NO762800L

NO762800L -

Info

Publication number: NO762800L
Application number: NO762800A
Authority: NO
Inventors: J R Urruela
Original assignee: Sener Tecnica Industrial
Priority date: 1975-08-13
Filing date: 1976-08-12
Publication date: 1977-02-15
Also published as: ES440220A1; FR2320875B1; BE845145A; IT1067406B; NL7608890A; FR2320875A1; YU194176A; JPS5245724A; DE2636002A1; BR7605025A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en flerlappet

tank, hvor det ytre skall er rammet av tilstøtende buede flater som skjærer hverandre langs rette linjer eller flate kurver, og som innvendig omfatter en rekke skillevegger som ligger i planene for skjæringslinjene for hvert par til-støtende, buede flater i det ytre skall.

Med uttrykket "lapp eller lappet" menes i nær-værende beskrivelse avrundede fremspring. I den følgende beskrivelse vil også de nevnte innvendige skillevegger bli betegnet som "seil".

Når materialdimensjonene ikke avhenger av knekking, ertykkelsen av tankmantelen proporsjonal med radien for over-flaten av nevnte skall eller mantel.

Dette opptrer f.eks. i trykktanker. I disse tanker er veggens manteltykkelse bestemt av enden hos mantelen til å

tåle trykket av den flytende last når tanken er full. Den tykkelse som er påkrevet ut fra hensynet til faren for knekking, er betydelig mindre, og derfor vil ikke knekkingsrisikoen bestemme tykkelsen.

Det som ha,r vært nevnt ovenfor, innebærer at for konstruksjonen av tanker med store dimensjoner, hvor knekking ikke kommer inn i bildet, må skalltykkelsen,°hvis tankens radius økes også økes opp til slike grenser at hvis mantelen eller skallet lages av spesielle legeringer, blir sveisingen upraktisk med nåværende teknologi. Dette problem, opptrer f.eks. i tanker for lagring eller transport av flytendegjorte gasser, hvor tankmantelen er laget av spesiallegeringer som kan tåle de lave temperaturer i de flytendegjorte gasser.

Det ovennevnte problem ér delvis løst ved hjelp

av flerlappede tanker, hvor skallet eller mantelen avgrenses av tilstøtende buede flater. Radien for disse flater er meget mindre enn tankens radius. Dette gjør det mulig å øke dimen-sjonen av tankene uten å øke radien for mantelflåtene, og således blir det mulig å anvende manteltykkelser som ikke byr noen særlige problemer med hensyn til sveising.

Nevnte flerlappede tanker er innvendig forsynt med skillevegger eller seil som ligger i plan avgrenset av skjæringslinjene mellom hvert par tilstøtende buede flater i den ytre mantel.

Seilene skjærer hverandre og er innbyrdes forbundet ved skjæringslinjene.

I trykkløse tanker bestemmes manteltykkelsen av den elastiske stabilitet (knekking); av den tomme tank.

Den påkrevede stabilitet oppnås ved å gi den ytre mantel og de innvendige seil tilstrekkelig tykkelse.

Når konstruksjonstrykket for tanken ikke er meget høyt og/eller når en del av belastningene er av dynamisk art, bestemmes alltid tykkelsene av seilene ved knekkingshensyn.

I konvensjonelle flerlappede tanker er de eneste midler for å løse knekkingsproblemer å øke tykkelsen av mantelen og seilene eller å anordne avstivere.

De flerlappede tanker som er kjent idag, er vanligvis rektangulære, idet hver side er sammensatt av sylindriske flåter med'parallelle akser anordnet på en slik måte at skjærings-lin jene for de sylindriske flater som avgrenser en av sidene, er motsatt og parallelle med skjæringslinjene for de sylindriske flater som danner den motsatte side. Seilene strekker seg mellom de motsatte og parallelle skjæringslinjer for de tilsvarende par skjærende flater i motsatte vegger. Det vil si at seilene er anordnet i to perpendikulære sett plan, idet seilene således skjærer hverandre og forenes med hverandre langs deres skjæringslinjer.

Understøttelsesanordningene for denne type tanker byr på alvorlige problemer som hittil ikke har vært løst på en tilfredsstillende måte., inntil nå arrangeres fler-

lappede tanker vanligvis med aksene for de sylindriske flater som avgrenser sidene, i en horisontal posisjon, idet tankene bæres ved hjelp av de sylindriske flater som avgrenser den undre side eller bunnen..

