NO743524L - - Google Patents

Description

Pargefjernsyns-systemer.

Foreliggende oppfinnelse omfatter fargefjernsyns-systemer,

og i særdeleshet- ét fæægefjernsyns-system der det for hver linje i., et fjernsynssignal transmitteres en luminans komponent sammen med en krominans komponent som opptar en del av luminanssignalets båndbredde og som representerer en sammenhengende linjefrekvent rekke av forskjellige fargekomponenter. I en foretrukket versjon av oppfinnelsen utgjør hver av krominanskomponentene et signal som representerer forskjellen mellom henholdsvis en primær fargekomponent (R,.G, B, dvs. rød, grønn og blå) og et modifisert luminans signal M (R + G + B)/j5*men vanligvis betyr utrykket "krominanskomponent"et av et sett komponenter som representerer det lavfrekvente kromatiske innhold i det ;bilde som det transmitterte signal representerer.;Transmisjonen av luminanskomponenten og krominanskomponenten til et fargefjernsyns-signal med full båndbredde er ofte u-praktisk ellér unødvendig. Por eksempel kan fjernsynssignalet tas opp på og avspilles fra en mekanisk plate som kan gi en båndbredde som passer for et luminanssignal, men som ikke passer £or dek simultane transmisjon av samtlige krominansinformasjoner. Det har vært foreslått å transmittere bare en linjefrekvent, krominanskomponent ;av gangen, og å gjenopprette fjernsynssignalet i en mottaker ved å forsinke det mottatte signal med et så stort antall linjer at samtlige krominanskomponenter i en syklus av sekvensen samtidig blir tilgjengelig. En slik teknikk blir eksemplifisert av de anordninger som er beskrevet i for eksempel British Patent specification nr. ;1 18-5'197 og United States patent specif ication nr. 3 569 635. Når ;tre krominanskomponenter transmitteres på denne måte, vil det kromatiske innhold i en. hvilken som helst linje i et gjenopprettet fjernsynsbilde delvis komme fra innholdet f iri de to foregående linjer, og i henhold til dette vil det nødvendigvis bli et tap i "den vertikale" billéddefinisjonen. På grunn av at det menneskelige øye er relativt ufølsomt for høyfrekvente facgevariasjoner, kan man som de nevnte spesifikasjoner beskriver forbedre definisjonen til et fjernsynsbilde der krominansinnholdet er lavfrekvent ved å addere høyfrekvente luminanssignaler. Den teknikk forutsetter transmisjon av et lÉiminanssignal kombinert med en krominanskomponent som har en mindre båndbredde enn luminanssignalét og som vanligvis opptar den lavfrekvente del av den båndbredde som er avsatt til transmisjon av luminanssignalét. Et slikt kombinert siganl kan transmitteres over en kanal med samme båndbbedde som det som er nødvendig for et siganl som bare inneholdér luminans-informasjon. Når man imidlertid fra et slikt kombinert Signal skal gjenvinne dé krominanskomponenter som for eksempel benytter to forsinkelseslinjer til å gjengi disse simultant tilgjengelige komponentene, vil minst en del av siganlet bli midlet over et antall linjer for å ;fa dannet hver utgangslinje i luminanssignalét, noe som vil gi et be-tydelig vertikalt detaljtap i luminanssignalét, eftersom disse detal-jene i hvertfall delvis inneholdes i den lavfrekvente del av luminanssignalét. ;Et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, omfatter derfor hovedsakelig en forbedring av den vertikale definisjonen av luminanskomponenten til et fjernsynsbildesignal som oppnås ved å dekode et luminanssignal og en linjefrekvent krominanskomponent med mindre båndbredde enn luminanssignalét. Til dette formål kan den dekoder, som kan være en avspillingsenhet for et inrispillt signal arrangeres sSEik at hver linje i et inngangs signal blir sammenlignet med en tidligere linje med tilsvarende krominans og redusert definisjonen for å fremskaffe signaler som betegner vertikale luminansoverganger. Ved å midle inngangssignalene over en rekke linjer kan det frem-skaffes' lavfrekvente luminanssignal.er der mangel.på vertikale detaljer kompariseres ved tilstedeværelsen av de signaler som nettopp ble nevnt. Disse fremskaffede signaler som vanligvis er i samme frekvensområde som krominanskoarponenten til inngangssignalet kan benyttes & 6r å gjenopprette et luminanssignal med full båndbredde til tross for midlingen av delen av båndbredden som inneholder de sekvensielle krominanskomponenter. I henhold til dette kan de sekvensielle krominanskomponenter gjenvinnes fra inngangssignalet samtidig som de vertikale luminansdetaljer blir preservert. ;Et annet aspekt ved oppfinnelsen omfatter koding, det vil si behandlingen av et signal som skal transmitteres, for eksempel opptak av den type som er beskrevet. En koder vil fortrinnsvis ha mulighet for å redusere krominanskomponentenes vertikale definisjon, for å redusere interferensvirkninger som skyldes tilstedeværelsen av de fremkomne vertikale detaljsignaler. En reduksjon av vertikal-krominansdefinisjonen er dessuten nyttig uavhengig av dekoderens utforming, eftersom en slik reduksjon vil redusere danneisen av bevegelige mønstre som dannes i et endelig bilde der høyfrekvente krominans- . signaler samles ved en lav frekvens for å danne linjefrekvente krominanskomponenter. ;For å fork&are oppfinnelsen i nærmere, detalj vil det nå bli henvist til vedlagte tegninger, der: Figur 1 viser en dekoder som består av en mottaker for et linjefrekvent fargefjernsynssignal; ;Figur 2 viser del av en modifisert type dekoderj;Figur 3 viser en koder; ,;Figurene 4 og 5 viser to typer av en fargebehandlingsenhet for koderen på figur. 