerekken av krominanskomponenter.

2. Enkoder som angitt i krav 1, karakterisert ved at den har et rekursivt filter som mottar i det minste den nevnte brøkdel av hver linje, og omfatter en forsinkelse svarende til en komplett cyklus av linjerekken av krominans, og en tilbakekoplingssløyfe ved hjelp av hvilken en brøkdel av hver linje kombineres med brøkdeler av de nevnte tidligere linjer,^ hvilke brøkdeler bringes til å forsvinne ved deres pas-seringen av sløyfen.

3. Enkoder som angitt i kravene 1 eller 2, karakterisert ved at hver linje av luminanssignalet kombineres med en brøkdel av en direkte foregående linje for å øke. skarpheten av linje-til-linjedetaljer i luminanssignalet.

4. Enkoder som angitt i krav 3, karakterisert v e d at den omfatter et rekursivt filter som har en enlinjes forsinkelse og ved hjelp av hvilket hver linje kombineres med stadig avtagende brøkdeler av foregående linje, og hvori den resulterende kombinasjon sammenliknes for å danne en utgang, med en brøkdel av en tilsvarende kombinasjon dannet en linje tidligere.

5. Enkoder som angitt i et hvilket som. helst av de foregående krav, karakterisert ved at hver linje av luminanssignalet i enkoderen blir kombinert med et signal som representerer en ubalansert sammenlikning mellom en senere linje av luminanssignalet, hvilken senere linje følger den nevnte linje med en komplett cyklus av krominans og linjen eller gjennomsnittet av linjen som ligger direkte forut for den senere linje, og sammen med den senere linje omfatter en komplett krominanscyklus.

6. Enkoder som angitt i krav 5, karakterisert v e d at hver linje kombineres med et signal som representerer en ubalansert sammenlikning mellom en ennu senere linje som følger den nevnte linje to komplette krominanscykluser senere, og linjen eller gjennomsnittet av linjer som ligger direkte forut for den nevnte ennu senere linje og sammen med denne omfatter en komplett krominanscyklus.

7. Enkoder som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at forskjellige komponenter for hver linje som er kombinert som nevnt, 'fyller hele båndbredden for luminanssignalet og at hver linje etterat den er kombinert på denne måte, sammenliknes med det opprinnelige luminanssignal, mens resultanten av denne sammenlikning er begrenset til tidligere nevnte del av båndbredden og kombineres pånytt med det opprinnelige luminanssignal.

8. Enkoder som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at hver linje i krominanssignalet myknes ved kombinasjon av signaler med brøkdeler av krominanskomponenter avledet fra krominanskomponentene i andre linjer i fjernsynssignalet.

9. Fjernsynssystem, omfattende en enkoder i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav og en dekoder, karakterisert ved at dekoderen innbefatter en kjede av en-linje forsinkelser som gjør krominanskomponentene i en rekke av linjer -i fjernsynssignalet samtidig tilgjengelig og som gjenoppbygger linje-til-linjedetaljer i luminanssignalet ved sammenlikning av hver linje i luminanssignalet med en tidligere linje som ligger en komplett cyklus av linjerekke-krominans foran.

10. Fjernsynssystem som angitt i krav 9, karakterisert ved at krominanskomponentene som gjøres samtidig tilgjengelige innbefatter en gjennomsnittsverdi av to like krominanskomponenter fra forskjellige linjer.