Et annet problem som opptrer i de nevnte flerlappede tanker skriver seg fra antallet sveisesømmer mellom seilene.

Som allerede fremhevet, er seilene anordnet i to perpendikulære sett plan, og hvert seil i et sett skjærer alle seglene i det annet sett. Dette gjør at antallet sveisesømmer inne i tanken blir meget stort med de derav følgende problemer og omkostninger.

Et ytterligere problem ved konvensjonelle flerlappede tanker skriver seg fra det store antall forskjellige deler som danner tankens mantel, fordi ikke alle flater har . samme geometriske form.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å skaffe flerlappede tanker av den nevnte type, av en hvilken som helst dimensjon, hvis feste på en lastbærende konstruksjon er forholds-vis enkel sammenlignet med den for konvensjonelle flerlappede tanker.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse

er å skaffe flerlappede tanker, hvor antallet innvendige sveise-sømmer' er sterkt redusert, fordi seilene ikke skjærer hverandre.

Endelig er det et ytterligere formål med oppfinnelsen å tillate konstruksjonen av meget store flerlappede tanker hvor alle deler som danner sideskallet i tanken, er identiske.

Oppfinnelsen er spesielt anvendelig, for konstruksjon av store tanker beregnet for transport av flytendegjort gass, hvilke som nevnt ovenfor, må være konstruert av spesiallegeringer som er istand til å tåle de lave temperaturer i de flytendegjorte gasser.

Ifølge foreliggende oppfinnelse skjærer ikke tankens seil hverandre, men de løper alle til et sentralt legeme, som

befinner seg inne i tanken. Dette legeme må i det minste

ha en vertikal akse eller et vertikalt symmetriplan. Planene for hvert par tilstøtende, ikke parallelle seil, skjærer hverandre langs en vertikal linje, som befinner seg i det indre av det nevnte sentrale legeme.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen kan seilene være forlenget i det minste delvis utenfor sidemantelen for feste av tanken til den lastbærende konstruksjon. Forbindelsen av forlengelsene av disse seil med den lastbærende konstruksjon er fremstilt på en slik måte at nevnte seil alltid er under spenning.

Seilene kan likeledes være forlenget utenfor

tanken under bunnen i en del som tjener som et bærende eller forbindende element med den lastbærende konstruksjon. I dette tilfelle vil den forlengede del av seilene.under bunnen av tanken alltid være under trykk.

Ifølge oppfinnelsen kan en eller flere mellomliggende végger også være anordnet mellom sidemantelen og det sentrale legeme i de flerlappede tanker, hvilke mellomliggende vegger strekker seg fra topp til bunn i tanker. De mellomliggende vegger avgrenser en flate som kan vikles ut med minst to vertikale symmetriplan. Nevnte mellomliggende vegg eller vegger er forbundet med bunnen av tanken og kan også være forbundet med toppen.

Den mellomliggende vegg eller vegger skjærer seilene langs rette linjer, og er forbundet med dem langs nevnte skjæringslinjer.

De mellomliggende vegger kan være forlenget under bunnen av tanken for en del som kan forbindes med den lastbærende konstruksjon for å oppta i det minste de horisontale krefter. I dette tilfelle er der ikke noe behov for å forlenge seilene utenfor sideveggene av tanken, idet nevnte tank enten er ganske enkelt forbundet med den lastbærende konstruksjon gjennom forlengelsen av de mellomliggende vegger eller vegg eller gjennom forlengelsene av nevnte vegg og av seilene under

bunnen av tanken.

Forbindelsen av forlengelsen av den mellomliggende vegg eller vegger og forlengelsene av seilene under bunnen av tanken med den lastbærende konstruksjon kan foretas direkte,

i hvilke tilfeller hvis tanken er beregnet på innover flytendegjort gass ved lav temperatur, forlengelsene av den mellomliggende vegg eller vegger og av seilene vil være hensiktsmessig isolert, slik at man får en passende temperaturgradient. I tilfelle der ikke er hoen direkte forbindelse av nevnte forlengelser med lastbærende konstruksjon kan isolerende elementer være innskutt mellom forlengelsene og den lastbærende konstruksjon.