3; og Figur 6 er en grafisk fremstilling av amplitude A som funksjon av frekvens for et linjefrekvent fargefjernsynssignal. ;Det er hensiktsmessig først å beskrive dekodingen, i henhold til oppfinnelsen, til et fjernsynssignal som, slik det er vist på figur 6, omfatter en luminanskomponent Y som opptar størstedelen av den båndbredden W som er tilgjengelig til transmisjon og en kro-rainansdel X som har en begrenset båndbredde.slik at den bare opptar den lavfrekvente del av den tilgjengelige båndbredde. Krominanskomponenten transmitteres linjefrekvent: fargeinformasjonen er ikke full-stendig for hver linje men transmitteres slik at bare et av et for-håndsbestemt se£t krominanskomponenter transmitteres på hver linje. Man foretrekker å transmittere krominanskomponentené av typen (R-M^, (G-M) og (B-M) linjefrekvent, der M er et modifisert Luminanssignal som representerer (R+G+B)/3-I motsetning til dette vil som, kjent det vaniige;luminanssignal defineres som (0,3R + 0i59G + 0,11B), idet det forutsettes at rød, grønn og båå er fargekomponenterie. Fargekorapo-nentene transmitteres således som modifiserte linjefrekvente fargeforskjellsignaler, i motsetning til de normale fargeforskjellsignaler som for eksempel (R-Y). Foreliggende oppfinnelse kunne imidlertid tillempes transmisjon av slike fargeforskjellsignaler eller andre kombinasjoner av krominanskomponenter. Det er hensiktsmessig å nevne ;her at krominanskomponenten og luminanskomponenten til hver linje i det opprinnelige signal blir skjevregistrert, idet luminanskomponenten blir forsinket med tre linjer i forhold til sin krominanskomponent og transmittert sammen med krominanskomponenten til en linje som ligger tre sveipelinjer forut. ;Dekoderen som er vist på figur 1 er vist sammen med en kilde 10, som kan være en video-plateopptaker, fra hvilken et signal av den type som er vist på figur 6 blir mottatt. Inngangssignalet fra "kilden går ned gjennom flere parallelle grener. Den første av disse - grenene omfatter en kort forsinkelse .11 som forbinder inngangssignalet med en éumeringskrets 12. Inngangssignalet mates også til inngangen ;på en summeringskrets 13 der utgangen er forbunder med inngangen til en kjede med forsihkelseslinjer 14, 15 og 16, som hver har en forsin-kelsestid med en linje s varighet. Utgangen på den siste forsinkelseslinjen i kjeden er forbundet med inngangen på summeringskretsen 13-Tilbakekoblingssløyfen mellom utgangen på den siste forsinkelseslinjen og summeringskretsen 13 redusere amplituden på det signal som den mater summeringskretsen 13 med til en brøkdel, for deretter å kombinere dette med ingangssignalet.. Brøkdelen kan være 0,5 som i denne versjonen, men det. kan også velges en støere eller mindre brøkdel. Tilbakekoblingen kombinerer med inngangssignalet, en del av hver av de tidligere linjer som har en samsvarende krominanskomponent. Delen ;minsker eksponensiellt med alder. Med dette menes at hvert signal DQ, D1, D2og D^<y>ed henholdsvis utgangen på summeringskretsen"13 ;og hver av forsinkelsene 14, 15 og 16 omfatter en linje .av inngangssignalet og tidligere linjer som inneholder den samsvarende krominanskomponent. Utgangene på summeringskretsen, og de første to forsinkelseslinjer 14 og 15 kombineres i en summeringskrets 17, mens, ;i versjonen på figur 1, utgangene fra de tre forsinkelseslinjene 14 til 16 derimot kombineres vi en summeringskrets 18, inverteres i ;en inverteringskrets 19 og kombineres med utgangen fra summeringskretsen 17 i en summeringskrets 20. Inngangssignalet inverteres i. ;en inverteringskrets 21 og sammenlignes med utgangen fra summeringskretsen 20 ved hjelp av en summeringskrets 22. Det reaulterende ;(krominans) signal blir begrenset i båndbredde ved hjelp av et;500 Hz laVpassfilter 23 som har en forsinkelse som passer med forsinkelsen 11. Summeringskretsen 12 kombineres da dette signalet med det opprinnelige, inngangssignal. ;I denne versjon er inngangene på forsinkelseslinjene 14,;15 og 16 utstyrt med uttak hvorfra signalene mates for eksempel i ;aanhold til de før nevnte spesifikasjoner til et sett kommuterende brytere 24 som gir lavfrekvente, kontinuerlige krominanskomponenter (R-M), (G~M) og (B-M) i separate kanaler som mater en matrix 25. ;Matrixen danner to lavfrekvente fargeforskjellssignaler (R-Y) og (B-Y) for en matrix 26 som kombinerer disse signaler med et luminans-• signal med full båndbredde fra summeringskretsen 12 slik at det dannes et sammensatt utgangssignal av PAL type. Dersom det kreves et utgangssignal av NTSC eller SECAM type, kan nødvendige forandringer lettvint gjøres med matrixene 25 og 26, som i praksis kan bestå av en enkel matrix som dessuten kan utføre funksjonen til summeringskretsen 12. ;Virkemåten til dekoderen på figur 1 er som følger hva angår luminanssignalét, Hver linje