Hvis tanken skal inneholde flytendegjorte gasser ved lav temperatur vil den være forsynt med et utvendig isolerende belegg og forlengelsen av seilene fra tanksiden vil likeledes være isolert.

Det sentrale legeme som er montert inne i tanken, kan ha sylindrisk form, i hvilket tilfelle alle plan for de innvendige seil skjærer hverandre langs en enkelt linje som faller sammen med aksen for-det sentrale legeme. I dette tilfelle er sidemantelen på tanken avgrenset av flater som kan vikles ut, mens tankens topp og bunn er definert ved tilstøtende koniske flater, hvis generatriser skjærer hverandre nøyaktig på aksen for det sentrale legeme. Overgangene fra de koniske flater i toppen og bunnen til de utviklbare flater på sideveggen er dannet av dobbelt buede flater.

De flater av sideveggen som kan vikles ut, kan

være sylindriske flater med vertikale generatriser som alle er identiske. På denne måte er sideveggen laget av bare en type komponenter og således forenkles tilskjæring og forming av de komponenter som danner sideveggen.

Den mellomliggende vegg, i dette tilfelle, vil få

en sylindrisk form, og seilene vil være anordnet radialt.

På den annen side kan det sentrale legeme i planriss ha en avlang form og ha et langsgående og et tverrgående vertikalt symmetriplan. I dette tilfelle er de skjæringslinjer for planene som inneholder tilstøtende ikke-parallelle^ innvendige seil, anbragt i det langsgående symmetriplan for det sentrale legeme.

Det sentrale legeme kan i den sist nevnte form

i planriss ha form av to halvsirkler som vender mot'hverandre og er forbundet ved hjelp av rette linjer.

Når det sentrale legeme i planriss har en avlang form, vil planene avgrenset av tilstøtende parallelle seil skjære det langsgående symmetriplan for det sentrale legeme perpendikulært.

Sideveggen vil også være definert ved hjelp av flater som kan vikles ut, og topp- og bunnveggen vil være definert ved på hverandre følgende koniske flater, mellom tilstøtende ikke-parallelle seil. Topp-punktene av de nevnte koniske flater vil befinne seg på skjæringslinjer for tilstøtende ikke-parallelle seil. Mellom hvert par tilstøtende parallelle seil vil toppen og bunnen av tanken være avgrenset av sylindriske flater. I overgangssonene mellom de.flater som danner sideveggen, og de som avgrenser toppen og bunnen, er som i det foregående tilfelle utformet ved dobbeltb.uede flater.

Også i dette tilfelle kan de flater som kan vikles ut og som danner sideveggen, være sylindriske flater med vertikale generatriser. På denne måte vil alle de komponenter som danner mantelen, være identiske. Som et alternativ kan de flater i sideveggen som kan holdes ut, mellom hvert par tilstøtende ikke-parallelle seil være konstruert ved hjelp av koniske flater med deres topp-punkter anbragt i skjæringslinjene for nevnte par tilstøtende seil, mens de flater som kan utfoldes mellom hvert par tilstøtende parallelle seil,, vil være sylindriske flater, med ikke vertikale generatriser som befinner seg i plan parallelle med planene for nevnte seil.

De frie ender åv forlengelsen av seilene utenfor sideveggen av tanken kan ende i symmetriske flenser. Disse flenser' bæres på elastiske elementer som avgrenser utkragninger stivt forbundet med den lastbærende konstruksjon, og som tjener til å bibeholde nevnte flenser i stilling. Mellomliggende stykker er montert mellom flensene og de tilsvarende utkragninger for å holde forlengelsene av seilene til enhver tid under spenning, uan'sett' belastningsbetingelsene for tanken..

Som et alternativ til det ovenfor nevnte kan hver forlengelse av seilene utenfor sideveggen av tanken være forsynt med to radialt adskilte symmetriske flenser, mellom hvilke kan være innført elastiske hjelpestykker på hver side av seilet. De nevnte hjelpestykker er prekomprimert mellom seilet og den lastbærende konstruksjon, og kan arbeide under skjærspenning, og således holde seilene konstant under spenning uansett hvordan belastningsbetingelsene for tanken er.

Forlengelsene av seilene og av den mellomliggende vagg utenfor tankens side- og bunnvegg vil være av en slik dimensjon at tankens side og bunn er tilstrekkelig adskilt fra den lastbærende konstruksjon til å tillate lett adgang til hele tankskallets utvendige overflate for inspeksjonsformål..