i inngangssignalet (DQ) blir sammenlignet med tidligere signal (D^) der krominanskomponenten er i samsvar med inngangssignalets komponent. Sammenligningen fremskaffer luminanssignalkomponea£er som, dersom luminansen til inngangssignalet får en markert overgangsfra en linje til den neste, har tilstrekkelig høy frekvens til å være i stand til å indikere denne overgangen. Formålet med tilbakekoblingen er å sik^e at disse signalkomponenter forsvinner, og derved begrenser virkningen av dem til det området der overgangene finner sted. Tilbakekoblingen, reduserer effektivt definisjonen til det signalet som sammenlignes med inngangssignalet. De overgangsdefinerende signalkomponenter som fremkommer ved sammenligningen blir brukt for å bygge opp de vertikale, luminansdétaljer, i det opprinnelige luminanaaignal. Mer detaljert; som ligning (VII) indikerer, blir de benyttet for å ekstrahere krominanskomponentene til samsvarende frekvenser fra inngangssignalet. De laveste frekvensene til luminanssignalét fremkommer ved å danne ;gjennomsnittsverdien (Y<f>) av inngangssignalet over flere linjer. Disse frekvenser blir dessuten benyttet for å bygge opp det opprinnelige luminanssignal. Gjennoppbyggingen blir hensiktsmessig igangsatt ved å benytte de fremkomne lavfrekvente signaler og kant-definerende signaler til å ekstrahere krominanskomponenten (som strekker seg over et tilsvarende frekvensområde) fra inngangssignalet. ;En sammenligning av dette krominanssignalet med inngangssignalet vil gi det opprinnelige luminanssignal. ;Det kan nå passe å betrakte de signaler som finnes på forskjellige steder i kretsen ved et bestemt tidspunkt når inngangs-slgnalét for eksempel er (Y. + (R-M)_ Indeksene er null £or å indikere nåtid; en negativ indeks indukerer en tidligere linje. Utgangssignalene fra summeringskretsen 13 og forsinkelseslinjene nemlig D , D,, D~ og D-. er som følger:. ; Hver av disse utgangssignalene"inneholder således en prosent-en, eksponensiell synkende med alder, av linjer med samsvarende krominans., Ét luminanssignal med liten definisjon dannes ved å midle tre påfølgende linjer slik at krominanskomponentene fjernes. I denne versjon danner summeringskretsen 17 signalet:. ; Resultatsignalet fra tre påfølgende linjer vil hovedsakelig være et luminanssignal på grunn av den form krominanskomponentene har, på grunn av (R-M) + (G-M) -f (B-M) =0. ;Summeringskretsen 18 danner ét ytterligere luminanssignal.;- med liten oppløsning fra utgangene på de tre forsinkelseslinjene, nemlig: De to fremkomme luminanssignaler blir kombinert med . inrigangssignalefc i henhold til følgende ligning: ; hvor lite e.representerer lurainansfeilsignaler..;Den beskrevne virkemåte fremskaffer et ■ krominanssignal kombinert med noe tilfeldige kantsignaler. Subtraksjonen av de to luminanssignaler (5 Y' - $ Y'') gir et luminanssignal som ligner inngangssignalet 1 vertikal skarphet, men fremkommer, som indikert ovenfor, og fra et antall tidligere linjer. Det krominanssignalet som oppnås ved å sammenligne det fremkomne luminanssignal med inn-, gangssignalet i henhold til ligning (VII) blir begrenset i båndbredde av lavpassfilteret 23, samt kombinert med inngangssignalet fra kilden 10, i summeringskretsen 12:• ; ; Resultatet av kombinasjonen er at luminansen i inngangssignalet blir kanselert med det fremkomne krominanssignal for å gjenvinne det innkomne luminanssignal med full båndbredde sammen med enkelte tilfeldige båndbreddebegrenåéde signaler som forårsaker en utsvingnirig eller ossillasjon som følge av en skarp vertikal luminansovergang i et bilde 4 en.mottaker. En seer vil i praksis se dette som spøkelseslinjer som er adskilt i intervaller på tre linjer ;fra den vertikale overgangen. Tilsynekomsten av utsvingningen kan reduseres ved å redusere attenuasjonen til det signalet som kommer tilbake fra utgangen på kjeden med forsinkelseslinjer, noe som ;imidlertid vil føre til en viss degradering av utseendet til vertikale kanter i bildet. ;I praksis kan dannelsen av det vertikale detaljsignal (5 Y' - 4 Y''), forenkles fordi begge komponenter i dette inneholder signalene ^ og Dg. På samme måte.er det enklere å behandle ligningen: 5 Y' - 4 Y' = (5 DQ.+ D1 + D2) - 4 D^(IX) Denne ligningen viser klarere dannelsen av et detaljsignal fra forskjellen mellom to signaler.DQ og D^ med samsvarende krominans og ;dannelsen av et gjennomsnittssignal (DQ + D^+ D^) som ikke inneholder krominans. ;Dekoderen som er delvist vist på figur 2 er bare forskjellig fra dekoderen i figur 1 idet at denne nå virker direkte; . ;i henhold til ligning (IX)'. Signalet D^ inverteres av inverterings-kretsen 19 og summeringskretsen som kombinerer signalene D.