Oppfinnelsens karakteristiske trekk, dens art og fordeler vil bedre forstås ut fra følgende beskrivelse under hen-visning til tegningene, som rent skjematisk viser et antall mulige anordninger gitt som eksempler uten begrensning, idet fig. 1 er et planriss av en tank konstruert i samsvar med<f>oreliggende oppfinnelse, fig. 2 et riss i likhet med fig. 1, men tilsvarende en alternativ utførelse, fig. 3 er et skjematisk Snitt etter linjen III-III på fig. 1, fig. 4 er et snitt

etter linjen IV-IV på fig. 3, fig.' 5 er et riss i likhet med fig. 4 tilsvarende en alternativ utførelse, og fig. 6 er et snitt etter linjen VI-VI på fig. 3.

På fig. 1 er vist en flerlappet tank,, hvis sidemantel er definert ved hjelp av tilstøtende sylindriske flater 1 med vertikale generatriser, hvilke flater skjærer hverandre langs vertikale linjer, hvorfra seilene 2 starter.

I samsvar med oppfinnelsen er et sentralt legeme 3 anordnet inne i tanken med i dette eksempel sylindrisk utformning med en vertikal akse 4. Alle seil 2 er forbundet med det nevnte legeme 3, idet. alle plan som inneholder seilene 2, skjærer hverandre i aksen 4 for det sylindriske leg erne 3.

Det sylindriske legeme 3 kan være hult og anvendes for installering.av rørledninger, ventiler osv.'.På denne måte er tanken avgrenset utvendig av tilgrensende sylindriske flater 1 bg innvendig av det- sylindriske legeme 3.

Seilene 2 strekker seg utenfor tankens sidemantel med en del 5 som er forbundet med den lastbærende konstruksjon 6.

Hvis tanken er montert på land, kan festene 10

av den ytre del av seilene bestå av søyler. Hvis tanken er montert ombord på et skip eller annet flytende utstyr, vil den lastbærende konstruksjon være fartøyets skrog.

Topp- og bunndelene av tankmantelen er laget

av tilgrensende koniske flater, hvis topp-punkt befinner seg nøyaktig i aksen 4 for det sentrale sylindriske legeme 3.. Skjæringslinjene for hvert par tilgrensende koniske flater er

i planene for seilene 2. Overgangssonene fra de sylindriske flater 1 som danner sidemantelen, til de koniske flater som danner topp og bunn av tanken, består av sfæriske flater.

Fig. 3 viser tanken på fig. 1 montert ombord

på et fartøy 7. Figuren viser de koniske flater 8 som avgrenser toppen og bunnen, såvel som de sfæriske flater 9 som befinner seg mellom de koniske flater 8, og de sylindriske sidemantel-flater 1. Det sylindriske legeme 3, som de indre kanter av seilene er forbundet med, er også vist på figuren. De deler 5 av seilene 2 som ligger utenfor tankens sidemantel, er forbundet med konstruksjonen av fartøyet 7 ved hjelp av passende festeinnretninger 10, anordnet på en slik måte at seilene 2 alltid holdes under spenning uansett tankens lastetilstander.

Som det vil fremgå av fig. 3, er seilene 2 også forlenget under tanken som en del 11 som hviler på konstruksjonen av fartøyet 7. Delene 5 og 11 av seilene 2, hvilke strekker seg utenfor tankens sidemantel og bunn, vil ha tilstrekkelig lengde til å skaffe et tilgjengelig rom mellom tankmantelen og fartøyets konstruksjon.

Når det gjelder fig. 2, har det sentrale legeme en avlang form og oppviser et langsgående og et tverrgående symmetriplan. Dette legeme er likeledes hult, og har to parallelle langsgående sidevegger 12 som lukkes ved endene av halvsylindriské flater 13.