^og Dg med B4utelates. ;Krominanssignalene som i henhold til tidligere beskrivel-ser tas ut på vanlig måte fra tre punkter adskilt med to forsinkel-•seslinjer blir påvirket av tilbakekoblingen langs kjeden med forsinkelseslinjer i dekoderen. Tilbakekoblingen forårsaker en reduksjon av den vertikale definisjonen til de krominanssignaler som kommer fra forsinkelseslinjene. Dette følges av en effektiv forsinkelse av ca. tre fjernsynslinjer. Eftersom en hvilken som helst overgang blirkarakterisertav eksponerisielle signaler, vil det være noe antisymmetri i representasjonen av alle vertikale krominansoverganger.. Denne antisymmetri er imidlertid for en stor del avskjermet ved at en koder reduserer,definisjonen til krominanssignalene. ;Det er nå hensiktsmessig å nevne at introduksjonen av tilbakekobling ikke er den eneste mulige metode for å redusere definisjonen til det signal som skal sammenlignes med inngangssignal. Et alternativ er å benytte en lengre kjede forsinkelseslinjer som gjør at man' simultant kan ha tilgjengelig både en linje i inngangssignalet samtidig med de linjer med samsvarende krominans som oppstår før og etter (for eksempel tre eller et multiplum av tre linjer før og etter) linjen som blir behandlet. De tidligere og senere linjer kan midles, og resultanten kan sammenlignes med den linjen som blir behandlet. ;Ved å introdusere en koder som fremskaffer et signal, med en form som gjør at det kan behandles av den tidligere beskrevne dekoder, er det ønskelig å nevne enkelte tilfeldige virkninger som kan oppstå i større eller mindre grad i kraft av den måte fjernsynssignalet blir kodet på. De fleste fargekodesystemer genererer -til-.feldig informasjon som, avhenger av innholdet i fjernsynsbildet, kan' resultere i at kvaliteten på bildet reduseres. Foreliggende system vil forårsake tilfeldige signaler i bilder som inneholder skarpe, vertikale luminans- eller krominansoverganger. De kan vanligvis sies å falle i tre kategorier, nemlig kryssfarge (luminans til krominans), kryssfarge ( krominans til luminans) og luminansutsvingning. ;Kryssfarge ( luminans til krominans) er en kjent virkning for.seeré som er vant til NTSC, PAL eller SECAM fjernsynssignaler; iuminansdetaljer blir der betraktet som fargeinformasjon i bildet. det I disse systemer ervlmidlertid de horisontale Iuminansdetaljer som forårsaker den ti^geldige fargen, méns det i det system som her er beskrevet vil væreVvertikale Iuminansdetaljer som gir farger i bildet. Nivået av tilfeldige farger i bildet kan forandres dersom krominans-nivået under koding og dekoding forandres fra den enhetsforsterkning som er vist i de ligninger som hittil er beskrevet?. Under koding kan det sammensatte signal således omfatte et luminanssignal og en juster-bar prosentdel av de linjefrekvente krominanskomponenter, og en hvilken som helst Æfirandring i nevnte prosentdel kan kompanseres i krominansdelen til dekoderen ved h$#lp av en passende forsterkning. Jo større amplituden til krominanskomponenten er desto mindre vil& kryssfargen være i det endelige bildet. ;Kryssfarge (krominans til luminans) beskriver dannelsen;av tilfeldige Iuminansdetaljer på grunn av vertikale krominansoverganger, det vil si der bildet for eksempel inneholder to inntilliggende vertikale bånd med forskjellig farge men med hovedsakelig samme luminåns. For å minimalisere.dannelsen av tilfeldige detaljer, bør den vertikale oppløsning av krominansen reduseres under koding. Dessuten vil en reduksjon av enkoderens krominansforsterkning redusere denne type kryssfarge. I praksis må det finnes en subjektiv balanse mellom disse to typer kryssfarger. ;Lumiaansutsvingning beskriver den virkning tilbakekoblingen langs forsinkelseslinjene på dekoderen har. Oppsettingen av ;forsinkelseslinjer vil i virkeligheten omfatte et kamfilter som forårsaker utsvingning etter vertikale overganger som ticåiSigere beskrevet. Den synlige del av effekten kan til en viss grad kompanseres ved å ta hensyn til dette ved koding. For eksempel kan to sykler av det som i virkeligheten er en før-utsvinging innføres for å fremskaffe en fasekorreksjon av svingemønstret sammen, med en viss reduksjon av dettes amplitude. ;En,koder som benyttes i foreliggende system ar anordnet slik at den kombinerer et høydéfinert luminanssignal med et la<y->definert krominanssignal. Det kodede signal har for hver linje for-men Y + K (krominanskomponent) der K vanligvis ligger i området 0,5 , til ljO og der krominanskomponenten er en linjesekvens av (R-M), (G-M) og (B-M). Krominanssekvensen. lages fortrinnsvis slik at det,oppstår ;et sammenknyttet felt med en kontinuerlig sekvens av rødt, grønt og blått som vist på følgende tabell: ; ; Luminanssignalét.forsinkes i forhold til krominanskomponenten for den samme linje med en varihet på tre linjer. Det sørges dessuten.for en kompansering for utsvinging og reduksjon av vertikal oppløsning i krominanssignalet.. ;Figur 3 ©r et sjematisk diagram av en koder. Inngangen på koderen omfatter et luminanssignal med full båndbredde dg et kromi-hanssignal. Hver linje i krominanssignalet svarer til den linje i luminanssignalét som opptrer simultant, og kan komme enten fra et kamera eller fra et signal som er sammensatt av en rekke velkjente, hensiktsmessige signaler. Luminanssignalét får en forsinkelse på seks linjer, det vil si tre linjer mer enn det som er tilfelle for kromi-aanssignalet som jo går gjennom en behandlingsenhet 30 som forårsaker tre linjers forsinkelse og som kombineres med luminanssignalét i en summeringskrets. ;Koderen har seks forsinkelseslinjer 31 til 36 slik at den kompansasjons-„ ;kan lage. to trelmjersYSytclez; for den utsvingning;som forekommer etter en vertikal.overgang ved hjelp av de tilfeldige signaler som ikke kan elimineres av dekoderen. I henhold til dette blir det til det luminanssignal som går gjennom kjeden med seks forsinkelseslinjer addert to signaler som hevr kommer fra henholdsvis et sett med tre forsinkelseslinjer og som utgjør detaljforskjellen mellom for det første den.gjennomsnittlige luminans i to påfølgende linjer, og for det andre luminansen til den linje som følger umiddelbart derpå. Signaléae som opptrer ved inngangene på forsinkelseslinjene 34 til ;36 er de tre linjene som følger etter den linje som er under behandling, og signalene ved inngangene' til forsinkelseslinjene 31 til 36 vil være de linjer som kommer fra nummer fire til nummer seks etter den linje som er under behandling; For settet med tre forsinkelseslinjer 31 til 33, vil inngangen til den første forsinkelseslinjen 31 bli invertert ved hjelp av en inverteringskrets 37 samt komfoinert i en summeringskrets 38 med et gjennomsnittssignal dannet av en summeringskrets 41 som er forbundet med inngangene på de to påfølgende for- ;sinkelseslinjer 32 og 33. Proporsonaliteten av inngangsarotstanden;42! 1 invérteringskretsen 37 og inngangsmotstandene 43 og 44 i summeringskretsen 38 er slik at 'utgangen fra summeringskretsen 4l vil være null dersom det ikke er noen forskjell i luminans mellom .tre på hverandre følgende linjer i inngangssignalet. Således vil de tre luminansllnjer bli kombinert i forholdet (-2, +1, +1). De tidligere tre ltiminanslinjer blir behandlet på samme måte, bortsett fra at forsterkningen av det forskjellssignal som kommer derfra er det dobbelte av forsterkningen av forskjellssignalet som kommer fra linje nummer fire til nummer seks etter den linje som er under behandling. Forøvrig vil trinn 37a til 4la svare til trinn 37 til 4l." En summeringskrets 45 kombinerer forskjellssignaléne fra summerings-kretsene38 og 38a med det utgående luminanssignal til hvilket det adderes et linjefrekvent krominanssignal fra fargebehandlingsenheten 30 ve hjelp av en summeringskrets 47. Krominanssignalet vil vanligvis gå gjennom et lavpassfilter 46- for å begrense krominanskomponenten i utgangssignalet til for eksempel 500 KHz. ;Krominanskomponenten i et inngangsbilde som skal transmitteres gjennom et system som omfatter en koder og dekoder slik det her er beskrevet skulle ideellt sett ha en liten vertikal defi- , . nisjon for å forhindre at tilfeldige signaler ikke oppstår når den relativt lave sampling frekvens på én tredjedel av linjefrekvensen benyttes. Dersom det er høy frekvenskrominans i det opprinnelige signal, vil samplingen som er nødvendig for å produsere et linje-frekvenssignal forårsake bevegelige fargede mønstre i det endelige ;bilde. Dannelsen av slike mønstre kan reduseres ved å redusere krominanssignalets vertikale definisjon. Dette er viktig når det gjelder den tidligere beskrevne mottaker, fordi det er ønskelig å unngå høyfrekvente krominånssignaler i det endelige utgangssignal,. men fargebehandlingen som vil bli beskrevet kan forbedre utseendet , av et endelig bilde selv om det. transmitterte signal blir behandlet uten bruk av en mottaker slik det er beskrevet tidligere. ;•En versjon av fargebehandlingsenheten på figur 3©r vist på figur 4. I dette tilfelle vil man anta at^inngangen på behandlings-, enheten omfatter, simultane, modifiserte fargeforskjellssignaler som som for eksempel (R-M) og (B-M). Disse to signaler moduleres av henholdsvis modulatorene 50 og 51 med 90° faseforskjell på en underbære-. bølge fra en kilde 52 og sendt gjennom et sett bestående av seks enlinjede forsinkelseslinjer 53 til 58. Inngangssignalet til forsinkel- ;seslinjene og utgangssignalet fra hver forsinkelseslinje går gjennom Inngangsmotstander til en summerende forsterker 59 som sender et ut-gangsslgnal til hver av de to demodulatorene 60 og 61. Disse demodulatorene mates i 90° faséforskjell med underbærebølgen fra en kilde-62 (som kan utgjøres av kilden 52). De to krominanssignaler biir ;deretter omgjort på matrix form av matrixen 63 slik at krorainans-signalene (R-M), (B-M) og - (R-M) + (B-M) (G-M) dannes, for deretter å bli sekvenskoblét til utgangen ved'hjelp av en samplingbryter 64 som opererer på linjefrekvens. I denne versjonen får hvert krominanssignal et Redusert vertikal definisjon ved å kombinere det med prosentvisse deler av andre krominanslinjer. Prosentdelene bestemmes av inngangsmotsandene til forsterkeren 59*dg kan velges slik at man kan få en subjektiv optimal virkning i et reprodusert bilde. Pigur 5 viser reduksjonen av vertikal krominansdefinisjonen etter sampling. Dette er noe enklere å oppnå, ettersom bare et signal behøver behandling. Et sekvensiellt inngangssignal det vil si (R-M), (G-M) og (B-M) i rekkefølge, som kan oppnås ved å bruke en samplingbryter som er koplet, til utgangen på en matrix som simultant frem-sfe&ffer de tre signaler, blir matet til en kjede forsinkelseslinjer ,71 til 76. Virkemåten på figur 5 er lettere å forstå ved hg$lp av eksempelet som er vist nedenfor. Dersom inngangssignalet er (R-M)