Tankens sidemantel er også definert av sylindriske flater 1 med vertikale genera/triser og seilene starter fra skjæringslinjene og strekker seg til det sentrale legeme 3

som de er forbundet med. I dette tilfelle er der ikke-parallelle på hverandre følgende seil betegnet med 2'", hvis plan skjærer hverandre langs en linje som ligger i legemets 3 langsgående symmetriplan og kan falle sammen med aksen for den halvsylindriské flate 13. De gjenværende seil betegnet med 2<1>', hvilke er parallelle med hverandre, skjærer det langsgående symmetriplan for legemet 3 perpendikulært. •

Som i det foregående tilfelle er seilene forlenget utenfor sidemantelen av tanken i en del 5 som er forbundet méd den lastbærende konstruksjon 6 ved hjelp av mellomliggende festeinhretninger 10 på en slik måte at seilene er stadig under spenning uansett tankens belastningsforhold. Topp- og bunn av denne tank er dannet av koniske flater mellom hvert par. tilgrensende ikke-parallelle seil 2' og av sylindriske flater mellom hvert par tilgrensende parallelle seil 2<1>'. Topp-punktet av nevnte koniske flater er anordnet i det langsgående symmetriplan for det sentrale legeme 3.

På samme måte som for det foregående tilfelle er forbindelsen av de koniske og de sylindriske flater i topp- og bunn med de sylindriske flater i siden fremstilt ved hjelp av sfæriske flater.

I de på fig. 1 og 2 viste tilfelle kunne de sylindriske flater 1 ha hellende generatriser, med hvilke tankens horisontale tverrsnitt ville øke mot dens øvre eller nedre del avhengig av retningen av helningen og av behovene eller begrensningene på trykk ved.den lastbærende konstruksjon. Dette ønske kunne være særlig viktig f.eks. for tanker beregnet for montering ombord på skip, særlig for slike som befinner seg i skipets fremre og aktre deler.

Fig. 4 viser en forbindelsesanordning for den utvendige del 5 av seilene 2 med den lastbærende konstruksjon. Denne del 5 ender ved sin frie kant i en symmetrisk flens 14 som hviler på spesielle utkragninger 15 forbundet med den lastbærende konstruksjon og anordnet nær tankens sidemantel. Mellom utkragningene 15 og flensen 14 er anordnet mellomliggende deler 16 for å holde seilene 2 til stadighet under spenning uansett tankens belastningsbetingelser. For å dekke begge typer elementer kan være anordnet et isolerende ,materiale 17.

Ved skjæringslinjene mellom hvert par tilgrensende . sylindriske flater 1 i sidemantelen kan et profil 18 være innskutt, hvis form letter forbindelsen ved sveising av tilgrensende sylindriske flater 1, seilet 2 og den ytre del 5 av seilet.

Ved eksempelet på fig. 5 ender de utvendige deler

5 av seilene 2 i to symmetriske flenser, mellom hvilke de elastiske legemer 19 er anordnet på begge sider av seilet 5. De elastiske legemer 19 er istand til å arbeide under skjærspenning og er sammentrykket mellom seilet 5 og den lastbærende konstruksjon. Her kan også isoleringen 17 være anordnet. Seilene 2 er likeledes under spenning.

Fig. 6 viser hvordan delen 11 av seilene 2 som strekker seg under bunnen av tanken, ender i en flens 20 som hviler på den lastbærende konstruksjon, ved hjelp av innskutte elastiske legemer 21. Delen 11 kan være avstivet med tverrgående braketter 22.

Inne i tanken kan være anordnet en mellomvegg som på fig. 1 og 2 er vist med den brutte linje 23 som strekker seg mellom toppen og bunnen av tanken, denne mellomvegg skjærer alle seilene og er forbundet med dem langs skjæringslinjer. Videre vil mellomveggen 23 være forbundet i det minste med sin nedre kant med tankens bunn.

Mellomveggen 23 kan strekke seg gjennom bunnen

av tanken og strekke seg under tanken som en del (ikke vist på figurene) som bære på eller er forbundet med den lastbærende konstruksjon for.å ta opp.i det minste de horisontale krefter.

Nevnte forlengelser 23 tillater utelatelse

av forlengelsen 5 av seilene utenfor tankens sidemantel. Nevnte forlengelse 23 kan tjene som det eneste forbindende element mellom den lastbærende konstruksjon og tanken eller som et alternativ kan den arbeide sammen med forlengelsene 11 av seilene under bunnen av tanken.

o

Claims

1. Anordning ved flerlappet tank av den type, hvor det ytre skall er dannet av tilstøtende buede flater som skjærer hverandre langs rette linjer eller flate kurver og innvendig omfatter et sett skillevegger eller seil som ligger i planene for skjæringslinjene for hvert par tilstøtende flater i det ytre skall, karakterisert ved at alle seil strekker seg til et sentralt legeme som de er forbundet med, hvilket legeme har minst en vertikal akse eller symmetriplan,' idet planene for hvert par tilstøtende ikke parallelle seil skjærer hverandre langs en vertikal linje som befinner seg i det indre av nevnte legeme, idet de nevnte skillevegger strekker seg i det minste delvis utenfor.det ytre skall av tanken for feste på den lastbærende konstruksjon som opptar nevnte tank..