så vil en kombinasjoneav den nest siste foregående linje (-2) og fjerde siste foregående linje (-4) være (G-M) + (B-M) - z (R-M), således at dejr fra fem linjer av det linjefrekvente krominanssignal kan oppnås et utgangsBignal med den samme krominanskom<p>onent.

Således vil i figur 5 en summeringskrets 77 kombinere en.prosentdel, bestemt av motstanden 78, av utgangssignalet fra den sjette forsinkelseslinje med en prosentdel, bestemt av motandene 79 og 80 i inngangssignalet dg utgangssignalet til den tredje forsinkelseslinje. Alle,disse signaler har samsvarende krominans. Utgangssignalene fra den andre og fjerde forsinkelseslinje blir addert i be-stemte prosentdeler, bestemt av motstandene 8l og 82, i en summeringskrets 83 og invertert i en inverteringskrets 84. Utgangssignalene fra . den første og den. femte forsinkelseslinje blir kombinert, i prosent-deler bestemt av motstandene 85 og 86, av en summeringsenhet 87 og invertert i eri inverteringskrets 88. Inverteringskretsene 84 og 88 sender signaler med samsvarende krominans til summeringskretsen 77. De forskjellige motstander vil bestemme den prosentvise andel av de. linjer som skal ko&bineres for å få dannet det lavdefinerte krominans signal, og de vil bestemme, vertikaldefinisjonen til dette signal. Proporsjonene kan reguleres slik at man får det subjektivt beste endelige utseendet på et bilde. Både i denne versjonen og i den på figur .4 vil den gjennomsnittlige forsinkelse på et krominans-, signal være av tre linjers varighet.

Claims (1)

1. En fargefjernsynssignaldekoder som omfatter metode for å sammenligne hver linje i et inngangssignal av en type som har en luminanskomponent kombinert med en linjefrekvent krominanskomponent med mindre båndbredde med et signal som inneholder en tidligere linje med samsvarende krominans slik at det fremkommer et signal som repre- av inngangs-senterer vertikale luminansforandringer; metode for midlingsygignalet over en rekke linjer slik at det fremkommer et luminanssignal med lavere frekvens; og metode for å gjenoppbygge luminanskomponenten fra de fremkomne signaler i frekvensområdet til den tilhørende krominanskomponent.

2. Dekoder i henhold til krav 1, i hvilken metode for gjen-oppbygging av luminanskomponenten omfatter metode for sammenligning av nevnte inngangssignal ved de fremkomne iignalerfor å fremskaffe krominanskomponenten og metode for sammenligning av inngangssignalet med denne fremkomne krominanskomponent for å gjenvinne luminanskomponenten i inngangssignalet.

3« Dekoder i henhold til krav 1 eller krav 2, i hvilken metodene for reduksjon av definisjonen i det signal som inneholder den tidligere linje omfatter metode for kombinering av linjer i. inngangs signalet med linjer med samsvarende krominans.

4. Dekoder i henhold til krav 3 i hvilken, nevnte metoder for kombinering sørger for å attenuere nevnte linjer med samsvarende krominans i forhold til inngangssignalet.

5« Dekoder i henhold til krav 4 i hvilken nevnte metoder for kombinering omfatter en forsinkelse som svarer til minst en cyklys av linjesekvensen med krominans i inngangssignalet og metode for å sende inngangssignalet til forsinkelsen kombinert med en brøkdel av et signal som har gått gjennom forsinkelsen.