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at alle plan for seilene skjærer hverandre langs en enkelt linje som faller sammen med aksen for det sentrale legeme, idet sidemantelen for tanken er dannet av tilgrensende flater som kan foldes ut, mens tankens topp og bunn er definert ved tilgrensende koniske flater med deres topp-punkt anordnet i aksen for det sentrale . legeme, og idet de koniske flater i toppen og bunnen er forbundet med de flater som kan foldes ut i sidemantelen ved hjelp av dobbelt buede flater.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det sentrale legeme har et vertikalt symmetriplan som inneholder skjæringslinjene for planene i hvert par tilgrensende ikke parallelle seil og som perpendikulært skjærer planene for hvert par tilgrensende parallelle seil, idet tankens sidemantel er dannet av tilgrensende flater som kan foldes ut, mens toppen og bunnen er dannet av tilgrensende koniske flater mellom hvert par tilgrensende ikke parallelle seil, hvis skjæringslinjer inneholder topp-punktene for de nevnte koniske flater, og av sylindriske flater mellom hvert par tilgrensende parallelle seil, idet flatene som danner sidemantelen, er forbundet med de som avgrenser toppen og bunnen ved hjelp av dobbeltbuede flater.

4. Anordning ifølge krav 2 og 3, karakterisert ved at flatene som kan foldes ut, og som danner sidemantelen, er sylindriske flater med vertikale generatriser.

5. Anordning ifølge'krav 2 og 3, karakterisert ved at flatene som kan foldes ut, og som danner sidemantelen mellom hvert par tilstøtende ; ikke parallelle seil, er koniske flater med sine topp-punkter anordnet i skjæringslinjen for nevnte seil, mens flatene som kan foldes ut mellom hvert par tilstøtende parallelle seil, er sylindriske flater med ikke vertikale generatriser som befinner seg i plan parallelle med planene for seilene.

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at seilene strekker seg utenfor tankens bunn med en del som hviler på den lastbærende konstruksjon, hvilken del har slik lengde at bunnen av tanken er adskilt fra den lastbærende konstruksjon med tilgjengelige rom.

7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at seilene strekker seg utenfor sidemantelen med en del som ender i en symmetrisk flens båret på elastiske elementer dannet av elastiske utkragninger stivt forbundet med den lastbærende konstruksjon anordnet nær sidemantelen for tanken.og ved hjelp av mellomliggende prekomprimerte stykker anordnet mellom flensen for hvert seil og nevnte utkragninger, på en slik måte at seilene holdes stadig under spenning uansett tankens belastningsforhold, idet de forlengede deler av seilene har en slik lengde at tankens sidemantel er adskilt fra den lastbærende konstruksjon og danner tilgjengelige rom.

8. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at seilene strekker seg utenfor tankens sidemantel med en del anordnet på hver side med to adskilte flenser mellom hvilke er innført elastiske hjelpestykker, hvilke stykker er komprimert mellom seilet og den lastbærende konstruksjon og er istand til å arbeide under skjærspenning på en slik måte at seilene stadig holdes under spenning uansett tankens belastningsforhold, idet de forlengede deler av seilene har en slik lengde at tankens sidemantel er adskilt fra den lastbærende konstruksjon og danner tilgjengelige rom.

9. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at en mellomvegg eller vegger ér anordnet mellom sidemantelen på tanken og det sentrale legeme, idet mellomveggen strekker seg fra topp til bunn'i tanken og avgrenses av en flate som kan foldes ut og med minst to vertikale symmetriplan, det mellomveggen eller veggene skjærer de nevnte seil langs rette linjer og er forbundet med det nevnte seil langs disse skjæringslinjer.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte mellomvegg eller vegger strekker seg utenfor tankens bunn med en del som er forbundet med den lastbærende konstruksjon for å tåle i det minste de horisontale krefter som virker på tanken.