6. Dekoder i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, i hvilken metodene for midling omfatter to seriekoblede forsinkelser, hver samsvarende av varigheten av en linje samt beregnet til å fremskaffe en linje i det fjernsynssignal som er tilgjengelig simultant med de to linjer som kommer forut for det, og metode for kombinering for de linjer som på denne måten er tilgjengelige.

7» Dekoder i henhold til krav 5 og krav 6 i hvilken de nevnte to forsinkelser utgjør en del av den førstnevnte forsinkelse.

8. Dekoder ihenhold til et hvilket som helst av foregående krav og beregnet for mottagelse av et inngangssignal av hvilket krominanskomponenten cyklisk gjennomgår en sekvent av komponenter av typen (R-M), (G-M) og (B-M) av hvilken R, G og B representerer røde, grønne og blå^ fargesignaler og M representerer (R+G+B)/3.

9. Dekoder i henhold til et hvilket som helst av foregående krav, videre omfattende metoder for som respons på inngangssignalet å oppnå simultant tilgjengelige krominanskomponenter fra én rekke linjer som blir utsatt for forskjellige forsinkelser.

10. Dekoder i' henhold til krav. 9» som videre omfatter metode for kombinering av nevnte simultant tilgjengelige krominanskomponenter med nevnte luminanskomponent som har form av et sammensatt fargefjern-synsignal.

11.. Dekoder i henhold til et hvilket som helst av foregående krav, som vidére omfatter metoder for å fremskaffe i det minste den del.av luminahskomponenten med høyere frekvensområde enn krominanskomponenten direkte fra inngangssignalet og metoder £or forsinkelse av denne del av lumihanskomponenten for gjenregistrering av denne del med den del som er i frekvensområdet til krominanskomponenten.

12. • Signalkoder for fargefjernsyn som omfatter metoder for kombinering av et luminanssignal og et linjefrekvent krominanssignal, metoder ifor forsinkelse av luminanssignalét i forhold til krominanssignalet med en tid som tilsvarer en cyklus av komponentsekvensen, til krominanssignalet og metoder for addering til hver linje av luminanssignalét å addere et signal eom er proporsjonalt med forskjellen mellom en senere linje som assosieres, med samme krominanskomponent og en irrtilliggende linje av luminanssignalét. ly. Koder i henhold til krav 12 i hvilken metodene for summering omfatter metoder' for dannesle av. et gjennomsnitt av nevnte inntil-iiggende linje og en-annen inntilliggende linje og metoder for sammen ligning av dette gjennomsnitt med nevnte senere linje.

14. Koder i henhold til karv 13, i hvilken nevnte metoder for summering omfatter seriekoblede første og andre forsinkelseslinjer, en første summeringskrets koblet til punkter som er adskilt frå den andre forsinkelseslinje og metoder for sammenligning av et gjennomsnittsignal dannet av denne summeringskrets med et signal ved inngangen til første forsinkelseslinje, således at metodene for sammenligning gjør at det ikke blir noe utgangssignal dersom defc ikke er. en forskjell mellom de forskjellige signaler ved nevnte inngang bg de punkter som er adskilt av de andre forsinkelseslinjene.

15. Koder i henhold til et hvilket som helst av krav 12 til 14, som videre omfatter metoder for reduksjon av den vertikale definisjon til nevnte krominanssignal.

16. Koder i henhold til krav 15 i hvilken metodene for reduksjon av krominanssignalets vertikale definisjon omfatter metoder for kombinering av hver linje i krominanssignalet med utvalgte, brøk-deler av hver av en rekke linjer i krominanssignalet.

17. Koder i henhold til krav 15 i hvilken metodene for reduk sjon av krominanssignalets vertikale definisjon omfatter metoder for fremskaffelse av en rekke signaler som representerer samme kromi nanskomponent fra en sammenhengende rekke av inntilliggende linjer i det linjefrekvente kromiannssignal og metoder for å kombinere disse signaler i forskjellige proporsjoner 18. , Signalkoder for fargefjernsyn som omfatter metoder for kombinering av et luminanssignal og et krominanssignal, som har mindre båndbredde og omfatter en cyklis sekvens med forskjellige kromonanskompb nenter som kobles ved llnjefrekvens, og métoder for reduksjon av den vertikale definisjon i hver av krominanskomponentene.

19. Dekoder av hovedsakelig samme type som tidligere beskrevet med henvisning til figur 1, eller figur 1 modifisert med figur 2 på vedlagte tegninger.

20. Koder av hovedsakelig samme type som tidligere beskrevet med henvisning til figur 3, eller figur 3 og 4 eller figur 3 og 5 . på vedlagte tegninger.